)amlat plan for vassdrag p Buskerud fylke Gol kommune Hemsedal kommune Nes kommune '. " - ", " \. ""... J Nore og Uvdal '. /,, ",, N A I-Iam)- III 043 Drammensvassdraget HemsilIIl
SAMLET PLAN FOR VASSDRAG BUSKERUD FYLKE VASSDRAGSRAPPORT PROSJEKT NR. 04365 HEMSIL III APRIL 1934
FORORD Denne vassdrags rapporten er utarbeidet som en del av Samlet plan-arbeidet i Buskerud fylke. Rapporten redegjør for mulig opprusting og nybygg av anleqg for kraftproduksjon på strekningen fra Eikredammen i Hemsil til et nytt kraftverk ved Sutøya i Hallingdalselva, beskriver brukerinteresser i området og vurderer konsekvensene ved en slik utbygging. Kapittel 5 innehoider en kort oppsummering, med et skjema hvor det er foretatt en klassifisering av prosjektområdets verdi/bruk for de ulike brukerinteresser ved en eventuell utbygging. Videre er det i skjemaet foretatt en vurdering av konsekvensene ved utbygging. Når det gjelder konsekvensvurderingene vil en understreke at disse er foreløpige og har skjedd ut fra en isolert vurdering av det aktuelle området. Særlig når det gjelder interessene naturvern, friluftsliv,vilt og kulturminner er det nødvendig å se prosjektet i sammenheng med andre Samlet plan-prosjekter. De foreløpige konsekvensvurderingene kan bli endret når en foretar regionale vurderinger hvor alle prosjekter/vassdrag i et område sammenlignes. Vassdragsrapporten er sammenstilt og redigert av Samlet plan-medarbeideren i Buskerud fylke, Anders J. Horgen. En rekke fagmedarbeidere har bidratt på ulike fagområder i prosjektet, jfr. bidragslisten bakerst i rapporten. Rapporten sendes på høring til berørte kommuner, lokale interessegrupper m.v., og vil sammen med høringsuttalelsene danne grunnlaget for vurdering av Hemsil III-prosjektet l Samlet plan for vassdrag.
INNHOLDSFORTEGNELSE Forord Fortegnelse over kartbilag 1 HEMSIL Ill. NATURGRUNNLAG OG SAMFUNN 1.1 Naturgrunnlag 1.2 Samfunn.og samfunnsutvikling 2 BRUKS FORMER OG INTERESSER I VASSDRAGET 2.0 Is og vanntemperatur 2.1 Naturvern 2.2 Friluftsliv 2.3 Vilt og jakt 2.4 Ferskvannsfisk og fiske 2.5 Vannforsyning 2.6 Vern mot forurensning 2.7 Kulturminnevern 2.8 Jordbruk og skogbruk 2.9 Reindrift 2.10 Flom- og erosjonssikring 2.11 Transport Side: 1-1 - 1 1-3 2-2 - 1 2-1 2-2 2-2 2-4 2-5 2-5 2-5 2-6 2-7 2-7 2-7 3 VANNKRAFTPROSJEKTET 3.11 Utbyggingsplaner 3.12 Hydrologi - Reguleringsanlegg 3.13 Vannveier 3.14 Kraftstasjon 3.15 Anleggsveier. Tipper 3.16 Kompenserende tiltak 3.17 Innpassing i produksjonssystemet Linjetilknytning 3. 18 Kostnader pr. 1. 1.82 3-1 3-15 3-15 3-16 3-18 3-20 3-21 3-21 3-22
4 VIRKNINGER AV UTBYGGING 4.0 Virkninger for naturmiljøet 4,1 Naturvern 4,2 Friluftsliv 4.3 vilt og jakt 4,4 Ferskvannsfisk og fiske 4,5 Vannforsyning 4.6 Vern mot forurensning 4.7 Kulturminnevern 4,8 Jord og skogbruk 4,9 Reindrift 4.10 Flom - og erosjonssikring 4,11 Transport 4,12 Regional Økonomi 4-1 4-1 4-2 4-2 4-3 4-3 4-4 4-4 4-5 4-5 4-6 4-6 4-6 4-6 5 OPPSUMMERING 5.0 Utbyggingsplan 5,1 Konsekvenser ved eventuell utbygging 5-5 - 5-2 6 KILDER
Fortegnelse over kartbilag Tema KARTBILAG NR. Eksisterende kraftverk og utbyggingsplaner 1-18 og 21-22 Bosetting/kommunegrenser 1 Naturvern 2 Friluftsliv 3 Vilt og jakt 4 Ferskvannsfisk og fiske 5 Vannforsyning 6 Vern mot forurensing 7 Kulturminnevern 8 Landbruk/reindrift * Flom- og erosjonssikring 9 Transport Is/vanntemperatur/klima 10 * For denne interessen er det ikke utarbeidet temakart. Alle bilagene er samlet bakerst i rapporten, med unntak av kartbilagene 3.1 og 3.4 som følger etter kapittel 3.
1-1 1. HEMSIL Ill. NATURGRUNNLAG OG SAMFUNN 1.1. Naturgrunnlag og samfunn 1.1.1. Beliggenhet Prosjektet omfatter strekningen fra Eikredammen på grensen mellom kommunene Gol og Hemsedal til et område øst for Sutøya i I Hallingdalselva, i Nes kommune. Eikredammen benyttes som inntaksmagasin for kraftsta$jonen Hemsil Il, som har utløp til Hallingdalselva ved Gol tettsted. Den nye kraftverkstunnelen vil starte ved Toreberget i Gol og få et tverrslag ved Krusedokktjern i Nes kommune. Prosjektet vil berøre ca. 16 km av Hemsil som tidligere er utbygd i forbindelse med Hernsil Il, samt ca. 17 km av Hallingdalselva, fra Gol til Sutøya. 1.1.2. Geologi Berggrunnsgeologi Øvre Hallingdal har en variert berggrunn. I de sørlige deler finnes hovedsakelig grunnfjellsbergarter. Gneiser og gneisgranitter dominerer, mens kvartsitt opptrer stedvis. Lavere og sørlige deler av Hemsedal består av disse bergartene. To skyvedekker opptrer i området. HØyfjellsstrØkene består for det meste av Jotundekket. Lavere ligger et skifer- og sandsteindekke, hvor bl.a. fyllitt forekommer som bergart. Dette dekket er framtredende både nord og sør for Hemsedal. Under skyvedekkene finnes områder med sedimentære bergarter fra kambrisk/ordovicisk tidsalder. Fyllitt dominerer som bergart. Disse sedimentene forekommer meget sparsomt i nedre deler av Hemsedal Geomorfologi - storformer Storformene i området kan deles i tre grupper; høyfjellsstrøkene, viddeområdet og dalene. Dalformen dominerer i dette avsnittet. Dalene er gitt sin endelige forming av landisen og dens breutløpere, mens selve dalanlegget er eldre og betinget av forhold i berggrunnen. Dalens knekk ved Gol har sammenheng med strukturen i berggrunnen. Hemsedal er hengende til hoveddalen. Mellom Robru og Gol er det dannet en skarpt nedskåret forbindelsesdal. Elvene er nå lite material førende og betydelig bunntransport forekommer bare under sto~e flommer. Kvartærgeologi Mot sluttet av istiden var klimaet blitt mildere og landisen smeltet. Fjellene ble isfrie før dalene. Istykkelsen i Hallingdal f.eks. var så stor at denne sist ble isfri. Isen lå her som klumper uten bevegelse, som en dødis. Disse ble dekket av grus og sand som smeltevannet førte ned fra fjellene og de isfrie dalsidene. Nede i Hallingdal ovenfor Nesbyen består dalbunnen hovedsakelig av grus, men langs lisidene ligger det storblokket sidemorene. På viddeområdet dominerer morenedekket. Stedvis er det glasifuviale avsetninger formet i rygger (eskere) og hauger. I sluttfasen var isens bevegelsesretning mot øst, men dreide så alt etter de topografiske
