Les i dette nummer om: Buick treff Vognmanden Stranden Scorpione

Nr. 3-2011 - 27. årg. Les i dette nummer om: Buick treff Vognmanden Stranden Scorpione

2

3

4

Formannen har ordet... Hvor ble sommeren av? I år ble det ikke noe veteranbil-vær, solen og den skyfrie himmelen har nesten glimret med sitt fravær. Noe få lufteturer har det blitt, men da under den sorte kalesjen. Høsten har heller ikke invitert til noe fint vær, ennå, så jeg tror blikket raskt kan flyttes til nye muligheter neste vår og sommer. Men noe har vi da fått med oss i disse sommer-månedene. Jentehjulet inviterte til familiedag, et koselig arrangement der det er plass til mange flere medlemmer. Søndagsturer, Tafjordmartna, Syltemartna, klubbkveld både med Stranden Scorpione, på Hjulhuset og på besøk på Rolls Royce. Så inviterte Sunnmøre Museum klubben på Teknisk Dag i Borgund-gavlen. Været var som sommeren; svært våt men likevel stilte mange medlemmer opp med små og store biler, Solskinns bussen og brannbilen var selvsagt med, og klubben var med og dannet en kjempeflott ramme på arrangementet. Klubben stilte med katta i sekken lotteri under utstillingen og fikk inn litt kroner i klubbkassen. Noe som kommer godt med fremover, for nå er arbeidet i gang med skifte av sørveggen på Hjulhuset, og garasjen ved innkjørselen er revet. Jeg kan også bekrefte at kjøp av område/areal rundt Hjulhuset nå er i orden. Skjøtet er tinglyst og alt oppgjort. Styret har begynt arbeidet med å få frem en plan for tilkomstvei, planering og drenering av området. Dette med tanke på hva er mulig og hvor-, på området, tenker parkering og byggutviding. Prosjektgruppen som har jobbet siden årsmøtet med tanker rundt utvidelse av Hjulhuset har signalisert at til klubbkvelden i oktober vil de invitere medlemmene til et presentasjonsmøte. Slik at prosjektgruppen får tilbakemeling på om tanker, ideer og skisser er i samsvar med medlemmenes ønsker. Før jeg runder av og takker for oppmerksomheten, har jeg lyst til å minne våre medlemmer på at vi har et fantastisk flott klubbhus, med verksted som også har to løftebukker, så trenger du å fikse noe på bilen, så er dette mulig å disponere. Ta en tur innom og gjør deg kjent med vårt klubbhus. Da vil jeg bare ønske alle medlemmer en fin høst og håper vi sees på dugnader på onsdagene fremover og på våre klubbkvelder siste torsdag i måneden. Følg med på vår web side: www.storfjorden.no der vil det løpende bli lagt ut informasjon knyttet opp mot klubben, i tillegg til masse trivelige artikler og bilder. Mvh Irene SAK Terminliste 2011 24-25. sep: Høst-tur m/overnatting. Avlyst pga liten interesse, Søndagstur i stedet: 25. sept med felles start ifra Hjulhuset kl.11.00 Denne turen vil gå innover til Sjøholt, Vaksvik og opp på Vaksvikfjellet/Kjersemfjellet. Her vil det bli en kaffepause og beinstrekk. Veien videre får man se været an, enten ned til Tresfjord- Vestnes-Tomrefjord-Fiksdal-Vatne. Eller tilbake samme veien som vi kom. 29. Sep: Klubbmøte på Hjulhuset. «Åpen S.A.K» Vi lufter ønsker, tanker og ideèr for fremtiden til Storfjordens Automobil Klubb. Håper på mange innspill ifra våre medlemmer. 27. okt: Klubbmøte: Prosjektgruppen presenterer forslag på utvidelse av Hjulhuset og tanker rundt prosjektet som det er jobbet med siden årsmøtet. 24. nov: Klubbmøte: Leather Master AS ( fra Sykkylven) v/ Else Bjørdal Velle Skinn interiør i bilen (og stuen ) Generell behandling av skinn, vedlikehold - renhold - reparasjoner. Når kan en reparere? Sette inn stykker? Når rifter i skinnet eller krakelert skinn, hva - hvordan? Har noe en utfordring som de lurer på om faktisk er mulig å få i orden. Her er mulighet for å ta med et sete eller.. hva det er, så kan hun se på det og gi råd. 3. des: Julebord på Hjulhuset. Siste påmedlingsfrist torsdag 24. november. Påmelding til Torbjørn Midtgård tlf: 92604016 eller mail: t-midtgard@hotmail.com Alle klubbmøter på Hjulhuset starter kl.18.30. Se også nettsiden! Arrangementskomiteen

