Kommunen, innbyggerne og kirke-, tros- og livssynssamfunn - forslag til Drammen kommunes tros- og livssynspolitikk

. DEN NORSKE KIRKE Drammen Kirkelige Fellesråd Drammen kommune, Plan og økonomi v/marit Pettersen Engene 1 3008 Drammen Drammen, 30. mars 2012 Deres ref.: Vår ref.: Journalnr.:133 / 2012 Arkivsaksnr.: 12/32 Arkivkode.: 003.0. Kommunen, innbyggerne og kirke-, tros- og livssynssamfunn - forslag til Drammen kommunes tros- og livssynspolitikk Høringssvar fra Drammen kirkelige fellesråd Innledning: Drammen kirkelige fellesråd (DKF) har forvaltnings- og økonomiansvaret for Drammens 8 menigheter i Den norske kirke (Dnk) med 120 ansatte, 8 sognekirker, 7 kirkegårder, 5 gravkapell og ett krematorium. Ytterligere statistikk og tallmateriale for DKF ligger for øvrig i høringsdokumentet. Drammen kirkelige fellesråd består av valgte representanter for alle de 8 menigheter i Drammen, samt prosten og èn bystyrerepresentant. Det er ca.42.000 medlemmer i Dnk i Drammen. Drammen kirkelige fellesråd har behandlet høringsdokumentet ( Drøftingsgrunnlag om Kommunen, innbyggerne, kirke-, tros- og livssynssamfunnene ) i to møter, og kommet fram til kommentarer til de fleste punktene i rådmannens forslag. DKF er enig i at det er viktig med en gjennomtenkt forvaltningspolitikk i forholdet mellom kommunen, innbyggerne, kirke-, tros- og livsynssamfunnene som gir ryddige og transparente organisatoriske, økonomiske og avtalemessige rammer. Historisk har kommunen først og fremst hatt et lovpålagt ansvar spesielt for Den norske kirke gjennom tilrettelegging av gode vilkår både økonomisk og praktisk. Etter hvert som tros- og livssynsmangfoldet i Drammen øker, er det helt naturlig at kommunen også tilrettelegger gode forhold for de andre tros- og livssynssamfunnene. Slik tilrettelegging, og økonomisk understøttelse vil naturligvis koste kommunen mer penger enn tidligere, og viljen til dette, gir et uttrykk for den verdien Drammen kommune mener tros- og livssynsmangfoldet i Drammen utgjør. Dette kommer også tydelig fram i rådmannens notat som Dnk og andre tros- og livssynssamfunn spiller en viktig aktørrolle på sentrale kommunale politikkområder, og bidrar gjennom sin samfunnsinnsats til realisering av felles verdier og mål. DKF tilslutter seg rådman nens intensjon om å legge forholdene like godt til rette for alle tros- og livssynssamfunn i Drammen.

Forhastet behandling av saken? DKF oppfatter at mange av kommunens eksisterende forvaltningsrutiner overfor kirkelig fellesråd fortsetter i forslagene i dokumentet. Dette er hensiktsmessig og bra for kontinuitet og forutsigbarhet i forholdet mellom kommunen og kirkelig fellesråd fremover. Selv om kirkeordningen nå i løpet av flere år vil forandres, er stortingsflertallet fortsatt tilhengere av en klar tilknytning mellom stat-kirke-kommune i lovverk og planverk. Slik sett er forholdet mellom kirke og kommune fortsatt bundet av lover og forskrifter som begrenser det frie handlingsrom som man kanskje skulle sett mellom to slike selvstendige styrings- og forvaltningsorgan. På dette grunnlaget er det derfor unødvendig å forhaste seg med de store endringer i forvaltningsrutinene lokalt i Drammen. DKF ber om at saken utsettes til de overordnede endringer er gjennomført, og utredningsutvalg (Stålsettutvalget) har kommet med mer håndfaste prinsipielle og praktiske forslag, eller endringer, som også får betydning for forholdene i Drammen. Enkelte forvaltningsrutiner mellom DKF og kommunen er partene frie til å endre gjennom avtale, og styrking av tilretteleggingen for Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn kan kommunen fint gjennomføre, uavhengig av de sentrale kirkepolitiske endringer. DKF ser derfor ingen hinder for en direkte kommunikasjon og dialog mellom kommunen og DKF for en del endringer rådmannen er opptatt av. Noen av spørsmålsstillingene og forslagene fra rådmannen må vedtas i kirkelig fellesråd eller andre kirkelige organ. DKF forventer at samtaler om samarbeid og forvaltningsmessige rutiner føres mellom rådmannen og kirkevergen i større grad enn tilfelle har vært før denne høringssaken. DKF synes å oppleve en til dels ensidig prosess fra rådmannens side, og forventer at dette ikke er malen for framtidig samhandling mellom kommunen og tros- og livssynssamfunnene i Drammen? For øvrig har ordningen med en