De viktigste lovendringene 2019
AGENDA (i) Endringer i aksjelovgivningen (ii) Endring i skattelovgivningen (iii) Endringer i arbeidsmiljøloven (v) Diverse
De viktigste endringene i aksje- og allmennaksjeloven fra 2019
Aksje- og allmennaksjelov (1) BAKGRUNN FOR ENDRINGENE - NOU 2016:22 Aksjelovgivning for økt verdiskapning - Prop. 112 L (2016-2017) - Prop. 100 L (2017-2018) her er også nye forslag utover NOU 2016:22 blitt vurdert De foreslåtte lovendringene (forenklingene) gjelder følgende områder: - Krav til angivelse av forretningskommune i selskapets vedtekter - Ivaretakelse av oppgaver tillagt daglig leder i selskaper uten daglig leder - Regler om oppløsning og avvikling av selskaper - Krav til mellombalanser og revisjon av disse
Aksje- og allmennaksjelov (2) 1. IKKE LENGER KRAV TIL ANGIVELSE AV FORRETNINGSKOMMUNE I SELSKAPETS VEDTEKTER I dag er det et minstekrav om at selskapers vedtekter angir selskapets forretningskommune, jf. asl. 2-2 (1) nr. 2. Dette minstekravet oppheves i 2019. Selskaper som stiftes forut for lovendringens ikrafttredelse, og som ønsker at forretningskommunen ikke skal fremgå av vedtektene, må foreta vedtektsendring i tråd med asl. 5-18. Tilsvarende forenkling av vedtektsbestemmelsene gjelder også for allmennaksjeselskaper jf. asal. 2-2(1) nr. 3 Ikrafttredelse 1.3.2019
Aksje- og allmennaksjelov (3) 2. PRESISERING VEDRØRENDE IVARETAKELSE AV OPPGAVER TILLAGT DAGLIG LEDER I SELSKAPER UTEN DAGLIG LEDER Det er inntatt en presisering i asl. 6-14 (1) om at den daglig ledelse tilligger styret dersom egen daglig leder ikke er valgt. Daglig leders ansvar vil påhvile styret som kollektivt organ, men ansvaret for den daglige ledelse kan delegeres til styreleder eller til ett eller flere styremedlemmer. Ikrafttredelse 1.1.2019
Aksje- og allmennaksjelov (4) 3. FORENKLINGER VED OPPLØSNING OG AVVIKLING AV SELSKAPER (1) Valg av avviklingsstyre Etter dagens ordning velger generalforsamlingen et avviklingsstyret som vil ha ansvaret for avvikling av selskapet, jf. asl. 16-2 (1). Plikten til å velge et eget avviklingsstyret fjernes i 2019. Dersom ikke annet bestemmes av generalforsamlingen, vil selskapets ordinære styre fortsette i avviklingsperioden. Tilsvarende endring gjelder for allmennaksjeselskaper jf. asal. 16-2. Ikrafttredelse 1.3.2019
Aksje- og allmennaksjelov (5) 3. FORENKLINGER VED OPPLØSNING OG AVVIKLING AV SELSKAPER (2) Revisjon av avviklingsregnskap Det har tidligere vært krav om at avviklingsregnskapet for selskaper revideres. Kravet om revisjon er nå fjernet for selskaper som har fravalgt revisjon av årsregnskap etter asl. 7-6 jf. 16-5(3). Ikrafttredelse 1.1.2019 Revisjon av avviklingsbalanse, fortegnelse og sluttoppgjør Etter dagens ordning er det revisjonsplikt av avviklingsbalansen, fortegnelsen og sluttoppgjøret for alle selskaper, også selskaper som har fravalgt revisjon av årsregnskapet etter asl. 7-6. Selskaper som har fravalgt revisjon etter 7-6 vil i 2019 unntas også fra denne revisjonsforpliktelsen. Ikrafttredelse 1.3.2019
Aksje- og allmennaksjelov (6) 4. KRAV TIL MELLOMBALANSER OG REVISJON AV DISSE Det stilles i dag krav til revisjon av mellombalanser som benyttes som grunnlag for utdeling av ekstraordinært utbytte og andre disposisjoner. Revisjonsplikten gjelder alle askjeselskaper. Det er vedtatt at selskaper som har fravalgt revisjon av årsregnskap etter asl. 7-6 skal unntas også fra denne revisjonsforpliktelsen. Selskapene skal istedenfor sende mellombalansen til Regnskapsregisteret for registrering for å sikre notoritet og offentlighet. Ovennevnte endringene krever tekniske tilpasninger i Regnskaps- og Foretaksregisteret, og endringene vil derfor tre i kraft på et senere tidspunkt. Trer i kraft senere
