Klagesak - Petroleumstilsynets vedtak om samtykke til Norsk Hydros boring av letebrønn 7220/6-1 med Eirik Raude

Arbeids- og sosialdepartementet Arbeidsmiljø- og sikkerhetsavdelingen Postboks 8019 Dep 0030 OSLO Deres ref. Vår ref. (bes oppgitt ved svar) Dato Ptil 2004/2185 /TJ/JAn/AME/JG 30.11.2004 Klagesak - Petroleumstilsynets vedtak om samtykke til Norsk Hydros boring av letebrønn 7220/6-1 med Eirik Raude Petroleumstilsynet (Ptil) har mottatt klage fra Norges Miljøvernforbund (NMF) (vedlegg 1) og fra Bellona og Natur og Ungdom (BNU) (vedlegg 2) på Ptils vedtak av 28.10.2004 (vedlegg 3) om samtykke til Norsk Hydro Produksjon AS (Hydros)s boring av letebrønn 7220/6-1 i Barentshavet med Eirik Raude. Klagene er datert henholdsvis 18.11.2004 og 19.11.2004. Begge klagene er kommet inn til Ptil innenfor klagefristens utløp 19.11.2004. I tillegg mottok Ptil en mer utførlig klage fra BNU 23.11.2004 (vedlegg 4). Samtykket er gitt i medhold av forskrift om helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten (rammeforskriften) 21 og forskrift om materiale og opplysninger i petroleumsvirksomheten (opplysningspliktforskriften) 5 bokstav b, samtykke til gjennomføring av leteboringer. SFTs utslippstillatelse ble gitt 18.10.2004 (vedlegg 5). Ptil mottok vedtaket samme dato. Det fremgår av brevet at vedtaket parallelt ble sendt Hydro og SFTs høringsinstanser, herunder Bellona og Natur og Ungdom. SFTs vedtak er også påklaget. På bakgrunn av kgl. res av 28.6.1985, ordningen av tilsynet med sikkerheten mv i petroleumsvirksomheten på den norske kontinentalsokkel, har klagebehandlingen vært koordinert mellom SFT og Ptil. Det har vært en løpende dialog og avklaring mellom SFT og Ptil underveis og gjensidig utveksling av brev mv. SFT og Ptil oversender sine klageredegjørelser parallelt til sine respektive departementer. Kopi av SFTs klageredegjørelse til Miljøverndepartementet følger vedlagt (vedlegg 6). 1. Klagene SFT har mottatt klage på sitt vedtak fra NMF (vedlegg 7), fra Bellona og Natur og Ungdom (vedlegg 8) og fra Greenpeace (vedlegg 9). Formelt varsel om klagene ble oversendt Hydro fra SFT 18.11.2004 med kopi til Ptil. Hydros kommentarer til klagene foreligger ved brev av 25.11.2004. Klagen fra NMF og BNU over Ptils vedtak ble oversendt SFT ved e-post 20.11.2004 og til Hydro ved e-post 22.11.2004. Klagen fra BNU av 23.11.2004 ble oversendt Hydro samme dag og til SFT 24.11.2004. Professor Olav Hanssens vei 10, Boks 599, 4003 Stavanger, telefon: 51 87 60 50, telefaks: 51 87 60 80, E-post: postboks@ptil.no, internett: www.ptil.no

2 Hydros har kommentert disse klagene ved e-post av 26.11.2004 til Ptil (vedlegg 10). Klagene over Ptils vedtak slås her sammen og behandles under ett, men først kommenteres en del forhold i forbindelse med klageprosessen til BNU. 2. Forlengelse av klagefrist, ettersendelse av klageredegjørelse BNU ba i brev av 19.11.2004 (vedlegg 11) om å få forlenget klagefristen til 26.11.2004. Dette ble avslått av Ptil i brev samme dag (vedlegg 12). Begrunnelsen fremgår av vårt brev. BNU sendte inn en klage 19.11.2004 og ba der om å få ettersende en mer utførlig klage etter at klagefristen var gått ut. I brev til BNU 22.11.2004 (vedlegg 13) ga vi frist til 23.11. kl 0700 med å sende inn en slik klage. BNU sendte så inn en mer utførlig klage innen den angitte fristen, ref vedlegg 4. I denne klagen ble det, slik som i klagen av 19.11. klaget over prosessen i forbindelse med klagefristen. BNU gjentar en del av det de påpekte i klagen av 19.11.2004. Vi vil her kommentere et av disse klageutsagnene. Den viktigste anførselen gjelder det forhold at de hadde for lite informasjon til at de kunne sende en utførlig klage innen klagefristen. Dette fordi de ikke hadde sett Hydros samtykkesøknad med vedlegg. BNU sendte imidlertid ikke innsynsbegjæringen før 19.11.2004, altså samme dag som klagefristen utløp. I vårt svar datert 22.11.2004 påpekte vi at Bellona kunne fått innsyn før hvis de hadde bedt om det før. Begjæringen om innsyn i Hydros samtykkesøknad ble sendt Ptil 