BYGG FOR FRAMTIDA. Miljøhandlingsplan Presentasjonens for bolig- og byggsektoren tittel 2009-2012. Seniorrådgiver Solveig Aaen



Like dokumenter
Rammebetingelsene som kan skape nye markedsmuligheter

Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv

Miljøstrategi - Oxer Eiendom

Markedsmuligheter innen energieffektiv bygging

Miljøstrategi

IEA scenarier frem mot 2050 & Forskningsrådets satsing rettet mot bygg

Europas fremste energi- og miljønasjon. - Ny FoU-strategi for energinæringen energi21 - Hva betyr dette for bygg- og eiendomssektoren?

Ane T. Brunvoll. Passivhus i en større global og nasjonal sammenheng

Klima- og energiplaner. Hva skal de inneholde og hvordan kan vi påvirke?

Kva er miljø- og klimavennlege bygg? Elisabeth Sørheim og Steinar Anda Bergen kommune

Saksframlegg. Handlingsprogram for Trondheim kommunes deltakelse i Framtidens byer Arkivsaksnr.: 08/18915

Aksel Hagen, leder av kommunal- og forvaltningskomiteen (SV) Noen PP-bilder

Regionalplan for energi og klima i Rogaland Seminar

Europeisk mål 20% reduksjon av klimagassutslipp og energibruk samt 20% mer fornybar energi i Nasjonalt mål

Byggenæringen er en del av klimaløsningen!

Hvordan kan byggenæringen g oppnå myndighetenes ambisiøse energimål?

Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv

Energi og klimautredning

Klima og energiplanlegging i Sandefjord kommune

Fra energisluk til nullenergihus Hvor god tid har vi? -

Utvikling av energieffektive hus ZERO10, 23. nov Magnar Berge Høgskolen i Bergen og Asplan Viak AS

Energistrategi for Sandnes Integrert i ny kommuneplan. Historikk Lovgrunnlag Målsetninger Planer og utfordringer Resultatmål

Samarbeidsavtale mellom Norsk Industri og Enova SF

Arkitekturdagen 2008 Klimavennlige bygg og -byutvikling. Statssekretær Heidi Sørensen Bergen,

Framtidens bygg i framtidens by

Nasjonal klimapolitikk og forventninger til kommunal og regional klima- og energiplanlegging

Energiøkonomiseringsperspektivet i ny pbl

Hovedpunkter nye energikrav i TEK

Framtidens energiløsninger: fra ZEB til ZEN?

The Norwegian Institute for Cultural Heritage Research. Energisparing i bevaringsverdige bygninger Anne-Cathrine Flyen Annika Haugen

Energikrav i TEK. Strategi for lavenergi og passivbygg. Olav Ø. Berge, Direktør STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT

Klimagassregnskap for bygg Metode, resultater og videre utvikling

Oppstartmøte Brukerforum for bygg

Grønn konkurransekraft muligheter, ambisjoner og utfordringer.

Tilsynsforum for bygg. Oppstartmøte MORTEN LIE ,

Bygge for framtida framtidas bygg

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen?

POWERHOUSE SOM INSPIRASJONSKILDE. Peter Bernhard Energi- og miljørådgiver Asplan Viak AS

Krav &l energiforsyning i TEK FJERNVARMEDAGENE Brita Dagestad, Statens bygningstekniske etat. Info pbl 2010

Enovas virkemidler. Fremtidens energisystem i Oslo. Sektorseminar Kommunalteknikk, Kjeller. 13. februar 2014

Energibruk og effektivisering i bygg - en katalysator for klimakutt? Hvilke virkemidler kan bidra til utslippskutt?

