Eurovelo-13 del 2 Fra Lorelei til indre Frankrike
Og dette er den berømte Lorelei-klippen. Ikke noe å skrive hjem om for en som har tilbragt noen somre ved Sognefjorden.
Og her er Taunus-fjellene. Vår gode venn Rune har jo en Ford Taunus under restaurasjon, og når han skal til Taunus med Taunusen har jeg tilbudt meg å være gratis guide. Vi kunne jo ta inn på «Am Anker» i Urlitz igjen.
En liten borg på en holme i Rhinen.
Og her begynner det å komme druebusker oppetter Taunus liene.
Rudesheim. Her har de taubane over drueplantasjene, opp til en statue av keiser Willy, tror jeg. Vi prøvde den ikke.
Og her er storbyen Mainz med bro over til Wiesbaden.
Her krysses elven Main, som renner gjennom Frankfurt am Main. På 80-tallet ble det åpnet en kanal gjennom Bayern slik at lekterne kan seile over til Donau, Wien Budapest og helt til Svartehavet.
Litt druesukker hjelper på farten. De var ganske søte. Det var flest grønne.
Utsikten fra rommet på et billig og bra hotell i Worms. Dette er domkirken. Det var i Worms Martin Luther holt på å bli tatt av dage av Riksdagen, og hvor han uttalte de bevingede ord: «her står jeg og kan ikke annet»
I byen Frankenthal syd for Ludwigshafen/Mannheim har de sånne porter eller triumfbuer. Sølve triumferer i hvert fall.
S Tysk er i grunnen ganske likt til norsk og man skjønner som regel skiltene.. Norsk er jo et germansk språk. Denne informasjonen var dog fullstendig uinteressent for oss.
Flere skilt. I denne delen av Tyskland er det ofte to kirker i alle byene. En Luthersk og en katolsk. Gjerne nesten vegg i vegg. Det er ingen som dreper hverandre av den grunn. Og på kvelden går de gjerne på samme kneipe og tar en bier.
Men «takket» være en av mine feilsyklinger kom jeg over dette tekniske museet. En jumbojet på stolper i lufta. På vingen var det lavet en fin balkong man kunne gå ut på.
Her er vi på fransk side av Rhinen. Det var ofte jeg syklet mange km i samme gir, og det var uansett kun få gir jeg brukte.
Visne solsikker er vel det mest visne man kan tenke seg.
Fra visne solsikker på fransk side, jeg aber plutslich til en solselleåker på den tyske side kom. På skrinn jord de hadde en diger solcellepark anlagt. Meget miljøvennlig i Tyskland det blitt har.
Så dro jeg over til Frankrike igjen for å overnatte i den lille franske byen Drusenheim. På et billig, men greit hotell. Drusenheim er jo et tysk navn. Men selv om Elsass/Lothringen har vært franskt i snart 100 år har nesten alle byene der tyske navn fremdeles. Tyskland mistet jo også Øst-Preussen, Schlesien og Pommern i øst, men der er alle navn endret. Ferga var gratis også for biler og har to flagg, et franskt og ett tyskt, i hver ende.
Strabourg/Strassburg. Broa heter selvfølgelig Europabrucke. Og Viking River Cruises driver på helt der oppe ser jeg. Har nå aldri tenkt på Rhinen som en «viking-elv» selv om de sikkert rodde litt der også.
Fredag den 20. sept. Fint vær, men en slitsom motvind. Jesus, Maria og Sølve på tysk side.
Plutselig kom vi til et sted der veien gikk under en berg og dalbane. Ufattelig at folk vil inn i sånne parker frivillig. For ikke å snakke om å opp i de greiene. Det er jo mye gøyere å streve hele dagen ensom på sykkel i motvind.
Ser litt hjemmesnekra ut.
Milevis av sykkeltracen gikk på flomvoller hvor man var ganske høyt over flatlandet innenfor Her er det sluser i Rhinen og derfor ganske høye voller.
Vi kom ikke til New York. En murerforretning i Breisach hadde tydeligvis lyst til å vise hva de kunne.
Sveits har jo ingen marine, men de har faktisk en elvehandelsflåte og havn med forbindelse til havet: Basel. Betydelig mengder gods fraktes opp dit på Rhinen. Basel er øverste farbare havn i Rhinen.
Her er vi kun ca 3 mil fra Sveits. Hadde jo vært moro å svingt innom. -Men planen var gjennom Frankrike mot Middelhavet.
Åsene i det fjerne her er faktisk i Sveits. Og her sier vi takk for følget til Rhinen. Flott å sykle langs en stor elv med fine sykkelstier. Og jeg ble imponert over hvor store mengder gods som fraktes på den elva.
Her er vi i Mulhouse, langs Rhin-Rhone-kanalen. Den er ganske smal, men har fine stier langs breddene. Dette er faktisk siste bilde som finnes av Sølve. Lenger inn langs kanalen døde han.
Jeg hadde jo håpet å komme helt til Middelhavet ved Marseille. Det tror jeg greit jeg skulle klart. Formen var «all time high» og selv om jeg lå et par dager etter skjema holdt jeg dagsetapper på 15-20 mil hver dag, med full oppakning. Men når først Sølve tok kvelden en lørdag ettermiddag, valgte jeg å avbryte Det hadde gått et par dager til å komme videre og jeg hadde da så vidt rukket hjem til høstferien. Så i stedet for Marseille kom jeg til det dårlige, men billige en-stjerners bakgatehotellet HOTEL MAREILLE i Paris. Med tog.
Med dette flyet kom jeg ikke hjem på søndag, men på mandag fant de en ledig plass. Jeg «haiket» med Id-Standby-billett som SAS-ansatt.
Så da fikk jeg en dag i Paris, hvor jeg ikke har vært før. Det ble øl og påmfri i Latinerkvarteret og ikke minst: Vesper i selveste Notre Dame de Paris. Klokkenes malmfulle klang, orgelbruset og gregoriansk sang gjorde inntrykk hos en nøktern Lutheraner som meg.