19.11.2004. Innsynsbegjæringen ble etterkommet med unntak av boreprogrammet, og ca 400 sider dokumenter ble sendt i posten før kl 1200 samme dag. I tillegg ble selve søknaden sendt på e- post 22.11.2004 ettersom BNU visstnok ikke hadde mottatt det vi sendte 19.11. BNU fikk altså bare 22.11. til å skrive den mer utførlige klagen på. BNU skriver at de innenfor en vanlig arbeidsdag har fem timer på å utarbeide ytterligere kommentarer. Natur og Ungdom og Bellona mener dette er en udemokratisk og uholdbar saksbehandling fra Ptils side. Hvis man ber om innsyn i dokumenter man trenger for å skrive en klage samme dag som klagefristen utløper, er det en viss risiko for at man ikke kommer i mål. Vi er derfor ikke enig i at dette er en udemokratisk og uholdbar saksbehandling fra Ptils side. BNU fikk i realiteten en forlenget klagefrist fra 19.11. til 23.11.2004. 3. Oppsettende virkning I klagen av 19.11.2004 fra BNU anmodes det om oppsettende virkning av Ptils vedtak, jf forvaltningsloven 42. Ptil har i brev av 22.11.2004 (vedlegg 14) svart at det er unødvendig å behandle spørsmålet om oppsettende virkning nå ettersom vedtaket foreløpig ikke skal settes i verk, og vi tar sikte på å ferdigbehandle klagen før boringen eventuelt starter. I klagene fra BNU og Greenpeace over SFTs vedtak anmodes det også om oppsettende virkning av SFTs vedtak. Dette er kommentert av SFT i klageredegjørelsen til Miljøverndepartementet (MD).

3 4. Hovedpunktene i klagene over SFTs vedtak Hovedpunktene i klagene over SFTs vedtak er at det ikke er satt krav med hensyn til bruk av topphullsteknologi, og at det er gitt tillatelse til utslipp av for store menger miljøfarlige kjemikalier og til utslipp av kjemikalier hvor man ikke er sikre på kjemikalienes miljøegenskaper. Klagerne stiller spørsmål ved det økte volumet på kaksutslipp. De mener også at det burde vært stilt krav i forbindelse med utslipp til luft. Det stilles også spørsmål ved beredskapen ved akutt forurensning. En ytterligere presentasjon av klagegrunnene vil fremgå av SFTs del av klageredegjørelsen i vedlegg 6. 5. Presentasjon av klagene over Ptils vedtak Oversikten nedenfor omfatter begge klagene fra BNU og klagen fra NMF. Punktene 5.2, 5.4 og delvis 5.6 refererer seg til BNUs klage av 19.11.2004. 5.1 Generelt om søknaden Her gjentas en del av de innsigelser BNU anførte i klagen av 19.11.2004 når det gjelder grunnlaget for å skrive en klage. 5.2 Forholdet til utslippstillatelsen BNU mener at samtykkets forhold til utslippstillatelsen skaper uklare grenser mellom de ulike fagetatene og gjør det vanskelig å se hvilke faglige vurderinger som er foretatt av den enkelte etat. 5.3 Boretidspunkt I den mer utførlige klagen fra BNU av 23.11.2004 klages det over at Hydros tidsplan for boringen er endret og uavklart. De meteorologiske forholdene i Barentshavet varierer for de ulike månedene det er søkt om. Dette vil kunne få betydning for sikkerhet og beredskap. 5.4 Håndtering av is BNU krever at det redegjøres for prosedyrer ved møte av is, og ber departementet om en selvstendig vurdering av sikkerheten dersom det skulle opptre isfjell under boring. 5.5. Kjemikalier Det klages over usikkerheten mht registrering og håndtering av kjemikalier. 5.6 Nullutslipps teknologi/boring av topphull NMFs klage og BNUs avsnitt om Nullutslipps teknologi er i stor grad sammenfallende. NMF klager på at det gis samtykke til at Hydro kan foreta leteboring i Barentshavet uten at de pålegges å bruke topphullsteknologi som kan fjerne utslippene fra topphullseksjonene. NMF hevder at det finnes topphullsteknologi som detekterer grunn gass på et tidlig tidspunkt og som kan skille gassen ut på havbunnen, at topphullsteknologi har vært kjent og i bruk internasjonalt i over 3 år, og at det per i dag utføres kvalifiserbare tester av slik topphullsteknologi ved Troll-feltet. BNU krever at det blir stilt krav om å installere teknologi for håndtering av utslipp av borekaks fra topphullet. Dersom ikke det kan dokumenteres at utstyret fungerer og er godt utprøvd kan det ikke gis tillatelse til samtykke.