Verdal kommune Sakspapir

Grønne regler som vil treffe byggevaremarkedet. Gunnar Grini, Partner i Gehør strategi og rådgivning AS

PLUSSHUS PÅ BIRI S Y K L E R E L B I L E R O G M A S S I V T R E

Fra forbildeprosjekter til TEK framtidige energi- og miljøkrav. BRITA DAGESTAD , Frokostseminar Husbanken, Drammen

Prosjektet: Klima- og energistrategi for Oslo Presentasjon for OREEC Holmsbu,

10. mars Norge på klimakur. Ellen Hambro. Statens forurensningstilsyn (SFT)

Klima- og energifondet

MILJØSTRATEGI

Hvordan skal vi i Innlandet i praksis gjennomføre «Det grønne skiftet» Kjetil Bjørklund, Hamar 9.februar

BYUTVIKLINGSKONFERANSEN

Forskningssenter for miljøvennlig energi Zero Emission Buildings

AVFALL og AVFALLSPLANER

GRØNN STRATEGI KLIMA- OG ENERGIHANDLINGSPLAN FOR BERGEN 2015

BYGGENÆRINGENS BIDRAG TIL HØYERE KLIMASTANDARD

Klimameldingen. Statssekretær Per Rune Henriksen. Strømstad, Olje- og energidepartementet regjeringen.no/oed

Alice Gaustad, seksjonssjef. Klima og energiplanlegging i kommunene statlige planretningslinjer

Ny teknisk energiforskrift for bygg

Slik får vi mer energieffektive bygg for framtida. Enova SF - i samarbeid med KS

FoU energi og miljø - Tilskuddsmidler Husbanken 2003

Vestfoldkommunenes klima- og energiplaner. en profil

Gode bygg for et bedre samfunn En framtidsrettet bygningspolitikk. Kommunal- og regionaldepartementet

By- og boligutstilling Oslo Drammen En arena for bærekraftig byggeri og bruk av tre

Kurs i prosjektering og bygging av passivhus. Tema: Innledning

Fremtidens klimavennlige bygninger

FLERE VEIER TIL MILJØVENNLIGE BYGG. Morten Dybesland, avd.dir Forskning og miljø ESTATE konferanse

Smarte Hjem & Bygg Kan vi lage bygninger uten utslipp av klimagasser?

Energismarte løsninger for framtiden. Audhild Kvam, Markedsdirektør Enova SF 13. Juni 2013

Enovas hovedmål. For disse to målene er det mer naturlig å finne andre måle enheter enn energiresultat for å vurdere framgang.

Politisk forankring - bærekraft

Statsbygg og NCE Smart Energy Markets: På vei mot klima- og energinøytrale bygg. Fremtidskonferansen Adm. direktør Øivind Christoffersen

Veien til et klimavennlig samfunn

ECOPRODUCT - VERKTØY FOR MILJØBEVISSTE PRODUKTVALG

Krødsherad kommune - Energi-og klimaplan (vedlegg 2) Mål, tiltak og aktiviteter (Vedtatt sak 21/10) Tiltaksområde

Verdal kommune Sakspapir

MILJØSTRATEGI

Sør-trønderske kommuners energi- og klimaplaner: En praktisk gjennomgang

Den grønne ledertrøya det fornybare Norge. Energi- og klimapolitikk mot EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

JAN VILHELM BAKKE, ARBEIDSTILSYNET

Bærekraftig bygging Strategisk analyse

NÅR KLIMAGASSUTSLIPP ER PREMISSGIVER FOR LØSNINGSFORSLAGENE

Powerhouse Kjørbo Rehabilitert plusshus

ENERGIX Nye løsninger i energi- og klimaarbeidet

Stjørdalskonferansen

Powerhouse - Et bygg med fremtidens energistandard

Energi og klimaplan, tiltaksdel Vedtatt i kommunestyret

Aktiv energistyring i passive bygg

Forskning på fossil og fornybar energi

-utslippene både for private og for kommunen selv. Her kan du som kommunepolitiker bidra til viktige politiske vedtak og dermed utgjøre en forskjell!

SAKSFRAMLEGG. Forslag til kommunedelplan for klima, energi og miljø, utleggelse til offentlig ettersyn

INNSPILL TIL STRATEGI FOR ENERGIEFFEKTIVE OG KLIMANØYTRALE BYGG I OSLO

Studie om ombruk i regi av NHPnettverket

Energimeldingen og Enova. Tekna

Gruppe 4 Bygg og anlegg

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge

Plan og utvikling. Reguleringsavdeling. Byggesaksavdeling. Plan og utvikling. Plan og utvikling. Prosjektgrupper.