representant fra bystyret i DKF sikret en forbindelse mellom kirken og kommunen. Vi viser til at stortingsforliket har forutsatt at denne funksjonen fortsetter videre. Den norske folkekirke som demokratisk organisasjon DKF ser at flere av de spørsmål som høringsdokumentet stiller, også er avhengig av kirkens interne prioriteringer og beslutninger (bl.a. aktiviteter m/målsettinger og resultater, effektivisering, ressursdisponering, kirkelokaler og samarbeid/inkludering,). Det er derfor nødvendig at Dnk selv foretar egne vurderinger omkring ideer til endringer ut fra de signaler kommunens politikere gir for folkekirkens tilstedeværelse i lokalsamfunnet. DKF går regelmessig grundig inn i planverket til Drammen kommune for å kunne innarbeide konkrete relevante kommunale strategier og målsettinger inn i kirkens eget planverk. Dette som et uttrykk for de felles målsettinger kommune og kirke har som gjelder enkeltmennesker og lokalsamfunnet i Drammen. De punkter fra eget planverk som kommunen siterer i høringsdokumentet, har DKF også innarbeidet i sitt eget planverk. Nettopp det demokratiske system i kirken gjør at majoriteten i Drammen (67% stemmeberettigede) kan gi innspill, påvirke og endre beslutninger i de demokratisk valgte organ, slik som menighetsråd og kirkelig fellesråd. Flere av problemstillingene må videre avgjøres på regionalt eller nasjonalt nivå. Åpenheten i disse organene gir alle muligheter for spørsmålsstillinger og innspill for endringer i Den norske kirke. I disse organene hører bl.a. spørsmålet om endring av soknegrenser og utnyttelse eller nedleggelse av kirkebygg hjemme. Slike tema drøftes i de folkevalgte organ med jevne mellomrom, og endringer i Dnk er avhengig av behandling i disse demokratiske organene. Slik demokratisk styring er også forutsetningen for en framtidig folkekirke (også i Drammen) i kirkeforliket.

Likeverdig behandlingsprinsipp De forventede grunnlovsendringene holder godt sammen både hensynet til likeverdig behandling av alle livssyn, samtidig som Statens verdimessige forankring og Den norske kirkes særstilling kommer til uttrykk. Juridiske og forvaltningsmessige bånd vil løsnes, men fortsatt vil Dnk være kommune- og statsfinansiert. Livssynsnøytralt begrep Selv om begrepet Livssynsnøytral benyttes i offisielle dokumenter, ber vi om at kommunen er tilbakeholden med bruken av dette begrepet som lett kan misforstås. En del oppfatter begrepet dit hen at religiøs tro skal være fraværende? Livssynsnøytralitet uten forståelse og respekt for trosaspektet kan bli respektløst. Den allmenne forståelse fører derfor lett til avisoverskrifter som: Drammen kan bli religionsnøytral by (Vårt Land 9/2-12), som om dette skulle bety at det er fravær av religion der. Høringsdokumentet og forslagene antyder snarere det motsatte, og slik DKF forstår kommunens anliggende, så skal forvaltningen ikke forskjellbehandle ulike tros- og livssynssamfunn, men heller legge til rette gode forhold for Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunns virksomhet. Dette er vi enige i. DKF mener at det er viktig at kommunen har en gjennomtenkt og synliggjort verdibasis for sitt viktige arbeid som styringsorgan og samfunnsutvikler. Vi foreslår derfor at kommunen utvikler et eget verdidokument for kommunens politikk og arbeid i årene fremover, i tråd med grunnlovens nye 2. Høringsdokumentet DKF ser at det er en rekke gode formuleringer som ønsker å tydeliggjøre hensikten med høringsdokumentet og svarene fra den åpne høringen, bl.a.: Hensikten med utviklingen av en kommunal tros- og livssynspolitikk er å legge grunnlag for inkludering av forholdet mellom kommunen og Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn i kommunens planverk, og å angi retningen for politisk og administrativ saksbehandling og samhandling med Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn. Fokus på kommunens tros- og livssynspolitikk vil bidra til å synliggjøre Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn som viktige samfunnsaktører, og klargjøre ansvarsforhold og rollefordeling mellom kommunen og Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn. DKF ser positivt på at Drammen kommune anerkjenner betydningen av Den norske kirke og andre tros og livssynssamfunns plass i lokalsamfunnet i Drammen. Det er også positivt at Drammen kommune i høringsdokumentet