Brennåsen * Referansedata Fylke: Akershus, Buskerud Prosjekttilhørighet: Frivilligvern 2009 Kommune: Asker, Røyken Inventør: KAB Kartblad: 1814 I Dato feltreg.: 08.09.2005, 13-10-2009 H.o.h.: moh Vegetasjonsone: Boreonemoral Areal: 376 daa Vegetasjonseksjon: OC-Overgangsseksjon Sammendrag Brennåsen ligger sørvest i Asker kommune og strekker seg over i Røyken kommune, Buskerud fylke. Brennåsen ligger sentralt i Kjekstadmarka med Breimåsan som høyeste parti i vest og med Småvannshytta og Småvannene i vest. Avstanden fra Dikemark sykehus til Småvannshytta er ca 1,8 km nesten rett sydover. Det avgrensede området er noe variert, men dominert av vestvendte lisider av varierende helling, og slake topper og rygger. Stedvis er det noen vestvendte bergvegger. Sentralt i området i sør er det også en sørvendt, men skyggefull forsenkning som fortsetter nordover. Kjekstadmarka og Brennåsen ligger i sin helhet på grovkornet granitt. Løsmassene består i hovedsak av et tynt humusdekke over berggrunn. Ellers er det noe innslag av torv og myr, bart fjell i dagen, og helt i nord, et parti med morenemateriale. Lokalklimaet er stort sett tørt med soleksponerte lisider og toppartier. Nede ved Småvannene er lokalklimaet noe mer beskyttet med bergvegger og fuktige forsenkninger. Fra Verkensmosa i øst strekker avgrensningsforslaget seg som en smal sone nedover mot Småvannene, videre nordover langs dalsøkket med vannene før den dreier nordøstover langs åsryggen med Småvannsbu. Formen blir en skråstilt u med stort sett ungskog på alle kanter. Mot nordvest grenser området mot noe eldre granskog og en tidligere registrert naturtype av gammel granskog. Arronderingen er lite heldig da området er smalt i hele sin utstrekning og utsatt for kanteffekter. Det anbefales å inkludere de nærmeste delene av lisidene i vest for å få en bedre beskyttelse av dalføret med Småvannene. Vegetasjonen er i all hovedsak dominert av blåbærgranskog. Stedvis er det noe innslag av barblandingsskog med røsslyng-blokkebærskog, lågurtgranskog og noen mindre partier med knausskog og gran-bjørkesump. Gran er dominerende treslag, men furu er mer tallrik rundt Verkensmåsan og i de søndre deler av åsryggen. Bjørk er i hele området kun et innslag i en ellers bardominert skog. Skogen i området består stort sett av dårlig sjiktet til svakt sjiktet granskog i optimalfase og med alder på ca 70-100 år. På skrinnere mark kommer furua inn og sjiktningen bedres. Innslaget av stubber er i hele området lavt, men skogstruktur og mangel på død ved vitner om aktiv skogbruksaktivitet gjennom lang tid. Området er et meget populært friluftsområde for Asker og Røykens befolkning. Skiløyper strekker seg gjennom dalføret med Småvannene, samt langs åsen til Småvannsbu. Godt opparbeidete turstier krysser området flere steder. Sentralt i området ligger en nyrestaurert hytte som DNT drifter. Det er ingen nyere tekniske inngrep i området. Det ble ikke registrert noen rødlistearter i Brennåsen og det forelå heller ingen inne på Artsdatabankens Artskart. Brennåsen ligger i en region med flere høyproduktive og artsrike verneområder. Dette gjelder spesielt lenger nord, øst og vest. Strekket fra Asker og videre sørover Hurumhalvøya har gjennomgående et høyere innslag av næringsfattige skoger dominert av furu, men også her er finnes det en del innslag av rike blandingsskoger i lavlandet. Brennåsen med sin dominans av gran og til dels furu når ikke helt opp i sammenligningen med allerede vernede områder. Dårlig arrondering med store kanteffekter og lite areal trekker verdien betydelig ned. Av de påpekte manglene ved dagens skogvern, oppfyller Brennåsen svært få av disse. Av generelle kriterier fanger området opp intakte områder i boreonemoral vegetasjonssone, men kun i svært liten grad. Av regionale mangler inngår høgstaudeskog og lågurtgranskog, men arealene er svært små slik at Brennåsen igjen bidrar i svært liten grad. Totalt sett vurderes området til å være lokalt verneverdig (*), hvor dårlig arrondering, lite areal og dårlig utviklede nøkkelelementer trekker verdien ned. Feltarbeid Feltarbeidet ble gjennomført i løpet av en feltdag i oktober 2009 av Kim Abel. Undersøkelsesområdet er godt inndekket, dvs. det er tilegnet tilfredsstillende oversikt over variasjon og fordelingen av de ulike skog- og vegetasjonstypene, samt over skogtilstanden innenfor undersøkelsesområdet. Tidspunkt og værets betydning Været satte ingen hindringer for feltarbeidet. Tidspunktet på året var gunstig m.t.p. å fange opp vedboende sopp, men for sent til å fange opp markboende sopp. Karplantefloraen var av dårlig forfatning grunnet sent registreringstidspunkt på året. Utvelgelse og undersøkelsesområde Området inngår i ordningen med frivillig vern. Avgrensningen av undersøkelsesområdet skiller seg en del fra forslaget til verneområdet presentert i denne rapporten på grunn av at innslaget av forholdsvis unge granplantefelt er stort.
