Driftsassistansen i Møre og Romsdal Kristiansund 25.-26. mai 2004 Nye trender for desinfeksjon av drikkevann Jens Erik Pettersen Avdeling for vannhygiene
Drikkevannsforskriften ( 1) Formål: Sikre forsyning av drikkevann i tilfredsstillende mengde og av tilfredsstillende kvalitet, sikre at drikkevannet ikke inneholder helseskadelig forurensning av noe slag og for øvrig er helsemessig betryggende ( 12)Kvalitet: Hygienisk betryggende, klart og uten framtredende lukt, smak eller farge. Det skal ikke medføre risiko for helseskade i vanlig bruk. ( 14) Godkjenningspliktige vannverk: minimum 2 hygieniske barrierer, hvorav en er desinfeksjon eller annen effektiv behandling.
Vannbehandlingsmetoder akseptert som hygienisk barriere overfor mikrober Desinfeksjonsmetoder UV-desinfeksjon Klorering Ozonering Partikkelfjerningsmetoder Koagulering (kjemisk felling)/separasjon Membranfiltrering
Mikrober Bakterier Virus Parasitter (protozoer) Sporedannende bakterier
Forutsetninger for å kunne være behandlingsbarriere 99,9% reduksjon (3-log) av bakterier og virus 99% reduksjon (2-log) av parasitter (og bakteriesporer) Eksempel: Vannverk, 1000 personer (500 m 3 /døgn), Råvann: 6 koliforme/100ml. => 30 mill. bakterier/døgn 100000000 10000000 1000000 100000 10000 1000 100 10 1 30 mill. 300.000 30.000 Råvann 2-log 3-log
Effektivitet som eneste behandlingsbarriere mot mikrober Bakterier Virus Parasitter Bakteriesporer Klor >0,05 mg/l,30 min. X X UV >30 mws/cm2 X X X UV >40 mws/cm2 X X X X Ozon >0,2 mg/l,10 min. X X Ozon >5 mg/l,10 min. X X X x Membranfiltering <10nm X X X X Koagulering/filtrering 0 0 0 0
Klor har ingen effekt overfor parasitter og bakteriesporer. Klorering på ferdig alkalisert vann har redusert effekt også overfor de tradisjonelle mikrobene Ved ozonering må mulig bromatdannelse vurderes Koagulering/filtrering vil redusere innholdet av mikrober (mesteparten av parasitter/sporer), men det vil være en lekkasje gjennom filteret
I følge drikkevannsforskriften er det opptil hvert enkelt vannverk, i samråd med mattilsyn/kommunelege å vurdere hvilke mikrober behandlingen må beskytte mot.
Akseptabel risiko Risiko = sannsynlighet. konsekvens Vurdere hvor sannsynlig det er at et evt. brudd i barriere nr.1 vil opptre samtidig med brudd i barriere nr 2, - og vurdere om denne sannsynligheten for brudd kan aksepteres i forhold til mulige konsekvenser av helsefarlig drikkevann
Når kilden ikke er fullgod barriere Etter en risikovurdering kan Mattilsynet godkjenne en forsterket hygienisk barriere i vannbehandlingen 80% barriere i kilde/120% i vannbehandlingen : UV/klor i serie eller UV som er har tilstr. sikkerhet ift. mulige vannkvalitetsendringer/driftsstans fokus på rutiner for og ressurser til driftsoppfølging og overvåking av råvanns- og rentvannsvannkvalitet => multiple barrierer
Driften ved mange norske vannverk er for dårlig! Forekomster av E-coli i renvannsprøver ved : 10% av vannverkene som benytter UV 8% av vannverkene som benytter klor 5% av vannverkene som benytter membranfiltrering 16 anlegg i Møre og Romsdal (VREG 03) UV-anlegg med elv/bekk som kilde og uten avstengningsmulighet er en usikker barriere!
Amerikanerne ser ut til å ha flyttet fokus fra Cryptosporidium til Adenovirus fordi.. De nå har desinfeksjonsmetoder som er effektive mot Crypto og Giardia (UV og Ozon) Nyere undersøkelser viser at Adenovirus ikke lar seg inaktivere av normale UV-doser, og er det kjente vannbårne sykdomsfremkallende agens som har høyest UV-tolleranse. Dette fremgår med all tydelighet av USEPA forslag til dosekrav for inaktivering med UV... => ca. 140 mws/cm2
Bør Norge følge USA? Ut fra dagens kunnskap synes ikke økonomiske konsekvenser av å mangedoble dagens krav til UV-dose å stå i forhold til økt sikkerhet mot eventuelle drikkvannsbårne infeksjoner forårsaket av Adenovirus