Aksje- og allmennaksjelov (7) OVERSIKT OVER LOVBESTEMMELSER Endret fra 1.1.2019 - Asl. 3-5(2) - Asl. 6-14(1) 1 pkt. - Asl. 6-15 (1) nr. 5 og (3) - Asl. 12-6 nr. 5 - Asal. 6-7 (1) 1 pkt. - Asal. 6-15 (1) - Asal. 12-6 nr. 5 Endret fra 1. mars 2019 - Asl. 2-2 (1) - Asl. 16-2 til 16-14 med unntak av 16-5 (3) - Asal. 16-2 til 16-14 - Foretaksregisterloven 3-1 (1) nr. 3 (ukjent ikrafttredelsestidspunkt)
De viktigste endringene i skattelovgivningen for 2019
Endringer i skattelovgivningen (1) BAKGRUNN OG OVERSIKT OVER ENDRINGENE - Meld. St. 1 (2018-2019 - Regjeringen Solbergs forslag til statsbudsjett - Prop. 1 LS (2018-2019) ENDRINGENE GJELDER FØLGENDE OMRÅDER FOM 1.1.2019 - Oversikt over skattesatsene mv. for 2019 - Endringer vedrørende skattefri kostnadsdekning samt rapportering av tips og bonuspoeng(fly) - Endringer vedrørende utenlandske arbeidstakere og aksjonærer - Endring i formuesskatten - Endring i rentebegrensningsreglene - Endring i skattelovens hjemmehørendebegrep for selskaper - Endringer i eiendomsskatten - Utvidelse av merverdiavgiftskompensasjonsordningen
Endringer i skattelovningen (2) 1. OVERSIKT OVER ENDREDE SKATTESATSENE FOR 2019 Redusert skatt på alminnelig inntekt fra 23 % til 22 %. For selskap omfattet av finansskatten opprettholdes satsen på 25 %. Økt skatt på aksjeutbytte/aksjegevinster og økt trinnskatt. Økt verdsettelsesrabatt for aksjer og driftsmidler fra 20 % til 25 % Innslagspunktet for formuesskatten økes fra 1 480 000 til 1 500 000.
Endringer i skattelovningen (3) 2. PERSONBESKATNING Endrede skattefrie satser ved kostdekning på reiser og pendleropphold Endringene gjelder yrkes- og tjenestereiser innlands og utlands. På dagreiser er de skattefrie satsene kr 200 for reiser mellom 6-12 timer, og kr 400 for reiser over 12 timer. På reiser med overnatting er satsen kr 578 for reiser med overnatting på hotell, kr 161 for overnatting på pensjonat mv. uten kokemulighet, og kr 89 for privat overnatting/brakke med kokemulighet. Pendlere som kan motta skattefri kostdekning for opphold i pendlerbolig uten kokemulighet, gjelder satsen på kr 578 for overnatting på hotell, og kr 161 for overnatting på pensjonat. Samlet øvre beløpsgrense for reisefradrag Det er satt en samlet øvre grense for reisefradrag på kr 97 000,- for reiser innenfor og utenfor EØS. Det gis ikke fradrag utover beløpsgrensen, selv for dokumenterte kostnader.
Endringer i skattelovningen (4) Presisering vedr. naturalytelser hva er skattefritaket og hvem er rapporteringspliktig Det er vedtatt at det fra og med 2019 er arbeidsgivers ansvar å rapportere, foreta forskuddstrekk, betale AGA mv. for alle naturalytelser arbeidstaker mottar i arbeidsforholdet. Dette gjelder også om ytelsen gis av tredjepart. Personalrabatter er skattefri inntil en verdi på kr 7 000,- i året. Skattefritaket gjelder dog ikke dersom personalrabatten overstiger 50 prosent av omsetningsverdien. Arbeidstakers tips og opparbeidelse av bonuspoeng på yrkes og tjenestereiser Tips er fordel vunnet ved arbeid, og er skattepliktig inntekt for arbeidstaker etter sktl. 5-1. Fra 2019 er det presisert at det er arbeidsgivers plikt å innrapportere, foreta forskuddstrekk og betale AGA av all tips arbeidstaker mottar. Tilsvarende rapporteringsforpliktelse for arbeidsgiver er presisert å gjelde for bonuspoeng arbeidstaker mottar på yrkes-/tjenestereiser og som er brukt privat.
