Den utfordrende samtale til barnas beste

Den utfordrende samtale til barnas beste

Skilsmisser eller separasjon på landsbasis Antall skilsmisser har gått ned om man ser på tall fra 2011 til 2014 ( - 1099). 2011 2012 2013 2014 9 707 9 635 8 965 8 608 Antall separasjoner har gått ned om man ser på tall fra 2011 til 2014 (- 520). 2011 2012 2013 2014 12 377 11 856 11 873 11 857

Antall skilsmisser i Gjøvik kommune og Østre Toten kommune Gjøvik 2011 2012 2013 2014 46 57 46 42 Østre Toten 2011 2012 2013 2014 30 20 32 29

Målet med samtalen Vårt overordne mål: Vi skal hjelpe hvert enkelt barn til å få en god selvfølelse. Verdier: Omsorg, glede, lek og mestring. Visjon: Ingenting er umulig.

Trygghetssirkelen

Trygghetssirkelen for ungdom

Det praktiske rundt samtalen Hvem har ansvar for samtalen? Hvem skal være med på samtalen? Hva skal tas opp i samtalen?

Hvordan kan barnet oppleve brudd?

Forventningsavklaring

Egne erfaringer Foreldre opplever dette trygt De får fokus Avklaring av forventinger Samarbeid Lettere å ta opp igjen tråden om man ikke syns foreldrene samarbeider godt nok. Barnehagen oppleves profesjonell og interessert

Forvaltningsloven 19 19.(innskrenket adgang til visse slags opplysninger). En part har ikke krav på å få gjøre seg kjent med de opplysninger i et dokument a. som er av betydning for Norges utenrikspolitiske interesser eller nasjonale forsvars- og sikkerhetsinteresser, når slike opplysninger kan unntas etter offentleglova 20 og 21, b. som angår tekniske innretninger, produksjonsmetoder, forretningsmessige analyser og berekninger og forretningshemmeligheter ellers, når de er av en slik art at andre kan utnytte dem i sin egen næringsvirksomhet, c. som angår forskningsideer eller forskningsprosjekter i sak som gjelder økonomisk støtte eller rådgivning fra det offentlige i forbindelse med forskningsprosjekt, eller d. som det av hensyn til hans helse eller hans forhold til personer som står ham nær, må anses utilrådelig at han får kjennskap til; likevel slik at opplysningene på anmodning skal gjøres kjent for en representant for parten når ikke særlige grunner taler mot det. Med mindre det er av vesentlig betydning for en part, har han heller ikke krav på å få gjøre seg kjent med de opplysninger i et dokument som gjelder a) en annen persons helseforhold, eller b) andre forhold som av særlige grunner ikke bør meddeles videre. Kongen kan gi forskrifter som for særskilte saksområder utfyller eller nærmere fastlegger hvordan 18 til 19 skal anvendes. Når tungtveiende grunner taler for det, kan forskriftene også gjøre unntak fra disse paragrafer.

Forvaltningsloven 13 13. (taushetsplikt). Enhver som utfører tjeneste eller arbeid for et forvaltningsorgan, plikter å hindre at andre får adgang eller kjennskap til det han i forbindelse med tjenesten eller arbeidet får vite om: 1) noens personlige forhold, eller 2) tekniske innretninger og fremgangsmåter samt drifts- eller forretningsforhold som det vil være av konkurransemessig betydning å hemmeligholde av hensyn til den som opplysningen angår. Som personlige forhold regnes ikke fødested, fødselsdato og personnummer, statsborgerforhold, sivilstand, yrke, bopel og arbeidssted, med mindre slike opplysninger røper et klientforhold eller andre forhold som må anses som personlige. Kongen kan ellers gi nærmere forskrifter om hvilke opplysninger som skal reknes som personlige, om hvilke organer som kan gi privatpersoner opplysninger som nevnt i punktumet foran og opplysninger om den enkeltes personlige status for øvrig, samt om vilkårene for å gi slike opplysninger. Taushetsplikten gjelder også etter at vedkommende har avsluttet tjenesten eller arbeidet. Han kan heller ikke utnytte opplysninger som nevnt i denne paragraf i egen virksomhet eller i tjeneste eller arbeid for andre.

Forvaltningsloven 13 13 a. (begrensninger i taushetsplikten når det ikke er behov for beskyttelse). Taushetsplikt etter 13 er ikke til hinder for: 1. at opplysninger gjøres kjent for dem som de direkte gjelder, eller for andre i den utstrekning de som har krav på taushet samtykker, 2. at opplysningene brukes når behovet for beskyttelse må anses varetatt ved at de gis i statistisk form eller ved at individualiserende kjennetegn utelates på annen måte, og 3. at opplysningene brukes når ingen berettiget interesse tilsier at de holdes hemmelig, f.eks. når de er alminnelig kjent eller alminnelig tilgjengelig andre steder. 4. at opplysninger om en navngitt domfelt eller botlagt er benådet eller ikke og hvilke reaksjoner vedkommende eventuelt blir benådet til, gjøres kjent.