Slåttearbeid på gamlemåten På garden Skaret i Søvikdal har det ikkje vore drift på mange år, men likevel må markane slåast. Dette for å halde kulturlandskapet vedlike og å hindre attgroing. Å fylle låven med tørt høy var det viktigaste gjeremålet om sommaren for berre nokre tiår sidan. No for tida er det Lutlaget Gamalt & Gale som har teke på seg oppgåva med å slå markane, og sist laurdag var om lag 40 personar samla til dugnad. Av Arild Leikanger Aure, Sykkylvsbladet Før var det blodig alvor å få slått graset på garden Skaret i Søvikdal. Graset måtte tørkast og lagrast innandørs for å vere viktig vinterfôr til dyra. Ein langvarig periode med regn som har vore i sommar kunne vere katastrofalt. No er slåtten meir underhaldning, og under slåtten like føre ferien tok om lag 40 personar del i arbeidet. Sjølv om husdyra for lengst har reist frå Skaret, må likevel markane slåast for å halde vedlike kulturlandskapet og hindre attgroing. Slåtten er også einaste utfordringa som dei gamle traktorane til Gamalt & Gale har. Kvart år vert dei sett over, pussa og klargjort for denne dagen som må vel snart kunne kallast ein festdag for entusiastane i Søvikdal. Åtte traktorar tok del i slåtten i år. Traktorar heilt tilbake til 50 talet og framover vart utstyrte med svansar og slåmaskiner. Ei hes vart sett opp, og dei som ville fekk prøve seg på god gamaldags hesjing. Tidsriktig Fleire hadde også nytta tid til å leite fram tidsriktig bekledning, og både slåttekarar og rakstedeie var som henta utifrå farne tider. Når ein var så heldig at ei av dei gamle hurtigrutene gjekk forbi på fjorden vart settinga heilt perfekt. Slåttegraut Etter endt arbeidsykt er det fint å slappe av med eit godt måltid. Som alltid stod slåttegraut på menyen. Dei om lag 40 medhjelparane på veteranslåtten kunne puste letta ut, heller ikkje i år hamna Slåttekøysa på Skaret. Å måtte fore henne heile vinteren kunne blitt eit slit. Litt info om klubben: Storfjordens Automobil Klubb, SAK Postadresse: Brusdalen, 6260 Skodje E-post adresse: Se også e-post adresser på side 7 E-Post til medlemsbladet: orypdal@gmail.com Klubbens nettside: http://www.storfjorden.no/ Klubbhus, Hjulhuset ligger i Brusdalen øst for Ålesund i Skodje kommune v/ E39-E136 Åpningstider Hjulhuset: Hver onsdag fra ca kl 18.00 21.00 Dugnad, mekking, kaffe Medlemsmøter, som oftest i Hjulhuset: Siste torsdag hver mnd kl 18.30 Mer info: sjekk Nettsiden! Vær oppdatert, motta meldinger om info: Send din e-post adresse og evt mobilnr til klubben medlem@storfjorden.no, tlf 90110655 6 Framsida: Bildet er fra Veteranslåtten i Søvikdalen, Sykkylven. Lidvar Aure kjører slåmaskinen. Se hurtigruta av den gamle typen på fjorden i bakgrunnen. foto: Arild L Aure Nye medlemmer: Monica Yvonne Hagen Kirsti Slinning Torunn M. Hoel Laurits A Lauritsen Hallgeir Roar Bjørkavåg Svein P. Blomvik Vi ønsker dem hjertlig velkommen! 6230 SYKKYLVEN 6002 ÅLESUND 6020 ÅLESUND 6050 VALDERØY 6017 ÅLESUND 6035FISKARSTRAND

Medlemsmøte, Rolls Royce i Brattvåg Torsdag 25.8.2011 var klubbmøtet lagt til Rolls-Royce i Brattvåg. Vårt medlem, Jan Arild Refsnes, (han med Bedford, Skodjeruta) var vert for møtet. Dessverre ble vi en halv time forsinket, men vi ble jo godt mottatt for det. Vi ble først orientert om Rolls-Royce sitt anlegg i Brattvåg. Det var meget store tall Jan Arild referte til: Produksjonlokalene var på hele 25.000 m2, administrasjonen hadde 3.600 m2 og hele området var på 70.000 m2. Det er 531 ansatte ved bedriften. Etter orienteringen ble det er tur rundt i produksjonslokalene. Og for oss uinnvidde på området, og som er vant til å få kasser med ferdigproduserte deler og komponenter på lasteplanet sammen med et fraktbrev var dette både lærerikt og imponerende. De hadde en maskinpark til de mest krevende produksjonsoppgaver. Og vi ble også orientert om hvorledes det ble stilt krav til tusendelsmillimeter presisjon på produktene, samt dokumentasjon på det hele. Jeg ble også meget imponert over godt og velorganisert det hele var, men det er vel en nødvendighet med så mange ansatte og med det krav som blir stilt av kundene. Etter vel en times omvisning, var det tid for kaffi og rundstykker i kantinen. Irene takket for besøket og overrekte en blomsterbukett. Det var et vellykket bedriftsbesøk, som jeg godt kan tenke meg en gang til ved en seinere anledning. Ålesund, 11.9.11 Odd-Østen Noen kontaktpersoner i SAK: Telefon Mob Tlf Mail adresse Formann: Irene Årsnes 70275051 91616630 ireaa@online.no Kasserer: Sverre Barstad 70141643 90110655 medlem@storfjorden.no Løps og arrangement komiteen: Torbjørn Midtgård 70190119 92604016 Nettsiden: Martin Rolen Hustad 93237033 bil@storfjorden.no SAK-Posten: Olav Rypdal 97706122 orypdal@gmail.com Komplett oversikt finnes på nettsiden 7 Siste frist for innlevering av stoff til bladet er: Nr 1 uke 10 mars Nr 2 uke 24 juni Nr 3 uke 39 sept. Nr 4 uke 47 nov.

