Rapport fra politisk ad hoc-utvalg

Tvedestrand kommune Innføring av eiendomsskatt fra 2017 Rapport fra politisk ad hoc-utvalg 20. mai 2016

Innhold Innledning...2 Utvalgets mandat...2 Utvalgets arbeid...3 Gjennomgang av relevant lovverk...3 Organisering av arbeidet med innføring, herunder ressursbruk og kompetanse på området...3 Kommunestyrets ansvar...3 Innføring av eiendomsskatt...4 Hvilke objekter skal omfattes av skatteplikten?...4 Hvilke eiendommer kan/skal fritas for eiendomsskatt?...5 Skattegrunnlaget...6 Boliger...7 Primærbolig sekundærbolig...7 Fritidseiendommer...7 Nærmere om kommunens taksering av eiendommer...7 Sakkyndig nemnd...8 Den sakkyndig nemnds arbeid...8 Eiendomsskattevedtekter...8 Skattesatser, bunnfradrag, lokale reduksjonsfaktorer, betalingsterminer m.v...9 Skattetakst...9 Obligatorisk reduksjonsfaktor...9 Bunnfradrag...10 Lokale reduksjonsfaktorer...10 Utvalgets vurdering bunnfradrag lokal reduksjonsfaktor...10 Betalingsterminer...10 Klage...10 Oppnevning av klagenemnd...11 Administrative konsekvenser...11 Eiendomsskattekontor...11 Verktøy...11 Oppdatering av Matrikkelen...12 Lønn og møtegodtgjøring til takstmenn og nemnder...12 Skolering...12 Ad hoc utvalgets konklusjon...12 1

Innledning I forbindelse med budsjett for 2016 og økonomiplan for 2016-2019 har kommunestyret på prinsipielt grunnlag lagt til grunn at eiendomsskatt skal innføres i Tvedestrand kommune fra 2017. Bakgrunnen for dette er å øke inntektsgrunnlaget i kommunen slik at nødvendige investeringer kan finansieres og bedre kommunens økonomiske handlingsrom. Ved vedtak i kommunestyret den 9.2.2016 ble det opprettet et politisk ad hoc-utvalg for nærmere å utrede innføringen. Utvalget har bestått av: Jan Dukene (TTL) leder June A. Marcussen (V) Mai Britt Lunde (AP) Marianne Landaas (H) Torleif Haugland (KrF) Utvidet formannskap har vært referansegruppe for arbeidet. Sekretærer for utvalget har vært kst. rådmann Øyvind Johannesen og rådgiver Kari Stoveland Sjursen. Utvalgets mandat Ad hoc-utvalget er gitt slikt mandat: Det foretas en faglig gjennomgang ved innføring av eiendomsskatt for hele kommunen hvor det skal ses spesielt på Gjennomgang av relevant lovverk Organisering av arbeidet med innføringen, herunder ressursbruk og kompetanse på området Ulike alternativer for innføringen og utskrivingen Ulike takseringsalternativer ved innføringen Utrede om det også skal innføres eiendomsskatt på verk og bruk i kommunen i tillegg til boliger og fritidseiendommer. Det legges til grunn prinsippvedtak i budsjett 2016 og økonomiplan for 2016-2019 om at det ved takstfastsettelsen skal brukes ligningsverdien på boliger, men at fritidseiendommer skal takseres. Det er forutsatt at ad-hoc utvalgets utredning skal foreligge innen 20. mai 2016 og at kommunestyret skal fatte sitt endelige vedtak i juni 2016. Utvalgets arbeid Ad hoc utvalget har avholdt to møter. Utvalget, sammen med referansegruppa, har fått innføring i eiendomsskatteloven mm gjennom heldagskurs 2. mai 2016. KS Eiendomsskatteforum stilte med foredragsholder. 2

Gjennomgang av relevant lovverk Utvalget har foretatt en bred gjennomgang av eiendomsskatteloven, fått klarlagt kommunestyrets rolle, verdifastsetting ved taksering contra ligningsverdi, matrikkelens betydning for riktig utskriving av eiendomsskatt, gjennomgått prinsipper for verdsettelse ved taksering, hva som må utvikles av takseringsregler, befaring og klagebehandling. Nedenfor er eiendomsskatteloven for enkelthets skyld betegnet med loven eller bare med. En presisering: I kommunestyrets forutsetning om at det skal benyttes ligningsverdi som grunnlag for eiendomsskatt, betyr dette, med utgangspunkt