Levanger 20.06.04 REFERAT FRA MØTE I FROSTATING 18.06.04 I INDERØY KULTURHUS Til stede: 1. Per Sverre Rannem Steinkjer kommune 2. Erling Bergh Steinkjer kommune 3. Svein J Svensson Verdal kommune 4. Einar Jakobsen Inderøy kommune 5. Svein Jørum Inderøy kommune 6. Odd E. Thraning Levanger kommune 7. Alf Birger Haugnes Levanger kommune 8. Lars Myraune Frosta kommune 9. Øistein Teigen Stjørdal kommune 10. Einar Østereng Stjørdal kommune 11. Trude M. Nøst Nord-Trøndelag fylkeskommune 12. Kirsten Haugum Nord-Trøndelag fylkeskommune 13. Roald Huseth Fylkesmannen i Nord-Trøndelag 14. Aage Schei Gassforum Trøndelag 15. Margareth Halle Inderøy kommune (observatør) 16. Hans-Fredrik Donjem Sekretær
SAKSLISTE: 1. Status for gass-saken og meldingen om infrastruktur Innledning v/ Aage Schei, Gassforum Trøndelag 2. Fylkesplanen for Trøndelag Innledning v/ Kirsten Haugum, Nord-Trøndelag fylkeskommune 3. IKT i Frostating IT-samarbeidet Frostating og fylkeskommunen Orientering v/ Ragnar Andresen, HiNT Notat fra Andresen er lagt ut på Frostatings hjemmeside. Bredbånddekning og utbyggingsplaner for Frostating Orientering v/ Knut Gunnar Brandsegg, NTE Bredbånd Arbeidet med data-sikkerhet i Frostating Orientering v/ Rolf Sture Normann, Itum Sikkerhet AS 4. HUNT-undersøkelsen Innledning v/ Jostein Holmen og Anne-Brit Skjetne, HUNT forskningssenter 5. Eventuelt / Avslutning Per Sverre Rannem ønsket velkommen. Han opplyste at Verran kommune hadde meddelt at de var forhindret fra å møte. Svein Jørum ønsket velkommen til Inderøy og ledet så møtet. 1. Status for gass-saken og meldingen om infrastruktur Aage Schei fortalte innledningsvis at Steensnæs vil antaglig i dag legge frem meldingen om infrastruktur for gass. Men etter meldinger om skifte i regjeringen i dag morges var dette nå uklart. Gassforum Trøndelag har avholdt mange kontaktmøter med ulike parter. Man har hatt et nært samarbeid med SINTEF Energiforskning. Det har vært viktig å komme frem med faktainformasjon. 2 av 12
Trondheim kommune sitt vedtak om medfinansiering av gassrørledning ahr gitt prosjektet et løft. Industrikraft Midt-Norge (IMN) hevder at rørledningen er et statlig og regionalt ansvar. I Trondheim sitt vedtak var det en forutsetning om 50 % statlig deltakelse inklusive grenrør. Pilotprosjektet om CO2-håndtering er en viktig sak. Det vil være nødvendig med CO2- håndtering ved bygging av gasskraftverk. NTE har sagt at de forutsetter at Norske Skog kommer på banen og forplikter seg til bygging av PM 4. Utgangspunktet for Skogn-prosjektet var at PM 4 skulle komme. Men det er vanskelig for Norske Skog å tidfeste en utbygging av PM 4. Dersom Norske Skog hadde fattet en investeringsbeslutning ville det være lettere å få etablert gasskraftverket. Statoil har aldri vært noen pådriver i Skogn-prosjektet. Meldingen om infrastruktur er en tilleggsmelding til den forrige gassmeldingen. Gassforum Trøndelag er ikke særlig optimistisk i forhold til meldingen. Man tror at meldingen har lite om infrastruktur. Det blir antaglig mest om LNG og CO2-håndtering. Den vil således omhandle lite av det den skulle omhandle. Stortingssesjonen avsluttes også i dag. Det blir derfor ikke oppnevnt saksordfører før til høsten. Slaget vil da stå i Stortinget. Man må legge opp til politisk arbeid ut fra dette. Trøndelagsrådet har nedsatt en styringsgruppe og en arbeidsgruppe for å jobbe videre med gass-saken. Gassforum Trøndelag planlegger å ha et møt 28.juni om meldingen. Man vil der legge opp den videre strategi. Ser man på Grenland så har de samarbeidet godt. De har jobbet tungt med gassrørledning i 2 år. Dersom Grenland får rørledning, vil