Tidligere undersøkelser Deler av området ble undersøkt i 2005 gjennom naturtypekartlegging på Oslo kommune sine arealer. Det ble i den omgang ikke registrert noen naturtyper innenfor undersøkelsesområdet, men en gammel barskog, verdi C, tangerer så vidt undersøkelsesområdet i nordvest. Undersøkelsesområdet er også registrert som en Eventyrskog av Naturvernforbundet i Oslo og Akershus, og er i den forbindelse spilt inn som ett av flere områder Naturvernforbundet i Oslo og Akershus ønsker vern av i medhold av Lov om naturområder i Oslo og nærliggende kommuner (Markaloven). Forslaget ble levert Miljøverndepartementet 25.november 2009 (http://www.noa.no/cgi-bin/naturvern/imaker?id=133249). Beliggenhet Brennåsen ligger sørvest i Asker kommune og strekker seg over i Røyken kommune, Buskerud fylke. Brennåsen ligger sentralt i Kjekstadmarka med Breimåsan som høyeste parti i vest og med Småvannshytta og Småvannene i vest. Avstanden fra Dikemark sykehus til Småvannshytta er ca 1,8 km nesten rett sydover. Naturgrunnlag Topografi Det avgrensede området er noe variert, men dominert av vestvendte lisider av varierende helling, og slake topper og rygger. Stedvis er det noen vestvendte bergvegger. Sentralt i området i sør er det også en sørvendt, men skyggefull forsenkning som fortsetter nordover. Geologi Kjekstadmarka og Brennåsen ligger i sin helhet på grovkornet granitt (NGU 2008a). Løsmassene består i hovedsak av et tynt humusdekke over berggrunn. Ellers er det noe innslag av torv og myr, bart fjell i dagen, og helt i nord, et parti med morenemateriale (NGU 2008b). Vegetasjonsgeografi Vegetasjonseksjon: OC-Overgangsseksjon, vegtasjonsone: boreonemoral 100%. Området ligger i boreonemoral vegetasjonssone. Vegetasjonsseksjonen er overgangsseksjon (Moen 1998). Klima Lokalklimaet er stort sett tørt med soleksponerte lisider og toppartier. Nede ved Småvannene er lokalklimaet noe mer beskyttet med bergvegger og fuktige forsenkninger. Økologisk variasjon Brennåsen er et forholdsvis lite område med en langsmal form som strekker seg over en noe variert topografi. Til tross for dette er det et forholdsvis sparsomt innslag av både skogtyper, vegetasjonstyper og ulike treslag. Næringsgradienten er stort sett konsentrert til den mer nøysomme enden av skalaen, mens fuktighetsskalen er noe bedre representert. Den økologiske variasjonen vurderes totalt sett til å være liten. Vegetasjon og treslagsfordeling Vegetasjonen er i all hovedsak dominert av blåbærgranskog. Det største feltet er i den nordre halvdelen langs hele åsryggen. Videre er det et større parti i øvre deler av lisiden opp mot Verkensmåsan. Rundt Verkensmåsan dominerer barblandingsskog med røsslyng-blokkebærskog og noen mindre partier med knausskog. Røsslyng-blokkebærskog finner en også i den søndre delen av åsryggen. I nedre deler av lisiden fra Verkensmåsan er det et parti med lågurtgranskog dominert av snerprørkvein i feltsjiktet. Samme type kommer også spredt inn i de lavereliggende partiene av åsryggen. Det er i all hovedsak nøysomme vegetasjonstyper som dominerer og med noe innslag av fuktige typer. Gran er dominerende treslag, men furu er mer tallrik rundt Verkensmåsan og i de søndre deler av åsryggen. Bjørk er i hele området kun et innslag i en ellers bardominert skog. Skogstruktur og påvirkning Skogen i området består stort sett av dårlig sjiktet til svakt sjiktet granskog i optimalfase og med alder på ca 70-100 år. På skrinnere mark kommer furua inn og sjiktningen bedres. Dette gjelder spesielt i