Høringsnotat: Reduserte klimagassutslipp. Nye krav til energiforsyning i Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven. 17.

Inger Andresen, seniorforsker SINTEF Bygggforsk, prof II NTNU

Miljøstiftelsen Bellona

Norsk industri - potensial for energieffektivisering

Transkript:

BYGG FOR FRAMTIDA Miljøhandlingsplan Presentasjonens for bolig- og byggsektoren tittel 2009-2012 (Foredragsholder, tittel, sted, tid) Seniorrådgiver Solveig Aaen 1

Miljøhandlingsplanen er: den tredje i rekken med mål om en felles og forsterket innsats et utgangspunkt for en samlet og koordinert innsats fra staten et utgangspunkt for samarbeid med kommunene og byggenæringen 2

40% -sektoren: Andel av materialforbruket som går til bygg og anlegg Andel av alt avfall til deponi som kommer fra sektoren Andel av energiforbruket i bygg og anlegg Andel av realkapitalen som er bundet i bygg 3

Kostnader ved nødvendige tiltak 4

Kvalitet i det bygde miljø Energieffektivt Miljøvennlig Universell utforming God byggeskikk 5

6

Hovedkonklusjon Arbeidet med klimautfordringene er trappet opp Krav til energibruk i bygg er skjerpet, videre opptrapping planlegges Positiv utvikling i byggavfall til deponi, men avfallsmengden har økt 7

konklusjoner... Arealplanlegging i kommunene er viktig Lokalisering, byggkvalitet, bruk, drift av bygninger helt avgjørende Stort potensial i eksisterende bygningsmasse Nødvendige samspill med mange offentlige og private aktører 8

konklusjoner Staten må være et forbilde Private aktører må oppmuntres og utfordres Stort behov for kompetanseutvikling hos alle parter Private husholdninger må bevisstgjøres 9

Mål og forventet utslipp 2020 10

Satsingsområder Klimagassutslippene Energi i bygningsmassen Helse- og miljøfarlige stoffer Inneklima Avfall, ombruk, gjenbruk 11

Redusere klimagassutslippene Økt bruk av nye fornybare energikilder i bygg Stimulere til en klimavennlig utvikling i kommunene Staten som forbilde Støtte til forskning, utredning informasjon, bedre statistikk 12

Fra klimaforliket Energieffektive bygg, utfasing av oljefyr (Enova) Større andel fornybare energikilder Øking i krav til bygningsstandard, passivhus for nybygg innen 2020 Satsing på Lavenergiprogrammet Kontroll og tilsyn i byggesaker (pbl) 13

klimaforliket.. Enøk-støtte gjennom Husbanken og Enova Krav om fleksible energisystemer i offentlige bygg over 500 kvm Forbud mot oljefyring som grunnlast Energisjekk av boligbygg Klimastandard for statlige innkjøp 14

Redusere energibehovet i bygg Nye krav og muligheter i lover og forskrifter Støtte til energieffektivisering og bruk av fornybar energi Øke kompetanse om energiriktig bygging og energibruk Stimulere etterspørselen etter energieffektive bygg og løsninger Staten som forbilde 15

16

17

18

Kartlegge og minimere bruken av helse- og miljøfarlige stoffer Kontinuerlig reduksjon i utslipp med mål om stans i 2020 Flere produkter skal være miljømerkede Stimulere FoU og bedre statistikk Staten som forbilde 19

20

Godt inneklima i bygg Godt inneklima Minimere radonrisk 21

22

Hindre at avfall oppstår, øke ombruk og gjenvinning Forlenge levetiden for bygg Redusere produksjonen av avfall Mer gjenvinning og ombruk Farlig avfall skal tas forsvarlig hånd om og mengden skal reduseres Stimulere FoU og bedre statistikk Staten som forbilde 23

24

Tverrgående temaer Naturmangfold Arkitektur og byggeskikk Universell utforming Klimatilpassing 25

26

27

According to the new directive, all new constructions built after 2020 must comply with "nearly zero" energy standards. They will consume a minimum amount of energy, which is to come to a large extent from renewable sources. The public sector will have to take a leading role, as public buildings must meet this goal earlier, by end- 2018. 28