GEODATAPLAN FOR TROMS FYLKE 2016-2019 Høringsutkast, pr 21.10.2015 Side 1 av 38
INNHOLD I GEODATAPLANEN FOR FYLKENE 1 STRATEGISKE VALG KOMMENDE ÅR OG I 4-ÅRSPERIODEN...4 2 NORGE DIGITALT-SAMARBEIDET I TROMS FYLKE...5 2.1 BAKGRUNN...5 2.2 SENTRALE LOVER FOR NORGE DIGITALT-SAMARBEIDET...5 2.2.1 GEODATALOVEN... 5 2.2.2 PLAN OG BYGNINGSLOVEN (PBL)... 5 2.2.3 MATRIKKELLOVEN... 6 2.3 MÅL MED GEODATAPLANEN...6 2.4 GEOVEKST-SAMARBEIDETS PLASS I NORGE DIGITALT...7 2.5 ORGANISERING AV NORGE DIGITALT I TROMS FYLKE...7 2.5.1 FYLKESGEODATAUTVALGET I TROMS FYLKE... 7 2.5.2 ARBEIDSUTVALG FOR BASIS GEODATA I TROMS FYLKE.... 8 2.5.3 ARBEIDSUTVALG FOR PLAN OG TEMADATA I TROMS FYLKE.... 9 2.5.4 ÅRLIGE NORGE DIGITALT-MØTER (ÅRSMØTER) I REGIONENE... 9 2.5.5 GEODATAPLANENS ÅRSSYKLUS... 9 2.6 GEODATASAMARBEID... 11 2.6.1 STATUS/BESKRIVELSE AV NÅSITUASJON... 11 2.6.2 INTERKOMMUNALT GEODATASAMARBEID I TROMS FYLKE... 11 3 TILGANG TIL OG BRUK AV GEODATA... 12 3.1 BRUK AV GEODATA... 12 3.2 TILGANG TIL GEODATA FOR NORGE DIGITALT-PARTER... 12 3.3 DET OFFENTLIGE KARTGRUNNLAGET... 13 3.4 FORMIDLING AV GEODATA TIL DET KOMMERSIELLE MARKEDET... 14 3.5 METADATA... 14 4 GEODATAGRUNNLAGET... 14 4.1 STANDARDER OG PRODUKTSPESIFIKASJONER... 14 4.2 GEODETISK GRUNNLAG... 14 4.2.1 HORISONTALT GRUNNLAG... 14 4.2.2 VERTIKAL GRUNNLAG NN1954/ NN2000... 15 4.2.3 POSISJONSTJENESTER... 15 4.3 BASIS GEODATA... 16 4.3.1 GEOVEKST... 16 4.3.1.1 FKB-prosjekter... 16 4.3.1.2 Arealressurskart (AR5)... 18 4.3.1.3 FKB-Vegnett (Vbase)... 18 4.3.1.4 Ortofotoprosjekter... 19 4.3.1.5 Laserskanningsprosjekter... 19 4.3.2 OMLØPSFOTO... 20 4.3.3 MATRIKKELEN... 22 4.3.3.1 Matrikkelenheter... 22 Side 2 av 38
4.3.3.2 Adresser... 23 4.3.3.3 Bygning... 23 4.3.3.4 Kvalitetsheving... 24 4.3.4 ADMINISTRATIVE GRENSER... 24 4.3.5 KRETSGRENSER... 25 4.3.6 STEDSNAVN... 25 4.3.7 NASJONALE KARTSERIER... 26 4.3.8 SJØKART OG DYBDEINFORMASJON... 26 4.3.9 FYLKESSPESIFIKKE TILTAK... 27 4.3.9.1 Historiske ortofoto... 27 4.3.9.2 Skråbilder... 28 4.4 PLANDATA... 28 4.4.1 KOMMUNALT PLANREGISTER... 29 4.4.2 KOMMUNEPLANER OG KOMMUNEDELPLANER (AREALDELEN)... 31 4.4.3 REGULERINGSPLANER... 32 4.5 TEMADATA... 33 4.5.1 TEMADATA I DET OFFENTLIGE KARTGRUNNLAGET... 33 4.5.2 INNSAMLING OG TILGJENGELIGGJØRING AV LOKALT ETABLERTE TEMADATASETT... 34 4.5.2.1 Tur- og friluftsruter... 34 4.5.3 FREMME BRUKEN AV TEMADATA... 35 5 FORVALTNING, DRIFT OG VEDLIKEHOLD... 36 FDV-AVTALENE... 36 5.1 VEDLIKEHOLD... 36 5.2 FORVALTNINGSLØSNINGER... 37 6 KOMPETANSE... 37 7 HANDLINGSPLAN... 38 7.1 EXCEL-FIL (SØKBAR)... 38 7.2 PDF-DOKUMENT... 38 Side 3 av 38
1 Strategiske valg kommende år og i 4-årsperioden En forutsetning for å lykkes med Norge digitalt vil være om det finnes et fullstendig og pålitelig datagrunnlag. Datagrunnlaget skal kunne brukes til partenes prioriterte oppgaver som næringsutvikling, sysselsetting, bosetting og i planprosessene innenfor plan- og bygningslovens område mv. Det vil si at alle faktaopplysninger som det er behov for, finnes her, og at de er tilrettelagt slik at de enkelt kan brukes som et middel for effektive og åpne planprosesser og en god gjennomføring. Den viktigste suksessfaktoren for å lykkes, er at den kommunale forvaltning har tekniske og økonomiske virkemidler for å kunne forvalte og anvende datagrunnlaget optimalt og i nært samarbeid med aktørene i Norge digitalt. Fylkesgeodataplanen omhandler geodata. Dette er data som er geografisk stedfestet, dvs de sier noe om plassering, gjerne i form av koordinater i et koordinatsystem. Geodata kan deles inn i basis geodata og temadata. Basis geodata er grunnleggende geodata som vi kjenner igjen i vanlige kart, som for eksempel veier, bygninger, vann, kystkontur, eiendomsgrenser, vannledninger, stolper, etc. Tematiske geodata er andre geografisk stedfestede data som for eksempel befolkningsdata, kulturminner, vær/klima, geologi/ naturressurser, friluftsområder, etc. Geodata forvaltes og presenteres i dag stort sett kun digitalt, men analoge produkter som trykte papirkart og lignende finnes også. Fylkesgeodatautvalget i Troms vil ha følgende satsningsområder i planperioden: Matrikkel Sørge for best mulig fullstendighet og kvalitet i matrikkelen Plan og temadata Etablere god tilgjengelighet, kvalitet og sikker forvaltning av plandata Innføre Det offentlige Kartgrunnlaget (DOK) Felles kartdatabase (FKB) Gjennomføre kartleggingsprosjekt etter partenes behov Innføre nytt høydegrunnlag (NN2000) i alle fylkets kommuner senest år 2017 Side 4 av 38