Endringer i skattelovningen (5) Utenlandske arbeidstakere Det er fra 2019 innført valgfri ordning for utenlandske arbeidstakere som ikke er skattemessig hjemmehørende i Norge. Ordningen går ut på at arbeidstakers arbeidsinntekter skattlegges løpende med en flat skattesats på 25 %. Motsatsen er at arbeidstaker ikke gis rett til standardfradraget, dette gjelder dog ikke for utenlandske sjøfolk og sokkelarbeidere. Utenlandske aksjonærer Det er fra 2019 innført nye dokumentasjonskrav som utenlandske aksjonærer må fremlegge for å få lavere skatt (kildeskatt) enn det som følger av skattevedtaket (25 %). Ett av de nye dokumentasjonskravene er at aksjonærer (endelig utbyttemottaker) som ikke er fysiske personer, må vise at de har krav på lavere kildeskattrekk enn 25 % etter en skatteavtale eller etter fritaksmetoden.
Endringer i skattelovningen (6) Utenlandske aksjonærer For personlige aksjonærer er det innført lempeligere dokumentasjonskrav, herunder at krav til å fremlegge bostedserklæring ikke er gjeldende dersom utbytteutbetalingen er lavere enn NOK 10 000,-.
Endringer i skattelovningen (7) 3. FORMUESSKATT Økt verdsettelsesrabatt Verdsettelsesrabatten for aksjer, egenkapitalsbevis, aksjeandeler i verdipapirfond, driftsmidler mv. økes fra 20 % til 25 %. Rabatten gjelder kun formuesskattepliktige som er personlige skattytere og som eier eiendelene direkte. Muligheten til å oppnå kjederabatt, ved eksempelvis å eie næringseiendom gjennom aksjeselskap, er altså ikke mulig. Bunnfradraget Bunnfradraget heves fra 1 480 000 til 1 500 000 (MNOK 3 for ektefeller som lignes under ett) Ikrafttredelse 1.1.2019
Endringer i skattelovningen (8) 3. ENDRING I SKATTEMESSIG HJEMSTED FOR SELSKAPER Bakgrunn og definisjon Hjemmehørendebegrepet for selskaper er nå inntatt direkte i lovtekst. Bakgrunn for presiseringen og endringen er Regjeringen ønske å fjerne muligheten for bostedsløse selskaper, som kan uthule skattefundamentet. Etter sktl. 2-2 (7) anses selskaper nå hjemmehørende i riket dersom selskapet (i) «er stiftet i henhold til norsk selskapsrett, eller (ii) «har reell ledelse i Norge» Utgangspunktet nå er at norske selskaper er skattepliktig til Norge så lenge selskapet eksisterer, og selskapet ikke er fritatt iht. skatteavtale jf. sktl. 2-2 (8). Tilsvarende vil utenlandske selskaper også bli skattepliktig til Norge såfremt selskapets reelle ledelse finner sted i Norge.
Endringer i skattelovningen (9) 3. ENDRING I SKATTEMESSIG HJEMSTED FOR SELSKAPER Hva ligger i kriteriene «stiftet» og «reell ledelse» Stiftelseskriteriet, «stiftet i henhold til norsk selskapsrett», kan skape tolkningsspørsmål. Eksempelvis ved etablering av SE-selskaper og ved omdanning av selskaper på tvers av landegrenser. Ved tolkning av «reell ledelse»-kriteriet har lovgiver presisert i lovtekst at det skal «ses hen til hvor ledelse på styrenivå og daglig ledelse utøves, men også øvrige omstendigheter ved selskapets organisering og virksomhet» jf. Sktl. 2-2 (7) 2 pkt. Kriteriet «øvrige omstendigheter» vil bl.a. vektlegge hvor selskapets generalforsamling avholdes, hvor hovedkontoret ligger, hvor selskapets operative virksomhet finner sted, hvor selskapets investeringsbeslutninger mv. foretas. Kriteriet «reell ledelse» representerer derfor en utvidelse av tidligere rett hva gjelder utenlandske selskaper hvis aktivitet foretas i Norge.
