Elisabeth Josefsen, Anne-Gunn Hovatn, Ida Kathrine Gullestad, Kristina S. Skailand og Inger Marie Bjørnsen 1 Innledning I denne oppgaven skal vi gjøre rede for to aktiviteter vi kan bruke i arbeid med ungdom. Den første aktiviteten har et gruppefokus, hvor vi har valgt å fokusere på friluftsliv. Noen av målene med denne aktiviteten er å styrke samarbeidet og relasjonen innad i gruppen. Den andre aktiviteten har et individfokus der vi har valgt å fokusere på matlaging, hvor målet er blant annet styrking av relasjon mellom miljøarbeider og ungdom. 1.1 Miljøarbeid Miljøarbeid vil si å systematisk bruke omgivelsene til å skape et miljø hvor ungdom kan utvikles. Miljøarbeid deles i to, generelt og spesielt. Generelt miljøarbeid handler om å skape en livssituasjon som fremmer gode utviklingsmuligheter. Her kommer gruppeaktiviteten inn. Vi skal bruke aktiviteten til å arbeide med miljøet i en gruppe. Spesielt miljøarbeid har et individfokus hvor man ved ulike tiltak jobber med en person og dens utfordringer (Grønvold og Storø, 2012). 2 Gruppeaktivitet Her skal vi gjøre rede for en aktivitet som kan brukes i gruppe for å blant annet forbedre samarbeid og relasjon. 2.1 Beskrivelse av aktivitet Vi har bestemt oss for å ha friluftsliv som aktivitet. Her tenker vi oss at vi jobber på en omsorgsinstitusjon og skal på tur med fire ungdommer i alder 14-17 år. Vi har bestemt oss for å reise på hytte-til-hytte skitur i februar. Vi skal være borte fra institusjon tre netter hvor vi skal sove på ulike hytter hver natt. Planleggingsfasen er gjennomført i samarbeid med ungdommen som skal delta på turen. De har selv pakket sekken og vært med på å bestemme hvor langt vi skal gå og hva vi skal spise. Vi skal gå rundt ti kilometer hver dag. I forkant av turen skal ungdommene pakke sekken sin basert på tidligere erfaringer og råd fra miljøarbeiderne. Dette krever kunnskap om bekledning og utstyr på fjellet. Sammen skal vi også gjøre innkjøp og planlegge transport. På turen skal alle deltakerne gå på ski fra den ene hytten til den andre. Dette er noe vi har øvd på i forkant og ungdommen syns det er greit. Når vi kommer frem til hytta skal alle bidra i matlaging og andre felles arbeidsoppgaver, som oppvarming, rydding og klargjøring til dagen som kommer. Dette er noe vi må samarbeide om for å få til. På kveldstid skal vi drive med friluftslivrelaterte aktiviteter. Vi skal øve oss på orientering, førstehjelp, båltenning og snøhulegraving (Brunes, Enoksen og Sletten, 2006). 2.2 Målgruppe Målgruppen for denne aktiviteten er ungdom på institusjon. Vi ønsker primært å forbedre samarbeidet og relasjonen mellom ungdommene på institusjon, som vi føre til et bedre sosialt miljø generelt (Grønvold og Storø, 2010). Disse ungdommen har ofte ingen eller dårlige erfaringer med friluftsliv, noe vi ønsker å endre på. I denne institusjonen er ungdom plassert på grunn av manglende omsorg. Det vil si at de enten ikke har foreldre, eller at foreldres omsorgskompetanse ikke er tilstrekkelig (Bunkholdt og Sandbæk, 2014). Ungdommene er
plassert på ulikt juridisk grunnlag, noen er frivillig etter barnevernsloven 4-4, fjerde ledd eller omsorgsovertakelse etter 4-12(Barnevernloven, 1992). Det finnes også andre lovgrunnlag som gir mulighet for plassering på andre institusjoner. Ungdommene som skal delta på denne aktiviteten trenger ofte da noe ekstra. Det kan være ekstra positiv tilbakemelding eller ekstra oppmuntring. Denne aktiviteten gir rom for mye tid med ungdommen uten hverdagens distraksjoner. Institusjonen tar imot ungdommer i alderen 12 til 18 år. Ungdom plasseres noen ganger i institusjon fremfor fosterhjem. Dette finnes det mange grunner til, for eksempel fordi miljøarbeider har mer spesiell kompetanse om ulike problemområder. Det er også vanskelig å finne fosterhjem for eldre ungdommer ettersom de om kort tid skal ut i egne leiligheter. I arbeid med ungdom kreves ofte flere ressurser enn en fosterfamilie kan tilby, dermed kan de i noen tilfeller plasseres i institusjon (Bunkholdt, 2014). Mangel på fosterhjem kan også være en grunn til plassering i institusjon. 