I n n h o l d B i n d I I I Sport De olympiske anlegg Lysgårdsbakkene Hoppanlegg Kanthaugen Freestyleanlegg Håkons Hall Birkebeineren Skistadion Lillehammer Olympiske Bob- og Akebane, Hunderfossen Lillehammer Olympiske Alpinanlegg, Hafjell Lillehammer Olympiske Alpinanlegg, Kvitfjell Hamar Olympiahall Hamar Olympiske Amfiteater Gjøvik Olympiske Fjellhall Stampesletta Hovedpressesenter, MPC Radio- og TV-senter, RTV Deltakerlandsby Lillehammer Deltakerinnkvartering Hamar Medieinnkvartering Lillehammer Kunstmuseum De Sandvigske Samlinger, kulturbygg Arenautrustning Kultur Åpnings- og avslutningsseremoniene Utvikling og etterbruk Sluttord Den norske regjering, Gro Harlem Brundtland Oppland fylkeskommune, Lars Skjølaas Lillehammer kommune, Audun Tron Norges Olympiske Komité, Arne Myhrvold LOOC AS, Gerhard Heiberg Vedlegg Foto Bind III Alfabetisk register
S p o rt
S p o r t s s e k s j o n e n Sportsseksjonen hadde ansvar for å planlegge og gjennomføre de olympiske idrettskonkurranser med høy kvalitet og legge forholdene til rette for like og best mulige konkurranseforhold for alle. Dette innebar: f Å sikre at alle anlegg til bruk under konkurranseavviklingen tilfredsstilte de krav som var fastlagt av de internasjonale forbund og I O C. f Å bemanne og spesifisere utdanningsbehov for sportsfunksjonærene som skulle avvikle idrettskonkurransene, herunder gjennomføring av idrettsspesifikk opplæring. f Å delta i planleggingen, koordineringen og gjennomføringen av trenings- og testarrangementer i forkant av vinterlekene. f Å ivareta alle relasjoner i forhold til alle nasjonale olympiske komitéer og de internasjonale særforbund. f Å sette opp endelig trenings- og konkurranseplan i samarbeid med de internasjonale særforbundene og rettighetshavere. Det olympiske charter sier at alle idrettskonkurranser skal arrangeres i henhold til de internasjonale særforbunds reglement. Sportsseksjonen ble organisert med utgangspunkt i de idretter som skulle delta under Lillehammer-lekene. Følgende seks internasjonale særforbund var med under vinterlekene. f FIBT: Det internasjonale bobforbundet f FIL: Det internasjonale akeforbundet f IIHF: Det internasjonale ishockeyforbundet f ISU: Det internasjonale skøyteforbundet f FIS: Det internasjonale skiforbundet f UIPMB: Det internasjonale skiskytterforbundet O r g a n i s e r i n g Sportsseksjonen var organisert i området LOOC arrangement til oktober 93. Deretter var den eget område. Seksjonen hadde en stab for sportssjefen/-direktøren, med følgende prosjekter som ble ledet av hver sin prosjektleder: f Aking og bob f Ishockey f Skøyter
f Nordiske grener og skiskyting f Alpint og freestyle Freestyle ble fra 1992 organisert som et eget prosjekt. De enkelte prosjekter ble bemannet og organisert med en konsulent for hver gren. Konsulentene hadde den daglige oppfølgingen mot grenkomitéene og sportsfunksjonærene. Bemanningen ble gradvis trappet opp, og fra 1989 til 1994 økte den fra én til 31 ansatte. A r r a n g e m e n t s k o m i t é e r De norske særforbundene nedsatte i 1989 arrangementskomitéer for hver idrett. Disse komitéene skulle koordinere arbeidet for sin idrett, og starte oppbyggingen av grenkomitéer for hver gren. Arrangementskomitéene ble oppløst i 1992 da