1-2 forhold. Sidedalene og hoveddalen blir da viktige indikatorer for avsmeltingens forløp i de høyereliggende strøk. 1.1.3. Klima, hydrologiske og limnologske forhold Klima Utbyggingsområdet har innlandsklima med relativt varme somre og kalde vintre. Absolutt maksimumstemperatur og minimumstemperatur kan komme opp i og ned i h.h.v. 30 grader C og -30 grader C. Antall dager pr. år med minimumstemperatur under, -10 grader C er ca. 70-75. NedbØren varierer en del, med større nedbørhøyder i vestre enn i østre områder. Arsverdiene ligger på mellom 500 og 750 mm. Hydrologiske forhold Hemsil har et nedbørfelt på 921 km 2. Av dette feltet har ca. 773, km 2 avløp til Eikredammen og Hemsil II~ I tillegg føres Logga og Ruståni med et samlet nedbørfelt på 124 km inn på tilløpstunnelen. Fra Eikredammen er Hemsil tidligere konsesjonsgitt og utbygd og det er ikke fastsatt vilkår om minstevannføring i dette vassdragsavsnittet. FlomavlØp over Eikredammen vil gjennomsnittelig foregå 75 døgn i året. Hallingdalselva ved Gol har et nedbørfelt på 2217 km 2. Ved utbygging av Nes kraftverk med inntak av Hallingdalselva ved Strandafjord, samt overføring av Lya, Votna og bekkeinntak i Al kommune, er imidlertid det meste av vannet tatt vekk fra hovedvassdraget ved Gol. r reguleringsbestemmelsrne for Nes kraftverk er det gitt pålegg om slipping av minst 2,5 m jsek. fra Stra~dafjorden i perioden fra 16. september til 15. mai, og minst 10,0 m jsek. i sommerhalyåret. r tillegg kommer avløp fra et uregulert restfelt få 126 km. Det uregulerte restfeltet til Hemsil utgjør 112,5 m jsek. Sammen med den pålagte vannslipping fra Stfandafjorden blir det følgltg en midlere vannføring ved Gol på 5,0 m jsek om vinteren og 12,5 m jsek om sommeren. I tillegg kommer avløp fra den regulerte delen av He~sil og kraftverket Hemsil II, med en midlere vannføring på ca. 24,0 m /sek. Like ovenfor Nesbyen kommer avløpet fra Nes kraftverk tilbake til hovedvassdraget med vannet fra Strandafjorden og en del sidevassdrag i Al, samt overført avløp fra RukkedØla. Ved Kolsrud på grensen mellom kommunene 3 Flå og Nes regner en følgelig med en midlere vannføring. på ca. 99 m jsek. Limnologiske forhold Berggrunnen i nedbørfeltet består for det meste av grunnfjellsbergarter, med gneiser, gneisgranitter og kvartsitt. I de nordvestlige deler av nedbørfeltet er det også en der sedimentære bergarter. Det meste av berggrunnen består følgelig av harde bergarter som forvitrer sent. Saltinnholdet er forholdsvis lavt i vassdraget, med en del lokale utslag på grunn av tilførsler fra sidevassdrag med spesielle forhold i nedbørfeltene. Vannet i vassdraget er minst surt i den Øvre delen, trolig på grunn av sedimentbergartene i dette området. Fra Ustedalsfjorden til Bergheim i Nes kommune varierer ph fra ca. 7,1 til ca. 6,7, som middel for perioden fra 1977 til 1981. Påvirkningen fra sur nedbør er trolig mindre i
1-3 Hallingdalsvassdraget enn i de større vassdragene mot sør og vest, bl.a. i Telemark og på vestsiden av Numedalslågen. På strekningen fra Geilo og videre nedover finnes det en rekke tettsteder med til sammen ca. 8500 personer i fast bosetting. Dalområdene er videre sterkt preget av turistvirksomhet både innenfor og utenfor tettstedene, samtidig som jordbruksarealene blir utnyttet til et forholdsvis intensivt husdyrhold. Ved overvåkningsundersøkelsen i Hallingdalselva for perioden 1977-81 viste det seg at vannkvaliteten i Ustevann var preget av høyt innhold av partikulært materiale. Dette er finfordelt breslam som tilføres innsjøen under snøsmeltingen og som bruker svært lang tid på å sedimentere. Bortsett fra den høye turbiditeten ble vannkvaliteten karakterisert som god. Ved innløpet til Ustedalsfjorden hadde Hallingdalselva en tilfredsstillende god vannkvalitet. Denne kvaliteten ble betraktelig forringet nedstrøms Geilo, som følge av store utslipp av kloakk. Også nedstrøms Al tettsted var vannkvaliteten svært dårlig. Renseanleggene for både Geilo og Al er bygget om i løpet av 1981, slik at en etter hvert må kunne forvente bedre forhold i elva. Ned mot Moen bru og Svenkerud bru skjedde det en viss bedring i vannkvaliteten, uten at kunne karakteriseres som tilfredsstillende. Etter at det regulerte vannet er ledet tilbake til elva nedstrøms Nes kraftstasjon begynte imidlertid forholdene å bli mer tilfredsstillende. Fosforkonsentrasjonen i vannet var fortsatt noe høy og de bakteriologiske målingene yiste fortsatt en moderat forurensning nedenfor Nesbyen. Ved de tre undersøkte tilførslene til Hallingdalselva viste de fysisk/kjemiske målingene tilfredsstillende vannkvaliteter både ved utløpet fra Holsfjorden og ved utløpet fra Nes kraftstasjon. De bakteriologiske målingene viser bra forhold for utløpet av Holsfjorden fram til 1981, men i dette året har forholdene vært betraktelig dårligere. For Hemsil viste både de fysisk/kjemiske og bakteriologiske målingene at vannkvaliteten ikke var tilfredsstillende. Både næringssaltkonsentrasjonene og konsentrasjonen av organisk stoff lå høyt, og de bakteriologiske resultatene viste en betydelig til sterk forurensning. Når det gjelder de fire undersøkte undersøkte innsjøene i vassdraget tydet målingene i KrØderen på at denne fjorden er i en mesotrof tilstand (ikke lenger næringsfattig). Spesielt fosfortilførselen bør reduseres for å unngå uheldige forurensningstilstander i innsjøen. Også i Strandafjorden ligger fosforverdiene noe høyt, men de andre parameterne viser tilfredsstillende verdier. Etter at ombyggingen av Geilo renseanlegg nå er fullført og forholdene forhåpentligvis bedres i elva, vil nok forholdene også relativt raskt bedres i Strandafjorden, idet utskiftningen av vannet skjer hurtig i denne innsjøen. 1.1.4. Vegetasjon Vegetasjonen i det elvenære området langs Hemsil består av fattig furu- og granskog i steinete, berglendt terreng. Furua dominerer mot Øst, mens det mot vest, hvor det er mer skyggefullt, vesentlig forekommer gran. Det er lite vannvegetasjon på strekningen, men langs bredden opptrer vierkratt frekvent.
