Saknr. 15/3954-1 Saksbehandler: Kari Louise Hovland Oppfølging av forvaltningsrevisjonsrapporten "Gjennomføring og frafall i videregående skoler i Hedmark" Kontrollutvalgets innstilling til vedtak: Kontrollutvalget legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: 1. Fylkestinget tar oppfølgingen av forvaltningsrevisjonsrapporten «Gjennomføring og frafall i videregående skoler i Hedmark» til orientering. 2. Fylkestinget merker seg at tilbakemeldingen på enkelte punkter er lite konkret. Vedlegg: - Saksprotokoll fra møte i Kontrollutvalget 05.05.2015 - Brev fra Hedmark fylkeskommune v/fylkesrådet Forvaltningsrevisjonsrapport «Gjennomføring av frafall i videregående skoler i Hedmark» Hamar, 12.05.2015 Dette dokumentet er elektronisk godkjent.
Saksutredning Oppfølging av forvaltningsrevisjonsrapporten "Gjennomføring og frafall i videregående skoler i Hedmark" Innledning og bakgrunn Forvaltningsrevisjonsrapporten «Gjennomføring og frafall i videregående skoler i Hedmark» ble behandlet av kontrollutvalget i Hedmark fylkeskommune den 2.9.2014 i sak 16/14 og av fylkestinget den 4.11.2014 i sak 61/14. Fylkestinget endret vedtaket noe ut fra forslaget fra kontrollutvalget og vedtok følgende: 1. Fylkestinget tar den framlagte forvaltningsrevisjonsrapporten «Gjennomføring og frafall i videregående skoler i Hedmark» til orientering. 2. Fylkestinget ber fylkesrådet innen 1.4.15 gi kontrollutvalget en tilbakemelding om oppfølging av følgende anbefalinger i revisjonsrapporten: 1) Fylkeskommunen bør ha fokus på å utvikle lærernes kompetanse for å ruste disse til å møte de utfordringer de møter i skolehverdagen, på en god måte. Klasseledelse og læringsmetoder er eksempel på områder hvor det fortsatt er behov for videreutvikling og erfaringsutveksling mellom skolene. Kompetanse kan også knyttes opp til holdningsskapende arbeid, fordeling av ansvar og planlegging av undervisningen. 2) Elever med svakt karaktergrunnlag og lesesvake følges opp spesielt, og fylkeskommunen må fortsette å finne/utvikle alternativer til de elevene som ikke finner seg til rette. Det er avgjørende at det iverksettes tiltak tidsnok slik at elevene ikke påvirker hverandre i negativ retning. 3) Det er viktig at skolene har fokus på fravær og følger opp elever som har mye fravær. Man bør fortsette å prøve ut ulike tiltak for å redusere fraværet. Tiltakene bør evalueres, og tiltak som fungerer bør gjøres kjent for alle skolene. 4) Dialogen med kommunene er viktig og bør styrkes. Dette iht. til punktene a-g i rapporten. 5) Andelen av gutter som ikke gjennomfører videregående opplæring i Hedmark, er høyere enn i øvrige fylker. Hedmark fylkeskommune har en viktig jobb å gjøre i forhold til å sikre god gjennomføring for begge kjønn, og sette større fokus på kjønnsmessige forskjeller. Endringen vedtatt av fylkestinget var en presisering av punkt 2-2 samt at punkt 2-5 er nytt. Kontrollutvalgssekretariatet har mottatt tilbakemelding på anbefalingene fra fylkesrådet pr brev. Dette er vedlagt saken. Saksopplysninger og fakta Hovedformålet med forvaltningsrevisjonen var todelt og i samsvar med følgende problemstillinger: 1. Hvilke erfaringer har elever gjort, som har påvirket deres muligheter og/eller lyst til å gjennomføre videregående opplæring, herunder spesifikt i forbindelse med:
a. kontakt med inntakskontoret/inntaksprosessen b. overgangen fra grunnskole til Vg1 c. overgangen fra Vg1 til Vg2 d. overgangen fra Vg2 til Vg3 2. I hvilken grad imøtekommer den fylkeskommunale innsats for å øke gjennomføringsgraden i videregående opplæring, de elev-erfaringer som avdekkes i problemstilling 1? Det første formålet var å vurdere om praksisen til inntakskontoret og/eller om eventuelle utfordringer elevene får i overgangen mellom trinn påvirker gjennomføring. Det andre formålet var å vurdere hvordan de utfordringene man fant i formål 1 ble møtt av «den fylkeskommunale innsats for å øke gjennomføringsgraden». Prosjektet var avgrenset til å belyse nye områder og de områdene hvor frafallet faktisk er størst. En annen viktig avgrensning var at det var elevenes erfaringer i Hedmark som lå til grunn, og hvordan disse erfaringene ble møtt av skoleeier. Revisors hovedkonklusjon var at Hedmark fylkeskommune (HFK) jobber godt for å øke gjennomføringsgraden. HFK har satt som mål at innen 2015 skal 73 % fullføre og bestå, og det gjenstår en del før målet er nådd. De siste årene har for øvrig vist en økning i andel som fullfører og består. Dette kan tyde på at tiltakene virker, men at dette arbeidet tar tid. Ut fra dette anbefaler revisjonen at HFK fortsetter med de tiltakene som virker og jobber med å videreutvikle tiltak. Revisjonen konkluderer også med at det er faktisk elevens eget ansvar å fullføre videregående opplæring. Revisjonen kom opprinnelig med hele 15 anbefalinger. Disse ble redusert til 4 mer omfattende anbefalinger etter en bearbeiding av materialet. Følgende skrev revisor i et notat i etterkant av presentasjon av rapporten: «Ut i fra et ønske fra kontrollutvalget om å spesifisere hvilke anbefalinger, som er de viktigste, vil vi oppsummere anbefalingene i fire punkter, som vi vurderer som vesentlige: 1. Fylkeskommunen bør ha fokus på å utvikle lærernes kompetanse for å ruste disse til å møte de utfordringer de møter i skolehverdagen, på en god måte. Klasseledelse og læringsmetoder er eksempel på områder hvor det fortsatt er behov for videreutvikling og erfaringsutveksling mellom skolene. Kompetanse kan også knyttes opp til holdningsskapende arbeid, fordeling av ansvar og planlegging av undervisningen. 2. Elever med svakt karaktergrunnlag bør følges opp spesielt, og fylkeskommunen må fortsette å finne/utvikle alternativer til de elevene som ikke finner seg til rette. Det er avgjørende at det iverksettes tiltak tidsnok slik at elevene ikke påvirker hverandre i negativ retning. 3. Det er viktig at skolene har fokus på fravær og følger opp elever som har mye fravær. Man bør fortsette å prøve ut ulike tiltak for å redusere fraværet. Tiltakene bør evalueres, og tiltak som fungerer bør gjøres kjent for alle skolene. 4. Dialogen med kommunene er viktig og bør styrkes. Dette iht. til punktene a-g i rapporten.» Både kontrollutvalget og fylkestinget vurderte det som interessant å få en tilbakemelding etter en viss tid på hvordan anbefalingene er fulgt opp. Tilbakemeldingen fra fylkesrådet ligger vedlagt denne saken.
