Låsesmedtreff i England

Organ for Foreningen Norske Låsesmeder September 20002 Låsesmedtreff i England side 4-5 Produktnytt Tre generasjoner Møller i låsbransjen side 6-8 side 18-21 De ansattes faglige kunnskaper er etter hvert blitt langt viktigere enn verktøy og praktiske hjelpemidler Harry Bjerkeng, HBL, side 10 LÅSESMED Medlem av Foreningen Norske Låsesmeder Foto: Odd Furenes

Offisielt organ for Foreningen Norske Låsesmeder. SEPTEMBER - 2000 - nr. 2 - årgang 16 Redaktør: Atle Solheim Red. komité: Marion Jensen Perry Ræstad Lene C. Næss Erik Larsson Torild Andersen Kent Martinsen Abonnement - artikler - leserinnlegg: Annonser: NORSKE LÅSESMEDER Postboks 506 1522 Moss Tlf.: 69 26 18 30 Fax: 69 26 12 45 Internett: http://www.nl-lasesmed.no e-mail: post@nl-lasesmed.no Layout og trykk: RM Grafika as Opplag 3.500 eks. Låsesmeden utkommer 3 ganger i året, april, september, desember. Den sendes NL-, DLF-, og SLR-medlemmer, beslag og låsgrossister, produsenter, banker, forsikringskontor, arkitekter, entreprenører, byggmestere, postkontor, borettslag, politikammere og lensmannskontor, og andre sikringsinteresserte grupper. Redaksjonen forbeholder seg rett til å redigere innsendte manuskripter og bilder. Foreningen NORSKE LÅSESMEDER stiftet i 1977; en landsdekkende forening av godkjente medlemsbedrifter VÅRE MÅLSETTINGER ER: heve forståelsen for fysisk sikring og kriminalforebyggende tiltak bevare og utvikle låsesmedhåndverket i takt med teknologisk utvikling av produkter og tjenester sikre tilgang til faget gjennom samarbeid om fagopplæring og lærlingeplasser kvalitetssikring av medlemsbedriftene gjennom opplæring og etterutdanning skape fornøyde kunder gjennom å tilby førsteklasses produkter og tjenester ANSVAR FAGKUNNSKAP SIKKERHET = trygghet og garanti for arbeidet LÅSESMED Medlem av Foreningen Norske Låsesmeder NL lederen har ordet Høsten er kommet og høstjakta kan begynne. Foreningen Norske Låsesmeder har som målsetting å spore til etikk, moral og faglig styrke blant medlemmene. En landsdekkende foreningen som ivaretar interessene til både medlemmer, produsenter og ikke minst kunder over hele landet. Vår garantiordning sikrer deg som forbruker kompetente og etisk forsvarlige løsninger på fysisk sikring. Som den eneste foreningen i Norge med basis i Låsesmedfaget, kan vi med rette si at det er vi som kan lås. Vår fokusering på høyere sikkerhet er et resultat av mange års utvikling i faget sett i sammenheng med det økende behovet for å sikre verdier i samfunnet. Fokuseringen på det faglige høye nivået har bidratt til at stadig flere etterspør våre medlemmer ved sikringstiltak. Det er snart årsmøte i Foreningen. Der skal det blant annet velges ny leder. Foreningsarbeidet har blitt utført av engasjerte og idealistiske låsesmeder som benytter sin dyrebare tid til å bistå foreningen og har gitt foreningen og dens medlemmer aktive bidrag for forståelsen av vårt fag i samfunnet. Det er å håpe at disse og nye krefter fortsatt er villige til å yte en aktiv innsats i Foreningen på idealistisk grunnlag. Atle Solheim Innhold Reisebrev fra MLA Locksmith Convention... side 4 Tre generasjoner Møller i låsbransjen... side 6-8 ELF Locksmith Convention... side 9 Når ansatte tar med seg bedriftsintern kunnskap ut av bedriften... side 10 Dette lurer vi på, spørsmål og svar fra arbeidslivet... side 13 Medlemsoversikt... side 14 Firmaprofil... side 15 Bevegelseshemmede og offentlige toaletter... side 16 Hva er omgivelseskontroll... side 16 En låsesmed tester handikaputstyr... side 17 Produktnytt... side 18-20 Bransjenytt... side 21-26 Medlemsnytt... side 27 LÅSESMEDEN NR. 2-2000 3

Reisebrev fra MLA LOCKSMITH CONVENTION I BIRMINGHAM Jeg var så heldig å få lov til å reise til MLA `s låsesmedtreff i Birmingham i påsken for å representere og observere for foreningen Norske Låsesmeder. Det skulle vise seg å bli en minneverdig tur. Tekst og foto: Lene Cecilie Næss Reisen startet en onsdag kl. 05.30 og det ble en laaang dag. Påsken er høysesong for reiser, og det var det ikke så enkelt å få flybillett, så jeg fikk en liten rundtur i Nord-Europa. Først fly fra Torp til Kastrup og deretter fly til Manchester og så 2,5 timer på toget til Birmingham. Og de som har tatt tog i England, vet at det alltid er fullt; jeg stod i gangen nesten hele veien. Vel fremme i Birmingham var det bare en liten taxi tur (30 minutter) til jeg endelig befant meg på hotellet kl. 15.30 norsk tid. Det som vanligvis er en 2 timers flytur, tok meg nesten 8 timer. Jeg var litt sliten, og i hvert fall ikke forberedt på at nøkkelen til kofferten lå igjen hjemme. Det gjorde dirkeutstyret også. Startvansker Jeg var blitt litt kjent med safeåpneren Bernard Wells på låsesmedtreffet i Norge, og jeg visste at han allerede befant seg på hotellet, så kofferten ble forhåpentligvis ikke noe problem. Bernard skulle selvfølgelig hjelpe en kvinne i nød. (Må innrømme jeg følte meg litt dum på dette tidspunktet, låsesmed på tur...) Og som den gentlemannen han er ville han ikke la meg låne verktøy, men gjorde åpningen selv for å forsikre seg om at dette ble i orden. Så der satt jeg og så på skapsprengeren som åpnet min lille Abus hengelås... Etter endelig å få pakket ut tingene mine og litt engelsk te (det var selvfølgelig vannkoker og teposer på rommet), tenkte jeg at jeg skulle se meg litt rundt og få innregistrert meg. Men det var ikke så enkelt. I resepsjonen på hotellet visste de ingen ting om MLA Locksmith Convention. Jeg følte meg litt alene og forlatt og tenkte at dette startet ikke akkurat som jeg hadde ønsket. Det viste det seg at MLA skulle holde til i et rom i foajeen, men sekretariatet åpnet ikke før neste dag, så da var det bare å vente. At jeg hadde en bekjent på hotellet, skulle vise seg å bli min "redning", i hvertfall første kvelden. Det hadde kommet en del låsesmeder i løpet av dagen, men siden alle var ukjente for meg var det ikke så enkelt å identifisere dem. Men vi ble kjent, en liten gjeng dro ut og spiste middag på kvelden, og jeg begynte å føle meg litt mer tilpass i det store utland. I Norge har det har begynt å bli flere jenter i faget, men dem var det ikke mange av i England. Kurslederne syntes det var morsomt med en jente som elev, og gledet seg til de andres reaksjon første kurs dag. Det første kurset jeg skulle på var høysikkerhets safeåpning, og jeg forsto at det ikke er en vanlig jentejobb. Neste morgen fikk jeg endelig registrert meg hos MLA og fikk billetter, reklame og navneskilt som jeg måtte ha på hele tiden slik at jeg slapp inn på kursene. Det jobber fire mennesker på fulltid i MLA og alle var tilstede i sekretariatet som var åpent hele dagen. Safeåpning Safeåpningskurset var populært, så jeg var heldig som hadde fått plass. De hadde flere på venteliste. I tillegg til meg var det to franskmenn, en amerikaner og sju irer som var utlendinger. Jeg ble tatt godt i mot av "gutta", og vi jobbet i grupper på 3-4 stykker og fikk en safe hver som vi skulle åpne. 4 LÅSESMEDEN NR. 2-2000