i skattelovens 4-10 og eiendomsskattelovens 8 C-1, at ligningsverdien som en finner på skatteseddelen ganges opp med 4. Dette gir formuesgrunnlaget for boligen som da blir utgangspunktet for å fastsette eiendomsskatten for boligen. Formuesgrunnlaget som blir fastsatt av Skatteetaten skal gi uttrykk for eiendommens antatte markedsverdi på verdsettelsestidspunktet. Nedfor bruker en derfor ordet formuesgrunnlag i stedet for ligningsverdi. Skattegrunnlaget for eiendomsskatt skal være formuesgrunnlaget multiplisert med 0,8. Organisering av arbeidet med innføring, herunder ressursbruk og kompetanse på området Det første som må skje er at kommunestyret fatter endelig vedtak om innføring av eiendomsskatt med de beslutninger som er påkrevd for at det faktiske og praktiske arbeide med innføring av eiendomsskatt kan påbegynnes. Kommunestyrets ansvar Kommunestyret må gjøre vedtak om eiendomsskatt skal innføres eller ikke, jfr. lovens 2 hvilke objekter som skal omfattes av skatteplikten, jfr. lovens 3 hvilke eiendommer som kan fritas helt eller delvis for eiendomsskatt, jfr. 7 eiendomsskatt på boliger skal bygge på den verdien som blir satt på eiendommen ved ligningen året før skatteåret (jfr. 8 C-1) eller på omsetningsverdi ved takst (jfr. 8 A-2 og 8 A-3) oppnevne en sakkyndig nemd som fastsetter eiendomskattetaksten, jfr. 8 A-3 (4) oppnevne en klagenemnd, jfr. 20 hvilke satser og regler som skal benyttes ved utskriving av eiendomsskatt for det kommende år (inklusiv evt. bunnfradrag, inkl. evt. lokal reduksjonsfaktor), jfr. 10 vedta eiendomsskattevedtekter Nedenfor orienteres nærmere om de ulike punktene i de beslutninger som kommunestyret må gjøre: 3

Innføring av eiendomsskatt Ad hoc-utvalget viser til at økonomiplanen for 2016-2019 bygger på forutsetningen om at eiendomsskatt innføres fra 2017. Det må et eget vedtak til i kommunestyret som stadfester denne forutsetningen. Hvilke objekter skal omfattes av skatteplikten? Lov om eiendomsskatt 3 har følgende ordlyd: Kommunestyret kan skrive ut eigedomsskatt på anten a) faste eigedomar i heile kommunen, eller faste eigedomar i klårt avgrensa område som heilt eller delvis er utbygde på byvis eller der slik utbygging er i b) gang, eller c) berre på verk og bruk i heile kommunen, eller d) berre på verk og bruk og annan næringseigedom i heile kommunen, eller e) eigedom både under bokstav b og c, eller f) eigedom både under bokstav b og d, eller g) faste eigedomar i heile kommunen, unnateke verk og bruk og annan næringseigedom. Til kommunen vert rekna sjøområde ut til grunnlinjene. I lovens 4 2. ledd er det definert hva som regnes med til begrepet faste eigedomar : Til faste eigedomar vert rekna bygningar og tomt som høyrer til, huslause grunnstykke som hagar, lykkjer, vassfall, laste-, opplags- eller arbeidstomter, bryggjer og liknande og likeeins verk og bruk og annan næringseigedom. Til verk og bruk vert m.a. rekna fabrikkar, sagbruk, møllebruk, skipsvervar, industrielle verk, og likeeins gruver, steinbrot, fiskevær, saltehus, lenser, utbygde vassfall og vassfallstykke, demningsverk, losse- og lasteplassar og liknande arbeids- og driftsstader. Bygningar og anlegg skal reknast saman med verket eller bruket når dei høyrer til eller trengst til verksdrifta. Arbeidsmaskinar og tilhøyrsle og ting som kan setjast i klasse med slikt, skal derimot ikkje reknast med utan tingen er ein part av sjølve føretaket. Til annan næringseigedom vert rekna til dømes kontorlokale, parkeringshus, butikk, varelager, hotell, serveringsstad med vidare. Som det fremgår av ovennevnte lovbestemmelse, har kommunestyret flere alternativer med hensyn til hvilke objekter som skal omfattes