4 5.7 Håndtering av borevæske og borekaks Videre klager BNU over at det ikke er satt spesifikke krav til håndtering av borevæske og borekaks og dokumentasjon til å avgjøre risiko ved bruk av ny teknologi. Det vises til at Statoil og Hydro har valgt ulike løsninger i forbindelse med håndtering av borekaks. 5.8 Nullutslippskravene og verifikasjon av rigg BNU mener at Hydro har definert topphullet feil og at DnVs analyse derfor er gjennomført på feil premisser. 5.9 Rigg for avlastningsboring BNU krever at ASD avkrever Hydro en mer konkret vurdering av aktuelle rigger for avlastningsboring dersom det skulle oppstå en situasjon hvor Polar Pioner ikke kan ta denne oppgaven. 5.10 Risiko- og beredskapsanalyser BNU er skeptisk til Hydros risikoberegninger og krever at Hydro må gjennomføre analyser for ankring, boring og testing. 6. Hydros kommentarer til klagene Hydro har i e-post av 26.11.2004 kommentert de ulike punkter i klagene. Kommentarene er tatt inn i Ptils klagevurdering nedenfor. Foruten å kommentere de ulike punktene i klagene, har Hydro også kommentert forholdet til klagefristen: Hydro har sendt inn samtykkesøknaden for boring av brønn 7220/6-1 med lengre frist i forhold til borestart enn hva som er normalt og mener at de forhold som nå omtales i klagene har vært grundig utredet i forbindelse med ULB prosessen som ligger til grunn for gjenopptagelse av boreaktivitet i Barentshavet. 7. Ptils vurdering av NMFs klage NMF klager over at Ptil i samtykkevedtak for Eirik Raude ikke pålegger Hydro å bruke teknologi som kan fjerne kaksutslippene fra topphullseksjonene slik det nå prøves ut i forbindelse med boring med Eirik Raude på Troll feltet. Utgangspunktet for utprøving av teknologien på Troll feltet er at dette området er tilnærmet risikofritt med hensyn til grunn gass forekomster. For leteboringsaktiviteter i nye områder er det derimot alltid en risiko for grunn gass. Innhenting av grunnseismikk data og en tolkning av disse er myndighetspålagt men dette gir ingen absolutt sikkerhet for utelukkelse av grunn gass. I tillegg er det slik at dersom hydrokarbonførende lag påtreffes i topphullsseksjonen tillates det ikke å ta denne opp på innretningen. Å ta i bruk ny teknologi reguleres av innretningsforskriften 8 med veiledning. I henhold til regelverkskravet skal operatørselskap kvalifisere ny teknologi før den tas i bruk. Dette innebærer at undersøkelser og fremskaffelse av objektive bevis skal være gjort på en slik måte at behovene for en spesifikk tilsiktet bruk blir ivaretatt.

