r 'é1"c tffi "6iiiVéiIféii(

,_.,..,..., t HITRAKOMMUNE Teknisk sektor 20{ m SAS W... H.-.,.. f v :p flím r 'é1"c tffi "6iiiVéiIféii( Sør-Trøndelag fylkeskommune Postboks 2350 Sluppen 7004 TRONDHEIM Dato Deres ref. Vår ref. I Arkivkode Saksbehandler 16.12.2014 201408894-22 2008/567-22 / M 16 Dag Robert Bjørshol Regional vannforvaltningsplan for vannregion Trøndelag - høringsuttalelse Vedtaket kan påklages til kommunen. Klagefristen er 3 uker regnet fra den dagen da brevet kom fram til påført adressat. Det er tilstrekkelig at klagen er postlagt innen fristens utløp. Klagen skal sendes skriftlig til den som har truffet vedtaket, angi vedtaket det klages over, den eller de endringer som ønskes, og de grunner du vil anføre for klagen. Dersom du klager så sent at det kan være uklart for oss om du har klaget i rett tid, bes du også oppgi når denne meldingen kommer frem. Rett utskrift bekreftes. Med hilsen l%af2r{ E>ert Bj rsho Kommunalsj efi Kopi til: Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: - Hitra kommune Postmottak 72 44 17 00 72 44 1790 4223.59.80139 6345.06.16l78 H r a 7240 Hitra Org.nr. 938 772 924 o _ E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett: www.hitra.kommune.no når Clll Vll

Arkiv: M16 Saksmappe: 2008/567-20 Saksbehandler: Dag Robert Bjørshol Dato: 30.10.2014 Regional vannforvaltningsplan for vannregion Trøndelag - høringsuttalelse Utvalg Møtedato Utvalgsaknr. Teknisk komite 2011-2015 09.12.2014 160/14 Kommunestyret 201 l-2015 11.12.2014 118/14 Vedlegg: l Høringsbrev 2 Forslag til Regional vannforvaltningsplan for vannregion Trøndelag 2016-2021 www.vannportalenno/trondelag 3 Forslag til Regionalt tiltaksprogram for vannregion Trøndelag 2016-2021 www.vannportalenno/trondelag 4 Notat- Kortversjon av høringsdokumentene Saksprotokoll i Kommunestyret 2011-2015 - 11.12.2014 Behandling: Vedtak: 1. Hitra kommune ser positivt på arbeidet med å sikre en felles, bærekraftig bruk av vannressursene på tvers av sektormyndighetene, og ønsker å være en aktiv bidragsyter til at målene i vannforskriften nås. 2. Hitra kommune forutsetter økte økonomiske ressurser fra statlig hold til kommunesektoren for å sikre implementeringen av direktivet i vannforvaltningen, og gjennomføringen av aktuelle tiltak innenfor ulike sektorområder. 3. Hitra kommune forutsetter videre at vedtatt vannplan ikke kan benyttes som et element for økte krav til kostnadsdrivende undersøkelser innen oppdrettssoner som allerede er underlagt strenge forvaltningsregimer via mattilsyn og Fiskeridirektorat. 4. Hitra kommune forutsetter også at vannplanen ikke kan hjemle klassifisering av vannforekomster hvor det drives oppdrett som urene, kun med bakgrunn i at det foregår oppdrettsaktivitet i sonen. Utgangspunktet for klassifisering av oppdrettssoner må fortsatt være basert på allerede eksisterende kontrollregimer som hensyntar dyrevelferd og matkvalitet. 5. Hitra kommune vil anbefale at det innføres egen regional prosjektadministrasjon som er sektoroverspennende og forvalter oppgavene på vegne av flere kommuner, jfr. beskrevet modell fra Osloregionen. 6. Hitra kommune betrakter det ikke som oppnåelig â imøtekomme alle tiltakene nedfelt i planens tiltaksliste innen gitt frist 2021, utførelse av tiltak forutsettes prioritert av kommunestyret i kommunens årsbudsjetter. Side 7. av 2

