Norwegian climate and energy politics after the Commission on Low GHG Emissions



Like dokumenter
2052 En global prognose for neste førti år

Kostnader for ny kraftproduksjon ved ulike teknologier Energiforum EF Bergen

Energiforbruk i fastlands Norge etter næring og kilde i Kilde SSB og Econ Pöyry

The building blocks of a biogas strategy

Vindparktilkopling til offshore installasjonar

Inger Andresen, seniorforsker SINTEF Bygggforsk, prof II NTNU

2052 En prognose for verdensutviklingen i de neste førti år

Hva skjer i IEA? IEA delegatsamling 2012

Fra fossil til fornybar Opprinnelsesmerking av kraft.

FREMTIDENS ETTERSPØRSEL ETTER BIOMASSE

Grønn Ledelse og Klimakommunikasjon

EU og klima

Nytt strømforbruk. Fra strøm til hydrogen, en ny lagringsmetode

Research on Low Carbon Emissions - Road Transport in Norway

" Hva er mulighetene fram mot 2040 for hydrogen?"

Hva vil utslippsreduksjoner utenfor kvotepliktig sektor koste i det norskeuropeiske BRITA BYE, CREE/CICEP SEMINAR LITTERATURHUSET, 25 APRIL 2019

Energiframskrivning mot 2050

Amoniakk karbonfritt drivstoff

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy.

Klimakur Energibruk i bygg. Birger Bergesen Norges vassdrags- og energidirektorat. Presentasjon hos Bellona torsdag 22.

Hvordan kan Europas energirevolusjon påvirke nordisk og norsk skogsektor?

NOT Pulverlakk AS. Energi & klimaregnskap 2011

Kan nye byggforskrifter avlyse kraftkrisen?

Behov for (elektrisk) energilagring

NOT Pulverlakk AS. Energi & klimaregnskap 2013

Fremtiden skapes nå! Teknologi for et bedre samfunn

Geotermisk energi. Inga Berre

Status Aker Verdal Mai 2010

Klimakur Kan energieffektivisering i bygg bidra til trygg energiforsyning?

STATKRAFT 27. MAI 2019 ULF ERIKSEN, VP HYDROGEN, NEW BUSINESS

NOT Varmforsinking AS

Næringsutvikling/sysselsetting i Energibransjen, Medvirkningsuka klima og energi, ENERGI, TK/STFK, 13.november 2015

FNs klimakonferanse i København. Marianne Karlsen Seniorrådgiver

Næringsforeningen den 2. oktober 2018 Bjørn Munthe, CFO

Den norske gasskonferansen Klima- og Miljøregnskap for energigass nå og i 2020

Klimaregnskap for den kommunale driften året 2017

Paris avtalen, klimapolitikk og klimapartnere Rogaland - Hvorfor er fokus på klima og miljø lønnsomt for Rogaland?

CO 2 -effektivisering på norsk sokkel. Knut Simon Helland, Energileder Norsk sokkel

Horingsinnspill på EU-kommisjonens forslag til direktiv for å fremme bruk av fornybarenergikilder av den 23-januar 2008

HVILKE LØSNINGER HAR POTENSIAL TIL Å MØTE SKIPSFARTENS KLIMAUTFORDRINGER?

TEMA-dag "Hydrogen. "Hydrogens rolle i framtidens energisystem" for utslippsfri transport" STFK, Statens Hus Trondheim 9.

Exploiting global renewable energy growth

Energi & klimaregnskap 2018

Vedlegg 2 Alle tiltak og tiltaksvarianter per sektor, rangert etter kostnadseffektivitet

Energi & klimaregnskap 2018

Klimaregnskap for den kommunale driften året 2016

EU Energi, SET-plan. Beate Kristiansen, Spesialrådgiver/EU NCP Energi

Erfaringer fra Interregprosjekter. teknologisk forskningsinstitutt. Sted: Lanseringskonferansen for Interreg Thon Hotel Lillestrøm

Energi & klimaregnskap 2018

WÄRTSILÄ MARINE SOLUTION POWER CONVERSION INNOVATIVE LAV- OG NULLUTSLIPPSLØSNINGER OG UTFORDRINGER MED Å FÅ DISSE INN I MARKEDET.

