Statsministerens kontor Kopi: Finansdepartementet Nærings- og fiskeridepartementet Kunnskapsdepartementet Kommunal- og moderniseringsdepartementet Olje- og energidepartementet Klima- og miljødepartementet De parlamentariske lederne på Stortinget Oslo, 23.04.2020 Framtidig verdiskaping og bærekraftige arbeidsplasser NITO organiserer nær 92 000 medlemmer i alle sektorer, men flest i privat sektor. Koronakrisen rammer norsk økonomi og enkeltmennesker hardt. For å sikre fortsatt omstilling og videreutvikling av arbeidsplasser, oversender NITO følgende liste over prosjekter som vi mener er viktige for å øke aktiviteten i økonomien, styrke sysselsettingen og bidra til at Norge når klimamålene. NITO har siden 12. mars oversendt regjeringen i alt fire brev med innspill som primært har omhandlet virkemidlene som har vært rettet inn mot utfordringene i arbeidslivet, krisepakkene for å sikre likviditet for utsatte deler av næringslivet samt situasjonen for petroleumsnæringene. Her ønsker vi å peke på en del tiltak som kan bidra til å dempe arbeidsledigheten, samt tiltak som kan sikre mer bærekraftig sysselsetting og verdiskaping i et lengre perspektiv. Forskning og utvikling I forbindelse med tidligere kriser har utviklingsaktivitet stopper opp. Når koronapandemien slo inn i norsk økonomi var vi inne i en kraftig omstilling hvor bærekraft og digitalisering var viktige drivere. Omstillingen, teknologiutviklingen og kompetansehevingen i norsk næringsliv risikerer nå å stoppe opp fordi bedriftene rammes av omsetningssvikt. Da er det fare for at vi er langt dårligere stilt og kommer saktere i gang når Corona-krisen er over. Det er derfor positivt at Forskningsrådet 19. april framskyndet muligheten til å søke etter 1,5 milliarder i midler ett halvt år tidligere enn planlagt. NITO mener likevel det vil være behov for mer. Mange norske forskningsinstitutter fungerer som FoU-avdelinger for norske bedrifter. Når bedriftene stopper opp sin utviklingsaktivitet, må instituttene gjøre det samme. Dette merkes særlig hos de teknisk-industrielle forskningsinstituttene som i hovedsak er prosjektfinansiert, med kun 8% i grunnbevilgning. I forskningsmiljøene risikerer man permittering og oppsigelser av et stort antall forskere og teknologer. I forbindelse med Stortingets behandling av krisepakke 3 tirsdag 31.mars kom også følgende anmodning knyttet til FoU: Stortinget ber regjeringen vurdere bevilgninger knyttet til forskning og utvikling, samt satsinger som kan underbygge det grønne skiftet.
Norges Forskningsråd presenterte 2. april en FoU-pakke som er lagt frem for Kunnskapsdepartementet som blant annet inneholdt følgende forslag: En ekstraordinær økning av grunnbevilgning til instituttene som arbeider mest med norske bedrifter. Det vil sikre fortsatt trykk i norsk omstilling og teknologiutvikling, og at vi har tilgang til høy kompetanse, topp laboratorier og sterk innovasjonsevne til å komme raskere og sterkere ut av denne krisen. NFDs Programkategori 17.20, kapittel 920: 700 mill. kroner, hvorav om lag 500 mill. kr til teknisk-industrielle institutter NITO mener det er svært viktig at regjering/storting vedtar denne ekstraordinære støtten i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett. En ekstraordinær grunnbevilgning vil drive teknologiutviklingen på områder Norge og bedriftene trenger, som havvind, digitalisering av våre sterke næringer, nye marine ressurser, hydrogendrevet transport, helseteknologi, klimatiltak på sokkelen, digitale byggeplasser, nullutslippshurtigbåter, karbonfangst på avfallsplasser, høyteknologiske laboratorier, start-ups og alt annet vi trenger for et grønt skifte. Omstilling og konkurransekraft krever sterke teknisk-industrielle forskningsmiljøer. I tillegg har EU-kommisjonen foreslått ti ekstra milliarder kroner til forskningsprosjekter