2 Norge digitalt-samarbeidet i Troms fylke 2.1 Bakgrunn Norge digitalt er et bredt samarbeid mellom kommunale, regionale og nasjonale virksomheter som har ansvar for å fremstille geodata eller er store brukere av slike data. Samarbeidet er etablert for å bygge og drive en nasjonal geografisk infrastruktur som skal sikre alle brukergrupper i samfunnet tilgang til gode geodata. Norge digitalt-samarbeidet er basert på gjensidig forpliktende avtaler der partene binder seg til en todelt løsning som innebærer andelsfinansiering av basis geodata og en plikt til leveranse av egen temainformasjon. For øvrig vises det til informasjon på http://www.kartverket.no/geonorge 2.2 Sentrale lover for Norge digitalt-samarbeidet Dette kapitlet gir en oversikt over lover som er sentrale for Norge digitalt samarbeidet; geodataloven, plan- og bygningsloven og matrikkelloven. 2.2.1 Geodataloven Lov om infrastruktur for geografisk informasjon (geodataloven) trådte i sin helhet i kraft fra 1. mai 2012. Loven skal sikre tilgang til geodata nasjonalt og over landegrensene. Forskrift til geodataloven ble vedtatt av Miljøverndepartementet 8. august 2012 og trådte i kraft samme dag. Loven skal bidra til god og effektiv tilgang til offentlig geografisk informasjon (geodata) for offentlige og private formål. For å nå dette målet, er det nødvendig å styrke samarbeidet om deling av geodata mellom virksomheter med offentlige oppgaver, og sikre videre utvikling og drift av den nasjonale infrastrukturen for geografisk informasjon Norge digitalt. Geodataloven gjennomfører også europaparlaments- og rådsdirektiv 2007/2/EF av 14. mars 2007 om etablering av en infrastruktur for geografisk informasjon i Det europeiske fellesskapet (INSPIRE). Direktivet er tatt inn i EØS-avtalen gjennom Stortingets godkjenning. 2.2.2 Plan og bygningsloven (PBL) Plandelen i lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven, PBL) av 27. juni 2008 nr. 71 trådte i kraft 1. juli 2009. PBL hjemler kravet til kommunene om å ha et oppdatert offentlig kartgrunnlag tilgjengelig. I plan- og bygningsloven 2-2 er det stilt krav om at den enkelte kommune skal ha et planregister som gir opplysninger om gjeldende arealplaner og andre bestemmelser som fastlegger hvordan arealene skal utnyttes. Dette kravet er utdypet i forskrift om kart, stedfestet informasjon, arealformål og kommunalt planregister (kart- og planforskriften) av 26. juni Side 5 av 38
2009 nr. 861. Kart- og planforskriften trådte i kraft den 1. juli 2009, og krever at alle vedtatte arealplaner skulle føres i en planoversikt i henhold til forskriftens 13. Fra 1. januar 2010 skal kommunen ha et digitalt planregister. Det digitale planregisteret skal i henhold til forskriften 12 inneholde alle nye digitale arealplaner, dispensasjoner, mindre endringer m.m. Endelig vedtatte arealplaner skal framstilles i henhold til reglene i kart- og planforskriften 9 til 11, og Nasjonal produktspesifikasjon for arealplan og digitalt planregister (NPAD). Kravene til framstilling skal sikre at alle arealplaner kun kan utarbeides med arealformål og hensynssoner som er hjemlet i plan- og bygningsloven, og dermed sikre ensartet bruk av arealer i hele landet. Dette gir derfor mulighet til å lage statistikk om bruk og vern av arealene våre. Plandataene kan for eksempel brukes i forbindelse med KOSTRA-rapportering og ulike analyseformål. Videre vil plandataene kunne deles slik det forutsettes gjort i geodataloven. 2.2.3 Matrikkelloven Lov om eigedomsregistrering (matrikkelloven) trådte i kraft 1. januar 2010. Noen bestemmelser i loven trådte i kraft kommunevis med implementeringen (installeringen) av matrikkelen i perioden desember 2007 til april 2009. Pr. mars 2013 er ikke matrikkelloven 7 trådt i kraft. Overgangsbestemmelsene i matrikkelloven 51 med tilhørende forskriftsbestemmelser gjaldt ut 2012. Matrikkelforskriften trådte i kraft samtidig med loven. Det har vært gjennomført endringer både i lov og forskrift etter ikrafttredelse. Loven skal sikre tilgang til viktige eiendomsopplysninger, ved at det blir ført et ensartet og pålitelige register (matrikkelen) over alle faste eiendommer i landet, og at grenser og eiendomsforhold blir klarlagt. Bestemmelsene om gjennomføring av saker i matrikkelloven skal blant annet være konfliktforebyggende og dermed i størst mulig grad hindre grensetvister m.m. For å nå formålet med matrikkelloven er det nødvendig å videreutvikle gode matrikkelfaglige miljøer med tilstrekkelig kapasitet til å overholde tidsfristene i loven. 2.3 med geodataplanen Geodataplanen skal være et sentralt redskap i arbeidet med å realisere Norge digitalt-samarbeidet i Troms. gruppen for geodataplanen er Norge digitalt partene i fylket. Geodataplanen skal bidra til: å bedre den offentlige saksbehandlingen ved bruk av geografisk informasjon, at etablering, ajourføring, tilrettelegging, forvaltning og distribusjon av data gjøres på en effektiv og formålstjenlig måte, og å organisere geodataarbeidet på en formålstjenlig og god samfunnsøkonomisk måte, både administrativt og teknologisk, på regionalt, interkommunalt og kommunalt nivå. Side 6 av 38
