«Vi veit at vennskap er viktig for både born og vaksne» - UDIR- Handlingsplan mot krenking Trivselsplan for Barnehagane i Vang Kommune 1
Hovudmål: Alle barnehagane i Vang kommune har nulltoleranse mot krenking. Delmål: Alle ansatte i barnehagane i Vang skal jobbe aktivt for å oppretthalde eit krenkefritt oppvekstmiljø i barnehagen. Fokusområde: Barns trivsel voksnes ansvar (udir) 2
Kva er krenking/mobbing? Den generelle debatten om mobbing i dag handler blant anna om innholdet i mobbebegrepet. For det finnes ikke en klar og felles oppfatning av hva mobbing er. Tvert imot blir begrepet definert svært ulikt. Noen enkeltdeler i definisjonene er det stor enighet om, andre gjør begrepet mindre aktuelt eller uaktuelt i barnehagesammenheng. Det er stor enighet om at mobbing innbefatter negative fysiske og/eller psykiske handlinger. Det er også bred enighet om at det som regel er en som blir utsatt for negative handlinger av flere. Den ene er i tillegg som regel lett tilgjengelig som del av et fellesskap som ofte ikke er selvvalgt, for eksempel som elev på en skole eller i en klasse. Det er vanlig å tenke at det er ubalanse i maktforholdet, slik at det er vanskelig å forsvare seg. Noen legger til at de negative handlingene må ha en viss frekvens eller hyppighet, og at de må foregå over tid. En svært vanlig oppfatning er at mobbing dreier seg om systematisk plaging, erting og/eller utestenging. Med dette som forståelsesramme omfatter ikke mobbing negative enkeltepisoder. Andre tilleggsfaktorer er at de negative handlingene er planlagte og/eller ondsinnede. Spesielt dette siste mener noen ikke kan være tilfellet når det er snakk om små barn, og de hevder på denne bakgrunnen at mobbebegrepet helt klart ikke er relevant i en barnehagekontekst. (UDIR) Ulike definisjoner av mobbebegrepet innebærer ulik alvorlighetsgrad Vi ser at de ulike definisjonene av mobbebegrepet har ulik alvorlighetsgrad. Det er nærliggende å tenke at de minst alvorlige vil omfatte flere barn/personer enn de alvorligste. Ulike oppfatninger av hva begrepet mobbing innebærer, både hos barn og voksne, kan være en av grunnene til at ulike undersøkelser i skolesammenheng ikke finner det samme omfanget av mobbing.(udir) 3
Kva står det om mobbing i rammeplanen? I Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver står det blant anna at Barnehagen har ei samfunnsoppgåve i tidlig forebygging av mobbing. Barnehagen skal fremje positive handlingar som motvirkar mobbing. Personalet i barnehagen skal arbeide for eit inkluderende miljø som motvirkar mobbing. Sosial kompetanse er vesentleg for å motvirke utvikling av mobbing. Det er barnehagens oppgåve å forebygge mobbing Med bakgrunn i rammeplanen ser vi at det er barnehagens oppgåve å starte det forebyggende arbeidet mot krenking tidlig. Personalet skal ivareta borna, sikre at dei blir ein del av eit inkluderende og trygt fellesskap, og arbeide for at dagens barnehageborn verken skal oppleve å bli krenka eller kjem til å krenke andre i framtida. Funn frå den nevnte undersøkelsen Barns trivsel og medvirkning i barnehagen viser kor avgjerande dei voksne i barnehagen er. Bratterud mfl. seier blant anna: «Barns trivsel vil i svært stor grad avhenge av de voksne og deres kompetanse, lyst og mulighet til se og være i samspill og dialog med barna» Veilederen Barns trivsel voksnes ansvar handlar blant anna om korleis personalet kan byggje relasjonar til borna, støtte borna når dei bygger relasjonar til kvarandre, bidra til å utvikle bornas sosiale kompetanse og være deltakande og tilstade når borna er saman, blant anna når dei leikar. Det er eit mål for oss at veilederen skal bidra til at barnehageborna får oppleve eit psykososialt miljø som gjev dei gode og trygge dager i barnehagen, støtter den sosiale utviklinga deira og der igjennom førebygger krenking. Det er mykje fokus på born med atferdsproblem, til dømes ADHD og born som kan være utsatt for vold og seksuelle overgrep. Det er viktig for oss som jobbar i barnehagen å fokusere på desse tema og vi veit at med tidleg innsats og god kompetanse så kan vi sjå tidligare. Det er vanskeleg for ansatte i barnehagen å diagnostisere born, men å sjå endringar i borns personlighet og væremåte skal vi være god på. Jo før vi ser, jo før kan vi sette inn hjelp. Vi jobbar med dette dagleg. Vi ynskjer årlig kursing og kompetanseheving kring desse tema. 4
