Klagesak - Petroleumstilsynets vedtak om samtykke til Statoils boring av letebrønn 7227/11-1S

Transkript

1 Arbeids- og sosialdepartementet Arbeidsmiljø- og sikkerhetsavdelingen Postboks 8019 Dep 0030 OSLO Deres ref. Vår ref. (bes oppgitt ved svar) Dato Ptil 04/2259 /TJ/JG/JAn Klagesak - Petroleumstilsynets vedtak om samtykke til Statoils boring av letebrønn 7227/11-1S Petroleumstilsynet (Ptil) har mottatt klage fra Bellona og Natur og Ungdom (BNU) (vedlegg 1) på Ptils vedtak av (vedlegg 2) om samtykke til Statoils boring av letebrønn 7227/11-1S i Barentshavet med Eirik Raude. Klagen er datert og er kommet inn til Ptil innen klagefristens utløp samme dag. Samtykket er gitt i medhold av forskrift om helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten (rammeforskriften) 21 og forskrift om materiale og opplysninger i petroleumsvirksomheten (opplysningspliktforskriften) 5 bokstav b, samtykke til gjennomføring av leteboringer. SFTs utslippstillatelse ble gitt (vedlegg 3). Ptil mottok vedtaket samme dato. Det fremgår av brevet at vedtaket parallelt ble sendt Statoil og SFTs høringsinstanser, herunder Bellona og Natur og Ungdom. SFTs vedtak er også påklaget. På bakgrunn av kronprinsreg. res av , koordinering av tilsynet med helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten på norsk kontinentalsokkel, har klagebehandlingen vært koordinert mellom SFT og Ptil. Det har vært en løpende dialog og avklaring mellom SFT og Ptil underveis og gjensidig utveksling av brev mv. SFT og Ptil oversender sine klageredegjørelser parallelt til sine respektive departementer. Kopi av SFTs klageredegjørelse til Miljøverndepartementet følger vedlagt (vedlegg 4). Problemstillingene i klagen er for en stor del parallelle til de som ble reist i klagen over samtykket til Hydros boring av letebrønn 7220/6-1, ref. klagen fra BNU datert og I denne klageredegjørelsen vil det derfor bli gjentatt en del av de kommentarer og vurderinger som fremkom i vår klageredegjørelse av Klagene SFT har mottatt klage på sitt vedtak fra BNU (vedlegg 5) og Norges Miljøvernforbund (NMF) (vedlegg 6). Ptil mottok kopi av klagene Klagen fra BNU over Ptils vedtak ble oversendt SFT og Statoil ved e-post Statoil har kommentert klagen ved e-post av til Ptil (vedlegg 7). Professor Olav Hanssens vei 10, Boks 599, 4003 Stavanger, telefon: , telefaks: , E-post: postboks@ptil.no, internett:

2 2 2. Anmodning om forlengelse av klagefrist og oppsettende virkning BNU ba i brev av (vedlegg 8) om å få forlenget klagefristen med fire uker til Dette ble avslått av Ptil i brev av (vedlegg 9). Begrunnelsen fremgår av vårt brev. I klagen av anmodes det om oppsettende virkning av Ptils vedtak, jf forvaltningsloven 42. Ptil har i brev av (vedlegg 10) svart at det er unødvendig å behandle spørsmålet om oppsettende virkning nå ettersom vedtaket foreløpig ikke skal settes i verk, og vi tar sikte på å ferdigbehandle klagen før boringen eventuelt starter. I klagen fra BNU over SFTs vedtak anmodes det også om oppsettende virkning av SFTs vedtak. Dette er kommentert av SFT i klageredegjørelsen til Miljøverndepartementet. 3. Hovedpunktene i klagene over SFTs vedtak Hovedpunktene i klagene er at det ikke er satt krav om fjerning av utslipp ved boring av topphull, og at SFT har gitt tillatelse til utslipp av for store mengder miljøfarlige kjemikalier og til utslipp av kjemikalier hvor man ikke er sikre på kjemikalienes miljøegenskaper. Klagerne stiller spørsmål ved det økte volumet på kaksutslipp. De mener også at det burde vært stilt krav i forbindelse med utslipp til luft. Det stilles også spørsmål ved beredskapen ved akutt forurensning. BNU tar opp spørsmålet