Kursleder Martin Newton Jeg har aldri drillet i en safe for å åpne den før, men det fikk jeg prøve nå. Jeg lærte også å slipe bor, måle tykkelsen på safedørene for å planlegge inngrepet og bruke elektronisk teleskop for å dirke opp og lese av koden på kombinasjonslåser. Det var kjempespennende men absolutt ikke enkelt, vi jobbet med små marginer for å ikke bomme. Siden dette var høysikkerhetsskap, ligger det nemlig feller i dørene, og kommer du borti dem låser safen seg helt. Selv om de fleste safe fabrikatene var ukjent for meg, lærte jeg prinsippene og det er det viktigste. Høydepunktet kom andre dagen da jeg fikk lov å bryne meg på et Rosengrenskap med en ABN lås. Jeg fikk låne en dirk, og jeg var like overrasket som resten av klassen da jeg klarte å dirke den opp. Jeg ble så ivrig at jeg holdt på hele dagen, og lærerene skiftet kombinasjon på låsen 3-4 ganger så jeg hele tiden hadde nye utfordringer. Kursene gikk fra kl. 08.30 til 17.30 med en times lunchpause, så vi fikk virkelig fordypet oss i stoffet. Det var ingen felles lunch, så vi som var på samme kurs gikk til en av hotellets restauranter og kjøpte lunch. 150-160 personer deltok på de 16 kursene som ble holdt, og jeg syntes dette var litt lite når man ser hvor mange medlemmer MLA har. Dette hadde antakeligvis noe med prisen å gjøre, kursene var dyre. Messe Det store oppmøtet av låsesmeder kom til messen som foregikk hele dagen både lørdag og søndag. På messen var det 66 utstillere i et enormt område, og det bar mer preg av salgsmesse enn på NLs Låsesmedtreff i Norge. Låsesmedene kom, gjerne med hele familien, for å kjøpe utstyr og selvfølgelig for å kikke på nyheter. Det var i hvert fall 3 stander med dirke og safeåpningsutstyr og mange hadde kommet bare på grunn av disse. Totalt var det ca 2200 personer innom messen og det minnet meg om en tur på Safe Sec. Dirke konkurranse var det her også (åpning av en 5-tilholderlås), men den ble det ikke annonsert noe for, og jeg gikk dessverre glipp av den. Det var et eget rom som man møtte opp i, dirket opp låsen og gikk ut igjen. Vinneren ble ropt opp i messeområdet og oppfordret til å hente en flaske champagne hos MLA. Bankett og underholdning En del av låsesmedene som kom til messen var med på banketten lørdag kveld. Man måtte melde seg på og ha billett her også, og det var flott middag avbrutt av noen taler. Formannen hadde æresgjestene ved sitt bord (stort sett representanter fra andre land som var tilstede for å observere hele samlingen), og i tillegg til formann og avtroppende formann holdt representanten fra Sør-Afrika en tale til MLA som takk for støtte og inspirasjon til oppstarten av låsesmedforening i hans hjemland. Etter at mat og taler var unnagjort var det tid for underholdning. De hadde leid inn en hypnotisør, ganske amerikanisert med glorete klær og høylydte og masete oppfordringer til publikum. Men det var tross alt veldig underholdende selv om det varte litt lenge. Etter dette kom "dansebandet" og man kunne fortsette festen her. Jeg syntes fem timer var nok, og flyktet ut i baren der var det fullt av låsesmeder som ikke hadde deltatt på banketten. Mitt inntrykk av låsesmedene i England er at det er to grupperinger, de som jobber med safeåpning og "de andre". Safe ingeniørene følte seg vel litt utafor eller litt spesielle siden de arbeider innen et snevert område av yrket, og banketten var det liksom ikke helt vanlig at de var med på. Hvordan "de andre" oppfattet dette er jeg ikke helt sikker på, men jeg så det som et visst klasseskille. Siden det ikke var noen felles middag på hotellet, og de fleste var misfornøyd med maten på hotellets restauranter, ble det til at vi reiste med taxi til en restaurant i nærheten på kveldene. De som "tilfeldigvis" var i nærheten ble med, og man følte ikke det samme inkluderende miljøet vi har i Norge. Jeg var heldig som hadde et par Jeg fikk låne en dirk, og var like overrasket som resten av klassen da jeg klarte å dirke opp et Rosengren -skap med en ABN lås. bekjente som dro meg med på middager og møter med andre låsesmeder. Det ble sene kvelder her også med faglige diskusjoner og lite søvn. Hotellets bar holdt åpent så lenge det var folk tilstede og hadde man ønsket det kunne man nok sittet der til neste morgen. Etter fem dager med fullt kjør var det godt å starte reisen hjem (selv om det var samme lange turen tilbake). Det var en fin tur, jeg fikk mye ny kunnskap og inspirasjon, knyttet kontakter i flere land, og siste men ikke minst; engelskmenn er gentlemenn til fingertuppene. Master Locksmith Association MLA MLA har ca. 400 bedriftsmedlemmer og ca. 1200 personlige medlemmer. I tillegg er det ca. 100 leverandører som er medlem, og disse forskjellige grupperingene har egne logoer som de får bruke på butikkvinduene, men ikke i annonser og på bilene. MLA's logo er det bare MLA som får lov til å bruke. For å bli medlem må man avlegge en praktisk og en teoretisk test. Består man disse blir man medlem, og man får jevnlig kontroll av MLA som vil forvisse seg om at retningslinjene blir fulgt. Ønsker man å bli låsesmed tilbyr de kurs gjennom hele året, og kursholderne er stort sett innleide låsesmeder. LÅSESMEDEN NR. 2-2000 5

Tre generasjoner Møller i låsbransjen Stian og Odd Møller foran "skryteveggen", i alt åtte medarbeidere har svennebrev i Låsesmedfaget foruten Odd som også er Låsesmedmester. Øverst til venstre: Bjørn Møller; gründeren av Møller Undall AS og pådriveren for starten av foreningen Norske Låsesmeder Mange steder i låsesmedbransjen møter vi familienavnet Møller. Kanskje ikke så rart, for allerede i 1952 løste låsesmed Bjørn Møller problemer for Oslos innbyggere. Verktøyet hadde han i vesken, trikken og apostlenes hester var framkomstmiddelt. I 1970 flyttet han virksomheten til Drammen, og doblet arbeidsstokken ved å ansette sønnen Odd. I år 2000 er Møller Undall AS et selskap som driver låsesmedvirksomhet, grossistvirksomhet og sågar har egne merkevarer å tilby. Tekst og foto: M. Jensen Bjørn Møllers startkapital var 9 kroner og sytti øre. Den økonomiske veksten har vært formidabel; det gamle NT Møller Undall lå an til en omsetning på ca 250 millioner da de ble kjøpt av Assa Abloy AB i 1996. I 1999 omsatte Møller Undall gruppen for ca. 85 millioner kroner. Sønnen Odd Møller, hans kone Mona og deres sønner Stian og Anders har sitt daglige virke i Møller Undall AS, i de samme lokalene i Hamborg-gaten i Drammen som Møller & Auster AS flyttet sin låsesmedvirksomhet til i 1982. Ringen er sluttet, sier Odd Møller, Møller Undalls administrerende direktør. Låsesmedvirksomheten Med et produktspekter som spenner fra å file nøkler i butikken til avanserte elektromekaniske og elektroniske låssystem, er Møller Undall et tradisjonelt låsesmedfirma som tilbyr tjenester til privatpersoner og næringslivet. I alt 36 medarbeidere med høy kompetanse og mange års erfaring, arbeider i låsesmedvirksomheten, fra hovedkontoret i Drammen og fra Oslokontoret i Østensjøveien. Møller Undall AS tilbyr sin tekniske kunnskap og løsninger med utgangspunkt i kundens behov. Virksomheten produserer egne beslaglister og låssystemer, selger og monterer beslag for entreprenører og byggherrer, og utfører montasje og service. Forretningsfilosofien er å sette sikkerhet i system, og kunnskap og kompetanse er viktige elementer i driften. En Låsesmeds arbeid nå er adskillig mer krevende enn for 20 år siden, da salg og montering var det elementære. Systembygging er vesentlig og låsesystemer som bygges av låsesmeder blir meget fleksible. Merkevarebygging Gjennom alle årene i låsesmedbransjen har Møllerfamilien sett et behov for alternative produkter i det norske markedet. Da Emmu Lås og Beslag AS ble startet opp i januar 1997, sammen med Tom Undall, ble merkenavnet MU etablert i form av MU sylindere. Nå produserer og leverer man et komplett utvalg av sylindere, låskasser, vridere og skilt for innvendige og utvendige dører. MU sin låskasseserie på SIS mål er under testing for FG godkjenning og de leverer elektriske sluttstykker som tilfredsstiller alle krav til brann- og rømningsdører og FG-krav. Sortimentet utvides kontinuerlig og man utvikler egne produkter tilpasset markedets krav. Se www.mu.no for de siste produktnyhetene. 6 LÅSESMEDEN NR. 2-2000

Leverandøren Møller Undall Samtidig er Møller Undall en stor leverandør innen lås, beslag og fysisk sikring i Norge. Kundene er forhandlere og dørfabrikker, og det er MU produkter man i hovedsak satser på. Løsninger settes i høysetet, og Møller Undall AS forhandler alle kjente merkevarer. Møller Undall overtok i februar Kaba Abax sin virksomhet i Norge og Danmark, og har ansvaret for alle Kaba Abax, Kaba Grundmann og Kaba Sveits sine produkter i disse to land. MU Partnere Nå er det 35 låsesmedvirksomheter som er MU partnere med autoriserte sikkerhetssentere i Norge. Målsetting er å ha en landsdekkende kjede av MU partnere. MU stiller krav til partnernes faglig dyktighet og kompetanse, samt at de bygger system prioritert på MU konsept. Nye partnerskap krever godkjenning av de eksisterende partnerne. Menneskene bak I Låsesmedbransjen blir Møllerfamilien omtalt med respekt og berømmet for sin profesjonalitet og faglige dyktighet. "Grunnen til at de har fått det til er at de er profesjonelle", sier folk og "stor arbeidskapasitet" er et annet ord de omtales med. Bjørn Møller skal ha uttalt at: "Skippertakmentalitet er ikke av det verste, spørsmålet er bare hvor lang tid det går mellom skippertakene". Langsiktig tenking er nok heller ikke ukjent for denne mannen. Bjørn kunne feire sin 75 års dag 11. august, og han kan se tydelige spor av sin innsats i låsbransjen og fryde seg over at hans arbeid føres videre av barn og barnebarn. Midt på syttitallet var Bjørn Møller ildsjelen og pådriveren for å samle de seriøse utøverne av låsesmedfaget i en organisasjon. Hans kontakter i låsesmedforeningene i Sverige og Danmark og hans tro på at en organisering av låsesmeder også i Norge var nødvendig, resulterte i at foreningen Norske Låsesmeder ble stiftet 1977. Odd Møller fikk nok interessen for lås og beslag i unge år, og fortsatte i farens fotspor da han som 20 åring begynte som fast ansatt i B. Møller Lås og Nøkkelservice. Han hadde allerede flere års praksis fra jobbing i ferie og fritid. I 1970 var B. Møller Lås og Nøkkelservice et lite låsesmedfirma med to ansatte. Arbeidet besto for det meste i å vedlikeholde låssystem for næringsliv og offentlige etater, og reparasjoner og døråpninger for folk flest. Odd sto i bedriftens bakgårdsbutikk i Drammen sentrum, mens Bjørn reiste til Oslo daglig for å ivareta sine gamle kunder. Gradvis og målrettet ble virksomheten i Drammen bygget opp. Odd så tidlig behovet for å sette ting i system og det gikk ikke lenge før lokalene ble for små og arbeidet for stort for to. Mona Møller tok seg tidlig av kontorarbeidet, og har fremdeles ansvaret for kontoradministrasjonen og økonomien. Samtidig ble de første montørene ansatt. I 1974 byttet firmaet navn, og Møller & Auster AS så dagens lys, med Erik Auster som aksjonær. Erik Auster ble senere syk og solgte sine 10 % tilbake til familien. Odd ble medlem av foreningen Norske Låsesmeder på slutten av 70-tallet og var foreningens formann i tiden 1981-1985. Han er administrerende direktør med både svennebrev og mesterbrev som låsesmed, og hans mange år og forskjellige posisjoner i bransjen har gitt ham unik kunnskap og kompetanse. Utvalget av MU sylindere pryder butikklokalene i Hamborg-gaten i Drammen LÅSESMEDEN NR. 2-2000 7

