Innsamling av data om historiske og framtidige flomhendelser i NVE. Oppstartseminar på Gardermoen 29.mars 2007 Lars Andreas Roald Norges vassdrags- og energidirektorat
Innhold Historiske flommer Flomdatabasen FLOMATLAS NVE s innsamling av sanntidsdata Flomberegninger Beregning av dimensjonerende gjentaksintervall Hydrauliske beregninger dynamisk flomsonekart Sammenheng mellom værmønstre og flom i Norge Modellberegning av vannføring i vilkårlige nedbørfelt 2
Kilder til kunnskap om historiske flommer Avtaksforretninger Aviser Lokalhistorie Kanalvæsenets historie Meteorologiske data Hydrologiske data 3
Historiske flommer Flomatlas Beskriver Flomhendelser Når, hvor, maksimal størrelse, flomårsak, følger og skade Kobles mot bildedatabase og hydrologisk database Inngang via kart Registrering utføres på regionskontorene når nye hendelser opptrer Ca 700 tidligere hendelser er registrert og lagt inn på databasen 4
5 35 30 25 20 15 10 5 0 Antall flomhendelser 1340-2005 1301-1350 1401-1450 1501-1550 1601-1610 1621-1630 1641-1650 1661-1670 1681-1690 1701-1710 1721-1730 1741-1750 1761-1770 1781-1790 1801-1810 1821-1830 1841-1850 1861-1870 1881-1885 1891-1895 1901-1905 1911-1915 1921-1925 1931-1935 1941-1945 1951-1955 1961-1965 1971-1975 1981-1985 1991-1995 2001-2005
Flomtyper (etter årsak) Snøflom bare snøsmelting kombinert snø/regnflom Regnflom som følge av langvarig regnvær som følge av skybrudd Isgangsflommer Jökullhlaup Flom som skyldes ras/oppdemning Flom kombinert med stormflo 6
7 25 20 15 10 5 0 Antall større snøsmelte- og regnflommer i Norge 1881-2005 1881-1885 1886-1890 1891-1895 1896-1900 1901-1905 1906-1910 1911-1915 1916-1920 1921-1925 1926-1930 1931-1935 1936-1940 1941-1945 1946-1950 1951-1955 1956-1960 1961-1965 1966-1970 1971-1975 1976-1980 1981-1985 1986-1990 1991-1995 1996-2000 2001-2005 Snow melt floods Rainfall floods
Alvorlighetsgrad 1 2 3 4 Flom Stor flom Stor skadeflom Ekstremflom 8
Avtak etter Storofsen i Vågå og Lom Finna 25-50 50 33-75 Bøvra 75 38 31 38 36 Visa 50-94 25-92 20 17 26 44 33-67 78 9 19-75 45 50-61 12-29 33 17 25 50 39 21-67 17 23 33 22 35 40 10 22-42 37 33-64 11-63 33-83 30-67 38 75 33 25-38 Nugga 20-30 17-40 21 28-39 35 20-33 17-33 44 8 48-83 17-33 42 41-43 Lom/Skjåk: Skade for 69.285 riksdaler på 136 gårdsbruk 335 hus ødelagt, 121 skadet, 13 mennesker omkommet 2 hester, 36 storfe og 129 småfe, 717 mål åker ødelagt, 337 mål skadet, 1541 mæling eng ødelagt, 301 skadet Vågå: Skade for 119.659 riksdaler på 155 gårdsbruk 1082 hus ødelagt, 208 skadet, 24 mennesker omkommet 6 hester, 60 storfe og 360 småfe, 1790 mål åker ødelagt, 1898 skadet, 828 mæling eng ødelagt, 828 skadet 17 75 69 75-86 Sjoa 40 96 33 Lalm 75 50 33 18 2533 56 6758 75 36-67 Otta 50 67 78 50 100 25 90 83 7 80 84-89 40-83 25-69 60 33-38 67 80 67-83 100 67-7383 48-59 67 34-67 67 61 75 89 17 83 50 33 63 63 33 81 50 50 63 80 67
Flomskade 10 Elvebrudd Oversvømmelse Jordskred Leirskred Fjellskred Isgang Eksempel på følger for veinettet fra 1860 114 broer tatt i Gudbrandsdalen Ny vei delvis skadet ved Ringebu Hovedveien oversvømmet mellom Sjoa og Otta Veien tatt på Vågåmo Veien delvis ødelagt mellom Kværk og Hokksund Broer tatt i Hønefoss Veibro tatt ved Eidsvoll Broer tatt i Hemsedal Ras i Vang i Valdres i Hallingdal og i øvre Numedal Nybroen tatt i Kongsberg Veien ødelagt i Galdane i Lærdal Skadet vei i Drivdalen