Endringer i skattelovningen (10) 3. ENDRING I SKATTEMESSIG HJEMSTED FOR SELSKAPER Unntak fra skatteplikt gjennom skatteavtale Et selskap som anses hjemmehørende i utlandet etter en skatteavtale, vil ikke anses som skattemessig hjemmehørende i Norge etter internretten jf. 2-2 (8). Anvendelsen av unntaket i sktl. 2-2 (8) vil beror på de enkelte skatteavtaleklausulene. Skatteavtaleunntaket vil derfor primært ha betydning for norske selskaper med «reell ledelse» i andre land enn Norge. Endring i skatteforvaltningsregler skattesubjektets opplysningsplikt Ved vurdering og overprøving av kriteriet «reell ledelse» har skattemyndighetene adgang til å kreve innsyn i styrereferater, styrets beslutninger og styrets korrespondanse med daglig leder jf. skatteforvaltningsloven 8-2 (1) bokstav a. Ikrafttredelse 1.1.2019 med unntak for selskaper med avvikende regnskapsår hvor ikrafttredelse er senest 1.1.2020
Endringer i skattelovningen (11) 4. UTVIDELSE AV RENTEBEGRENSNINGSREGLENE TIL EKSTERNE LÅN Bakgrunn Det ble i 2014 innført nye regler om begrensning av fradragsrett for rentekostnader. Begrensningen gjaldt i utgangspunktet interne lån, men hvor eksterne lån kunne omfattes dersom sikkerheten var stilt fra nærstående. Innføringen av rentebegrensningsreglene var oppfølging av OECDs anbefaling og BEPS hvor målet er å forhindre overskuddsflytting mellom land som kan bidra til å uthule skattefundamentet. Utvidelse av rentebegrensningsreglene fra 2019 Lovgiver har besluttet å utvide rentebegrensningsreglene til også å omfatte renter betalt til uavhengige långivere. Forenklet sagt medfører endringen at andre rentekostnader - renter til eksterne långivere som banker - også kan avskjæres dersom rammen overskrides og selskapet inngår i et utenlandsk konsern.
Endringer i skattelovningen (12) 4. UTVIDELSE AV RENTEBEGRENSNINGSREGLENE TIL EKSTERNE LÅN Unntak fra rentebegrensningsreglene Rentebegrensningsreglene får ikke anvendelse dersom selskapets egenkapitalandel (forholdet mellom EK og samlet balansesum) er tilnærmet lik eller høyere enn egenkapitalandelen i konsernet globalt. I tillegg er terskelbeløpet hevet fra MNOK 10 til MNOK 25. Altså vil konsern med norske rentekostnader under MNOK 25 ikke omfattes av endringen. Praktiske forhold Norske skattekonsern vil alltid kunne påberope seg unntaksbestemmelsene for eksterne renter fordi egenkapitalen i den norske delen av konsernet vil være tilsvarende lik egenandelen i det samlede konsernet. Selskapets og konsernselskapets regnskap må være godkjent av revisor for at unntaksreglene skal komme til anvendelse.
Endringer i skattelovningen (13) 4. EIENDOMSSKATT Nytt beregningsgrunnlag for eiendomsskatt fra 2019 Det er tidligere vedtatt at maksimal eiendomsskattesats ved utskrivning skal være 1 promille, og at skattesatsen deretter kan øke med én promille frem til maksimal skattesats er nådd. Dette er nå innført fra 2019. Nytt vedrørende klassifisering av «verk og bruk» Tidligere har «verk og bruk» blitt vurdert som et selvstendig utskrivningsalternativ for eiendomsskatt. Dette er nå opphevet slik at «verk og bruk» eiendommer enten klassifiseres som næringseiendom eller som kraftverk, vindkraftverk, kraftnett og anlegg omfattet av særskattereglene for petroleum. For «verk og bruk» som klassifiseres som næringseiendom, skal produksjonsutstyr og installasjoner ikke medtas i beregningsgrunnlaget. Denne endringen vil gi et inntektsbortfall for kommuner som skrev ut eiendomsskatt i 2018 til «verk og bruk» og endringen vedrørende «verk og bruk» skal derfor fases ut over en syvårsperiode (overgangsperiode).