Stian Møller (27) har ikke montert så mye lås og beslag, men konsentrert seg om systemløsning og har filt mange nøkler. Med sin bakgrunn fra BI bedriftsøkonomi, er Stian i dag ansvarlig for lageret og montørene i Dramm en, samtidig som han har ansvaret for innkjøp fra noen av leverandørene. Anders Møller (24) skulle ikke bli låsesmed, og tok markedsføringsutdanning på BI. Kunnskapen bruker han i familiebedriften og har ansvaret for selskapets hjemmesider og framtidig IT satsing. Han er også sikkerhetskonsulent. Utvikling I de snart 50 årene som har gått siden Bjørn Møller startet i Oslo, med trikkebillett og verktøy i vesken, har det vært en voldsom utvikling i låsmarkedet. Møllerfamiliens virksomhet har fulgt utviklingen, under forskjellige navn og eierforhold. Det gamle navnet Møller Undall AS tok man tilbake høsten 1999, men virksomheten er fornyet. Satsningen på egne merkevarer og kjeden av MU partnerne er en nyvinning. Virksomheten retter seg nå også mot våre naboland. I 1999 kjøpte man beslaggrossist A.M. de Jong i Sverige og startet grossistvirksomheten Møller Undall Låse & Beslag i Danmark. Høsten 2000 vil Møller Undalls Oslokontor flytte tilbake til lokalene på Tveita som NT Møller Undall AS jobbet i fram til sommeren 1996. Hvor skal Møller Undall videre? "Vi har nye tanker og nye ideer," sier Odd Møller, "men vår store vekst de siste tre årene gjør at vi må stoppe opp litt, sikre kvaliteten og vurdere mulighetene. I allefall et par- tre måneder," sier han med et smil. "En ting er i alle fall sikkert, og det er at låsesmedbransjen trenger en alternativ leverandør. Vi har sett muligheten her, og mange er glade for det. Uten denne smule motvekt kan det fort bli vanskelig å være låsesmed i Norge. Vi behøver ikke gå langt for å se husmannstendenser," avslutter Odd. Møller Undall Gruppen Møller Undall AS, Drammen og Oslo, Låsesmedvirksomhet og grossist, 36 ansatte. AM de Jong, Stockholm, grossist, 16 ansatte Møller Undall Låse & Beslag Aps, Danmark, grossist, fem ansatte Møller Undall Handel AS, eksport; to ansatte 35 MU partnere i Norge Historisk oversikt 1952: Bjørn Møller startet som låsesmed i Oslo 1970: Flyttet til Drammen, Odd Møller ansatt i B. Møller Lås og Nøkkelservice 1974: Møller &Auster AS, (MA) Erik Auster kom med på laget. 1977: Odd Møller tok over familiefirmaet Møller & Auster AS 1978-1995: Delvis kjøpte opp og delvis startet nye låsesmedvirksomheter i Oslo, Stavanger, Fredrikstad, Hamar, Trondheim og Bergen. 1992 : MA gruppen solgt til Newman Tonks, fusjonert med beslaggrossisten Undall AS til NT Møller Undall AS 1996: NT Møller Undall AS solgt til Assa Abloy AB og navnet slettet i Brønnøysund. 1997 Odd Møller og Tom Undall startet EMMU Lås og Beslag AS etter at de valgte å slutte i sitt gamle selskap høsten -96 1999 EMMU Lås og Beslag AS skiftet navn til Møller Undall AS DLF årsmøte 6.-7.mai Hans Mejlshede og Leif Schrøder. Den danske låsesmedforeningen har avholdt årsmøte 2000. Leif Schrøder, som har vært foreningens leder de siste seks årene, takket for seg, og overlot formannsvervet til Hans Mejlshede. Mejlshede har lang erfaring, han har sittet i DLFs styre siden 1985, har vært ELF formann og er også utnevnt til ELF æresmedlem. Foreningen vurderer å ansette forretningsfører eller generalsekretær, lederskiftet vil ellers ikke medføre store endringer i DLFs politikk. Samtidig med årsmøtet møttes de nordiske lederne til Norkey møte, hvor saker av interesse for landsforeningene sto på dagsorden. DLF feirer i 2001 sitt 25 års jubileum, samtidig som de er arrangør for ELF Locksmith Convention i København i mai neste år. Kilde: DLF Nytt 2-2000 SLRs årsmøte 14.-15. april Den svenske låsesmedforeningen avholdt sitt årsmøte i Stockholm i april samtidig med Copiax generalforsamling. Formann Risto Hedgren ble gjenvalgt sammen med Risto Hedgren, SLRs formann gjenvalgt for to nye år. resten av SLRs styre. Årsmøtet behandlet ni saker, og det ble arrangert seminarer om bedriftsforsikring, ledelse i smådrifter, arbeidsrett og arbeidsgiverproblematikk. Den sosiale delen besto i besøk på politimuseet, salsadansing og den tradisjonelle gallamiddagen med medlemmer, leverandører og ledsagere. Kilde: Låsmästaren 2-2000 8 LÅSESMEDEN NR. 2-2000

ELF Locksmith Convention 2000 Åpning av utstillingen ved den bulgarske formannen Nikolay Tendafilov foran og ELF formann Helmut Töbel helt til høyre, begge med tolker. Rila klosteret. ELF Conventionen ble i år arrangert i Sofia, Bulgaria fra 17.-20 mai. Dette er første gang ELF har lagt den tradisjonelle Convention til Øst-Europa, og opplegget var meget vellykket Tekst og foto: G. Fjellet Conventionen innholdt kurs onsdag, torsdag og fredag, med instruktører fra Bulgaria, Danmark, Spania og USA og temaene var blant annet billås, impressioning, pengeskap og åpningsteknikk. Utstillingen ble åpnet torsdag med velkomsttale av den bulgarske formannen Nikolay Tendafilov, og ELF formann Helmut Töbel, og varte i tre dager til ende. måtte se seg godt for når en gikk over gaten. Det så ut som om bilistene hadde forkjørsrett overfor fotgjenger. Det virket som om utviklingen i Sofia lå 5-10 år etter oss, på landsbygda kanskje 25-30 år. Èn minibank fant vi i sentrum, ellers var det ingen terminaler å se. I banken der vi vekslet penger hadde de fremdeles sorthvitt dataskjerm. Det meste var billig, bensinen kostet 5-6 kr. literen, ølet 4,35 pr. flaske. Lørdag var det avslutning med bankett og opptreden av et nasjonalt orkester med sangere og dansere i nasjonaldrakter. ELF Locksmith Convention Budstikka som NL innførte i 1997, ble høytidelig overrakt til DLF for neste års ELF Convention som er i København. Vi håper at mange fra Norge deltar! Hilsen Gunnar Fjellet Brann- og sikringservice Det var utflukt til Rila klosteret som er den største nasjonale helligdommen i landet. Vi var på en markedsplass som var på størrelse med 3-4 fotballbaner. Der solgte de alt; brukte bildeler, låser, Mustad spiker, Nivea krem og masse klær. I Sofia var det yrende liv, og en Utstillingen var profesjonelt lagt opp med bulgarske og europeiske representanter for forskjellige låsfabrikker. LÅSESMEDEN NR. 2-2000 9