av eiendomsskatt. I forbindelse med fremleggelse av revidert statsbudsjett for 2016 er det fremmet forslag om at kommunestyret kan frita fritidseiendommer for eiendomsskatt. Hvorvidt dette forslaget blir en realitet ved endring av lovens 3må avventes. Utvalget er av den oppfatning at fritidseiendommer i Tvedestrand ikke skal fritas. I mandatet for utvalget ligger det en føring på at boliger og fritidseiendommer skal omfattes av eiendomsskatt gjennom følgende setning: Utrede om det også skal innføres eiendomsskatt på verk og bruk i kommunen i tillegg til boliger og fritidseiendommer. Omfanget av verker og bruk i kommunen er ikke stort. Utvalget anbefaler at det i denne omgang ikke brukes ressurser på å kartlegge og å taksere verk og bruk. Utvalget vil heller ikke tilrå at det skrives ut eiendomsskatt på næringseiendommer. Utvalget tilrår at eiendomsskatt fra 2017 blir utskrevet på faste eiendommer i hele kommunen, unntatt verk og bruk og annen næringseiendom, i samsvar med lovens 3 g). 4

Hvilke eiendommer kan/skal fritas for eiendomsskatt? Eiendomsskattelovens 5 fritar konkrete eiendommer for eiendomsskatt. Fritaket omfatter eiendommer som staten eier, kirker, eiendommer som kommunen selv eier, eiendommer som blir drevet som gårdsbruk eller skogbruk, områder som er vedtatt vernet som nasjonalpark eller naturreservat. Slike eiendommer skal ikke ilegges eiendomsskatt. Imidlertid, våningshus med en beregnet tomt rundt knyttet til et gårdsbruk som er i drift, vil bli skattlagt på linje med andre boliger i kommunen. I tillegg til fritak som er fastsatt ved lov, kan kommunestyret gjøre vedtak om fritak for eiendomsskatt for bestemte typer eiendommer, jfr. lovens 7: Kommunestyret kan fritaka desse eigedomane heilt eller delvis for eigedomsskatt: Kommunestyret står fritt til å avgjøre om det skal gis fritak, jfr. ordet kan. Et evt. fritaksvedtak gjelder kun for ett år ad gangen, jfr. lovens 10. Kommunestyret kan velge mellom helt eller delvis fritak av eiendomsskatten. Dersom fritaksbestemmelser benyttes, er det viktig å ha oppmerksomhet på likhetsprinsippet, slik at usaklig forskjellsbehandling unngås. Alle eiendommer innenfor hver fritaksgruppe må derfor vurderes likt. Pr. i dag har kommunen ikke en enkel oversikt over eiendommer som eies av stiftelser eller institusjoner eller bygninger av historisk verdi. I forhold til 7a stilles det krav til at stiftelsen/institusjonen må drive en virksomhet som tek sikte på å gagna ein kommune, eit fylke eller staten. Det er en forutsetning av formålet er av ikke komersiell art. Fritak etter 7 b skjer etter en skjønnsmessig vurdering med utgangspunkt i andre faginstansers vurdering. Faginstansers vurdering vil likevel kunne ha stor betydning som grunnlag for vurderingen, som for eksempel når en bygning er fredet etter lov om kulturminner. Det synes forsvarlig om kommunen på generell basis besluttet at fredede eiendommer unntas fra skatteplikt.* *Einar Harboe Eiendomsskatt, kommentarutgave. Den faginstansen som Tvedestrand kan benytte er Fylkeskommunens kulturvernseksjon. Når det gjelder ovennevnte bestemmelse 7c gjelder dette nybygde boligeiendommer. Intensjonen med bestemmelsen er å stimulere til nybygging. Tidligere var det slik at Husbanken krevde at kommunen måtte gi fritak etter 7 c) for nye boliger som var husbankfinansierte. Dette kravet har Husbanken senere frafalt. Fritak etter 7d) er ment å gjelde all skattepliktig eiendom innenfor en eller flere klart avgrensede luter i kommunen. Dersom slikt fritak skal gis må det foreligge saklige grunner 5