om forholdet til utredningsinstruksen. Dette er i hovedsak de samme innsigelser som i klagen over utslippstillatelsen som Hydro fikk. 4. Presentasjon av klagen over Ptils vedtak Som påpekt ovenfor på side 1 er problemstillingene i klagen for en stor del parallelle til de som ble reist i klagen over samtykket til Hydros boring, men med noen nye argumenter. Klagen inneholder i tillegg en henvisning til klagen over samsvarsuttalelsen (SUT) for Eirik Raude, utstedt Forholdet til samsvarsuttalelsen BNU ber om at anførslene i deres klage av over SUT-vedtaket vurderes ved behandling av klagen på samtykket. 4.2 Boretidspunktet Det klages over at Statoils tidsplan for boringen er endret og uavklart. Endringen kan ha stor betydning for forutsetningene både for SFTs og Ptils vedtak. 4.3 Utslipp fra borehull BNU krever at det stilles krav til bruk av teknologi for håndtering av borekaks fra topphull, hvor det må stilles strenge krav til sikkerhet ved bruk av slik teknologi. Dersom det ikke er sikkerhetsmessig forsvarlig må boringene avventes. 4.4 Brudd med ULBen

3 3 BNU mener at utslippene fra topphullet er et brudd med forutsetningene for ULBen. De hevder at Statoil vrir seg unna nullutslippsdefinisjonen ved å lage en ny definisjon av topphullet. 4.5 Håndtering av borekaks BNU klager over at det ikke er satt spesifikke krav til håndtering av borekaks og dokumentasjon til å avgjøre risiko ved bruk av ny teknologi. Det vises til at Statoil og Hydro har valgt ulike løsninger i forbindelse med håndtering av borekaks. 4.6 Risiko- og beredskapsanalyser BNU påpeker at Eirik Raude skal benytte ankere i stedet for dynamisk posisjonering, og at denne modifiseringen endrer forutsetningene for riggspesifikk risiko- og beredskapsanalyse. BNU krever at samtykke ikke gis før departementet har vurdert en ny og oppdatert risiko- og beredskapsanalyse for Eirik Raude. 4.7 Avlastningsboring BNU ber blant annet departementet kreve en nærmere redegjørelse av Statoil for hvordan eventuelle avlastningsboringer er tenkt gjennomført, herunder hvilken rigg som er identifisert som avlastningsrigg. For øvrig viser BNU til punktet om avlastningsboring i sin klage på samtykkevedtaket for brønn 7220/ Statoils kommentarer til klagen Statoil har i e-post av kommentert de ulike punktene i klagen. Statoils kommentarer er i samsvar med Ptils vurderinger og deler av kommentarene er tatt inn i Ptils klagevurdering nedenfor. 6. Ptils vurdering av klagen 6.1 Forholdet til samsvarsuttalelsen Eirik Raude har vært gjenstand for omfattende tilsyns- og verifikasjonsaktiviteter før SUT ble utstedt. Alle fagdisipliner i Ptil har vært om bord på innretningen i tillegg til andre myndigheter som Sjøfartsdirektoratet og Helsetilsynet i Rogaland i samarbeid med Folkehelseinstituttet. På det tidspunktet SUT ble utstedt ( ) ble det gitt til sammen 53 unntak. Dette var både langsiktige unntak og kortsiktige unntak med dato for utbedring. Når kortsiktige unntak innvilges skal kompenserende tiltak beskrives og gjennomføres i tidsperioden før unntakene lukkes, det vil si før de forhold det ble gitt unntak for er utbedret. I forbindelse med verftsoppholdet i Ølen og i god dialog mellom myndighetene, Norsk Hydro, Statoil og reder, ble en rekke kortsiktige unntak lukket i henhold til tidsplanen. Som kjent ble dette verftsoppholdet lengre enn planlagt, og av denne grunn ble også flere unntak lukket før tidspunktet som var angitt i tidsplanen, herunder unntaket for nødgenerator. Reder viste både evne og vilje til å ta den økonomiske kostnaden med å få lukket flest mulige unntak før operasjon, selv om noen av disse hadde begrenset betydning for sikkerhet og miljø.