signaliserer at kommunen ikke bare passivt aksepterer tros- og livssynsfrihet som prinsipp, men at kommunen også aktivt vil medvirke til at alle kan få leve ut sin tro og sitt livssyn på en best mulig måte. Da mener vi det også er viktig at Dnk og andre tros- og livssynssamfunns behov og samfunnsrolle synliggjøres tydeligere bl.a. i forbindelse med planverket, som er lansert det siste året, for utviklingen av ny bystrategi i Drammen kommune. Vi opplever en god intensjon i høringsdokumentet, men mener at det synes å være få nye forslag der som tilsier at det vil bli lagt bedre til rette for støtte og tyngde i samarbeidet med tros- og livssynsorganisasjonene i Drammen. De mest iøyenfallende forslagene går på endringer i forvaltning, drift og økonomi for Dnk, og opprettelse av et formelt organ på basis av DOTL. Faktadelen av høringsdokumentet, kapittel 2

Faktadelen beskrives godt i forhold til rammebetingelser, lovhjemler og planverk. Beskrivelsen av økonomisk status og sammenligninger i kostnadsutviklingen, er basert på et underlagsmateriale som rådmannen har valgt ut. DKF vil hevde at sammenslåingen av drift og investeringstilskudd ett enkelt år (2005 og 2010) er mer egnet til forvirring enn forklaring. Rådmannen tar med i beregningen de rehabiliteringstilskudd som kommunen har bevilget for å sette kirkene i brukbar stand igjen etter mange tiårs manglende vedlikehold av kirkebyggene i Drammen. Bystyret erkjente sitt ansvar for at et skippertak med kirkerehabilitering fra 2005-2012 var helt nødvendig for å redde kirkebygningene. Av denne årsak blir det lett uklart å sammenligne denne bevilgningen med for eksempel Sandnes, som håndterer bevilgningene på en annen måte, slik rådmannen foreslår i et senere kapittel. Dette vil derfor ikke være et normalt budsjett for DKF. For øvrig ser man at ordinært driftsbudsjett for Dnk har økt tilsvarende økningen på gravferdsforvaltningen (25%) siden 2005. Dette poengteres av rådmannen som en betydelig økning, med den svakheten at det ikke er gitt sammenlignbare økningstall fra andre kommuner, eller med kommunens egne ansvarsområder. Nedenfor følger kommentarer til de 7 spørsmålsstillingene med henvisning til kapitlene i Drøftingsgrunnlag om Kommunen, innbyggerne, kirke-, tros- og livssynssamfunnene. 1) Hvilke verdier skal danne bærebjelken i kommunens forhold til den Norske Kirke og andre tros- og livssynssamfunn? Til kapittel 3.1. Bærebjelken i forholdet mellom Drammen kommune og registrerte tros- og livssynssamfunn i kommunen (inkludert Den norske kirke) må fremdeles være de juridiske bestemmelser i lovverket. Lovverket som for fremtiden vil regulere dette er imidlertid ikke ferdigstilt. Drammen kommune bør derfor avvente den kommende sentrale religionspolitiske behandling i stortinget, og departementets påfølgende tolking av nytt lovverk, og ikke initiere store lokale religionspolitiske forsøk eller eksperimenter. Viktige verdier i denne forvaltningsmessige sammenhengen, vil være nøktern varsomhet, langsiktighet og dialog. Den kristne og humanistiske kulturarv med tilknyttet lovverk (som Offentlighetsloven, Forvaltningsloven, Kommuneloven, Kirkeloven, Likestillingsloven o.a.), er ikke ubrukelig som basis i rettferdig kommunal forvaltning for å sikre tros- og livssynsfriheten. Kommunens 5 bærebjelker for verdier ut fra menneskerettighetene og statlig tros- og livssynspolitikk, kan gjerne nevnes som bidrag til det lovverk som sikrer åpenhet, demokrati og frihet i tros- og livssynspolitikken til Drammen kommune. Det gjenstår naturligvis å erfare hvordan tros- og livssynsfrihet og livssynsnøytralitet blir praktisert i forvaltningen, institusjoner, kommunale arrangementer og lignende i Drammen kommune? Vedrørende likebehandling og livssynsnøytralitet i forvaltningen, så er Den norske kirke underlagt offentlige forvaltningsregler som sikrer likebehandling og verdinøytral forvaltning av tjenester som gjelder hele befolkningen, for eksempel gravferdsforvaltningen i Drammen som DKF har ansvaret for. Dette sikrer tros- og livssynsfrihet og likeverdig behandling i gravferdsforvaltningen i Drammen i dag. 2) Hvordan bør dialog og medvirking i saker som berører forholdet mellom kommunen og Den Norske Kirke og andre tros- og livssynssamfunn styrkes og organiseres? Kapittel 3.2.1 Mangfold og integrering i den flerkulturelle byen.