MEDLEMSBEDRIFTEN Når ansatte tar med seg bedriftsintern kunnskap ut av bedriften En ansatt har nettopp levert inn sin oppsigelse. Situasjonen er velkjent. Dersom det er en erfaren og dyktig medarbeider, kaller situasjonen på den aller største oppmerksomhet. Hvilke kunder er han ute hos? Hvilke kunnskaper er han alene om i bedriften? Hvem kan trenes opp til å overta hans funksjoner og hvor raskt? Bedriften mottar i retur alle de verktøy og det utstyr den ansatte har hatt råderett over, med et viktig unntak: De håndverksfaglige og andre kunnskaper den ansatte har i sitt hode. Kunnskap om bedriften, om bedriftens kunder, bransjefaglig kunnskap og annen faglig kunnskap tar den ansatte med seg når han nå forlater bedriften. Etter hvert er de ansattes faglige kunnskaper blitt langt viktigere enn verktøy og praktiske hjelpemidler, så viktige at vi nå ser eksempler på at bedrifter tømmes helt for produktiv kraft og evne når nøkkelpersoner sier opp. Karl Marx hadde rett. Arbeiderne har råderett over produksjonsmidlene. Vi ser flere og flere eksempler på at bedriftens aller viktigste kapital er de ansattes kunnskap og ferdigheter. Dette er et velkjent problem i mange håndverksfag, og problemene er helt ulike situasjonen i bedrifter som har kunnet investere i tungt maskinelt utstyr som de ansatte ikke kan ta med seg. Hva kan gjøres fra bedriftenes side når ansatte med nøkkelkunnskap forsvinner fra bedriften? Et opplagt tiltak er å benytte karenstid; pålegge den ansatte å unnlate å gå inn i konkurrerende virksomhet før det er gått en viss tid etter oppsigelsen. I praksis har dette vist seg å være vanskelig å få til. Det kreves at slik karenstid skal være tatt inn i den opprinnelige ansettelsesavtalen. Eventuelt vil bedriften måtte forplikte seg til å betale lønn for den tid låsesmeden er ute av arbeid. Bedriften kan gripe til reaksjoner etter at det er påvist misbruk av bedriftshemmeligheter eller kunnskap som utelukkende tilhører bedriften. Eksempler på dette kan være at kundelister kopieres og tas med ut av bedriften når ansatte slutter. Dette skal ikke skje og er et grovt brudd mot den bedriften som har kundelistene. Det forekommer fra tid til annen rettssaker hvor denne type mislighold kommer opp og hvor tidligere ansatte blir dømt til å gi bedriften erstatning for misbruk. Det er selvsagt bedriften som må bevise urettmessig bruk. De ansattes faglige kunnskaper er etter hvert blitt langt viktigere enn verktøy og praktiske hjelpemidler Hensyn til de ansatte Ut fra dette er det helt klart at den ansatte har mye å vinne. Han har fått en fagkunnskap dels gjennom arbeid til bedriftens og eget beste, dels deltatt på ulike etterutdanningstiltak betalt av bedriften. Den ansatte har slik det fremgikk av forrige avsnitt om bedriftens rettigheter rett til å anvende all kunnskap fra første dag hos sin nye arbeidsgiver. Vi kjenner til eksempler på at ansatte har gått med på å binde seg for en periode i en bedrift mot betalt etterutdanning. En slik avtale kan være at den ansatte binder seg til å være to år i bedriften etter å ha fått økonomisk dekning for en omfattende etterutdanning. I avtalen kan det være tilføyelser om at den ansatte skal betale halvparten av kostnadene dersom han slutter etter ett år. HBL kjenner dessverre til eksempler på situasjoner hvor det har vært vanskelig å inndrive slike utestående fordringer med rettens hjelp, fordi den ansatte har sluttet på grunn av konflikter i bedriften. En god kjøreregel er at den ansatte låsesmeden ikke uberettiget må benytte seg av kunnskap han har om bedriften eller bedriftens kunder på sin nye arbeidsplass. Det samme gjelder selvsagt for økonomisk kunnskap, tekniske spesifikasjoner, modeller, kontrakter osv. Bedriften kan forlange at den ansatte undertegner en erklæring om at han ikke har tatt med seg, eller overlevert til uvedkommende, noen dokumenter eller spesifikasjoner som kan inneholde forretnings- eller bedriftshemmeligheter. Dersom den ansatte har deltatt i utviklingskontrakter, utviklet nye produkter eller tjenester, er også dette bedriftens eiendom og rettighet. Vi vil imidlertid råde bedriften og den ansatte til å inngå avtale om hvordan rettighetene til nyutviklede produkter eller tjenester skal fordeles. HBL har eksempler på kontrakter om hvordan rettighetene skal fordeles mellom bedrift og ansatt låsesmed. Strengere krav i låsbransjen Det er en kjensgjerning at noen bedrifter tar større opplæringsansvar enn andre. Det er mitt inntrykk at hele bransjen, både de som ansetter ferdig faglærte låsesmeder og de som foretar opplæringen, er opptatte av at alle bedriftene skal ivareta sine kunder på best mulig måte. Med alle bedrifter menes her både de som tar opplæringsansvar og de som ikke deltar i opplæringsaktivitetene. Foreningen Norske Låsesmeder stiller høye krav til bedriftens og de ansattes faglige og praktiske ferdigheter. Hele bransjen er opptatt av at bedriftene er i et marked som handler om å ta vare på enorme verdier. Ute i markedet handler det derfor om å ha kunder som ikke bare er trygge på låsesmedenes sikkerhetsfaglige produkter og tjenester, men også på vandel og etiske normer. Harry Bjerkeng Direktør i Håndverksbedriftenes Landsforening 10 LÅSESMEDEN NR. 2-2000

COPIAX UTVIKLER YELLOW Stockholm U UF I INNBRUDDSIKRING C-PROFILEN Dette er en nyutviklet spesialprofil for dører og vinduer. Profilen finnes i tre utførelser; U, UF og I Den er tilpasset skandinaviske mål på dører og vinduer, og passer derfor til skandinaviske standard dører. Til C-Profilen er det utviklet en overmalingslakk, som skjuler kappmerker og andre skader. Benytt også denne til å lakke over skruehodene. C-Profilen gir deg argumenter for hjelp til kunder med sikring av bolig, uten at de trenger å investere i nye kostbare sikkerhetsdører og vinduer. Og som sagt, den heter C-Profilen. C - PROFILEN Utviklet av Copiax og Låsesmeder/Sikkerhetssinstallatører

Dette lurer vi på Spørsmål fra arbeidslivet besvart av juridisk rådgiver Odd Bjørnås, HBL Feriepenger når virksomheten skifter eier En bedrift ble 1. mars i år solgt til en annen bedrift. Samtlige 12 arbeidstakere fikk fortsette hos den nye eieren etter overdragelsen. I forbindelse med salget ble det i avtalen om overdragelse bl. a. bestemt at selgeren innen 20. juni i år skulle utbetale arbeidstakerne de feriepenger som var opptjent i opptjeningsåret 1999. Den 5. juli var disse pengene ennå ikke utbetalt, og den tillitsvalgte krevde derfor at den nye eieren snarest måtte foreta utbetaling av feriepenger som disse arbeidstakerne hadde opptjent hos tidligere innehaver, da fellesferien skulle starte den 10. juli. Daglig leder viste til nevnte avtale, og hevdet at bedriften ikke hadde noen forpliktelser vedrørende denne feriegodtgjøringen. Hvem hadde rett av daglig leder eller den tillitsvalgte? I ferielovens 12 er følgende bestemmelse inntatt: " Skifter virksomheten innehaver (eier eller leier), trer den nye innehaver inn i den tidligere innehavers plikt til å gi feriefritid og betale feriepenger etter loven her. Krav på feriepenger som er opptjent hos den tidligere innehaver, kan fortsatt gjøres gjeldende overfor denne." Når det gjelder arbeidsgiverens plikt til å betale feriepenger i henhold til disse bestemmelser, fremgår det direkte av 12 annen setning at arbeidstakerne kan holde seg til både tidligere og ny eier. Dette gjelder uansett hvilken avtale som er inngått om forholdet i forbindelse med overdragelsen. Den tillitsvalgte hadde følgelig rett. Godtgjørelse for merarbeid En av våre deltidsansatte arbeider fra kl. 1000 til kl. 1400 mandag til fredag. I forrige uke oppsto det et uventet arbeidspress, og som daglig leder spurte jeg henne derfor i begynnelsen av uken om hun kunne arbeide tre timer ekstra torsdag og fredag i samme uke innenfor bedriftens ordinære arbeidstid. Hun hadde ingen innvendinger mot dette. Før arbeidet ble pålagt, drøftet jeg nødvendigheten av det med arbeidstakerens tillitsvalgte, i henhold til bestemmelsen om dette i arbeidsmiljølovens 49 nr. 1. Den ansatte hevder nå at hun har krav på overtidsgodtgjørelse for de seks timene hun arbeidet ekstra, og viser i den forbindelse til arbeidsmiljølovens bestemmelser. Det ble ikke inngått noen spesiell avtale som regulerte dette forholdet. Har hun rett? I arbeidsmiljølovens 49 nr.1 er uttrykket "merarbeid" tatt inn. Det fremgår her at for arbeidstaker som har redusert arbeidstid eller er deltidsansatt, regnes den arbeidstid som går ut over den avtalte, men innenfor den alminnelige arbeidstid, som merarbeid. Bestemmelser om godtgjørelse for overtidsarbeid finnes i arbeidsmiljølovens 49 nr. 3. Det finnes ikke tilsvarende bestemmelser om merarbeid, og det er heller ikke avtalt noe om dette. Det ekstra arbeidet som arbeidstakeren utførte, var merarbeid og ikke overtidsarbeid i arbeidsmiljølovens forstand. Konklusjonen blir derfor at hun ikke har rett til overtidsgodtgjørelse for de seks timene som hun arbeidet ekstra. Oppsigelse på grunn av mangelfulle arbeidsprestasjoner En daglig leder i en bedrift har tatt kontakt fordi en av arbeidstakerne ikke oppfyller de krav som stilles til kvaliteten på arbeidet som utføres. Spørsmålet blir om vedkommende kan sies opp på grunn av dette? En arbeidsgiver kan stille krav til kvaliteten på det arbeid som arbeidstakeren utfører. Dersom disse kravene ikke er oppfylt, kan det være saklig grunn for oppsigelse. Det er ikke tilstrekkelig i forhold til saklig oppsigelse, at arbeidsgiver ikke er helt fornøyd når det gjelder kvaliteten på arbeidsprestasjonene og derfor erstatter vedkommende med en som er dyktigere. Hva som skal til for at en oppsigelse er saklig i denne forbindelse, er ikke lett å angi, da det må foretas en konkret, skjønnsmessig vurdering. I arbeidsrettslig teori har dette blant annet vært uttrykt slik at arbeidstaker må ha vist en tydelig svikt i sin dyktighet av noenlunde permanent karakter, som gjør at det ikke er rimelig av arbeidsgiver å godta arbeidsprestasjonene. Vi snakker her om arbeidsprestasjoner som ligger klart under gjennomsnittet. Enkelte momenter ved vurderingen, er for eksempel at stillingens karakter kan skifte, skikkethet til stillingen kan endre seg, og dessuten kan arbeidstakerens egen utvikling, hva slags stilling vedkommende har og ansettelsestidens lengde ha betydning. Hvis vedkommende har lang ansettelsestid, kan det tyde på at arbeidsgiver har akseptert nivået, og da kan vedkommende ikke sies opp før det er varslet om at dette ikke godtas for fremtiden, slik at arbeidstaker får sjansen til å forbedre seg. Når det gjelder bevis for at arbeidsprestasjonene er meget dårlig, fremgår det av rettspraksis at det stilles strenge krav til dokumentasjon. Det samme gjelder i forhold til om arbeidstaker har fått tilfredsstillende arbeidsforhold vedrørende innføring i arbeidet, veiledning, støtte osv. Avslutningsvis nevnes at det blir lagt vekt på om arbeidstakeren har fått advarsel. Trekk i lønn ved feilaktige lønnsutbetalinger Jeg er eier og daglig leder av en mindre bedrift, og har følgende spørsmål: Hvilken rett har en arbeidsgiver til å foreta lønnstrekk når det er utbetalt for mye lønn? Det er i følge arbeidsmiljølovens 55 nr. 3 et generelt forbud mot trekk i lønn og feriepenger unntatt i de tilfeller som er nevnt i denne bestemmelsen. I 55 nr. 3 c fremgår det at trekk i lønn og feriepenger kan gjøres når det på forhånd er fastsatt ved skriftlig avtale. Når det gjelder feilaktige utbetalinger av lønn, har for eksempel NHO tatt inn følgende formulering i den standard arbeidsavtale som er utarbeidet: "Er det en lønningsdag foretatt feil utlønning, kan bedriften foreta den nødvendige justering neste lønningsdag." Dersom det ikke er mulig å få til en avtale om trekk i lønn når arbeidstakeren er forpliktet til å tilbakebetale, må arbeidsgiver eventuelt sørge for at tilbakebetalingen skjer på annen måte. Han kan gå til søksmål og kreve dom for kravet. Kravet kan deretter inndrives på vanlig måte. En arbeidstaker plikter i utgangspunktet å tilbakebetale beløpet hvis han forstår eller burde forstått at det ble utbetalt for mye lønn. Av de momenter som vil kunne tillegges vekt i denne forbindelse, er bl.a. beløpets størrelse, om arbeidstakeren fortsatt disponerer beløpet eller har brukt det opp. LÅSESMEDEN NR. 2-2000 13