Anbefaling 1 læreres kompetanse Den første anbefalingen gikk på lærernes kompetanse, både i forhold til å kunne møte utfordringene, utøve klasseledelse og læringsmetoder. Erfaringsutveksling mellom skolene ble også nevnt som aktuelt for videreutvikling, i tillegg til at man vurderte at kompetanseheving kan knyttes opp mot holdningsskapende arbeid. I sin tilbakemelding viser fylkesrådet til at det er igangsatt et samarbeidsprosjekt med Høgskolen i Hedmark; skolebasert kompetanseutviklingsprosjekt med hovedtema læringsledelse. Dette prosjektet startet for ca. 1 år siden og var således i startgropa når forvaltningsrevisjonsrapporten ble ferdigstilt. Målene for prosjektene «er å øke gjennomstrømming og karakternivå for elevene i Hedmark, samtidig som arbeidet skal videreutvikle lærernes kompetanse i læringsledelse og undervisningspraksis. Skolene skal etablere profesjonelle læringsfellesskap der formålet er å øke læringsutbyttet for elevene. Lærere og ledelse samarbeider nært og utvikler i fellesskap en læringskultur.» Det er opprettet fagfora både for yrkesfag, fellesfag, skolebibliotek, spesialundervisning og undervisning av minoritetsspråklige minoriteter. Målet med disse fagfora er å heve kvaliteten på opplæringen og sikre lik praksis på viktige områder. Tilbakemeldingen viser at «Fagfora brukes til f.eks. kompetanseutvikling, samarbeid, erfaringsutveksling og å drøfte og avklare felles faglige og didaktiske problemstillinger». Det arrangeres møter minst en gang per halvår i hvert fora og disse arrangerer igjen fagdager for hele fylket. Det er også opprettet en arbeidsgruppe som skal lede prosessen med å utvikle en felles standard for god undervisningspraksis kalt «den gode undervisningsøkta». Det er vedtatt at dette arbeidet skal settes i gang og prosjektgruppe er nedsatt. Dette arbeidet har en del intensjoner, men det er for tidlig å vurdere noe mer rundt dette. I Hedmark fylkeskommune finnes det en kompetanseutviklingsplan for videregående opplæring med 5 strategiske hovedområder: ledelse, undervisningspraksis, grunnleggende ferdigheter og faglig utvikling, fag- og yrkesopplæring og rådgivning/veiledning. I tillegg til denne skal hver skole utarbeide sin egen årlige utviklingsplan. En del av denne planen skal knyttes opp mot kompetanseutvikling som tiltak innenfor hvert av de 5 hovedområdene. Sekretariatet antar at denne kompetanseutviklingsplanen allerede var et verktøy før forvaltningsrevisjonen ble gjennomført. Det vurderes fornuftig at man ser på de tiltak man allerede har og hvordan de kan utvikles videre til å bli bedre sett opp imot de anbefalingene som er gitt av revisor samt de utfordringer man ser. I 2012 startet en nasjonal strategi for etter- og videreutdanning; kompetanse for kvalitet. Dette året er det 30 lærere i Hedmark fylkeskommune som deltar og til neste år er det enda flere som har søkt. Dette er også et tiltak som startet opp før rapporten var ferdig, men som har relevans for anbefalinger gitt. Dette er et felt det har vært stort nasjonalt fokus på de siste årene pga. lav gjennomføring av videregående opplæring i Norge. Anbefaling 2 oppfølging av elever med svakt karaktergrunnlag I sin tilbakemelding viser fylkesrådet til flere tiltak som er rettet spesielt mot denne gruppen elever. Et tilbud for denne elevgruppen kalles studieverksted. Dette er tilbud om ekstra oppfølging for elever på Vg1 og Vg2 i norsk og matematikk. Studieverkstedet har en bestemt åpningstid der elevene kan få hjelp og veiledning i de to fagene. Dette omfatter ikke spesialundervisning. Det er 3 skoler som har dette i dag, i tillegg til at det er 3 andre som ønsker å innføre dette for sine elever.
Et annet tilbud er kalt skoletrøkk som gis til elever som står i fare for å stryke i et fag. Dette gis i form av 20 timer faglig støtte i løpet av skoleåret i tillegg til den ordinære undervisningen, og er heller ikke spesialundervisning. Fylkessjefen for videregående opplæring gjennomfører faste møter med ledelsen på hver skole i andre termin. I disse møtene diskuteres skolenes resultater med fokus på hovedutfordringene for den enkelte skole. Fylkeskommunen tilbyr et digital lese- og skrivestøtteverktøy for de som har behov for det. Dette verktøyet heter Textpilot og tilbyr stavekontroll, prediksjon, talesyntese, skjermleser og ordbok. Anbefaling 3 oppfølging av fravær Denne anbefalingen påpekte at det var viktig å ha fokus på fravær og følge opp elever med høyt fravær. Elevfraværet i Hedmark er høyere enn nasjonalt gjennomsnittet. Fylkesrådet sier i sin tilbakemelding at de har stort fokus på fravær og at reduksjon står høyt på dagsorden. De har i denne forbindelse hatt dialog med Elevorganisasjonen og elevrådsrepresentanter om tiltak. Skolene har jobbet mye med tiltak for å redusere fravær, og erfaringer deles på rektormøter. For skoleåret 2013/14 var det en nedgang i fraværsdager i Hedmark, og fylkesrådet antar dette kan ha sammenheng med at de mange tiltakene har virket. Det finnes enkeltelever med svært høyt fravær som er med på å dra gjennomsnittlig fravær opp. En del av disse er elever som har behov for oppfølging fra andre instanser enn skolen. Fylkeskommunen jobber med å få til samarbeidsavtaler med hver kommune for å kunne ha nærmere oppfølging av disse elevene, for å sikre en mer helhetlig oppfølging av den enkelte elev. Anbefaling 4 dialog med kommuner I fylkesrådets tilbakemelding ligger det med et vedlegg som viser de ulike arenaene hvor fylkeskommunen har dialog med kommunene. Det presiseres at rådgivning og overgang fra ungdomsskole til videregående skole er sentrale tema på disse arenaene. Fylkeskommunen jobber med å vurdere om de har de fora som trengs, og hvordan de som allerede eksisterer kan videreutvikles. Samarbeidsavtalene med kommunene som er nevnt over har primært fokus på de som står i fare for å droppe ut. Dette er et viktig tiltak i forhold til dialog med kommunene. Punkt/anbefaling 5 kjønnsforskjeller i videregående opplæring Fylkesrådet jobber med tiltak som har som mål å heve kvaliteten på opplæringen for alle, og på denne måten gjøre alle best mulig. Utvikling av lærernes kompetanse og læringsledelse som er omtalt under anbefaling 1 har betydning også for å sikre at guttene ikke sakker mer akterut. Fylkesrådet ser også mange andre tiltak som er igangsatt i sammenheng med kjønnsforskjeller. Blant annet nevnes FYR (fellesfag-yrkesretting-relevans) som er spesielt rettet mot yrkesfag hvor frafallet har vært stort blant gutter. FYR-prosjektet er nasjonalt initiert, men Hedmark fylkeskommune har bevilget mer ressurser enn det som inngikk i Kunnskapsdepartementets bevilgninger. Flere skoler jobber også med å styrke skole-hjem samarbeidet for at foreldre i større grad kan følge opp barna gjennom videregående opplæring. Holdninger og kultur oppgis som viktige for gjennomføring av videregående opplæring. Fylkesrådet har derfor «tatt initiativet til et forskningsbasert utviklingsprosjekt som skal styrke kultur for læring og bidra til en holdningsendring til læring i Hedmark».