DKF har en klar oppfatning av at DOTL ikke bør bli et vanlig forvaltningsorgan for kommunen. Det kan synes som om kommunen fremmer dette for å lette sin kommunikasjon, og sitt samarbeide omkring tros- og livssynssaker. Dersom DOTL selv vil endre sin funksjon, må det gjennomføres omfattende vedtektsendringer som også endrer karakteren og formålet til forumet. Vi mener at den viktige religionsdialogen og nettverksbyggingen som dette forumet har, kan bli skadelidende på bekostning av en slik endring til et representativt organ. Kommunen må gjerne opprette et formelt organ som sitt rådgivende organ, men da må formaliteter, representasjon og kontaktpunkter bestemmes av politikerne. DKF må utfylle rådmannens oppfatning av at Den norske kirke er representert i DOTL. Det er nok kun noen enkeltstående menigheter i Dnk i Drammen som er representert i DOTL. Kapittel 3.2.2, 3.2.3, 3.2.4 og 3.2.5 Som et ledd i samhandlingsreformen bør kommunen forholde seg direkte til det enkelte trosog livssynssamfunn som til andre lokale aktører i kommunen, både på prosjektbasis og i tjenesteutvikling. Sterke uttrykk for livssynsnøytralitet kan få en misforstått form som kan kvele samarbeidet mellom kommunen og tros- og livssynssamfunnene. Slike fellesskap og forsamlinger representerer en betydelig sosial/kulturell kapital og innsats i alle bydeler. Kommunens dialogforum for mangfold og inkludering, som i sin tid ble initiert av ordfører, har vist seg som et godt redskap de senere år, og bør utvikles videre. Når det gjelder den etablerte religionsdialogen som har vokst frem her i byen på plattformer som DOTL, Gjestebud og Drammen Sacred Music Festival, bør kommunen være en god støttespiller. Det er viktig at rådmannen videreutvikler de positive signalene som kommer fra disse organisasjonene. Kommunen kan ta ansvar for regelmessige samlinger for tros- og livssynsorganisasjonene for å drøfte relevante spørsmål i planverk eller ved aktuelle problemstillinger knyttet til tros- og livssynsmangfoldet i Drammen. DKF har en forventning om, og forutsetter, at ny tros- og livssynspolitikk inkluderer jevnlige møter på administrativt og politisk nivå for dialog og samhandling. Gjennom dette vil DKF kunne bidra til realisering av overordnede mål og strategier for kommunen til det beste for utviklingen av Drammenssamfunnet. Kapittel 4 Organisering av dialog og påvirkning DKF ser det som positivt at kommunestyret har en representant som medlem i fellesrådet. DKF aksepterer rådmannens forslag om fortsatt årlige møter mellom DKF og bystyrekomiteen istedenfor formannskapet, samt forslaget til oppfølging av budsjettforslaget. Det forventes at de årlige møtene innebærer reelle samtaler og ikke kun 15 minutters presentasjon. Det forventes også at det er to årlige møter, hvorav det ene er budsjettmøte og det andre er med kirkepolitiske saker av felles betydning hvor også ordfører, fellesrådeleder og prost er deltagere. Budsjettmøter mellom rådmannen og kirkevergen må være tidligere i budsjettprosessen. 3) Hvordan bør gravferdsforvaltningen for byens innbyggere organiseres, slik at hensynet til tros- og livssynsnøytralitet ivaretas best mulig? Kapittel 3.2.6 Tros- og livssynsnøytralitet i gravferdsforvaltningen DKF opplever ikke at Drammens befolkning har behov for å endre tilknytningen mellom DKF og forvaltningsansvaret for gravplassene i Drammen. 87% av gravferdene i Drammen foregår