Godkjente firmamedlemmer pr. 1. september 2000 ALTA Thermoglass A/S Betongvn. 1, Pb. 2046 Elvebakken, 9501 Alta Tlf.: 78 44 36 80 fax.: 78 44 36 99 ARENDAL Arve Karlsen Pb. 30 Stoa, 4801 Arendal Tlf.:37 02 63 80 fax: 37 09 82 40 ASKER Låsservice AS Billingstadsletta 14, Pb. 291, 1377 Billingstad Tlf.: 66 98 08 73, fax: 66 98 01 44 BERGEN Bergen Nord Låsservice Kollåsen 1, 5095 Ulset Tlf.: 55 53 91 50, fax: 55 53 91 60 Låsgruppen Wilhelm Nielsen AS Fabrikkgt. 3, 5059 Bergen Tlf.: 55 38 93 00, fax: 55 38 93 01 Døgnservice: 94 68 79 75 Låsmesteren AS Conrad Mohrsvei 9, Pb. 312, 5068 Bergen Tlf.: 55 36 20 80, fax: 55 36 20 99 Låsservice A/S Strandgt. 212, Pb 1846, 5024 Bergen. Tlf.: 55 23 28 00, fax: 55 23 44 72 BÆRUM Låsbua A.S. Elias Smithsvei 26, 1337 Sandvika Tlf.: 67 80 80 80, fax: 67 80 80 90 DRAMMEN Låsgruppen Drammen AS Nedre storgate 37, Pb. 454 Brakerøy, 3002 Drammen Tlf.: 32 80 98 00, fax: 32 80 98 50 Møller Undall AS Hamborggt. 21, Pb. 3634 3007 Drammen Tlf.: 32 20 23 00, fax: 32 89 05 60 ELVERUM Lås & Sikring AS Per Sivlesvei 38, Pb. 384, 2405 Elverum Tlf.: 62 41 96 40, fax: 62 41 96 49 FREDRIKSTAD Fredrikstad Butikkmontering Lås og Nøkkelservice A/S Sjømannsgt. 15, 1607 Fredrikstad Tlf.: 69 31 75 59 Låsgruppen Fredrikstad AS Stabburvn. 16, Pb. 724 Lisleby, 1616 Fredrikstad Tlf.: 69 33 91 60, fax: 69 33 91 70 GJØVIK b&t Låsservice as Østre Totenvei 35, 2816 Gjøvik Tlf.: 61 14 56 00, fax: 61 14 56 01 Låsesmeden Gjøvik AS Alfarvn. 22, 2816 Gjøvik Tlf.: 61 17 50 30, fax: 61 17 44 22 HALDEN Låsgruppen Fredrikstad, Avd. Halden Oscarsgate 1, 1771 Halden Tlf.: 69 18 78 58, fax: 69 18 78 59 HAMAR b&t Låsservice as Hamar Pb. 4013 Midtstranda, 2301 Hamar Tlf.: 62 53 33 22, fax: 62 53 21 65 b&t Låsservice as Furnesveien 81-83, Pb. 578 2301 Hamar Tlf.: 62 52 14 55, fax: 62 52 92 23 HARSTAD Låsservice Nor as Mercurv. 6, 9408 Harstad Tlf.: 77 00 19 20, fax: 77 00 19 21 HAUGESUND Sikring & Låsservice A/S Spannevn. 150C, Pb. 2158 Postterminalen, 5504 Haugesund Tlf.: 52 71 31 55, fax: 52 71 32 05 HOKKSUND Eiker Lås - service AS 3301 Hokksund Tlf.: 32 70 02 40, fax: 32 70 02 41 Servicetlf. 94 38 64 50 HØNEFOSS K.M. Brann & Låsservice Haugsgt. 10, 3513 Hønefoss Tlf.: 32 12 45 40, fax: 32 12 05 90 JESSHEIM Lås & Prosjektservice Postboks 41, 2051 Jessheim Tlf.: 63 98 48 80, fax: 63 98 48 77 LÅSESMED Medlem av Foreningen Norske Låsesmeder KONGSBERG Byggsikkerhet A/S Herman Fossgt. 3 3611 Kongsberg Tlf.: 32 73 10 93, fax: 32 73 10 87 KRISTIANSAND Lås & Nøkkel service Rådhusgt. 55, Pb. 2011 Postb., 4668 Kristiansand Tlf.: 38 07 05 58, fax: 38 07 05 30 KRISTIANSUND Norsk Låsservice AS 6530 Averøy Tlf.: 71 51 77 90, fax: 71 51 77 91 LARVIK Låsesmeden Larvik AS Olavsgt. 5, 3256 Larvik Tlf.: 33 13 93 93, fax: 33 18 22 22 Servicetlf.: 94 30 93 30 LILLEHAMMER b&t Låsservice Lillehammer as Storgt. 36, 2609 Lillehammer Tlf.: 61 26 39 30, fax: 61 26 36 60 LILLESTRØM Karl Jensen Lås og Nøkkel service Nittedalsgt. 12, Pb. 176, 2001 Lillestrøm Tlf.: 63 81 11 30, fax: 63 80 05 70 LOFOTEN Låseservice Havnegt. 13, Pb. 74, 8377 Gravdal Tlf.: 76 08 09 99. fax: 76 08 23 20 MO I RANA Nordland Lås & Sikkerhet AS Ranheimgt.10 Pb.528, 8601 Mo Tlf. 75 15 45 55, fax: 75 15 45 56 MOLDE Norsk Låsservice AS Fannestrandvn. 49 B, 6415 Molde Tlf.: 71 25 16 33, fax: 71 25 17 99 MOSS Moss Låsservice Øvre Torg, 1530 Moss Tlf. 69 25 76 14, fax: 69 25 76 15 MYSEN EL-LÅS AS Vandugbakken 7, 1850 Mysen Tlf.: 69 89 00 05, fax: 69 89 00 52 NITTEDAL Myhre Lås og Mekaniske Verksted as Sørliveien 2, Pb. 112, 1482 Nittedal Tlf.: 67 07 14 93, fax: 67 07 25 20 ODDA Odda Glass & Låsservice A/S Bustetungt. 4, 5750 Odda Tlf.: 53 65 19 50, fax: 53 65 19 59 OSLO Alarm & Låskompaniet A/S Oluf Onsumsvei 9, 0680 Oslo Tlf.: 22 19 14 10, fax: 22 67 70 20 Alarm & Låsservice - Rolf A. Hemer Sannergt. 32, Pb. 6547 Rodel., 0501 Oslo Tlf.: 22 37 48 77, fax: 22 38 00 89 Brann & Sikkerhetsenteret Kjøberggt. 23, 0653 Oslo Tlf.: 22 70 90 90, fax: 22 70 90 80 Eiendomssikring A/S Strømsvn. 266, Pb. 51 Alnabru, 0614 Oslo Tlf.: 22 32 81 00, fax: 22 32 55 20 Groruddalen Låsservice Bergensveien 4B (Grorud Senter) 0963 Oslo Tlf.: 22 25 99 55, fax: 22 25 99 56 Lexow A/S, avd. Lexow Låsservice Arendalsgt. 12, 0463 Oslo Tlf.: 22 08 75 66, fax: 22 95 07 82 Låshuset Larsens Eftf. AS Dronningensgt. 32, 0154 Oslo Tlf.: 22 47 75 75, fax: 22 47 75 70 Låsspesialisten AS Grefsenvn. 15, Pb. 4232,Torshov, 0401 Oslo Tlf.: 22 22 88 88, fax: 22 22 78 78 Låssystemer A/S Tvetenvn. 164, Pb. 46 Tveita, 0617 Oslo Tlf.: 22 27 26 80, fax: 22 27 99 44 Låsgruppen Oslo AS Vibesgt. 12, Pb. 5021 Maj. 0301 Oslo Tlf.: 22 95 58 00, fax: 22 95 58 10 Møller Undall AS Østensjøveien 18, 0661 Oslo Tlf.: 22 72 33 15, fax: 22 72 33 16 Norsk Nøkkelservice A/S Sinsenvn. 4, 0572 Oslo Tlf.: 22 04 07 50, fax: 22 04 07 97 R. Nygaard A/S Lås og Nøkkelservice Bernt Ankersgt. 4, 0183 Oslo Tlf.: 22 20 12 31, fax: 22 20 20 17 Oslo Lås og Nøkkelfix AS Jens Bjelkesgt. 37, Pb. 2819 Tøyen, 0608 Oslo Tlf.: 22 68 15 88, fax: 22 68 05 25 Safe Tec A/S Lås-& Nøkkelservice Jens Bjelkesgt. 9, Pb. 4706 Sofienb., 0506 Oslo Tlf.: 22 19 98 07, fax: 22 19 37 87 Servicesentralen Lås og Nøkkel A/S Neuberggt. 21, 0367 Oslo Tlf.: 22 60 60 60, fax: 22 46 87 34 Vrio Lås & Nøkkel A/S Chr Kroghsgt. 2, Pb. 9014 Grønl. 0134 Oslo Tlf.: 22 17 77 00, fax: 22 17 88 00 PORSGRUNN AS Brann-og sikringservice Gimlevn. 1, 3915 Porsgrunn Tlf.: 35 55 46 33, fax: 35 55 30 30 SANDEFJORD Låsgruppen avd. Sandefjord AS Nedre Movei 4, 3215 Sandefjord Tlf.: 33 46 68 30, fax: 33 46 10 26 SARPSBORG Holmens Eftf. Lås og Nøkkelservice Pellygt. 32, 1706 Sarpsborg Tlf./fax: 69 15 47 05 SKIEN Låshuset AS Postboks 1024, 3704 Skien Tlf.: 35 53 35 00, fax: 35 53 35 02 SKI Alarm & Låskompaniet AS Åsenveien 2, 1400 Ski Tlf.: 64 87 75 77, fax: 64 87 70 60 STAVANGER Låsgruppen Stavanger AS Forusbeen 80, 4033 Stavanger Tlf.: 51 95 12 80, fax: 51 95 12 81 SANDNES Sikring & Låsservice A/S Luramyrveien 67a, 4313 Sandnes Tlf.: 51 96 22 50, fax: 51 96 22 51 STEINKJER Følstad & Jørgensen A/S Sjøfartsgt. 3, 7725 Steinkjer Tlf.: 74 15 05 50, fax: 74 15 05 60 STRØMMEN Romerike Lås-Service Stasjonsveien 20, 2010 Strømmen Tlf.: 63 81 01 01, fax: 63 80 20 54 TROMSØ Tromsø Låsservice AS Strandgt. 144, Pb. 2170, 9002 Tromsø Tlf.: 77 66 10 80, fax: 77 66 10 90 TRONDHEIM Alarm og Sikkerhetssystemer AS Ladevn. 13, PB 5451, Lade 7442 Trondheim Tlf.: 72 89 67 60, fax: 72 89 67 61 Beslag-Consult A/S Industrivn. 57, 7484 Trondheim Tlf.: 72 89 67 60, fax: 72 89 67 61 Låsgruppen Trondheim AS Olav Tryggvasonsgt. 30, Pb. 2577, 7413 Trondheim Tlf.: 73 52 40 03, fax: 73 51 81 60 SystemSikring A/S Klæbuvn. 138, Pb. 2998 Tempe, 7438 Trondheim Tlf.: 73 82 07 30, fax: 73 94 54 10 TØNSBERG Alarmkompaniet A/S Tordenskioldsgt. 1, Pb. 561, 3101 Tønsberg Tlf.: 33 31 11 77, fax: 33 31 12 16 Firma Arild Næss Anders Larsensgt. 16, 3117 Tønsberg Tlf.: 33 31 26 00, fax: 33 31 94 42 VERDAL P.A. Elektro AS Jernbanegaten 11, P.B. 138, 7650 Verdal Tlf. 74 07 30 40, fax: 74 07 17 50 ÅLESUND Møre Beslag A/S Moa Syd, Pb. 7707 Spjelkavik, 6022 Ålesund Tlf.: 70 14 93 39, fax: 70 14 27 90