"Hydrogen for klima, miljø og verdiskaping" Steffen Møller-Holst Markedsdirektør. Norsk hydrogenforum Styreleder

Tor Haakon Bakken. SINTEF Energi og NTNU

6 December 2011 DG CLIMA. Stakeholder meeting on LDV CO 2 emissions - Scene setter

seksjonssjef i Klima- og forurensningsdirektoratet NVF 3. mars 2010 Klimakur 2020 Alice Gaustad

Vannkraft i lavutslippssamfunnet. Audun Rosland, Energidagene, 17. oktober 2014

Baltic Biogas Bus. - a part of the climate change solution Miljøkoordinator Johanna Stigsdotter, Ruter As. Interreg-konferanse, 7 juni 2012

"Hydrogen for klima, miljø og verdiskaping"

Klima og andre utfordringer - behov for forskning om byutvikling og bytransport. Gunnar Lindberg, TØI

Energy. Edgar Hertwich, NTNU. 21 May 2014, Oslo. Working Group III contribution to the IPCC Fifth Assessment Report. Ocean/Corbis

Energi & klimaregnskap 2018

- og veien videre. Status i Brussel. Norges energidager 19. oktober Norges delegasjon til den europeiske union

Energi & klimaregnskap 2018

Fremtidsstudie av energibruk i bygninger

Presentasjon på FAGSEMINAR FORNYBAR ENERGI I SOGN OG FJORDANE. Høgskulebygget i Sogndal fredag 18.januar kl

Sterk global konkurranse, raske teknologiskift og det grønne skiftet utfordrer dagens løsninger og produksjonsmetoder.

SMART CITIES I ET BYPERSPEKTIV FROKOSTMØTE HELGE JENSEN

Forholdet mellom nullenergi og nullutslipp

Rapporten omfatter all energiforbruk og drift av KLPs virksomhet i Oslo, Trondheim og Bergen.

NPRO. Energi & klimaregnskap 2014

Elektrifisering og Kraft fra Land Miljøvennlig og lønnsomt

The benefits and effects of cross-border transmissions

Konsekvenser for vannkraftsystemet

Klimaforskning: utslippskutt OG tilpasning. Pål Prestrud CICERO Senter for klimaforskning

NYE KRAV OG MULIGHETER FOR NÆRINGSEIENDOM I KLIMAKRISEN

Energi & klimaregnskap 2018

Arne Eik Ledende forretningsutvikler Nye. Foredrag Tekna

Mot et grønnere europeisk energimarked: Hovedeffekter i energimarkedene av Paris-avtalen CICEP CREE modellseminar 28 april 2016 Rolf Golombek

Verdikjederegnskap/LCA for produkter og ISO-standard om Produkters klimaspor. Klimagassvekting av energibærere Bellonaseminar 26.

Klimatiltaket, Elkem Solar. Ressurseffektiv produksjon av solcellemetall ENOVA- støtte til økt ressursutnyttelse

2052 En prognose for verdensutviklingen i de neste førti år

Hvordan fremmer Forskningsrådet miljøteknologi? Håvard Vaggen Malvik Norges forskningsråd

Utfordringer for internasjonal bærekraft. Knut H. Alfsen Forskningssjef, Statistisk sentralbyrå

Elsertifikatmarkedets effekt på kraftmarkedet

SmartCities - Smarte byer gjør smarte valg. Nils Klippenberg Siemens AS

Baltic Sea Region CCS Forum. Nordic energy cooperation perspectives

Data til bruk i Breeam-sertifisering for kunder av Statkraft Varme i Stjørdal

Promoting, building and using bio-energy as a local resource of energy a mayors experience.