den viktigste koordineringsarbeidet var gjort, og grenkomitéene arbeidet selvstendig innenfor sine grener. Lederen i hver arrangementskomité fortsatte som koordinator og fungerte i tillegg som en ressursgruppe for sportssjefen. G r e n k o mi t é e r Grenkomitéene var ansvarlige for at den sportstekniske gjennomføringen av konkurransene ble forberedt og gjennomført i tråd med internasjonalt reglement og i samsvar med LOOCs premisser for Lillehammer 94. I samarbeid med prosjektledere og konsulenter utarbeidet grenkomitéen handlingsplaner, beredskapsplaner, organisasjonsplaner, planer for funksjonærbehov, planer for idrettsspesifikk opplæring og gjennomføring av kurs og studier. S p o r t s f u n k s j o n æ r e r ( f r i v i l l i g p e r s o n e l l ) Hovedprinsippet for rekruttering av sportsfunksjonærer var at det skulle være personer med høy kompetanse innenfor sine idretter til å fylle lederrollene. Dessuten skulle funksjonærene i størst mulig grad bli rekruttert lokalt. Dette for å sikre at det
også etter vinterlekene ville være tilstrekkelig arrangementskompetanse i området til å gjennomføre større internasjonale idrettskonkurranser i OL-anleggene. I idretter med liten eller ingen kompetanse lokalt, for eksempel kortbane, aking, bob og freestyle, ble funksjonærene delvis rekruttert fra andre deler av Norge. For dem som manglet erfaring fra idretten, ble det lagt opp til et omfattende opplæringsprogram. Dessuten deltok alle i flere arrangementer før lekene for å bygge opp sin kompetanse. Det ble lagt vekt på at samtlige funksjonærer skulle ha meningsfylte oppgaver, samt ha minimalt med dødtid under lekene. Derfor ble det lagt stor vekt på sambruk av funksjonærer. Totalt var det 2149 sportsfunksjonærer fordelt slik Alpint Kvitfjell...391 Alpint Hafjell...352 Bob og aking...122 Langrenn...381 Skiskyting...214 Hopp/kombinert...225 Freestyle...80 Ishockey Håkons Hall...97 Ishockey Gjøvik...65 Kortbane...75 Kunstløp...88 Hurtigløp...59 I d re t t s s p e s i f i k k o p p l æ r i n g I tillegg til den generelle opplæringen som samtlige funksjonærer måtte ta del i, gjennomførte sportsseksjonen idrettsspesifikk opplæring for samtlige funksjonærer. En del funksjonærer, primært grenkomitémedlemmene, som hadde lederfunksjoner under lekene, deltok på studieturer til større internasjonale konkurranser. Erfaringer fra disse studiene ble formidlet til samtlige sportsfunksjonærer i idrettsg r e n e n. I tillegg ble mindre lokale arrangementer samt trenings- og testarrangementer benyttet til å drille funksjonærer. S t u d i e r e i s e r Studiereiser ble gjennomført etter detaljerte planer over hvilke nivå som skulle studeres og hvilke områder det var viktig å få mer kunnskap om. Disse studiereisene pågikk fra og med 1990. Ikke minst under vinterlekene i Albertville deltok mange funksjonærer fra Lillehammer på studiereisene. K u r s For å gi samtlige funksjonærer den nødvendige kompetansen for å utføre sin jobb, arrangerte LOOC sport en rekke idrettsspesifikke kurs. For idrettsgrener med liten eller ingen kompetanse i Norge, arrangerte vi grunnopplæring innenfor den enkelte gren. Dette for å bevisstgjøre funksjonærene på hvilken kompetanse som var nødvendig, og å gjøre idretten kjent for alle.