FIRMAPROFIL Låsbua AS Låsbua AS driver sin virksomhet ut fra gamle og ærverdige lokaler i Sandvika i Bærum. Der har låsesmedene 450m 2 å boltre seg på. Lokalene er pusset opp og beholdt i gammel stil, i harmoni med bygningen Låsbua daglig leder, Halvard Braaten tok tidlig svennebrev som møbelsnekker. Hans erfaring fra 11 år i bygningsbransjen før han begynte som montør i Låsbua i 1992, har ført ham fram til jobben som daglig leder av en låsesmedbedrift med 12 ansatte og en forventet omsetning på 11 mill kr. Bildet er fra opptaksprøven til medlemskap i NL i 1999. som rommer butikken og kontorer, samt en egen prosjektavdeling. Ansvarlig for denne er Trond Kristensen som har erfaring fra det gamle Møller Austerfirmaet. Låsbua er i disse dager i gang med sitt til nå største prosjekt, til en verdi av ca.1,2 mill kr. I prosjektet leveres system, lås og beslag, dørautomatikk samt baderomsutstyr. Bedriften ble etablert i 1981, og har vokst fra en tomannbedrift til 12 ansatte med åtte servicebiler i 2000. Låsbua er godkjent lærebedrift, og i 1999 fikk Låsbua sin første låsesmedsvenn; Aleksander E. Estdahl. Daglig leder Halvard Braaten er svært positiv til opplæring av unge medarbeidere, og har allerede ansatt ny lærling; Marius Bakke. Selv om det kreves læreplaner og faglig oppfølging, er dette en god måte å rekruttere på, det skaper gode låsesmeder! Låsbuas motto er: sikring vårt yrke - kvalitet vår styrke. De ansatte gleder seg til nye spennende år i en spennende bransje. Låsbuas arbeidsområder er lås montering, alarmer, dørautomatikk, porttelefoner, gitter, skiltgravering, TV- overvåkning, adgangskontroll, låsesystemer, stort sett det meste innen låsbransjen. Kundene er private sluttbrukere, bedrifter og entreprenører. Låsbua har også en fast avtale med lensmannen i Bærum. Butikken har ett bredt utvalg i nøkler og sliper de aller fleste typer. Låsbua er MU partner og har vært NL medlem siden 1993. Låsservice Nor AS Alle autorisasjoner ble samtidig flyttet over til Låsservice Nor, TrioVing Sikkerhetssenterstatusen er beholdt og medlemskapet i foreningen Norske Låsesmeder er overført. Siden daglig leder Dagfinn Jensen er Låsesmedmester kan Låsservice Nor også smykke seg med tittelen mesterbedrift. Jensen som har ledelsesansvaret, vet de det meste om lås og beslag, låssystemer, adgangskontroll, porttelefonanlegg, skyve-og slagdørautomatikk, brann og rømningsproblematikk, og de forventer en årsomsetning på 5 mill kr. Dagfinn Jensen, faglig ansvarlig NL medlem, Låsesmedmester og daglig leder i Låsservice Nor AS, er svært fornøyd med nye lokaler og egen låsesmedvirksomhet for firmaet. Folk i Harstad fikk i vår et "nytt" låsesmedfirma, da Låsservice Nor AS åpnet i Mercurveien. Et nytt firma er det likevel ikke, virksomheten hadde fram til da vært låsesmeddelen av As O. Knutsens virksomhet. Lås og sikkerhetsmarkedet er i sterk vekst, og for As. O. Knutsen og de fem ansatte låsesmeder, var tiden moden for å skille ut låsesmedvirksomheten. As O. Knutsen drives videre som en ren jernvarehandel. Låsservice Nor har erfart at fysisk og elektronisk sikkerhet blir tillagt stor vekt hos bevisste ledere, og har en stor økning på installasjon av adgangskontroll. Fem ansatte har bred låsesmederfaring, og de har fordelt ansvarsområdene seg i mellom. Pål Knutsen er butikkleder, Thomas Steinsvik driver med salg og prosjekt, Jon Arne Vaskinn er tekniker elektro og Per- Tore Pedersen, tekniker. Sammen med Dagfinn Låsservice Nors virksomhet drives fra 300m 2 lokaler med gode parkeringsforhold. Kundene er i hovedsak offentlig sektor og næringsliv i nordre nordland, midt - og sør Troms og Svalbard, samt et tett samarbeid med forsvaret. LÅSESMEDEN NR. 2-2000 15

