Bygningsfysikk-passivhus Fuktighet. I l so asj t on og ett tthet. Tetthet K.Grimnes, 2009



Like dokumenter
Fuktrisiko i bygg med høyisolerte konstruksjoner, lite luftlekkasjer og ballansert ventilasjon

Bruk energien mer effektiv i dine bygg Vestfold Energiforum Seminar

Resultat Det ble målt et gjennomsnittlig luftvekslingstall på n50 = 1,4 luftvekslinger per time.

Rapport ved. Grindhaugveien 65, Gnr.106 Bnr Hjellestad Eriksen Byggkontroll AS

Fukt i hus hva bør undersøkes og hva bør gjøres

Skifte av vinduer ga tettere hus

VEGTRAFIKKSENTRALEN I OSLO

- Endret bygningsfysikk hva er mulig?

Bygningen er definert som sykehjem (andre bygninger), med krav ikke over n50 = 1,5 luftvekslinger per time.

BESIKTIGELSERAPPORT LYNGVEIEN Helge Aasli HSH Entreprenør

Trebjelkelag mot kaldt loft

Termografi som et verktøy i FDV

Er lufttette hus farlige for helsen?

Varmelekkasjer-termografi

Å sbrå ten Fåsåder 2017

Termografi og tetthetskontroll

1. Grunnlag for rapporten. 2. Gjennomgang av boligene. 3. Tillegg til gjennomgang og ønsker. 4. Anbefalinger

Termografi og tetthetskontroll. Presentasjon 21. Mars 2011

Varmelekkasjer-termografi

Tema: Fuktig luft og avfukting. Dantherm Air handling AS. Odd Bø

Oppgradering til passivhusstandard bygningsfysikk. Ingrid Hole, Norconsult AS

RAPPORT RISSEBÆRSTRAEN BARNEHAGE

REHABILITERING OG ETTERISOLERING

Status på årets bygninger fukttekniske utfordringer i dagens byggeteknikk

Utvikler ny teknologi for byggebransjen. Skal eie patenter og teknologi. All montasje / bygging blir outsources. Lokalisert på Sørlandet.

Vil du vinne i ROT-markedet?

Forenklet tilstandsvurdering av Høgreina Borettslag

Energieffektivisering og soppskader

Klimaskall og energitekniske løsninger i svømmehaller

Energibruk TEK 8-2. TEK Helse og miljø - Energibruk 1

ASKO Øst kjølelager TEST AV BYGNINGENS LUFTLEKKASJE

Othilienborg Borettslag

Lufttetthetens betydning i energireglene

Termografi Inspeksjon for. Ola Nordmann. Hammaren Sørvågen. Utført av Roald Skredlund. Rapportert av Roald Skredlund

Byggkontrollør Tetthetskontroll og Termografering av bygg

Nye krav til høyisolerte konstruksjoner og fuktsikre

VENTILASJON OG INNEKLIMA

Tiltak mot radon i eksisterende bygninger

MULTICONSULT. BID: Løpenr. Gnr/Bnr: 3020/110. Dato 17. mars 2011 Husadresse: Brunlanesgata 11. Eier: Etasje Leilighet: Tiltak påkrevet X

Energitiltak: mulig skadeårsak. Sverre Holøs, Sintef Byggforsk

Salg av kommunal bolig Skeiet 5 B

Utfordringer knyttet til nye energikrav. Tema

Innvirkning av energitiltak på inneklima. Magnar Berge, HiB og NTNU

HVA ER MILLENNIUMHUS? HVORDAN FUNGERER DET? Fordeler med Millennium metoden; Millenniumhus er en helt ny, revolusjonerende måte å bygge hus i tre på.