4 4 Pr i dag fremstår innretningen som en av de beste i markedet, med kun et fåtall unntak fra regelverkskravene. I tillegg har den ved operasjoner i Canada vist at den er meget godt egnet for denne type aktiviteter, og er en av de få vinteriserte innretninger som har SUT. Antall kortsiktige unntak er vesentlig redusert (pr i dag er det 9), og når innretningen skal starte boreoperasjoner i Barentshavet skal antall unntak være ytterligere redusert. Antallet unntak kan da komme ned mot 3-7, avhengig av støymålingsresultatene som skal gjennomføres når innretningen er i operasjon på Trollfeltet. Ingen av de gjenstående unntakene har betydning for en forsvarlig gjennomføring av aktiviteten i Barentshavet. Det forhold at mange unntak skal lukkes før en innretning med SUT kan starte petroleumsaktivitet i henhold til et samtykke, viser at den faktiske situasjonen endrer seg fra SUT gis til samtykke gis. Når samtykket er gitt ser en hvor mange unntak som gjenstår og som eventuelt skal lukkes før aktiviteten det er gitt samtykke til kan starte. 6.2 Boretidspunkt Ptil har vurdert Eirik Raude til å være en egnet innretning for helårig aktivitet for den forestående borekampanjen, inklusive leteboringen på Uranus. En forsinkelse av oppstart, som det nå kan ligge an til, vil derfor ikke ha noen betydning for en sikker gjennomføring av operasjonene. Innretningen er gjennomgått av både Norsk Hydro og Statoil med tanke på at den skal benyttes til boring av tre brønner i vinterhalvåret. Dette forholdet har vært lagt til grunn for tilleggsutrustning og planlegging av operasjonene. Eirik Raude er særskilt utrustet for krevende oseanografiske og meteorologiske forhold, inklusiv subarktiske strøk. I forbindelse med SUT behandlingen og utstedelse av SUT i perioden mai oktober 2004, har innretningen vært gjennom en omfattende teknisk verifikasjons- og oppgraderingsprosess. Statoils og Hydros omfattende erfaringer fra boring i Barentshavet så vel som boreentreprenørs erfaring fra operasjoner i tilsvarende kalde strøk i Canada er lagt til grunn for de tekniske og driftsmessige tilpasninger som er iverksatt for den planlagte borekampanjen. Forsinkelsene i planene for oppstart skyldes delvis at det er gjort mer arbeid på innretningen enn opprinnelig planlagt. Dette viser at både operatører og boreentreprenør gjør de nødvendige forberedelser for å kunne gjennomføre operasjonene på en ansvarlig og fullt ut sikkerhetsmessig forsvarlig måte. Selv om det alltid vil være noe usikkerhet knyttet til gjennomføringstid, vil det eksistere fleksibilitet for å kunne foreta justeringer ved en rekke milepæler for å møte HMS krav og rammebetingelser for virksomheten. Vi kan for øvrig ikke se at justeringer av boretidspunkt skulle kunne medføre spesielle sikkerhetsmessige konsekvenser eller gi noe samlet negativ effekt med hensyn til de vedtak som er fattet av SFT eller Ptil. Ptil har gjennomført en grundig saksbehandling av samtykkesøknaden for letebrønn 7227/11-1S. I behandlingen er alle forhold som nevnt i BNUs klage vurdert. De spesielle meteorlogiske forholdene i Barentshavet har stått helt sentralt i våre vurderinger. Sett i lys av innretningens egenskaper og de forberedelser som er gjort med hensyn til planlegging av brønnen, kan vi ikke se at forsinkelser i boreplanene har betydning for sikkerhet og beredskap som antydet i BNUs klage. Utslipp av kjemikalier til sjø vil i hovedsak bare skje i noen få dager i forbindelse med boring av topphullseksjonen. SFTs vurdering er at utslippene i de angitte mengdene ikke vil gi effekter av betydning for det marine miljø. Planlagt borestart på Uranus er nå tidligst ultimo januar Denne forsinkelsen i boreplanene anses som marginal og uten betydning for de