1-4 1.1.5. Arealfordeling Det planlagte anlegg berører i liten grad Hemsedal kommune, ettersom Eikredammen ligger i Gol, men det neste av inntaksmagasinet ligger i Hemsedal. Anlegget berører også Nes kommune og det er i den etterfølgende tabell gitt en oversikt over areal fordelingen i de tre komunene: Tabell 1.1. Arealfordeling i kommunene Nes, Gol og Hemsedal, km 2 I Nes Gol Hemsedal Totalt areal 816,7 530,5 762,7 Landareal 781,0 515,1 726,1 Ferskvann 35,7 15,4 36,6 Jordbruksareal 15,0 20,0 17,0 Produktiv skog 325,0 226,0 95,0 Fjell, impediment, annet areal 441,0 269,1 614,1 1.2. Samfunn og samfunnsutvikling 1.2.1. Befolkning, bosetting og kommunikasjon Det meste av anleggsvirksomheten vil foregå i Nes og Gol, med selve kraftverket i Nes. Til dagpendlingsområdet regnes kommunene Flå, Nes, Gol, Hemsedal, Al, Hol og Nore og Uvdal. Som felles betegnelse for kommunene i dagpendlingsområdet brukes "regionen". Samtlige kommuner befinner seg i Buskerud fylke. Tabell 1.2. Utvikling i folketallet fra 1900 fram til 1982, utgangen av året. Ar Flå Nes Gol Hemsedal --------------------------------------------------- 1900 1946 1970 1980 1982 1491 1509 1245 1283 1289 2223 2728 3086 3372 3378 2237 2763 3389 4055 4085 1420 1478 1420 1584 1610 ---------------------------------------------------
1-5 ---------------------------------------------------- Ar Al Hol Nore og Uvdal Regionen 1900 1946 1970 1980 1982 3311 4315 4306 4552 4706 1901 3533 4091 4616 4594 2937 3571 2976 2891 2946 15520 19897 20513 22353 22608 Kilde: SSB Tabell 1.3. Naturlig tilvekst, flytting og samlet tilvekst i %, gjennomsnitt for årene 1980-82. Flå Nes Gol Hemsedal Naturlig. tilvekst -0.4-0.2 0.2-0.1 Netto flytting 1.2 0.5 0.3 0.9 Samla tilvekst 0.8 0.3 0.5 0.8 Al Hol Nore Fylket og Uvdal Naturlig tilvekst Netto 0.4-0.2-0.3 0.1 flytting Samlet 1.2 0.3 1.2 0.6 tilvekst 1.6 0.2 0.9 0.6 Kilde: SSB. Det går fram av tabellen at samtlige av kommunen i regionen har hatt Økning i folketallet i årene 1980-82. Kommunene Gol og Al har også tidligere hatt en ganske stor Økning i folketallet og har en positiv, naturlig tilvekst, mens de Øvrige kommunene fortsatt har en negativ, naturlig tilvekst. Økningen i folketallet har vært særlig stor i Al, men også Flå, Hemsedal og Nore og Uvdal har en betydelig prosentvis Økning, særlig på bakgrunn av stor tilflytting i de siste årene.
1-6 Tabell 1.4. Folketallet i kommunene pr. 31.12.82 og framskriving av folketallet i kommunene, fordelt på aldersklasser. Beregnet etter naturlig tilvekst pluss flytting ut fra flyttetendensen siste 3 år. 1982 1990 2000 + ----------------- --------------- --------_-:0_--.".."..- 0-16- 0-16- 0-16- Kommune Tat 15 66 67+ Tat 15 66 67+ Tat 15 66 67+ ------------------------------------------------------------------- Flå 1289 19 60 21 1233 17 62 21 1177 16 65 19 Nes 3378 23 62 15 3407 20 63 16 3464 20 65 15 Gol 4085 25 63 13 4547 22 65 13 5122 23 66 11 Hemsedal 1610 22 61 17 1569 20 64 16 1583 19 67 14 Al 4706 22 61 17 4743 20 63 17 4890 20 65 16 Hol 4594 20 66 14 4753 19 65 16 4842 19 66 15 Nore/Uvdal 2946 21 61 17 2773 19 62 19 2650 20 61 19 ------------------------------------------------------------------- Regionen 22608 22 62 16 23025 20 64 16 23728 20 65 15 ------------------------------------------------------------------- Fylket 217348 22 64 14 223080 19 66 15 229060 19 67 14 Kilde:SSB. Disse prognosene ser tildels ut til å være lite sammenfallende med tendensen i de siste årene, særlig når det gjelder forventet befolkningsutvikling i Flå, Hemsedal og Nore og Uvdal, hvor 55B regner med nedgang i folketallet fra 1982-1990. Hvorvidt det er spesielle forhold som har gjort seg gjeldende i årene 1980-82 vil nødvendigvis måtte vise seg senere i tiåret. Det meste av bosettingen i dette området er spredt, ofte i tilknytning til primærnæringene og turisme som næringsveg. Av regionens ca. 22600 innbyggere var ca. 13150 bosatt i spredt bebyggelse. Kommunikasjonene i området er gode, med riksveg 7 fra HØnefoss til Geilo, jernbane i hoveddalføret og tverrforbindelser til kommuner i Numedal og Valdres. Det er imidlertid også store avstander, med henholdsvis ca. 70 og 56 km til de største tettstedene i Hol og Nore og Uvdal. Til befolkningskonsentrasjonene i de andre kommunene er det forholdsvis rimelig kjøreavstand.
1-7 1.2.2. Næringsliv og sysselsetting Tabell 1.5. Yrkesaktive menn og kvinner, 16 år og over, 1980 (og 1970) Kommune Menn Kvinner Totalt ------------------------------------------------------- Flå 324( 382) 138( 108) 462 ( 490) Nes 857( 833) 499( 303) 1356 (1136) Gol 1089( 1030) 644( 395) 1733 (1425) Hemsedal 444( 463) 271 ( I 213 ) 715 ( 676) Al 1178( 1226) 729( 560) 1907 (1786) Hol 1256( 1234) 794( 596) 2050 (1830) Nore og Uvdal 709( 866) 367( 320) 1076 (1186) --------------------------------------------------------- Regionen 5857( 6034) 3442( 2495) 9299 (8529) Fylket 55069( 57714) 32429( 24561) 87498 (82275) Kilde: SSB. Tabell 1.6 Yrkesaktive i kommunene, prosentvis fordeling i næringsgrupper, 1980 (og 1970) Primær Bergv. Prosent i næringsgrupper Bygg/ Vareh. Transp.Off/priv næring indust.anlegg m.m. tjeneste ------------------------------------------------------------ Flå 15(33) 15(10) 28(24) 6(5) 8 ( 12 ) 27(14) Nes 13(24) 18(13) 17(20) 1 4 ( 1 1 ) 7 ( 10) 30(21) Gol 15(26) 1 1 ( 13) 16(17) 15(11) 7( 7) 36(25) Hemsedal 32(50) 1 3 ( 7) 13(12) 7 ( 6) 5 ( 5 ) 29(18) Al 22(35) 13(10) 13(12) 8 ( 7) 11(12) 33(21) Hol 10(19) 13(13) 17(18) 1 1 ( 1 1 ) 7( 8) 41(29) Nore/Uvdal 22( 8) 14 ( 7) 24(24) 7( 5} 6( 9) 25 ( 15) Regionen 17(30) 14(11) 17(17) 10( 8) B( 9) 33(22} Fylket 6(11) 28(34) 10( 9) 14(13) B{ 9) 33(22) Kilde: Statistisk sentralbyrå
1-8 Tabell 1.7. Arbeidskraftregnskap for kommunene. Antall for 1980 --------------------------------------------------------------------- Flå Nes Gol Hemsedal Al Hol Nore/ Uvdal --------------------------------------------------------------------- Tilbud arb.kraft 65 1362 1738 720 1916 2062 1091 - ArbeidslØshet 3 6 5 5 9 12 15 Sysselsatte bosatt i kommunen 462 1356 1733 715 1907 2050 1076 - Utpendling 94 219 162 t 61 215 207 150 + Innpendling 26 10G. 329 35 174 160 20 Ettersp.arb.kraft 394 1243 1900 689 1866 2003 946 ------------------------------------------------------------------~-- Kilde: Folke- og boligtellinga 1980, SSB I de siste årene har det som kjent vært en kraftig Økning i antall arbeidsledige i kommunene. Det er nå registrert følgende ledighetstall: Tabell 1.8. Arbeidsledige kommunene, pr. 1. januar 1984. Flå Nes Gol Hemsedal Al Hol Nore/Uvdal Arbeidsledige 34 62 49 9 42 65 34 % ledige av arbeidsstyrken 7, 1 4,4 2,7 1,3 2, 1 3, 1 3,0 --------------------------------------------------------------------~ Som det går fram av tabellen hadde Flå den høyeste arbeidsledigheten ved årsskiftet 1983-1984, mens det var lavest ledighet i Hemsedal, Al og Gol. Det er vanskelig å trekke noen slutninger når det gjelder grunnen til de høye ledighetstallene i Flå, særlig på bakgrunn av at forholdsvis begrenset, statistisk grunnlag, som vil gi store utslag i prosentregningen. Kommunen har imidlertid tradisjonelt vært regnet som et næringssvakt område, hvor bl.a. strukturen i skogbruket gjør at større krav til rasjonalisering vil slå sterkt ut med nedgang i antall arbeidsplasser. Forøvrig har kommunene i Øvre Hallingdal hatt sterk ekspansjon i turistnæringen i de siste årene og den intense byggevirksomheten som utfoldes i tilknytning til turistanleggene i Hemsedal har ganske sikkert hatt betydning for sysselsettingen i Hemsedal og' nabokommunene. Antall yrkesaktive med tilknytning til primærnæringene er særlig høyt i Hemsedal, Al og Nore og Uvdal. Dette har i første rekke sammenheng med at det drives intensivt husdyrhold i de fleste av kommunene i området, en produksjon som har et forholdsvis stort arbeidskraftbehov i forhold til jordbruksareal enes størrelse. Totalt jordbruksareal i regionen er 109013 da. Av dette er ca. 73 % fulldyrket. Gjennomsnittelig bruksstørrelse er ca. 59 da. 16 % av brukene har mer enn 100 da. jordbruksaleal. 47% av eiendommene har mindre enn 250 da. produktivt skogareal, mens 15 % har mer enn 1000 da. skogareal.