2.3 Hensyn i planlegging og gjennomføring I planlegging og gjennomføring av denne turen skal vi inkludere ungdommen mest mulig. De skal være med på å planlegge ned til miste detalj i form av hvem som skal kjøpe mat og hvilke turruter de vil gå. Dette gjør vi fordi det er lovpålagt etter FNs barnekonvensjonen artikkel 12 (1989) at barn skal høres i saker som gjelder dem. Dette syns vi også gjelder i aktiviteter. Planlegging kan også brukes til å få frem ungdommens ulike ressurser og aktivere dem (Erdal, 2013). Sosialt arbeid i dag fokuserer mye på empowerment som handler om å gi bruker makt over eget liv. Det ønsker vi på vår institusjon å gjøre ved å involvere ungdommen i planlegging av turen (Tjersland, Engen og Jansen, 2013). En tur som dette krever en viss kompetanse om friluftsliv hos lederen av gruppa. Dette av sikkerhetsmessige årsaker. Lederen må ha kunnskap om eventuelle scenarioer og hvordan man skal håndtere disse. Det kreves også kunnskap og erfaring om friluftslivkunnskaper som bekledning, førstehjelp, vær, orientering og lover og retningslinjer. Som miljøarbeider trenger man også kompetanse om miljøarbeid, og ungdommenes bakgrunn og utfordringer. For eksempel plasserer man ikke en overgriper i en sovesituasjon hvor det lett kan føre til gjentakelse. Man må også ta hensyn til kulturelle forskjeller når det gjelder mat, bekledning, kjønnsroller og sovesituasjon (Javo, 2011). Dette krever kulturkompetanse hos miljøarbeider. Det er dumt å ta med svinepølser om noen av ungdommene er muslimer. I tillegg må ungdommen bruke redskaper de ellers ikke får lov til å bruke på institusjonen av sikkerhetsmessige årsaker, på turer som dette. Slik som kniv, øks, sag og gas/brennmateriale. Miljøarbeideren må ta stilling til sikkerheten når det kommer til bruk av disse. Det å få lov til å bruke utstyret kan være en tillitserklæring som kan bedre relasjonen mellom miljøarbeider og ungdom. Slike turer krever en del ressurser, i form av materielle ting/utstyr som ski, tursekk og så videre. Det kreves også at institusjonen har økonomiske forhold som gir rom for å drive med disse aktivitetene, her trengs transport, penger til utstyr og lønn til ansatte. Kompetanse hos miljøarbeider og ungdommene kan også være en ressurs, hvor mangel på kompetanse kan være en hindring. 2
Dersom noen hater å gå på ski er det kanskje bedre å ta korte turer. Det er viktig at aktiviteten blir lagt på et nivå der gruppen av ungdom har gode muligheter for å oppleve mestring (Erdal, 2014:228). Som miljøarbeider har man et ansvar for å gjøre turen tilrettelagt for de som skal være med. Man må ha tenkt ut ulike scenarioer og løsninger på disse for eksempel dersom noen rømmer, brekker en fot, nekter å gå osv. I forkant av turen er det dessuten viktig å ha gått igjennom ulike regler og konsekvenser ved brudd på disse. En fordel her er at ungdommene er med på å lage reglene på forhånd (ibid). Hvis ungdommene er med på å bestemme reglene og konsekvensene gjør det at de er mer fullførbare. 