det også komme i Trøndelag. Beregninger viser at det er betydelig høgere økonomisk lønnsomhet med rør inn Trondheimsfjorden enn til Grenland. Rør til Grenland vil komme på ca 4 mrd. kr, samtidig som forbruket av gass vil ligge under forbruket i Trøndelag. En annen forutsetning i Trondheims finansieringsvedtak er at andre offentlige aktører kommer med, samt private aktører. Trondheim vil gjøre en ehenvendelse til andre kommuner i Trøndelag om å delta i medfinansieringen. Det er usikkert om meldingen blir behandlet i Stortinget før jul. I den etterfølgende debatten hadde følgende ordet: * Odd Thraning mente kommunene nå må på banen og vise engasjement. Vi må se på hva vi kan gjøre. Levanger kommune er innstilt på å gå inn. Aage Schei fremholdt at det her ikke var snakk om subsidiering, men om langsiktige investeringer. Statoil har alt for høge avkastningskrav (14 15 %) og for kort inntjeningstid. Vi må tenke mer langsiktig. 3 av 12
Lars Myraune sa at han støttet Thraning. Vi bør gå ut positivt og samlet. Han var forundret over Statoils avkastningskrav. Han hadde deltatt på Høyres landsmøte og var derfor forundret over at meldingen ikke går på statlig medfinansiering. Grenlandsmiljøet jobber samlet. Nå må Trøndelagsmiljøet også komme på banen. Per Sverre Rannem ga sin støtte til Thraning. Ordførerne rundt Trondheimsfjorden hadde tidligere skrevet under på uttalelse om rørledning inn fjorden. I møte med Jens Stoltenberg hadde han uttalt at næringslivet også måtte komme på banen. NTE har bedt om garanti fra Norske Skog om PM 4. Hvordan skal vi få næringslivet på banen? Vi må stå på da dette er økonomisk lønnsomt. Lars Myraune pekte på at det kommersielle var viktig for næringslivet. Det er her spørsmål om kraftpris fra gasskraftverk. Vil den være konkurransedyktig? Og vil det avhenge av kostnadene for rørledningen? Aage Schei pekte på at det er et regionalt ansvar å få rørledningen frem. Per Sverre Rannem fremholdt at det er tradisjon i Norge at staten deltar i infrastrukturutbygginger. Svein Svensson sa at Verdal vil være med i et felles engasjement. Han sa han kjenner Grenland godt. Det er farlig å avskrive Grenland. De vet å stå på. Vi må alliere oss med dem, - ikke overse dem. Han fremholdt ellers at det er slik at ikke alt som vedtas i partiene når frem i regjeringen. Aage Schei hevdet at man hadde forsøkt å alliere seg med Grenland. Grenland står sterkt samlet. Til og med SV i Grenland går inn for gasskraftverk. Man vil vurdere en sterkere allianse med Grenland fremover. Lars Myraune mente Grenland var en klar konkurrent og at vi må vurdere om vi skal alliere oss med dem. Einar Jakobsen spurte om det var noen bevegelse når det gjaldt Stamgass. Aage Schei svarte at Gudmundsson, NTNU, hadde vært på banen i avisene etter vedtaket i Trondheim kommune. Det var det eneste. Man har ikke hørt noe ellers fra dem. Ingen av oljeselskapene er opptatt av Stamgass-planene. Svein Jørum pekte på at det bare er Trondheim som har gått aktivt inn. Ellers har det ikke vært særlig trykk på rørledningen. Vi har ikke hatt et samlet miljø for gass. Vi må jobbe med å få til en samlet felles front. Odd Thraning mente vi hadde bare en motstander på Nord-Trøndelagsbenken, - Marit Arnstad. Inge Ryan er for, men er bundet av sitt parti. Trondheims vedtak var bra, men de kom noe seint på banen. 4 av 12