for et fritak. Som saklig grunn må først og fremt regnes at de aktuelle delene av kommunen ikke har nytt godt av kommunal aktivitet gjennom investeringer eller løpende forbruk. Like områder i kommunen må også i denne sammenheng behandles likt. Utvalget tilrår at eiere av boliger som mener seg omfattet av 7 a) og b) kan søke om fritak for eiendomsskatt med bakgrunn i bestemmelsene. For å stimulere til nybygging kan det etter utvalgets vurdering være aktuelt å tilrå at nybygg fritas for eiendomsskatt i et gitt antall år. Utvalget tilrår ikke fritak for bygning og grunn i visse luter av kommunen. I forbindelse med budsjettbehandlingen for 2017 fatter kommunestyret nødvendige vedtak om fritak. Det forutsettes at det fremtidige eiendomsskattekontoret i god tid informerer eiere om fritaksmulighetene. I tillegg til dette har eiendomsskattelovens 28 følgende bestemmelse: Gjer særlege grunnar at det kom til å verta særs urimeleg om heile eigedomsskatten vart innkravd, kan skatten setjas ned eller ettergjevast av formannskapet. Dette er strenge vilkår og det skal mye til for at en skatteyter skal få medhold i at skatten settes ned eller ettergis ut fra såkalte rettferdighetsgrunner. I forarbeidene til loven heter det om dette bl.a. bestemmelser som åpner for lempning av rimelighetshensyn, er ment å fungere som sikkerhetsventiler for tilfeller hvor det vil fremstå som særdeles urimelig å opprettholde et krav. Praksis på området er derfor streng. Når Stortinget har fastsatt en skatte- eller avgiftplikt, er utgangspunktet at det aktuelle kravet skal betales. En liberal lempningspraksis vil svekke betalingsmoralen, og kan gi uheldige signaler til skyldnere som - til tross for en vanskelig økonomisk situasjon - oppfyller sine forpliktelser. Det vil i denne sammenheng f.eks. ikke være nok i seg selv å være pensjonist eller minstepensjonist, ha midlertidige gjeldsutfordringer el. Her er det formannskapet som fatter vedtak etter innstilling fra eiendomsskattekontoret i kommunen. Vedtak kan fattes etter søknad eller på selvstendig grunnlag uten søknad. Skattegrunnlaget Hovedregelen er at alle eiendommers verdi settes til det beløp en må gå ut fra at eiendommen kan bli solgt for ved fritt salg, hensyntatt areal, alder, standard og beliggenhet o.l. jfr. 8 A- 1, 8 A-2-8 A-4. Verdien skal fastsettes ved takst det første året skatten innføres. Deretter skal alle eiendommer takseres på nytt hvert 10. år. Enkelte unntak fra dette er beskrevet i loven jfr. lovens 8 A-4. 6

Boliger For boliger har loven et alternativ til omsetningsverdifastsettelse ved takst, jfr. 8 C-1. Her er det gitt hjemmel for at eiendomsskatten skal bygge på verdien som blir satt på eiendommen ved ligningen året før skatteåret: Kommunestyret avgjer om eigedomsskatten for bustader skal byggje på verdet (taksten) som vert sett på eigedomen ved likninga året før skatteåret. Skatteetatens formuegrunnlag på bolig tar også utgangspunkt i forventet omsetningsverdi basert på opplysninger den enkelte eier har gitt opplysninger om bl.a. i selvangivelsen. Grunnlaget baserer seg videre på årlige beregnede kvaderatmetersatser fra SSB, som betyr at formuegrunnlaget kan endre seg fra ett år til et annen. Kvadratmetersatsen som benyttes tar hensyn til boligtype, opprinnelig byggeår, boligens areal (bare P-rom, dvs. bare oppholdsrom i boligen) og boligens geografiske beliggenhet, herunder tett/spredt bebyggelse. Formuegrunnlaget er grunnlag for formuesskatten. Kommuner som anvender verdifastsettelse etter denne bestemmelse, får på slutten av året overført fra Skatteetaten eiendommens formuegrunnlag som er ligningsverdien x 4. Denne verdien korrigeres med en faktor 0,8 av kommunen i samsvar med eiendomsskattelovens 8c-1, pkt. 2 og vil da være eiendommens