Geodataplanen skal være en konkret, handlingsrettet plan preget av klare prioriteringer, realistiske mål, fornuftige tiltak og konkrete resultatmål. 2.4 Geovekst-samarbeidets plass i Norge digitalt Geovekst er et samarbeid om felles etablering, forvaltning, drift, vedlikehold og bruk av geografisk informasjon. Samarbeidet ble etablert i 1992 gjennom inngåelse av en avtale mellom følgende sentrale aktører på geodataområdet: Norges energiverksforbund, Kommunenes Sentralforbund, Landbruksdepartementet, Statens vegvesen, Statens kartverk og Televerket. Geovekst hadde 20-årsjubileum i juni 2012. Formålet med Geovekst-samarbeidet er å gjennomføre samordnende kartleggings-prosjekter samt etablere og vedlikeholde felles sett av geografiske data som tilfredsstiller et vidt spekter av brukerbehov. Partene er i fellesskap rettighetshavere til alle data som inngår i samarbeidet. Det er enighet mellom Geovekst-partene om at alle data etablert gjennom samarbeidet skal inngå som en del av datatilfanget i Norge digitalt med de rettigheter som er beskrevet i Generelle vilkår for Norge digitalt. Alle parter i Norge digitalt som ikke er Geovekst-parter betaler en avtalt årlig avgift for bruksretten. 2.5 Organisering av Norge digitalt i Troms fylke 2.5.1 Fylkesgeodatautvalget i Troms fylke. Alle fylker skal organisere Norge digitalt-arbeidet gjennom et Fylkesgeodatautvalg (FGU) med underutvalg. FGU må ha god forankring, og det skal tilstrebes å ha representasjon på beslutningsnivå. Representant for Navn Kommer fra Fylkesmannen Ingrid Hernes Fylkesmannen i Troms Fylkesmannen Pål Tengesdal Fylkesmannen i Troms, Plan, reindrift og samfunnssikkerhet Side 7 av 38
Kommunene Einar Pedersen Kåfjord kommune Kommunene Mette Mohåg Tromsø kommune Kommunene Steinar Nordheim KS Nord-Norge Storelv Statens vegvesen Jan Arild Øverli Statens vegvesen, Region Nord Fylkeskommune Synnøve Lode Troms fylkeskommune Telenor Hans Kummernes Telenor Norge AS Energi-verkene Fredd Arnesen Troms Kraft AS (EBL) Forsvarsbygg Ingvill Richardsen Forsvarsbygg Forskning og Lennart Nilsen Universitetet i Tromsø undervisning Kartverket Arne Olav Berg Kartverket Tromsø (sekretariat) Kartverket Steinar Vaadal Kartverket Tromsø (sekretariat) FGU er styringsgruppe for arbeidsutvalg for Basis geodata (se 2.5.2) og for Planog temadata (se 2.5.3.). Utvalgene bør ha bred sammensetning av fagpersonell. Hvis ikke annet er bestemt, skal Kartverket være representert i alle utvalgene og inneha enten leder- eller sekretærfunksjonen. Representantene til utvalgene pekes ut av rettighetshaverne. Eventuelle representanter for andre parter kan delta, der dette er naturlig. Representantene til FGU pekes ut av deltagende parter. 2.5.2 Arbeidsutvalg for basis geodata i Troms fylke. Representant for Navn Kommer fra Kommunene Torgeir Lunde Nordreisa kommune Kommunene Steinar Danielsen Bardu kommune Kommunene Espen larsen Tromsø kommune Statens vegvesen Jan Arild Øverli Statens vegvesen, Region Nord Telenor Hans Kummernes Telenor Norge AS Energi-verkene Gunn Svendsby Schenk Troms Kraft AS (EBL) Landbruksparten Pål Tengesdal Fylkesmannen i Troms, Plan, reindrift og samfunnssikkerhet Forsvarsbygg Ingvill Richardsen Forsvarsbygg Kartverket Arne Olav Berg Kartverket Tromsø (sekretariat) Kartverket Steinar Vaadal Kartverket Tromsø (sekretariat) Side 8 av 38
2.5.3 Arbeidsutvalg for plan og temadata i Troms fylke. Representant for Navn Kommer fra Kommunene Ingeborg Johnsen Lyngen kommune Kommunene Terje Bakke Tromsø kommune ND-parter regionalt Knut Stalsberg Norges geologiske undersøkelser (NGU) ND-parter regionalt Finn-Arne Haugen Norsk Institutt for Bioøkonomi (NIBIO) ND-parter regionalt Tom Hansen Fiskeridirektoratet Region Troms Fylkeskommunen Bjørg Kippersund Troms fylkeskommune Fylkesmannen Bjørnulf Alvheim Fylkesmannen i Troms, Plan, reindrift og samfunnssikkerhet Fylkesmannen Pål Tengesdal Fylkesmannen i Troms, Plan, reindrift og samfunnssikkerhet Vegvesenet Mariann Larsen Statens vegvesen, Region nord, Plan Kartverket Ingrid Christiansen