SINTEF ligger nå 2 år foran tyskerne når det gjelder forskning på CO2-håndtering. Dette forsprang kan fort bli tatt igjen hvis det ikke skjer noe nå. Vi må jobbe med å få alle kommunene på banen. Grenland er ikke en konkurrent. De kan bli en viktig medspiller. Øistein Teigen sa at Stjørdal vil være med på finansiering av rørledning. Han sa at kommunene må stå samlet. Per Sverre Rannem sa at når vi får henvendelsen om deltakelse fra Trondheim vil det bli tatt opp i Frostating. Trude M. Nøst fremholdt at Nord-Trøndelag fylkeskommune har sagt at de vil delta i medfinansiering. Fylkeskommunen har 130 mill kr i utviklingsmidler i tillegg til NTEs eventuelle bidrag. Man må vurdere om pengene her kan gå inn, også på vegne av kommunene. Trøndelagsrådet er et viktig samlet forum sammen med Gassforum Trøndelag. Det at kommunene nå ønsker å stå samlet er positivt. Trøndelagsrådet vil jobbe aktivt med gasssaken. Odd Thraning foreslo: Arbeidsutvalget i Frostating og ordføreren i Levanger får i oppdrag å vurdere etableringen av et forpliktende samarbeid angående gass-saken. Sak om dette legges frem på neste møte i Frostating 17. september. Forslaget fra Thraning ble enstemmig vedtatt. 2. Fylkesplanen for Trøndelag Kirsten Haugum pekte på at fylkesplanen for Trøndelag var en felles plan for Trøndelagsfylkene og Trondheim. Planen består av 38 konkrete mål med tilhørende strategier. Det man ønsker tilbakemelding på i høringen er i første rekke strategiene. Se om man kan spisse de ytterligere. Planen skal drøftes i felles møte mellom de to fylkestingene, men fylkestingene skal fatte hver sitt vedtak. Om det blir spesielle ting som tas inn i planen for Nord-Trøndelag må vurderes senere etter høringen. I dag stadfestes fylkesplanen gjennom kongelig resolusjon etter Plan- og bygningsloven. Det er foreslått at regjeringen ikke lenger skal godkjenne fylkesplanene. Dette er beklagelig. Men den fremlagte fylkesplan må behandles ut fra Plan- og bygningslovens bestemmelser. I foreløpige utsagn om fylkesplanen kommer det frem at man ikke har tatt opp en del hjertesaker. Fylkesplanen skal da heller ikke omfatte alt. Det skal være et viktig strategidokument. 5 av 12
På grunnlag av fylkesplanen skal det vurderes om man skal gå videre med et felles handlingsprogram. Det kan føre til at man får en felles RUP 2005 dersom det blir enigehet om det. I tilknytning til de 38 målene har man prøvd å være tydelig på strategiene. Fylkesplanen er bygd opp over følgende lest: Visjon verdigrunnlag Tre drivere som skal bringe oss fremover: Kreativitet Kompetanse Samhandling Verktøy gjødsel for å få dette til: Kulturell kompetanse Innovasjon Vekst og verdiskaping gjennom følgende satsingsområder: Mat og matproduksjon Forskning og utdanning Energi Infrastruktur Haugum gikk så gjennom noen av målene i fylkesplanen. Det gjaldt målene: 5, 6, 20, 23, 29, 34, 35 og 37. Når det gjelder mål 37 om tettstedsavgrensing vil loven vedr. midlertidige etableringsstoppen helt ut avløses av fylkesplanen. Kommunene må derfor ta litt mer ansvar for sin byutvikling og sentrumsavgrensing. Kommunene skal selv vurdere detaljhandelsetableringer under 3000 m2. I den etterfølgende debatten hadde følgende ordet: Svein Jørum spurte om vi kjenner fylkesplanen godt nok til å gi signaler i dag. Planen var nettopp mottatt. Per Sverre Rannem syntes planen ser spennende og bra ut. All honnør til planarbeidet. Lars Myraune spurte om den formelle behandlingen av planen. Kirsten Haugum svarte at planen vil bli behandlet etter Plan- og bygningsloven og vedtatt i kongelig resolusjon. * Øistein Teigen sa at Sjørdal var meget fornøyd med at det nå var en felles plan for Trøndelag. Stjørdal ligger på grensa til Sør-Trøndelag og berøres av begge fylker. Svein Svensson pekte på at de frivillige organisasjoner ønsker å bli tatt med mer aktivt i forhold til å være regional utviklingsaktør. 6 av 12