skattetakst. (obligatorisk reduksjonsfaktor, se nedenfor). Kommunestyret har bl.a. gjennom mandatet til utvalget, lagt til grunn at verdifastsettelsen for boliger tar utgangspunkt i formuegrunnlaget. Utvalget finner ikke grunnlag for å tilrå endringer i denne forutsetningen. Bruk av denne metoden vil innebære en mer effektiv utnyttelse av tilgjengelig offentlig informasjon (som er samlet inn for formueskattformål) og bidra til å redusere kostnadene knyttet til taksering. Primærbolig sekundærbolig Med hensyn til formuesskatten skilles det mellom primærbolig og sekundærbolig. En primærbolig er boligen hvor en har sitt hjem. Primærboligen vil i utgangspunktet være den boligen en er folkeregistrert bosatt i ved årets utgang. En kan ikke ha mer enn én primærbolig. Har eieren andre boligeiendommer, regnes disse som sekundærboliger. Det er bare i forhold til beregning av formuesskatten at det gjøres et skille mellom primær- og sekundærbolig, ikke i forhold til eiendomsskatt. Med hensyn til eiendomsskatt behandles primær- og sekundærbolig likt dersom sekundærboligen ikke er definert som fritidsbolig. Fritidseiendommer Når det gjelder fritidseiendommer må disse verdsettes i henhold til hovedregelen i 8 A-2 nemlig omsetningsverdi etter takst, jfr. 8 A-3(1). I Tvedestrand er det 1500 fritidseiendommer. Alle disse må befares i forbindelse med takseringen. Nærmere om kommunens taksering av eiendommer Kommunestyret kan i medhold av 8 A-3 velge mellom 7

a) å utnevne en skattetakstnemnd som skal stå for befaringen og fastsette taksten som et kollegialt organ eller b) oppnevne en sakkyndig nemnd som fastsetter taksten på grunnlag av forslag fra tilsatte befaringsmenn/-kvinner. Alternativ b) er i dag mest benyttet og utvalget tilrår at kommunestyret benytter alternativ b). Sakkyndig nemnd Oppnevning av sakkyndig nemnd foretas av kommunestyret. Nemnda kan være på min 3 medlemmer med vararepresentanter. En sakkyndig nemnd bør ha nødvendig kompetanse på området, dvs at de som oppnevnes bør ha bakgrunn som takstmenn, bygningskyndig personer, eiendomsmeglere e.l. Dette er imidlertid ikke et krav etter loven. Formannskapets medlemmer kan ikke oppnevnes, fordi formannskapet på eget grunnlag kan påklage et skattevedtak, jfr. 8 A-3 (3) og formannskapet kan på lik linje med skatteyter kreve særskilt taksering mellom de alminnelige takseringene, jfr. 8 A-3 (6) dersom verdien til en eiendom er vesentlig forandret i forhold til andre eiendommer. Vararepresentanter til formannskapet kan imidlertid oppnevnes. Utvalget tilrår at nemnda består av 3 medlemmer med vararepresentanter og at oppnevningen skjer i kommunestyret september 2016. Den sakkyndig nemnds arbeid Når kommunestyret har gjort de nødvendige vedtak om innføring av eiendomsskatt med de vedtakspunkt som loven krever, er det den sakkyndige nemnda som har hovedansvar både for å planlegge og å lede arbeidet med takseringen og å fastsette de alminnelige retningslinjer for takseringen. Nemnda skal sikre likebehandling og finne antatt markedsverdi på eiendommene og vedta takstene. Taksene skal bygge på fakta om eiendommen og vurderinger av eiendommen. Faktaopplysningene om eiendommen bygger på opplysninger fra Matrikkelen (et offentlig register over grunneiendommer, adresser og bygninger). Nemnda kan fastsette sjablongverdier for grunn og bygning basert på bl.a. godkjent bruk, beliggenhet, bygningstype og faktaopplysninger fra matrikkelen vedr. etasjer og arealer. Med bakgrunn i dette arbeidet, utarbeider nemnda retningslinjer som benyttes for taksering av eiendommene og ved alle senere endringer på eiendommen i 10-årsperioden som medfører behov for ny takst. Retningslinjene skal ikke behandles av kommunestyret. Eiendomsskattevedtekter Kommunestyret skal vedta eiendomsskattevedtekter. Dette er saksbehandlingsregler for det arbeidet som er tilknyttet eiendomsskatteloven. Utvalget tilrår at eiendomsskattevedtekter behandles i kommunestyret september 2016. 8