5 5 marine økosystemer i området. Spredning og sedimentering av kaks på sjøbunnen vil utgjøre den største miljøpåvirkning ved denne boringen. Påvirkningen vil være lokal og opprettelig. 6.3 Utslipp fra topphull Det er ikke et regelverkskrav at topphull skal bores med retur til innretningen. Ptil refererer til St.melding nr. 38 ( ) side 88 hvor det står: Borekaks og boreslam fra boring av topphullet vil normalt kunne slippes ut. Forutsetningen er at utslippet ikke inneholder komponenter med uakseptable miljøegenskaper. Dette reguleres av utslippstillatelsen til SFT. For leteboring med halvt nedsenkbare boreinnretninger, ble praksis med boring av topphull med retur til innretningen avsluttet etter den alvorlige grunn gass ulykken på West Vanguard i Siden den gang har etablert praksis vært å bore topphullet uten retur til innretningen. Dette har resultert i at en ikke har hatt alvorlige hendelser med grunn gass som er kommet opp på innretningen og derved satt personell og innretning i fare. Innhenting av grunnseismikk data og en tolkning av disse er myndighetspålagt, men dette gir ingen absolutt sikkerhet for utelukkelse av grunn gass. Dersom hydrokarbonførende lag påtreffes under topphullsboring tillates det ikke å ta slik grunn gass opp på innretningen. Basert på krav i regelverk og godt etablert praksis, kan ikke løsningen for boring av topphull med retur til sjøbunnen karakteriseres som et unntak. Vi er for øvrig kjent med at det pågår utprøving og bruk av annen teknologi på dette området som kanskje på sikt vil kunne introduseres på norsk sokkel. BNU viser til operasjoner i det Kaspiske hav hvor denne type teknologi skal ha vært benyttet. Her refereres det også til bruk av RMR teknologi, peling (vi antar at BNU mener peling og ikke perlebanking som skrevet i klagen) og poseteknologi. RMR teknologi er pr i dag ikke kvalifisert for norsk sokkel, men er til utprøving på Troll og vil etter evaluering og videre utprøving kunne være aktuell på sikt. Peling har vært prøvd av Statoil tidligere på Nordland II uten suksess grunnet hard havbunn. Statoil anbefaler ikke peling i Barentshavet fordi det er både muligheter for å treffe på steinblokker og det er usikkerhet med hensyn til de øverste sedimenters hardhetsgrad. Vi er enig i at peling derfor ikke bør benyttes. Basert på den informasjonen vi har synes det som om poseteknologi fortsatt er på utviklingsstadiet og ikke kvalifisert for bruk. Når det gjelder RMR teknologi viser vi i denne sammenheng også til at forutsetningene og begrunnelsen for bruken av systemet i det Kaspiske hav var for øvrig en annen enn å bringe utboret masse opp på riggen. Systemet er opprinnelig utviklet for å stabilisere topphullet med borevæske og for retur av borevæske, ikke kaks, tilbake til riggen, jf Statoils kommentar til klagen. Ut fra en samlet HMS vurdering er boring av topphull uten retur til innretningen fortsatt evaluert som beste praksis. Alternativene som det vises til er vurdert som lite egnet og til å gi betydelig tilleggsrisiko for personell og innretning. Fare for grunn gass bidrar spesielt i denne sammenheng, men også tilknyttet utstyr og ekstra håndtering gir tilleggsrisiko. Statoils vurdering av alternativene er at ingen av dem er utviklet og utprøvet i tilstrekkelig grad til at det er forsvarlig å ta dem i bruk på letebrønner i Barentshavet. Vi er helt enige med BNU i at det er viktig at ny og lite utprøvd teknologi ikke blir tatt i bruk i Barentshavet, ut fra et helhetlig og tilpasset hensyn til miljø og eksponering av personell

6 6 under gjennomføringen av de planlagte operasjonene. På bakgrunn av dette er vi også restriktive til å ta i bruk ny teknologi som etter vår mening ikke er tilstrekkelig kvalifisert for de spesielle forhold som er i Barentshavet. Vi må også være åpne for at veien mot utslippsreduksjoner kan komme gjennom andre løsninger enn de som indikeres i klagen. 6.4 Brudd med ULBen Topphull defineres som den del av brønnen som bores før brønnsikringsutstyret (BOP) installeres på brønnen. Dette er en definisjon av topphull som industrien så vel som Ptil har benyttet i lang tid, også lenge før ULB. Begrepet har vært definert i vårt regelverk helt tilbake til 80-tallet og burde være godt kjent av så vel Sintef som BNU. Definisjonen er fremdeles den som gjelder på norsk sokkel. Lengden av topphullet avgjøres av formasjonenes beskaffenhet, behov for forankring av brønnsikringsventilen, poretrykksestimat og behov for foringsrørdiameter videre i brønnen. Det er således viktig å bore topphullet til en dybde som sikrer full trykkintegritet og til en dybde som gjør at foringsrøret kan bære vekten av brønnsikringsventilen. Lengden av topphullet kan således ikke bestemmes ut fra hvor mye kaks som slippes ut. Før