7. Hitra kommune ønsker i første rekke å prioritere tiltak som fjemer menneskeskapte oppgangshinder og vannbarrierer som medfører tap av areal for sjøørret, samt sanering/ oppgradering av avløp som medfører forurensing av vannressurser. Enstemmig. Saksprotokoll i Teknisk komite 2011-2015 - 09.12.2014 Behandling: Tilrâdning: 8. Hitra kommune ser positivt på arbeidet med å sikre en felles, bærekraftig bruk av vannressursene på tvers av sektormyndighetene, og ønsker å være en aktiv bidragsyter til at målene i vannforskriften nås. 9. Hitra kommune forutsetter økte økonomiske ressurser fra statlig hold til kommunesektoren for å sikre implementeringen av direktivet i vannforvaltningen, og gjennomføringen av aktuelle tiltak innenfor ulike sektorområder. l0. Hitra kommune forutsetter videre at vedtatt vannplan ikke kan benyttes som et element for økte krav til kostnadsdrivende undersøkelser innen oppdrettssoner som allerede er underlagt strenge forvaltningsregimer via mattilsyn og Fiskeridirektorat. ll. Hitra kommune forutsetter også at vannplanen ikke kan hjemle klassifisering av vannforekomster hvor det drives oppdrett som urene, kun med bakgrunn i at det foregår oppdrettsaktivitet i sonen. Utgangspunktet for klassifisering av oppdrettssoner må fortsatt være basert på allerede eksisterende kontrollregimer som hensyntar dyrevelferd og matkvalitet. 12. Hitra kommune vil anbefale at det innføres egen regional prosjektadministrasjon som er sektoroverspennende og forvalter oppgavene på vegne av flere kommuner, jfr. beskrevet modell fra Osloregionen. 13. Hitra kommune betrakter det ikke som oppnåelig å imøtekomme alle tiltakene nedfelt i planens tiltaksliste innen gitt frist 2021, utførelse av tiltak forutsettes prioritert av kommunestyret i kommunens årsbudsjetter. 14. Hitra kommune ønsker i første rekke å prioritere tiltak som fjerner menneskeskapte oppgangshinder og vannbarrierer som medfører tap av areal for sjøørret, samt sanering/ oppgradering av avløp som medfører forurensing av vannressurser. Innstilling: 15. Hitra kommune ser positivt på arbeidet med å sikre en felles, bærekraftig bruk av vannressursene på tvers av sektorrnyndighetene, og ønsker å være en aktiv bidragsyter til at målene i vannforskriften nås. l6. Hitra kommune forutsetter økte økonomiske ressurser fra statlig hold til kommunesektoren for å sikre implementeringen av direktivet i vannforvaltningen, og gjennomføringen av aktuelle tiltak innenfor ulike sektorområder. Side '3 av 'i

17. Hitra kommune forutsetter videre at vedtatt vannplan ikke kan benyttes som et element for økte krav til kostnadsdrivende undersøkelser innen oppdrettssoner som allerede er underlagt strenge forvaltningsregimer via mattilsyn og Fiskeridirektorat. 18. Hitra kommune forutsetter også at vannplanen ikke kan hjemle klassifisering av vannforekomster hvor det drives oppdrett som urene, kun med bakgrunn i at det foregår oppdrettsaktivitet i sonen. Utgangspunktet for klassifisering av oppdrettssoner må fortsatt være basert på allerede eksisterende kontrollregimer som hensyntar dyrevelferd og matkvalitet. 19. Hitra kommune vil anbefale at det innføres egen regional prosjektadministrasjon som er sektoroverspennende og forvalter oppgavene på vegne av flere kommuner, jfr. beskrevet modell fra Osloregionen. 20. Hitra kommune betrakter det ikke som oppnåelig å imøtekomme alle tiltakene nedfelt i planens tiltaksliste innen gitt frist 2021, utførelse av tiltak forutsettes prioritert av kommunestyret i kommunens årsbudsjetter. 21. Hitra kommune ønsker i første rekke å prioritere tiltak som fjerner menneskeskapte oppgangshinder og vannbarrierer som medfører tap av areal for sjøørret, samt sanering/ oppgradering av avløp som medfører forurensing av vannressurser. Bakgrunn for saken Fylkesutvalget i Sør-Trøndelag fylkeskommune har vedtatt å legge forslag til «Regional plan for vannforvaltning og regionalt tiltaksprogram i vannregion Trøndelag ut til høring og offentlig ettersyn. Høringsfrist er 31.12 2014. Endelig forslag til plan blir utarbeidet av vannregionmyndigheten og fylkeskommunene i samarbeid med vannregionutvalget. Sluttbehandling av planen skjer i de berørte fylkeskommunene våren 2015. Vedtatt regional plan oversendes til sentral godkjenning ved Kongen i statsråd innen 1. juli 2015. Planen gir regionale og statlige føringer til kommunene, regionale og