etter Den norske kirkes ordning, og der er da en svært praktisk ordning at organisering og koordinering av seremonier og gravferd utføres av DKF. Erfaringene så langt har vist at den lokale kirke kan forvalte dette ansvaret på en måte som ivaretar behovene for hele befolkningen, uavhengig av tilhørighet til Den norske kirke. Departementet presiserer ved de siste endringer i gravferdsloven, at kirkelig fellesråd på dette området skal ivareta en offentlig oppgave på samfunnets vegne, og legge vekt på gravferdslovens allmenne karakter. Dette bidrar også til å skjelne tydeligere mellom, på den ene siden de kirkelige fellesrådenes ansvar som gravferdsmyndighet for alle innbyggere, og på den andre siden trossamfunnet Den norske kirke sitt tilbud for sine medlemmer og andre som ønsker kirkelige medvirkning i gravferdsritualer mv. DKF s informasjon på sine nettsider om gravferdsansvaret for hele befolkningen, og de rettigheter dette medfører, vil bli profilert sterkere i fremtiden I 2004 gjennomførte TNS Gallup en undersøkelse om den brukeropplevde kvaliteten på de kommunale gravferdstjenestene på oppdrag fra Kirkelig arbeidsgiver- og interesseorganisasjon (KA). Undersøkelsen (Brukerundersøkelse av gravferdstjenester, TNS Gallup/KA 2004) viser at flertallet mener dagens gravferdsordning dekker deres ønsker og tradisjoner. Flertallet var enig i påstanden om at alle har likeverdige muligheter til verdig gravferd, uavhengig av tradisjon og livssyn. Sammenligning med andre nordiske land, viser at gravferdsforvaltningen i Norge er kostnadseffektiv. I tillegg er gravferdssektoren preget av stor stabilitet, høy kompetanse, og et stort fokus på kvalitet og verdighet i møte med pårørende og publikum. Selv om undersøkelsen nå er 8 år gammel, og det er et stadig stigende religions- og kulturmangfold i Drammen, samsvarer dette med jevnlige tilbakemeldinger til DKF De som ønsker annen type gravferdsseremoni, får denne av sine respektive tros- og livssynsorganisasjoner, i tillegg til selve begravelsestjenestene som DKF utfører for dem. De kan også få en god begravelse hvor de pårørende lager seremonien, eller en verdig begravelse uten tilstedeværelse av tros- og livssynsritualer. Lovverket som DKF arbeider etter sikrer altså kravet om likebehandling og nøytralitet i gravferdsforvaltningen. I gravferdsforvaltningen i Drammen har det blitt gjort et betydelig arbeid for å ivareta hensynet til mangfoldet av tros- og livssynstilhørighet. Innenfor gravferdslovens rammer gjøres det tilpasninger med seremonisteder (livssynsfleksibelt krematoriekapell) og gravsteder (muslimske) ut fra religiøse og individuelle behov. Årlige møter med gravferdsbyråene sikrer samarbeid med de som tilrettelegger seremoniene for de pårørende. Revidert gravferdslov gir også gravferdsmyndigheten ansvar for å avholde et årlig samarbeidsmøte om gravferdsordningen med de andre tros- og livssynssamfunnene i Drammen. Dette vil ytterligere styrke minoritetsorganisasjoners påvirkningsmulighet for tilpasninger innen gravferdsordningene. Vi kan derfor vanskelig se at Drammens innbyggere vil oppleve større nøytralitet ved at DKF overlater gravferdsforvaltningen til kommunen. DKF har lagt til rette for et livssynsfleksibelt gravkapell i krematoriet. Dette har god kapasitet, og ut fra behovet, ser det ikke ut til å være nødvendig med flere lokaler av denne typen for gravferd. 4) Hvordan kan kommunen og Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn samarbeide om tilrettelegging for utøvelse av innbyggernes og brukernes tros- og livssynsfrihet? Kapittel 3.2.7 Seremonilokaler

