Feltarbeidet ble gjennomført på en halv feltdag den Hele området er befart og området er godt gjennomsøkt.

Transkript

1 Høgås 4 Referanse: K Naturverdier for lokalitet Høgås, registrert i forbindelse med prosjekt Kalkskog NaRIN faktaark. BioFokus. (Weblink: Referansedata Fylke: Akershus Prosjekttilhørighet: Kalkskog 2016 Kommune: Asker Inventør: KAB H.o.h.: moh Vegetasjonsone: boreonemoral 100% Areal: 57 daa Vegetasjonseksjon: OC-Overgangsseksjon Sammendrag Lokaliteten ligger vest i Asker kommune, nærmere bestemt rett nord for E18 og vest for Finnsrudvannet i den vestvendte lisiden ned fra Høgås. Store deler av lokaliteten utgjøres av den nevnte lisida. I øvre del noe slak, men bratt i nedre del. Høydelaget i lisida varierer fra ca. 310 m.o.h. og ned til 235 m.o.h. I bunn av lia er det et dalsøkk som drenerer sørover. På andre siden av dalsøkket stiger terrenget igjen opp til ca. 270 m.o.h. Berggrunnen består stort sett av skifer, siltig til sandig, kalkstein og knollekalk. I søndre del er det skifer med tynne lag av siltstein og kalkstein. Høgås er forholdsvis godt arrondert. Hogstflater og innmark langs grensene i sør, vest og nord gjør imidlertid lokaliteten utsatt for kanteffekter og mulige stormfellinger. Ca. 100 meter lenger øst ligger kalkskogsområdet Finnsrud og det er naturlig å se om disse to områdene kan bindes sammen i ett felles område. Dominerende vegetasjonstype i lisidene er kalklågurtskog, men det er også en del bærlyng-kalklågurtskog. I bunn av dalen er det høgstaudeskog. I tresjiktet er det grandominans i øvre del av lia og med noe furu, mens det kommer inn et økende innslag av lønn, alm, hassel nedover i lia. Små bergvegger og bergknauser forekommer mest i nord og i nedre del. Skogen er ikke spesielt gammel, men er forholdsvis grovvokst og i en forfallsfase. Dimensjonene på grana og furu ligger mye rundt cm. i brysthøydediameter og noen få over dette. Det har dannet seg en del død ved, men mest i ferske Det ble registrert et lite knippe med markboende sopp, flest fra de nordre deler og de fleste av de er knyttet til lågurtmark og til dels kalklågurt. Ellers funn av rosenkjuke (NT) på granlåg og furustokkjuke på furu. Potensialet for mer krevende arter er trolig brukbart, men en mer målrettet undersøkelse i en god sesong for markboende sopp er nødvendig for å konkludere. Høgås fremviser et noe begrenset areal med kalkskog og hvor urteinnslaget er noe begrenset. Habitatspesifikke arter knyttet til kalkskog er kun i begrenset grad fanget opp grunnet en mager sesong for sopp pluss at det ikke finnes noen tidligere informasjon om artsfunn fra området. Kunnskapen om verdiene er derfor noe mangelfull. Store deler av arealet er imidlertid grovvokst og i en forfallsfase. Av rødlistede naturtyper dominerer lågurt-grankalkskog (VU) og med et lite areal med svak kilde og kildeskogsmark (NT). En samlet vurdering av Høgås med dagens kunnskap gir området regional verdi, 4 poeng. Feltarbeid Feltarbeidet ble gjennomført på en halv feltdag den Hele området er befart og området er godt gjennomsøkt. Tidspunkt og værets betydning Tiden på året var gunstig med tanke på å fange opp markboende sopp, men sesongen var noe mager for denne artsgruppen. Karplanter og lav er til en viss grad fanget opp, mens moser er mangelfullt kartlagt. Utvelgelse og undersøkelsesområde Området inngår i kalkskogsprosjektet i regi av Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Undersøkelsesområdet omfattet et areal på omtrent 57 daa og omfatter grovt sett den nedre delen av den vestvendte lisiden ned fra Høgås. Tidligere undersøkelser Det er ikke kjent noen andre undersøkelser fra området og det foreligger ingen kjente registreringer i hverken Naturbase eller Artskart. Det foreligger heller ingen registreringer av Miljøregistreringer i skog fra området. Beliggenhet Lokaliteten ligger vest i Asker kommune, nærmere bestemt rett nord for E18 og vest for Finnsrudvannet i den vestvendte lisiden ned fra Høgås. Naturgrunnlag Topografi Store deler av lokaliteten utgjøres av den vestvendte lisida fra Høgås. I øvre del noe slak, men bratt i nedre del. Høydelaget i lisida varierer fra ca. 310 m.o.h. og ned til 235 m.o.h. I bunn av lia er det et dalsøkk som drenerer sørover. På andre siden av dalsøkket stiger terrenget igjen opp til ca. 270 m.o.h.