Kartverket Tromsø (sekretariat) Kartverket Arne Olav Berg Kartverket Tromsø (sekretariat) 2.5.4 Årlige Norge digitalt-møter (årsmøter) i regionene Det bør gjennomføres årlige regionmøter for alle kommunene i en region. Det årlige Norge digitalt-møtet skal sikre at samarbeidet i fylket blir drevet etter sitt formål i henhold til sentrale og lokale retningslinjer. På møtet vil normalt slike saker bli behandlet; melding om arbeidet foregående år, årsregnskap for prosjektene, presentasjon av årets geodataplan, innmeldte saker, presentasjon av nye medlemmer og varamedlemmer til utvalgene. Organiseringen i fylkene er nærmere beskrevet i Generelle vilkår for Norge digitalt-samarbeidet (pdf) på www.geonorge.no under Samarbeidsarenaer. 2.5.5 Geodataplanens årssyklus Fylkesgeodatautvalgets aktiviteter vil i stor grad være knyttet opp til geodataplanens årssyklus. Dette tilsier 2-3 naturlige møtetidspunkter gjennom året. Side 9 av 38
Beslutning 1.9. 1.11. Iverksetting 1.11. 1.5. Revisjon 1.5. 1.9. Figur: Årshjul for arbeidet med geodataplanen i Troms fylke. Standardisert planprosess Revisjon Revisjonsfasen innledes ofte med møte i geodatautvalget i fylket. 1.5. 1.9. Partene kommer med innspill og forslag til nye tiltak og prosjekt. Kartkontoret gjennomfører revisjon av innholdet i planen basert på innspill og dialog med partene. Beslutning 1.9. 1.11. Iverksetting 1.11. 1.5. Utkast til revidert plan skal være klar innen 1.september. Denne skal behandles arbeidsutvalgene og vedtas i Fylkesgeodatautvalget. Senest 1. november skal den vedtatte planen være tilgjengelig på internett. I denne perioden forsøkes planen iverksatt. Avtaler inngås mellom partene, og avtalte prosjekter startes opp. Rapport om hva som er gjennomført legges fram for Fylkesgeodatautvalget. Side 10 av 38
Årsmelding fjorårets plan (N -1) Behandle ny geodataplan år N Høring neste års geodataplan FGU møte Vinter Årlig ND-møte i fylket Første utkast til neste års plan Alternatet FGU møte Høst Nasjonalt Regionalt FGU møte Vår Invitasjon til neste års prosjekter Nye ND rammer (framforhandlet N -1) Regionale møter med neste års prosjektkandidater FGU = FylkesGeodataUtvalg Figur: Forslag til et årshjul i fylkene, samt kobling til nasjonale arbeidsprosesser I henhold til vedtak i Geovekst-forum skal ferdig godkjent geodataplan foreligge 1. november. 2.6 Geodatasamarbeid 2.6.1 /beskrivelse av nåsituasjon I fylkene har de ulike partene forskjellige roller. Kartverket har en viktig veiledningsrolle overfor de regionale partene, samtidig som de veileder kommunene teknisk i forhold til gjennomføring av etableringsprosjekter og arbeid knyttet til Forvaltning-, drift- og vedlikeholdsavtalene (FDV-avtalene). Kartverket styrer normalt disse arbeidsprosessene. Kommunene deltar i utførende oppgaver og rapporterer feil og mangler til regionale og nasjonale fagetater. Partene i fylket sørger for at forvaltning og finansieringen er sikret. et er å få alle relevante datasett som er underlagt et forvaltningsregime inkludert i FDV-avtalen. 2.6.2 Interkommunalt geodatasamarbeid i Troms fylke I Troms er det flere interkommunale geodatasamarbeid, her er noen eksempler: Kvæfjord kommune samarbeider med kommunene Evenes og Tjeldsund i Nordland om en kartinnsynsløsning på nett. For Kvæfjord er foreløpig FKB-kart og Side 11 av 38
noen temadata gjort tilgjengelig. Ortofoto og noen andre temadatasett er tilgjengelig som WMS-tjenester: http://kart.kvafjord.kommune.no/content/main.asp?layout=eveneskvafjordtjeldsund&time=132145 6286&vwr=asv Astafjord er et samarbeid som omfatter kommunene Gratangen, Lavangen og Salangen. De har felles oppmålingstjeneste - Astafjord kart og oppmåling - med for tiden 3 ansatte. Videre felles kartinnsynsløsning med tilgang til ajourholdt grunnkart (FKB) og ortofoto: http://webhotel2.gisline.no/gislinewebinnsyn_astafjord/ Midt-Troms Webinnsyn omfatter kommunene Bardu, selv, Dyrøy, Lenvik og Balsfjord. Som navnet indikerer er dette en felles innsynsløsning for kartdata i de 5 kommunene. Noe ulikt innhold fra kommune til kommune: http://webhotel2.gisline.no/gislinewebinnsyn_midttroms/ Nord-Troms samarbeidet omfatter kommunene Lyngen, Storfjord, Kåfjord, Skjervøy, Nordreisa og Kvænangen. Kommunene deltar i litt ulik grad. Kåfjord, Nordreisa og Kvænangen har eksempelvis felles oppmålingstjeneste. Alle deltar i felles kartinnsynsløsning, men med litt ulikt innhold: http://webhotel2.gisline.no/gislinewebinnsyn_nordtroms/ Kystplan Troms, Troms fylkeskommunes satsing på oppdatering av kystsoneplanene i hele Troms fylke. Kystplan Troms er organisert i delprosjekter i regionene. Felles planlegging vil gi et helhetsbilde og muligheter for å se aktiviteten og arealbruken i hele området i sammenheng, samtidig som ønsker og strategier i den enkelte kommune vil bli ivaretatt. Et større prosjekt vil muliggjøre effektivisering av analyser, informasjonsinnhenting og prosesser, men også gi gode muligheter til organisering av medvirkning. En viktig målsetning med prosjektet er kompetansehevning i kommunene, samt å utvikle rutiner og verktøy som vil bedre og forenkle fremtidig planlegging. 