Til slutt påpeker fylkesrådet at det er en positiv utvikling for gutter i videregående opplæring i Hedmark, selv om det fortsatt er en for lav andel som fullfører og består videregående opplæring. Vurderinger Forvaltningsrevisjonsrapporten i sin helhet viste at fylkeskommunen jobber godt for å øke gjennomføringsgraden. Tilbakemeldingen fra fylkesrådet viser at fylkeskommunen jobber med de samme tiltak i dag, med like stort fokus. Det er et tiltak som ser ut til å være nytt etter at revisjonsarbeidet var ferdig. Dette er et 3-årig kompetanseutviklingsprosjekt i samarbeid med Høgskolen i Hedmark. I 2014 er det 8 av fylkeskommunens skoler som deltar i prosjektet. Målet for dette prosjektet er sammenfallende med tema for forvaltningsrevisjonen, da målet er «å øke gjennomstrømming og karakternivå for elevene i Hedmark, samtidig som arbeidet skal videreutvikle lærernes kompetanse i læringsledelse og undervisningspraksis». Utvalget merker seg at ikke alle skolene deltar i dette prosjektet. Samtidig framheves erfaringsutveksling som noe fylkesrådet har fokus på, og dermed er det naturlig å anta at det vil bli benyttet også i denne sammenheng. Det antas også at flere skoler vil delta etter hvert i løpet av prosjektets 3 år. Ved behandling av rapporten diskuterte utvalget tidspunktet for tilbakemelding. Anbefalingene som er gitt henger sammen med arbeid som tar lang tid. Det tar tid å få til endringer, i hvert fall målbare endringer. Utvalget valgte uansett en tilbakemelding nå for å kunne holde fokuset oppe på dette viktige temaet. Tilbakemeldingen viser at det fortsatt jobbes mye og godt på området, men også at det fortsatt er utfordringer. Utfordringer knyttet til gjennomføring og frafall i videregående opplæring vil sannsynligvis eksistere nasjonalt og lokalt i lang tid framover. Prosjektet vurderes som en nyttig gjennomgang av et veldig viktig område for fylkeskommunen, da videregående opplæring er fylkeskommunens største lovpålagte oppgave. Kontrollutvalget vil til høsten foreta en ny overordnet analyse som skal ligge til grunn for plan for forvaltningsrevisjon og plan for selskapskontroll for neste valgperiode. Videregående opplæring vil være en del av den overordnede analysen, og opplysningene som er kommet fram i arbeidet med denne revisjonen vil ligge til grunn for videre arbeid. Sekretariatet foreslår at tilbakemeldingen sendes fylkestinget til orientering.
Saksprotokoll Utvalg: Fylkestinget, komitebehandling Møtedato: 08.06.2015 Sak: 37/15 Resultat: Arkivsak: 15/3954 Tittel: Saksprotokoll - Oppfølging av forvaltningsrevisjonsrapporten "Gjennomføring og frafall i videregående skoler i Hedmark" Behandling: Saken har ikke vært til behandling i komite. Vedtak: Dette dokumentet er elektronisk godkjent. Postboks 4404 Bedriftssenteret, 2325 Hamar, Besøksadresse: Parkgata 64, Tlf. 62 54 40 00, postmottak@hedmark.org www.hedmark.org
Saksprotokoll Utvalg: Fylkestinget Møtedato: 15. og 16.06.2015 Sak: 37/15 Resultat: Innstilling vedtatt Arkivsak: 15/3954 Tittel: Saksprotokoll - Oppfølging av forvaltningsrevisjonsrapporten "Gjennomføring og frafall i videregående skoler i Hedmark" Behandling: Kontrollutvalgets innstilling ble enstemmig vedtatt. Vedtak: 1. Fylkestinget tar oppfølgingen av forvaltningsrevisjonsrapporten «Gjennomføring og frafall i videregående skoler i Hedmark» til orientering. 2. Fylkestinget merker seg at tilbakemeldingen på enkelte punkter er lite konkret. Dette dokumentet er elektronisk godkjent. Postboks 4404 Bedriftssenteret, 2325 Hamar, Besøksadresse: Parkgata 64, Tlf. 62 54 40 00, postmottak@hedmark.org www.hedmark.org
Saknr. 15/3960-1 Saksbehandler: Kari Louise Hovland Selskapskontroll "Kjørekontoret Innlandet" Kontrollutvalgets innstilling til vedtak: Kontrollutvalget legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: 1. Fylkestinget tar forvaltningsrevisjonsrapporten «Selskapskontroll Kjørekontoret Innlandet» til orientering. 2. Fylkestinget forventer at fylkeskommunens eierrepresentant følger opp anbefalingene gitt i forvaltningsrevisjonsrapporten. Vedlegg: - Saksprotokoll fra møte i Kontrollutvalget 05.05.2015. - Rapport fra Hedmark Revisjon IKS Selskapskontroll Kjørekontoret Innlandet rapport av 22. april 2015 inkludert forespørsel og svar fra fylkesrådet. Hamar, 12.05.2015 Dette dokumentet er elektronisk godkjent.