Stafetten i SAK posten: terhvert fikk jeg kontakt med gamle eieren som fortalte at bilen var solgt ny til Argentina, reimportert til Statene ca 1980 og restaurert da. Senere hadde den stått lagret i et «Warehouse» i Baltimore i flere Stafettpinnen er gitt videre til meg. Min veteranbil-interesse skjøt for alvor fart da jeg i 1969 kjøpte min første veteranbil, en Citröen 11 CV 1938 modell. Det var «kjærlighet» ved første blikk der den stod inntauet bak Falken i Porsgrunn. Etterhvert ble brødrene Bregård for alvor grepet av «bilbasillen» og etter som årene gikk ble det kjøpt inn flere veteran «vrak». Et par av bilene stod i flere år ute bak huset til mine foreldre og i ettertid må jeg beundre min fars tålmodighet med våre mer eller mindre skjemmende biler bak huset. Når han skulle beskrive mine rustne «vrak» for andre, kommenterte han gjerne at «de står godt rustet for vinteren». Etterhvert ble det leie av låve og etter at jeg ble «importert» til Ålesund ble bilene flyttet hit. Jeg meldte meg in i SAK rundt 1985, men hadde ingen veteranbil å kjøre i da alle stod «godt rustet for vinteren». Dette var noe et SAK medlem merket seg og «mobbet» meg for i flere år. Våren 2005 begynte jeg å snuse på Ebay motors og kom plutselig over en urestaurert 32 Buick 2 dørs coupe og la inn bud. Desverre kjente jeg ikke til ordningen med å legge inn skjulte bud og bilen ble snappet fra meg på målstreken. Det ergret meg lenge. På forsommeren 2005 kom jeg over drømmebilen, en nydelig stor åpen 36 modell Packard til en astronomisk pris. For å gjøre historien kort: masse penger ble sendt over «dammen» og bilen ble etter flere uker levert på «dørstokken» på Holstoppen, uten en skramme i transporten (Transportkostnaden fra Oslo til Holstoppen var like høy som Baltimore-Oslo!!!). Et- år og vært lite brukt. Bilen er stor og tung. Vekt 2600kg og når en vrir på rattet føles det som all vekt ligger på forhjulene. Packard opererte med «serier» for hvert modell år. 1935-modellene hadde serienr. 1200, og 36-modellene skulle hatt serie 1300, men Packard «hoppet over» (overtro?) den serien og kalte 36-modellene for serie1400. Min bil er en Serie 1404 «Super Eight» med «body style» 947/Convertible Victoria. Sideventilt rekke 8 er på 384 cu in. 150 hk bør holde. Akselavstand 139 tommer og nypris $3860. Totalt ble det produsert 682 biler av alle karosserityper Super 8 i 1936. Foreløpig er bilen skodd med diagonaldekk og det gir meg fortsatt høy puls når den plutselig begynner å vandre i slitte asfaltspor. Det er alltid små eller store ting som må ordnes på en gammel bil, så også denne. De store overraskelsene håper jeg er avslørt. Nå gjelder det å gjøre bilen mest mulig driftsikker. Fortsatt må jeg til tider «klype meg i armen» om det virkelig er slik at jeg har en så fin bil stående i garasjen! Jeg ser frem til mange kortere og lengre turer i tiden fremover. Mvh. Bjørn Bregård som utfordrer: Odd-Østen Hurlen 8

SAK-Klubbmøte 30. juni Tekst og foto: Olav Rypdal På dette møtet skulle Einar Stranden komme med sin selvbygde sportsbil, Stranden Scorpione. Han hadde ikke vært på Hjulhuset før, selv om han har vært medlem i flere år. Jeg ble derfor tilkalt som kjentmann, og fikk dermed sjansen til å sitte på i denne forsiktig sagt, spesielle bilen. Bilen er bygd på et folkevogn-understell, og selv om man kan kjenne igjen litt folkevogn her, er dette noe mye mer. Sittestillingen er lav, nesten liggende, og motorlyden helt annerledes. Ved aksellerasjon er det også betydelig mer skyv enn i en tilsvarende boble. Turen til Hjulhuset gikk greit, og bilen ble plassert inne i hallen for allmen besiktning av medlemmene som begynte å innfinne seg. Mens noen kikket på Scorpione n, kunne vi også se på noen nye medlemsbiler som dukket opp, og Bjørn Sjøholt rigget opp sin BSmotor for oppstart. Møtet begynte med at Irene ønsket oss velkommen, og introduserte Einar. Han begynte med å beklage at han ikke hadde besøkt klubbhuset før, men lovte å komme oftere tilbake når han om kort tid skulle bli pensjonist og få bedre tid. Bilen hans ble bygget mens han gikk på gymnas og lysten på bil var stor. Økonomien tilsa at å kjøpe noe i den klasse han ønsket var uaktuelt. Da ble det å bygge selv. Prosjektet var svært omfattende og krevende, og til verktøy hadde han kun en drill og håndverktøy. Det var imponerende å høre om alle problemer og pessimistiske kommentarer, men bilen ble ferdig, og godkjent med glans av Biltilsynet, og omtrent som planlagt! Einar fortalte om mange turer og reportasjer i mange bilblader og aviser. Han ble sponset med ny motor av VW fabrikken, men motoren som er i bilen nå er en 2.4 l 4 syl Porsche-motor. Einar tok seg god tid, og svarte villig på alle spørsmål. De som er interessert, kan kikke på Einars nettside: scorpione.com Så ble møtet avrundet med kaffe og loddsalg, mens Torbjørn minnet om klubbens høstarrangement på Kjersem-setra. Etterpå kunne man gå ut og bivåne Bjørns BS-motor som stod og gikk. Fantastisk at Bjørn har funnet en av motorene hans far en gang bygget. Se mer om den i Norsk Motorveteran 9