Bevegelseshemmede og offentlige toaletter Det har etter hvert blitt mange ubetjente offentlige toaletter på bensinstasjoner, i varehus, i kafeer og restauranter. Også bevegelseshemmede har fra tid til annen behov for å gå på do. Hvilke krav må oppfylles for å tilfredsstille denne gruppe? Først og fremst dreier det seg om tilgjengelighet. Det må være mulig å ta seg frem til toalettet med rullestol. Rommet og dører må være tilstrekkelig store og toalettene tilpasset denne gruppe. Nå er det nå engang slik at man helst vil være alene når man har slikt ærend å utføre. Det kan imidlertid oppstå situasjoner da man har behov for hjelp. Man må ha mulighet for å varsle, og hjelperen må kunne skaffe seg adgang. Det er da det kan være nyttig å trekke på låsesmedens ekspertise, for lås må monteres, og ikke hvilken som helst lås. De krav som må stilles er: Tilfredsstillende låssikkerhet. Alarmknapp som varsler på sted hvor noen er tilstede i den tid lokalene er tilgjengelige for offentligheten. Samtidig må avlåsingen oppheves ved alarmutløsning slik at den som skal hjelpe ikke behøver å lete etter nøkler. Lås med elektrisk drevet sluttstykke tilknyttet alarmknappen kan være en løsning. Forreilingen av låsen må oppheves ved alarmutløsning. I noen tilfeller vil en lett synlig nøkkelboks med nøkkel kunne gjøre nytten. (Men husk denne nøkkelprofil må ligge fjernt fra nøkler som benyttes til annen avlåsing.) Vi har også en annen gruppe, de angstlidende, som vil hilse toaletter med slike sikkerhetstiltak med glede og stor tilfredshet. Jeg har hatt anledning til å se en god del såkalte Handikaptoaletter. Dessverre er det ved de fleste store mangler. Forbedringene vil vanligvis ikke kreve de store uttellinger, men krever omtanke og forståelse. Noen av de momenter som er nevnt kan også være aktuelle ved betjente toaletter Både myndigheter, organisasjoner og foreninger som skal ivareta interessene for disse grupper bør engasjere seg langt sterkere på dette område. Ekspertisen finnes! Oddvar Andresen Hva er omgivelses- Av Torild Bore Andersen, kontroll Låsgruppen Wilhelm Nielsen Jeg har en jobb som kan virke litt vanskelig å assosiere med Lås og beslag. Men, omgivelseskontroll og Lås og Beslag er som " Hånd i hanske", og jeg skal forsøke å forklare dette litt nærmere. Å selv kunne styre sine omgivelser, uten hjelp fra andre, er for de fleste av oss en selvfølge. Ikke alle er så heldige å selv kunne utføre de mest dagligdagse ting gjennom hele livet. Ved hjelp av moderne teknologi kan tekniske hjelpemidler gjøre hverdagen noe enklere. Personer med funksjonshemninger trenger ofte ekstra hjelp og service for å klare seg i samfunnet. Torild Andersen: Jobben min med omgivelseskontroll er berikende på flere måter. Jeg får god kontakt med mennesker som jeg ellers aldri ville kommet i kontakt med og føler at våre tjenester er til hjelp i en hverdag som vi ofte tar som en selvfølge. Som leverandører av lås og beslag har låsesmeder meget gode forutsetninger for å hjelpe både ved planlegging av nytt og tilpasning av eksisterende omgivelser for funksjonshemmede og eldre. Allerede på planleggingsstadiet for bygging av så vel Serviceboliger som private spesielt tilpassete boliger, bør det tas hensyn til at tekniske hjelpemidler skal benyttes. Det gjelder både dør, lås, vindu, heis, telefon osv. Brede nok dører for rullestolbrukere, fremlegg av riktig strømtilførsel, rør, kabling, utstyr/beslag i dører, og plassering avbrytere bør vurderes. Låsgruppen Wilhelm Nielsen AS har et nært samarbeid med GEWA AS som er leverandør av tekniske hjelpemidler for funksjonshemmede og 16 LÅSESMEDEN NR. 2-2000

eldre. Med dette i kombinasjon med kunnskap omkring lås og beslag tilbyr vi komplette leveranser inkludert montasje og service. Våre teknikere er etter hvert blitt drillet i montasje av utstyret og blir meget godt tatt imot ute hos brukere og av støtteapparatet rundt brukerne. I samarbeid med Gewa AS holder vi kurs for terapeuter og personell som har interesse for Omgivelseskontroll. Terapeuter i distriktet har fått god kjennskap til hva vi kan tilby. De avdekker et behov hos brukere og vi foreslår løsninger. Med andre ord : Vi kan tilpasse teknikken til mennesket. La meg si det med det samme, jeg håper jeg ikke må gjøre dette en gang til! Både rullestol og krykker er håpløse å komme seg frem på. Jeg mener, utstyret er funksjonelt nok det, men verden er ikke tilpasset folk med slik utstyr. Veier er bratte eller glatte, dører er tunge og slår alltid feil vei, trapper er plutselig blitt vindeltrapper med smale trinn eller så er de laget i glatt stein som ingen krykke fester på. På toppen av det hele er det totalt umulig å ha noe å bære på, og det har man jo nesten alltid. Nei, livet som funksjonshemmet er ikke mye å skryte av. Det var vel det de ville forbedre, de som laget loven om handikaputstyr, tenker jeg. rampe eller heis der du ferdes. Når det ikke fungerer er det desto mer frustrerende. Det er mye handikaputstyr i Norge, og det aller meste er veldig bra. Når noe ikke fungerer som det skal, er det som regel på grunn av litt spøkefull montering. La meg komme med noen eksempler. Jeg satt i rullestol med et stivt ben rett fram, og skulle inn i en heis. For å få betjeningspanelet til å virke, måtte jeg helt inn i heisen, betjeningspanelet satt nemlig ved døren. Jeg rullet rett inn i heisen og fikk betjeningspanelet 30 cm rett bak min venstre skulder. Armen er ikke hengslet den veien, så jeg måtte ut igjen, og rygge stolen inn. Betjeningspanelet var nå plassert rett foran meg, men 20 cm utenfor rekkevidde. En låsesmed tester handikaputstyr Av Lars Englund I mars hadde jeg et noe overraskende møte med glattisen, etterfulgt av fri tilgang på både rullestol, krykker og Når fritid. Det var ikke lett å se noe positivt i dette, det eneste måtte være å få handikaputstyr testet Oslos handikapvennlighet. I tre fulle måneder, uten mulighet for å fungerer, er jukse eller "short cuts", testet jeg. det som å ha med seg en usynlig tjener Så langt heiser, vanlige slagdører kan være vrange nok. Ofte er åpningsknappen til dørautomatikkene vanskelige å se, både på grunn av diskré design og ulogisk plassering, for eksempel på hengselssiden av døren. Når jeg lokaliserte knappen, trillet jeg bort og trykket på. Døren åpnet seg, men jeg befant meg på baksiden. Innen jeg rakk å trille rundt døren, til riktig side, lukket døren seg igjen. I offentlige bygninger har de ofte en skranke, aldri lavere enn en meter og tretti. I rullestol rager du ikke over en meter og tjue. Det er som å være fem år og gå i kiosken igjen. På krykker er det nok lettere, eller hva? Jo da, men ikke all verden da heller. Etter en tid i rullestol, syntes jeg at det å komme opp på krykker var tingen, alt gikk liksom mye raskere, jeg følte at jeg rent fram sprintet av gårde. I virkeligheten gikk det på langt nær fort nok. Brukere av handikaputstyr er gjennomgående dårlig i sprint. Det var da jeg lærte de spøkefulle raske dørautomatene å kjenne. Satt åpningsknappen på hengselsiden, trykket jeg på den med krykken. Da kunne døren fyke opp og treffe meg i panna. Åpnet den seg derimot sakte og pent, kunne jeg være trygg på jeg ikke rakk å få både meg og krykkene gjennom før den gikk igjen med ondskapsfull hastighet. Offentlig transport skal jeg ikke mene noe om her, la meg heller si det slik, hold deg på bena, og skulle uhellet være ute bør du ha gode venner med stor bil, og mye fritid. Når handikaputstyr fungerer er det som å ha med seg en usynlig tjener, en som åpner dører for deg, eller sørger for at trappen blir byttet ut med en LÅSESMEDEN NR. 2-2000 17