Mål for barnehagens arbeid mot krenking: Alle skal ha rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og meistring. Alle skal oppleve å få hjelp og støtte så tidlig som mogleg. Skape eit barnehagemiljø med nulltoleranse mot krenking både blant born og vaksne. Øke kunnskapen til personalet om forebygging og håndtering av krenking i barnehagen. Årleg kursing av personalet. Få til eit konstruktivt samarbeid med foreldre angåande krenking. Gode rutinar ved overgang barnehage skule, sjå årshjul. Dette ynskjer vi for borna i våre barnehagar: Vi har eit miljø der alle blir møtt med varme, anerkjenning og oppmuntring, slik at ein opplever seg sjølv som verdifull. Vi har eit miljø der alle respekterar kvarandre for den ein er. Alle born skal ha vener og nokon å leike saman med. Alle skal oppleve barnehagen som ein trygg arena. Alle skal oppleve glede og trygghet i barnehagen. Vi har eit oppvekstmiljø som styrkar bornas sjølvfølelse- og som gjer borna godt rusta til å møte verda utanfor. Personalet skal være bevisst på sitt ansvar om å førebygge og sette inn tiltak mot mobbing i barnehagen. 5
Forslag til førebyggjande arbeid: Personalet jobbar målbevisst med sosial kompetanse i barnehagen. (sjølvhevdelese, empati, rolletaking, leik, glede, humor, sjølvkontroll osv) Arbeide med for eksempel «Steg for steg», «JEEP» (Jeg er en problemløser), Kari Lamer, Vennekort osv. Dei vaksne må sjå og høyre borna, då ein aktiv og tydeleg vaksen er viktig. Personalet tek ansvar for eit godt foreldresamarbeid vedr. krenking. Barnesamtalar i mindre grupper. Samtalar om korleis dei har det i barnehagen. Kurs og kompetanseheving blant personalet. Observere samspelet born-born, born-vaksen, voksen-voksen. (sjå vedlagt sjekkliste og skjema på side:10) Diskusjonar vedr. krenking på avdelingsmøter, personalmøter og planleggingsdagar. Viser og til trivselplan for skulen, punkt 1.1 Samarbeid mellom barnehage og skule om foeldremøte for 6 åringane før skulestart med informasjon om plan for skulebesøk og overgangsmøte. Gi informasjon til foresatte slik at dei kan være med på å trygge 1. klassingane sine. Besøke skulen minst 4 gongar på våren før skulestart. Fadderordningar ved alle overgangar som fører til byte av skule/skulegard (barnehage/1.kl., småskulen/5kl.,barneskulen/ungdomsskule, nye elevar). Kvar skule fastset fadderoppgåvene sine. Overgangssamtaler ved alle overgangar (barnehage/skule, skifte skule, ungdomsskule/vidaregåande skule) som omfattar både faglege, sosiale og personlege intresseområde. 6
Tiltaksplan når krenking oppstår: Personalet på avdelingane, saman med pedagogisk leiar, har ansvar for å utføre følgjande tiltak ved krenking: I forhold til borna: Oppfølgingssamtaler med dei involverte borna Vurdere å informere heile barnegruppa (samling) Vurdere å opprette eit sosialt nettverk rundt offeret (fadder) Vurdere å ta saken opp i tverrfaglege team (PPT) Dei ansatte informerast og får beskjed om å observere samspelet mellom dei borna det gjeld. Observasjonar gjennomgås kvar veke. Dei ansatte skal bli einige om/utarbeide ein felles strategi for å stoppe krenkinga umiddelbart. I forhold til foreldra: Ped.leiar har ansvar for å informere foreldre når krenking er konstatert. Foreldre til både den som krenkar og offer skal informerast umiddelbart. Ha samtale med dei involverte foreldre kvar for seg eller saman- avhengig av sak. Vurder i kvart enkelt tilfelle. Bli enige med foreldre om tiltak som skal settast inn for å stoppe krenking. Kva kan foreldre bidra med? I forhold til barnehagens oppvekstmiljø: Barnehagens /avdelinga sitt miljø skal jevnleg kontrollerast ved å bruke sjekkliste på side 8 og 9. Pedagogisk leiar har ansvar for å utarbeide og gjenomføre vidre tiltak. Resultat skal vidare formidlast til barnehagens styrar. 7