tekst og foto: Sverre Barstad Jeg var 15 og drømte om en motorsykkel. Min far som var sjømann fortalte at han kunne kjøpe en Vespa i scooternes hjemland Italia, langt billigere enn hjemme. Som sjømann fikk han den gang også reduserte importavgifter. Jeg protestert selvsagt ikke selv om jeg ikke helt visste hva en Vespa var. Det som ble lastet av lastebilen lignet lite på Tempoene og de andre motorsyklene i Mauseidvågen hvor vi bodde. De små hjulene virket i utgangspunktet håpløs på grusvei og vinterføre, - vindskjerm, myke fjærer og viftekjøling? i Norge? Noen dro på smilebåndet, men måtte snart tørke av seg fliret da Vespaen viste seg å gå som en kule, og kjørte fra de fleste. Den var dessuten fantastisk å kjøre, og de små hjulene gjorde at den dro langt bedre enn andre og tok seg frem overalt, - også om vinteren. Vespaen ble derfor brukt til og fra realskolen i Langevåg i 2 år, når den ikke var skrudd i stykker. Scooteren var i utgangspunktet i god stand, men med mikroskopisk budsjett måtte jeg selvsagt alltid forsøke å fikse sjøl når noe var galt eller forbedre ytelsen. Den kom med en 150ccm motor, men en ekstra motor på 125ccm fulgte med, slik at denne kunne registreres som lett motorsykkel. Det ble mye skruing og motorbytting og jeg fikk the hard way lærte hva som gikk og hva som ikke gikk, men klarte stort sett å holde scooteren på veien til jeg sluttet realskolen og dro til sjøs før jeg fylte 18. Jeg rakk et par turer til Østen før min søster søkte meg inn på gymnas og Vespa en jeg fortsatte utdannelsen. Da jeg skulle begynte på gymnas var Vespaen borte. Jeg hadde satt den fra meg i min onkels løe og han sa at det var kommet et par unggutter som ville se på den etter avtale med meg. Han hadde da bedt dem ta med seg ruklet, og siden vet jeg ikke hvor det er blitt av den. Jeg kjøpet meg derfor en Puck 60ccm scooter som jeg brukte noen år. I denne tiden brukte jeg periodevis også en Lambretta scooter. Etter noen år (40-50), - ferdig med restaureringen av min Jaguar Mk2, og garasjen begynte bli kjedelig, hadde jeg lyst på noe nytt å skru på. Jeg hadde registrert at gamle Vespa etter hvert har fått et Ikon status og søkt litt på nettet etter objekt, men var egentlig ikke helt sikker på hvilken modell jeg hadde hatt, for det var mange modellskiftinger i denne perioden og jeg husket ikke registreringsnummeret. Etter at jeg kom over et gammelt dårlig bilde av en ung mann med mye hår og plaster på albuen, og koblet bildet med restene av gamle minner var jeg imidlertid ganske sikker på at det må ha vært en VL3T fra1955-56. Jeg kunne nå være mer spesifikk i søk etter objekt, men var vanskelig å finne noen til salgs til en grei pris ettersom jeg helst ønsket å gjenta ungdommens skru-gymnastikk, men gjøre det skikkelig denne gangen. Etter flere forsøk på internett, herunder et rent svindelforsøk som jeg kan skrive en egen artikkel om, fikk jeg tak i et brukbart eksemplar i Oslo. Scooteren var malt grønn-hvit-rød diagonalt som et Italiensk flagg og så skikkelig shabby ut, men var i teknisk brukbar stand. Tidligere eier hadde nettopp fått overhalt motor, bremser etc. Ettersom jeg hadde bestemt meg for full restaurering ble den plukket helt ned. Alt som ikke var sveiset fast ble delt opp. Med tidligere erfaring fra tilsvarende restaurering av min Jaguar, hadde jeg lært litt om organisering og merking av deler og fotografering før og under demontering og aldri stole på husken selv på et så lite prosjekt. Siden karosseriet hadde en del rust på vanskelig tilgjengelige plasser bestemte jeg meg for å syrebade hele karosseriet hos Vestsink på Gurskøy. Dette var i utgangspunktet en grei og billig sak og var veldig fornøyd da jeg hentet alle delene blanke og fine 10 fra Vestsink. Jeg var imidlertid ikke like fornøyd da jeg kom hjem og tok presenningen av tilhengeren, for da var alt allerede blitt lysebrunt av rust. Nå var gode råd dyre og jeg prøvde å vaske overflaten med et rustfjerningsstoff fra Bilextra og blod-trykket sank mange til skapelig nivå. Hele karosseri, inklusive smådeler ble vasket og etterpå omgående grunnet. Hvis jeg på dette tidspunktet hadde brukt en syregrunning hadde kanskje alt gått mye bedre, men jeg brukte en sinkgrunning på sprayflasker som senere måtte fjernes. Jeg unnlot jeg å behandle kanaler og doblinger i karosseriet med Owatrol eller lignende fordi jeg visste at dette ville skape problemer ved lakkeringen som jeg trodde ville bli gjort i løpet av kort tid. Mens jeg plukket ned Scooteren noterte jeg deler som jeg ville skifte. Siden Gamle Vespa er blitt samleobjekt er det ganske enkelt å skaffe deler selv til så gamle modeller og det reproduseres også en del nye deler. Maori Pascoli i Italia er en av de største leverandørene, og etter en forespørselrunde fikk han komplett bestilling på alt jeg trengte. Leveringen tok veeeeldig lang tid, men da den endelig kom var det som julaften. Lakkjobben, som jeg hadde regnet med skulle gjøres i løpet av noen dager tok flere måneder, og da den var ferdig måtte jeg lagre alt en stund fordi andre ting kom i veien. Da jeg