5 Hydro har til hensikt å komme tilbake til Petroleumstilsynet med relevante data og detaljer etter utprøving av systemet slik det nå er installert om bord på innretningen. Petroleumstilsynet stiller seg positiv til denne type utvikling av ny teknologi for å redusere skade på ytre miljø, men først når denne dokumentasjonen etter utprøving er tatt stilling til av Hydro og videreformidlet til Petroleumstilsynet og tatt stilling til av myndighetene samlet, er det mulig å avgjøre om teknologien er anvendbar på fremtidige boringer i nye leteområder. 8. Ptils vurdering av BNUs klage 8.1 Generelt om søknaden Den mottatte samtykkesøknaden fra Hydro er i henhold til etablert mal, og innholdet i søknaden med tilhørende korrespondanse adresserer aktuelle krav i petroleumsregelverket på en måte som innfrir forutseningene for at myndighetene skal kunne utstede samtykke. Søknaden gir et godt inntrykk av de aktivitetene som planlegges utført, og det er gitt anledning til innsyn i søknaden på vanlig måte. Stort sett er det tilstrekkelig for de som ber om innsyn å få innsyn i selve samtykkesøknaden, uten vedlegg. I dette tilfellet ba Bellona om innsyn også i vedleggene. Spørsmål om innsyn i disse dokumentene må undergis en mer grundig og omfattende vurdering fordi det er snakk om store dokumenter, og de inneholder ofte taushetsbelagte opplysninger. Noen ganger er disse opplysningene så infiltrert i vedlegget at hele dokumentet unntas offentlighet i medhold av offentlighetsloven 5a andre ledd. Det er imidlertid bare å be om innsyn så blir det vurdert hva det kan gis innsyn i. Bellona begjærte innsyn 19.11.2004, samme dag som klagefristen utløp. De fikk innsyn i nesten alle vedleggene, unntatt boreprogrammet, men som påpekt ovenfor under punkt 2 kunne de ha bedt om innsyn tidligere og dermed hatt bedre forutsetninger for å skrive en klage. Operatør har et særskilt ansvar for å se til at virksomheten forberedes og utføres i henhold til gjeldende krav, og selskapet redegjører for ivaretakelsen av dette gjennom sin søknad. En gjentakelse av søknadsinnhold i samtykket fra myndighetene for å begrunne vedtaket oppfattes uhensiktsmessig. Vedtak om samtykke kan imidlertid inneholde sentrale rammer og vilkår som ikke klart nok fremkommer av selve søknadsunderlaget. 8.2 Forholdet til utslippstillatelsen Forholdet mellom utslippstillatelsen og samtykkevedtaket er en konsekvens av den samordning som skal skje i henhold til kgl. res av 28.6.1985, ordningen av tilsynet med sikkerheten mv i petroleumsvirksomheten på den norske kontinentalsokkel. 8.3. Boretidspunkt Det er Ptils vurdering at innretningen er egnet for helårig aktivitet på posisjon for Hydros brønn i Barentshavet, og en forsinkelse er derfor vurdert å ikke få betydning for en sikker gjennomføring av operasjonene. Dette demonstreres ved Eirik Raudes særskilte utrustning for krevende oseanografiske og meteorologiske forhold, inklusive subarktiske strøk. I forbindelse med SUT behandling og godkjenning i perioden mai - oktober 2003 har innretningen vært gjennom en omfattende teknisk verifikasjons- og oppgraderingsprosess. Erfaringer med innretningen fra boring i tilsvarende kalde strøk i Canada og brukernes omfattende erfaringer fra tidligere aktiviteter i Barentshavet har vært viktig for de løsninger som er valgt for den forestående borekampanjen.