Tiltaksplan når krenking skjer: Det skal skrivast referat frå alle møter. Tiltak: Ansvar: Gjennomført: 1) Den som observerar krenking informerar ped.leiar straks. Ta opp på næraste avdelingsmøte. Beskriv så konkret som mogleg kva som har skjedd. Kva har bornet/borna gjort? Korleis har dei voksne forholdt seg? Bli enige om tiltak vidare. 2) Snakk med borna om det som har skjedd. Be borna koma med eit forslag til kva vi kan gjere vidare. Samanfatt det som borna kjem med og det som personalet har kome fra til. 3) Foreldrene til den/dei som blir krenka og den/dei som krenkar blir informerte og tatt med på råd. (situasjonaavhengig) 4) Evaluering av korleis det går etter 1-2 veker. Nye samtalar ved behov. 5) Evaluering på avdelingsmøter etter 1-2 veker. Event vidare tiltak? 6) Ny informasjon/nye samtalar med foreldre etter behov. 7) Evaluering bør skje kontinuerlig 1x pr.mnd eller oftare (jfr.behov) inntil saken er løyst. Den som observerar krenking. ALLE Den ansatte som står borna nærast. Ped.leiar Den ansatte som står borna nærast. Ped.leiar, saman med øvrig personal. Ped.leiar Ped.leiar, saman med øvrig personal. Signatur og dato 8
Referat frå møte vedr. krenking i barnehagar: Skjema skal ligge i bornets mappe (event. Kopi til foresatte) Møtedato: År: Tilstades på møte var: Kva saken gjeld: Tiltak vidare Ansvar: Dato for neste møte er satt til: år: Vang, den: --------------------------- ----------------------------- Underskrift ansatt underskrift ansatt ----------------------------- --------------------------------------- 9
Sjekkliste Underskrift foreldre 1- Barnehagens oppvekstmiljø: Underskrift foreldre Egenvurdering i forhold til borna: Spørsmål: Ja-alltid Ja-oftast Nei-sjeldent Nei-aldri Er eg anerkjennande og støttande i forhold til borns initiativ? Blir alle born lagt merke til i like stor grad, uavhengig av type personlighet, av meg? Får nokon stadig negativ oppmerksomhet frå meg, meir enn andre born? Får nokon stadig positiv oppmerksomhet frå meg, meir enn andre born? Kan ein sjå at det har blitt eit «mønster» i at eg har lettare for å tru på nokre borns forklaring på konflikt enn andre i barnegruppa? Er det nokon born i gruppa som eg tar meir kontakt med og finn på fleire aktivitetar med enn andre born? Er det nokon born i gruppa som eg tar lite kontakt med og sjelden tek initiativ til aktivitetar med? Klarar eg å involvere alle borna i felleskapet- for eksempel praten rundt bordet? Har eg større tålmod med enkelte born i gruppa enn andre, når det gjeld å følgje dei opp/hjelpe dei? Blir nokre born raskt avbrutt/avvist av meg meir enn andre når dei tek kontakt med oss? Er eg bevisste på at born ikkje alltid klarer å skille spøk/ironi? (Være forsiktig med bruk av ironi ifht barn som ikkje forstår dette) Utfyllande svar på kan skrivast på eige ark. 10
Sjekkliste 2- Barnehagens oppvekstmiljø: Sjekkliste angåande miljøet i barnehagen: Spørsmål: Ja-alltid Ja-oftast Nei-sjelden Nei-aldri Er miljøet i vår barnehage prega av gjensidig omsorg, anerkjennelse, varme og respekt? Er samspelet borna imellom prega av likeverdighet og veksling av kven som bestemmer og kven som til ei kvar tid får være med? Er det ein trygg og god tone prega av humor, spontanitet, oppmuntring og glede? La sjekkliste 1 og 2 om barnehagens oppvekstmiljø jevnleg bli eit diskusjonstema i personalgruppa, på avdelingsmøter, personalmøter m.m (eigenvurderinga skal ikkje samlast inn, men blir brukt som eit refleksjonsdokument til seg sjølv, for å gjere seg sjølv meir bevisst. Er vår barnehage den vi vil den skal være ifht. Oppvekstmiljø? 11
Evaluering: Personalet skal årleg evaluere sitt arbeid mot krenking. Planen vil haldast oppdatert i forhold til dei gjeldande retningslinjer frå kunnskapsdepartementet. Barnehagane har sjølve eit ansvar for at ein jobbar i hht dei mål og retninglinjer som er satt i denne planen. Litteraturliste: For dei vaksne: Kari Lamer: Sosial kompetanse. Teoribok, håndbok Berit Bae: Det interessante i det alminnelige Reidar Pettersen: Mobbing i barnehagen. Jesper Juul: Det kompetente barnet Jesper Juul: Frå lydighet til ansvarlighet Barne og fam.dep. 2002: Mobbing i barnehagen Kari Pape: Fra ord til handling-fra handlig til ord For borna: Tor Åge Bringsværd Tor Åge Bringsværd Tone Lie Bøttinger Paul Leer Salvesen Ann De Bode Lena Klefeldt Ulf Nilsson Gunn-Britt Sundstøm Birgitta Stenberg Birgitta Stenberg Trond Brænne Gunilla Bergstrøm Gunilla Bergstrøm Mette Cecilie Newth Karsten liker å danse Ruffen-sjøormen som ikke kunne svømme Min storebror apen Fy fabian Det er alltid meg de skal ta Otto og Joppa Den lille gutten og løven Gutten i supermanndrakten Billy og sinte Lotta Bjørn drar på landet Petter og månen Albert og udyret Hvem kan redde Albert Åberg Lille Skrekk Skreve i samråd med barnehagane i Vang av, Yvonne Solemsli 09/12 2013. 12