DEFINERE FOKUS Om prosjektet Laerdal Global Health deltar i Safer Births - et internasjonalt forskningsprogram som er støttet av Norges Forskningsråd. Prosjektet skal bidra med ny kunnskap og nye produkter som øker overlevelse blant nyfødte verden over. Læreprogrammet Helping Babies Breathe brukes i 25 land, og mer enn 100.000 helsearbeidere har fått opplæring. En evaluering av læreprogrammet i Tanzania viser at jordmødrene har størst suksess med suging av luftveiene og stimulering av barnets hud, noe som reduserte dødeligheten med nesten 50 prosent. Samtidig viser forskningen at det ikke er samme reduksjon i dødelighet blant de nyfødte som i tillegg fikk bag-maskeventilering. Bag-maske-ventilering benyttes når et barn har fått for lite luft og ikke puster selv. Vi ville undersøke mulighetene for å samle inn mer kunnskap om gjenoppliving av nyfødte, og samtidig se etter produktmuligheter som kan bidra til å gjøre Helping Babies Breathe enda mer effektivt. Resultatet er Safer Births er forsknings og utviklingssamarbeid mellom norske universiteter, to sykehus i Tanzania og Laerdal Global Health. Hovedfokus er å bedre fosterlydsovervåkingen for å kunne iverksette tiltak som reduserer behovet for bag-maske-ventilering; samt å gjøre bag-maske-ventileringen mer effektiv.
STUDERE BRUKERNE Brukerstudier Går det an å gjøre forskning på gjenoppliving av nyfødte i Tanzania? Kan vi lage produkter som hjelper oss å forske og som hjelper behandlingen av nyfødte? Haydom Lutheran Hospital ligger i sentralt i Tanzania, har 400 senger og betjener en befolkning på 300.000 direkte. Det fødes årlig i overkant av 5000 barn på sykehuset, og sykehuset er med i flere internasjonale forskningsprogrammer. Et team med lege, ingeniører og industridesigner besøkte Haydom første gang i november 2011 for å diskutere mulighetene for å gjøre forskning og utvikling sammen. Vi ble med jordmødrene på jobb, vi møtte forskere og vi fikk svært gode diskusjoner. Etter hjemkomst definerte vi fem ledestjerner for det videre arbeid.
STUDERE BRUKERNE Våre fem ledestjerner: - Gjør arbeidet til jordmor enklere - Gjør pasientbehandlingen bedre - Samle inn ny kunnskap - Skap nye produktmuligheter - Gjør ingen etiske kompromisser I brukerstudien lærte vi fort at det å være jordmor er en travel oppgave. Ikke uvanlig har hver jordmor 3-6 fødende kvinner å ta hånd om, og det er vanskelig å rekke over alle. For at forskningen ikke skal være sten til byrden, bestemte vi oss tidlig for kun å lage løsninger som gjør jordmor sitt arbeid enklere å utføre. Videre må produktene våre også bidra til bedre behandling, for god behandling er sykehuset sin fremste oppgave. Produktene må være utstyrt for å samle inn forskningsdata helt av seg selv når de benyttes, og dataene må deretter kunne samles inn av forskere på stedet. Produktene som brukes i dag er ofte utslitte og med begrenset funksjonalitet, og det er stort behov for produkter som gjør det enklere å monitorere hvordan barnet har det før og etter fødsel. Fordi Haydom og befolkningen rundt har lite ressurser er de også ekstra sårbare. Derfor må vi ha klare etiske kjøreregler slik at prosjektet ikke reduserer befolkningens tilgang på helsetjenester.
Deltakende design Samtaler og rollespill mellom mennesker med ulik bakgrunn og kompetanse bringer oss nærmere konseptløsninger. OVERSETTE FUNNENE OVERSETTE FUNNENE Vi begynte med enkle konseptforslag og brukte simulering og ulike former for samtaler og rollespill som hjelpemidler i kommunikasjonen. Rollespill var et nyttig verktøy for å imøtekomme kulturelle utfordringer. Deltakerne diskuterte i tillegg seg imellom på Swahili, mens lederen for gruppen oppsummerte for oss. Vi hadde også gode møter der vi tegnet og illustrerte alternativer i en kladdebok, og fikk kommentarer mens vi tegnet. Etter hvert som vi fikk en felles forståelse av arbeidsflyt, muligheter og behov, kunne vi konkretisere konseptene.