Skattesatser, bunnfradrag, lokale reduksjonsfaktorer, betalingsterminer m.v. Skattetakst Eiendomsskattelovens 10,11, og 12 og 13 har slik ordlyd: 10.Kommunestyret fastset kvart år i samband med budsjettet kva satsar og reglar som skal nyttast ved utskriving av eigedomsskatt for det komande skatteåret. 11. Eigedomsskatten skal vera minst kr 2 og ikkje meir enn kr 7 for kvar kr 1.000 av takstverdet. Kommunestyret kan fastsetje botnfrådrag i eigedomsskatten for alle sjølvstendige bustaddelar i faste eigedomar som ikkje vert nytta i næringsverksemd. 12. Kommunestyret kan fastsetja ulike skattøyre for: a) Bustaddelen i eigedomar med sjølvstendige bustaddelar. b) Grunneigedomar som det står hus på, og huslause grunneigedomar. c) Bygningar og grunn. d) Avgrensa område som nemnde i 3. e) Verk og bruk i område som ikkje er utbygd på byvis, jf. 4, andre leden, andre og tredje punktum. 13. Første året det vert utskrive eigedomsskatt i ein kommune, må skatten ikkje vera større enn kr 2 av kvart kr 1.000 av takstverdet. Seinare kan skatten ikkje i noko år aukast med meir enn kr 2 for kvart kr 1.000. Skatten kan likevel aukast med kr 3 for kvart kr 1.000 for huslause grunneigedomar. Skatten kan aukast med kr 3 for kvart kr 1.000 for eigedomar som nemnde i 12 bokstav a same år som kommunen innfører botnfrådrag i eigedomsskatten. Skattøyret kan ikkje aukast same år som botnfrådrag fell bort. Derimot kan eigedomsskatten setjast ned til dei nemnde minstegrensene frå eit år til det neste utan omsyn til kor høg skattesatsen er frå før. Får ein kommune nye grenser, skal reglane i første leden ikkje vera til hinder for at det på eigedomar i område som kjem med i kommunen, vert skrive ut eigedomsskatt etter same satsar som før utvidinga. Bestemmelsene fastsetter hva skattetaksten skal være. I Tvedestrand i 2017 vil den være på 2 0/00. Budsjettvedtakene de senere år fastsetter kommende års skattesatser. Skattesatsen kan økes de senere år men ikke mer enn 2 0/00 det enkelte år. Skattesatsen kan ikke økes samtidig med et eventuelt vedtak om bortfall eller reduksjon av tidligere vedtatt bunnfradrag. Også vedtak om eventuelt differensierte satser i medhold av 12 fastsettes i forbindelse med budsjettbehandlingen det enkelte år. KS Eiendomsskatteforum råder kommuner til å utøve forsiktighet med å operere med flere ulike skattesatser utover den generelle satsen av hensyn til et forståelig skatteregime for skatteyterne i kommunen. Ad hoc-utvalget støtter dette. Obligatorisk reduksjonsfaktor Når det tas utgangspunkt i at verdifastsettelsen for boliger skal ta utgangspunkt i formuegrunnlaget, sier loven i 8 C-1 (2) at Skattegrunnlaget for bustader vert sett til verdet (taksten) etter skatteloven 4-10 første ledd andre ledd multiplisert med 0,8. Dette er en obligatorisk, lovbestemt reduksjonsfaktor og er forutsatt å være en sikkerhet for at eiendomsskatt ikke skrives ut på verdier som overstiger 100 % av markedsverdi. Formuegrunnlaget skal nedjusteres for samtlige boliger som verdifastsettes etter denne bestemmelsen. 9