Data til bruk i Breeam-sertifisering for kunder av Statkraft Varme i Namsos

Energi & klimaregnskap 2018

Stortingsmelding om energipolitikken Oppstartmøte

Data til bruk i Breeam-sertifisering for kunder av Statkraft Varme i Ås

Klimaendringer og klimarisiko. Borgar Aamaas For Naturviterne 10. november 2016

Bellonakonferansen FRA FOSSILT TIL SOL Norges bidrag i klimakampen

ENERGIX. Seminar om INNOVASJONSPROSJEKTER I NÆRINGSLIVET relatert til ENERGIEFFEKTIVISERING I INDUSTRIEN

Data til bruk i Breeam-sertifisering for kunder av Statkraft Varme i Gardermoen

Klimakur Klimapolitisk fagseminar 19.mars Ellen Hambro, direktør for Klima- og forurensningsdirektoratet

Klimakur Statssekretær Heidi Sørensen, Miljøverndepartementet. Framtidens byer Foto: Marianne Gjørv

Energi & klimaregnskap 2018

Rapporten omfatter all daglig aktivitet av ansatte ved SPPs kontorer i Sverige, inkludert stasjonær og mobil energibruk.

Rapporten omfatter all daglig aktivitet av ansatte ved Storebrands kontorer i Litauen, inkludert stasjonær og mobilenergibruk.

Transkript:

Norwegian climate and energy politics after the Commission on Low GHG Emissions Jorgen Randers Professor Center for Climate Strategy BI Norwegian Business School Miljømålsberedningen Stockholm, June 17, 2015 Jorgen Randers 1

Proposal of Commission on Low Emissions SECTOR Cross-cutting actions ACTION 1. Informing the population 2. Developing climate-friendly technology Road transport 3. Introduction of low-emission cars 4. More low-emission fuels 5. Reduction of transport needs Domestic sea and air transport 6. Development of low-emission ships Heating 7. More energy efficient buildings 8. More climate-friendly heating Agriculture and waste 9. Collection of methane gas Industry 10. Carbon capture and storage in industry 11. More energy- and climate efficient industry Oil and gas production 12. Electrification of oil and gas production Energy production 13. More renewable power and heat 14. Carbon capture and storage in industry 15. Better transmission network Jorgen Randers 2

MtCO2e/år Emissions from Norwegian territory 65-120 60 55 Actual emissions Reference path -100 50 Low emissions path 45 40 GDP index (2006=100) Scale to the right - 80 35 30 1990 1995 2000 2005 2010 2015 2020-60 Source: Norsk klimapolitikk 2006-12, BI-SKS, Oslo March 2013 Jorgen Randers 3

Emissions from Norwegian sectors Petroleum Industry Road transport Other equipment Agriculture Other sources - air, ferries, waste Energy production Heating Source: Statistics Norway, Oslo 2015 Jorgen Randers 4

TWh/yr Norwegian oil and gas production Peak: 140 mill Sm3/yr Domestic use: 10 mill Sm3/yr Source: Statistics Norway, Oslo 2015 Jorgen Randers 5

TWh/yr Energy use in Norwegian housholds Source: Statistics Norway, Oslo 2015 Jorgen Randers 6

Norwegian energy use (el, heat and fuels) TWh/yr Source: Statistics Norway, Oslo 2015 Jorgen Randers 7

Norwegian export of electricity TWh-el/yr Source: NVE, Oslo 2012 Jorgen Randers 8

Cost of silicon PV cell (in US$ per Watt) Source: Bloomberg, New Energy Finance, 2015 Jorgen Randers 9

TWh-el/yr Net electricity production in EU-28 Source: Eurostat, 2015 Jorgen Randers 10

BACK-UP SLIDES FROM HERE ON Jorgen Randers 11

Effect of Menu 5 Reductions and Costs Table A: Effects on emissions and costs of Menu 5 Emissions Number Emission Budget in 2010 of cut cost actions in 2020 in Sector: MtCO2e/yr Menu 5 MtCO2e/yr Gkr/yr Heating 2,2 18 2,1 0,3 Transport 17,7 10 2,5 2,3 Petroleum 15,1 6 2,8 3,8 CCS 1 1,5 1,7 Process industry 13,5 11 2,8 0,7 Cooling with HFK 0,9 1 0,5 0,2 Energy production 1,5 0 0,0 0,0 Agriculture 4,2 0 0,0 0,0 Waste 1,3 0 0,0 0,0 Sum 56,4 47 12,1 9,0 Source: Randers J. (2011), Meny 5, Magma nr 2, Oslo Jorgen Randers 12