statlige organer og skal bidra til å samordne og gi retningslinjer for arealbruken på tvers av kommune- og fylkesgrensene. Dersom retningslinjene fravikes, gir dette grunnlag for å fremme innsigelse etter plan- og bygningsloven. Den regionale planen fastsetter miljøkvalitetsnormer for elver, innsjøer, grunnvann og kystvann. Miljømålene fastsettes ihht. vannforskriften 4-6 og unntak fastsettes ihht. 8-1 1. Den regionale planen legger føringer for når miljømålene skal nås, henholdsvis innenfor planperioden 2016-2021 eller utsettes til senere planperioder (2022-2027 eller 2028-2033). Tiltakene skal være operative innen tre år etter at tiltaksprogrammet sektormyndighetene som er ansvarlig for oppfølgingen av tiltakene. er vedtatt og det er de ulike Rammene for utarbeidelse av Regional plan for vannregion Trøndelag I 2007 vedtok Stortinget Forskrift om rammer for vannforvaltningen (vannforskriften), som implementerer EUs rammedirektiv for vann i norsk rett. Formâlet med vannforskriften er å gi rammer for fastsettelse av miljømål som skal sikre en mest mulig helhetlig beskyttelse og bærekraftig bruk av våre vannressurser. Forskriften skal sikre at det utarbeides og vedtas regionale forvaltningsplaner og tiltaksprogrammer for hver vannregion, med sikte på å oppfylle Side 4 av 4

n miljømålene. Samtidig skal vannforskriften sørge for at det fremskaffes nødvendig kunnskapsgrunnlag for å kunne gjennomføre dette arbeidet. Alle vannforekomster skal karakteriseres før en begynner på undersøkelser og overvåking som gir grunnlag for tiltaksplaner. Vannkvalitet er stikkordet for alt arbeid, og målet er å oppnå minimum god økologisk og kjemisk tilstand - i utgangspunktet i alle vannforekomster. Økologisk tilstand Økologisk Miljomal 201 Z 2021 _ : ---~ God To Forebyggende tiltak God B.-an-,-kmllm mm i Moder a' ^ j Tnllaksanalyw -J' ha z Behov for rniljo- h - >forbedrendenlrak. -> aid i evt ndsutsertelse.4. r ka&1$<h-h~z~- \I1 ] Maxaunsm /Pf) I MH]otIlstand Ovewakmng Forvaltningsplaner med tnltaksprogranv Miljolorbetlieiide tiltak Figur 2. Planhjulet for gjennomføring etter vannforskriften Organisering av arbeidet etter vannforskriften Alt arbeid med oppfølging av vannforskriften i Norge er delt inn i vannregioner. Vår kommune er med i vannregion Trøndelag og vannområde Søndre Fosen bestående av kommunene Frøya, Hitra, Agdenes, Snillfjord og Hemne. Organisering av vannområde Sør-Fosen Arbeidet etter vannforskriften vil fortsette å kreve et stort engasjement fra kommunene og staten, også etter at vannforvaltnings- og tiltaksplaner er vedtatt. Vannområdeutvalget skal sikre eierkommunenes medvirkning og forpliktelse, samt faglig forankring og kontinuitet i arbeidet mot god kjemisk og økologisk vannkvalitet. Vannområdeutvalget skal også koordinere det videre tiltaksarbeidet og være en arena for kompetanseinnhenting, erfaringsinnhenting og samhandling. I Hitra kommune har denne saken blitt behandlet av ulikt administrativt personell fra sakens opprettelse i 2008,saksbehandler har ikke tidligere vært deltakende i denne prosessen. Følgende vedtak ble fattet i teknisk komite 21.11.2011: Vedtak: Leder i teknisk komite, Trygve Sivertsen, oppnevnes til Hitra kommunes representant i vannregionutva/get for Trøndelag i perioden 2012-2016. Vararepresentant: Ellen Aanes Draagen Enstemmig Side i av i