1-9 Tabell 1.9. Andel av familiens nettoinntekt som kommer fra bruket i prosent. <10 10-49 50-89 90+ Antall bruk 1833 471 474 317 571 Kilde: Landbrukstellingen 1979 I dette området gir nær halvparten av gårdsbrukene en inntekt som er over 50 % av familiens nettoinntekt. Dette er en høyere andel enn i de fleste andre områder i Buskerud fylke, men har trolig også sammenheng med at det er forholdsvis mer begrensede muligheter til å finne hovedbeskjeftigelse utenom bruket i disse kommunene.
1-10 1.2.3. Kommunale ressurser Tabell 1.10. Kommuneregnskaper 1981 Flå Nes Gol Hemsedal Folketall 31.12.1981 1295 3388 4074 1581 (Kr. -pr. innbygger) Skatter og alm. avgift. 4460 4771 4883 5196 Skatteutjamn. 1390 384 O 1075 Overf. til undervisn. 862 905 809 965 Driftsinnt.* 12937 9195 9243 12040 Driftsutg.** 11802 8739 8335 10880 Utg. nybygg/ nye anlegg** 1560 1413 2951 1377 Lånegjeld 7122 3647 8419 7008 ---------------------------------------------------- Renter/avdr. i % av skatter og skatteutj. 20 18 30 23 % tilskudd Undervisn. 65 55 45 55 Kilde: Statistisk sentralbyrå * Inkl. skatter, overføringer, ekskl. kommunens forretningsdrift Al Hol Nore og Uvdal Fylket ------------------------------------------------------ Folketall 31.12.1981 4636 4602 2918 215983 (Kr. innbygger) Skatter og 5032 6505 6869 4745 alm. avg. O O O 60 Overf. til undervisning 807 537 525 589 Driftsinnt. * 9359 11458 12518 8401 Driftsutg. ** 8471 10818 10418 7999 Utg. nybygg/ nye anlegg ** 2060 4690 1334 1247 Lånegjeld 6930 6553 4028 Renter/avdr. i % av skatter og skatteutgj. % tilskudd 21 15 9 Undervisning 50 30 30 Kilde: SSB. * Inkl. skatter, overføringer, ekskl. kommunens forretningsdrift ** Ekskl. kommunens forretningsdrift
2-1 2. BRUKSFORMER OG INTERESSER I VASSDRAGET 2.0. Is og vanntemperatur Dagens isforhold Det er bare isen på Gyrinos-jFlævatnmagasinet, Eikremagasinet og i Hallingdalselva nedstrøms avløpet fra Hemsil II i Gol som vil kunne bli påvirket av utbyggingen. På Gyrinos-jFlævatnmagasinet er det idag gode, stabile isforhold, men pga nedtapping er det store sprekker i strandsoneisen som vanskeliggjør trafikk til og fra isen der strendene er bratte. Hallingdalselva går mye åpen mellom Gol og avløpet fra Nes kraftstasjon og videre nedover mot Nesbyen. 2.1. Naturvern Områdets egenart Vurderingen omfatter nedre deler av Hemsil, sør for Eikredammen. Topografien er karakteristisk for hengende sidedaler til Hallingdal, med typisk U-form i Øvre deler og skarpt nedskåret forbindelsesdal mot hoveddalen. Vegetasjonen er nøysom triviell. Området er allerede sterkt preget av utbygging. Ved Eikredammen er det idag overløp gjennomsnittelig 75 døgn årlig. ElvelØpet sør for dammen er ellers vanligvis svært lite vannførende. DalfØret er også preget av andre tegn på menneskelig aktivitet, særlig i nedre deler. Verneverdige og interessante områder og forekomster. Området inneholder inqen vernede forekomste, bortsett fra sidebekkene Logga og Vola som er varig vernet mot kraftutbygging. Verneverdige eller interessante områder er ikke kjent i nærheten av elveløpet. Vurdering i regional og nasjonal sammenheng Som ett av Hallingdals største sidevassdrag har Hemsil en viss regional interesse. på grunn av utbygging og tørrlegging mesteparten av året har det aktuelle vassdragsavsnittet liten interesse idag. 2.2. Friluftsliv Området har på grunn av tørrlegging liten verdi for friluftslivet. Det foregår noe sportsfiske og noe tilfeldiq bading. I deltaområdet har Gol kommune forutsatt opparbeidelse av et frilufts- og rekreasjons-o område. Opplevelsesverdien i området er liten, med unntak av flomperioder med overløp over Eikredammen. En fast minstevannføring over dammen vil Øke opplevelsesverdi og bruksverdi. Fra Robru til Gol er vassdraget sterkt påvirket av inngrep.
2-2 2.3. Vilt og jakt Generelt Det dyreliv en finner langs den berørte del av Hemsil og Hallingdalselva er både for pattedyr og fugler det en tradisjonelt finner knyttet til høyereliggende barskog i de sentrale deler av Østlandet. Disse arter kan imidlertid ikke sies å ha noen relevans i forbindelse med den planlagte utbygging. Hemsil er utenom flomperioder tørrlagt, og store deler av Hallingdalselva fra Gol til RudsØya er noe for stri til at det er gode vilkår for fugler knyttet til vann, annet enn for fossekall og strandsnipe. Imidlertid er det på de stillere partiene enkelte ender som raster under vår- og høsttrekket eller som hekker på stedet, men noe kvalitativt eller kvantitativt rike forekomster er det ikke. Representativitet og referanseverdi Den berørte strekning oppfyller ingen av de aktuelle kriterier til at en kan si at strekningen har noen representativ verdi eller referanseverdi. Produksjons- og bruksverdi På grunn av den sterke menneskelige påvirkningen i nærområdene til elvene på strekningen, er produksjonsverdien liten. Jaktretten i nedbørfeltet tilligger i det alt vesentlige private grunneiere, men staten er også eiendoms- og jaktrettsbesitter i enkelte områder. Storviltjakten utnyttes i alt overveiende grad av grunneierne, men noe av rådyrjakten og det meste av småviltjakten utnyttes av andre, både innen- og utenbygdsboende. Jaktutnyttelsen i hele nedbørfeltet er stor, men i nærområdene til elvene er jaktutnyttelsen av middels til liten verdi som følge av den sterke menneskelige påvirkningen. Annen bruksverdi i tilknytning til dyrelivet kan det ikke sies det er etter den berørte strekningen. Samlet verdivurdering. Området synes å ha liten verdi som viltområde ut over det en ordinært finner i skogsområder i sentrale deler av Østland med sterk menneskelig påvirkning. 2.4. Ferskvannsfisk og fiske Generelt I Hemsil nedenfor Eikredammen har reguleringen Ødelagt ørretens naturlige reproduksjonsmuligheter. Det finnes imidlertid en liten Ørretbestand som stort sett har utvandret ifra Eikredammen. Fisken som fanges er av fin kvalitet og størrelse. Ørekyte finnes i elva, men bestanden er ikke særlig stor.
