Kjære bruker Denne pdf-filen er lastet ned fra Illustrert Vitenskap Histories hjemmeside (www.historienet.no) og må ikke overgis eller videresendes til en tredje person. Av rettighetshensyn er noen av bildene fjernet. Med vennlig hilsen Redaksjonen
NAPOLEONSKRIGENE Gjennom sin lange militære karriere hadde Napoleon utviklet en rekke skremmende effektive krigstaktikker. De ble utnyttet til fulle under slaget ved Austerlitz i 1805. Napoleons geniale taktikk knuste Russland og Østerrike i Slaget ved 32 Historie 10 2008
Utenfor den vesle østerrikske byen Austerlitz barker Napoleons hær sammen med de mektige russiske og østerrikske styrkene. Den franske hæren er i klart mindretall, men Napoleon satser alt i et avgjørende angrep som kan beseire to av hans største motstandere en gang for alle. ØSTERRIKE/1805 16 år etter den franske revolusjon truer Europas stormakter med å knuse Frankrikes unge keiserdømme. For å redde landet bestemmer Napoleon seg for en målrettet offensiv som skal knuse fiendene en etter en. KEISERRIKET ØSTERRIKE AUSTERLITZ Austerlitz
NAPOLEONSKRIGENE AV ANNETTE KRUHØFFER Klokken var 16.30, mandag 2. desember 1805. Napoleon skuet tilfreds utover slagmarken, der solen snart gikk ned. Spredt skyting lød over landskapet rundt Pratzenhøyden, ikke langt fra den vesle østerrikske byen Austerlitz. Lukten av kruttrøyk hang fremdeles i den kalde lufta over slagmarken. Tusenvis av døde og sårede soldater lå spredt utover det golde vinterlandskapet. De siste soldatene fra den russiskøsterrikske koalisjonshæren prøvde panisk å komme seg unna over en islagt innsjø. Nådeløst begynte de franske kanonene å skyte store hull i isen, og hundrevis av flyktende fiender druknet i det desemberkalde vannet. Storkoalisjon skal knuse Frankrike Triumfen ved Austerlitz var avgjørende for den franske keiseren, som hadde tatt makten ved et statskupp seks år tidligere. Motstanderne han hadde beseiret var ingen ringere enn den russiske tsar Aleksander 1. og den østerrikske keiser Frans 2. Skremt av Napoleons voksende makt hadde de sammen med Sverige dannet et angrepsforbund med Napoleons dødsfiende Storbritannia. Gjennom en rekke koordinerte angrep på Frankrike skulle forbundet som ble kalt den tredje koalisjon knuse Europas oppkomling en gang for alle. Høsten 1805 trakk russiske og østerrikske styrker derfor sammen i øst. Med utsikt til en invasjon fra alle kanter bestemte Napoleon seg for å gå på offensiven. Den franske keiseren kunne umulig kjempe på flere fronter mot fire sterke europeiske land. I stedet gjorde han sin stolte hær La Grande Armée klar til marsj mot fienden. Østerrike skulle avvæpnes i ett avgjørende angrep, deretter sto Storbritannia og Russland for tur. Derfor marsjerte Napoleons hær ut av Frankrike i begynnelsen av oktober, i retning Østerrikes hovedstad, Wien. Napoleon inntar slagmarken Den 19. oktober beseiret La Grande Armée en østerriksk hær på 72 000 mann ved byen Ulm i Bayern. Oppildnet av suksessen fortsatte hæren i ilmarsj mot øst, og i desember nådde Napoleon byen Austerlitz vel 100 kilometer fra Wien. Franske speidere informerte Napoleon om at østerrikerne marsjerte mot