knyttet til New Green Deal. Utlysningene kommer til sommeren og pengene skal deles ut på nyåret. Det kan bety store muligheter til å finansiere omstillingen for industri, næringsliv og offentlig sektor. En forutsetning for at Norge kan ta del i dette er at foreslåtte norske prosjekter må tenke «stort», og gi mulige svar på klima- og miljøutfordringer, samt et tett samarbeid med norsk næringsliv, og akademia. Dette gir oss en mulighet til å hente ytterligere finansiering til viktige framtidsrettede tiltak andre steder enn fra statsbudsjettet. Tenke «stort» Det handler om å bruke redningspakkene i koranakrisen til å forsere en utvikling innen norsk industri som sikrer relevant og nødvendig omstilling for eksempel gjennom energieffektivisering der vi samtidig tenker «stort»: Tiltak NITO mener det bør investeres i nå, for å sikre videreutvikling av industrien kan være: Grønn ammoniakk til bruk som drivstoff i skipsfart og som erstatning for fossilgass i gjødselproduksjon. Hydrogen, som kan fremstilles både ved elektrolyse og bruk av gass med karbonfangst, vil være en «mellomstasjon». Batterifabrikk i gigaklassen i Mo i Rana. Det foreligger store planer. Sirkulær økonomi i arbeidslivet Krisen kan bidra til å sette fart på omstillingen til et lavutslippssamfunn som baserer seg på en sirkulær økonomi. NITO mener at muligheter for kompetanseheving innen klimavennlige løsninger/ miljøteknologi, sirkulær økonomi, digitalisering, helseteknologi m.m. for permitterte og arbeidsledige kan bidra til sysselsetting og nye arbeidsplasser. I forbindelse med statsbudsjett 2020 fremmet Abelia, NITO og Circular Norway forslag til prosjekt om sirkulære arbeidsplasser, spesielt tilpasset små og mellomstore bedrifter. Dette handler om kompetansepåfyll til arbeidstakere og ledere ved små og mellomstore bedrifter. Dette for å tenke nytt gjennom å se på bedrifters ressurs- og materialeffektivitet, verdikjeder og samarbeid. Tanken er å iverksette dette som et forprosjekt for å se om det kan bidra til å skape og videreutvikle e flere arbeidsplasser. 2
Igangsett ny nasjonal handlingsplan for sirkulær økonomi. Norsk næringsliv og organisasjonsliv har ventet lenge på den nasjonale handlingsplanen for sirkulær økonomi. Den er nå to år på overtid. NITO ber regjeringen om å benytte mulighetene som Koronakrisen gir oss og fremme handlingsplanen nå. Det vil forhåpentligvis gi næringslivet den støtten de trenger for å realisere prosjekter som kan skape og omstille arbeidsplasser. Det er på høy tid at Norge tar i bruk de muligheter som en sirkulær økonomi gir næringslivet. Verden sløser stadig mer med stadig knappere ressurser. Kun litt under ni prosent av ressursene brukes om igjen. NITO mener at Norge kan ta en lederrolle i omlegging av produksjon og forbruk til en såkalt sirkulær økonomi. Miljøteknologiordningen Stortingets økning til Miljøteknologiordningen var gledelig. Det er imidlertid fortsatt mange uforløste miljøprosjekter i industrien som kan bli realisert gjennom en økning av budsjettposten, og ved å øke tilskuddsgraden opp til de rammer som konkurranseregelverket og EØS setter. Virkemidler som fremmer utvikling av automatisering og ny teknologi som digitalisering bør prioriteres. NITO ber om en ytterligere økning til Miljøteknologiordningen basert på industriens behov og de nasjonale klimamålene. Karbonfangst og -lagring - CCS CCS kan bli et grønt industrieventyr for Norge, og et av våre viktigste bidrag for å redusere de globale klimagassutslippene. Det norske initiativet for en fullskala CO2-verdikjede vil ha stor betydning for europeisk industri. Norge er unikt posisjonert for å ta en ledende posisjon innen karbonfangst og -lagring. CCS kan på sikt også bidra til produksjon av grønn hydrogen ved å rense naturgass for CO2. NITO mener regjeringen må sikre