2 Geologi Berggrunnen består stort sett av kambrosilurske bergarter, siltig til sandig, kalkstein og knollekalk (NGU 2017a). I søndre del er det skifer med tynne lag av mer kalkfattig siltstein og kalkstein. Løsmassene består av et tynt humusdekke over berggrunnen i den vestvendte lisida, mens bunnen og den østvendte lisida består av et usammenhengende dekke med morenemateriale over berggrunnen (NGU 2017b). Vegetasjonsgeografi Vegetasjonseksjon: OC-Overgangsseksjon, vegtasjonsone: boreonemoral 100%. Området ligger i boreonemoral vegetasjonssonen og tilhører vegetasjonsseksjonen overgangsseksjon (Moen 1998). Økologisk variasjon Den økologiske variasjonen er middels med innslag av både tørre og fuktige vegetasjonstyper, samt både rik og noe mer nøysom vegetasjon. Eksposisjonen varierer fra vestvendt til østvendt og med skjermede dalsøkk. Vegetasjon og treslagsfordeling Dominerende vegetasjonstype i lisidene er kalklågurtskog, men det er også en del bærlyng-kalklågurtskog. I bunn av dalen er det høgstaudeskog. I den vestvendte lisida er det partier i øvre del av lisida i sør som det er noe tvil om tilhører kalkskog. Feltsjiktet er her dominert av gras og med et sparsomt urteinnslag i form av svever og flere steder er det bare et tynt strøsjikt av barnåler. Ifølge berggrunnskartet er det innslag av kalkrik berggrunn, men med mest skifer som trolig ikke var kalkrik. Nedover i lia og videre nordover er det en gradvis overgang til rikere vegetasjon hvor det kommer inn bl.a. taggbregne og blåveis. I tresjiktet er det grandominans i øvre del av lia og med noe furu, mens det kommer inn et økende innslag av lønn, alm, hassel nedover i lia. Små bergvegger og bergknauser forekommer mest i nord og i nedre del. Skogstruktur og påvirkning Skogen er ikke spesielt gammel, men er forholdsvis grovvokst og i en forfallsfase. Dimensjonene på grana og furu ligger mye rundt cm. i brysthøydediameter og noen få over dette. Det har dannet seg en del død ved, men mest i ferske Kjerneområder I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Høgås. Nummereringen referer til inntegninger vist på kartet. 1 Høgås vest Naturtype: Kalkbarskog - Kalkgranskog BMVERDI: A Areal: 47daa Innledning: Lokaliteten er kartlagt av Kim (BioFokus) den i forbindelse med kalkskogsprosjektet i Akershus på oppdrag fra Miljødirektoratet. Rødlistekategorier følger Norsk rødliste for naturtyper fra 2011 og Norsk rødliste for arter fra Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger vest i Asker kommune, nærmere bestemt rett nord for E18 og vest for Finnsrudvannet i den vestvendte lisiden ned fra Høgås. I bunnav lia fortsetter lokaliteten et lite stykke opp i motsatt liside. I vest og sør grenser lokaliteten til dyrka mark og hus, mens den grenser mot hogstflate i nord og mer påvirket skog i øst. Berggrunnen består av kalkholdige bergarter fra kambrosilur, men i sør er trolig er kalken lite tilgjengelig. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Naturtypen utgjøres i all hovedsak av kalkbarskog med utformingen kalkgranskog, men i bunn av lisida er det et søkk med rik sumpskog, kildeskog og strandskog med utformingen boreal kildeskog. De søndre og øvre deler av lokaliteten er det noe tvil om tilhører kalkskog. Feltsjiktet er her dominert av gras og med et sparsomt urteinnslag i form av svever og flere steder er det bare et tynt strøsjikt av barnåler. Ifølge berggrunnskartet er det kalkrik berggrunn, men trolig er berggrunnen stekt slik t kalken er lite tilgjengelig. Nedover i lia og videre nordover er det en gradvis overgang til rikere vegetasjon hvor det kommer inn bl.a. taggbregne og blåveis. Dominerende vegetasjonstype er kalklågurtskog, men også en del som er mer mot bærlyng-kalklågurtskog. I bunn av dalen er det høgstaudeskog. I tresjiktet er det grandominans i øvre del av lia og med noe furu, mens det kommer inn et økende innslag av lønn, alm, hassel nedover i lia. Små bergvegger og bergknauser forekommer mest i nord og i nedre del. Naturtypene er rødlistet under lågurt-grankalkskog (VU) og svak kilde og kildeskogsmark (NT). Bruk, tilstand og påvirkning: Skogen er ikke spesielt gammel, men er forholdsvis grovvokst og i en forfallsfase. Dimensjonene på grana og furu ligger mye rundt cm. i brysthøydediameter og noen få over dette. Det har dannet seg en del død ved, men mest i ferske Artsmangfold: Det ble registrert et lite knippe med markboende sopp, flest fra de nordre deler og de fleste av de er knyttet til lågurtmark og til dels kalklågurt. Arter registrert er bl.a. svovelriske, svartkremle, pepperrørsopp, såpemusserong og trolig klumpslørsopp. Ellers funn av rosenkjuke (NT) på granlåg og furustokkjuke på furu. Potensialet for mer krevende arter er trolig brukbart, men en mer målrettet undersøkelse i en god sesong for markboende sopp er nødvendig for å konkludere. Fremmede arter: Sentralt i lokaliteten i forbindelse med en gammel brønn/oppkomme stod det flere mongolspringfrø. Verdivurdering: I henhold til forslaget til faktaark for kalkbarskog scorer lokaliteten middels på artsmangfold og habitatkvalitet, samt høyt på størrelse og påvirkning/tilstand. Samlet verdi tilsvarer da svært viktig (A-verdi). Skjøtsel og hensyn: Lokaliteten er ikke avhengig av skjøtsel for å opprettholde verdiene. For å utvikle kvalitetene knyttet til gamle trær og død ved anbefales fri utvikling.