De «snille muggsoppskadene»

Barneallergistudien i Trondheim Mugg, fukt og bygningstekniske data

Ombygging til moderne bruk Bygningsfysikk. Pål Kjetil Eian, Norconsult AS

Ventilasjon/lufting KONDENS? For å skape et godt inneklima, bør luftgjennomstrømningen

Utredning angående salg av tørkeloft

Prosjektnr: 2013/FBM9152. Prosjektnavn: Frisk treningsluft ( ) Prosjekttype: forebygging

Kjøpsveileder Balansert ventilasjon i boliger. Hjelp til deg som skal kjøpe balansert ventilasjon.

Dugg på glassruter. Dugg innvending på glassruter (Romsiden)

For å kunne tilfredsstille energikrav, vil bygningsmassen gjennomgå flere tiltak, både bygningsmessige og tekniske.

Tema: Fuktig luft og avfukting

Sameiet Kristine Bonnevies vei 9-26 Kristine Bonnevies vei OSLO. SKADERAPPORT REKKEHUS OG KJEDEHUS Konklusjon skadeårsak

Energieffektivisering. av trehus

ENERGITILTAK KONTROLL OG DOKUMENTASJON AV BYGNINGERS ENERGIEFFEKTIVITET I HENHOLD TIL TEK 10 GNR.:227, BNR.: 350 SEILDUKSGATA 27 FORELØPIG BEREGNING

Termografi og tetthetskontroll

Protokoll i sak 614/2011. for. Boligtvistnemnda

Bygningsmessig oppgradering uten tap av kulturhistorisk eller teknisk verdi

Vi ser altfor ofte at dårlig løpende vedlikehold samt dårlige konstruksjoner gjør at større behov for utbedring må påregnes.

Vår målsetting: Vi jobber kun med fuktighet og har som mål å være best på kunnskap og det å kunne tilby de riktige produktene.

Nye krav Fuktsikre løsninger

Innhold. Nye energikrav nye løsninger. Nye anbefalinger fra SINTEF Byggforsk. Nye energikrav. Byggforskserien. Beregningsmodul Byggetekniske detaljer

Energieffektive bygninger og inneklima Hva går godt og hva går galt?

Fuktkonsekvenser av økt isolasjonstykkelse -resultater fra et forskningsprosjekt

Rapport. Beregnede U-verdier for vegger og tak med Air Guard reflekterende dampsperre. Forfatter Sivert Uvsløkk

Kan nye bygg med moderne ventilasjon gi nye problemer? obe e

Finnes i tre formater papir, CD og web. SINTEF Byggforsk

Måling av lufttetthet til to eneboliger på Jektholtet - Harstad

Praktisk TØMRERARBEID

Rapport. Beregnede U-verdier for vegger og tak med Air Guard reflekterende dampsperre. Forfatter Sivert Uvsløkk

Flexit TM tetthetsmåler for bolig. Bruksanvisning og funksjonsbeskrivelse FOR ET SUNT INNEMILJØ

Kjente skader i stadig nye opplag

(3) TEK 10 krav vedrørende bygningsfysikk

REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV

Termografering av Skredbakka 14

ICOPAL Brettex. Den smarte undertaksløsningen. Diffusjonsåpent undertak. Blå katalog: Gruppe: 1024 Oktober 2011

Lufttetting og isolasjonsdetaljer i lavenergihus og passivhus. Krav til lufttetthet - småhus

Stein Stoknes Skøyenveien OSLO

Kriterier for Passivhus og Lavenergiboliger

Kurs i prosjektering og bygging av passivhus. Tema: Innemiljø

RANHEIMSVEIEN 149 ENERGIKONSEPT RANHEIMSVEIEN PASSIVHUSKONSEPT

Etterisolering av bygninger. Løsninger - Anbefalinger

TILSTANDSVURDERING. For eiendommen Rabben Nuvsvåg Gårdsnummer 18 Bruksnummer 96. Tilstandsrapport eiendom 2014/18/96, 30.