Table B: Effect on Energy Use in 2020 from Menu 5 Effect of Menu 5 Energy use Power Other energy carrier es Fuels Off shore gas Total Energy Use Sector Heating Transport Petroleum CCS Process industry Cooling with HFK Energy production Agriculture Waste Sum Fossil TWh-el per year Renew able Sum Fossil TWhheat per year Renew able Sum Fossil TWhheat per year Renew able Sum Fossil TWhheat per year Renew able Sum Fossil TWh-heat per year Renewa ble 0,5 0,5-5,1 1,4-3,7-5,1 1,9-3,2 0,5 0,5-9,2 6,1-3,1-9,2 6,7-2,6 4,2 4,2-1,9-1,9-12,0-12,0-13,9 4,2-9,7 0,5 0,5 0,5 0,5-0,7-0,7-3,1 6,2 3,1-3,1 5,5 2,5-0,2-0,2-0,2-0,2 4,9 4,9-10,0 7,6-2,5-9,2 6,1-3,1-12,0-12,0-31,3 18,6-12,7 Sum Can translate effect on fuels and offshore gas into more common units Jorgen Randers 13-1,0 0,6-0,3-1,1-1,1 (M m3 per yr) (G Sm3 per yr) Source: Randers J. (2011), Meny 5, Magma nr 2, Oslo

REKO a spreadsheet calculating the cost, climate, and energy effects of any selection of some 160 possible climate actions in Norway REKO-arket: NB! Meny 5 Et regneark for beregning av konsekvenser av klimapolitikken NB! Denne versjonen av regnearket er parametrisert for Meny 1. Det er noen uvesentlige avvik fra presentasjonen i Magma nr 2 2011. Den 13/9-2011 la vi til en ny arkfane (E) som beregner fornybarandelen som følger av Din Meny Den 10/1-2012 la vi inn referanse til denne fornybarandelen også i arkfane C. Innledning Dette regnearket tar utgangspunkt i en liste over 160 tiltak for å redusere Norges klimagassutslipp i 2020. Listen ble laget av Klimakur 2020, og i vårt regneark har vi utvidet Klimakurs arbeid slik at du lett kan beregne konsekvensene av en gitt tiltakspakke ("Din Meny") mht. klimagassutslipp, kostnad og energibruk. Du kan studere konsekvensene av din egen tiltakspakke eller konsekvensene av andre tiltakspakker (for eksempel "Meny 1" og "Meny 5", foreslått av hhv. Klimakur og oss). Brukerveiledning 1. Alle de 160 tiltakene for å redusere norske klimagassutslipp er listet opp i de sektorvise arkfanene som er nummerert fra 1 til 9. 2. Du inkluderer et tiltak i "Din Meny" ved å sette et 1-tall i kolonnen bak tiltaket. 3. Den samlede konsekvens av ditt utvalg oppdateres løpende i fanene merket: (A) Utslipp og kostnader (B) Energikonsekvens (C) Energibruk 2020 (D) Utbyggingsbehov Bakgrunn for regneark Dette regnearket er utviklet i flere runder siden 2010. Først i forbindelse med et høringssvar på Klimakur 2020 fra Jørgen Randers (professor BI Senter for klimastrategi), Sverre Aam (da: adm. dir. SINTEF Olje og Energi) og Steinar Bysveen (da: adm. dir. Energi Norge), godt hjulpet av Dag Roar Christensen (Energi Norge) og Ove Wolfgang (SINTEF Energi). Regnearket er beskrevet i artikkelen "Meny 5 - En vedtakbar klima- og energiplan for Norge til 2020", Magma, nr 2, 2011. Sist revidert 10/1-2012 av Jørgen Randers (92 24 06 87) og Ove Wolfgang (92 46 81 87). Source: Randers J. (2011), Meny 5, Magma nr 2, Oslo Jorgen Randers 14