2-3 Representativitet og referanseverdi I vassdraget finnes ørret og Ørekyte. Dette er en vanlig kombinasjon i bekker og 'ndre e"-~r innen regionen. Hemsil er tidligere regulert og kriteriene _~eranseverdi er betydelig svekket. Produksjons- og bruksverdi Det naturlige produksjonen av fisk i Hemsil er svært liten. Kultiveringstiltak i form av stabil/vannføring og utsetting av fisk vil imidlertid kunne Øke produksjonen betydelig. Det er en god del stangfiske i Hemsil og fiske~ er organisert. Ved å foreta kultiveringstiltak kan bruken Økes. 2.5. Vannforsyning Det tas ikke vann til vannforsyning for mennesker fra Hemsil nedenfor Eikredammen eller fra Hallingdalselva på strekningen fra Gol til Nesbyen. Gol kommune har imidertid sitt vanninntak i en løsavsetning ved Eiklid på sørsiden av Hallingdalselva. Vanninntaket ligger like nedenfor Gol tettsted, forholdsvis nær elva og grunnvannstanden varierer for en stor del med vannstanden i elva. Som vannbehandling benyttes desinfisering med klor, lufting og alkalisering. Råvannet har stort sett lavt bakterieinnhold, slik at kloringen vanligvis ikke blir brukt. Det er forøvrig sannsynlig at det finnes en del private anlegg for grunnvannsforyning i nærheten av Hemsil/Hallingdalselva, samt at det tas vann til husdyr fra vassdraget i det aktuelle området. 2.6. Vern mot forurensning Hemsil tilføres avløp fra tettstedene i Hemsedal, med tilsammen ca. 4000 pe som er tilknyttet biologisk-kjemiske renseanlegg og ca. 350 pe med slamavskiller og utslipp til elva. I Gol kommune er det en tettbebyggelse ved Robru uten ordnede avløpsforhold og betydelig med spredt bebyggelse og gårdsbruk på strekning fra Robru til Gol, i det vesentlige på vestsiden av Hemsil. I tillegg til avløp fra tettstedene og den faste bosettingen tilføres elva en god del forurensninger fra turistvirksomhet, industri og landbruk. Det meste av tilførslene fra utslipp i Hemsedal vil gå inn inn i kraftverket og komme ut i Hallingdalselva ved Gol, mens avløp fra bebyggelse og virksomhet i den delen av elva som befinner seg i Gol kommune blir ført ut i det delvis tørrlagte elveleiet. Hallingdalselva mottar avløp fra tettsteder, spredt bebyggelse og annet avløp i samtlige av kommunene. De større utslippene ovenfor Gol kommer fra Ustaoset, Geilo, Hol, Sundre og Torpo, med tilsammen ca. 7500 pe. En stor del av dette passerer høygradige renseanlegg, men det er høyst varierende standard på ledningsnettet i disse områdene, slik at vassdraget også mottar betydelige mengder med urenset kloakk. Ved Gol tilføres avløp fra Hemsedal gjennom Hemsil og Hemsil Il kraftstasjon, samt avløp fra et mekanisk-kjemisk renseanlegg for Gol tettsted, tilsvarende ca. 5000 pe. Videre langs elva er det avløp fra en del spredt bebyggelse og virksomhet, men ingen større utslipp før Nesbyen. Det går fram av overvåkningsundersøkelsen for Hallingdalselva i årene 1977-81 at vannkvaliteten var dårlig nedstrøms Geilo og Sundre, mens det ble enn viss bedring ved Moen Bru like ovenfor Gol.
2-4 Vannkvaliteten var fortsatt ikke tilfredsstillende ned til Svenkerud i Nes kommune, men etter at vannet fra Nes kraftstasjon kommer tilbake til elva begynte forholdene å bli mer tilfredstillende. 2.7. Kulturminnevern Området generelt I Hallingdal finnes det en rekke kulturminner fra forhistorisk tid/middelalder. De aller fleste spor etter steinalderbosetning f i nnes ved de størres vannene i fjellområdene. Gyrinosvatn og Buvatn er eksempler på funnrike stede~. Langs Hengsåni er det også registrert flere steinalderboplasser. Generelt sett er det mange områder i Hallinqdalsfjellene som viser at steinalderfolket har utnyttet fjellressursene i stor grad. Funnene ved Gyrinosvatn stiller i særklasse i og med at de tilhører den aller eldste bosetningen i norske høyfjell. Kildematerialet er meget viktig for å kunne forstå hvordan f.jellet ble tatt i bruk. Disse boplassene er neddemt ved tidligere kraftutbygging, men det er grunn til å tro at det finnes lignende boplasser i området. DalfØret hadde fast gårdsbosetning i jernalderen og middelalderen. Det er bevart flere gravhauger, tufter og fangstanlegg, og det er gjort gravfunn. I middelalderen var det kirkested i Hol, Al, Hemsedal, Nes og andre bygder i Hallingdal. Kulturminnene etter den faste gårdsbosettingen og eventuelle minner etter stølsdrift fra denne perioden danner bl. a. en viktig bakgrunn for å forstå de mange, interessante sporene etter jernutvinning. Det finnes en mengde spor etter jernutvinning i form av slaqgforekomster, kull groper og tufter. Det er flere spørsmål som knytter seg til jernvinningen i Øvre delene av fjelldalene. Hvor viktig var jernutvinningen for Økonomien i øvre Hallingdal og Hemsedal? Kan man i det hele tatt tenke seg den forholdsvis tette bosetningen i dalen uten gode teknologiske kunnskaper o g et utbygd distribusjonsnett? Var jordbruk, stølsdrift, jakt, fiske og fangst bare binæringer til jernvinningen? Var det spesiallister eller folk flest som drev produksjonen? Sle jernet videresendt til andre strøk eller stod man for produksjon av våpen og redskaper i dalen? Mange steder i fjellbygdene har byggeskikken på gårdene fortsatt bevart mye av det førindustrielle preget. Hvert av tunene har forholdsvis mange upanerte, laftete hus. Her kan en ennå oppleve de tradisjonelle hus typene som tidligere var vanlige i store deler av Hallingdal. Her skal særlig nevnes de godt bevarte gårdene Veslegard, Gudbrandsgard, Dokken og Hivjubakken i Hol. Den første av disse er fredet. Til gårdene hører et stort antall sager, kverner og andre vassdrevne innretninger. Det er bevart et meget stort antall støler. De i nngår i et omfattende flyttesystem. HeimestØlen ble bruk både vår og høst crg langstølen om sommeren. En stor del av husene har preg av laoo-tal let. Her er forholdsvi s store, laftete se~, fjøs og løer. Store deler a v det aktuelle om r ådet med gammel bebyggelse er allere d e sterkt berørt, dels av kraftutbygging og dels av turisme og hyttebebyggelse. Dette har redusert kulturminnenes verneverdi. Men flere steder kan ennå den gamle gårds- og stølsbebyggelsen oppleves i
, 2-5 sitt opprinnelige miljø. Dette gjelder bl.a. GrØndalen i KråkhamarstØlen i Al og området ved Hivjufossen og langs Sudndalsfjorden i Hol. Hemsedal, Dette peker seg ut som kulturhistorisk særlig viktige områder. Det kan være minner etter tamreindrift i området.