Hvordan og på hvilke områder planen vil påvirke kommunen 0 Som myndighet, for eksempel for pålegg knyttet til spredte avløp (i tråd med forurensningsloven). Dette krever lokalpolitiske prosesser rundt vedtak og gjennomføring, ikke minst fordi dette i hovedsak er private anlegg som ikke er gebyrfinansiert. 0 Som tienestegrodusent, for eksempel innenfor VA, landbruk, kraftprodusent eller havneeier. Dette er områder som har en innvirkning på hvorvidt man når miljømål, og som kan få ansvar for gjennomføring av tiltak. En utfordring er at manglende kunnskapsgrunnlag (herunder også om faktiske effekter av tiltak) vil kunne medføre pålegg av kostnadskrevende tiltak uten sikker effekt. 0 Som samfunnsutvikler, for eksempel iforbindelse med avveininger mellom miljømål og gode rammebetingelser for næring (fiskeri, industri). Mål og ambisjoner må avveies i forhold til kostnader og effekter. Forankring av planer i kommunen Vedtatte forvaltningsplaner med tiltaksprogram må innarbeides i den enkelte kommunes planer; kommuneplan, kommunedelplaner og handlingsplaner/sektorplaner. Beskrivelseav kostnader/finansieriæ Det er kostnader knyttet til arbeidet i hvert enkelt vannområde. Sålangt har kommunene tatt en stor andel av kostnadene knyttet til å utarbeide lokale tiltaksanalyser. Kostnadene foreløpig refererer segtil reise-/ møtekostnader og det er definert tiltakslister over vassdrag. Denne tiltakslisten følger saken som vedlegg men for Hitras del er tiltakslista av betydelig omfang hvilket vil kreve både personellressurser samt økonomiske midler stilt til rådighet. Ansvarsområde fordrer samarbeid over kommunegrensene og mange av tiltakene faller inn under kommunenes sektoransvar. Det er allikevel slik at oppgaven er lagt til en prosjektorganisasjon, denne organisasjonens finansiering kan løsesetter fordelingsnøkkel som skissert i følgende eksempel fra Osloregionen. Fordeling av årlige kostnader for prosjektadministrasjon, utredninger, oppfølging av tiltak og rapportering, regnskapsarbeid, informasjons- og kommuníkasjonsarbeid. Nøkkelfor kostnadsfordeling er gje/dendefram til 2015 (Oslo er ikke med fra og med 2013): Kommune Jordbruksareal Bidrag for Antall Bidrag for Bidrag i daa jordbruksarea innbyggere i innbyggere ekskl. I vannomradet kr 15 pr moms kr 3 pr daa innbygger Oppegård 1.800 5.400 22.500 337.500 342.900 Ski 10.800 32.400 21.886 328.290 360.690 As 19.900 59.700 8.514 127.710 187.410 Frogn 10.000 30.000 2.761 41.415 71.415 Nesodden 4.500 13.500 9.442 141.630 155.130 Oslo 0 0 1 150.000 150.000 Totalt 47.000 141.000 62.404 1.126.545 1.267.545 ' lnnbyggerlalet baserer seg pa belolkningstallet pr 01.01.2012 "Oslo kommune valgte ved etablering av PURA a bidra med kr 150.000 ] I tillegg er det i forslagene til forvaltningsplaner primært definert tiltak som faller inn under Side 6 av 6

kommunens sektoransvar. Det mangler informasjon og tiltaksforslag fra mange andre sektorer. Det kan derfor være fristende å gripe fatt i de tiltak som allerede er foreslått- hvor kommunene har ansvaret for langt de fleste. Det finnes dermed risiko for at de endelige tiltaksplanene ikke er prioritert etter et kost-nytte-prinsipp, men at tiltakene med mest presise kostnadsvurderinger velges. Det er en risiko for at kommunene og avløpssektoren får regningen, fordi det er her det finnes konkrete tiltak og stringent myndighetsoppfølging. Mange aktører er involvert, men svært mye av tiltaksoppfølgingen vil skje via kommunene. Hvis ikke sektorinteresser som landbruk, fiske, veg, jernbane og energiproduksjon blir med som fullbyrdige påvirkere i forvaltningsplan m/tiltaksprogram - og der tiltak prioriteres ut fra gode kost/nytte-beregninger - blir det ingen helhetlig vannforvaltning. Miljømål vil da bli innfridd på en svært kostnadskrevende måte, og det vil ikke være mulig å innfri alle mål. Vurderinger Slik kommunens administrasjon oppfatter denne saken er det betydelige opplistinger av tiltak innenfor Hitra kommunes grenser hvor tiltak er påkrevd for å løfte vassdragene opp på ønsket nivå. Av de opplistede tiltakene står kommunene oppført som ansvarlig sektorrnyndighet på de fleste fagområder hvilket vil fordre en betydelig innsats både innenfor det å stille personell samt å stille økonomiske ressurser disponibelt for prosjektet. Forvaltningsplanen utarbeides av vannregionmyndigheten og vedtas som fylkesdelplan