Veiflytting etter 1773- og 1789- flommene ved Funnefoss. 11 Kilde: Per Øgaard
NVE s innsamling av sanntidsdata Vannstand/vannføring Snøputer Lufttemperatur Grunnvannsnivå Grunnvannstemperatur Vanntemperatur 12
Sanntidsstasjoner som måler vannstand/vannføring 13 Data oppdateres hver dag ca kl 9.30 og 15.30
Sanntidsstasjoner som måler lufttemperatur 14
Sanntidsstasjoner som måler snøens vannekvivalent 15
Sanntidsstasjoner som måler grunnvannsnivå (venstre) og grunnvannstemperatur (høyre) 16
Beregning av dimensjonerende flom Foretas på grunnlag av lange vannføringsserier Plukker ut høyeste årlige vannføring evt. høyeste årlige vannføring innenfor en avgrenset sesong Tilpasser fordelingsfunksjoner til observerte data Beregner vannføringer ved ulike gjentaksintervall Kan eventuelt utføre analysen basert på flere serier innen en region 17
Flomfrekvensanalyse for Viksvatn basert på transient simulering og MPI-modellen for periodene 1980-99 og 2030-49. 18
Beregning av dimensjonerende flomnivå Bygger på bruk av hydraulisk modell: MIKE11 eller HEC/RAS Forutsetter oppmåling av tverrsnittet i kontrollerende seksjon av elva 19
Flomvarslingskart Eksempel 20 Animasjon Prognose fra 4. mai 2004
Sammenhengen mellom flom og værtyper Store regnflommer i Vest- og Nord-Norge opptrer oftest når det er høytrykk over Storbritannia eller på kontinentet med kraftig vestavind nord for høytrykket. Rester av tropiske sykloner kan gi mye nedbør og flom på Vestlandet og i Nordland. På Sør-Vestlandet opptrer de største regnflommene med sørvestvind. På Sørlandet og nær kysten ved Oslofjorden opptrer store regnflommer med lavtrykk nær Storbritannia. De farligste flommene på Østlandet opptrer med lavtrykksbaner fra sør eller sørøst. 21
Flomskapende værmønstre: September 2005 22 Kilde: NOAA
23 180 160 140 120 1200 100 1000 80 800 60 40 20 0 0 11. sep. 13. sep. 15. sep. 17. sep. 19. sep. 21. sep. 23. sep. 25. sep. 27. sep. 29. sep. 1. okt. 3. okt. 5. okt. 7. okt. 9. okt. 11. okt. 13. okt. 15. okt. 17. okt. 19. okt. 21. okt. 23. okt. 25. okt. 27. okt. 29. okt. 31. okt. 2. nov. 4. nov. 6. nov. 8. nov. 10. nov. 12. nov. 14. nov. 16. nov. 18. nov. Nedbør (mm) Vannføring (l/s km2) Eksempel på flomskapende situasjon - høsten 2005 i Oselva 2000 1800 1600 1400 600 400 200 Bergen Kvamskogen Røykenes Kilde: met.no
Den flomfarligste lavtrykksbanen i Europa Etter Van Bebber (1881) 24
Værkart for 22.juli 1789. Lavtrykksrennen fra Polen over Sverige er et Vb-type lavtrykk. Denne værtypen er typisk for juli-august og er karakterisert ved transport av meget varme og fuktige luftmasser fra sørøst, and kjølige luftmasser fra nordvest. De store flommene i Sentral- Europa i august 1997 i Oder og i august 2002 i Elben og Donau ble forårsaket av et liknende Vb-lavtrykk. 25 Kilde: Østmo (1985)
Hydrologisk modell 26
Glacier Rock Forest Open Wetland Lake 27 Watershed boundary Stream
Nedbørfelt med tilsigsscenarier 2030-2049 Nedbørfelt med tilsigsscenarier 2071-2100 28