Saksutredning Selskapskontroll "Kjørekontoret Innlandet" Innledning og bakgrunn Kontrollutvalget skal påse at det føres kontroll med forvaltningen av fylkeskommunens interesser i selskap, jf. kommuneloven 77 femte ledd. Med bakgrunn i dette behandlet utvalget plan for selskapskontroll 2013-2015 i sak 021/13 den 6.9.13. Fylkestinget vedtok som innstilt fra utvalget i sak 064/13: 1. Fylkestinget vedtar plan for selskapskontroll for Hedmark fylkeskommune for 2013-2015. 2. Kontrollutvalget gis myndighet til å prioritere følgende i sitt arbeid med selskapskontroll i 2013-2015; a. Eidsiva Energi AS tema roller og habilitet b. Hedmark fylkeskommune Blæstad AS c. Kjørekontoret Innlandet AS d. Vegfinans AS e. IKA Øst IKS f. Hedmark kunnskapspark AS g. Overordnet eierskapskontroll 3. Kontrollutvalget gis myndighet til selv å vurdere om det skal utføres eierskapskontroll og/eller forvaltningsrevisjon i de aktuelle selskapene. 4. Kontrollutvalget gis myndighet til å revurdere plan for selskapskontroll i løpet av perioden og foreta eventuelle endringer. 5. Rapporter fra gjennomførte selskapskontroller legges fram løpende for fylkestinget. Kontrollutvalget vedtok følgende i punkt 3 i sak 13/14: Kontrollutvalget bestiller en eierskapskontroll i Kjørekontoret Innlandet AS. Revisjonens prosjektplan presenteres i kontrollutvalgets møte i oktober 2014. Prosjektplanen var for øvrig klar til behandling allerede i møtet 2.9.2014. I dette møtet i sak 17/14 vedtok kontrollutvalget: 1. Kontrollutvalget i Hedmark fylkeskommune opprettholder bestillingen av selskapskontroll på Kjørekontoret Innlandet fra Hedmark Revisjon IKS. Vedlagte prosjektplan godkjennes med de kommentarene som ble gitt i møtet. 2. Selskapskontrollen gjennomføres i løpet av høsten 2014 med ca. 100 timer. Saksopplysninger og fakta Hedmark Revisjon IKS (heretter kalt revisjonen) hadde utarbeidet rapport om selskapskontroll av Kjørekontoret Innlandet som ble presentert i kontrollutvalgets møte 24.3.2015. Kontrollutvalget
valgte da å utsette behandlingen av rapporten. Bakgrunnen for dette var at kontrollutvalget ønsket å avklare hvorfor fylkesrådet la såpass stor vekt på fylkestingsvedtak 35/11 i sitt høringssvar. Revisjonen har bedt om en utdyping fra fylkesrådet. Den vedlagte rapporten inneholder ny dialog og ekstra dokumentasjon som er framkommet. Formålet med undersøkelsen var å kontrollere om den som utøver fylkeskommunens eierinteresser, utøver myndigheten i henhold til bestemmelser i aktuelle lover og forskrifter, fylkestingets vedtak og forutsetninger og i tråd med etablerte normer for god eierstyring og selskapsledelse. Ved bestilling av prosjektet ønsket også utvalget en forvaltningsrevisjon av selskapet. Formålet med dette var å vurdere om selskapet driftes og fungerer i samsvar med intensjonen med selskapet. Problemstillingene er dermed delt inn etter om det er eierskapskontroll eller forvaltningsrevisjon som omhandles. Følgende problemstillinger er satt opp for prosjektet: Eierskapskontroll: 1. Fører Hedmark fylkeskommune kontroll med sine eierinteresser i Kjørekontoret Innlandet AS? a. Hvilke rutiner har fylkeskommunen etablert for å følge opp og evaluere sine eierinteresser i selskapet? b. Er rutinene gode nok, og blir de fulgt? 2. Utøver fylkeskommunen sine eierinteresser i samsvar med fylkestingets vedtak og forutsetninger, fylkeskommunens eierskapsmelding og eierstrategi, samt aktuelle lovbestemmelser og etablerte normer for god eierstyring og selskapsledelse? Forvaltningsrevisjon: 3. Hvordan blir selskapet driftet, og fungerer Kjørekontoret Innlandet AS i samsvar med intensjonene, herunder: a. Hvilke oppgaver har selskapet? b. Hvilke systemer blir benyttet for å gjennomføre oppgavene? c. Hvordan blir oppgaver gjennomført? d. Hvilke mål og føringer er lagt for selskapet? e. I hvilken grad blir mål og føringer innfridd? f. Hvordan rapporteres det til eier(e)? Revisjonen har benyttet seg av egenerklæringer til fylkeskommunens eierrepresentanter og styreleder, spørreguide til daglig leder og styreleder, samt foretatt dokumentanalyse både fra selskapet og fylkeskommunen om eierskapet. Det er flere lovverk samt anbefalinger som sier noe om hvordan fylkeskommunen bør agere som eier av et selskap. Lov om aksjeselskaper samt kommuneloven er sentrale, i tillegg har KS utgitt anbefalinger om eierskap. Hedmark fylkeskommune har selv en del vedtak og føringer gitt av
fylkestinget, i tillegg til at oppdragsbrevet til Hedmark Trafikk gir føringer for selskapet. Dette er noe av bakgrunnen revisjonen har vurdert selskapet og eierskapsrollen ut fra. Konklusjoner og anbefalinger Problemstilling 1 og 2 er vurdert sammen. Revisor forklarer dette med følgende: «Problemstilling 1 og 2 i denne selskapskontrollen retter seg mot kontroll med, og utøvelse av fylkeskommunens eierinteresser i Kjørekontoret Innlandet AS. Det anses uhensiktsmessig å dra et klart skille mellom de to problemstillingene da de glir noe over i hverandre, og kilder for kontrollkriterier også til dels er overlappende.» Oppsummert er det funnet få avvik knyttet opp mot problemstilling 1 og 2. Det påpekes for øvrig at eierne ikke har stilt krav om årlig drøfting og revidering av etiske retningslinjer, noe som burde vært gjort. I styreevalueringen fra januar 2015 er det påpekt at det bør vurderes om styret har behov for spisskompetanse i fremtiden. Revisor skriver at «Det er et signal som eier bør vurdere å følge opp». I januar 2011 fikk Habberstad i oppdrag av Hedmark Trafikk å skrive en rapport med følgende oppdragsbeskrivelse: «Hedmark Trafikk ønsker å invitere eksterne konsulenter/rådgivere til å gi tilbud på analyse og rådgivning i forbindelse med gjennomgang av foretakets arbeidsoppgaver og den organisatoriske løsningen av disse. Spesielt skal det vurderes løsninger av de delte arbeidsoppgaver som det i dag er mellom Hedmark Trafikk, men ansatte på Hamar og Kjørekontoret Innlandet, med ansatte i Folldal.» Denne rapportens kapittel 1.5 kom med forslag til en rekke tiltak og ble behandlet i fylkestinget i 2011. Fylkestinget vedtok at dette skulle følges opp og evalueres i innen 2013. Revisor skriver at «Fylkestinget har likevel ikke mottatt dokumentasjon eller rapportering knyttet til oppfølging av Habberstads rapportens forslag i kapittel 1.5, jf. FT-sak 53/2011, pkt. 3. Fylkesrådet bør snarest sørge for at dokumentasjon og rapportering fremlegges for fylkestinget i samsvar med vedtaket». Det skrives for øvrig senere i rapporten at «Så langt vi kan vurdere, har styret og ledelsen i KKI AS fulgt opp forslag til tiltak slik disse fremkommer i Habberstads rapport, kapittel 1.5». I forhold til problemstilling 3 har ikke revisor funnet noen avvik. Det beskrives at styret har fulgt sine oppgaver, driften samsvarer med krav, ansatte omskoleres og utvikles faglig, KKI AS etterlever krav i henhold til avtaler og bestillingsbrev og styret og ledelse har fulgt opp anbefalinger i Habberstads rapport. Anbefalingene som gis av revisor er kun rettet mot problemstilling 1 og 2, og lyder som følger: 1. Eier bør vurdere å stille krav om at styret i KKI AS drøfter og reviderer etiske retningslinjer årlig, jf. kontrollkriterium 14. 2. Eier bør vurdere om styret i fremtiden kan ha behov for ytterligere spisskompetanse på områder som selskapet skal ha ansvar for.