etter Plan- og bygningsloven. Godkjent plan skal legges til grunn for fylkeskommunal virksomhet og være retningsgivende for kommunal og statlig virksomhet innen kommunenes avgrensninger. Tiltaksprogrammet oppsummerer alle relevante typer av tiltak for å oppnå miljømålene i den regionale vannforvaltningsplanen. Planen omfatter alle vassdrag samt de nære sjøområdene. Det er innenfor vannregion Trøndelag kommet inn totalt 798 forslag til tiltak rettet mot fysiske endringer i til sammen 311 vannforekomster. Samtidig er mange vassdrag utsatt for biologisk påvirkning samt forsuring. En av de mest markante målsettingene er om oppnåelse av et godt vannmiljø innen 2021, dog med muligheter for å forskyve tiltak til senere planperioder. Det skal også foretas kost-/ nyttevurderinger rundt foreslåtte tiltak, kun et fåtall tiltak er kostnadsberegnet i vannregion Trøndelag. Den regionale planen er et oversiktsdokument hvor det er meningen at alle definerte tiltak skal følges opp av den enkelte sektorrnyndighet, da også vurderinger rundt kost/ nyttefaktorer. Målsettingen setter strenge rammer for oppfølging, så vidt administrasjonen kan se berører vannplanen mange tiltak/ vassdrag på Hitra. For å oppnå målsettinger er det for de offentlige myndigheter allerede eksisterende virkemidler eksempelvis definert gjennom forurensingsloven, naturrnangfoldsloven, vannressursloven og Plan- og bygningsloven. Virkemidlene nedfelt i disse lovene med tilhørende forskrifter vil sannsynligvis kreve en håndfast kommunal behandling fra de ansvarlige offentlige myndigheter, da dette er virkemidler som definerer tiltak som eksempelvis bruk av dagmulkt osv. Side 7 av 7

39 tiltak på Hitra defineres som kommunale tiltak mot biologisk forurensing, (eks.rømt laks/ lakselus), 34 vassdrag krever tiltak mot forurensing (eks. avrenning fra landbruk/ spredt avløp), 53 vassdrag krever tiltak mot oppgangshinder/ miljømål (eks. menneskeskapte fysiske hinder). Ut over dette forefinnes noen få tiltak på Hitra hvor ansvarsforholdene er definert til andre myndigheter, eksempelvis stengsel som er gitt ut i fra konsesjonsbehandling (settefiskanlegg). Videre kan ulike krav om tiltak være definert til de samme vassdragene, slik at det ikke nødvendigvis er 126 vassdrag som er berørt på Hitra. Med en opphopning av tiltak trengs det fagkompetanse for â forvalte disse tiltakene, en fagkompetanse som ikke nødvendigvis kommunene besitter pr. dags dato. Ansvarsområde fordrer etter saksbehandlers mening samarbeid over kommunegrensene og langt de fleste av tiltakene faller inn under kommunenes sektoransvar. Det er allikevel slik at oppgaven kan og bør legges til en prosjektorganisasjon, denne organisasjonens finansiering kan løses etter fordelingsnøkkel som skissert i følgende eksempel fra Osloregionen. Finansielt vil oppfølging av vannplanen i gitt tidsperspektiv betinge bruk av betydelige midler, midler som kommunene ikke forvalter pr. dags dato. Det må således kunne kreves en betydelig økt statlig overføring dersom oppgavene skal tillegges kommunene med angitte tidsfrister. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag tilrår at overvåkning igangsettes i 232 vannforekomster i den søndre del av vannregionen frem til 2021 med en anslått kostnad på knapt 16 MNOK. Kommunene er bedt om å kommentere/ vurdere følgende perspektiv: 1. Forsuring Det er registrert en del forurensede vassdrag uten at fomrensningskilden er oppgitt, det er ikke kjent i hvor stort omfang dette medfører forsuret vassdrag, må utredes nærmere. 2. Landbrukssektoren Noe jordbruksareal kan ha avrenning til bekkeløp, omfang og stedsangivelse må utredes nærmere 3. Vannkraftreguleringer Administrasjonen er ikke kjent med at det eksisterer vannkraftverk på Hitra. 4. Habitatforbedrende tiltak Ingen kommentarer 5. Vann- og avløpssektoren Har mye spredt avløp, hvor status på mange avløp er ukjent men det antas at en del eldre anlegg har utslipp til vassdrag. Vil kreve en tidkrevende oppfølging og sanering av enkeltavløp/ samleavløp. 6. Forurensa sedimenter Kan være en tematikk ved skipsverft/ større båtopptrekk/ aktive havner 7. Fremmede arter i ferskvann Har vært et tema i ett vassdrag på Hitra, må følges opp nærmere Side 8 av X