2.4 Læringsutbytte På en slik vintertur kan man lære mye og man får mye erfaring med friluftsliv. Man lærer blant annet hvordan man skal kle seg under ulike forhold, bli bedre til å gå på ski og lignende. Dette kan skape mestringsfølelse, og ungdommen kan få bruk for disse friluftslivsferdighetene senere i livet. Hovedmålet med denne aktiviteten er å bedre samarbeid og relasjoner innad i gruppen og mellom ungdommene og miljøarbeiderne. Vi som miljøarbeidere kan skape situasjoner på denne turen som skaper rom for dette. For eksempel kan vi gi kjøkkenutstyret til Per og ingrediensene til Pål. Da er Pål nødt til å ta kontakt med Per for å få laget mat. En annen ungdom, ved navn Ali, er også nødt til å påse at Per og Pål samarbeider ellers får ikke han heller mat. På denne måten tvinger miljøarbeiderne disse tre guttene til å samarbeidet mot et felles mål. I tillegg til samarbeid, vil de også lære kjøkkenkunnskaper. Dette er noe de kan ta med seg videre i livet når de engang skal bo for seg selv. Når man går så tett oppå hverandre i flere dager, og er avhengig av interaksjoner med hverandre, blir man godt kjent. Man ser hverandre i situasjoner som er ulikt fra de man gjør i det daglige. Dette vil gjøre at vi blir kjent med nye sider av oss selv og andre. Dette åpner mulighet for nye relasjoner og danner grunnlag for bedre samarbeid (Tjersland[m.fl.] 2013). Dette er bare en liten del av den sosiale kompetansen som blir utfordret når man er på tur sammen. Noen andre områder i den sosiale kompetansen som blir utfordret er å vente på tur, selvkontroll, hevde sin egen stemme, lytte, respektere de andre ungdommene og leve seg inn i andres følelser. Dette er egenskaper som miljøarbeiderne kan observere og bruke som informasjon i senere arbeid(grønvold og Storø, 2012) Hva en lærer av en slik tur vil være individuelt. Ungdommene har ofte ulike forutsetninger for læring. De kan lære ulike ferdigheter ut fra samme situasjon. Selv om dette er et generelt tiltak for flere personer, kan man også bruke denne aktiviteten rettet mot et enkelt individ. 3 Individuell aktivitet I denne delen av oppgaven vil ta for oss en aktivitet der fokuset er en enkelt ungdom. Her vil målet være blant annet å styrke relasjon mellom miljøarbeider og den enkelte ungdommen. 3.1 Beskrivelse av aktivitet I denne delen av oppgaven skal ikke aktiviteten være rettet mot en gruppe, men mot et individ. I den forbindelse har vi valgt matlaging som aktivitet. Vi tenker oss fortsatt at vi er på en ungdomsinstitusjon. Vi har valgt å lage hjemmelaget pizza, fordi det å være på kjøkkenet er noe som Ida(13år) både liker og føler hun mestrer. Det å lage mat, eller gjøre noe hyggelig sammen innbyr ofte til samtale. (Grønvold & Storø, 2012:87) 3
Vi har forberedt oss godt. Alle ingrediensene er handlet inn, og dette har vi gjort i sammen. Det å utføre oppgaven sammen med klienten, kan ofte vise seg å være den mest effektive måten. Opplevelsen av å samarbeide med den voksne kan virke motiverende i seg selv. (Grønvold & Storø 2012:89) Oppgavene er fordelt mellom Ida og miljøarbeideren. Ida har funnet en oppskrift på nettet hun gjerne vil prøve ut. Miljøarbeideren syntes oppskriften ser god ut, og de bestemmer seg for å prøve den. Miljøarbeideren tar initiativet, og planlegger hvordan de skal utføre det, og de kommer frem til en smart måte å gjøre det på. (Ibid) Ida får ansvaret for å lage selve deigen. Miljøarbeideren skal ta seg av sausen, kjøttdeigstekningen og resten av ingrediensene de har valgt å ha med i planleggingen. I mens miljøarbeideren steker kjøttdeig med løk og krydder, skal Ida stå for salaten. Hun har planlagt å ha med mais, paprika og agurk, men tomatene velger hun å ha i en egen skål ved siden av. Når kjøttdeigen og sausen er ferdig, får Ida i oppgave å bre det utover deigen, og deretter toppe pizzaen med ost til slutt. Det sies