brønnsikringsventilen installeres, kan retur av boreslam og borekaks ikke tas tilbake til innretningene på en sikker måte med dagens teknologi. Det vises for øvrig igjen til vilkår i St.melding nr. 38 ( ) vedrørende boring av topphull og utslipp av borekaks. I følge BNUs klage, skal et maksimalt utslipp på 50 m3 være en forutsetning i ULB. Dette må bero på en misforståelse. Dette er talleksempler som er benyttet av Sintef i delutredningen og ikke tall som myndighetene har satt som en grense. Basert på at boreoperasjonene skal gjennomføres på en sikker måte, definisjon av topphull og de forutsetninger som er lagt i St. melding nr. 38, kan vi ikke se at etablert sikker praksis for boring av topphull eller forutsetninger i ULB er brutt ved den planlagte brønnen til Statoil. Selv om utslipp av borekaks er større enn det som det eksempelvis regnes på i ULB, er utslippet fremdeles i henhold til forutsetningene i St.melding nr. 38. Kravene som er stilt med hensyn til utslipp av kjemikalier i Barentshavet er i følge SFT i tråd med forutsetningene gitt i ULB, og definisjonen av nullutslipp anses ikke svekket slik BNU hevder i sin klage. Produsert vann fra landanlegg er et viktig tema. Det er imidlertid ingen direkte sammenheng mellom denne leteboringen og utslipp av produsert vann fra landanlegg. Konsekvenser ved utslipp av vann fra landanlegg er derfor ikke vurdert i denne omgang. 6.5 Håndtering av borekaks Det er foreløpig vanskelig å forutsi hvilke av de to nye kakshåndteringssystemene som medfører minst risiko med hensyn til personell og miljø. Begge selskapene er derfor også forberedt på å kunne ta i bruk begge løsningene. Dette kan medføre større robusthet i form av en helhetlig løsning ved bruk av flere redundante system, og derved begrense omfattende ekstra bruk av kranløft. Ptil har vurdert de to alternativene til kaksbehandling i forbindelse med samtykkebehandlingen for Norsk Hydro og Statoil og har så langt ikke funnet noe som tilsier at alternativene ikke burde kunne tas i bruk i Barentshavet. Flere deler av systemene representerer kjent teknologi, men er spesialtilpasset på Eirik Raude. Det gjenstår noe utprøving før konklusjonene foreligger på dette punktet. Vi har allerede avtalt et møte for å følge opp resultatene etter utprøving på Troll-feltet. Dette vil gi oss

7 7 muligheter til å vurdere erfaringer med utstyrsarrangementene før bruk i Barentshavet. I likhet med selskapene anser vi det som en fordel å ha flere redundante systemer for kaksbehandling dersom utfordringer skulle oppstå på ny lokalitet. Med hensyn til BNUs merknad om at håndtering av borekaks vil medføre mange løfteoperasjoner, er ikke dette riktig. De foreslåtte løsningene er valgt for å redusere antall løfteoperasjoner. Ptil er bevisst sin oppgave å legge premissene for at aktørene holder et høyt nivå for helse, miljø og sikkerhet. Vi oppfatter påstandene om å overlate hele sikkerhetsvurderingen til selskapene å være uberettiget og at disse må skyldes misforståelser og mangel på innsikt i samtykkeprosessen og vår oppfølging av aktiviteten. Få planlagte boreaktiviteter på norsk sokkel har hatt en så grundig saksbehandling og tett oppfølging med hensyn til helse, miljø og sikkerhet som denne borekampanjen i Barentshavet. Dette gjenspeiles både i oppfølging av innretning og utstyr så vel som samtykkebehandlingen for øvrig. De forholdene som angis i BNUs klage er grundig belyst og vurdert gjennom vår saksbehandling. Petroleumsregelverket stiller strenge krav til helse, miljø og sikkerhet. Selskapets søknad reflekterer disse kravene på en tilfredsstillende måte. Ivaretakelse av kravene er gjennomgått i vår saksbehandling av søknaden. Det er derfor ikke riktig når BNU påstår at det ikke er satt konkrete krav til sikkerheten og at dette skulle være en skjønnsvurdering hos selskapet. 