hentet det frem for å begynne å montere scooteren, viste det seg at lakken bulet flere plasser og når jeg pirket på bulene var det rust under. Spesielt rundt overlappinger i karosseriplatene var det ille. Flere av delene måtte derfor behandles på nytt. Løsne noen profiler ved å bore ut punktsveiser, sandblåse og sveise på igjen. Karosserijobben ble derfor langt mer omfattende og tok mye lengre tid enn planlagt, - prosjektet gikk litt surt i denne perioden og jeg angret på at jeg hadde satt bort jobben og ikke gjort alt selv, for da ville jeg sett og ordnet problemene underveis. Selve monteringen gikk greit. Det er kosearbeid å fikse og rengjøre gamle deler, og montere på et nylakkert karosseri. Jeg hadde riktignok rotet bort stativet og oppdaget at jeg manglet noen smådeler til, fikk tak i også disse delene. Denne gang fra nettbutikken til SIP Scoooter som fungerte veldig bra. ikke vet hvor min gamle Vespa er blitt av. Derfor benyttet jeg anledningen mens jeg var i Trondhjem i en annen anledning til å stikke innom Riksantikvarens arkiv i den gamle Dora Bunkeren. Med god hjelp fra Per Birger Eliassen, som har full oversikt over de forskjellige registrerings nummer seriene bladde jeg gjennom 3 protokoller for å lete etter min gamle Vespa. Gjett om jeg jublet da jeg fant den registrert på T-13538 og alle tilhørende papir som vognkort og import dokument. Og det beste av alt den hadde serienummer bare noen få hundre fra min nyervervelse. Vespaen er nå stort sett ferdig og klar til bruk, men jeg har et lite problem fordi mitt gamle motorsykkelsertifikat for stor sykkel er ikke blitt videreført i dagens førerkort og jeg har derfor strengt tatt ikke lov til å kjøre Scooteren. Jeg må derfor enten kjøre opp på nytt eller søke om å få den omregistrert til lett motorsykkel. Ifølge Veteran motorsykkel miljøet skal sistnevnte være mulig på grunn av at den har kun 5 HK mot en moderne lettvekter som kan ha bortimot 40 HK. Det lokale biltilsynet hadde imidlertid ikke noe kjennskap til dette så jeg får vel nøye meg å kjøre ulovlig en stund -.... akkurat som i yngre dager! En forniklet brakett var forsvunnet ved forkromming i Polen. Denne laget jeg ny i rustfritt stål som jeg formet selv og fikk den sveiset lokalt. Jeg var så fornøyd med å få til dette det var verd merarbeidet. Hele tiden har det gnaget litt at jeg 11

Hunderfossen -11 Etter et par års fravær fra Hunderfossen (grunnet flytting) var det nå tid til å besøke Hunderfossen igjen. Jeg ankom fredags kveld som planlagt. Dette var helga før storflommen i Gudbrandsdalen. Lørdag var det som vanlig tur ned til Lillehammer. Cruising ble også arrangert, men det var ikke jeg med på. Lørdags ettermiddag ble vi orientert om den store Amerikaturen i 2013, altså om 2 år. Da skal det kjøres med egen bil fra New York 1. juli 2013. Turen skal starte fra Times Square i New York. 100 biler skal delta, og alle skal shippes over fra Gøteborg og til Østkysten av USA. Vi snakker altså om biler som er norskregistrerte. Noen svensker og dansker skal visstnok også være med. Jeg har tatt sjansen og meldt meg på. Jeg har allerede fått startnr. 16. Hvilken bil jeg skal ta med vet jeg ikke ennå. Vi skal kjøre 542 mil fra New York til Chicago gjennom Midtvesten til salt Lake City og ende opp i San Fransisco 29. juli! Det skal bli spennende! Det kom i år ca. 300 biler på treffet, og alle biler holder høy standard. Noen unntak fantes. Det er overraskende at det finnes mange skjeldne eksemplarer blant deltagerne. Det viser at amcarmiljøet er seriøst og allsidig. Det var en egen jury som plukket ut de fineste bilene, og disse ble så behørig premiert. Standarden på disse bilene er så høy at de brukes neppe som vanlige bruksbiler, selv ikke på sommeren. Desverre er restaureringskostnadene nå blitt så så høye at de fleste synes det koster mer enn det smaker. For personer som kan gjøre mye selv, er det fortsatt muligheter til å få seg en fin bil til en overkommelig pris. Jeg snakket så vidt med Jon Bråten på Hunderfossen, og han sa kort og greit: Regn med 1 million på en full restaurering av en sen femtitaller. Kjell Kr Nilsen Bildetekster: Forrige side venstre:extremt dyr Cadillac Eldorado Brougham 1960 mod. Produsert i 99 eksemplarer av Ghia i Italia. Forrige side høyre:ca -70 Corvette cab. Studer ekvipasjen! Øverst til venstre: Packard st. vogn. Sjelden bil! Over til venstre: Så fin kan en gammel sliter bli: -53 Chevrolet Bel Air. Restaurert av Jon Bråten på Minnesund. Øverst til høyre: T-658 Drosje. Dodge -57 mod. Hvor gikk denne som drosje da den var ny? Noe sliten og medtatt. Midten høyre: -53 Buick Skylark Til nå har eieren lagt 1.8 mill på denne bilen Over til høyre: En av to -59 Cadillac Convertible på Hunderfossen i år. Nyt synet! 12

Øyatreffet 2011 Tekst og foto: Martin Rolen Hustad Årets treff på øyane er no arrangert og det ble blant annet gjort med utstilling med publikumspris på søndagen. Det var ca. 50 fremmøtte kjøretøyer, biler, motorsykler og mopeder, her var åpent for alle. Seaside Custom skiller ikke mellom interesser så lenge det i hovedsak handler om motoriserte fremkomstmidler. Ved ankomst ble alle stilt opp slik at de var i årstallsgrupper. Noen biler med taket nede, men det varte ikke lenge, for regnet kom til Longva også. Det ble derfor en våt og kjølig opplevelse, men alle var både ute og inne og praten gikk livlig hele tiden. Inne ble det servert varm mat, kaker og kaffi. Upåklagelig oppdekning og bevertning i Rolls-Royce kantinen. De minste ble underholdt med bilspill og DVD, her skulle ingen kjede seg. Utstillingen ble premiert med publikumspriser, 1., 2. og 3. premie. Og gjett hvem som vant!!! SAK sin Solskinnsbuss tok 1. premien med glans! Sjåfør var Jan Arild Refsnes og han hadde et par ivrige assistenter også, tror de koste seg stort i bussen! 2. premie gikk til Kåre Olav Monstad med sin fantastiske Volvo 164. 3. premie gikk til Arve Gjelstenli med sin Volvo Amazon. Flere bilder m.m. kan dere finne her: http://www.seasidecustom.com/ 13