Rapport. Beregnede U-verdier for vegger og tak med Icopal MonarVap Reflex 110 reflekterende dampsperre. Forfattere Fredrik Slapø Sivert Uvsløkk

Beregning og vurdering av behov for isolasjonstykkelse i veggkonstruksjon. Helge Furnes Samuelsen

Varmereflekterende folier. Varmereflekterende folier brukt i bygningskonstruksjoner

RIF tjenesteveileder for bygningsfysikk. Ingve Ulimoen

Energimerkerapport. mens G betyr at bygningen er lite energi-effektiv. En bygning bygget etter byggeforskriftene vedtatt i 2007 vil normalt få C.

Tekniskhåndbok. Hilti byggskum CF 125 5W50. Monteringsanvisning. Egenskaper: Produkt tips:

Gamle hus representerer store ressurser

Informasjonsmøte 1.november 2012

5.6 Står ikke alt i boka, leter vi litt på nettet: Fra har vi denne tabellen:

ELEKTRO PULS TEKNOLOGIER AS. SPESIALISTER I FLYTTING AV VÆSKER I KAPILLÆRER Og. Elektro- Osmose. Pilotprosjekt no 2.

Nytt om mikrobiologi De «snille skadene»

Montering og Bruksanvisning Verandaseksjoner

Hvilke krav til gode løsninger?

TILSTANDSVURDERING. For eiendommen Skolen Øksfjord Gårdsnummer 18 Bruksnummer 40. Tilstandsrapport eiendom 2014/18/40, 30.

Presentasjon av Norsk Celluloseisolasjon AS

Transkript:

Bygningsfysikk-passivhus Fuktighet. Isolasjon og tetthet. tth t Tetthet K.Grimnes, 2009

Bygningsfysikk - fukt FUKT november 09 K.Grimnes, 2009 2

Bygningsfysikk - fukt Fukt i bygg kan komme fra flere steder: Vannlekkasjer utenfra. Vannlekkasjer innenfra. Kondens. Byggfukt. 3

Bygningsfysikk - fukt I hvilket rom i huset finner vi de største fuktproblemer i dagens boliger? Kjøkken? Bad? Vaskerom? Vindfang? Soverom? 4

Bygningsfysikk - fukt Menneske i ro produserer i løpet av en natt (8 timer) ca: 250 ml væske = ¼ liter Som blir ca 90 liter i løpet av et år. 2/3 kommer som fordampning gjennom huden november 09 K.Grimnes, K.Grimnes, 20092006 5

Bygningsfysikk - fukt Fukt kan måles på flere måter, avhengig av hva slags materialer vi måler på. Relativ fuktighet, måles i % RF Absolutt fuktighet, måles i vekt %. 6

Bygningsfysikk relativ fukt Relativ fuktighet: HVA ER DET? Relativ fuktighet bygger på fenomenet at : Jo varmere lufta er, jo mer fuktighet kan den inneholde. K.Grimnes, 2002 2009 november 09 7

Bygningsfysikk relativ fukt Eksempel: Gram vann/m³ luft o C Gram vann/ m 3 luft 30 30,3 20 17,3 gram/m3 10 9,4 15 0 4,9-10 2,1-20 09 0,9 = 100 % RF = DP = Duggpunkt 55 50 45 40 35 30 25 20 10 5 0-20 -18-16 -14-12 -10-8 -6-4 -2 0 2 4 6 8 10 12 14 16 18 20 22 24 26 28 30 32 34 36 38 40 Grader K.Grimnes, 2002 2009 november 09 8

Relativ fuktighet 30 100 % 90 % 25 80 % 70 % 20 60 % 15 50 % 40 % 10 30 % 5 20 % 10 % 0 0 5 10 15 20 25 30 Gr ader Celsius Eksempel: I et trykkeri må man ha 24 0 C og 60 %RF for å unngå statisk elektristitet? Hvor kalde overflater kan vi tillate? K.Grimnes, K.Grimnes, 2009 2006 november 09 9

Bygningsfysikk - fukt Vekt % Gram vann/gram masse. Ved 28 vekt% er alle cellene i trevirke fylt med vann. Trevirke som selges får ikke ha mer enn 20 vekt % vann. Det er grensen for når det vil oppstå sopp og råte i trevirke. 10