ham, støttet av en stor russisk hær. Informasjonen ble godt mottatt av den franske keiseren, som øynet muligheten for å knuse to av fiendene sine i et avgjørende slag. Området nær Austerlitz utgjorde en perfekt slagmark for den erfarne strategen, som inspiserte området grundig før han slo leir på et lite høydedrag mellom to elver. Litt øst for Napoleons leir lå Pratzenhøyden, som ga perfekt utsyn over området. Den franske keiseren overlot det strategisk viktige høydedraget til russerne og østerrikerne, som nøyaktig som ventet marsjerte i stilling i løpet av 1. desember. Hvis alt gikk bra, ville koalisjonens hærførere fra hovedkvarteret på Pratzenhøyden ha overblikk nok til å gå i den fellen Napoleon hadde pønsket ut samme dag. Full av tiltro til angrepsplanen inspiserte Napoleon de trofaste soldatene sine kvelden før slaget. Mellom de franske leirbålene spredte nyheten om keiserens besøk seg raskt fra enhet til enhet. Snart marsjerte Napoleon stolt ned gjennom rekker av soldater med fakler i hendene, mens natten gjenlød av troppenes hyllestrop. Tilbake i teltet sitt gikk Napoleon til ro. Like før han full av optimisme gled inn i søvnen, skal keiseren ifølge kildene ha mumlet: Det har vært den beste dagen i mitt liv. Slaget begynner Klokken fire neste morgen blåste trompeter liv i de søvnige franske soldatene. Morgengryet nærmet seg. Napoleon og La Grande Armée sto overfor sin største utfordring noensinne. To timer senere veltet russiske og østerrikske soldater nedover bakkene fra Russerne kom for sent til slaget Selv om koalisjonen rådet over to av tidens sterkeste hærer, førte dårlig kommunikasjon til store problemer spesielt hos russerne, som kom for sent til Austerlitz. En stor del av den russiske hæren nådde aldri frem til slaget ved Austerlitz. I motsetning til østerrikerne brukte det gamle tsardømmet den julianske kalenderen. Mens Napoleon blåste til angrep 2. desember, befant flere russiske regimenter seg derfor fremdeles 12 dagsmarsjer fra slagmarken. Under kampene druknet viktige ordrer til soldater og offiserer i håpløs språkforvirring. Den russiske tsar Aleksander 1. (fremst) hadde sammen med østerrikernes keiser Frans 2. problemer med å koordinere innsatsen mot Napoleon. 34 Historie 10 2008
Invasjonsplan gikk i vasken I 1805 legger Storbritannia, Russland, Østerrike og Sverige en storstilt plan: I en koordinert invasjon skal Frankrike angripes fra alle kanter. Planen mislykkes da Napoleons angrep knuser de russiske og østerrikske styrkene ved Austerlitz. LONDON HAN N O V E R BERLIN PREUSSEN R U S S L A N D WARSZAWA Kvelden før slaget ved Austerlitz inspiserer Napoleon troppene og forsikrer seg om at de er klare til morgendagens avgjørende slag. 0 PARIS FR A N K R I K E Russere Østerrikere Svensker Briter 200 400 km HESSEN ULM MILANO BAYERN SACHSEN KRAKOW AUSTERLITZ WIEN Ø S T E R R I K E Pratzen mot den franske høyreflanken ved byen Telnitz. Ved første daggry angrep fem østerrikske bataljoner den korsikanske legionen som forsvarte byen. Angrepet mot sør skulle knuse franskmennenes høyre side. Klart i undertall måtte franskmennene trekke seg tilbake mot nord etter en time. Den