Alle grener gjennomførte generelle arrangementskurs, arenasamlinger hvor alle sportsfunksjonærene var samlet, og flere spesifikke kurs som var nøye tilpasset de enkelte funksjonenes behov. I korthet ble de spesifikke kursene gjennomført innenfor følgende temaer: arrangementsgjennomføring, reglement, preparering av bakker/løyper, portvakter i alpint, vakttjenester i løyper, kurs for tidtaking og sekretariat, statistikk og lag/dommerservice i ishockey, diverse simuleringer og praktisk trening. T r e n i n g s - o g t e s t a r r a n g e m e n t e r For å sikre at idrettskonkurransene under vinterlekene ble arrangert på en prikkfri måte, ble det planlagt og gjennomført flere arrangementer som inngikk i lekenes testprogram. Disse arrangementene ble delt inn i to kategorier: T r e n i n g s a r r a n g e m e n t e r Dette var konkurranser i de olympiske idrettsgrenene hvor sportsfunksjonærene ble testet, samt enkelte deler av andre funksjoner. Disse arrangementene ble i 1991 og 1992 avviklet i dels andre arenaer enn OL-anleggene. Etter hvert som OLanleggene ble ferdige, ble det avholdt treningskonkurranser for å teste anleggenes kvaliteter. T e s t a r r a n g e m e n t Det ble arrangert én testkonkurranse i hver gren. Dette var en stor internasjonal konkurranse (f.eks.world Cup) og foregikk vinteren 93 for alpint, freestyle, hopp, kombinert, langrenn, skiskyting, aking og bob. Testarrangementene for hurtigløp og kortbane skøyter, kunstløp og ishockey ble avviklet høsten 93. Testarrangementene ble benyttet til en så total test som mulig av en eller flere komplette OL-funksjoner. Arrangementene ble lagt opp med en idrettslig standard tilnærmet det som krevdes for vinterlekene. Totalt ble det arrangert 35 trenings- og testarrangement som fordelte seg slik: Alpint...9 Aking...2 Bob...2 Langrenn...2 Skiskyting...2 Hopp...2 Kombinert...2 Freestyle...2 Ishockey...3 Kortbane...4 Kunstløp...3 Hurtigløp...2 O r g a n i s e r i n g a v t r e n i n g s - o g t e s t a r r a n g e m e n t e r Det formelle ansvaret for trenings- og testarrangementene ble lagt på de norske særforbundene. Forbundene selv var den formelle arrangør, eller de tildelte dette ansvaret til en lokal idrettsklubb, alternativt en allianse av flere klubber. Gjennom avtaler med de norske særforbundene sikret vi å få testet de f u n k s j o n e r vi ønsket. LOOC var representert i hovedkomitéen med de funksjoner som skulle testes i hvert enkelt arrangement. For å få testet så realistisk som mulig, og for å få den nødvendige progresjonen i testprogrammet, var det nødvendig å arrangere konkurranser som i utgangspunktet ville gå med økonomisk underskudd. Idrettsorganisasjonene påtok seg
det formelle arrangøransvar også for disse arrangementene, mot at LOOC garanterte for eventuelt økonomisk underskudd. Dette betinget at LOOC sport hadde nøye kontroll med budsjettene og fulgte regelmessig opp den økonomiske status for hvert enkelt arrangement. E v a l u e r i n g o g o p p f ø l g i n g a v t e s t a r r a n g e m e n t e n e LOOC la ned store ressurser på å foreta en nøye og grundig evaluering av hvert arrangement. Dette ble gjennomført ved at hver fagfunksjon evaluerte seg selv. Evalueringen gikk på organisering, informasjonsflyt, rapporteringslinjer, samt utstyr og tekniske installasjoner. I tillegg ble det foretatt en helhetsvurdering basert på en spørreundersøkelse hvor LOOC fikk tilbakemeldinger fra publikum, medierepresentanter, funksjonærer, utøvere og ledere. Resultatet av evalueringene ble lagt til grunn for de forandringer og forbedringer som ble foretatt for å øke kvaliteten på idrettskonkurransene under vinterlekene. K o n t a k t m e d i n t e r n a s j o n a l e f o r b u n d LOOC sport hadde en jevnlig kontakt med de internasjonale særforbund. Det ble etablert gode relasjoner, og samarbeidet var meget godt både med de teknisk delegerte og ledelsen i forbundene. LOOC holdt til enhver tid de internasjonale særforbundene orientert om fremdriften i arbeidet, og gjennom deres teknisk delegerte fikk LOOC aksept og godkjenning for planene etter hvert som arbeidet skred fram. Kontakten ble tidlig etablert. De internasjonale forbundene fulgte fremdriften på byggingen av idrettsarenaene og godkjente etterhvert våre planer for anleggene. Samarbeidet var også godt vedrørende konkurranse- og treningsplan, bekvemmeligheter for utøvere og ledere og idrettsspesifikk opplæring.