I et bredt samarbeid for å styrke tros- og livssynsfriheten må det utvikles et minoritetsfokus. Dette har Dnk lenge arbeidet med i Drammen. Det er allerede en rekke større og mindre samarbeidsprosjekter i gang lokalt når det gjelder utleie og sambruk av kirkens lokaler til minoritetsgrupper, foreninger, lag og foretak på tvers av religionsgrensene. Menighetene samarbeider tett med foreninger for Tamiler, Den serbisk ortodokse kirke, Den russisk ortodokse kirke og Den Islandske kirke. Åssiden kapell blir i stigende grad brukt til ortodokse gudstjenester. Landfalløya kapell leies ut til en afrikansk pinsemenighet. Når det gjelder spørsmålet om kommunens ansvar for å stille opp med fritt tilgjengelige livssynsfleksible lokaler for utøvelse av seremonier (gravferd og vielser) for alle tros- og livssynsorganisasjonene, så må kommunen selv avgjøre omfanget av dette. Alle organisasjoner mottar dessuten tilskudd som kan gå til egne eller felles lokaler for seremonier. Da kirkene stilles til rådighet for seremonier og kulturarrangementer til en subsidiert pris, bør kommunen også ha ett subsidiert lokale for vielser (i tillegg til krematoriets gravkapell). På denne måten blir alle tros- og livssynssamfunnene økonomisk likebehandlet. Det er viktig å utvikle gode rutiner for tros- og livssynsbetjening ved kommunens institusjoner. Dnk har en lang tradisjon for slik betjening som vi mener bør videreføres i samarbeid med institusjonene. Dette samarbeidet må bidra til tilretteleggelse for at andre tros- og livssynsorganisasjoner også kan stille med sin betjening på like vilkår. Tros- og livssynsfriheten må innebære at de som ikke ønsker å være tilstede ved slik betjening og tjeneste skal slippe det. Skolesamarbeidet er viktig for Dnk, og det synes å være opprettet en god felles oppfatning av mulighetene og begrensningene for samarbeidet mellom kommunens ledelse og kirkens ledere. Skolesektoren bør også kunne initiere samarbeid, samlinger og besøk fra/til alle tros- og livssynsorganisasjoner i Drammen. 5) Hvordan sikre god prioritering av tilskuddsmidlene mellom religiøs/livssynsmessig aktivitet og eiendomsforvaltning? Kapittel 3.2.8 Eiendomsfunksjoner De fleste kirkebyggene i Drammen har betydning utover det å være et forsamlingslokale for et trossamfunn. De er signalbygg som bærer den lokale historiens tradisjoner og kulturutrykk. DKF mener det er viktig for Drammen kommune å bevare kulturbyggene, og sørge for ekstrabevilgninger til disse når det er særskilte behov i lov eller forskrift, for eksempel krav om allmenn tilgjengelighet eller brannforebyggende/tekniske tiltak. Vurdering av behovet for kirkebygg er en prosess som de ansvarlige kirkelig folkevalgte organene drøfter med jevne mellomrom. Endringer i bruken, eller samarbeid med andre trosog livssynssamfunn forkommer i stadig større grad. Prioriteringer av ressurser knyttet til kirkebruken er viktig for Dnk. Kommunen samarbeider med Tunsberg Bispedømmeråd når det gjelder presteboliger. Dette ivaretas i følge Kirkelovens 33. Gratistjenester mellom DKF og kommunen forekommer i liten grad, og forslage knyttet til at all økonomisk støtte til Dnk og andre tros- og livssynssamfunn kun skal ytes i form av tilskudd, støttes av DKF. 6) Hvordan sikre likebehandling og transparens i beregning, budsjettering og utbetaling av tilskudd til Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn?