russiske generalløytnant Doktorov fastslo snart at seieren var innen rekkevidde. For å ha mer slagkraft overfor franskmennene valgte han å vente på forsterkninger. Beslutningen ble fatal. I mørket kvelden før hadde kavaleriet til den østerrikske general Liechtenstein slått leir på feil sted. Derfor støtte de ridende østerrikerne på lange rekker av marsjerende russere på vei mot slagmarken. Liechtenstein og kavaleriet hans insisterte på å ha forrangen, så mens rytterne red ut og inn mellom kamplystne fotsoldater, gikk fremmarsjen i stå. Koalisjonens nøye uttenkte angrepsplaner var i ferd med å ende i kaos. Flere kolonner kolliderte med hverandre etter tur, mens regimentenes soldater i forvirringen forsvant eller endte i feil korps. Samtidig fikk franskmennene forsterkninger. Napoleons drevne marskalk Louis-Nicolas Davout ankom slagmarken i siste øyeblikk, etter en marerittmarsj. 48 timer tidligere sto hæren hans 110 kilometer unna, like ved Wien. Davout hadde drevet soldatene sine frem til Austerlitz i et umenneskelig tempo, og 85 000 elitesoldater skulle sikre Russland og Østerrike seieren Koalisjonens infanteri besto av ca. 68 000 soldater fra begge nasjoner. De ble ledet av russernes erfarne general Mikhail Kutusov. Østerrikske kavalerienheter og de fryktløse russiske kosakkene dannet sammen koalisjonens kavaleri på i alt 17 500 mann. Stasjonære kanoner utgjorde hoveddelen av koalisjonshærens 278 kanoner dobbelt så mange som motstandernes. 73 000 veltrente soldater kjempet for Napoleon Det franske infanteriet utgjorde ryggraden i den franske hæren. De ca. 63 000 disiplinerte soldatene var berømt for sitt mot i kamp. Det franske kavaleriet på 10 000 mann var fryktet over hele Europa. Rytterne i Napoleons keiserlige garde hadde aldri tapt et slag. Napoleons 139 små kanoner kunne flyttes raskt til nye strategiske posisjoner under kampene. Napoleon hadde skapt Europas mest moderne hær.
NAPOLEONSKRIGENE Fransk felle knuste koalisjonen Koalisjonshærens general Mikhail Kutusov anså som Europas andre store hærførere angrep mot fiendens flanke som nøkkelen til seier. Den kunnskapen utnyttet Napoleon til fulle ved Austerlitz, der han lokket koalisjonsstyrkene til å angripe høyreflanken hans, før han knuste dem i et avgjørende motangrep. CLAUS LUNAU KL. 06.00 Napoleon lurer fienden Napoleon forutser at lederen av koalisjonshæren general Kutusov vil angripe ham i flanken. Den franske hærføreren bruker denne informasjonen til å lokke Kutusov i en felle. Han plasserer hæren sin på en linje som følger elva Goldbach fra sør til nord. Han lar med vilje motstanderne befeste den strategisk viktige Pratzenhøyden, hvilket gir Franske reserver dem perfekt overblikk over franskmennenes svekkede flanke nær Telnitz. Det franske sentrum ligger beskyttet av to elvearmer ved Zurlan, mens reservene er skjult bak en åsrygg. ZUR L A N- Sokolnitz Krzenowitz Pratzen PRATZEN- GOL D B A C H- ELVA Telnitz SAT S C H A N S J Ø E N KL. 10.00 Fransk stormløp mot russernes midte Allerede i 1796 formulerer Napoleon betydningen av en omhyggelig planlagt tilbaketrekning som trekker motstandernes tropper vekk fra eget