Grovfôr til hest - Er timotei det beste og einaste alternativet?
Tema: Innverknad av konserveringsmåte på næringsverdi TS-innhaldet i plantemassen Bruk av ensilerings/konserveringmiddel Avling, opptørking og kvalitet av ulike engtypar grasslag/engtype haustetid og slått gjødsling
Frå læreboka om effekten av tørking: Pga åndings- og drysstap minkar meltegraden ( FEh) med aukande grad av tørking/ts Meltegrad av surfôr > høyensilasje > høy Meir sukker blir bevart når fôret blir konservert ved tørking enn ved mjølkesyregjæring/ensilering Surfôr Høyensilasje Høy Tørrstoff, % 31 58 68 88 ph 4,9 5,6 5,8 - Sukker, % 3 7 7 10 FEh/kg TS 0,60 0,59 0,59 0,61 Ford.råprotein, % 7,4 7,2 7,7 7,0 Etter Müller & Udén (2007)
Meir frå læreboka: Bruk av ensilerings/konserveringsmiddel bidreg å redusere gjæringsomfanget slik at meir av næringsstoffa blir bevart. Dette gir høgare næringsverdi samanlikna: med fôr som er konservert utan ensileringsmiddel. Småskalaforsøk v/slu 30% 50% 70% Utan Med Utan Med Utan Med Flyktige syrer, % av TS 6,0 2,7 0,9 1,0 0,7 0,5 Etanol, % av TS 2,8 0,6 0,5 0,2 0,1 0 Sukker, % av TS 14 74 67 81 93 93 Ford.råprotein, % av TS 91 80 76 71 60 58 FEh pr kg TS 0,57 0,61 0,60 0,61 0,60 0,61 *KOFA Grain-pH5, Müller & Johansen
Oppsummering - så langt Meir sukker i høy og høyensilasje enn i surfôr? Sukkerrike grasartar kan med fordel konserverast etter svak/moderat framfor sterkt fortørking? Ved rask opptørking, lite drysstap og vellykka konservering har det etter måten lite å sei for næringsverdien om fôret blir konservert som høy, høyensilasje eller surfôr. Dårleg konservert fôr=tap! Konserveringsmiddel er ei billeg forsikring når tørkinga slår feil (TS<<50 %). Det kan også hindre varmgang i fôret etter at siloen er opna/plasten fjerna. I sterkt fortørka (> 50% TS) materiale har ein tilsynelatande lite å vinne med å tilsette konserveringsmiddel.
Tema: Avling, opptørking og kvalitet av ulike engtypar grasslag/engtype haustetid og slått gjødsling
Timotei Engsvingel Dei to mest dyrka grasartane i landet Timotei dyrkast litt i reinbestand Engsvingel dyrkast oftast i blanding (med timotei) Timotei og Engsvingel har ulik veksemåte, både i vårvekst og gjenvekst Engsvingelen tar over når timoteien forsvinn
I prosjektet har vi i tillegg studert: Raisvingel Bladfaks Raigras
Hykor raisvingel Krysning mellom italiensk raigras og strandsvingel Liknar mest strandsvingel, men har betre kvalitet Set berre blad i andreslåtten Bra avlingspotensiale Overvintrar bra Populær blant grovfôrprodusentar, særleg langs kysten
Hybridraigras Italiensk raigras («ettårig) x Engelsk raigras (fleirårig) Stor vekstevne God kvalitet Lite strå i vårveksten, ein god del i gjenveksten Moderat overlevingsevne Raisvingel Hybridraigras
Gjenvekst etter førsteslått Timotei Raisvingel Raigras
Bladfaks Lunnan 1999: Bladfaks gav i middel høgare fôreiningsavling enn timotei i høgareliggjande strøk, mens Grindstad timotei gav like høg avling som bladfaks på flatbygdene. Bladfaks hadde større tilvekst enn timotei i tida etter begynnande skyting, men også større nedgang i proteininnhaldet. Bladfaks hadde lågare fordøyelegheit og energiinnhald enn timotei i førsteslåtten, men artane hadde lik nedgang i energiverdi med utsett haustetidspunkt.