Ellers bemerker revisor at fylkestinget ikke har mottatt rapportering om at sak 53/11 i fylkestinget er fulgt opp. Revisor mener fylkesrådet bør vurdere om fylkestinget bør få denne tilbakerapporteringen, da tiltak har blitt iverksatt. Vurderinger Sekretariatet mener Hedmark Revisjon IKS har utført en grundig selskapskontroll av Kjørekontoret Innlandet, og har besvart de problemstillingene som lå til grunn. Rapporten avdekker et godt fungerende eierskap fra Hedmark fylkeskommune. Revisor har gitt to anbefalinger til eierne. Disse vurderes som relativt enkle å etterleve, og det anses ikke som nødvendig med en tilbakemelding til kontrollutvalget på oppfølging av disse. Undersøkelsen viste at en tidligere rapport kalt Habberstads rapport hadde påpekt en del punkter til forbedring. Denne ble behandlet i fylkestinget i 2011 og der ble det vedtatt at Habberstads rapport skulle følges opp og evalueres etter 1 år. Dette fylkestingsvedtaket ser ikke ut til å ha blitt fulgt opp med en tilbakemelding eller rapportering til fylkestinget, som revisor presiserer i rapporten. Fylkesrådet viser i sin tilbakemelding til at de er uenige i at vedtaket betyr at fylkestinget skulle få en rapport eller evaluering tilbake etter 1 år, men viser til at anbefalingene er fulgt opp. Rapporten avdekker i tråd med fylkesrådets tilbakemelding, at forslagene som kom fram av Habberstads rapport i hovedsak er fulgt opp, slik at praksis er endret i henhold til gitte anbefalinger. Den nye dokumentasjonen som fylkesrådet framla i april, viser at de to selskapene som var involvert i evalueringen gjort av Habberstad begge har rapportert tilbake til fylkeskommunen på oppfølgingen. Sekretariatet antar at det primært dreier seg om ulik tolkning av fylkestingets vedtak i 2011. Fylkesrådet mener at dette får for stor oppmerksomhet i rapporten. Vurderingene nevnt over viser at sekretariatet har vurdert rapporten som god på vegne av fylkeskommunen, og at det er avdekket et godt fungerende eierskap. De nye opplysningene som er kommet til endrer ikke på dette. Selskapet sier i sitt høringssvar at de vurderer en slik ekstern kontroll/gjennomgang som nyttig for selskapet. Det presiseres og at styret for framtiden vil gjennomføre drøfting og revisjon av de vedtatte etiske retningslinjene for selskapet.
Saksprotokoll Utvalg: Fylkestinget, komitebehandling Møtedato: 08.06.2015 Sak: 38/15 Resultat: Arkivsak: 15/3960 Tittel: Saksprotokoll - Selskapskontroll "Kjørekontoret Innlandet" Behandling: Saken har ikke vært til behandling i komite. Vedtak: Dette dokumentet er elektronisk godkjent. Postboks 4404 Bedriftssenteret, 2325 Hamar, Besøksadresse: Parkgata 64, Tlf. 62 54 40 00, postmottak@hedmark.org www.hedmark.org
Saksprotokoll Utvalg: Fylkestinget Møtedato: 15. og 16.06.2015 Sak: 38/15 Resultat: Innstilling vedtatt Arkivsak: 15/3960 Tittel: Saksprotokoll - Selskapskontroll "Kjørekontoret Innlandet" Behandling: Terje Hoffstad (A) tok opp spørsmålet om egen habilitet, jf. forvaltningslovens 6 annet ledd. Han har sittet i styret i Kjørekontoret Innlandet siden mai 2014. Ida Kristine Teien (SP) tok opp spørsmålet om egen habilitet, jf. forvaltningslovens 6 annet ledd. Hun satt som styreleder i Kjørekontoret mens rapporten ble utarbeidet. Hoffstad og Teien ble enstemmig kjent inhabile. Som følge av habilitetsspørsmålet tok Ragnhild Finden (SP) plass i fylkestinget. Det møtte ingen vara for Hoffstad. Til stede: 30 representanter. Kontrollutvalgets innstilling ble enstemmig vedtatt. Hoffstad (A) og Teien (SP) tok deretter sete i fylkestinget igjen, og Finden fratrådte. Vedtak: 1. Fylkestinget tar forvaltningsrevisjonsrapporten «Selskapskontroll Kjørekontoret Innlandet» til orientering. 2. Fylkestinget forventer at fylkeskommunens eierrepresentant følger opp anbefalingene gitt i forvaltningsrevisjonsrapporten. Dette dokumentet er elektronisk godkjent. Postboks 4404 Bedriftssenteret, 2325 Hamar, Besøksadresse: Parkgata 64, Tlf. 62 54 40 00, postmottak@hedmark.org www.hedmark.org
Saknr. 14/1871-36 Saksbehandler: Øystein Sjølie Evaluering av ny TT-ordning - Forslag til ny TT-forskrift Innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: 1. Fylkestinget tar evaluering av ny TT-ordning til orientering. 2. Fylkestinget vedtar forslag til ny forskrift om tilrettelagt transportordning (TT) for forflytningshemmede i Hedmark (TT-forskrift). Vedlegg: Forslag til ny forskrift om tilrettelagt transportordning (TT) for forflytningshemmede i Hedmark Evaluering av ny TT-ordning rapport Høringsversjon februar 2015 av forslag til ny TT-forskrift Brev fra Sivilombudsmannen av 19.05.2014 Orientering om Likestillings- og diskrimineringsnemndas vurdering av forskrift om tilrettelagt transport Samlede høringsuttalelser Hamar, 26.05.2015
Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.
Saksutredning Evaluering av ny TT-ordning - Forslag til ny TT-forskrift Sammendrag Ny TT-ordning trådte i kraft den 01.01.2013, og etter at den nye ordningen hadde vært i funksjon i ca. 1,5 år, ble det ansett som hensiktsmessig å evaluere ordningen. Evalueringen ble gjennomført sommeren 2014, blant annet gjennom to evalueringsmøter med aktuelle aktører, og evalueringen viste at det er behov for å vurdere noen endringer i TT-forskriften. Forslag til ny TT-forskrift med konkrete forslag til endringer i forhold til eksisterende forskrift, er vedlagt. Forslaget bygger på anbefalinger fra evalueringen, og har deretter blitt juridisk vurdert. Forslaget til forskrift har også blitt gjennomgått med administrator av ordningen og klagenemnda for TT-saker. I tillegg har endringer i forskriften blitt vurdert på grunnlag av vedlagte brev av 19.05.2014 fra Sivilombudsmannen, som påpeker manglende avgrensing av hva som menes med formuleringen «annen offentlig støtte til transport» i forskriftens pkt. 3, femte ledd. Sivilombudsmannen har bedt om at fylkestinget gjøres oppmerksom på mangelen. Det foreslås å vedta en ny forskrift, istedenfor å vedta en endringsforskrift som gjelder samtidig med eksisterende forskrift. Ny forskrift baseres på eksisterende forskrift og det foreslås ikke vesentlige endringer i ordningens hovedinnretning, men det foreslås flere endringer av detaljer og formuleringer. Alle endringsforslag omtales og begrunnes i saksframstillingen. I sammenheng med en uttalelse fra Likestillings- og diskrimineringsnemnda om en bestemmelse i en annen fylkeskommunes TT-forskrift, har det blitt vurdert om Hedmark fylkeskommunes TTforskrift er forenlig med bestemmelsene i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven. Bestemmelsen i denne fylkeskommunens forskrift differensierte beløpet som brukerne ble tildelt på grunn av form eller grad av funksjonsnedsettelse. I Hedmarks TT-forskrift differensieres ikke T-beløpet på det grunnlaget, og forskriften vurderes således ikke å være i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven. Forslag til ny TT-forskrift ble sendt på høring i perioden 23. februar 13. april 2015, og det innkom 13 høringsuttalelser. På grunnlag av innspill som framkom av høringsuttalelsene, foreslås det noen endringer i forhold til høringsversjonen.