Lov om barn og foreldre 36 og 37 36.Kvar barnet skal bu fast Foreldra kan gjere avtale om at barnet skal bu fast hos anten ein av dei eller begge. Er foreldra usamde, må retten avgjere at barnet skal bu fast hos ein av dei. Dersom det ligg føre særlege grunnar, kan retten likevel avgjere at barnet skal bu fast hos begge. 37.Avgjerder som kan takast av den som barnet bur fast saman med. Har foreldra sams foreldreansvar, men barnet bur fast saman med berre den eine, kan den andre ikkje setje seg mot at den barnet bur saman med, tek avgjerder som gjeld vesentlege sider av omsuta for barnet, m.a. spørsmålet om barnet skal vere i barnehage, kor i landet barnet skal bu og andre større avgjerder om dagleglivet.

Folkeregistreringsloven 6 Kap. II. Opplysnings- og meldeplikt m.v. 5.Departementet kan bestemme at det skal iverksettes landsomfattende eller lokale undersøkelser med sikte på å kontrollere, revidere og supplere opplysningene i folkeregisteret. 0 Endret ved lov 15 des 2006 nr. 74 (ikr. 1 jan 2008 iflg. res. 7 des 2007 nr. 1371). 6.Ved undersøkelser som nevnt i 5, plikter enhver som er bosatt eller er midlertidig tilstede i en kommune, å gi registermyndigheten følgende opplysninger om seg selv og sin husstand: Fullt navn, fødselsdato, fødested, kjønn og sivilstand, foreldreansvar for barn, utdanning, yrke, arbeidsgiver, bosted i kommunen (for midlertidig tilstedeværende også i hvilken kommune de er bosatt), trossamfunn, statsborgerforhold og for personer som er tilflyttet kommunen i løpet av de siste fem år, også når og hvorfra de er flyttet inn. Opplysning om tilhørighet i Den norske Kirke kan tas inn i det sentrale register som nevnt i 1 første ledd. Enhver som avgir hus eller husrom til beboelse for andre, plikter videre å gi oppgave til registermyndigheten over de personer han avgir hus eller husrom til, antall leiligheter, deres størrelse og husleien. Det samme plikter gårdens bestyrer eller forretningsfører. Etter departementets nærmere bestemmelse kan også andre opplysninger kreves gitt om forhold som står i nær tilknytning til opplysningsplikten i første og annet ledd. 0 Endret ved lover 16 mai 1991 nr. 18, 21 mai 1993 nr. 48, 15 des 2006 nr. 74 (ikr. 1 jan 2008 iflg. res. 7 des 2007 nr. 1371).

Påstander tatt ut fra Siv Akre: dialogspill som veiledningsmetode i barnehagen (noen er fritt omgjort av meg). Omsorg er viktigere enn læring i barnehagehverdagen. Baksnakking (av foreldrene) foregår sjelden på vår arbeidsplass. Jeg er åpen for nye ideer og tanker. Jeg er godt kjent med taushetsplikten og vet hva jeg kan si og ikke si i ulike sammenhenger. Mine personlige holdninger har ingen betydning for mitt arbeid i barnehagen. Endring av praksis er viktig for å heve kvaliteten i barnehagen. Barnehagen min tilpasser tilbudet til det barna har behov for. Som ansatt i barnehage er det mitt eget ansvar å sørge for at jeg er faglig oppdatert. Jeg vet hvilke verdier vår barnehage jobber etter. Min oppfatning av en familie påvirker hvordan jeg forholder meg til barnet. Det er lett å omsette verdier til handling. Barn forstår lite av det som skjer mellom voksne.

Vi har gode rutiner for foreldresamarbeid der barnet har to hjem. Vi drøfter ofte egne verdier og holdninger. Ved bekymring rundt et barn tar vi det opp med foreldrene først. Vi har gode rutiner for hvem som skal informere og snakke med foreldrene hver dag. Det er foreldrenes oppgave å oppdra barna. Vi er gode på foreldresamarbeid. Foreldre regnes som en verdifull ressurs i vår barnehage. Det er ikke barnehagens jobb å sørge for gode relasjoner mellom foreldrene i en skilsmisse. Det er vanskelig å snakke med foreldre om negative ting rundt deres egne barn( f.eks. en skilsmisse) Mine følelser kommer noen ganger i veien for faglig utvikling. Jeg syns det er vanskelig å vite hva jeg skal si til hvem p.g.a. taushetsplikten. Vi har gode rutiner for å deling av kunnskap. Når vi evaluerer vårt arbeid fører det ofte til endring av praksis. Jo mer faglig kompetanse de voksne har om barn og skilsmisse, desto bedre kan de voksne møte dem.

Bjørnsgård barnehage