Våren 2013: Hybridraigras Raisvingel
Avling og oppnådd TS-% Gjennomsnitt for to år. Kvithamar Avling, kg TS/daa 1.Slått TS-% v/pressing Avling, kg TS/daa 2.slått TS-% v/pressing Timotei 700 68 660 68 Timotei-engsvingel 655 64 500 64 Raisvingel 670 57 496 58 Hybridraigras* 1110 51 570 51 Bladfaks* 470 63 400 64 * Eitt år Også på Særheim blei det oppnådd høgare TS i timotei/engsvingeleng enn i raigraseng etter like lang tørking
Fortørkingsmodell under utarbeiding (inkluderer bl.a. avling, vêrforhold, strengbreidde, vending)
Høyensilasje frå ulike engtypar 1.slått ca 25.juni. Gjennomsnitt av to år (2012-2013) Kvithamar TS, % Ford. råprotein % i TS Sukker % i TS FEh Høyklasse Timotei 687 6,8 135 0,59 H3 Timotei-engsvingel 660 6,9 125 0,58 H3 Raisvingel 661 8,5 140 0,64 H2 Hybridraigras* 526 6,5 143 0,61 H2 Bladfaks** 589 8,8 118 0,61 H2 *2012, ** 2013
Høyensilasje frå ulike engtypar. 2.slått 28.august 2012 Kvithamar TS % Ford. råprotein % Sukker % FEh Klasse Timotei 67 7,2 160 0,58 H3 Timotei-engsvingel 74 7,3 168 0,58 H3 Raisvingel 77 7,5 159 0,61 H2 Hybridraigras 63 5,5 168 0,60 H2
Tema: Avling, opptørking og kvalitet av ulike engtypar grasslag/engtype haustetid og slått gjødsling
Utvikling av avling og kvalitet i gras April/mai Juni/juli
Grovfôrmodellen www.bioforsk.no:
Kvalitet av timotei(høy) ved ulike haustetider Resultat for to år, Kvithamar 2012 1.Slått 2.slått 18.juni 25.juni 3. juli 15.Aug 27.aug FEh 0,62 0,58 0,55 0,61 0,59 Høyklasse H2 H3 H3 H2 H3 Ford.RP,% 10,4 8,7 9,2 12,0 10,0 Johansen, Bakken og Langerud, upubl.
Kvalitet av timotei(høy) ved ulike haustetider Resultat for to år, Kvithamar 2012 1.Slått 2.slått 18.juni 25.juni 3. juli 15.Aug 27.aug FEh 0,62 0,58 0,55 0,61 0,59 Høyklasse H2 H3 H3 H2 H3 Ford.RP,% 10,4 8,7 9,2 12,0 10,0 2013 FEh 0,59 0,57 0,54 0,59 0,57 Høyklasse H3 H3 H4 H3 H3 Ford.RP,% 10,2 8,1 9,9 10,5 6,5 Johansen, Bakken og Langerud, upubl.
Kvalitet i ulike grasslag ved ulike haustetider
Effekt av N-gjødsling Høyensilasje, 1. og 2.slått, Særheim. N-gjødsling Låg 8+6 Middels 12+9 Høg 16+12 Avling, kg TS pr dekar pr år 915 897 930 Tørrstoff, % 64 61 55 Sukker, % 17,5 12,4 8,5 Fordøyelig råprotein, % 7,7 9,5 12,3 FEh pr kg TS 0,64 0,63 0,63 Johansen & Höglind, Bioforsk
Oppsummering artar og gjødsling Få artar kan konkurrere med timotei i avling Store avlingar til trass timotei tørker minst like raskt som andre artar Kvaliteten blir typisk redusert med ein høyklasse i løpet av tre veker (medio juni-ultimo juli) Næringsverdien av gjenveksten kan tilsynelatande være like god som førsteslåtten Innslag av engsvingel i lag med timotei påverkar kvaliteten lite Raisvingel og raigras vil ofte gi H1 eller H2 kvalitet. Høgt protein- og sukkerinnhald kan være ei ulempe, men dette kan i noko mon regulerast gjennom gjødsling og fortørking Bladfaks - ein interessant art som bør studerast meir
«What does the horse say»?