I tillegg til obligatorisk reduksjonsfaktor som kun gjelder boliger som verdsettes i medhold av 8 C-1 kan det foretas ytterligere to nedjusteringer: Bunnfradrag Det vises til 11, 2. punktum sitert ovenfor. Med bunnfradrag menes at det gjøres ett fradrag i eiendomsskattetaksten før utregning av eiendomsskatt. Det skal være et likt beløp kronebeløp for boliger og fritidseiendommer. Bruk av bunnfradrag og rammen rundt dette fastsettes av kommunestyret hvert år i forbindelse med behandlingen av budsjett og økonomiplan. Det tas stilling til eventuell innføring av bunnfradrag i forbindelse med behandling av budsjettet for 2017, jfr. 10. Lokale reduksjonsfaktorer Kommunestyret kan fastsette en lokal reduksjonsfaktor, fastsatt i % av den verdien som boliger og fritidseiendommer er satt til enten ved bruk av formuegrunnlaget (ligningsverdi) eller takst. Ordningen har ingen hjemmel i loven, men Finansdepartementet aksepterer at reduksjonsfaktor benyttes. Skal skattegrunnlaget f.eks. utgjøre kun 60 % har en reduksjon på 40 %. Departementet sier også at dette da blir en del av taksten, men fordi en skal tilstrebe likebehandling må en bruke en slik lokal reduksjonsfaktor på alle skattepliktige eiendommer i kommunen. Kommunen er bundet av ordningen i hele takseringsperioden (normalt 10 år) og fradraget kan ikke minskes eller fjernes i perioden frem til neste alminnelige taksering. Utvalgets vurdering bunnfradrag lokal reduksjonsfaktor Politisk står kommunestyret overfor et dilemma når det gjelder både innføring av eiendomsskatt og valg av eventuelt bunnfradrag og/eller lokale reduksjonsfaktorer. Det er sterkt behov for å øke inntektsgrunnlaget i kommunen samtidig som en ønsker å redusere belastningen på skatteyterne så mye som mulig. Utvalget vil på det nåværende tidspunkt ikke ta stilling til om det skal benyttes bunnfradrag eller lokal reduksjonsfaktor. Et samlet kommunestyre må ta stilling til dette i forbindelse med budsjettbehandlingen for 2017, jfr. lovens 10. Betalingsterminer I medhold av 25 skal kommunestyret fastsette antall terminer for eiendomsskatt. Kommunale avgifter i Tvedestrand har i dag 4 terminer. Utvalget ønsker at antall terminer økes til inntil 12 terminer. Utvalget ber om at det tar stilling til dette i forbindelse med budsjettet for 2017. Klage I medhold av eiendomsskattelovens 19 kan skatteyter klage på den utskrevne eiendomsskatten. Dersom klagen gjelder boliger hvor utgangspunktet er formuesgrunnlaget, skal klagen sendes til Skatteetaten. 10

Andre klager og klager fra eiere av fritidsboliger skal behandles av en klagenemnd som oppnevnes av kommunestyret: 20.Klage vert avgjort av ei nemnd som kommunestyret vel, dersom ikkje kommunen tar klagen til følgje. Kommunestyret kan anten opprette ei eiga nemnd til å ta seg av oppgåvene eller leggje oppgåvene til ei anna kommunal nemnd. Her kunne en tenke at klagesakene kunne legges til Formannskapet, som er den etablerte klagenemnda i kommunen for klager som ikke går inn under andre klagenemnder. Imidlertid er dette ikke mulig, da formannskapet i medhold av 8 A-3 har en selvstendig klagerett på lik linje med skatteyter, og formannskapet så vel som skatteyter kan kreve særskilt taksering av fritidseiendommer dersom verdien til en eiendom er vesentlig forandret i forhold til andre eiendommer. Oppnevning av klagenemnd Også klagenemnda bør ha kompetanse innenfor området som er gjenstand for klage. Det bør derfor være noen av de samme kvalifikasjonskrav til klagenemndas medlemmer og vararepresentanter som til den sakkyndige nemnda. Nemnda bør være på 3 medlemmer med vararepresentanter. Det tilrås at oppnevning av klagenemnda foretas i kommunestyret i september 2016. Administrative konsekvenser Eiendomsskattekontor Rådmannen sørger for etablering av eiendomsskattekontor med tilfredsstillende kapasitet og kompetanse. Som eiendomsskattekontor kan rådmannen velge enten å opprette et eget kontor eller å legge funksjonen til et allerede eksisterende kontor. I medhold av