Roald Huseth mente en felles plan var viktig. Han trodde ikke det blir noen særlig motforestillinger til planen. Det fører til at planen blir noe rund. Mye av uttalelsene vil gå på at det og det ikke er dekket planen. Fylkestinget skal behandle planen allerede i neste uke. Hvilken status har denne behandlingen? Kirsten Haugum sa at fylkestingbehandlingen nå blir en slag foreløpig høring. Høringsfristen er satt til 10.september. Denne fristen vil bli overholdt. Det tas sikte på at Frostating avgir egen uttalelse i tillegg til kommunenes uttalelser. Det vil bli sendt ut et utkast til uttalelse fra Frostating til kommunene, som det bes tilbakemelding på innen Arbeidsutvalget i Frostating vedtar uttalelsen på møte 30. august. 3. IKT i Frostating IT-samarbeidet Frostating og fylkeskommunen IKT planprosesser og systemtilpasninger i Frostatingskommunene Ragnar Andresen pekte på at IT-samarbeidet i Frostating allerede var tatt opp på møte i september 2002. Arbeidet hadde imidlertid trukket ut. Arbeidet ble startet høsten 2003 med et utsendt spørreskjema til de IT-ansvarlige i kommunene. Man spurte etter mulige samarbeidsområder i Frostating. Det var stor vilje til å drøfte temaet. Undersøkelsen viste ellers at fagmiljøene hadde sterkt eierskap til sine fagsystemer. Videre ble det registrert at det ikke var så mange sammenfallende løsninger. Det var derfor mer aktuelt å se på randsoner da det største potensialet lå her. Enkelte av kommunene hadde for eks. etablert ideforum. Videre kan kompetanseutvikling skje felles. De ulike kommuner inngår i dag i ulike IT-allianser som TUSK mv, som legger føringer på mulig IT-samarbeid i Frostating. Ut fra det innsamlede materiale foreslås det at man i det videre vurderer følgende samarbeidsområder: - Utviklingsplan for infrastruktur - Felles produksjonsenhet på tynnklient-drift av systemplattformer og generelle kontorstøtteverktøy - Evaluering av åpen kildekode løsning for kontorstøtteverktøy (evt. oppfølgingsprosjekt for innføring), og andre tilpasninger på åpen kildekode - Etablering av elektronisk arkiv hos samarbeidende kommune hvor dette er etablert - Felles etablering av personalsystem - Fellesavtaler for støttesystemer til nettbasert undervisning - Mulig lisenssamarbeid på f eks biblioteksystemer (andre?) Det vises for øvrig til notatet fra Ragnar Andresen. 7 av 12
* Etter en del oppklarende spørsmål og avklaringer ble man enig om følgende oppfølging av ITsamarbeidet: Den oppnevnte arbeidsgruppen for IT-samarbeidet i Frostating (Haugum, Almlid, Brattås og Stene) trer sammen og vurderer mulige avgrensede samarbeidsområder, slik det er redegjort for i notatet fra Andresen. Arbeidsgruppen avgir så snart som mulig innstilling til Arbeidsutvalget i Frostating som innstiller ovenfor Frostatingsmøtet Bredbåndsdekning og utbyggingsplaner for Frostating Knut Gunnar Brandsegg innledet med å peke på at det nå bygges leiligheter i Oslo som får innlagt kabel på 100 Mb. ADSL kan i dag maks nå 2 Mb. Visjonen til NTE Bredbånd (NTE BB) er: Fiber til den ytterste nøgne ø Forretningside: - Tilby bredbåndskapasitet og tjenester - Utvikle tilbudet områdevis - NTE BB tilby kundene tjenester etter behov NTE BB har planer og forhandler om å kjøpe opp Banetele og få et nett for hele Nord- Trøndelag. Man etablerer nå nett for hele Indre Namdal. For Frostating er situasjonen slik: Dekker i dag Meråker, deler av Stjørdal, bygger ut på Frosta, Levanger og Verdal, Inderøy under forhandling, mens Steinkjer vil etablere eget nett. Det er viktig å ha en stor aktør lokalt. Telenor tar godt betalt for tilkobling til deres sentraler. NTE BB har i dag 3 ansatte. I tillegg leies inn 3 årsverk. For å få et billig nett må man få inn bedrifter og husholdninger i tillegg til kommunene. Det er store kostnader i nettet. Med mange brukere vil prisene gå ned for kommunene. Bredbåndsalliansen som består av 6 kraftverk er nå betydelig styrket og vil være en sterk aktør. Hva gjør vi for Frostating: - Prioriterer kommunale behov - Bygger ut fra kontrakter - Fortetter nettet med bedrifter - Forretningsplaner for bedrifter og husholdninger - Noen pilot på tjenester Sammen kan vi redusere priser. 8 av 12