Nasjonal motordag i Valldal Nasjonal motordag har etter kvart vorte ei rimelig stor begivenheit over det ganske land. I vår region var det Valldal som var samlingspunkt denne gongen, og trass eit ufyseleg ver med skodde og regn, hadde eit 20-tal køyrety møtt opp til mønstring. Ein kunne finne eit breidt utval av både europeisk og amerikansk, og mange epokar var representert. T- Ford lastebil, veterantraktor, Willys Jeep både stor og liten, to-takter Saab kom heilt frå Skjåk!, Daf 66, Volvo P 1800 m/fleire. Mini Willys en hadde plenklippermotor og var populær blant dei minste. Etter ei 2 timers utstilling gjekk turen vidare til Gudbrannsjuvet, der det var pause for at folket fekk sjå fossen, og andre kunne beundre bilane. Deretter bar det til Trollstigen i tjukk skodde og minimalt med sikt. Det vart noko diskusjon om framtida til dette arrangementet, og argumenta var at dette bør utviklast til ei årleg hending, der plass og rute blir variert. Neste gong vil vi prøve å annonsere noko tidlegare for å gjere det betre kjent. Hvis veret hadde vore med oss, og alle som sa dei ville kome hadde møtt, ville nok talet deltakarar vore dobla, så dette bør vere liv laga. Kjell Narve Indreeide Det må føyast til at gjengen inst i fjorden har gjort ein kjempeinnsats for å drage dette i gang, og det kan heilt klart bli ei flott anledning til å presentere det motorhistoriske Sunnmøre med omegn på ein god måte. Det kan og tilføyast at arrangørane har idear om å utvikle denne dagen til noko meir, for eks ta turen på Herdalssætra, kanskje parkere i Tafjorden og ta ein fottur med innlagt matstopp i egnen. Muligheitene er mange, og dei håper på eit større engasjement. KJG 14

Jentehjulets sommerfest 18.juni Tekst/foto: Svein Solheim Så var dagen kommet da Jentehjulet inviterte til familiefest i klubbhuset nesten på dagen året etter den første familiefesten i SAK sin historie. Partytelt var satt opp ute og grillene var tent opp i god tid, klar til innsats for glade grillere med godt humør og god grillmat. Inne i verkstedet var det dekket til fest med langbord for gjestene som etter hvert skulle komme. Her var alt lagt til rette for en flott dag, til og med været var på Jentehjulet sin side med god temperatur og sol.ute var det rigget opp til forskjellige aktiviteter som hesteskokasting, ballkast på boks, styltregåing og tråbilkjøring slik at de yngre hadde noe å gjøre på. Brannbilen var startet opp og klar til tur for den som måtte ønske det. Forholdene var lagt til rette for en flott dag med gode opplevelser for store og små. Festen skulle begynne i to-tiden, og først etter den sedvanlige sunnmørske timen på overtid begynte det å sige på med folk og biler. Vi ble vel sånn ca 50 fremmøtte, og det er vel bra ved en sånn anledning, men vi har plass til flere og ønsker oss det ved neste års fest. Karen ønsket velkommen til årets fest og fortalte om hva som stod på programmet for dagen. Utenom aktivitetene var det lagt opp til kafe med salg av kaker, kaffe, brus og verdens beste nystekte sveler. Irene hadde lagt opp til gedigent loddsalg med flotte premier. Stemningen var kjempegod og alle som hadde lagt turen innom Hjulhuset denne dagen fikk en flott opplevelse. Vel blåst for denne gang og jeg ønsker lykke til og ser frem til neste års familiefest. 15

Som vanlig ved pinsetid var det Buick-treff. For de som husker det var det den helga det ble stor flom i Gudbrandsdalen. Uheldigvis kom jeg litt sent avgårde på fredag, og det ble bråstopp på Dombås. Da traff jeg en trønder med ny bil og GPS. Følg etter meg, så kjører vi Folldalen nedover, sa han. Det hørtes OK ut, så vi fulgte etter. Men da vi kom opp i høyden igjen, økte han farten så voldsomt at jeg måtte bare gi opp å følge ham. Ved Hjerkinn var det å svinge ned til høyre og videre til Folldal, og veien dit ble lang. Ved Folldal ville jeg svinge over til Tretten, men ble møtt av en vanndam på 300 m lengde. Prøvde å kjøre over, men men da stoppet motoren. Åpnet bildøra, og så hvordan vannet steg opp mot døråpninga. Hva gjør man da? Ventet i ca. 5 min., og prøvde å starte igjen. Da startet motoren. Rygget raskt tilbake på tørt land (så fort har jeg ikke rygget noen gang), og kjørte tilbake til Folldal og fortsatte til Tynset og mot Elverum. Like før Elverum var veien stengt igjen. Da ble det nok en omvei innover i landet igjen. Jeg kjørte over 80 mil før jeg kom til Oslo den dagen. Til slutt kom jeg frem til Asker hvor jeg skulle overnatte. Da var jeg sliten. Lørdag morgen fortsatte ferden til Åsgårdstrand hvor møtet skulle være. Turen gikk fra Lierkroa i Drammen, videre til Svelvik og Holmestrand via gamle E-18 og til Åsgårdstrand. En fin tur i rolige omgivelser i motsetning til fredagens strabasiøse tur. I Holmestrand var det omvisning på Nordisk Aluminium og deretter var det pic-nic på kaia i Holmestrand. Så fortsatte ferden til Tønsberg og Gunnarsbø-parken der det var veteranbiltreff. Deretter til Åsgårdstrand Hotell for innkvartering og middag om kvelden. Søndag, 1. pinsedag var det frokost og deretter avreise til Wallentins Restaureringsverksted i Hvarnes, ca. 45 min. å kjøre fra Tønsberg. Wallentin restaurerer først og fremst Packard, og spesiellt modeller fra 20- og 30-tallet. Det var et imponerende verksted han hadde. Stort, med plass til mange biler og et eget flott bolighus på samme sted. Her var det også andre merker; Buick, Chevrolet, et par engelske biler, og så Karl Mjelvas Mercer 1919 modell som var kommet langt på vei. Verkstedet var særdeles ryddig og pent, i motsetning til meg selv (og andre) som er temmelig uryddig og møkkete. Men jeg vet hva jeg har og hvor det er. PÅ forespørsel hva en restaurering koster i dag, fikk jeg til svar at det varierer fra bil til bil. En Packard -37 med V12 motor og Dual Cowl Phaeton (åpen Til venstre: Oppstilling hos Wallentin. -53 og 38 Buick nærmest Under: -34 Packard V12 Convertible Coupe. Unik bil i Norge. Tilhører Wallentin Nest nederst: -30 Buick Convertible Coupe. Flott restaurert Nederst: 29 Packard pick up. Buick-treff -11 Opprinnelig Limousine. Bil fra Sverige Øverst til høyre: -58 Buick Limited. Nyt synet (jeg har to slike selv). Nest nederst høyre: -51 Buick Roadmaster Convertible. Urestaurert Nederst høyre: Vakthuset I Stavern, I 1968 satt jeg tre døgn I vaktarrest her. Artig minne. På bladets forside: -38 Buick Special. Original urestaurert bil. 16