f Utgivelse av publikasjonene: Dossier for Chef de Mission og Manual for Chef de Mission til delegasjonssjefene (Chef de Mission) f Seminar for og kontakt med de olympiske attachéene f Planlegging, bemanning og drift av NOC-servicesenter i deltakerlandsbyen og deltakerinnkvarteringen på Hamar. I tillegg fikk LOOC verdifulle tilbakemeldinger i forbindelse med testarrangementene som inngikk i den videre planleggingen av selve lekene. LOOC deltok på flere internasjonale kongresser og møter i de ulike forbund, hvor planer ble lagt frem og generell informasjon om status og fremdrift ble gitt. De tekniske delegerte under lekene var flere ganger på besøk for å bli oppdatert på vårt arbeid, gjennomgikk forslag og ga klarsignal for det videre arbeid i henhold til fremlagte og godkjente planer. I perioden 1990 1992 var de fleste teknisk delegerte på besøk to ganger pr. år, mens i 1993 var det to til fire besøk pr. gren. N O C - r e l a s j o n e r O r g a n i s a s j o n Prosjektleder NOC-relasjoner rapporterte til sportssjef. Stillingen ble besatt 1. august 1991. Siden ble ytterligere to konsulenter ansatt. A n s v a r s o m r å d e r Hovedoppgaven til NOC-relasjoner var å være bindeledd mellom de nasjonale olympiske komitéene og LOOC, både i forberedelsesfasen og under gjennomføringen. Denne oppgaven ble ivaretatt gjennom: f Kontakt mot og forhandlinger med NOC, samt deltakelse ved diverse NOC-seminarer og arrangement av eget NOCseminar B e s ø k a v o g i n f o r m a s j o n t i l N O C Ca. 50 nasjonale olympiske komitéer besøkte Lillehammer før lekene, for å se arenaene og forhandle med fagansvarlige i LOOC. NOC-relasjoner koordinerte mot øvrige avdelinger i LOOC. Alle spørsmål fra NOC gikk gjennom NOC-relasjoner, som innhentet de nødvendige opplysninger. Dessuten deltok LOOC på diverse møter i AENOC og ANOC. NOC-relasjoner arrangerte: f NOC Information Seminar 17. 19. september 1992 på Lillehammer for mer enn 50 NOC-medlemmer. I forbindelse med seminaret ble det også utgitt en rapport. f Seminar for Secretaries General and Chefs de Mission, Oslo, 14. 15.mai 1993, med etterfølgende arenabefaring. F o r h a n d l i n g e r 67 nasjoner deltok på Lillehammer. Dette var ny rekord. IOC og LOOC var enige om å begrense deltakere og ledere til 3000, likt med kapasiteten i deltakerlandsbyene. Langt flere ønsket å delta, og det måtte føres en stram politikk hva gjaldt aksept av deltakere, ledere og land som gikk ut over tildelte kvoter og gjeldende regelverk. NOC-relasjoner hadde som oppgave å holde oversikten og forhandle frem akseptable løsninger. Samarbeidspartnere var IOC, innkvartering og akkreditering.
M ø t e r f o r C h e f d e M i s s i o n NOC-relasjoner var ansvarlig for planlegging og gjennomføring av møter for Chef de Mission under gjennomføringen av lekene. Det ble lagt vekt på å holde korte, effektive møter og at beslutningstakere fra fagavdelingene i LOOC skulle være til stede. P u b l i k a s j o n e r f NOC Information Seminar 17.-19.September 1992. Report. Utgitt i forbindelse med NOC-seminar i 1992 på Lillehammer. Den inneholdt informasjon fra alle fagavdelingene i LOOC. f Dossier for Chef de Mission ble sendt til 80 NOC-medlemmer i 1993. Denne inneholdt detaljert informasjon fra alle fagavdelingene i LOOC samt andre ting som har interesse for Chef de Mission. Interessen for dokumentet var stor og det måtte trykkes opp et ekstraopplag (300 eks.). f Manual for Chef de Mission ble sendt til de deltakende NOC-medlemmer i november 1993. Dette var en oppfølger til Dossier for Chef de Mission og innholdet var svært konkret og detaljert. f Newsletters var kortfattede nyhetsbrev som ble skrevet av avdelingen for medierettet informasjon, myntet på pressekontaktene i utlandet. Brevene ble også sendt til de NOCmedlemmer som skulle delta på Lillehammer. Brevene kom ut én til to ganger pr. måned. Generelle betraktninger: Dossier for Chef de Mission og Manual for Chef de Mission skulle være oversiktlig, konkret og detaljert. Disse publikasjonene gjorde nok sitt til at vi unngikk mange henvendelser og slapp å svare på samme spørsmål gjentatte ganger.