framdriften i prosjektet mot fullskala verdikjede for karbonfangst og - lagring. De signalene om endelig beslutning om CCS-verdikjeden som har kommet fra regjeringen er positive sett fra NITO. I dagens situasjon er ressurser ledige og tilgjengelige. Finansieringsbeslutningen bør derfor fremskyndes ytterligere og vedtak fattes i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett denne våren. Begge fangstprosjektene (Klemetsrud og Brevik) bør realiseres. Maritim industri NITO sendte 20. april sammen med andre fagforeninger innen maritim sektor et åpent brev til statsministeren med flere motkonjunkturtiltak. Der peker vi på konkrete prosjekter som kan øke aktiviteten i næringen og sikre at viktig kompetanse og arbeidsplasser ikke går tapt. I brevet pekes det blant annet på prosjekter og tiltak: Forsering av bygging av statlige skip Innføring av midlertidig og tidsavgrenset ordning med direkte utgiftsføring i olje og gass Arbeidskapital og finansieringsordninger Grønt skifte Havvind Farledsutbedring og havneutvikling Kompetanse Disse prosjektene og tiltakene vil ha stor betydning for videreutviklingen av kritisk viktig norsk spisskompetanse innen maritim næring. Tiltakene bidrar til grønt skifte og prosjektene har prosjektene en viktig rolle for å sikre fortsatt sysselsetting i utsatte områder. Det er viktig at det gis gode rammebetingelser for fortsatt verdiskaping, sysselsetting og kompetanse i maritim industri. 3
Støtte til næringslivet: Som medlem i Maritimt forum støtter NITO en rekke tiltak for å lette på situasjonen for arbeidskapital og finansieringsutfordringer. Virkemiddelapparatet bør styrkes gjennom: Å gi Innovasjon Norge økte rammer for avhjelpe næringslivet med toppfinansiering til kritiske formål. Å være mer ambisiøse i bruken av offentlige anbud og i større grad etterspørre lav- og nullutslippsteknologi. Å øke GIEKs prosentandel på alle garantier. En statlig garantiordning som sikrer utsatt forfall på lån Å opprette midlertidig låneordning gjennom Eksportkreditt Norge og GIEK. At Statens obligasjonsfond ikke må ta hensyn til nedgradering ved kredittvurdering. Økte rammer til Innovasjon Norge Flytende havvind Vindkraft til havs kan gi et stort og viktig bidrag til grønn energiforsyning. Hvis norske industrivirksomheter klarer å ta en stor andel av dette markedet, kan Norge bidra til utslippskutt globalt på en måte som skaper grønne arbeidsplasser nasjonalt. Dette er en forutsetning for å lykkes med det grønne industriskiftet, der vår verdensledende kompetanse innen eksisterende næringer må føres over til og videreutvikle grønne og bærekraftige næringer. Det er potensiale for flytende havvind som en sterk framtidsnæring i Norge. Vår sterke posisjon innen maritim og landbasert industri gir oss et unikt utgangspunkt for å ta en global lederrolle i utviklingen av flytende havvind. For at dette skal realiseres må det etableres en strategi for havvind som framtidsnæring som blant annet må inneholde mål for utbygging av havvind, en statlig finansieringsmekanisme for utbygging av hjemmemarkedet for flytende havvind samt økte bevilgninger gjennom Norges Forskningsråd til forskning på havvind, Olje- og gassindustrien I et brev til SMK 16. april tok NITO opp den krevende situasjonen petroleumsnæringen og leverandørindustrien står oppe i. Siden den gang har oljeprisen fortsatt å falle og de foreslåtte tiltakene har blitt stadig viktigere for å holde aktiviteten oppe. Olje- og gassnæringens kompetanse og kapasitet er en sentral forutsetning for omstilling til og utvikling av lavutslippsløsninger og grønn teknologi som CCS og CCU, produksjon av hydrogen, utvikling av en havvindindustri og havromsnæring. Det mest målrettede som kan gjøres for å holde investeringene oppe, og dermed sikre leverandørkjeder og hindre videre nedbremsing av norsk