3 Artsmangfold Det ble registrert et lite knippe med markboende sopp, flest fra de nordre deler og de fleste av de er knyttet til lågurtmark og til dels kalklågurt. Arter registrert er bl.a. svovelriske, svartkremle, pepperrørsopp, såpemusserong og trolig klumpslørsopp. Ellers funn av rosenkjuke (NT) på granlåg og furustokkjuke på furu. Potensialet for mer krevende arter er trolig brukbart, men en mer målrettet undersøkelse i en god sesong for markboende sopp er nødvendig for å konkludere. Tabell: Artsfunn i Høgås. Kolonnen Totalt antall av art summerer opp antall funn innenfor området. 0 betyr at artsfunnet ikke er tallfestet, men begreper som mye, en del, sparsomt, spredt o.l. er brukt. Det store tallet i kolonnen Funnet i kjerneområde henviser til hvilke kjerneområder arten er funnet. Det lille tallet angir hvor mange funn som er gjort i hvert kjerneområde. 0 betyr tekstlig kvantifisering. Små tall uten kjerneområdenummer angir funn utenfor kjerneområder. Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødlistestatus Totalt antall av art Funnet i kjerne-område (nr) Karplanter Impatiens parviflora mongolspringfrø 1 Sopper Fomitopsis rosea rosenkjuke NT Phellinus pini furustokkjuke Avgrensing og arrondering Høgås er forholdsvis godt arrondert med en sammenhengende liside i øst, samt dalsøkket i bunn med en mindre liside i vest. Hogstflater og innmark langs grensene i sør, vest og nord gjør imidlertid lokaliteten utsatt for kanteffekter og mulige stormfellinger. Mindre områder med mer påvirket skog, beiteskog er inkludert i avgrensningen. Ca. 100 meter lenger øst ligger kalkskogsområdet Finnsrud og det er naturlig å se om disse to områdene kan bindes sammen i ett felles område. Det medfører at en må inkludere mer påvirket skog i mellomliggende areal. Andre inngrep I den østvendte lisida i søndre del så er det en gammel traktorveg som strekker seg inn i området. Området er i nyere tid brutk mye som paintballbane. Vurdering og verdisetting Høgås fremviser et noe begrenset areal med kalkskog og hvor urteinnslaget er noe begrenset. Habitatspesifikke arter knyttet til kalkskog er kun i begrenset grad fanget opp grunnet en mager sesong for sopp pluss at det ikke finnes noen tidligere informasjon om artsfunn fra området. Kunnskapen om verdiene er derfor noe mangelfull. Store deler av arealet er imidlertid grovvokst og i en forfallsfase. Tilgjengelig substrat for gammelskogskrevende arter er dermed forholdsvis god og i øning, en kombinasjon med kalksskog som ikke er så vanlig i regionen. Av rødlistede naturtyper dominerer lågurt-grankalkskog (VU) og med et lite areal med svak kilde og kildeskogsmark (NT). En samlet vurdering av Høgås med dagens kunnskap gir området regional verdi, 4 poeng. Tabell: Kriterier og verdisetting for kjerneområder og totalt for Høgås. Ingen stjerner (0) betyr at verdien for kriteriet er fraværende/ ubetydelig. Strek (-) betyr ikke relevant. Se ellers kriterier for for verdisetting i metodekapittelet. Kjerneområde Urørthet Død ved mengde Død ved kontin. bartrær løvtrær Treslagsfordeling Topografiskvariasjon Vegetasjonsvariasjon Rikhet Arter edelløvtrær Størrelse Arrondering 1 Høgås vest *** ** ** ** ** ** ** *** ** *** ** - *** Samlet verdi Samlet vurdering *** ** ** ** ** ** ** *** ** *** ** * *** 4 Referanser Moen, A., Nasjonalatlas for Norge: Vegetasjon. Statens kartverk, Hønefoss, 199 s. Norges Geologiske Undersøkelse Berggrunnskart på nett, Norges Geologiske Undersøkelse. Tilgjengelig fra: kart/losmasse/ Norges Geologiske Undersøkelse Kart over løsmasser. Tilgjengelig fra:

4 Høgås (Asker, Akershus). Areal 57daa, poeng Høgås Jerpåsen Brattum S mN E0 188 vannet Naturfaglige registreringer av kalkskog 2016 Avgrensningsforslag Rødlistet NIN Alternativ Tidligere avgrensning registreringer Omr. for vurdering Pri. naturtype (Mdir/FM 2016) Padderud- Målestokk 1:8 000 Ekvidistanse 20m Rutenett 1km Verneområder WGS84, sonebelte 32 ± Kartgrunnlag N50 Produsert mE Engelsrud mE

5 Bilder fra området Høgås Fra øvre del av lisida i sør. Vegetasjonsfattig feltsjikt. Foto: Kim Kildeskog og til dels gråor-heggeskog i bunn av dalen. Foto: Kim Noe rikere kalklågurtskog i nord og i nedre del av lisida. Foto: Kim Fra den østvendte lisida. Foto: Kim