partiene rundt Verkensmåsan og i de vestre deler av åsryggen nordover fra Småvannsbu. Dimensjonene på grana ligger mye rundt 30 cm i brysthøyde og furua ligger på det samme. I kjerneområdet er det innslag av granskog i sen aldersfase med noe grovere trær opp mot ca 50 cm, men de fleste ligger rundt 30-40 cm. Innslaget av stubber er i hele området lavt, men skogstruktur og mangel på død ved vitner om aktiv skogbruksaktivitet gjennom lang tid. I kjerneområdet og et mindre parti nord i området er det noe konsentrasjon av død ved, men dette er stort sett fra samme periode slik at spredning på nedbrytningsklasser er lav. Vestsiden av dalføret med Småvannene er dominert av forholdsvis ung skog og et høyere innslag av bjørk. Kjerneområder I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Brennåsen. Nummereringen referer til inntegninger vist på kartet.
1 Småvannsbu sørøst Naturtype: Gammel barskog - Gammel granskog BMVERDI: C Hoh: 250-300 moh Innledning: Lokaliteten ble kartlagt av Kim Abel (BioFokus) den 13/10-2009 i forbindelse med et frivillig vernområde. Lokaliteten omfatter et mindre kjerneområde med granskog i et fuktig søkk og tilhørende vestvendt liside sentralt i Kjekstadmarka i Røyken kommune, Buskerud. Lokalitetesbekrivelse: Avgrensningen gjelder naturtypen gammel barskog, utforming gammel granskog. Lokaliteten består av ett sørvendt, men skyggefullt søkk/dal som munner ut på myra ved Småvann. Ned mot dette søkket og myra inngår også en vestvendt liside. I søkket er det gran-bjørkesump med noe høgstaudeskog på sidene. I den vestvendte lisida dominerer lågurtskog med mye snerprørkvein. Innslag av blåbærgranskog finnes i hele området. Grana er dominerende i hele området og innslaget av bjørk er meget sparsomt. Dimensjonene ligger mest rundt 30-40 cm i brysthøydediameter, men enkelte grove opp til ca 50 finnes. Det er en god del død ved i lokaliteten, men stort sett fra samme periode slik at kontinuiteten er lav. De fleste er i midlere nedbrytningsfase. Det registrerte artsmangfoldet avdekket ingen rødlistearter, men tre eksemplarer av den vedboende soppen granrustkjuke ble registrert. Verdivurdering: Lokaliteten vurders til å være lokalt viktig grunnet at det er en intakt, gammel granskog i en topografisk variert lokalitet, og til tross for et noe begrenset artsmangfold. Hensyn og skjøtsel: Lokaliteten bevares best gjennom fri utvikling. Artsmangfold Det ble ikke registrert noen rødlistearter i Brennåsen og det forelå heller ingen inne på Artsdatabankens Artskart (2009). Av vedboende sopp ble kun signalarten granrustkjuke funnet med fem eksemplarer. I løpet av noen få tiår vil trolig mengden død ved økes betraktelig slik at potensialet på sikt for vedboende sopp er bedre. Karplantefloraen var stort sett visnet slik at denne artsgruppen er dårlig dekket opp sammen med markboende sopp. Potensialet vurderes derimot til ikke å være spesielt bra grunnet næringsfattige bergarter. Ingen arter er registrert under feltarbeidet. Avgrensing og arrondering Fra Verkensmosa i øst strekker avgrensningsforslaget seg som en smal sone nedover mot Småvannene, videre nordover langs dalsøkket med vannene før den dreier nordøstover langs åsryggen med Småvannsbu. Formen blir en skråstilt u med stort sett ungskog på alle kanter. Mot nordvest grenser området mot noe eldre granskog og en tidligere registrert naturtype av gammel granskog. Arronderingen er lite heldig da området er smalt i hele sin utstrekning og utsatt for kanteffekter. Det anbefales å inkludere de