REKO a guide to climate strategy (Step 1: Select) 1: Utslippsreduserende tiltak for bygg-oppvarming Utslipps- og kostnadskonsekven Tiltak i bygg Potensial 1000 tco2e pr år Tiltakskost kr pr tco2e Samfunnskostnad Mkr pr år Meny 1 i Klimakur Meny 5 i Magma Din Meny Klimagassutslipp 1000 tco2e pr år Samfunnskostnad Mkr pr år Korrigert samfunnskostnad (kun positiv tiltakskost) Mkr pr år B11 Konvertering fra olje+el-kjel til varmepumpe+el/olje, NÆRING 103-12040 -1240 1 1 1 103-1240 0 B13 Konvertering fra fossil gass (NG og LPG) til biogasskjel, næringsbygg 78-670 -52 1 1 1 78-52 0 B14 Konvertering fra oljekjel til elkjel, næringsbygg 59 2 0 1 1 1 59 0 0 B15 Konvertering fra oljekjel til flis+elkjel, NÆRING 118-253 -30 1 1 1 118-30 0 B16 Konvertering fra olje + el til fjernvarme, boligbygg 48-278 -13 1 1 1 48-13 0 B17 Konvertering fra fossil gass (NG og LPG) til biogasskjel, boligbygg 36-278 -10 1 1 1 36-10 0 B18 Konvertering fra parafinovn til luft-luft VP, boligbygg 152 143 22 1 1 1 152 22 22 B19 Konvertering fra olje+el-kjel til fjernvarme, NÆRING 237-182 -43 1 1 1 237-43 0 B20 Gratis-tiltak (avvik fra Perspektivmelidngens referansebane), boligbygg 596 0 0 1 1 1 596 0 0 B21 Gratis-tiltak (avvik fra Perspektivmelidngens referansebane), næringsbygg 374 0 0 1 1 1 374 0 0 B22 Konvertering fra oljekjel til elkjel, BOLIG 48 26 1 1 1 1 48 1 1 B23 Konvertering fra parafinovn til pelletsovn, BOLIG 10 644 7 1 1 1 10 7 7 B24 Konvertering fra oljekjel til bioolje, NÆRING 59 655 39 1 1 1 59 39 39 B25 Konvertering fra olje+el til pelletskjel+olje/el-kjel, BOLIG 32 1089 35 1 1 1 32 35 35 B26 Konvertering fra oljekjel til bioolje, BOLIGER 24 1137 28 1 1 1 24 28 28 B27 Konvertering fra olje+el til VP+olje/el-kjel, BOLIG 63 1537 97 0 1 1 63 97 97 B28 Konvertering fra parafinovn til vedovn+el(panelovn), BOLIG 41 1631 66 0 1 1 41 66 66 B29 Konvertering fra olje+el til sol+elkjel, BOLIG 12 3121 38 0 1 1 12 38 38 Sum reduksjon (1000 tco2e pr år) 2091 2091 2091 Sum kostnad (Mkr pr år) -1057-1057 -1057 Korrigert kostnad - kun tiltak med positiv kost (Mkr pr år) 332 332 332 Gjennomsnitlig tiltakskost (kr pr tco2e) 159 159 Source: Randers J, BI & Wolfgang O, NTNU (2012) REKO spreadsheet Jorgen Randers 15