Arbeidet med data-sikkerhet i Frostating Rolf Sture Normann innledet med å fortelle at han hadde jobbet med informasjons- / datasikkerhet siden 1996. Han jobbet nå for TUSK-kommunene med data-sikkerhet. (Gjelder alle kommunene i Frostating med unntak av Steinkjer og Verran). Det er mye informasjon på nettet. Man må sikre seg at data kommer dit de skal. Utgangspunktet for informasjonssikkerhet: - Personopplysningsloven, sikkerhetsforskriften - Elektroniske hjelpemidler - Tap av liv / helse, økonomiske tap, tap av anseelse og personlig integritet - 1 2-3 Konfidensialitet Integritet Tilgjengelighet Personopplysningsloven setter følgende krav som skal oppfylles: - Sikkerhetsledelse, mål, strategi - Risikovurdering, hva som behandles - Sikkerhetsrevisjon jevnlig - Avviksregistrering - Organisering, ansvars- og myndighetsforhold - Personell skal autoriseres - Taushetsplikt - Fysisk sikring - Sikring av konfidensialitet - Sikkerhet hos andre virksomheter - Dokumentasjon Tilsyn i kommunene i 2003 viste: - Kommunene har liten oversikt over hvilke personopplysninger som blir behandlet - Ansvar og myndighet noe uklar / for slapt - Kommunene mangler internkontrollsystemer - Kommunene setter bort behandling av personopplysninger til underleverandører, men man kan ikke sette bort ansvaret Midt-Norsk Helsenett krevde at kommunene hadde etablert sikkerhetspolicy for å kunne koble seg til deres nett. Dette er bakgrunnen for det sikkerhetsarbeidet som er i gang i TUSKkommunene. Arbeidet er inndelt i to faser: Fase 1: Forankre prosjektet i kommunene Fase 2: Etablere et kvalitetssystem for informasjonssikerhetsarbeidet Gevinsten ved å samarbeide om dette er lavere kostnader. 9 av 12
4. HUNT undersøkelsen Jostein Holmen innledet med å trekke frem noen funn fra tidligere HUNT-undersøkelser. Den første HUNT-undersøkelsen, HUNT 1, ble gjennomført 1984 86 og omfattet 75 000 voksne personer. HUNT 2 ble gjennomført i 1995 97 og omfattet 65 000 voksne og 9 000 ungdommer (13 18 år). HUNT-undersøkelsene går både på livskvalitet, mental helse, livsstil og samfunnsmedisin (sosiale og økonomiske faktorer). Deltakelsen i undersøkelsene har vært høg (ca 80 %). Et interessant funn i ungdomsundersøkelsen er forskjellen mellom gutter og jenter når det gjelder nakke- og skuldersmerter. Guttene ligger stabilt lavt i alle aldersgrupper, mens jentene har en drastisk økning for hver aldersgruppe ( øker fra 2 % ved 13 år til 12 % ved 18 år). Jentene har også en jevn økning i andelen som røyker daglig. Guttene ligger under i andelen daglig røykere fra 15 år og oppover og andelen flater ut mellom 17 og 18 år på 16 %. Andelen jenter som røyker daglig på 18 år er 21 %. Kjønnsforskjellene viskes også ut når det gjelder beruselse. Like mange jenter som gutter har vært beruset i 2000. Guttene sier også at de har svært god eller god helse hyppigere enn jentene. For jentene er andelen med god helse dalende med alder. Kartdata viser at det er store geografiske variasjoner i Nord-Trøndelag. Det er en klar sammenheng mellom forekomsten av hjerteinfarkt og kolesterol. Mens media