6 8.4 Håndtering av is Hydro vil overvåke is-forholdene i området med radar og beredskapsfartøy, og har videre etablert en avtale om satellittovervåking av området rundt brønnen som del av denne kontrollen. Selskapet vil bruke etablerte prosedyrer for slik overvåking. Denne overvåkingen mener vi er tilstrekkelig. Isfjell i Barentshavet har sitt opphav fra isbreer på Svalbard og Franz Josef Land. Det er lite sannsynlig ut fra foreliggende statistikk og observasjoner at iskanten, drivis eller isfjell vil komme i konflikt med aktiviteter omkring lokasjonen til brønn 7220/6-1. Selv om sannsynligheten for isfjell er vurdert som lav, er det likevel mulig å få is i dette farvannet. Norsk Hydros beredskap dekker slike faresituasjoner. Vi vurderer Norsk Hydros beredskapstiltak mot is som tilfredsstillende. Vi vil også framheve den praktiske erfaringen rederen har for håndtering av is, isfjell og drivis fra tidligere til dels langt mer krevende operasjoner med Eirik Raude i Canada. Samtidig fremheves Eirik Raudes gode manøvreringsevne, hurtigfrakoplingssystemet fra brønnen, dynamisk posisjoneringssystem og gode evne til å forflytte seg med eget maskineri. Tiltak mot drivis vil være situasjonsavhengig, men Hydro betrakter isfjell i drift på samme måte som fartøy eller andre drivende gjenstander. Handlingsmønsteret vil blant annet være avhengig av tidspunkt for varsling, kollisjonsrisiko, lokale værforhold og størrelse på isfjell som truer. Hvis forholdene tillater det kan fartøy benyttes for å justere drivretningen til isfjellet, dette har vært gjort i forbindelse med operasjoner utenfor Canada. Avhengig av den aktuelle situasjonen vil tiltak være: - overvåke og kartlegge fart og retning til isfjell, - sørge for å endre drivretningen til isfjellet, - eventuelt sikre brønnen dersom innretningen er truet, - vurdere frakopling med plugg i brønner og innstengt BOP, - forflytte riggen ved dynamisk posisjonering. Lokasjonsspesifikke forhold som f.eks. fare for isfjell er adressert i brodokumentet (styringsdokumentet) som kopler sammen Hydros og Ocean Rigs respektive beredskapsplaner. 8.5 Kjemikalier Regelverket stiller strenge krav til operatør og boreentreprenør mht å ha etablert et system for oppfølging av risiko knyttet til kjemikalier om bord, jf aktivitetsforskriften 34 om kjemisk helsefare og ellers krav som er referert i Hydros kommentarer. Dette innebærer at krav og systemer også gjelder for serviceselskapene. Kjemikaliene som er planlagt benyttet under boringen, er oppgitt i søknaden om utslippstillatelse. SFTs utslippstillatelse omfatter kjemikalier som går til utslipp, mens kjemikalier som ikke går til utslipp ikke er spesifikt regulert fra SFTs side dersom de ikke inneholder miljøfarlige stoffer. For slike kjemikalier samt eventuelle beredskapskjemikalier skal også andre HMS-aspekter være tilstrekkelig dokumentert og omfattet av styringssystemet når det gjelder informasjon og opplæring, risikovurdering, behov for særskilte risikoreduserende tiltak mv. Alle kjemikalier som kommer om bord på innretningen skal ha HMS-datablad i henhold til fastsatte krav, og det skal føres en detaljert oversikt over beholdningen av kjemikalier om bord. Vi refererer i denne sammenheng til felles tilsyn

7 mellom SFT og Ptil høsten 2003 om helhetlig kjemikaliestyring som viser at Hydro i hovedsak har god kontroll på valg og bruk av kjemikalier. Det er også slik at Hydro i samarbeid med Ocean Rig har verifisert at dette området er underlagt tilstrekkelig styring når det gjelder aktiviteten med Eirik Raude i Barentshavet. 