3 Tilgang til og bruk av geodata 3.1 Bruk av geodata Rammeverksdokumentet i Norge digitalt trekker opp viktige prinsipper som skal ligge til grunn for den tekniske tilretteleggingen og utvikling i regi av partene. Geodataene som produseres skal tilrettelegges best mulig for at de skal være enkle å ta i bruk. 3.2 Tilgang til geodata for Norge digitalt-parter For å kunne gi tilgang til data til alle Norge digitalt-partene finnes det en felles nasjonal portal for formidling av kartdata og annen geografisk stedfestet informasjon, se www.geonorge.no. Denne portalen driftes av Kartverket på vegne av partene. Her kan du søke etter, få vite mer om og få tilgang til det som er tilgjengelig av slik informasjon. Side 12 av 38
En del av det som tilbys her er åpent for alle, mens andre data krever at man er Norge digitalt-part. For å håndheve dette er det etablert et verktøy kalt BAAT. Her må Norge digitalt-partene registrere seg for å kunne laste ned data og for å kunne benytte WMS og andre tjenester som kun er tilgjengelig for dem. 3.3 Det offentlige kartgrunnlaget Plan- og bygningsloven 2-1 og kart- og planforskriften 5 beskriver at kommunene i samarbeid med staten skal organisere tilgang til et offentlig kartgrunnlag for de formål som er omtalt i loven. Det offentlige kartgrunnlaget (DOK) er offentlige og kvalitetssikrede geodata som skal gi et nødvendig geografisk informasjonsgrunnlag for oppgaver etter plan- og bygningsloven. Det offentlige kartgrunnlaget (DOK) var ute på offentlig høring sommeren 2012 basert på en rapport utarbeidet av Kartverket. 1. juli 2014 publiserte departementet en revidert veileder til forskrift om kart, stedfestet informasjon, arealformål og digitalt planregister (kartforskriften). De viktigste endringene er knyttet til DOK. 1.januar 2015 ble det offisielle innholdet i DOK publisert for første gang. Videre vil godkjente DOK-data bli offentliggjort av Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) 1. januar hvert år. Listen viser alle datasett som er foreslått som en del av DOK, og er gruppert som godkjent, i prosess og ikke godkjent. Oversikten over datasett i det offentlige kartgrunnlaget er også å finne i den nasjonale geoportalen. Det er viktig å påpeke at arbeidet som nå er startet opp vil være en prosess som går over flere år, med stadige flere godkjente datasett. Dette er et arbeid som vil være i stadig utvikling. Det er KMD som har ansvar for å vurdere og godkjenne datasettene som skal inngå i DOK. Vurderingen baseres på et sett av tekniske, innholdsmessige og oppfølgingsmessige kriterier. Kartverket som nasjonal geodatakoordinator bistår departementet i dette arbeidet. Det er viktig at datasettene tilfredsstiller vedtatte spesifikasjoner, og at tilhørende metadata omtaler bl.a dekningsområde, kvalitet og fullstendighet til det enkelte datasett på en måte som setter brukerne i stand til å forstå og bruke dataene. Kartverket har ulike oppgaver knyttet til det offentlige kartgrunnlaget: Oppfølging av nasjonale etater. Dette samordnes med Norge digitalt/oppfølging av Geodataloven Oppfølging av kommunene. Dette samordnes med oppfølgingen av Geovekst/Norge digitalt. Fylkeskartkontorene samordner dette med den øvrige oppfølging av FDV-arbeidet gjennom FDV-avtalen. Revisjon av liste med datasett som er del av DOK. Revisjonen bygger blant annet på innspill gjennom nasjonale og regionale Norge digitalt-utvalg. Frist for innsending av forslag til revidert kandidatliste og krav til KMD er 1. november. Dataeiere og geodatautvalg må sende sine innspill til Kartverket innen 1. oktober. Side 13 av 38