6.6 Risiko- og beredskapsanalyser Foreliggende innretningsspesifikke risiko- og beredskapsanalyse for Eirik Raude baserer seg på forutsetningene om at Eirik Raude opereres som en dynamisk posisjonert (DP) innretning. Siden referansesystemene i Barentshavet kan være ustabile, og på grunn av relativt lavt vanndyp, har en valgt å installere et forankringssystem med åtte liner. Eirik Raude vil da operere med det som kalles et truster-assistert forankringssystem. Systemet er testet ut ved land, og vil bli ytterligere testet ut i forbindelse med operasjonene på Troll før en tar den i bruk i Barentshavet. Posisjoneringskapasiteten vil følgelig være bedre enn det som normalt har vært tilgjengelig for å mestre ekstremtilstander, etc. Disse modifiseringene endrer forutsetningene for de innretningsspesifikke risiko- og beredskapsanalysene. Reder hadde derfor iverksatt arbeid for å oppdatere denne analysen, men denne var ikke ferdigstilt ved innsendelse av samtykkesøknad. Statoil har nå bekreftet at analysen er oppdatert og at den er gjennomgått og akseptert av selskapet. BNUs klage på dette punktet anses derfor ikke lenger å være relevant. Etter vår vurdering vil resultatene for risikoanalysen endre seg lite fra en overgang fra DP til truster-assistert forankringssystem, og endringen vil være i positiv retning. Eirik Raude vil ligge i et stort havområde med liten skipstrafikk og liten annen aktivitet. Det er da små sjanser for kollisjon med andre innretninger eller fartøyer. Bruken av et truster-assistert forankringssystem vil etter vårt skjønn gi en noe bedre storulykkessikkerhet enn med DP, slik at den eksisterende analysen av storulykkesrisikoen vil være på den sikre siden. 6.7 Avlastningsboring Vårt regelverk setter klare krav til operatør både med hensyn til planer for avlastningsboring og innhold av disse og til etablering av- og samarbeid om beredskap. Statoils innsendte brønnprogram inneholder slike planer. Nødvendig kritisk utstyr for avlastningsbrønnen og lokasjoner for boring er identifisert i forkant.

8 8 Operatørene har seg i mellom etablert avtaler om samarbeid som også inkluderer bruk av hverandres boreinnretninger i en krisesituasjon. Disse avtalene tilsier at i en situasjon hvor det er behov for avlastningsboring vil andre operatører avslutte sine operasjoner på en sikker og effektiv måte og overlate boreinnretningen til Statoil for avlastningsboring. Både Polar Pioner og Eirik Raude er kvalifisert med hensyn til kapasitet, utstyr og areal på dekk for boring av avlastningsbrønner i Barentshavet dersom et slikt behov skulle oppstå. Sannsynligheten for at både Eirik Raude og Polar Pioner skal få problemer på samme tid er svært liten. Dersom en slik situasjon skulle inntreffe vil det være andre innretninger som kan bore en avlastningsbrønn, eksempelvis Transocean Arctic som er i aktivitet på Norne. I en alvorlig situasjon med behov for en avlastningsbrønn vil ytterligere innretninger i nordlige farvann kunne vurderes benyttet. I tillegg er tilgjengelighet av kvalifiserte flyttbare innretninger og utstyr for denne type beredskapssituasjoner generelt god i det øvrige nordvest Europa. Når det gjelder BNUs anførsel om at Statoil må redegjøre for hvordan eventuelle avlastningsboringer er tenkt gjennomført, viser vi til Statoils kommentar på dette punkt: Det er ikke hensiktsmessig eller vanlig å detaljplanlegge en avlastningsboring på forhånd. Detaljerte planer for boring av en avlastningsbrønn må bygge på konkret informasjon om den aktuelle hendelsen. Det vil være tid nok til å gjennomføre slik planlegging før en ny rigg er på plass for å bore avlastningsbrønn. 7. Konklusjon På bakgrunn av det ovenstående fastholder Ptil sitt vedtak av om samtykke til leteboring. Saken oversendes herved Arbeids- og sosialdepartementet for videre saksbehandling og avgjørelse, jf forvaltningsloven 33 og 34. Med hilsen Olaf Thuestad e.f. direktør rammesetting Torunn Jørgensen juridisk rådgiver Vedlegg 1 - Klage fra Bellona og Natur og Ungdom av Vedlegg 2 - Petroleumstilsynets samtykkevedtak av Vedlegg 3 - SFTs utslippstillatelse av Vedlegg 4 - SFTs klageredegjørelse til Miljøverndepartementet av Vedlegg 5 - Klage fra Bellona og Natur og Undom av over SFTs vedtak Vedlegg 6 - Klage fra Norges Miljøvernforbund av over SFTs vedtak Vedlegg 7 - Statoils kommentarer av til klagen over Ptils vedtak

9 9 Vedelgg 8 - Forespørsel fra Bellona og Natur og Ungdom av om forlenget klagefrist Vedlegg 9 - Petroleumstilsynets svar av vedrørende forlenget klagefrist Vedlegg 10 - Petroleumstilsynets svar av til Bellona og Natur og Ungdom vedr. oppsettende virkning Kopi: SFT Bellona Natur og Ungdom Statoil