8.6 Boring av topphull Det er ikke et regelverkskrav at topphull skal bores med retur til innretningen. For leteboring med halvt nedsenkbare boreinnretninger ble slik praksis avsluttet etter den alvorlige grunngass ulykken på West Vanguard i 1985. Følgelig kan ikke forholdet kategoriseres som unntak. Det er heller ikke lagt opp til en boremetode med retur til innretningen i det forelagte boreprogrammet fra selskapene. Ptil refererer til St.meld. nr. 38 (2003-2004) side 88 hvor det står: Borekaks og boreslam fra boring av topphullet vil normalt kunne slippes ut. Forutsetningen er at utslippet ikke inneholder komponenter med uakseptable miljøegenskaper. Dette reguleres av utslippstillatelsen til SFT. Ut fra en samlet HMS vurdering er boring av topphull uten retur til innretningen fortsatt evaluert som beste praksis. Alternativene som det vises til i klagen er vurdert å gi betydelig tilleggsrisiko for personell og innretning. Fare for grunn gass bidrar spesielt i denne sammenheng, men også tilknyttet utstyr og ekstra håndtering gir tilleggsrisiko. Vi er for øvrig kjent med at det pågår utprøving og bruk av annen teknologi på dette området som kanskje på sikt vil kunne introduseres på norsk sokkel. Innhenting av grunnseismikk data og en tolkning av disse er myndighetspålagt, men dette gir ingen absolutt sikkerhet for utelukkelse av grunn gass. Dersom hydrokarbonførende lag påtreffes under topphullsboring, tillates det ikke å ta slik grunn gass opp på innretningen. Bruk av ny teknologi reguleres av innretningsforskriften 8 med veiledning. Det påligger operatørselskapet å kvalifisere ny teknologi før den tas i bruk. Kravet innebærer at undersøkelser og fremskaffelse av objektive bevis skal være gjort slik at behovene for en spesifikk tilsiktet bruk blir ivaretatt. Arbeidstakermedvirkning vil også måtte vektlegges i beslutningsprosesser der betydelige avveininger gjøres mellom personellsikkerhet og miljøhensyn. Hydro har til hensikt å komme tilbake til Petroleumstilsynet med relevante data og detaljer etter utprøving av systemet slik det nå er installert om bord på innretningen. Petroleumstilsynet stiller seg generelt positiv til utvikling av ny og bedre teknologi på HMSområdet. Først når dokumentasjonen etter utprøving foreligger med operatørs beslutning og deretter er tatt stilling til av myndighetene, er det mulig å avgjøre om teknologien bør anvendes i forbindelse med fremtidig borevirksomhet i nye leteområder. 8.7 Håndtering av borevæske og borekaks Ptil er bevisst sin oppgave med å legge premissene for at aktørene holder et høyt nivå for helse, miljø og sikkerhet. Vi mener at påstandene om å overlate hele sikkerhetsvurderingen til selskapene er uberettiget, disse må skyldes misforståelser og mangel på innsikt i samtykkeprosessen.

8 Det er foreløpig vanskelig å forutsi hvilke av de to nye kakshåndteringssystemene som medfører minst risiko med hensyn til personell og miljø. Begge selskapene er derfor også forberedt på å kunne ta i bruk begge løsningene. Dette kan medføre større robusthet i form av en helhetlig løsning ved bruk av flere redundante system, og derved begrense omfattende ekstra bruk av kranløft mellom innretningen og forsyningsfartøy som i seg selv utgjør en stor risiko. Ptil har vurdert de to alternativene til kaksbehandling i forbindelse med samtykkebehandlingen for Hydro og Statoil og har så langt ikke funnet noe som tilsier at alternativene ikke burde kunne tas i bruk i Barentshavet. Flere deler av systemene representerer kjent teknologi, men er spesialtilpasset på Eirik Raude. Det gjenstår noe utprøving før konklusjonene foreligger på dette punktet. Vi har allerede avtalt et møte for å følge opp resultatene etter utprøving på Trollfeltet før bruk av utstyrsarrangementet i Barentshavet. I likhet med selskapene anser vi det som en fordel å ha flere redundante systemer for kaksbehandling dersom utfordringer skulle oppstå på ny lokalitet. 8.8 Nullutslippskravene og verifikasjon av rigg Det vises i klagen til at Hydro har lagt til grunn en definisjon av topphull som bryter med ULB. Hydro har lagt til grunn den definisjon av topphull som er den gjeldende i industrien. Topphull defineres som den del av brønnen som bores før brønnsikringsutstyret (BOP) installeres på brønnen. Før brønnsikringsutstyret installeres på brønnen vil det ikke være returline tilbake til innretningen slik at borevæske og borekaks kan tas opp. Bruken av definisjon av topphull og borediameter burde være godt kjent, og vi burde kunne gå ut fra at 36 og 26 (og alternativt også en del 17-1/2 ) hullseksjoner er benyttet i DNVs analyser. Hydro anfører også at klagen om at DNVs analyser skulle være utført på feil premisser ikke stemmer. 