Kapittel 5 Beregning, budsjettering og utbetaling av tilskudd Rådmannen mener det er behov for bedre tilpasning av beregnings- og budsjetteringsrutiner til gjeldende lov- og regelverk og praksis i andre ASSS-kommuner. Drammen kommune er fri til å tilpasse seg til andre rutiner innenfor lovverket, naturligvis også overfor DKF, men dersom dette gir negative administrative konsekvenser for rutinene til DKF, forutsettes det at dette drøftes godt sammen på forhånd. Drammen kommune kan også selvsagt sammenligne seg med andre kommuner, men Drammen har også en fri mulighet til selv å bestemme hva slags nivå på tjenester og bidrag den vil gi Drammens befolkning gjennom Dnk og andre tros- og livssynsorganisasjoner. Kapittel 5.1.1 Medlemsutvikling og ressurser: Stykkprisfinansiering Vi mener at punktet 5.1.1 Medlemsutviklingen og ressurser stykkprisfinansiering, i Alternativ 1: Medlemsutvikling er en faktor, gir liten relevans for kirkelig fellesråd i sitt budsjettgrunnlag. Prinsippet kan oppleves relevant for resultatmåling og budsjettjusteringer i kommunale virksomheter, men som DKF tidligere har svart til bystyrekomiteen, så gir ikke Kirkeloven noen signaler om budsjettering etter medlemsutviklingen. Dersom Drammen kommune regulere budsjettet til DKF etter medlemsutviklingen i Dnk, vil et seriøst budsjettinnspill fra DKF oppleves å ha minimal verdi. Det vil gi liten mening for DKF å følge Kirkelovens krav om budsjettinnspill med prioriteringer i kommunens budsjettprosess. Slik sett vil denne metoden sterkt redusere poenget med et budsjettinnspill. DKF mener derfor at man fortsatt bør følge den eksisterende budsjettprosess i Alternativ 2 (som i dag) med innspill til endringer i budsjettet. Som orientering i kommunens budsjett, kan kommunen både beregne, og vise, den sum som vil overføres til andre tros- og livssynssamfunn i Drammen pr. medlem etter at DKF har fremmet sitt budsjett. Dette er en akseptabel løsning for DKF. Kapittel 5.1.2 Separat budsjettering og bevilgning I punkt 5.1.2 foreslås det separat budsjettering og bevilgning mellom kirkeformål og gravplassforvaltning. DKF vil ikke motsette seg en mulighet for at bystyret vedtar to budsjettposter for 390 Dnk og 393 Gravplasser og krematorium, slik at delingen mellom ordinær kirkelig virksomhet og gravplassvirksomhet blir synliggjort. Dermed sikres transparent og riktig beregningsgrunnlag for tilskudd til andre tros- og livssynsorganisasjoner. Kapittel 5.1.3 Kommunale innsparingskrav DKF følger kommunens innsparingskrav på linje med andre kommunale virksomheter. Dette er et forent prinsipp som naturligvis også må gjelde ved bedret kommuneøkonomi som åpner rom for nye tiltak i kirke og samfunn. DKF foreslår derfor at det også føyes inn et tilleggspunkt i Forslag til oppfølging (s.41) som sier: Nye, eller utvidede behov for Dnk eller gravferdsforvaltningen drøftes og vurderes i forbindelse med den årlige budsjettdialogen mellom Dnk og kommunen. Kapittel 5.1.4 Tilskudd til ikke-kirkelige formål Rådmannens forslag om ikke å trekke ut Dnk s kultur- og hjelpearbeid fra beregningsgrunnlaget for overføring til andre tros- og livssynssamfunn, er slik kommunens praksis har fungert. Kommunen er fri til å velge denne metoden for de kostnader som brukes til alminnelige kulturformål og sosialt hjelpearbeid for alle innbyggerne i Drammen. Gjennom dette synes rådmannen å forsvare en holdning om at Drammen bør akseptere høyere kostnader

til Dnk og de andre tros- og livssynssamfunnene i Drammen enn de ASSS-kommunene som ikke selv har tilsvarende størrelse på kultur- og hjelpearbeidsstillinger. Kapittel 5.1.5, Økonomisk likebehandling Rådmannen har forslag til endring av praksis knyttet til investeringskostnader. Alternativ 2, hvor kommunen låner til investeringer på vegne av Dnk, og Alternativ 3, DKF låner til investeringer med lånegaranti fra kommunen. Forslaget i Alternativ 3, hvor kirkelig fellesråd overtar låneansvaret ved rehabilitering og investering, markerer en betydelig endring fra dagens praksis. Rent praktisk vil dette gi større forutsigbarhet for kommunen i forhold til kommunens tilskudd til andre tros- og livssynssamfunn, og DKF vil måtte bruke mer ressurser på administrering av dette. Prinsipielt virker dette unaturlig så lenge det er kommunen som er økonomisk ansvarlig for bevilgninger og investeringer til kirkene og kirkegårdene. Om finansieringen skal komme fra kommunens ordinære driftsbudsjett, eller må lånefinansieres, er