Innledning og bakgrunn Ny forskrift om tilrettelagt transportordning (TT) for forflytningshemmede i Hedmark ble vedtatt i Fylkestinget 9.12.2011. Endring av tidspunkt for iverksettelse av ny ordning, samt delegering av myndighet til TT-nemnda til å sette søknadsfrist, ble vedtatt i Fylkestinget den 23.04.2012. Den nye ordningen trådte i kraft 1.1.2013. Da den nye ordningen hadde vært i funksjon i ca. 1,5 år, ble det ansett som hensiktsmessig å evaluere ordningen. Evalueringen ble gjennomført sommeren 2014 og ble gjennomført internt. Aktuelle aktører ble trukket inn i arbeidet gjennom to evalueringsmøter den 6. og 17. juni 2014. Representanter fra følgende aktører deltok på møtene: Hedmark Trafikk FKF, Rådet for likestilling for funksjonshemmede, Eldrerådet, TT-nemnda, Funksjonshemmedes fellesorganisasjon (FFO), Samarbeidsforumet av funksjonshemmedes organisasjoner (SAFO) og fylkeskommunen ved Samferdsel, kulturminner og plan. I tillegg var følgende aktører invitert til å sende representanter: Kjørekontoret Innlandet, Legeforening og Taxi Hedmark. Evalueringsrapporten er vedlagt. Representantene fra aktørene som deltok i evalueringen fikk evalueringsrapporten oversendt og ble bedt om å gi eventuelle innspill. Det ble presisert at det var deltakerne på møtene det ble ønsket tilbakemelding fra. Det ble mottatt ett innspill fra en av eldrerådets representanter, og evalueringsrapporten er justert på grunnlag av dette innspillet. Det oppstod en del utfordringer i oppstartsfasen av den nye ordningen. En stor andel av søkerne fikk avslag, og det ble rettet kritikk mot manglende begrunnelser. TT-nemnda justerte sin forståelse av kriteriene for brukergodkjenning, og gjennomførte en ny behandling av de avslåtte søknadene våren 2013. Evalueringen viste at det er behov for å vurdere noen endringer i TT-forskriften. Forslag til endring av forskriften, på grunnlag av evalueringen, er vurdert juridisk, og er gjennomgått med administrator av ordningen og klagenemnda for TT-saker. Noen endringer i formuleringer og forskriftens utforming foreslås på grunnlag av disse gjennomgangene. De bestemmelser som anbefales endret, blir drøftet nedenfor i den rekkefølge de står i eksisterende forskrift. Når en forskrift skal endres, må, ifølge Justisdepartementets retningslinjer for utforming av forskrifter, fylkeskommunen vurdere om dette best gjøres ved en endringsforskrift eller ved en ny forskrift som avløser den gjeldende forskriften. I dette tilfellet vil det være mest ryddig og oversiktlig å vedta en ny forskrift, istedenfor å vedta en endringsforskrift som gjelder samtidig med eksisterende forskrift. Ny forskrift baseres på eksisterende forskrift, og det foreslås ikke vesentlige endringer i ordningens hovedinnretning, men det foreslås flere endringer av detaljer og formuleringer. Fylkesrådet vedtok i sak 35/15 at forslag til ny TT-forskrift skulle sendes på høring, og høringen foregikk i perioden 23. februar 2015 til 13. april 2015. Høringsversjonen av forslag til ny TT-forskrift med konkrete forslag til endringer i forhold til eksisterende forskrift, er vedlagt. Det innkom 13 høringsuttalelser, inkludert høringsuttalelsene fra Hedmark fylkeskommunes eldreråd og Råd for likestilling av funksjonshemmede. To av høringsuttalelsene kom inn etter
høringsfristen, men disse er likevel tatt i betraktning da de kom inn tidsnok i forhold til saksbehandlingsprosessen. Saksopplysninger og fakta - med vurderinger av de enkelte endringsforslag Saksopplysningene blir framstilt i to bolker: Først omtales momenter fra evalueringen og fylkesrådets vurderinger fra sakens behandling før den ble sendt på høring, og teksten i denne bolken samsvarer derfor i stor grad med saksframlegget i fylkesrådssak 35/15. Deretter omtales høringsinnspill. Til slutt kommer fylkesrådets vurdering med forslag til endringer etter høringen. Momenter og vurderinger etter evalueringen før saken ble sendt på høring I dette saksframlegget har det blitt vurdert som mest hensiktsmessig å framstille saksopplysninger fra evalueringen og vurderinger av endringsforslag samlet. Hovedinntrykk fra evalueringen var at mange er fornøyd med den praktiske gjennomføringen av TT-ordningen. I forbindelse med forskriften og vurdering av søknader ble det imidlertid avdekket flere uklarheter og forhold som bør vurderes endret eller presisert. Vedrørende forskriftens form I henhold til Justisdepartementets retningslinjer for utforming av forskrifter, bør forskrifter deles inn i paragrafer. Videre skal det tas inn en hjemmelshenvisning rett under forskriftens tittel. I eksisterende forskrift står bestemmelsene som punkter og ikke paragrafer, og hjemmelshenvisningen er mangelfull. Disse tingene foreslås endret slik at de oppfyller Justisdepartementets retningslinjer. 1. Formål I følge evalueringen er formålsbestemmelsen i forskriften god på å presisere at det er funksjonsnedsettelse som er det avgjørende vilkåret for rett til TT-transport. Det ble påpekt at formuleringen «hele eller store deler av sitt liv» er uheldig. Bokstavelig tolkning kan diskvalifisere eldre personer som får nedsatt forflytningsevne fra ordningen. Formuleringen «som skal leve hele eller store deler av sitt liv» anbefales fjernet. Vurdering: Formuleringen som anbefales fjernet er unødvendig og kan føre til utilsiktede konsekvenser dersom den følges bokstavelig. Det foreslås derfor å fjerne formuleringen. Språkteknisk foreslås også å legge til bokstaven «e» for å lage flertallsform av adjektivet «betydelig». 2. Definisjon Evalueringen anbefaler at personer med demens bør defineres inn i gruppen orienteringshemmede, for å gi en presisering av at denne gruppen også har rett til TT, selv om de ikke har en synlig forflytningshemming. Psykiske årsaker til forflytningshemming kan også gi grunnlag for rett til TT. I møtet med klagenemnda for TT-saker ble dette forholdet diskutert. Det er vurdert om dette skulle omtales eksplisitt i definisjonsbestemmelsen. Vurdering: Det er fornuftig å presisere at gruppen demente kommer innenfor definisjonen av forflytningshemmede. Demente foreslås lagt til i gruppen orienteringshemmede. Det er ivaretatt i