2-6 Vurdering Kulturminnebestanden er variert og dekker et langt tidsrom. Kulturminnene har meget stor kunnskapsverdi, opplevelsesverdi og pedagogisk verdi i regional sammenheng. De er typiske for området og en del av dem er sjeldne, særlig steinalderboplassene. Mange av kulturminnene er nær knyttet til elver og vann. Store deler av området er berørt av kraftutbygging, dessuten av turisme og hyttebebyggelse. Dette Øker verdien av de gjenværende områdene hvor kulturminnene fortsatt kan oppleves i sitt opprinnelige miljø. I 2.8. Jord- og skogbruk Tabell 2.1. Næringsmessig oversikt Driftsenheter ) 5 dekar Jordbruksareal, 1000 daa Prod.barskog, 1000 daa Prod.lauvskog, 1000 daa Skogsavvirkning, 1000 m 3 Storfe, antall Sau og lam, antall Geit, antall Vanningsanlegg, antall Areal som kan vannes med eksisterende anlegg, daa Nettoinntekt landbruket Over 90 % (ant. bruk) 50-89,9 % (ant.bruk) Nes kommune 271 14,8 285,7 39,4 35,0 819 8049 25 1436 62 41 Gol kommune 274 19,5 205,6 20,5 21,5 1844 4807 13 1249 95 41 Tallene i tabellen er hentet fra landbrukstellinga 1979. Jordbruk Det er gårdene langs Hallingdalselva fra utløpet for Hemsil II til utløpet for Hemsil III som kan bli berørt. Driftsformen er her vesentlig hudyrhold med storfe og sau. I de nedre deler er det også en del kornproduksjon. Mesteparten av den dyrkbare jorda er allerede dyrket opp,'men enkelte bruk har fortsatt nydyrkingsmuligheter. Forgrunnlaget på gårdene kan dessuten Økes mye ved å ta i bruk kunstig vanning på større arealer. Skogbruk StØrstedelen av skogarealet ligger i lisidene opp fra dalbunnen. Det er tildels bratt og vanskelig terreng å drive i. Bygging av flere skogsbil- og traktorveier vil kunne gi grunnlag for Økt aktivitet.
2-7 2.9. Reindrift Det er ikke reindriftsinteresser i dette området. 2.10. Flom- og erosjonssikring Planene for nye vannkra!tprosjekter i Hallingdalselva vil i stor utstrekning berøre vassdrag som allerede er utbygd til kraftproduksjon. En er ikke kjent med større flom- og erosjonsproblemer i de elver som blir berørt. 2.11. Transport Det er ingen transportinteresser i tilknytning til vassdragene i det aktuelle område.
3-1 3.0 Utbygging av Hallingdalsvassdraget Bilag 1 - Kraftverkene i Hallingdalsvassdraget. Vannkraftkildene i Hallingdal er tatt i bruk over en sammenhengende anleggsperiode i tiden 1940-1967 hvor det bla bygget i alt 9 kraftstasjoner i Oslo Lysverkers regi. Hol kommunes anlegg qrteren kraftverk (1967) og Ustekve1kja (19831 utnytter eksisterende reguleringer i nedslagsfeltet for Usta kraftverk. Ål kommune har modernisert Ål kraftverk og utnytter nå restvannføringen i Hallingdalselven etter at Nes kraftverk bl~ igangsatt. 3 O 1 Holsutbyggingen I februar 1940 vedtok Oslo Bystyre å søke om konsesjon på utbygging av Halsvassdraget, og om å sette anleggsarbeid igang høsten 1940 eller så snart konsesjon forelå. Konsesjon ble gitt, men på grunn av krigen ble anleggsarbeidene ved Holsanleggene forsinket. Først i 1949 kom de første aggregater igang ved Hol I med drift av Vatnasiden. I årene 1955-56 kom aggregatene i drift på Strandevannsiden. Hol Il kraftverk fulgte i 1957 og deretter Hol III i 1958. I alt er det i Holselven og Vatna etablert magasiner på 873 mill. m3 for et nedbørsfelt på 721 km2 som har et midlere årsavløp på 748 mill.m3, beregnet for normalperioden 1930/60. 3 O. 2 Hemsilutbyggingen Samtidig med at anleggsvirksomheten pågikk i Hol planla Oslo Lysverker utbygging av Hemsil-vassdraget. Planene ble her vedtatt av Stortinget i 1956. Anleggsarbeidene pågikk i årene 1957-60. Først ble det bygget to mindre kraftverk, Brekkefoss og Gjuva, for å skaffe kraft til anleggsdriften for Hemsil I og Hemsil Il. Hemsil I kraftverk har hovedmagasin som utgjør 205 mill.m3, med et nedbørs felt p~ 225 km2 og 217 ~ill. m3 i midlere årsavløp. Hemsil Il kraftverk har inntaksmagasin i Eikrebekken. Her samles vannet fra Gjuva og Hemsil r kraftverker samt det uregu.lerte tilsig fra (~t 631 km2 nedbørsfelt, ialt 711 mill.m3 lrlig avløp. p~ grunn av det store avløp, 451 mill. m3 fra uregulert nedbørs felt renner det hvert ~r store vannmengder forbi inntaksdammen ved Eikrebekken. 3.0.3 Uste-Nesutbygg~ngen Ved siden av de kraftkilder som Oslo Lysverker hadde ervervet i Hol og Hemsedal var det store utbyggingsmuligheter 1 Usta og Hallingsdalselven, men rettighetene var fordelt p~ flere. Fallrettseierne Oslo, Buskerud og
3-2 Akershus ble i 1959 enige om e n felles utbygging. Av kraften fra Uste - og Nes-utbyggingen er Oslo Lysv~rkers andel på 4/7. Planlegging og utførelse av anleggene er utført av Oslo Lysverker. Usta kraftverk korn på nettet i 1965, mens Nes kraftverk med sine fire aggregater ble satt i drift i 1961. Ved Ustereguleringen ble det etablert 474 mill. m3 magasinkapasitet med årlig tilløp 608 mill. m3 til Usta kraftver!< fra et nedbørsfelt' på 544 km2., Nes kraftv e rk utnytter et stort uregulert felt samt regulert vannføring fra Hol I - og Us ta kraftverker, men er pålagt å avgi en minstevannføring til Hallingdalselven fra dam Strandefjord. Magasinkapasitet for Nes kraftverk er på i alt 1245 mill. rnj, det totale årstilløp utgjør 1838 mill.m3 og av dette avgis 158 mill. m3 for minstevannføring. 3 O 4 Produksjonsverk i Hallingdal I nedenstående tabell er angitt hoveddata for Oslo Lysverkers anlegg samt Hol og Ål kommuners kraftstasjoner i Hallingdal. Alle tall er referert kraftstasjon : KRAFTSTASJON ytelse Midlere Eier- Oisp, prod. for OL fra- (navn) produk- andel :tr!.!lsk!i!t kqn~j,kr~ft sjon Andel a~l.iit~!!!!d~odp. år MW (jwh lil (1.1 MW GWh Hol I l 8 9 712 100 90 170 578 H01 II 26 95 100 90 23 65 Hol III 60 228 100 90 54 l 8 4 Hemsil I 70 293 100 90 63 220 Hemsil Il 83 518 l o O 90 75 396 Gjuva 9 32 100 90 8 24 Brekkefoss 2 9 l o o 90 2 7 Usta 180 78 l 57,1 5 1, 4 93 363 Nos 250.3 G 7 5 7 I t 51, l,, 29 585 Sum 869 4.035 ( 60 ) 617 2.1,?,2 ørteren l O 23 Ustekveikja 4 l l O O ill 2 10 Sum Hilllingrlal 9?? 4 1 Fi 8 3. 05 Utbyggingsplaner Planlegging av nye vannkraftpro~jekter i Hallingdalsvassdraget vil i stor utstrekning bli influert av de kraft~nlegg som allerede er etablert. Ved konsesjonsbehandlinger og i pr05edyrer ved reguleringsskj~nnene har