i utgangspunktet et valg som kommunen må ta. DKF kan verken pantsette eiendom/kirker, eller gå konkurs, og så lenge kommunen er pliktig til å dekke kostnadene, vil det være naturlig at kommunen også er låneansvarlig. DKF forstår imidlertid rådmannens argumentasjon, og kommunens store behov for forutsigbarhet med jevnere tildelingsnivå, i forhold til de årlige overføringene til DKF, og vil ikke motsette seg rådmannens forslag i Alternativ 3, hvor DKF overtar låneansvaret ved investeringer. Dette vil naturligvis forutsette avtaler hvor kommunen forplikter seg til å dekke alle lånekostnader over lånets løpetid. DKF vil i tillegg, foreslå et tilleggspunkt, eller som Alternativ 4, som vi mener er like viktig i forhold til forutsigbart tilskudd til DKF. Dette har DKF allerede fremmet i siste budsjettinnspill, nemlig at det årlige vedlikeholdsbudsjettet på driftsbudsjettet økes til et slikt nivå at det ikke er behov for å ta igjen etterslep etter mangelfullt vedlikehold ved kirker og kirkegårder, slik behovet har vært de siste årene. Da får kommunen et stabilt budsjett å forholde seg til, og det er kun nyanskaffelser i helt spesielle tilfeller (nybygging av kirke?) som kan variere i budsjettet. Kapittel 5.1.6 Fredede og vernede bygg. Det er et stort innslag av vernede kirkebygg i Drammen. 6 av 10 kirker i Drammen har dette vernet, og det sier noe om spesielle byggverk i lokalmiljøene som både viser kulturhistorien til Drammen og hvilken bevaringsverdi det er i disse byggene for kommende generasjoner. Den norske kirke har et spesielt ansvar for å ta vare på disse byggene, selv om man kunne tenke seg mer praktiske og vedlikeholdsfrie bygg for menighetens mange aktiviteter. Kommunens økonomiske forpliktelse for disse byggene gir befolkningen en viss garanti for at de blir bevart for ettertiden. De statlige føringer i miljøverndepartementets rundskriv gir mulighet for å skille ut merkostnader for antikvarisk rehabilitering av denne type bygg, er derfor svært aktuelt i Drammen. Da bør det forutsettes at det ikke bare skilles ut i budsjettsammenheng, men også i regnskapsføringen da også uforutsette skader og reparasjoner gjennom året bør komme til fradrag under samme regler. Kapittel 5.2, Rutiner. Tilpasning av rutiner innenfor lov og forskrifter i denne sammenheng bør skje i samtaler og i samarbeid mellom rådmann og kirkeverge.

Når det gjelder likebehandling av tilskuddsmottakere, bør det være krav til alle mottakere om å levere årsmelding og årsregnskap. Det er ikke likebehandling i dag om det bare er DKF som leverer dette til kommunen. Kapittel 5.2.2 Årshjulet. DKF oppfatter at dette følger gjeldende praksis med tilpasninger som DKF og kommunen er enige om innen budsjettdokumentasjonen, og dette tilsluttes. 7) Hvordan sikre uavhengighet for Den norske kirke når kommunen finansierer hovedtyngden av driften? Spørsmålet viser til at kirken nå går mot en ny kirkeordning hvor kirken blir mer uavhengig statens styring i framtiden, og vil derfor kunne styre i eget hus. Rådmannen henviser til kirkens eget forslag om at kirkens styrende organer ikke lenger geografisk skal knyttes til den enkelte kommune, og slutter av dette at det således ikke er noen tungtveiende grunn til at hovedtyngden av finansieringsansvaret skal ligge til kommunen. Kirken har imidlertid enda ikke tatt stilling til hvor (i geografien) de forskjellige styringsnivåene i kirken skal være (sokn, kommune, prosti, fylke eller bispedømme?), eller hvordan organiseringen av ledelse og forvaltning skal bli. Det kan også være at et kirkelig økonomisk styringsnivå blir interkommunalt, og i så fall har Drammen god erfaring med dette i andre sammenhenger. Det er få signaler som tyder på at Stortinget ønsker en kirke som ikke har bindinger til lokalmiljøet i form av et kommunalt økonomisk ansvar. Enigheten synes klar på at Dnk skal ha sin lokale grunnenhet i soknet, og at den skal være demokratisk. Det betyr at lokale beslutninger fortsatt skal ha stor betydning for kirkens drift, og at lokalsamfunnet/kommunen derfor fortsatt etter loven vil være økonomisk hovedpremissleverandør til Dnk. DKF støtter derfor ikke forslaget til rådmannen om en prøveordning hvor staten overtar det finansielle ansvaret for Dnk i Drammen, men ber rådmannen heller avvente en forventet framtidig politisk behandling av finansieringsformen. Drammen, 29.mars 2012 for Drammen kirkelige fellesråd Dagfinn Hodt Leder av fellesrådet Ivar Nygård kirkeverge