formålsbestemmelsen at psykiske årsaker kan gi grunnlag for TT-rett. Det er derfor ikke behov for å gjenta dette i definisjonsbestemmelsen. I definisjonsbestemmelsen er ulike funksjonsnedsettelser gitt som eksempler. Dette er ikke laget som en uttømmende liste, fordi det skal være rom for en vurdering etter skjønn. 3. Kriterier for brukergodkjenning Det er blitt reist spørsmål om pkt. 3 omhandler «kriterier» eller «vilkår». Det anbefales å endre begrepet til «vilkår» da det anses som mest dekkende for bestemmelsens innhold. Videre bør det i andre ledd presiseres at søker må være folkeregistrert som bosatt i fylket, for å konkretisere hva slags registrering bestemmelsen omhandler. Hensikten i tredje ledd er å understreke at legeerklæring alene ikke gir tilstrekkelig grunnlag for å avgjøre en søknad, men at det også kan være andre momenter som bidrar til avgjørelsen. Det er TT-nemnda som avgjør om vilkårene er oppfylt; det avgjøres ikke av legen som fyller ut legeerklæringen. I forslaget til ny forskrift er teksten omformulert for å fjerne misforståelser rundt dette punktet. Leddets siste setning om forflytningshemmingens art, foreslås fjernet, fordi det er en gjentakelse av vilkår nr. 2 i andre ledd. Sivilombudsmannen har i brev av 19.05.2014 påpekt manglende avgrensing av hva som menes med formuleringen «annen offentlig støtte til transport» i forskriftens pkt. 3, femte ledd. Brevet er vedlagt til informasjon for fylkestinget. Henvendelsen har sin bakgrunn i at en person som er rullestolbruker og fikk støtte fra NAV til erverv av motorvogn, men selv ikke kjører denne bilen, fikk avslått sin søknad om TT. Personen fikk heller ikke medhold i klagenemnda. Forskriftens bestemmelse sier ikke noe nærmere om hva som menes med offentlig støtte til transport. I brevet fra Sivilombudsmannen stilles det spørsmål ved om offentlig støtte til transport dreier seg om løpende ytelser i motsetning til engangsstønad, for eksempel til innkjøp av egen bil. Evalueringen har oppfattet bestemmelsen til å dreie seg om støtte til spesialtilpasset egen bil, og at formuleringen da bør konkretiseres til «bil». De ulike fylkeskommunene har ulike bestemmelser i forbindelse med egen bil og/eller offentlig støtte til transport. Evalueringen har sett på fire andre fylkeskommuner. Oslo og Sør-Trøndelag har ingen begrensinger for retten til TT knyttet til annen offentlig støtte. Hordaland har satt en begrensning for søkere som har mottatt støtte til kjøp av bil, men søkere som er avhengig av rullestol er unntatt. I Oppland faller personer som har tilgang til egen bil utenfor ordningen. Dette gjelder også personer som har fått stønad til bil etter lov om folketrygd. Evalueringen konkluderer med at å eie en bil ikke bør være diskvalifiserende for TT-rett, men TTrett bør knyttes til om man har mottatt støtte til bil. Det kan oppleves som urettferdig dersom personer mottar dobbel støtte til transport som kan brukes til de reiseformål som brukeren selv ønsker; det vil si både TT og støtte til bil. Det anbefales at formuleringen «har fått stønad til bil etter lov om folketrygd» tas inn i bestemmelsen og at «mottar annen offentlig støtte til transport» fjernes. NAV har en ordning med løpende stønad til arbeids- og utdanningsreiser, for personer med varige forflytningsvansker som ikke kan reise til og fra arbeids- eller utdanningssted med offentlige kommunikasjonsmidler. Denne stønadsformen faller imidlertid utenfor TT-ordningens formål om
at tildelte midler kan brukes til de reiseformål brukeren selv ønsker, som for eksempel fritidsreiser, og stønadsformen bør derfor ikke ha noen innvirkning på retten til TT. Pasientreiser bør av samme årsak heller ikke ha innvirkning på retten til TT. Siste ledd i forskriftens pkt. 3 sier at vesentlige endringer i kollektivtilbudet i kommunen, herunder dør til dør-tilbud, kan gi grunnlag for ny vurdering av TT-rettigheter. Den ordinære kollektivtrafikken er ikke et dør til dør-tilbud, da bare taxi har lov til å kjøre til døra. Anropsstyrt kollektivtransport går til og fra sentrum eller andre faste punkter, mens TT-transport er et dør til dør-tilbud fordi en TT-bruker er avhengig av et slikt tilbud. Bestemmelsen er ment for å kunne ta en ny vurdering av rett til TT, dersom en person som tidligere ikke har kunnet reise med ordinær kollektivtrafikk, vil være i stand til å benytte tilbudet hvis kollektivtransporten får bedre tilgjengelighet og/eller blir universelt utformet. Bestemmelsen er knyttet til tilbudet i bostedskommunen. Fordi ordinær kollektivtransport pr. definisjon ikke kan være et dør til dør-tilbud, anbefaler evalueringen å omformulere bestemmelsen. Det foreslås å ta bort innskuddssetningen «herunder spesiell tilrettelegging av utvidede tilbud med anropsstyrt transport, med dør til dør-tilbud». Bestemmelsen vil fremdeles hjemle anledningen til ny vurdering av TT-retten ved forbedring av tilgjengeligheten i kollektivtilbudet, mens kriteriet om at brukeren på grunn av varig forflytningshemming har vesentlige vanskeligheter med å bruke ordinært kollektivtilbud, fortsatt vil ligge i bunnen og være avgjørende. Vurdering: Begrepet «kriterier» byttes ut med begrepet «vilkår», da dette er mer dekkende for bestemmelsens innhold, og det presiseres i andre ledd at søker må være folkeregistrert som bosatt i fylket. Omformuleringer og strykninger i tredje ledd vil klargjøre leddets innhold og hindre gjentagelse. Å knytte TT-rett til mottak av støtte til bil vil gi den avgrensingen som Sivilombudsmannen etterlyser. Brukerne bør ikke få støtte både til bil og TT-transport, og det foreslås en konkretisering av forskriften slik at personer som har fått støtte til bil etter lov om folketrygd faller utenfor TTordningen. Andre typer offentlig støtte til transport, som pasientreiser og NAVs ordning med stønad til arbeids- og utdanningsreiser, bør ikke ha innvirkning på retten til TT fordi disse utgjør stønad til reiser med andre formål enn TT-transporten har. Når annen offentlig støtte til transport ikke nevnes i forskriften, vil disse ikke ha innvirkning på retten til TT-transport, og forskriftens avgrensning blir konkret avgrenset til «stønad til bil» og dermed uttømmende. Det foreslås også å bifalle evalueringens anbefaling om å ta bort innskuddssetningen i bestemmelsen om ny vurdering av TT-rett knyttet til endringer i kollektivtilbudet, da ordinær kollektivtrafikk ikke kan bli et dør til dør-tilbud. 4.1 TT-nemnd TT-nemnda skal være sammensatt av 4 personer som er faglig kvalifisert. Det har blitt stilt spørsmål ved at representanten fra ordningens administrator har dobbeltstemme. Evalueringen har pekt på at det bør vurderes om administrator kun skal ha sekretærfunksjon i TT-nemnda. Eldrerådet mener at de bør være representert i nemnda, fordi andelen eldre brukere er stor. Eldrerådets representasjon ble grundig diskutert i arbeidsgruppa som foreslo ny forskrift, og problemstillingen var en del av debatten i fylkestinget høsten 2011.