sentrum, og gjør plass for et massivt motangrep. Derfor trekker de franske styrkene ved Telnitz seg tilbake, hardt presset av koalisjonsstyrkene. Ved synet av de flyktende franskmennene beordrer Kutusov det meste av hæren sin mot Telnitz i et flankeangrep. I samme øyeblikk blåser Napoleon til totalangrep mot Pratzenhøyden for å splitte motstanderhæren i to enheter. Kutusov oppdager Napoleons trekk for sent, og forsøkene på å omdirigere tropper og sende reserver mot franskmennene er forgjeves. Pratzenhøyden er tapt. Napoleons reserve på 32 500 mann lå skjult bak en åsrygg før de ble kalt til angrep mot Pratzenhøyden. KL. 14.30 Koalisjonshæren flykter i panikk Etter erobringen av Pratzenhøyden har Napoleon splittet koalisjonshæren i to deler, som han kan angripe i siden og bakfra. Svekket av harde kamper flykter russernes hovedstyrke i panikk mot Austerlitz, mens den andre halvparten av motstanderhæren blir drevet tilbake mot Satschansjøen fra alle kanter. De flyktende russiske soldatene forsøker å trekke seg tilbake over den islagte sjøen. Tilbaketoget blir til en dødsfelle da franske kanoner skyter hull i isen og overlater hundrevis av russere til drukningsdøden. ZUR L A N- Sokolnitz Pratzen GOL D B A C H- ELVA Telnitz Krzenowitz PRATZEN- SAT S C H A N S J Ø E N 36 Historie 10 2008
Fire nye ideer skapte Napoleons suksess Mobilt artilleri: Allerede som ung artillerioffiser utviklet Napoleon taktikken med små, mobile artillerienheter som raskt kunne flyttes rundt på slagmarken. Ny hær: Napoleons hær besto av mindre korps som omfattet både artilleri, infanteri og kavaleri. Samarbeidet mellom enhetene gjorde korpsene effektive i kamp. Svak flanke: I århundrer hadde Europas hærførere lært å beskytte flankene. Napoleon gjorde det motsatte, og svekket sidene for å lokke motstanderne i feller. Dyktige offiserer: I den franske hæren var ikke offiserspostene forbeholdt adelige. De gikk i stedet til de beste og mest lojale soldatene. Franske tropper Koalisjonsstyrker 3. Napoleon angriper koalisjonens svekkede sentrum med både hele hovedstyrken og reservene. Angrepet truer med å dele motstandernes hær i to sårbare enheter. Russerne hadde rundt 8500 reservesoldater gjemt ved byen Krzenowitz. De forsøkte forgjeves å redde koalisjonen under de harde kampene om Pratzen. Krzenowitz ZUR L A N- 4. Russerne forsøker å omdirigere troppene mot Napoleons flanke for å splitte troppene hans, og holde koalisjonshæren samlet. Franskmennene slår tilbake angrepet, og splitter koalisjonshæren i mindre deler. Sokolnitz 2. Franskmennenes høyreflanke presses tilbake. Marskalk Davout kommer til unnsetning med 8000 mann som hjelper til med å slå tilbake koalisjonens massive angrep. Pratzen GOL D B A C H- ELVA Telnitz PRATZEN- Koalisjonens hovedstyrke på 68 000 mann var plassert på det strategisk viktige Pratzenplatået. SAT S C H A N S J Ø E N 1. Russerne angriper Napoleons svake høyreflanke ved byen Telnitz. Etter en times harde kamper trekker franskmennene seg, som planlagt, tilbake. Overbevist om at de franske styrkene er i ferd med å bryte sammen, sender koalisjonen flesteparten av soldatene sine i ilmarsj mot Telnitz.