.'. ' det væ r t lansert en rekke alternativer o g småprosje k t for utbygging. mens andre prosjekt har vært vurdert i forbindelse med MVerneplan for vassdragm. Utbyggingsetappene i Hall ingdal har vært tilpas s et forbruket i Oslo og anleggsperioden strekker seg derfor over en re~ke år. Forutsetningene og begrunnelsene for de eldste krafta nlegg er preget av den tid s teknologi og behov. I dag vi l le kraftverkene ka n skje blitt prosjekte~t og bygget med anbre di m ensjone~ og ut nyttelsesgrader. l forbindelse med Samla Plan- er det utarbe i det en rekke prosjekter ~ Oslo Ly s verker har sett på de mest lovende utbyggingspr o sjekter som er næ r k nyttet til dagens produksjonsanlegg. Ved undersøkelse av nye prosjekter inngår det i t i llegg vurdering av alternativ med modernisering av eksister~nde kraftanlegg, overføringer og reguleringsanlegg. I tabell er listet opp en rekke delprosjekt. fremlagt tidligere og er nå blitt rev u rdert. Disse er KRAFTVE RKSPROSJEKTER - HALLINGDAL prosjekt.! Beskrivelse Tillegg over- Tilleggsmagasin!-!ill.o,J førte felter km, 5~ A Overfør ing Bjøbergdøla v/lljo Råskaråni v/lljo C Over!",ring Grøndøla. v/llso Slurpa v/l1s0 4~ J 'i l "l F Uemsedal kraftverk 25 MW O lli.:!ks 6-mJ/s, H=SOO 1'::J4 (9B) 58 52 Gyrlnosvatn 20 34 O Vavatn 30 M Hems il Ill, 88 MW O maks"28m,j/s,,.400 m O O Over føring Lia!ni v/sso 80 O O Overføring Todøla v/sso 30 O P SUIlI Hems edal: Gyr inesva. tn Prosjekt A~F+M~N~O Vavat.n '" 5 Over-føring Lya v/l025 36). Vetna v/1025 33 " Krhkharrarvann ~'''lo15 20 5' Overføring Vetna og Lya v/lojo 63 O, T Bergs jø kraftverk 1,2 MW O O 0"'2.25 mj/s, U.. 60 m U Overføring Hivju v/979 53 O V Over-føring FlJ.dø1a v/lloo 40 O -. w tlye liol kraftver-k. 180 MW (Bunnmag. Stolsv. 0"40 mj/s, ""545 III V: 40 1sa GWh, 1,50 I ):verdi,.y.. '36 I!o l kr,,-ftverlt, 120 MW, Over-føring Usta v/sso 'il 1101 IrI 187 O 'Hø, 4.) Sum 0.. 25 mj/s, U.. S45 m V: 40 I..,!lolsvcrk~nc, r!" ("~ie":. t S2......,... LI..,~, ~.t] (5 01; ) ---. 50 eg,,
3-4 For videre bearbeiding er forutsatt følgende hovedalternativer: Hovedalternativ Prosjekt Post Holsverkene Nye Hol: W, V, U, S2 Usteoverføringen: X 3 1. 1 3.1.2 Hemsilverkene H ems il I I I: M, ~~, O 8jøbergoverføringen: A 3. 1 1. 1 3. 1 1. 2 3.1 Hovedalternativ Holsverkene Bilag 2 Oversikt Holsverkene 8ilag 3 VU-skjema 3 1 1 Kraftverk Nye Hol Nye Hol kraftverk utnytter ca. 550 m fallhøyde mellom Stolsvatn og Holsfjorden. I dag utnyttes ca. 465 m av fallet i Hol I - Votnasiden og i Hol Il ned til Holsfjord. Denne ekstra fallhøyde, ca. 85 m, er mellom reguleringsmagasinene Stolsvatn og Varaldsetvatn og på elvestrekningen fra avløp I ned til Holsfjord. Stolsvatn er regulert mellom grensene HRV = 1091,0 og LRV = 1078,0, ialt 13,0 m. Første del av tilløpstunnelen fra Stolsvatn går på vestsiden av Urundaelven h~or sideelven Flådøla tas inn på ca. kote 995, og etter ca. G km clukker tunnelen ned og krysser dalen. Tilløpstunnelen følger videre omtrent samme trase som eksisterende Strandevannstunnel frem til fordelingsbasseng for Hol r, men legges noe lengere inn i dalssiden. Trykksjakt og kraftstasjon er tenkt i fjell med adkomsttunnel på synk og beliggende ca. 50 m lavere enn kraftstasjonsområdet for Hol r og med avløpstunnel videre ned til Halsfjord. Det er tenkt en ca. 25 m2 tilløpstunnel med lengde ca. 18,~ km som blir drevet fra tverrslag ved Greinefoss og tverrslag ved Randen, mens 25 m2 avløpstunnelen kan drives fra Hol II- omr5det mot kraftstasjonrn. Trykksjakten kan bli av vanlig type med fordelingsbasseng eller utføres som trykktunnel med luftpute og anleggsdrift fra kraftstasjonen. Etter dalkryssingan ved Urunda vil en undersøke nærmere om det bør lages en tverr tunnel med luker slik at en kan kjøre samtidig i de to parallelle tilløpstunneler. Dette kan være ønskelig for-å få større frihetsgrad ved utkjøring av Strandevannsm3gasinet som i dag er avherlgig aven noe trang tilløpstunnel.
3-5 I forbindelse med Nye Hol kan eksisterende veinett i stor utstrekning brukes. Disse må rustes og det må bygges anleggsveier til tverrslag Greinefoss og til fordelingsbassenget. 3 1 2 Usteoverføringen Bilag ~ Ustevassdraget ovenfor Ustev~tn er regulert ved konsesjon for Uste-/Nesreguleri,ngen meddelt ved kgl. res. 20. juli 1962. Nedslagsfeltet nedenfor dam Ustevatn kan overføres til Hol III kraftverk. Dalfeltet tas inn med inntaksdam på ca. kote 550 ved gården Urshovd og føres i en 15 m2 overførinystunnel, lengde ca. 1900 m, frem til HOlsfjord med utløp nær dam Hagafoss. Tverrslaget, ca. 150 1m, drives med adkomst fra tipp Hagafoss og med bro over elveleiet frem til forskjæring for tverrslaget. 3.2 Hydrologi - R8guleringsnnlegg 3.2. 1 Vannmerker Alle data om nedbørs felt knyttet til tidligere konsesjoner og vannmerker er brukt direkte, mens de nye delfelt er planimetrert fr~ N.G.O. kart i m~lestokk 1 :50000. Bilag 5 viser oversikt over vannmerker med tilhørende nedbørsfelter, samt delfelter som har vært naturlig oppdeling for nye kraftverksprosjekter i Hallingdal. Fordeling av tilsiget innen nedbørs felter er foretatt på grunnlag av Hydrologisk avdelings isohydatkart Østlandet for normal- perioden 1930-60, utgitt september 1978. på bilag 6 er vist nedbørsfelter, avløpsintensitet, eksisterende kraftverker og nye utbyggingsprosjekter. 3. 2.2 t1agilsin ForNye Hol kraftverk vil en bruke eksisterende magasiner for Holsreguleringen. I tillegg overføres Hivju til Strandevatn og øvre del av lya g9 Votna til Rødungen.