fokuserer på elendighetsbilde av befolkningen er situasjonen en annen. HUNT-undersøkelsene viser at de fleste ungdomsskoleelevene: - synes helsa er god og er stort sett fornøyd med hvordan de har det - har aldri prøvd å røyke og ikke vært beruset - spiser frukt hver dag og har ingen planer om å slanke seg - trives på skolen, har bra med venner og deltar i idrett og andre organiserte aktiviteter etter skoletid De fleste pensjonister: - er fysisk aktive og synes helsa er god - fornøyd med tilværelsen og stort sett glad og optimistisk - røyker ikke, bruker lite medisiner, men er noe plaget av smerter og stivhet - føler seg ikke ensom og drikker mindre alkohol enn yngre folk Status for HUNT-forskningen pr i dag: - Vel 100 prosjekter ca 120 forskere - 25 doktorgrads-stipendiater - 20 doktoravhandlinger + 3 innlevert - ca 160 vitenskapelige artikler - Hovedfags- og studentoppgaver - Formidling 10 av 12
For ytterligere informasjon, se: www.hunt.ntnu.no Det ligger her også en god del data for den enkelte kommune. HUNT forskningssenter ble overført til NTNU i 2001. Antallet ansatt og prosjekttilknyttede er fra da av økt betydelig. I dag er ca 30 personer knyttet til forskningssenteret. HUNTs biobank består av 65 000 blodprøver. Disse er nå midlertidig lokalisert til Næringsbygget på Røstad. HUNT 3 planlegges gjennomført 2006 2008. Det arbeides nå med å finansiere HUNT 3. Faglig profil for HUNT 3 blir de store helseproblemene 2010 2020. Det gjelder: - Fedme-epidemien - Kreft flere eldre - Demens flere eldre - Mental helse - Muskel-skjelettplager - Uføre-epidemien - KOLS kvinner - Allergi - Rusproblemer - Hjerte-kar sykdommer flere eldre Holmen avsluttet med å presentere sin visjon: - Om fem år er Nord-Trøndelag et nasjonalt sentrum for forskning innen helseundersøkelser og biobanker - Vi forsker mer på elseforskjellene ifylket - Vi forsker mer på sosial kapital - Kommunene kommer med bestillinger på hvilke data de trenger Anne-Brit Skjetne pekte på at HUNT-undersøkelsene danner grunnlag for planlegging innen helse- og sosialadministrasjonen. Hun arbeider nå med finansieringen av HUNT 3. HUNT 3 skal omfatte: - Alle over 20 år i Nord-Trøndelag - Et utvalg av personer fra Trondheim og Møre og Romsdal - 80 % oppmøte gir 98 000 personer - UngHUNT 13 19 år + to årskull fra barneskolen. 90 % gir 11 700 personer - Blodprøver til biobanken Hvorfor HUNT 3: - Måler helsetilstanden i befolkningen - Gjentatte undersøkelser med 10 års mellomrom - Gir betydelig forskningsmateriale Følgende finansieringsplan er satt opp: NTNU 41 mill kr HMN 9 mill kr NTFK 7 mill kr FHI 10 mill kr Kommunene 1,5 mill kr 11 av 12
Næringslivet Statsbudsjettet 6 mill kr 45 mill kr Kommunenes bidrag er gjennom å stille fysiske fasiliteter, lokaler, til disposisjon. Totalt er finansieringen på ca 120 mill kr. Første mål nå er å få HUNT 3 inn på Statsbudsjettet for 2005. Denne finansieringen av HUNT 3 vil gi: - Investering i offentlig helseforskning i et bredt tverrfaglig perspektiv - Offentlig eiendomsrett til materialet - Ivareta deltakernes tillit mht data og biologisk materiale 5. Eventuelt / Avslutning A. Regnskap 2003 for Frostating Sekretæren la frem og gjennomgikk en regnskapsrapport for 2003 for Frostating. Det ble vedtatt å ta regnskapsrapporten til etterretning. B. Oppmøte på Frostating Per Sverre Rannem tok opp det svake oppmøtet på dette Frostatingsmøtet. Enkelte hadde ikke en gang meldt forfall og flere gikk under møtet.. Spørsmålet om behovet for Frostating tas opp på neste møte Svein Jørum takket til slutt for møtet og ønsket alle vel hjem. * Hans-Fredrik Donjem (Sign.) Sekretær 12 av 12