Endringer i merverdiavgiftskompensasjonsordningen (14) 7. Utvidelse av merverdiavgiftskompensasjonsordningen Kulturdepartementet har innført ny forskrift for momskompensasjonsordningen til frivillige organisasjoner. Forskrift 10-23-1600, som trådte i kraft den 1. januar 2019 Hovedformålet med forskriften er å fremme frivillig aktivitet. og forskriften skal bidra til at momskompensasjonsordningen er mer treffsikker slik at fordelingen av midler tilkommer de organisasjonene som er basert på frivillighet. Ikrafttredelse 1.1.2019
De viktigste endringene i arbeidsmiljøloven fra 2019
Endring i arbeidsmiljøloven (1) BAKGRUNN OG OVERSIKT Endringene i arbeidsmiljøloven ble vedtatt 22.08.2018 med virkning fra 01.01.2019, og gjelder i hovedsak følgende områder: - Skjerpede krav til fast ansettelse - Utvidet adgang for arbeidstaker å kreve fast ansettelse - Begrenset adgang til innleie fra bemanningsforetak
Endring i arbeidsmiljøloven (2) ENDRING I REGLENE OM FAST ANSETTELSE OG KRAV TIL SKRIFTLIG ANSETTELSESAVTALE Det er fra 1.1.2019 inntatt en supplerende presisering i aml. 14-9 vedrørende fast ansettelse. Tidligere: «Arbeidstaker skal ansettes fast.» Nå: «Arbeidstaker skal ansettes fast. Med fast ansettelse menes i denne lov at ansettelsen er løpende og tidsubegrenset, at lovens regler om opphør av arbeidsforhold gjelder, og at arbeidstaker sikres forutsigbarhet for arbeid i form av et reelt stillingsomfang.» Utover ovennevnte definisjon stilles det også krav til skriftlig ansettelsesavtale. Denne skal enten fastsette eller gi grunnlag for å beregne når arbeidet skal utføres av arbeidstaker i tillegg til at den skal angi stillingsprosent eller antall dager per uke/timer per dag som arbeidstaker skal arbeide.
Endring i arbeidsmiljøloven (3) ENDRING I REGLENE OM FAST STILLING I BEMANNINGSFORETAK Tidligere utstrakt praksis for ansettelser uten garantilønn i bemanningsforetak. Fra 2019 skal ansatte i bemanningsforetak nå være fast ansatte med rett til lønn basert på en angitt stillingsprosent/antall arbeidsdager/timer. Midlertidig ansettelse er fortsatt tillatt, men vilkårene for dette må være oppfylt i hvert enkelt tilfelle. Unntak dersom bemanningsforetaket har et stabilt og permanent behov for utleieoppdrag. Da skal arbeidstakerne ansettes fast.
Endring i arbeidsmiljøloven (4) ENDRING I REGLENE OM INNLEIE FRA BEMANNINGSFORETAK Innleie fra bemanningsforetak kan foretas i samme utstrekning som innleier selv har adgang til å avtale midlertidig ansettelse jf. aml. 14-9 (2) bokstav a-e. Tidligere har alle virksomheter som har vært bundet av tariffavtale hatt adgang til å inngå særskilt avtale om adgang til innleie uavhengig av om vilkårene for midlertidig ansettelse er tilstede. Denne muligheten er nå begrenset til virksomheter som er bundet av tariffavtale inngått med fagforening med innstillingsrett etter arbeidstvistloven.
Diverse ENDRING I FORSKRIFT OM FORVALTNING AV FOND FOR UTØVENDE KUNSTNERE Funksjonstid for styremedlemmer utvides i forskrift fra to til tre år. I tillegg til dette flyttes tidspunktet for innsendelse av årsrapport fra 1. mai til 1. juni. ENDRING I FORSKRIFT OM LOTTERITILSYNET OG LOTTERIREGISTERET Det er fra 2019 innført krav om egnethetsvurdering for å gjennomføre deler av hvitvaskingsdirektivet. Egnethetsvurderingen gjelder for reelle rettighetshavere eller personer i den faktiske ledelsen og styret for organisasjoner, foreninger entreprenører som tilbyr lotterier som omfattes av hvitvaskingsloven. ENDRING I ADVOKATSALÆRET OG RETTSGEBYRET Advokatsalæret og rettsgebyret er økt med 10 kroner fra kr 1 040,- til kr 1 500,-. Dette innebærer en økning i tvangsmulktsbeløp som kan ilegges av skattemyndighetene ved forsinket innlevering av rapporteringspliktige opplysninger jf. skatteforvaltningsloven 14-1 flg. Husk derfor å levere aksjonærregisteroppgaven som har innleveringsfrist den 31. januar 2019.
Takk for oppmerksomheten! Kontaktdetaljer: Navn: Charlotte Holmedal Gjelstad Web: www.braekhus.no Epost: gjelstad@braekhus.no Mobil: 480 40 032