NAPOLEONSKRIGENE MARY EVANS MARY EVANS Russerne prøvde å flykte over den islagte Satschansjøen, mens franske kanoner skjøt hull etter hull i isen og overlot motstanderne til drukningsdøden. Det franske kavaleriet ble satt inn for å nedkjempe restene av de flyktende koalisjonsstyrkene. nå kastet han straks de utmattede soldatene inn i forsvaret av Telnitz. Med påsatte bajonetter tvang franskmennene koalisjonens tropper til å trekke seg tilbake. Da klokken passerte åtte om morgenen, kunne Napoleon glede seg over sin første suksess. 10 000 franske soldater hadde forsvart den sørlige delen av slagmarken mot 50 000 koalisjonssoldater. Enda viktigere var det at de aller fleste russiske og østerrikske soldatene hadde forlatt Pratzenhøyden. Gjennom kikkerten sin så Napoleon fiendens svekkede sentrum. Et skarpt hogg, og krigen er over, konstaterte keiseren, før han beordret hæren sin frem mot Pratzen. Angrep i morgentåke Mer enn 30 000 franske fotsoldater, støttet av små, lette kanoner, snek seg stille frem mot Pratzenhøyden. Slagmarken var fremdeles dekket av tett tåke, og først da franskmennene var bare noen Ilmarsj sikret Napoleons seire 1805 skapte Napoleon sin berømte La Grande I Armée med æreskodeksen Valeur et Discipline (mot og disiplin). Selv om de franske soldatene ofte utmerket seg i kamp, vant de først og fremst berømmelse for evnen til å marsjere. Ofte beveget La Grande Armée seg i lyntempo mot slagmarken, der den flere ganger overrasket fienden med sin tidlige ankomst. Hemmeligheten bak de raske marsjene lå i en enkel, men effektiv logistikk. Soldatene ble utrustet med rasjoner til fire dager men skulle helst leve av de ressursene de kunne finne under marsjen. Uten å måtte vente på forsyningstroppene var hæren i stand til å gjennomføre forserte marsjer på 25 kilometer daglig i opptil fem uker. De franske soldatene overrasket ofte fienden etter ilmarsj. hundre meter fra fienden, brøt morgensolen endelig gjennom den tette disen. Oppildnet ved synet av koalisjonens soldater satte de franske troppene i gang et stormløp, mens kampropet deres leve keiseren gjallet utover slagmarken. Skremt ved synet av den fremstormende fienden slo en russisk offiser alarm. Min Gud se der! Det er franskmenn, ropte han skrekkslagen mens han pekte på de angripende soldatene. General Kutusov, som ledet koalisjonshæren, sendte øyeblikkelig ordonnanser av gårde til troppene i sør, med beskjed om at de straks måtte samles til forsvar for koalisjonens hovedkvarter. Det viste seg nesten umulig å hente forsterkninger blant de hardt kjempende troppene. Langsomt ble russerne drevet vekk fra Pratzen av Napoleons soldater, som med påsatte bajonetter pløyde seg gjennom de russiske rekkene. Klokken 11 var Pratzenhøyden på franske hender, og koalisjonshæren delt i to. Napoleon inntar Pratzen De seirende franskmennene på toppen av Pratzenhøyden forsvarte seg standhaftig mot motangrep fra koalisjonshæren. Stående i små, isolerte firkanter av soldater med bajonettene pekende utover, slo Napoleons infanteri tilbake en rekke russiske kavaleriangrep. I et forsøk på å snu krigslykken ropte en tropp østerrikske soldater til franskmennene at de var fra Bayern Frankrikes allierte. Den franske offiseren som mottok beskjeden lot seg imidlertid ikke lure, og ga med et høyt rop ordre om å fyre av kanonene. Det ble skutt store hull i de østerrikske rekkene, og koalisjonshæren måtte trekke seg tilbake. Det kraftige franske bombardementet