3-6 Hivjufeltet overføres til Strandevatn som er regulert mellom HRV = 978,0 og LRV = 950,0. Målinger i oktober 1983 viser at Hivjuvatnet ligger på kote 977,9. For å unngå uønsket tapping fra Strandevatn er overløpsdam i Hivjuvatnet foreslått på kote 978,0. Overløpsterskel i overføringstunnel er tenkt nær laveste vannstand i Hivjuvatnet = 977,6. Hengsvatnet blir tatt inn på/overføringstunnelen fra 8realni til Rødungen. Rødungen er i dag regulert mellom HRV = 1022, O og LRV ='" 999, O. Hengsvatnet er tenkt senket med 0,5 m i forhold til normalvannstand = kote 1046,0. Overføringstunnel starter fra bekkeinntak ved Kråkhamar i 8reaåni på ca. kote 1030 hvor også øynegrovi tas inn med en kanaliseringsgrøft. Vann Før regulering Areal NV (km2) Etter regulering Overløp L.vst. dam Hivjuvatnet Hengsvatnet 1, 2 0,2 977,9 1046,0 978,0 1046,0 977, 6 1045,5 3.2.2.1 Hivjuvatnet Bilag 7 viser oversikt over elven Hivju og Hivjuvatnet. Det er foresl~tt dam ved Ørneberget/Søre Svai, utført som betongoverløpsterskel på fjell, største høyde ca. 3,0 m lengde ca. 15 m, damvolum ca. 75 m3. Senknings/overføringstunnel fra Hivjuvatnet til Strandevatn blir ca. 8,6 km lang og er vist på bilag 8. 3.2.2.2 Hengsvatnet Bilag 9 viser oversikt over overføringstunnel Brea~ni til Rødungen hvor Hengsvatnet blir ført inn på den 12.5 km lange tunnelen. En kort grentunnel med inntaksarrangement i Hengsvatnet - kanal tillukehus og sjakt. Ved utløpsos~t lages en lav terskel med overløpskrone nær normalvannstanden i dag.
3-7 3.2. 3 Nedbørsfelt - Avløp Nye overf~rte nedbørsfelter i nedenstående tabel_.ar til øket produksjon i kraftverkene. Feltets navn Inntakskote m.o.h. Areal km2 Spesifikt avløp I/s/km2 Midlere avløp m3 1."5 mill.m3 Hivju Flådøla 8reaåni øynegrovi Hengsvatnet Heståni Dusa lappp,grgyi Overført til: 1, Strandevatn 2. $talsvatn 3, Rødungen 978 995 1030 1 1 25 1 046 1030 1030 103Q 53,2 39, O 1 9, '3 9, 6 5,3 2 O, 4 3,5 4.5 53, 2 39,0 63 2 3 t 30 28 25 20 26 t 9 19 1, 65 1 2 1 0,55 O, 24 O, 1 O 0,53 O, 07 0,08 1, 65 1, 21 58 52,2 38,3 1 7, 5 7,5 3, 3 1 6, 7. 2, t 2.7 52, 2 38, 3 4~ 8 4, Usta til HgI rrr 186. G 22 5 4. 2 0 1 32, l. 3.3 3. 3. 1 Vannveier Overføringer Foreslåtte prosjekt har følgende data for overføringstunneler: Fra Til Type Lengde (m ) Hivjuvotnet $trandevann Tunnel 8 600 area l ni Rødungen Tunnel t 2 500 øynegrovi Breaåni Kanal t O O Tverrsnitt (m2) t 5 t 5 2 3.3.2 Oriftsvannveier Bilag to Nye Hol kraftverk 8ila g 11 - Område ved FI~døla på første d~l av tunnelsystemet nedenfor Stolsvann tas Flådøla inn og tilløpstunnelen f~ lger samme dolside til kry$sing med IJrunda ved Greinef~ss /inntak Uru"d~. Videre gir den nye tilløpstunnel parallelt med Strandevannstunnelen frem til fordelin g $bass eng ved Ru d etoppen, deretter trykksjakt ned til kraftstasjonen og videre avløpstunnel til Holsfjord i omrldet ved avløp for Hol I I.
3-8 Driftsvannveiene har følgende data: Fra Til Type Lengde (m) Tverrsnitt (m2) Stolsv~nn RUdetoppen RUdetoppen Kraftstasjon Kraftstasjon AvlØp Hol Il Tunnel Sjakt Tunnel 1 7 200 550 4 600 25 7 25 c 3.3.3 Fallhøyder Nve Hol kraftverk Overvann max. /min. (kote) Undervann max. Imin. (kote) Brutto fall, middel (m) Netto fall, middel (ml 109 1 1 1 078 542/541 545 525 x) xx) xl Reguleringsgrenser i xx) Reguleringsgrenser i Stolsvann Holsfjord. 3. 3.4 Vannføring etter utbygging Vannføringsendringene er utregnet på følgende steder i forhold til konsederte reguleringer: Sted Midlere avløp før etter m3/s m3/s Restvannf. stor~ni v/samløp Hivju Storåni, ovenfor Bry bru Storåni, nedenfor Bry bru 2,94 3, 1 6 3,76 1,20 1,50 2, 1 1 44 48 56 Urunda v/inntak Urunda 1,63 0,42 26 Votna v/utløp Vassfjord Votna v/inntak Vatna 0,99 2,49 0,84 1, 7 O 85 68 Lya v/kr1khamartjern Lya v/torsteinslåtta Lya v/inntak Lya 0,92 1, 7 O 2,63 o, 1 3 0,99 1, 84 1 4 56 70 Vårfloml1len(! vil normalt bli redu::;ert ned8.nfor inntakene ~1 overføringstunnelene. Kapasitetene på inntakene vil være bestemt av vannstandshøyder i reguleringsmagasinene og overløpsterskel ~ inntakene. Når maga5inene fylles vil overføringskapasiteten reduseres. på fulle magasin vil flom f.eks. om høsten gi flomforhold som ikke avviker meget fra dagens situasjon.
3-9 3.4 3 4 1 Kraftstasjonen Teknisk beskrivelse Bilag 12 - Kraftstasjonsområdet Bilag 13 - AVløpstunnel Nye Hol kraftstasjon er tenkt plassert i nær tilknytning til eksisterende kraftverk H91 I. Adkomsttunnel med ca. 900 m lengde blir drevet på synk nær friluftsanlegget for Hol I. Kraftstasjonsgulv blir på ca. kote 545, og turbinsenter er tenkt på ca. kote 535 som er lavere enn vannstand i Holsfjord. Avløpstunnelen blir ca. 4600 m og antas ~ f~ direkte tilkobling på avløpstunnel&n fra Hol Il kraftstasjon. Det er tenkt 2 aggregater å 90 MW av Francistype, i alt 180 MW installasjon med 2 x 20 m3/s slukeevne gjennom turbinene. 3.4.2 Manfllvrering Manøvreringen av Nye Hol Kraftverk vil bli foretatt innenfor de konsesjonsgrenser som er gitt ved magasinene for Holsreguleringen. Stolsvannsmagasinet blir hovedmagasin og tappes direkte uten å gå veien om Rødungen og Varaldsetvatn slik det må gjør~s i dag. Det blir en bedre utnyttelse av Stolsvannsmagasinene hvor det i dag er vanskeligheter p.g.a. tappesvikt i kanaler når vannstanden nærmer seg LRV i Mjåvatn/ Frosen/Olsennvatn. Etterfylling av Rødungen via Mjåvatn vil kun være aktuelt for å unngå flomtap og eventuelt utnytte ledig magasinkapasitet. Med overføring av nedslagsfelter fra Lya og Vatna vil vannstanden i Rødungen stige raskere om sommeren når et større felt bidrar med fyllingen enn hva som er tilfelle i dag. Tilløpstunnelen for Nye Hol er tenkt koblet sammen med Strandevannstunnelen ved Urunda slik at en med lukemanøvrering kan gi bedre mulighet for uttapping av flerårsmagasinet i Strandevatn. I dag~n5 situasjon 8r tunnelsystemet for trangt dimensjonert og uttapping må pibegynnes tidlig før en vet noe om tilsigsforholdende am høsten. 3. 4.3 Kraftprodu!<sjon Ny kraftproduksjon er foreløpig beregnet på grunnlag av de nye felter ug fallhøyder som er beskrevet. KraftprodUksjonen vil om kort tld og55 foreligge v~d beregning p~ en EDB-modell hvor en tar hensyn til manøvreringsreglementet, tappebegrensninger, lokale overføringer/ f~ndr.lnger på grunn av NYI;t Hol. I'lodellen vil også gi produksjonsendringer i Hol I, Il, III og Nes kraftverker etter utbygging av Nye Hol Kraftverk.