at det å gjennomføre aktiviteter gir rom for å være sammen på en annen måte. (Erdal 2014:228) Når pizzaen har stått i ovnen i ca 25 min og osten er gyllen, skal Ida lage sin favoritt dipp som består av kesam, hvitløk, salt og pepper. Både miljøarbeideren og Ida samarbeider godt hele tiden. Når flere tenker sammen, kan man inspirere hverandre, kreativiteten stimuleres og idétilfanget øker. (Tjersland, Engen & Jansen 2013:260) Det er miljøarbeideren som har hovedansvaret, men siden Ida er så glad i å lage mat, har hun fått lov å bestemme det meste akkurat i dag. 3.2 Målgruppe En aktuell målgruppe for aktiviteten kan også her være ungdom på institusjon. Gjennom aktiviteter som det å lage mat, kan det oppstå en samtale mellom deg og ungdommen som kan være av stor betydning. I første omgang vil dette være en god mulig for å skape en god relasjon mellom ungdom og voksen, fordi stemningen er lett og ledig, altså ikke så formell som den ville vært hvis man sitter inne på et kontor og snakker sammen. Er behovet til stede, og omstendigheter og stemning ligger til rette for det, kan imidlertid miljøarbeideren se sitt snitt til å utnytte situasjonen til noe mer. Du det er noe jeg gjerne skulle ha snakket med deg om. (Grønvold & Storø 2012:87) Målet med aktiviteten kan være å bare skape en god relasjon til ungdommen, men også å innhente informasjon gjennom å observere, (Grønvold & Storø 2012) og vi ønsker å få ungdommen til å snakke og å åpne seg. Som tidligere nevnt har disse ungdommene ofte behov for noe mer. Det kan være at de trenger en ekstra oppmuntring, og en som viser at de bryr seg om de. Det å gjennomføre en aktivitet som ungdommen selv liker er viktig. Relasjonen dere i mellom vil også spille en helt vesentlig rolle når dere skal utføre arbeidet sammen. Fordi det meste i sosialt arbeid handler om relasjonen til klienten, er dette en av de aller viktigste ferdighetene. (Tjersland, Engen & Jansen 2013:253) 3.3 Planlegging og gjennomføring I både planlegging og gjennomføring av matlagingen vil ungdommen få være med så mye som mulig, fordi slik som det kom frem i forrige oppgave skal barn etter BK art 12 (1989) høres i saker som gjelder dem. Vi ønsker å at ungdommen skal få være med å bestemme hvilken pizza som skal lages, hvordan den skal lages og hvilket tilbehør som skal være med. Dette gjelder selvfølgelig så langt at ønskene hennes er fornuftige og gjennomførbare. Det vil f.eks. være lite 4
gunstig å fylle en pizza med snop, da det er institusjonens oppgave å passe på at ungdommene som bor der får i seg den daglige næringen man trenger. Når ungdommen får være med å bestemme selv øker dette også motivasjonen til å gjennomføre selve oppgaven. Nå har vi allerede sagt at Ida i utgangspunktet allerede liker godt å lage mat, men det blir enda mer motiverende når hun både har fått bestemme hva som skal lages og gjennomførelsen av det. Hos sosialarbeideren som skal være med å lage pizzaen vil det stilles krav til både grunnleggende matkunnskaper og hygiene. Dette kan f.eks. være at man husker å vaske hendene før man begynner å laget mat, hvordan man faktisk steker en kjøttdeig eller at man husker å vaska grønnsakene som skal brukes i salaten før de skjæres opp. Det er selvfølgelig en fordel om dette også er noe som ungdommen kan fra før av, men ikke en nødvendig kompetanse da miljøarbeideren er der gjennom hele aktiviteten og kan korrigere og oppmuntre til at ungdommen skal gjennomføre det hvis det ikke blir gjort på eget initiativ. Før man tar med en ungdom på matlaging er det kanskje viktig å vite noe om bakgrunnen til personen og om han eller hun f.eks. klarer å håndtere skarpe kniver. Er