17 bil med 4 dører og dobbel vindskjerm, frontrute og egen frontrute for baksetet) ble ferdig for ca 2 år siden og har vært avbildet i mange blader. Wallentin fortalte at han mottok to biler fra USA i en container. Den ene var overnevnte convertible, den andre en limousine med samme type chassis. Convertiblen var svært dårlig og hadde falt delvis sammen karosserimessig. Absolutt allt på karosseriet måtte lages nytt eller repareres. I tillegg til omfattende teknisk restaurering. Chassiet til Limoen ble benyttet da det var mye bedre enn chassiet fra den åpne bilen. Tre års intensivt arbeid ble det, og sluttsummen på hele restaureringen kom på ca 5 millioner. Joda, 5 mill. Så får hver enkelt gjøre seg sine egne tanker om dette. Dette er ingen hobby for fattigfolk, men det går jo an å bli fattig av det. Da bilen var ferdig, ble den fraktet til Teknisk Museum i Oslo og ble plassert i inngangspartiet til museet og sto tildekket med hvit presenning. Så inviterte eieren et stort utvalg av personer, høy og lav i samfunnet og bestilte mange flasker champagne, og holdt avdukingsfest. Det ble sikkert vellykket. Hva champagnen kostet vet jeg ikke. Det ble i hvert fall et vellykket besøk hos Wallentin. Så fortsatte ferden gjennom Vestfold på noen forferdelige krokete, smale og bakkete veier videre ned til Lågendalen og Larvik. Et kort opphold i Lågendalen ble det da vi besøkte Trond Edhs lager der. Her var det mye -58 Buick, både biler og deler. Meget interessant! Så fortsatte ferden til Stavern og Wassiloffs Vertshus for lunsj. Parkeringen ble inne på det gamle området til Luftforsvaret (Stavernsvern). Da vi kjørte gjennom porten og passerte vakthuset hvor jeg tilbragte tre døgn i vaktarrest (kakebu) i 1968. Artig å tenke på! Så var det god lunsj på Wassiloff Hotell. Deretter fikk vi orientering om hotellets historie og så omvisning i Stavern. Veldig hyggelig opplevelse. Så var det tilbake til Åsgårdstrand Hotell og middag om kvelden. Mandag (2. pinsedag) måtte jeg som vanlig bruke dagen på en lang tilbaketur til Ålesund. Turen gikk til Hønefoss, Fagernes over Valdresflya, ned til Lom og til Grotli og Geiranger og hjem. En drøy tur hjem til Ålesund, med andre ord. Kjell Kr Nilsen Mekketips: Fjærklemme for ventiler: av Olav Rypdal Jeg har jobbet litt med en bilmotor i sommer, bl a måtte noen ventiler ut. Fikk låne ei ventiltang til denslags bruk. Men dette var kleine greier. Det var så vidt at det gikk. Så husket jeg at jeg hadde sett et tips på bilforumet.no der en hadde fikset ei slik tang: Tips fra Bartis, Åndalsnes. Restaurering av Fiat 850 Coupe: Hva gjør man kl 0700 på Søndags morgen når billigdriten av en fjærklemme fra biltema går sund. Jo, fram med vinkelsliper, sveiseapparat og en gammel skrutvinge. Ut i snøkaven og vips: Ingen kommentar til sveisingen. Det var gjort ute i en snøskavl i -15 grader