3.4 Formidling av geodata til det kommersielle markedet Fra og med 1.januar 2011 har Kartverket etablert en egen formidlingstjeneste og overtatt formidlingen av egne data, data fra Geovekst-samarbeidet og andre felles datasett. Dataene formidles primært til sluttbruker gjennom forhandlere. Data fra Geovekst-samarbeidet kan også selges av den enkelte kommune. 3.5 Metadata En viktig faktor som medvirker til økt bruk av geografiske data, er de ulike brukeres adgang til metadata. Kommunevise metadata over FKB-basene og FKB-produktene finner man her: http://www.statkart.no/metadata/ 4 Geodatagrunnlaget 4.1 Standarder og produktspesifikasjoner Geovekst-forum har ansvar for utarbeidelse og revisjon av produktspesifikasjoner for FKB-data og ortofoto. Produktspesifikasjonene baserer seg på SOSI-standarden. Alle data og produkter utarbeidet i regi av Geovekst-samabeidet skal følge de til enhver tid gjeldene standarder og spesifikasjoner. 4.2 Geodetisk grunnlag 4.2.1 Horisontalt grunnlag EUREF89 UTM (Universal Transversal Mercator-projeksjon) er fra 1994 vedtatt å være Norges offisielle, horisontale grunnlag. UTM-projeksjonen har en målestokksfaktor på 0,9996 i sentralmeridianen. Dette innebærer at en avstand målt i terrenget, må korrigeres med inntil 400 ppm eller 4 cm/100 meter, avhengig av avstand fra sentralmeridianen, for å omregnes til en avstand i kartplanet. I noen sammenhenger kan dette være et praktisk problem. For å bøte på de praktiske problemene er det etablert EUREF89 NTM (Norsk Transversal Mercator) med sonene 5-30, som følger: 1 grads sonebredde Sentralmeridian hver halve grad, 5º30, 6º30, osv. estokk 1.0000 i sentralmeridianen (tangering) 1 000 000 i falsk offset nord (N=1 000 000 ved B=58º) og 100 000 i falsk offset øst. Samme geoide- og ellipsoide-modell som EUREF89 UTM. Projeksjonen EUREF89 NTM har en maksimal målestokkskorreksjon innenfor sonebredden på 11 ppm i Sør-Norge, noe som vil reduseres til 5 ppm lengst Side 14 av 38
nord. Dette tilfredsstiller de fleste praktiske formål hvor konvensjonelt måleutstyr benyttes. Dersom kartdata i NTM benyttes under prosjekteringen, antas det at de fleste utfordringene knyttet til denne problemstillingen vil være løst. 4.2.2 Vertikal grunnlag NN1954/ NN2000 Kartverket, i samarbeid med Geovekst, arbeider nå med å innføre et nytt høydesystem, NN2000. Alle målinger som benyttes til å realisere systemet, er korrigert til år 2000. Det betyr at all landheving fremover blir korrigert med moderne beregningsteknologi (landhevingsmodell). Vi innfører et høydesystem som vil vare i mange år, uten behov for endringer. NN1954 er fortsatt gjeldende vertikalt datum i Troms, NN2000 er planlagt innført og arbeidet er startet opp. Synfaring av aktuelle fastmerker er gjennomført i 2015. Hele Troms skal ha innført NN2000 som nytt vertikalt datum senest i 2017. Geovekst-prosjekt etableres siste kvartal 2015 4.2.3 Posisjonstjenester Kartverkets posisjonstjenester er rettet mot profesjonelle brukere som har behov for posisjonsbestemmelse med stor nøyaktighet. CPOS er den mest benyttede posisjonstjenesten der posisjonen kan bestemmes med centimeters nøyaktighet. Figur: PGS-stasjoner pr. oktober 2015 i Troms og tilknyttede områder. Side 15 av 38
- Det er etablert 12 CPOS-stasjoner i Troms, i tillegg er det også stasjoner i nabofylkene og i Sverige/Finland som bidrar til god dekning i fylket. Men som kartet viser har vi fortsatt noe dårlig dekning av stasjoner inn mot Svenskegrensa, spesielt i Bardu og selv kommune, og i de ytre kyststrøkene nord i fylket særlig i Karlsøy kommune. - Innføring av NN2000 vil være et ekstra bidrag til bedre stedfestingsnøyaktighet for CPOS-brukere. - Sikre tilstrekkelig CPOS-dekning i fylket. - Forbedre stedfestingsnøyaktigheten. - Gjennomføre analyse/vurdering av nettverket med basestasjoner i Troms. - Innføre NN2000. 4.3 Basis geodata Basis geodata er data som en rekke brukere har behov for til mange ulike formål, blant annet til hovedkartserien for norskekysten, topografisk hovedkartserie for Norge (Norge 1:50 000), detaljerte FKB-data, samt til en oversikt over eiendommer, eiendomsgrenser, adresser og bygninger (matrikkelen). Til basis geodata hører også data som gir grunnlag for nøyaktig posisjonsbestemmelse. Basis geodata er en nødvendig bakgrunn for behandling og presentasjon av alle andre former for geodata. Norgeskart.no er Kartverkets innsynsløsning for kartdata. 4.3.1 Geovekst I Geovekst-samarbeidet etableres og forvaltes de mest detaljerte FKBdataene, ortofoto og terrengdata i Norge. Etablering og periodisk ajourføring gjennomføres i egne prosjekter, mens det kontinuerlige vedlikeholdet reguleres gjennom FDV-avtalen (se kapittel 5.) 4.3.1.1 FKB-prosjekter - Troms er nå heldekket med FKB-data i ulike SOSI-versjoner. De eldste FKBdataene er så gamle at det er behov for nykartlegging og ajourhold gjennom hele planperioden. - I forbindelse med etablering av økonomisk kartverk (ØK) ble det i enkelte kommuner registrert servitutter. Disse ble digitalisert ved etablering av digitalt eiendomskart (DEK). Disse dataene skal nå forvaltes i datasettet FKB- Servitutt, men dette er foreløpig ikke igangsatt i Troms. - Kartobjektene i FKB-Ledning blir i dag etablert ved fotogrammetriske metode, og det er bare objekter som er synlige i flyfoto som er med. Samtidig har de fleste ledningseiere god og mer fullstendig oversikt over disse kartobjektene. Dvs. kommunene har oversikt over V/A nettet og kraftselskapene har oversikt Side 16 av 38