8. Arealplanlegging Hitra kommune har en intensjon om ârevidere kommuneplanens arealdel i 2015. 9. Sektorovergripende tiltaksplaner og utredninger Ingen kommentarer 10. Klimatilpasning Ingen kommentarer Hitra kommune vil få mange ulike tiltaksområder å fokusere på, det er allerede utarbeidet en oversikt over spesielle oppgangshinder som ligger nedfelt i en tidligere fremlagt NIVA-rapport (rapport L.NR.6405-2012). Det trengs allikevel spesialkompetanse for å vurdere hvorledes tiltak definert i denne rapporten skal utføres. Videre trengs det oppstilt ressurser, både personalmessig og økonomisk, for å håndtere/ effektuere tiltakene. Overvåkning samt kunnskapsinnhenting forventes primært løst gjennom fylkesmannens skisserte overvåkningsprogram. Videre betraktes det å være et stort behov for å samordne ulike fagmyndigheters tiltak, dette kan løses gjennom et regionalt prosjekt med ansatt prosjektleder og deltakelse fra involverte aktører. Prosjektet må ha til ansvar å aktivisere prioriterte tiltak på vegne av kommunene. Samtidig må tiltakene synliggjøres politisk samt defineres inn i kommunenes investeringsprogram/ årsbudsjett. Uansett betraktes det ikke realistisk å imøtekomme vannplanens målsettinger innen 2021 med det antall tiltak som er oppstilt på Hitra. Likedan er det umulig å definere de økonomiske konsekvensene av forslag til vannforvaltningsplan på det nåværende tidspunkt for Hitra kommune. Dette er kostnader som må utredes i forbindelse med vedtak om finansiering av det enkelte tiltak. Kommunens administrasjon vil foreslå at tiltak rettet mot fjeming av vandringshinder/ vandringsbarrierer som medfører tap av areal for sjøørret, samt sanering av spredt avløp, prioriteres i første omgang av Hitra kommune. Når det gjelder definering av sjøareal så kan det ikke være slik at forvaltningsplanen skal kunne innføre et forvaltningsregime som problematiserer Øyregionens lakseproduksjon gjennom klassifisering av sjøområder med oppdrettslokaliteter som forurensede soner sett i forhold til økologi/ vannkjemi/ vannkvalitet. Oppdrettsnæringen er allerede underlagt et forvaltningsregime som ivaretar dyrevelferden via et nøyaktig og presist kontrollsystem. Det må forutsettes av vannforvaltningsplanen ikke hjemler utvidet kontrollregime som kan forringe Øyregionens konkurransekraft og øke byråkratiseringen innenfor oppdrettsnæringen. Heller ikke kan det i et nasjonalt eller regionalt perspektiv aksepteres at introduserte arter, lakselus påslag, lakserømninger definerer oppdrettssoner som forurensede. Dette vil i så tilfelle i stor grad kunne påvirke salg og markedsføring av en av Norges mest betydningsfulle Side 9 av 9

4 Q fremtidsnæringer. Det må derfor forutsettes av Hitra kommunestyre i sitt vedtak, at vannforvaltningsplanen ikke tilvirker definering av kommunens oppdrettssoner, hvor sjøvannet ut i fra et dyrevelferdsperspektiv og matkvalitet tilfredsstiller definerte krav stilt fra Mattilsyn/ Fiskeridirektoratet, som uren sone. Det må videre forutsettes at fylkeskommunalt vedtatt vannplan ikke skal kunne brukes til å klassifisere sjøvann hvor det foregår oppdrettsaktivitet som forurensede soner ut i fra at eventuell økologisk tilstand på vannforekomsten skal ligge som førsteprioritet i klassifiseringen, dernest vannkjemi/ vannkvalitet. Klassifisering innenfor oppdrettssoner må defineres ut i fra allerede etablerte og eksiterende forvaltningsregimer. På denne bakgrunn fremmes saken for politisk nivå. Side lflav IO