nærmeste delene av lisidene i vest for å få en bedre beskyttelse av dalføret med Småvannene. Andre inngrep Området er et meget populært friluftsområde for Asker og Røykens befolkning. Skiløyper strekker seg gjennom dalføret med Småvannene, samt langs åsen til Småvannsbu. Godt opparbeidete turstier krysser området flere steder. Ved Verkensmåsan er det opparbeidet en bålplass med tømmerstokker som benker. Sentralt i området ligger en nyrestaurert hytte som DNT drifter. Det er ingen nyere tekniske inngrep i området. Vurdering og verdisetting Brennåsen ligger i en region med flere høyproduktive og artsrike verneområder. Dette gjelder spesielt lenger nord, øst og vest. Strekket fra Asker og videre sørover Hurumhalvøya har gjennomgående et høyere innslag av næringsfattige skoger dominert av furu, men også her er finnes det en del innslag av rike blandingsskoger i lavlandet. Brennåsen med sin dominans av gran og til dels furu når ikke helt opp i sammenligningen med allerede vernede områder. Dårlig arrondering med store kanteffekter og lite areal trekker verdien betydelig ned. Av de påpekte manglene ved dagens skogvern (Framstad 2002, 2003), oppfyller Brennåsen svært få av disse. Av generelle kriterier fanger området opp intakte områder i boreonemoral vegetasjonssone, men kun i svært liten grad. Av regionale mangler inngår høgstaudeskog og lågurtgranskog, men arealene er svært små slik at Brennåsen igjen bidrar i svært liten grad. Totalt sett vurderes området til å være lokalt verneverdig (*), hvor dårlig arrondering, lite areal og dårlig utviklede nøkkelelementer trekker verdien ned. Tabell: Kriterier og verdisetting for kjerneområder og totalt for Brennåsen. Ingen stjerner (0) betyr at verdien for kriteriet er fraværende/ ubetydelig. Strek (-) betyr ikke relevant. Se ellers kriterier for for verdisetting i metodekapittelet. Kjerneområde 1 Småvannsbu sørøst Totalt for Brennåsen Urørthet Dødved mengde Dødved kont. Gamle bartrær Gamle løvtrær ** *** * * * * ** * * - * ** * * * * * * * * * * * * Arter Gamle edelløvtrær Treslagsfordeling Variasjon Treslagsvariasjon Vegeta.- variasjon Rikhet Størrelse Arrondering Samlet verdi
Referanser Framstad, E., Økland, B., Bendiksen, E., Bakkestuen, V., Blom, H. & Branderud, T. E. 2003. Liste over prioriterte mangler ved skogvernet. - NINA oppdragsmelding 769. 9pp. Framstad, E., Økland, B., Bendiksen, E., Bakkestuen, V., Blom, H. og Brandrud, T.E., 2002. Evaluering av skogvernet i Norge. Fagrapport 54, NINA. 146 s. Moen, A., 1998. Nasjonalatlas for Norge: Vegetasjon. Statens kartverk, Hønefoss, 199 s. NGU 2008a. Berggrunnen i Norge N250: www.ngu.no/kart/bg250/ NGU 2008b. NGU 2008b. Kvartærgeologiske kart: www.ngu.no/kart/losmasse/
Brennåsen (Asker/Røyken, Akershus/Buskerud). Areal 376daa, verdi * Nyfjell 201 249 Slåttebråt 29 307 360 Småtjerna marka 1 Verkensmåsan 6628000mN 335 Blåfjellet Naturfaglige registreringer i forbindelse med vern av skog under ordningen "frivillig vern" 2009 ± Verneverdig område Tidligere registreringer Målestokk 1:10 000 Kartgrunnlag N50 Ekvidistanse 20m Produsert 15.12.2009 Alternativ grense Omr. for vurdering (DN/FM 2009) Rutenett 1km Kjerneområder Eksisterende verneområder WGS84, sonebelte 32 577000mE 578000mE
%LOGHU IUD RPUnGHW %UHQQnVHQ, NMHUQH HU GHW HQ GHO LQQVODJ DY G G YHG )RWR.LP $EHO.QDXVVNRJ UXQGW 9HUNHQVPnVDQ )RWR.LP $EHO 3n WRSSHQ DY nvhq QRUG IRU 6PnYDQQVEX HU GHW HQVNMLNWHW EOnE UJUDQVNRJ VRP GRPLQHUHU )RWR.LP $EHO 7XWO \SHQHWWHW WLO '17 HU YHOXWYLNOHW L RPUnGHW )RWR.LP $EHO