hadde nesten drept den russiske tsaren, som oppholdt seg i hovedkvarteret sitt noen hundre meter borte. Da nedslaget fra en kanonkule dekket tsaren med jord, fikk rådgiverne hans overtalt ham til å trekke seg vekk fra Pratzen. Russiske elitetropper til angrep Like etter klokken ett om ettermiddagen ble russiske elitetropper satt inn i et siste desperat angrep mot franskmennene. Russernes artilleri innledet et massivt bombardement av de franske rekkene. Tusenvis av små prosjektiler såkalte kardesker rev store huller i Napoleons hær. Truet av oppløsning flyktet restene av de franske regimentene fra de angripende russiske fotsoldatene. Napoleon så de overlevende soldatene sine komme løpende panisk mot seg. Mennene hans prøvde forgjeves å stoppe dem, men de franske soldatene var ville av skrekk og hadde nesten løpt keiseren selv over ende. Fullstendig sanseløse ropte de mekanisk leve keiseren, mens de løp vekk. Napoleon kalte reservene til angrep, og endelig, etter en hard og blodig kamp, ga russerne opp litt etter klokken to. Sikker på seier gjorde Napoleon seg klar til den siste opprydningen. Koalisjonshæren i oppløsning På den sørlige kampplassen kjempet marskalk Davouts utmattede tropper fremdeles mot russerne. Med Napoleon i spissen marsjerte de franske soldatene derfor mot Telnitz for å knuse de siste russiske troppene. Synet av de lange rekkene av franske forsterkninger skapte panikk hos koalisjonstroppene, som gikk i oppløsning. 4000 koalisjonssoldater på vill flukt ble fanget med ryggen mot den islagte Satschansjøen, omringet av franskmenn på alle kanter. Den vesle trebroen over sjøen ble fullstendig blokkert av kanonene og hestene til de flyktende soldatene. Marskalk Davout sendte soldatene sine mot de innesperrede russerne og østerrikerne med klar ordre om ikke å ta fanger. De som ikke ble slaktet av franskmennene la på flukt utover den isdekte sjøen. Skånselsløst beordret Davout kanonene sine til å bombardere de flyktende fiendene. Det franske artilleriet skjøt store hull i isen på Satschansjøen, og overlot hundrevis av russiske og østerrikske soldater til drukningsdøden i det kalde vannet. Seieren var definitivt sikret. Franske soldater hyller Napoleon Etter hvert stilnet skytingen av, og Napoleon kunne ri gjennom haugene av døde, mens utmattede franske soldater ropte Vive l Empereur når han passerte. Kirurgene ved de improviserte feltsykehusene hadde det travelt mens snøen begynte å falle over Austerlitz. Napoleon fikk raskt satt opp en leir på Pratzenhøyden, der han samme kveld møtte utsendinger fra den russiske og østerrikske hæren. Her mottok den franske keiseren koalisjonsstyrkenes betingelsesløse kapitulasjon. Napoleon kunne feire sin største triumf, taktikken hans hadde sikret La Grande Armée sin største seier. Koalisjonshæren mistet 27 000 mann mot franskmennenes begrensede tap på 9000 soldater. I freden som fulgte måtte Østerrike avgi store landområder til Napoleon og keiserens allierte fra Bayern, mens Preussen ble belønnet for å ha holdt seg ute av kampen. Den tredje koalisjonen var hardt rammet. Ryktene om Napoleons seier spredte seg raskt til England og Sverige, som oppga angrepsplanene sine. I mindretall og under umenneskelig press hadde Napoleon ikke bare seiret på slagmarken, men også ved forhandlingsbordet. Men seieren hadde sin pris. Inspirert av de franske suksessene gjennomførte Russland og Storbritannia effektive militære reformer, med det resultat at de i løpet av det neste tiåret beseiret Napoleon i Russland og Leipzig. Og med slaget ved Waterloo i 1815 var Napoleons æra ugjenkallelig slutt. LES MER: Robert Goetz: 1805: Austerlitz, Greenhill Books, 2005 Ian Castle: Austerlitz: Napoleon and the Eagles of Europe, Leo Cooper Ltd, 2005 Alistair Horne: How Far from Austerlitz?: Napoleon, 1805-1815, Macmillan, 1997 www.austerlitz.org Fredsavtalen endret europakartet Etter Austerlitz ble Østerrike tvunget til å avgi store landområder. Dels til Frankrike, men også til landets trofaste allierte, Bayern. Preussen ble belønnet med deler av det britiske Hannover som takk for å ha holdt seg nøytral i konflikten. LONDON BERLIN PREUSSEN R U S S L A N D WARSZAWA HESSEN SACHSEN PARIS 0 Avstått til Preussen Avstått til Bayern Avstått til Frankrike FR A N K R I K E 200 400 km ULM MILANO BAYERN W I E N Ø S T E R R I K E Etter seieren over Østerrike og Russland ble Napoleon regnet som Europas ubestridte leder. Historie 10 2008 39