Example of 160 actions in Klimakur Denne arkfanen viser tall fra Klimakur. Pr. 11. april 2011 kan en fremdeles laste ned et regneark med denne informasjonen fra Klimakur sine hjemmesider under "Dokumenter". 2020 Årlige samlede kostnader Kostnadseffektivitet (kroner/tonn CO2-ekv) Endring i energibruk (+/- MWh). + er økt etterspørsel, - er redusert etterspørsel Redusert utslipp (tonn CO2-e) Kostnadseffektivitet totalt (interne + eksterne) Kostnadseffektivitet interne kostnader Kostnadseffektivitet eksterne kostnader Kostnadseffektivitet konsumentoverskudd (del av interne kostnader) Energibærer 1 Endring i etterspørsel (MWh) Energibærer 2 Endring i etterspørsel (MWh) Energibærer 3 Ånnuitet (Interne, eksterne og konsument- Tiltak nr Tiltaksnavn Årlige eksterne Levetid tiltak kostnader ( NOK) overskudd) (1000 NOK) Transport T1 Økt kollektivtilbud i 6 byer (2) 24 000 40-220 000-1 256 000-52 333-43 167-9 167-49 625 Autodiesel -450 000. 0 --- 0 T2 Økt kollektivtilbud i 6 byer (4) 77 000 40-251 000-2 916 987-37 883-34 623-3 260-34 662 Autodiesel -450 000 --- 0 --- 0 T3 Økt kollektivtilbud i 6 byer (3) 69 000 40-246 000-2 601 000-37 696-34 130-3 565-34 130 Autodiesel -450 000 --- 0 --- 0 T4 T5 5a2 Transportmodell: 4a+ halverte kollektivtakster 162 000 40 815 003-4 819 000-29 747-24 990 5 031-81 005 --- 0 --- 0 --- 0 Samordning av varetransport vegveg 4 800 50 0-103 700-21 604-21 604 0 0 Autodiesel -8 697 --- 0 --- 0 T6 Samordning av varetransport vegjernbane/skip 23 216 50 0-444 000-19 125-19 125 0 0 Autodiesel -41 576 --- 0 --- 0 T7 Økt kollektivtilbud i 6 byer (1) 65 000 40-411 000-1 208 000-18 585-18 877-6 323-57 369 Autodiesel -450 000 --- 0 --- 0 T8 Økt sykkelandel 143 000 40-4 587 000-1 331 000-9 308 24 258-32 077 10 140 Autodiesel -450 000 --- 0 --- 0 T9 Fartsreduksjon skip 97 400 20-126 150-272 838-2 801-1 506-1 295 0 Autodiesel -152 000 --- 0 --- 0 T10 Økokjøring 32 400 25 0-6 981-215 -215 0 0 Diesel/bensi n -123 000 --- 0 --- 0 T11 Luftfart omorganisering luftrommet 10 000 20 0 963 96 96 0 0 --- 0 --- 0 --- 0 T12 5a 25fr Transportmodell: 4a+ 25% økt frekvens 1 290 000 40 280 136 225 000 174 655 217 2 870 --- 0 --- 0 --- 0 T13 Effektivisering av personbiler 397 000 15 0 73 530 185 185 0 0 Bensin / Diesel -1 510 000 --- 0 --- 0 T14 Gassferjer 21 500 30-105 8 450 393 398-5 0 Marinegassoj er -80 500 LNG 80 500 --- 0 T15 5a3 Transportmodell: 4a+ dobbelt takst bomring 93 000 40-85 957 39 000 419 369-924 20 085 --- 0 --- 0 --- 0 T16 Innblanding av 10% biodiesel i alt jetdrivstoff i 2020 125 000 20 0 0 822 822 0 0 Flybensin -485 000 Biodiesel - 2 generasjon 485 000 --- 0 T17 Innblanding av 10% biodiesel i all diesel i 2020 983 000 20 0 16 049 1 048 1 048 0 0 Autodiesel -3 713 000 Biodiesel - 1 generasjon 0 Biodiesel - 2 generasjon 3 713 000 T18 Innblanding 10% biodiesel anleggsdiesel 160 448 20 0 5 296 1 048 1 048 0 0 Autodiesel -600 500 Biodiesel - 1 generasjon 420 350 Biodiesel - 2 generasjon 180 150 T19 Innblanding av 10% biodiesel i fiskeriflåten 133 000 20 0 63 1 119 1 119 0 0 Marin gassolje -498 000 Biodiesel - 1 generasjon 498 000 Biodiesel - 2 generasjon 0 T20 Effektivisering av varebiler 64 500 15 0 72 848 1 129 1 129 0 0 Autodiesel -250 000 --- 0 --- 0 T21 Elektrifisering av personbiler 202 600 15-39 600 243 000 1 199 1 371-195 0 Bensin / Diesel -771 000 Elektrisitet 312 000 --- 0 Endring i etterspørsel (MWh) Source: Klimakur, Klimadirektoratet, Oslo March 2010 Jorgen Randers 16

Marginal Cost Curve for GHG reductions 160 actions - Norway 2010 Source: Klimakur 2020, Oslo March 2010 Jorgen Randers 17