O l y m p i s k e a t t a c h é e r 27 NOC nominerte attachéer fungerte som bindeledd mellom NOC og LOOC i forberedelsesfasen og under gjennomføringen. De fleste var fra Norge, mens de tidligere østblokknasjonene utnevnte attachéer fra sine egne nasjonale olympiske komitéer. Attachéene ble informert gjennom to attachéseminarer i 1993 med befaringer til alle arenaene samt deltakerlandsbyene. Attachéene fikk tilsendt samme informasjon som NOC. Deres kontakt mot LOOC var svært varierende. N O C - s e r v i c e s e n t e r NOC-relasjoner var ansvarlig for planlegging, bemanning og drift av NOC-servicesenter i deltakerlandsbyen på Lillehammer og deltakerinnkvarteringen på Hamar. Konseptet gikk ut på å samle flest mulige tjenester i servicesenteret, og med en bemanning som representerte LOOC - ikke fagavdelinger. Planlegging og koordinering internt ble foretatt av NOCrelasjoner. Tjenester som ble tilbudt i NOC servicesenter: f Generell informasjon (skranke) f Billetter f Transport f Ankomst/avreise f Godshåndtering f Økonomi f Teknisk avdeling f Postutlevering f Sportsinformasjon f Tele-servicesenter I deltakerinnkvarteringen på Hamar ble kun skranketjenesten, postutlevering og sportsinformasjon tilbudt.
B e m a n n i n g To faste ansatte i NOC-relasjoner sto for ledelsen av senteret i Lillehammer og én i Hamar. I tillegg var det henholdsvis syv og fire funksjonærer, utenom personell fra fagavdelingene. G j e n n o m f ø r i n g e n a v i d r e t t s - k o n k u r r a n s e n e u n d e r l e k e n e Totalt var 1847 utøvere, fra 67 nasjoner, påmeldt til vinterlekene, fordelt på 61 konkurranser 1738 utøvere startet, hvorav 522 kvinner. De var ledsaget av 1095 ledere, pluss 726 annet støttepersonell. Gjennomføringen av konkurransene skjedde bemerkelsesverdig tett opp til planene. Kun tre konkurranser ble forskjøvet tidsmessig, og da med inntil en halv times utsettelse. Alle utsettelsene var planlagt flere dager i forveien. Begrunnelsen var like solforhold i bakken (storslalåm herrer og damer) og tettere konkurranseavvikling (finale i B-gruppen, freestyle hopp). Også gjennomføringen av andre forhold LOOC sport hadde ansvaret for, gikk uten problemer, herunder NOC-servicekontor i deltakerlandsbyen og de regelmessige møtene med delegasjonssjefene (Chef de mission). Det ble til sammen avviklet 115 konkurranser. Dette ga som resultat at det kunne utdeles 61 medaljer av henholdsvis gull, sølv og bronse, til sammen 183 medaljer. Disse ble delt ut til i alt 339 personer, hvorav 108 kvinner. Det var meget stor publikumsoppslutning om idrettskonkurransene, til sammen var det 1 211 573 betalende tilskuere. I tillegg kommer alle som hadde anledning til å overvære konkurransene på arenaene uten betalt billett (gjester, media etc.) som til sammen utgjorde vel 176 600 personer. Totalt var det derfor ca. 1 384 000 personer i arenaene under lekene. I tillegg kommer publikum som fulgte konkurransene ved og rundt arenaene uten billett vesentlig løypepublikum ved Birkebeineren Skistadion og en del ved Lysgårdsbakkene Hopp-anlegg, Kanthaugen Freestyleanleggog Hafjell Alpinanlegg. Dette løypepublikummet er anslått til ca. 500 000. Det vil si at 1 892 000 fulgte konkurransene i og ved arenaene. I tillegg kommer at vel 34 000 personer kjøpte billett til treningsarrangementene (generalprøve åpningsseremoni og kunstløp) og minst 250 000 mennesker overvar seiersseremoniene på Stampesletta. Oppsummert innebærer dette at 2 170 000 mennesker overvar arrangementene på Lillehammer. Hvor mange tilreisende turister, familie og vennegjester som besøkte OL-byen uten å være på arenaene, har vi ingen tall på, men det dreier seg nok om atskillige tusen.