Vognmanden Vinstra 25. juni Tekst og foto: Olav Rypdal Vognmanden er et årvisst arrangement for veterane yrkesbiler som arrangeres av Transporthistorisk Forening på forskjellige steder i Norge. Jeg har vært på dette en gang tidligere, det var på Hunderfossen i 2005. Jeg var invitert med av Hans Olav Drabløs, og sammen med Petter Valde reiste vi sørover i privatbil. Hans Olav hadde bestilt rom på Sødorp Motell, så innkvarteringen var perfekt med kort gangavstand til treffplassen. Vi tok en spasertur ned til Kåja, som plassen heter, det er også her det bl a arrangeres country-festival. Det var kommet mange biler der allerede, de hadde parkert utover hele sletta. Der var det også camping for de som ville bo i telt, campingbil eller vogn, men mange bodde i påbygg og hytter på lastebilene. Det var også salgsboder der man kunne kjøpe div nyttige ting og bildeler. Jag var redd det var litt gulvkaldt på motellet, så jeg endte opp med et par tøfler! Lørdagen opprant med strålende sol, og vi var tidlig på plass. Det var litt uklart om hva vi skulle kjøre med, men Hans Olav var blitt lovet at vi skulle bruke en Volvo Bamse fra Heidal. Petter ble med i Federal bussen med Tommen Eides lag. I Bamsen kom også eieren, han hadde av helsemessige årsaker ikke lenger lov å kjøre, men han ville sitte på. Vi hadde seint startnummer, så vi fikk sett omtrent alle bilene etterhvert som de ble kommentert av speaker og vinket avgårde. Løypa gikk nordover fra Vinstra, men pga mye flom og ødeleggelser i pinsen, måtte ruta endres en del. Vi kjørte høyt oppe i lia forbi Kvam, og kom ned på E6 nord for sentrum, så kjørte vi nordover og tok av til Heidal. Det var her bileieren bodde, så han takket for seg her. Vi kjørte videre en smal og bratt grusvei til Lalm, som er i Ottadalen. Det var krappe svinger også, men med vår lille bil gikk det greit. Store vogntog kjørte her også, men Tommen i Federalen måtte visst rygge i et par svinger! Det var noen poster underveis også, men spørsmålene vi fikk her har jeg glemt. Hos Helges Bil på Otta var det lunsj, vi fikk rømmegraut. Like bra var det å kunne treffe andre deltagere, samt å kikke på alle biler som sto lagret her. Mest spesiell var en Volvo med en rekke-åtter Scaniamotor montert bakpå, sammen med en snøfres. Scaniamotoren drev fresen, og når den var i bruk, måtte bilen rygge, og føreren hadde to seter i førerhytta! Utkjøringen herfra ble kaotisk, siden det var en post her alle måtte innom. På en eller annen måte tok vi feil vei, og vi orket ikke å snu for å kjøre gjennom denne køen igjen! Vi kjørte sørover igjen på vestsida til Sjoa, og herfra måtte vi ta E6 til Vinstra. Dette var samme dagen som sykkelløpet Trondheim Oslo, så vi kom midt i en klynge med syklister. Vi ble forbikjørt av mange, både syklister, følgebiler og irriterte privat-bilister. Merkelig at det ikke er færre ulykker i dette sykkelløpet, det burde gå på stengte veier! Vi kom til mål, og fikk parkert bilen igjen. Etterpå skulle det være premieutdeling og middag, men heller ikke her klarte vi å følge oppsatt program, så vi tok middag på motellet sammen med Terje Vadset som var på Vinstra som tilskuer. Det viste seg at Tommen m passasjerer hadde kapret 2. plass i løpet, han var svært kry av innsatsen! Vi andre kunne bare gratulere! Resten av kvelden var det dans og jubalong i messehallen, men siden det var mest eldre gubber som driver med gamle lastebiler, ble det travelt for de få damene som var tilstede! På søndagen var vi igjen på treffplassen og tok noen bilder og sånn, før vi sjekket ut og kjørte hjemover. Vi hadde en flott tur hjem, vi tog veien over Strynefjellet og hadde middagspause i Geiranger. På veien stoppet vi i Lom og kikket på traktorene som er utstilt ved en kafe, men kafeen var stengt! 18

Bildetekster: Motstående side: Hvor brenner det? Brannbilen spurte Hans Olav og Petter om veien Volvo Titan, tidligere eier Tore Rødal, nå Åge Widme Jan Arvid Sylte med Chevrolet -36 Denne siden, øverst: Dagens eldste bil: Ford BB-33 Jon Andreas Storås med Scania Vabis LS 76 Volvo Viking, nyrestauret fra Gausdal Bilselskap Faun, tysk kanontrekker hos Helges Bil Liten Dodge, solgt ny i Sykkylven av Hans Olavs far Volvo med Scaniadrevet snøfres, Helges Bil Hans Olav i Volvo Bamse, svarer på intrikate spørsmål fra postmannskapene 19

Norgesløpet 2011 Sender over noen få bilder fra Flåklypa Grand-Prix/Norgesløpet 2011. Jeg regner med du liker valg av bil på hovedbildet. Hvis du ser til venstre på bildet ser du samme damen som er på andre bildet. Hun gjennomførte hele løpet med den lille varesykkelen, men kunne ikke vente på premien for hun trengte tiden for å å komme hjem før det ble mørkt. Bildetekster, bildene under. foto Jon Harald Strømme: Nederst venstre: Hudson -31. Samme bil som Bjørn Bregård solgte nylig. Mye patina! Under: Saab totakter varebil!. Videre: Skoda, Panhard og Packard. Underst: Fra innkomsten på Grotli Av de oppstilte personene finner du Jan Arvid Sylte som har vært med i alle Flåklypa løp siden oppstart for 20 år siden. Samboeer Randi ble også ropt frem, mens tilsto at hun ikke hadde deltatt på alle løpene. Paulus Gjørtz mangler ett løp, han ble tvunget til å delta i et bryllup. For øvrig var der ca 470 biler påmeldt og noe over 400 møtte opp og fullførte. Likevel ble alt gjennomført uten urimelige køer. Løpet var likevel etter manges mening litt for enkelt og innholdsløst. Selv om det under løpet var fint vær og sol var det dessuten i kaldeste laget for de som kjørte åpen bil, med temperatur ned mot 0 om morgenen og kvelden. Vi som deltok hadde imidlertid en fin og hyggelig tur. Sverre 20