over LedningElTele. Det er gjort forsøk på forbedring av stedfestingsnøyaktighet for tele- og lavspentstolper gjennom nykonstruksjon fra flybilder i FKB-C-områder i Nord-Troms. (Prosjektet «FKB-C Nord-Troms 2011») Figur: FKB-inndeling i Troms fylke pr 01.10.2015 (Kilde: Metadatakatalogen). - Kontinuerlig vedlikehold på aktuelle FKB-datasett. - Kvalitetsheving i FKB-C områder ved nyetablering av utvalgte datasett ved bruk av omløpsbilder. - Etablering av SOSI 4.5-data i alle FKB A/B områder i løpet av planperioden. - Både FKB A/B og C prosjekter skal fortrinnsvis gjennomføres i større regionvise områder. - Få etablert datasettet FKB-Servitutt i de kommunene i Troms hvor det eksisterer digitale data. - Sørge for att informasjon om ledningsobjekter som er i kartgrunnlaget kommer som ajourholdsdata fra ledningseierne, jfr. FDV-avtalen. - Gjennomføre FKB-prosjekter i henhold til handlingsplanen. - Tilby kurs/workshop i vedlikehold av FKB-baser. - Forbedre rutiner for kontinuerlig vedlikehold av ledningsdata. - Erstatte eldre ledningsdata ved nykonstruksjon i forbindelse med FKBforbedringsprosjekter. Side 17 av 38
4.3.1.2 Arealressurskart (AR5) Geovekst-partene er rettighetshavere til FKB-AR5 på lik linje med andre FKB datasett. Norsk Institutt for Bioøkonomi (NIBIO) har det faglige ansvaret for datasettet. Forvaltning av FKB-AR5 reguleres i FDV-avtalen. - Første gangs periodisk ajourhold av AR5 er utført i samtlige kommuner i fylket. - Andre gangs ajourhold er påbegynt for enkelte kommuner. - FKB-AR5 oppdateres kontinuerlig gjennom saksbehandling i kommunene. Periodisk ajourføring skal avtales mellom Geovekst-partene. Det er videre en målsetting at FKB-AR5 ajourføres periodisk hvert 7 år, og grunnlaget for dette vil primært være bilder fra omløpsfotograferingen. - Andre gangs ajourhold av dyrket mark er planlagt for 17 kommuner i Troms 2017 og fremkommer av handlingsplanen. Oversikt også her: og videre planlagt aktivitet 2016-2019 for Troms fylke. - Kommunene etablerer rutiner for kontinuerlig ajourhold av datasettet. - Fylkesmannens landbruksavdeling i samarbeid med NIBIO, arrangerer kurs i opplæring i kontinuerlig ajourhold av AR5 ved behov. 4.3.1.3 FKB-Vegnett (Vbase) Vegnett forvaltes i Nasjonal vegdatabank (NVDB) som driftes av Statens vegvesen. Statens vegvesen foretar oppdatering av hovedvegnettet (europa-, riks- og fylkesveger). Ajourføring av øvrige veger (kommunale-, private- og skogsbilveger) er regulert i FDV-avtalen. Normalt er det kommunene som gjennom saksbehandling registrerer endringer i disse vegene og sender «manus» til Kartverket som oppdaterer NVDB. I FKB-prosjekter får firmaene med en kopi av vegnettet og skal konstruere ny geometri når eksisterende geometri avviker fra gjeldende kvalitetsmål. - I Troms er det store mangler i datasettet knyttet til egenskapsdata for det kommunale vegnettet. - Veiledere for ajourføring av FKB-Vegnett er utarbeidet for Fysak, GISLine og Winmap. - Det er etablert system for melding av feil og mangler, rettikartet.no. - Det skal være konsistens mellom datasettene FKB-Vegnett og FKB-Veg. - Hovedvegnettet skal alltid være oppdatert i NVDB. - Alle nye kommunale veger skal være tilgjengelige i NVDB når de åpnes. - Gjennomgå ajourholdsrutiner og forbedre disse i kommunene. - Behandle feilmeldinger. Side 18 av 38