8.9 Rigg for avlastningsboring Vårt regelverk stiller krav til operatør mht etablering av - og samarbeid om beredskap. Operatørene har seg i mellom etablert avtaler om slikt samarbeid som også inkluderer bruk av hverandres boreinnretninger i en krisesituasjon. Disse avtalene tilsier at i en situasjon hvor det er behov for avlastningsboring vil operatøren fremskaffe alternativ boreinnretning for avlastningsboring, og da avslutte pågående operasjon på en sikker og effektiv måte. Nødvendig utstyr for avlastningsbrønnen og lokasjon for boring er identifisert i forkant. Både Polar Pioner og Eirik Raude er kvalifisert med hensyn til kapasitet, utstyr og areal på dekk for boring av avlastningsbrønner i Barentshavet dersom et slikt behov skulle oppstå. Sannsynligheten for at både Eirik Raude og Polar Pioner skal få problemer på samme tid er svært liten. Dersom en slik situasjon skulle inntreffe vil det være andre innretninger som kan bore en avlastningsbrønn, eksempelvis Transocean Arctic som er i aktivitet på Norne. I en alvorlig situasjon med behov for en avlastningsbrønn vil ytterligere innretninger i nordlige farvann kunne vurderes benyttet. Tilgjengelighet av kvalifiserte flyttbare innretninger og utstyr for denne type beredskapssituasjoner er generelt god i det øvrige nordvest Europa. 8.10 Risiko- og beredskapsanalyser Risikostyring er et sentralt krav i regelverket, og analyser så vel som oppfølging av tiltak fra disse dekkes av selskapenes styringssystemer.

9 Hydro har vist at de har en systematisk prosess hvor risikoanalyser er et sentralt verktøy. For de aktuelle operasjonene utdyper Hydro dette med at deres analyser omfatter blant annet designanalyse for brønnen, evaluering av forutsetningene for riggens risikoanalyse, operasjonelle risikoanalyser og detaljerte sikker jobb analyser i forbindelse med arbeidsutførelse. Tiltakene fra analysene er implementert i boreprogrammet, operasjonsprosedyrer og beredskapsplaner. Det vises for øvrig til aktivitetsforskriften kapittel VII om planlegging og utføring. Det vil under hele operasjonen være et beredskapsfartøy i nær beredskap til Eirik Raude. 9. Konklusjon På bakgrunn av det ovenstående fastholder Ptil sitt vedtak av 28.10.2004 om samtykke til leteboring. Sakene oversendes herved Arbeids- og sosialdepartementet for videre saksbehandling og avgjørelse, jf forvaltningsloven 33 og 34. Med hilsen Olaf Thuestad e.f. direktør rammesetting Torunn Jørgensen juridisk rådgiver Vedlegg 1 - Klage fra Norges Miljøvernforbund av 18.11.2004 Vedlegg 2 - Klage fra Bellona og Natur og Ungdom av 19.11.2004 Vedlegg 3 - Petroleumstilsynets samtykkevedtak av 28.10.2004 Vedlegg 4 - Klage fra Bellona og Natur og Ungdom av 23.11.2004 Vedlegg 5 - SFTs utslippstillatelse av 18.10.2004 Vedlegg 6 - SFTs klageredegjørelse til Miljøverndepartementet av 30.11.2004 Vedlegg 7 - Klage fra Norges Miljøvernforbund av 15.11.2004 over SFTs vedtak Vedlegg 8 - Klage fra Bellona og Natur og Ungdom av 18.11.2004 over SFTs vedtak Vedlegg 9 - Klage fra Greenpeace av 17.11.2004 over SFTs vedtak Vedelgg 10 - Hydros kommentarer av 26.11.2004 til klagen over Ptils vedtak Vedlegg 11 - Forespørsel fra Bellona og Natur og Ungdom av 19.11.2004 om forlenget klagefrist Vedlegg 12 - Petroleumstilsynets svar av 19.11.2004 vedr. forlenget klagefrist

10 Vedlegg 13 - Petroleumstilsynets svar av 22.11.2004 til Bellona og Natur og Ungdom om å få ettersende en mer utførlig klage Vedlegg 14 - Petroleumstilsynets svar av 22.11.2004 til Bellona og Natur og Ungdom vedr. oppsettende virkning Kopi: SFT Bellona Natur og Ungdom Norges Miljøvernforbund Norsk Hydro Produksjon AS