økonomi, er en midlertidig og tidsavgrenset ordning med direkte utgiftsføring. NITO støtter dette forslaget som opprinnelig ble fremmet av Norsk olje og gass. Forslaget innebærer at selskapene får fradrag for hele investeringskostnaden, inklusive friinntekten, i det året investeringen foretas, i stedet for at investeringen må avskrives lineært over seks år og at friinntekten kommer til fradrag over fire år. Det dreier seg om en periodisering, og ettersom ordningen skal være midlertidig rokker den ikke ved petroleumsskattesystemet som sådan. Olje- og gasselskapenes kontantstrøm og likviditet er avgjørende for å opprettholde aktiviteten og investere i nye utbygginger. En midlertidig endring i petroleumsskatteregimet med direkte utgiftsføring vil kunne virke raskt. 4
Kraftbransjen Oppgradering av vannkraftverk gir mer fornybar energi og vil også bidra til vekst og sysselsetting i industrien og i leverandør- og entreprenørbransjen. Den norske kraftbransjen kan bli et viktig virkemiddel for i den økonomiske gjenreisingen etter koronapandemien. Kraftbransjen er en av få intakte verdikjeder under krisen. Det som gjør kraftbransjen særlig egnet som virkemiddel i et nasjonalt løft er at bransjen i sum er den mest landsdekkende industrielle infrastrukturen i Norge. Dette massive systemet av vannkraftverk og strømnett driftes, vedlikeholdes og utbygges løpende. Derfor skaper det arbeid og inntekt til mange flere enn de 20 000 menneskene som jobber direkte i elektrisitetsforsyningen. Det er en rekke prosjekter over hele landet som kan iverksettes eller fremskyndes og kan bidra til økonomisk gjenreising med store sidevirkninger for andre næringer innen rehabilitering, oppgradering og ny produksjon av vannkraft samt økt satsing på vedlikehold av strømnettet. Prosjektene vil bedre forsyningssikkerheten og tilrettelegge for økt elektrifisering og for ny industri. For å få i gang disse tiltakene bør det settes inn ulike typer virkemidler: Direkte prosjektstøtte, midlertidig forenkling av godkjenningsprosedyrer for få tempo i prosessene, og endringer i økonomiske rammevilkår en skjermimgsrente som medfører at bare avkastning utover normalavkastning belastes med grunnrenteskatt. Kommunene som bestiller og iverksetter Mange kommuner merker fallende inntekter på grunn av lavere aktivitet i økonomien i sine lokalsamfunn. NITO mener det er viktig at kommunene settes i stand til å iverksette allerede planlagte bygg og vedlikeholdstiltak for å holde aktiviteten oppe i lokalt næringsliv. Mange kommuner har planer for bygging av veier, vann- og avløpsnett, skoler, barnehager og sykehjem m.m. Det er viktig at slike aktiviteter ikke stopper opp i på grunn av reduserte kommunale inntekter. Disse aktivitetene bør heller forseres enn utsettes, hvis det finnes tilgjengelig arbeidskraft, slik at flest mulig holdes i arbeid. Kommunene bør her oppfordres til å finne grønne løsninger for å begrense utslipp, benytte materialer som kan gjenvinnes m.m. NITO ber derfor om ytterligere styrket finansiering av kommunal- og fylkeskommunalsektor for å holde aktiviteten oppe lokalt. Statlige byggherrer og forvaltere For å holde aktiviteten opp i bygg- og anleggsektoren bør statlige byggherrer gis tilstrekkelige midler til å iverksette både prosjektering og iverksetting av både vedlikehold og bygging av statlige eiendommer og prosjekter. Staten bør gå gjennom porteføljen og vedlikeholdstilstanden sin og så langt mulig fremskynde mindre bygge-, anleggs- og vedlikeholdsprosjekter der planarbeid, prosjektering eller oppgradering/bygging raskt kan startes opp. Staten må bevilge tilstrekkelig med midler slik at offentlige byggherrer sikrer evne til å administrere og finansiere nye prosjekter som kan starte opp raskt. Vennlig hilsen Trond Markussen President Steinar Sørlie Generalsekretær 5