SORTERE OG VERIFISERE Sortere og verifisere Konseptet vi gikk videre med kan både lette jordmors hverdag og redde enda flere liv. Den viktigste indikasjonen på at lungene fylles med luft er at hjerteraten øker. Hjerteraten kan måles med stetoskop eller ved å kjenne på navlesnoren, men da behøves en ekstra person i tillegg til den som bruker bag-masken. Først vurderte vi å bruke standard håndholdt ultralyd til å måle hjerterate hos den nyfødte, men ideen ble tidlig forkastet fordi den krever en hånd til å holde proben over barnets hjerte. I stedet valgte vi å utvikle en ny hjerteratesensor, formet slik at den holder seg selv på plass mens den kontinuerlig viser hjerteraten på en stor skjerm foran jordmor.
SORTERE OG VERIFISERE Sortere og verifisere Hjerteraten før fødsel bestemmer om det skal gis fødselshjelp. Det mest vanlige er jordmorstetoskop, et slags rør som leder lyden av barnets hjerteslag til jordmors øre. Jordmorstetoskopet er ubekvemt for mor, ikke særlig nøyaktig og i tillegg tidkrevende for jordmor. Vi testet ut håndholdt ultralydapparat, men lærte fort at begrensingen ikke bare ligger i apparatet, men også i den tiden jordmor har tilgjengelig for hver fødende. Kunne vi lage et apparat som automatisk måler hjerteraten før fødsel, som registrerer data for forskning og som er enklere og raskere å bruke?
VELGE KONSEPT Valgt konsept Monitor for gjenoppliving av nyfødte Monitoren henger på veggen over bordet hvor gjenoppliving foregår. En hjerteratesensor er plassert til venstre, og en bag-maske resuscitator er plassert til høyre. Apparatet slås på idet hjerteratesensor eller resuscitator løftes av holderen. Barnets hjerterate vises så på skjermen, og sensoren holder seg selv på plass. Resuscitatoren er tilkoblet flere sensorer som beskriver hvordan gjenopplivingen foregår. Data for hjerterate og gjenoppliving skrives til et minnekort som forskere senere kan hente frem. Apparatet slår seg automatisk av etter bruk.
Konklusjon Studien ga oss innsikt til å finne løsninger som kan bidra til ny kunnskap, bedre pasientbehandling og forenkling av jordmor sine oppgaver. Arbeidet har bekreftet vår teori om at brukerne ønsker og trenger enkle løsninger. I prosjekt lyttet vi til brukerne (jordmødrene) og ønsket har vært å lage løsninger som gir ekstra nytteverdi (hjerterate), mindre belastning (slippe å måtte velge mellom å bruke stetoskop eller bag-maske) samt å samle inn forskningsdata. Brukerne sin hverdag er komplisert og krevende, og produktene vi utvikler skal forenkle deres arbeid.
Resultat Prosjektet Safer Births er nå godt i gang i Tanzania, og bidrar til ny kunnskap og nye produkter som skal redusere dødeligheten blant nyfødte verden over Safer Births har i etterkant av DIP-prosjektet fått støtte fra Forskningsrådet, Laerdal s Fond for Akuttmedisin, Stavanger Universitetssykehus, SAFER, Universitetet i Stavanger, Universitetet i Bergen, Universitetet i Oslo, Weil Cornell University, Haydom Lutheran Hospital og Muhimbili National Hospital. Seks doktorgradsprosjekter godt i gang og 4 nye produkter er under utvikling. DIP-midlene bidro til å sette dette i gang. Laerdal har lange tradisjoner for samarbeid mellom forskere og designere, spesielt i utviklingen av konsepter som er nye for både bedriften og kundene. Et slikt samarbeid gir en unik læringskurve og bidrar til at vi kan gjøre klokere valg når løsningen skal industrialiseres. www.saferbirths.com