PRODUKTNYTT Norsk Nøkkelservice AS har tatt frem en serie med rustfritt beslag i selvvalgpakninger. Serien inneholder hasper, hengsler, sjakler, øyebolter, kasselukkebeslag, lemringer, festeøyne m.m. I utgangspunktet tenker de fleste båt vedrørende rustfritt beslag, men dette er også ett godt alternativ for dem som ønsker beslag til bruk på værutsatte steder. Prisene er meget konkurransedyktige også i forhold til galvanisert beslag. Opplysninger / brosjyrer fåes ved henvendelse til Norsk Nøkkelservice AS på tlf. 22040750 Norsk Nøkkelservice AS har tatt inn en rimelig dørlukker for privat bruk. Dørlukkeren, Dorma TS77, er en lukker med styrke 3. Lukkeren leveres komplett med std. arm i selvvalgsforpakning utførelse sølv. Dette er ett rimelig alternativ for dem som ønsker en dørlukker som en enkelt kan montere selv. Bjørn Karlsen K44 Duo ny kodelås Bewator presenterer sin nye kodelås K44 Duo, en kodelås med to relé utganger. Med ett ekstra relé kan man kontrollere to dører fra samme kodelås, eller bruke det andre releet til ulike funksjoner. Eksempel her kan være slusefunksjon, som betyr at dør nummer to ikke vil åpne før dør nummer en er lukket. Releet kan også benyttes til å skru på lyset m.m. Kodene kan styre enten relé 1, relé 2, eller begge samtidig. Med K44 Duo kan man ha forskjellige åpningstider på releene, og kodelåsen har også innebygget dørkontroll og alarm utgang. Programmeringen av K44 Duo er relativ lik K44, og alle funksjonene som var i K44, vil du også finne i Duo. K44 Duo erstatter eksisterende K44. Strømforsyning, 24 VDC/0,7A + jord. Strømforsyningen er produsert for "avansert" elektronikk som krever glattet og stabilisert likespenning. Strømforsyningen gir ut 24 VDC/0,7A og har mulighet for tilkobling av jord. Dette er en fordel for kortlesere/kodelåser som er montert på steder hvor statisk elektrisitet kan være et problem. Strømforsyningen har innebygget sikring og elektronisk beskyttet mot kortslutning. Utspenningen kan justeres ± 10% ved hjelp av et innebygget potesiometer. Strømforsyningen er konstruert som flyttbar utførelse og påmontert 2 meter nettkabel med plugg og 1 meter sekundærkabel med løse ender. Art.nr: 73-123 «BLACK BOX» hurtig sikring av verdier Det er etter hvert mange som har registret økt interesse fra publikum for å anskaffe innbruddsikrede skap til sine verdier. Hittil har folk flest kanskje i beste fall anskaffet en "hjemmesafe", i form av en liten brannsikret boks som selvsagt er en fornuftig anskaffelse, men som ikke har den store verdien når det gjelder innbrudd! ALTIKON a/s kommer i høst med en ny serie innbruddsikrede skap med felles modell betegnelse "BLACK BOX". Serien består av fire skap fra ca 25 liter til ca 80 liter, alle med elektronisk kodelås, og som navnet antyder, i sort lakkering. Anvendelsesområder: Privat: Sikring av mindre pengebeløp, verdigjenstander og fotoutstyr Kontor: Bærbar PC, disketter, dokumenter, mobiltelefon og nøkler kan det være greit å sikre når kontoret forlates. Hotell: Gjesten kan selv kode skapet og på en trygg måte oppbevare sine verdigjenstander. Institusjoner: Oppbevaring av pasienters eiendeler og verdigjenstander, eller dokumenter som skal sikres mens personalet har pause og forlater kontoret. I løpet av høsten vil alle Altikons forhandlere få tilsendt nærmere informasjon om "Black Box" For ytterligere informasjon kontakt Altikon på tlf 2263 0550 eller Altikon@c2i.net. 18 LÅSESMEDEN NR. 2-2000

PRODUKTNYTT Copiax AS lanserer nytt sikringsjern, C-profilen I samarbeid med låsesmeder og sikkerhetsinstallatører har Copiax AS utviklet en spesialprofil for montering på dører og vinduer. Den finnes i tre utførelser: U for utadslående vinduer og dører, I for innadslående og UF for utadslående falsede dører og vinduer. Overflatene fåes i stål galvanisert, brunlakkert og hvitlakkert.c-profilen er meget enkel å montere og er tilpasset skandinaviske mål på vinduer og dører. Profilen skrus rett på døren / vinduet og kappes etter dennes lengde. Det medfølger en flaske med overmalingslakk, slik at man lett skjuler kappmerker, og skruehoder kan lakkes over. Alle varianter er på lager. Møller Undall utvider produktsortiment Ny type dørvrider Vrideren 2615 har utførelse i zamak/ stål og leveres i forkrommet, formessinget og lakkert. Vrideren har faste skilt i stål og leveres med skruer M4x43 mm. Kantskåte med hevearm i rustfritt stål Bruksområde: For tofløyede stål, aluminium og tredører Funksjon: Monteres på passivt dørblad. Opereres med hevarm Utførelse: Rustfritt stål, AISI 304. Utfresningsmål lik Assa 96. Skåten leveres i esker a 10 stk. med sluttstykke Se for øvrig: www.mu.no Copiax AS lagerfører RANDI fra Ingersoll-Rand! Som en del av en omfattende opprustning av lageret, vil Copiax nå lagerføre Randi fra september. Dermed vil også Copiax kunne tilby sine kunder et komplett rustfritt program. Det vil bli lagt størst vekt på den rustfrie serien, Randi-line, men også Novo-line og Classic-line vil bli tildelt noen hyllemeter. Sortimentet vil uansett bli omfattende! Hele produktspekteret med priser og varenummer, vil du finne i Copiaxkatalogen og på hjemmesiden www.copiax.no fra oktober måned. Modell RL 20 kr 305,- Modell RL 40 kr 365,- Uansett om du har behov for et nøkkelskap til 20 eller 2500 nøkler har vi skap som passer. Ring 2263 0550. Altikon Safe A/S Tlf. 2263 0550 Haslevollen 3 Fax 2272 0036 0579 Oslo www.altikon.no LÅSESMEDEN NR. 2-2000 19

PRODUKTNYTT Nytt elektrisk sluttstykke HS35 serien elektriske sluttstykker fra TrioVing er nå komplett. I disse dager er også omvendt versjon klar for levering. Omvendt versjon av el. sluttstykket er beregnet for dører i rømningsvei, og åpner når driftspenningen brytes. Normal el. sluttstykke er beregnet for sikkerhetsdører (FG), og åpner ved tilførsel av driftspenning. HS35 serien er spesielt utviklet med tanke på mindre fysiske mål enn de produkter som hittil har vært tilgjengelig på dette nivå. Dette for å kunne passe inn i flest mulig karmprofiler. HS35 serien benyttes sammen med modullåser og Assa smalprofillåser med reile eller hakereile. HS35 serien har gjennomgått omfattende testing og klarer styrkekravet til sikkerhetssluttstykker i klasse 5. HS35 omvendt versjon har identiske mål og tekniske data som normalversjonen. Samme utvalg av sidebeslag og øvrig utstyrbenyttes. Leveres som komplette sett eller i enkeltdeler. Utskiftingsstolper og mekaniske varianter er også tilgjengelig. Ny slagdørautomatikk fra Besam Besam PowerSwing er en elektrohydraulisk slagdørsåpner som er konstruert for å klare mange ulike typer installasjoner. Den passer til de fleste inner- og ytterdører. Døråpneren kan monteres med skyvende arm eller dragende arm og passer både til en- og tofløyede dører. PowerSwing passer like bra for handikapboliger, pleiehjem og sykehus der det er høye krav til en stillegående og driftsikker døråpner som i kjøpesentre, skoler og hotell med høy gjennomgangstrafikk og vanskelige driftsforhold. Stillegående Den nyutviklede motoren er svært stillegående og er helt lydløs iåpen posisjon. Døren kan stilles i permanent åpen stilling i ubegrenset tiduten å skade automatikken. TrioVing Twin Control I låsesmedbransjen har man merket at etterspørselen av høysikkerhetssylindere og patenterte nøkler er øket. I samarbeid med foreningen Norske Låsesmeder lanserte TrioVing i fjor høst et nytt produkt: Twin Control, en høysikkerhetssylinder med en spesiell nøkkelkontrollfordel. Ekstra nøkler og sylindere kan kun bestilles av den som framviser gyldig bestillingskort. Du sikrer din nøkkelkontroll og kan låne ut nøkkel uten å være redd for at den du låner den til kan ta en kopi. NL og TrioVing garanterer at ingen sylinder i verden er lik den du har kjøpt. Nøkkelen er patentert og dermed beskyttet mot ulovlig kopiering. Sylinderen leveres uten merking, og nøklene er kun merket med koden for sidekoden og et løpenummer. Løpenummeret brukes ved produksjon og kan ikke tydes av andre enn produsenten TrioVing. Du kan være sikker på at det ikke finns flere nøkler enn de tre som ligger i den forseglede forpakningen, sammen med bestillingskortet og veiledning. Bestillingskortet, på størrelse med et bankkort, tar du selv ansvaret for. Kortet er merket med en kode, som bare de som har lov til å kopiere nøkler; TrioVing, medlemmer av foreningen Norske Låsesmeder eller TrioVing Sikkerhetssentere kan tyde. Nøkkelprofilen er ny slik at piratkopiering og "uvitende" kopiering forvanskeliges. Konstruksjon Åpneren arbeider elektronhydraulisk. Den åpner med motor og stenger med fjær. Åpnings- og stengningshastighet kan justeres uavhengig av hverandre. Også stengningskraften kan justeres for å klare ulike installasjoner. Motor og hydraulenhet er integrert til en kompakt drivmodul, montert inntil elektronikkenheten under den lett demonterbare dekkappen i naturanodisert aluminium. Mål i mm: L=716, H=110, D=110 mm. Besams sortiment av manuelle og automatiske impulsgivere, overvåkingssensorer, programvelgere og utstyr. Effektforbruk: maks. 230 W. Temperaturområde: 15 til +50 C. Anbefalt maks. dørvekt: 250 kg ved 1600 mm dørbladsbredde. PowerSwing tilfredsstiller kravene til dørbredde og vekt som beskrevet i: EN 1154 size 3 6 Kontrollert dørstengning, EN 1155 elektrisk styrt åpningsholder for slagdører, EN 1158 Koordinering av to-fløyede dører. Abloy EL648 Hakereile motorlås Høysikkerhetssylinder med patenterte nøkler. Bestillingskortet som er forseglet i pakningene gjør deg trygg på at ingen kan ha kopier. FG godkjent sylinder, sikret mot innbrudd, manipulasjon, boring og brekk Husk også sikring av døren!!! Fra og med uke 38 vil EL648 hakereile motorlås bli levert med et repetisjonsrelé som standard i styreenheten. Dette repetisjonsreleet får låsen til å forsøke å låse kontinuerlig i intervaller når låsen møter motstand. Første forsøk vil komme etter 15 sek. så vil det gå 30 sek. mellom forsøkene helt til låsen går i låst stilling. Repetisjonsrelé kan også kjøpes løst og ettermonteres i eksisterende låser. EL648 motorlås vil øke noe i pris. 20 LÅSESMEDEN NR. 2-2000