Bygningsfysikk - fukt Det vil si Sopp og råte kan trives ned til 15 vekt %. 11

Bygningsfysikk - fukt 1. Relativ fuktighet t brukes ved målinger av fuktighet i luft, og for eksempel fuktighet i betong. (Kan aldri bli mer enn 100 %) 2. Fuktighet målt i vekt % brukes ved måling i for eksempel trevirke. (Kan godt bli mer enn 100 %) 12

Bygningsfysikk - Isolasjon ISOLASJON S O 13

Bygningsfysikk - Isolasjon Prinsipiell oppbygging av vegger i trehus 14

Yttervegg - prinsipielt Innvendig kledning Diffusjonssperre Isolering Vindsperre november 09 K.Grimnes, 2009 15

Bygningsfysikk - Isolasjon Vi isolerer for å spare på energien og for å få en jevn innetemperatur. t Den beste isolator er stillestående luft. Hvordan virker isolasjon? 16

Bygningsfysikk - Isolasjon Vi isolerer for å spare på energien og for å få en jevn innetemperatur. Isolasjonsmaterialet i seg selv er ingen isolator. 17

Bygningsfysikk - Tetthet Tetthet Trykkprøving brukes for å tallfeste totallekkasje. Lokalt kan vi måle lufthastigheter. 18

Tetthetskontroll av bygninger Hus tetthets- kontrolleres ved trykkprøving. Kalles også BLOWERDOOR K.Grimnes, 2002 2009 november 09 19

Tetthetskontroll av bygninger Utføres på følgende måte i prinsipp: Alle vinduer, dører og andre åpninger lukkes (så godt som huseier kan klare å gjøre det på normalt vis). Mekanisk avtrekk tapes. Det skapes undertrykk på 50 Pa Jo mer luft man suger ut for å skape et bestemt undertrykk, jo mer utett er bygningen. 22.11.2009 K.Grimnes, 2009 2006 20

Tetthetskontroll av bygninger Eksempel: For å lage et undertrykk på 50 Pa må vifta trekke ut 1496 m 3 /time Undersøkt volum er 291 m 3. N 50 = 1496/291 = 5,1 Norske krav sier at hus ikke får ha en større total utetthet enn 1,5 (småhus 2,5). (etter 1/8-2009) Huset er utett og må derfor utbedres. K.Grimnes, 2009 22.11.2009 K.Grimnes, 2006 21

Tetthetskontroll av bygninger Mange land i Europa har krav til tetthet etter denne metoden Det har Bygningstype Lekkasjetall eksistert krav til Småhus og 1,5 total tetthet i rekkehus Norge siden Småhus og 25 2,5 1981, i Sverige rekkehus siden 1975. Passivhus 0,6 Benevnelsen på lekkasjetallet er omsetninger pr time ved 50 Pa trykkforskjell Tilsvarende krav finnes nå i hele Europa. 22

Trykkprøvingsstandarden d Metoden gjelder for måling av luft gjennom konstruksjonen utenfra og inn og motsatt. Den gjelder ikke for målinger av luftmengde utenfra og gjennom konstruksjonen og tilbake til utsiden. K.Grimnes, 2009 22.11.2009 K.Grimnes, 2006 23

Trykkprøvingsstandarden d Eksempel: hulldekkelementer 22.11.2009 K.Grimnes, 2009 2006 24

Tetthetskontroll av bygninger Det finnes en standard som skal følges når man trykkprøver hus. Den er felles es Europeisk NS-EN 13829 Bygningers termiske egenskaper. Bestemmelse av bygningers lufttetthet. Differansetrykkmetode. (ISO 9972:1996, modifisert) 25

Bygningsfysikk - Tetthet Lokalt kan vi måle lufthastigheter. 22,4 C 22 20 18 16 14 12 11,3 C 21,8 C 20 18 16 14 12 10 8,6 C 26