lovens 14 er det eiendomskattekontoret som skriver ut eiendomsskatten, ikke rådmannen. Eiendomsskattekontoret skal føre egne eiendomsskattelister der alle skattlagte faste eiendommer i kommunen blir ført opp med fastsatt verdi, jfr. Lovens 15. Disse eiendomsskattelistene skal ut til offentlig gjennomsyn i minst 3 uker etter kunngjøring. Eiendomsskattekontoret vil være saksbehandler både for sakkyndig nemnd og klagenemnda. Kontoret vil ha ansvar for informasjon ut til kommunens innbyggere og eiere av fritidsboliger og være den som til enhver tid må være mottakere av samtaler rundt eiendomsskatt. Utvalget anslår at ressursbehovet er 50 % stilling på konsulent/rådgivernivå. Verktøy Det må kjøpes inn dataverktøy som forenkler kommunens arbeid både i forbindelse med taksering og utskriving. Verktøyet må kommuniserer med andre program vedrørende Matrikkelen, kart, eiendomsinformasjon og areal m.v. Befaringsmennene/-kvinnene må ha tilgang til nettbrett som gir nødvendig opplysninger om eiendommen når de er ute på befaring. Nettbrettet skal også kunne ta bilder av eiendommene. 11

Oppdatering av Matrikkelen Før en igangsetter taksering av fritidseiendommene må Matrikkelen oppdateres. Dette arbeidet er anslått til 25 uker i hel stilling. Arbeidet igangsettes så snart som mulig. Lønn og møtegodtgjøring til takstmenn og nemnder Sakkyndig nemnd vil høsten 2016 ha en del møter for å tilrettelegge for taksen. Nemndmedlemmene vil måtte få dekket tapt arbeidsfortjeneste. I tillegg tilrås det utbetalt møtegodtgjørelse, høyeste sats. Takstmenn skal høsten 2016 taksere 1500 fritidseiendommer. Lønnsutgifter anslås til 20 ukeverk forutsatt at Matrikkelen er oppdatert og dataverktøy innkjøpt. Det vil også gå ressurser i form av tapt arbeidsfortjeneste og møtegodtgjøring til klagenemnda. En regner med disse kostnadene først påløper i 2017. Skolering Nemndene, befaringsmenn-/kvinner og eiendomsskattekontoret supplert med ressurspersoner i administrasjonen, må gis tilstrekkelig kompetanse både for forhold til roller, eiendomsskatteloven, arbeidsoppgaver og dataverktøy. Ad hoc-utvalgets konklusjon Ad hoc utvalget tilrår at det i tråd med de forutsetninger som ligger i kommunestyrets vedtatte budsjett for 2016 og økonomiplan for 2016-19, innføres eiendomsskatt i Tvedestrand fra 2017. Eiendomsskatt skrives ut på faste eiendommer i kommunen unntatt verk og bruk og andre næringseiendommer. I forbindelse med budsjettbehandlingen for 2017 gjør kommunestyret vedtak om hvilke eiendommer som eventuelt skal fritas for eiendomsskatt i medhold av lovens 7. For boliger i Tvedestrand benyttes skatteetatens formuegrunnlag som utgangspunkt for eiendomsskatt mens det for fritidsboliger og boliger som ikke inngår i formuegrunnlaget fastsettes skattetakster i samsvar med de retningslinjer som den sakkyndige nemnda utarbeider. Skattesatsen vil være det første året være 2 promille av verdigrunnlaget. Hvorvidt en skal benytte et bunnfradrag og/eller en lokal reduksjonsfaktor fastsettes i forbindelse med budsjettbehandlingen for 2017 og økonomiplan 2017-2020. I kommunestyrets møte 13. september 2016 legges frem eiendomsskattevedtekter til behandling samt at sakkyndig nemnd og klagenemnd med vararepresentanter oppnevnes. Det forutsettes at rammer og retningslinjer for taksering av fritidsbolig fastsettes og vedtas av sakkyndig nemnd tidligst mulig høsten 2016 og at disse danner grunnlag for den taksering av fritidseiendommer som må foretas høsten 2016 Det tilrås inntil 12 betalingsterminer og at eiendomsskatten skrives ut sammen med de kommunale avgiftene. Dette vurderes i forbindelse med budsjettet for 2017 og økonomiplan for 2017-2020. 12