Det foreslås en språklig forbedring i andre ledd, siste setning. «Velges etter forslag fra» byttes ut med det enklere «foreslås av». Det anbefales at det skal framgå av forskriften hvor lenge de som er oppnevnt til TT-nemnda skal sitte. Det var enighet på evalueringsmøtene om at en valgperiode er riktig periode å oppnevnes for, og dette foreslås tatt inn i forskriften. Det er imidlertid en fordel om ikke hele nemnda byttes ut samtidig, fordi det faglig sett bør være overlapp. Representantene bør derfor kunne gjenvelges. Vurdering: Endringene som foreslås i teksten til denne bestemmelsen, er så store at høringsversjonen av forslag til ny forskrift viser all gammel tekst med overstrykning, og forslag til ny tekst i sin helhet. TT-nemnda har, etter noen utfordringer i oppstarten, funnet en god arbeidsform, og det foreslås ikke noen endringer i TT-nemndas sammensetning. Forskriftsteksten bør likevel endres noe. Den sakkyndige funksjonen som skal innehas av en lege, bør ikke oppnevnes av fylkesrådet. Det bør være administrators ansvar å innhente en lege som representant til TT-nemnda. Det er imidlertid fylkesrådets ansvar å oppnevne de tre andre representantene til TT-nemnda. Det foreslås videre å ta inn i forskriften hvor lang periode TT-nemndas representanter oppnevnes for, og det presiseres at de kan oppnevnes flere ganger. Det foreslås også at det skal oppnevnes vararepresentanter, slik at nemnda kan være fulltallig ved representanters forfall. I tillegg foreslås det å opprette et nytt ledd i bestemmelsen vedrørende møte-, skyss- og kostgodtgjørelse. Dette har tidligere stått i pkt. 8 både for TT-nemnd og klagenemnd. Det er mest hensiktsmessig at bestemmelsen plasseres under hver nemnd. Det har i praksis vist seg vanskelig å fylle den sakkyndige medisinskfaglige funksjonen som lege utfører i TT-nemnda. Det har derfor vært et behov for å vurdere en godtgjørelse til lege som ligger høyere enn satsene i fylkeskommunens reglement. Det foreslås tatt inn i forskriften at lege kan godtgjøres slik at godtgjørelsen står i et rimelig forhold til normaltariffen for fastleger ved sakkyndigarbeid. Godtgjørelsens størrelse bør godkjennes av administrator. Ellers foreslås det å konsekvent benevne personene i TT-nemnda for «representanter», istedenfor å blande begrepene «medlemmer» og «representanter». 4.2 Søknad Evalueringen påpeker behovet for endring av tekst i første ledd, da søknad ikke sendes fra hjemkommunen. Dessuten bør det presiseres at søknad består både av legeerklæring og en del utfylt av søker selv. Vurdering: Det foreslås at teksten i denne bestemmelsen endres slik at det samsvarer med hvordan søknadsskjemaet er utformet. En del fylles ut av søker og en del fylles ut av lege. Videre er det viktigst å stadfeste hvor søknaden sendes til og ikke hvor den sendes fra. 5. Utfyllende retningslinjer I evalueringen har det blitt stilt spørsmål om hvem som godkjenner utfyllende retningslinjer. Forskriften sier at det er administrator som skal utarbeide retningslinjer, og fylkesrådet sier i vedtak i sak 60/12 den 19.03.2012 at dette skal gjøres i samarbeid med TT-nemnda. Forskriften
sier ikke noe om godkjenning. Et alternativ som kom fram i evalueringen er at administrator og TTnemnda utarbeider forslag som skal godkjennes av fylkesrådet. Men det er et spørsmål om dette bør stå i forskriften. Evalueringen har ikke foreslått noen endring i ordlyden. Det kan være to typer retningslinjer for TT-nemnda: interne og eksterne. Det utvikles en praksis gjennom behandling av søknader. Evalueringen anbefaler at det nedfelles retningslinjer for TTnemndas saksbehandling, hvor det fastsettes detaljer og presiseringer utover det som er beskrevet i forskriften. Dette er også viktig fordi det etter hvert blir oppnevnt nye medlemmer i nemnda som ikke har erfaring med å vurdere søknader. Vurdering: Det er ikke behov for fylkesrådets godkjennelse av utfyllende retningslinjer, og det som står i eksisterende forskrift er godt nok. Men det er viktig å sørge for at den praksis som TTnemnda utvikler gjennom behandling av søknader, nedfelles i form av retningslinjer for nemndas saksbehandling. Tekstlig legges ordet «utfyllende» til i første setning, slik at begrepet og innholdet samsvarer med overskriften. 6.2 TT-tildeling Under evalueringen ble det stilt spørsmål ved avstand fra kommunesenter som kriterium for beløpet brukerne tildeles. Bestemmelsen fører til at små forskjeller i avstand kan få stor betydning for beløpet i grensetilfeller. Avstand kan av noen oppleves som et lite hensiktsmessig kriterium for fastsettelse TT-beløp. TT-behovet kan være uavhengig av avstand til kommunesenter, da reisemålet kan være andre steder. Det er vanskelig å individualisere avstandskriterier, men avstand til kommunesenter er et objektivt kriterium. Det ble foreslått at det kan tas en ny fordeling av resten av TT-potten den 1. juli, da mange som har stort behov er tomme i juni. Forbruket kan analyseres ved å ta ut reisedata. Analyse av brukernes reisemønster er imidlertid problematisk i forbindelse med personvern. I evalueringen ble det foreslått at beløpets størrelse kan avhenge av behov for tilrettelagt transport, slik som i Sør-Trøndelag, hvor brukerne er inndelt i grupper etter type funksjonshemming. Et argument mot dette er at når en person først er kvalifisert, bør man ikke gradere etter funksjonshemming, fordi man enten har et behov for TT-transport eller ikke. Det er kun avhengighet av rullestol som bør gi tillegg, da rullestolbruk er forbundet med høyere transportutgifter. En gradering etter funksjonshemming vil dessuten være mindre objektiv. Det var rimelig oppslutning i evalueringen om at avstandskriteriet ligger til grunn inntil videre. Vurdering: Hvis TT-beløpet skal differensieres ut fra grad av funksjonsnedsettelse, vil personer med mindre grad av forflytningshemming, som likevel er avhengige av TT-transport, få et dårligere totalt transporttilbud enn personer med stor grad av forflytningshemming. Dette vil ikke være noe godt kriterium for TT-tildeling. Avstandskriteriet er et bedre og objektivt kriterium, selv om dette også kan få utslag som kan oppleves negativt hos enkelte brukere. Det foreslås ikke noen endringer av tildelingskriteriene.