dette en person som vi vet har slitt med selvskadingsproblematikk som lett kan vende tilbake, vil det kanskje ikke være gunstig om denne personen håndterer disse skarpe knivene eller varme plater. Det vil heller ikke være bra om vi har med et barn og gjøre som kommer fra et hjem med grov vold ved f.eks. bruk av kniv, da kan disse skarpe knivene bringe fram vonde minner, slik at matlagingen gir en negativ opplevelse for barnet istedenfor den positive opplevelsen som vi egentlig hadde sett for oss at det kunne være. 3.4 Læringsutbytte Om man ikke tidligere er vant på kjøkkenet vil matlaging gi mye læring. Det å kunne lage mat selv er en av tingen som følger med det å kunne bli voksen og selvstendig(empowerment), og dermed et viktig moment for ungdom som senere skal videre ut i livet alene. Ungdommen kan også lære seg mye ved å få lov å oppleve mestring. Opplever man mestring vil man videre kunne bli mer selvstendig (og også videre få bedre et selvbilde av den grunn. Vi nevnte tidligere at det med denne aktiviteten ønskes å skape en god relasjon mellom miljøarbeider og ungdom. Grunnen til dette er fordi det ikke er mulig for miljøarbeideren å utføre sosialt endringsarbeid med mindre det finnes en nær og betydningsfull relasjon mellom ungdom og klient. (Tjersland et al.,2013) Mange av ungdommene på en slik institusjon preges av en rekke utrygge tilknytninger, som ofte er en følge av mangelfull utviklingsstøtte og mange relasjonsbrudd opp igjennom oppveksten. Dermed kan det være vanskelig å skape den relasjonen vi ønsker, men en slik uformell aktivitet som matlaging vil gi ungdommen en følelse av et vennskapelig forhold og ikke et klient-bruker forhold som hun eller han kanskje har mye dårlige erfaringer fra tidligere. Videre kan det være ønskelig å innhente informasjon via en slik aktivitet, og dermed kan den uformelle settingen lære ungdommen å åpne seg opp og fortelle om hva som plager han/henne. Avslutning Vi ser altså at aktiviteter kan være et godt verktøy i miljøarbeid. En aktivitet kan ha et gruppefokus der målet kan være å styrke samarbeidet mellom ungdommene som bor på institusjon. Aktivitet brukt i miljøarbeid kan også ha et individuelt fokus der målet blant annet kan være å styrke relasjonen mellom miljøarbeider og den enkelte ungdommen. 5
I denne oppgaven har vi beskrevet to ulike aktiviteter som kan brukes med ungdom, hvor målet er å styrke relasjonen mellom ungdommer og miljøarbeiderne. Den første aktiviteten er en gruppeaktivitet hvor vi har fokusert på friluftsliv. Den andre er en aktivitet som er rettet mot et individ hvor vi har valgt matlaging. Aktiviteter kan brukes til mange ulike formål i miljøarbeid og det har vi kommet med to eksempler på. Litteraturliste Barnekonvensjonen. (1989). FNs konvensjon om barnets rettigheter. Barnevernsloven. (1992). Lov om barneverntjenester. Brunes A.O., Enoksen E. og Sletten S.H. (2006). Aktivitetslære. Gyldendal. Bunkholdt, V. (2014) Fosterhjemsarbeid- fra rekruttering til tilbakeføring. (3. Utgave) Oslo: Gyldendal Akademisk. Bunkholdt, V. & Sandbæk, M. (2014). Praktisk barnevernsarbeid. (5.utgave) Oslo: Gyldendal Akademisk. Erdal, B. (Red). (2014). Ute Inne oppsøkende sosialt arbeid med ungdom. Oslo: Gyldendal akademisk. Grønvold, E. og Storø, J. (2012) Miljøarbeid i barnevernet- systematikk & refleksjon. (2.utgave) Oslo: Universitetsforlaget AS Jávo, C. (2010). Kulturens betydning for oppdragelse og atferdsproblemer transkulturell forståelse, veiledning og behandling. Oslo: Universitetsforlaget Tjersland, O. A., Engen, G &Jansen, U. (2013) Allianser verdier, teorier og metoder i sosialt arbeid, (2.utgave) Oslo: Gyldendal Akademisk. 6