4.3.1.4 Ortofotoprosjekter Ortofoto er målestokksriktige flybilder. Etter at omløpsfotograferingen fra og med 2012 gjennomføres med 25 cm oppløsning og bedre nøyaktighet, er det naturlig at nye ortofotoprosjekter i regi av Geovekst-samarbeidet dekker mindre område (by og tettbebygd) med større oppløsning (10 cm og mindre). Alle ortofoto lagres og forvaltes i, samt formidles fra norgeibilder.no, en løsning som skiftes ut i 2016. - oversikt for ortofoto i Geovekst-regi i Troms finnes her: metadatakatalogen. - og plan for omløpsfotograferingen i Troms finnes her: metadatakatalogen. - Etablere ortofoto i alle kartleggingsprosjekter (FKB). - Etablere historiske ortofoto - Etablere Ortofoto10 (bakkeoppløsning på 7-14 cm) i forbindelse med planlagte FKB-A/B-prosjekter. - Starte prosjekt med etablering av ortofoto med grunnlag i historiske bilder fra førstegangsetablering av økonomisk kartverk(øk) dersom partene vil være med på å finansiere slike tiltak. - Ta i bruk den nye løsningen for norgeibilder.no til forvaltning og formidling av ortofoto. 4.3.1.5 Laserskanningsprosjekter Fra og med 2007 2008 har laserskanning blitt nesten helt enerådende når det gjelder innsamling av detaljerte høydedata. I 2015 ble det gjennomført pilotprosjekt for en nasjonal, digital høydemodell gjennom laserskanning med punkttetthet 2 pkt/m 2. Kommunene Kvæfjord, Harstad og Ibestad inngikk i pilotprosjektet. Det er i forslaget til statsbudsjett for 2016 foreslått å sette av midler til gjennomføring av prosjektet i en 5-årsperiode. Det antas derfor at det i perioden etableres detaljert høydegrunnlag for alt landareal, enten ved laserskanning eller bildematching. Det vil fortsatt være behov for lokale prosjekter i de tilfeller man ønsker høyere punkttetthet enn det laserskanningen gir til den nasjonale høydemodellen. Det arbeides med å få på plass en nasjonal forvaltningsløsning (lagring, forvaltning, formidling) for laserdata og denne skal settes i drift i løpet av 2016. - 5/10-meters kurver fra økonomisk kartverk (ØK) er fullstendig etablert for Troms fylke. Stor aktivitet med laserskanningsprosjekter fra 2008 og utover har ført til forbedring av den opprinnelige terrengformbeskrivelsen. - Oversikt over laserskannings-prosjekt finner du i metadatakatalogen. - Oversikt over terrengdata i Troms finner du i metadatakatalogen. Side 19 av 38
- Sørge for målrettet og kostnadseffektiv etablering av laserdata i fylket. - Øke bruken og utnyttelsen av laserdata. - Samarbeide med brukere som har behov for detaljerte laserdata, som f.eks. SVV og NVE, for å få en målrettet og kostnadseffektiv etablering. - Fullstendig dekning av laserdata på alle europa- og riksveger i fylket. - Transformere datagrunnlaget for terrengform til nytt nasjonalt høydegrunnlag NN2000, når dette er innført i Troms. - Arrangere fagseminarer og andre opplæringstiltak for forbedret bruk og utnytting av datagrunnlaget. 4.3.2 Omløpsfoto Omløpsfoto er et kontinuerlig program for fotografering av hele landet i løpet av en 5-årsperiode. Programmet finansieres av Norsk Institutt for Bioøkonomi (NIBIO), kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) på vegne av fylkesmennene, og Kartverket (rettighetshavere) og Norge digitaltpartene. Fra og med 2012 er all fotografering bestilt med 25 cm oppløsning (tidligere 35 cm), samt signalering av et antall passpunkter for bedre nøyaktighet. Ekstrakostnaden ved bedre oppløsning og nøyaktighet finansieres av Geovekst-partene (størrelsesorden kr 40/km 2 netto landareal). Den største utfordringen for omløpsfotograferingen er været, dvs forhold til å fotografere relativt store sammenhengende områder. Side 20 av 38
Figur: Planlagt omløpsfotografering i Troms de neste årene. - Store deler av Troms ble omløpsfotografert i 2011 og store arealer skal fotograferes på nytt i 2016. Kartet over viser planlagt omløpsfotografering. - Utnytte høyere oppløsning og bedre nøyaktighet på omløpsfoto i ajourføring og forbedring av FKB-data. - Samkjøre FKB-ajourføringsprosjekter (FKB-C og D) med omløpsfotograferingene. - Ajourføre FKB-B data i grisgrendte strøk med hensyn på nye veier og bygninger. Side 21 av 38
4.3.3 Matrikkelen Kartverket er sentral og kommunene lokal matrikkelmyndighet. Kommunene som lokal matrikkelmyndighet har ansvar for å utføre oppmålingsforretninger og føre matrikkelen i kommunen. Kartverket som sentral matrikkelmyndighet skal sørge for ordning, drift og forvaltning av matrikkelen. Kartverket veileder kommunene i arbeidet med å føre matrikkelen og fører også tilsyn med kommunenes arbeid etter matrikkelloven. De fleste kommunene i Troms fører selv matrikkelen, men vi har to områder med kommunesamarbeid (Astafjord og Nord-Troms). Kommunene som lokal matrikkelmyndighet har selv ansvaret for at de har tilfredsstillende kompetanse, og alle som skal føre matrikkelen må ha gjennomført et lovkurs på to dager og et praktisk matrikkelføringskurs på tre dager. 4.3.3.1 Matrikkelenheter - Kommunen har strenge frister for å utføre oppmålingsforretninger og føre data inn i matrikkelen, og dette kan være en utfordring for en del kommuner. - Det er utfordrende for en del kommuner å føre kompliserte og arbeidskrevende jordskiftesaker i matrikkelen. Det viser seg at enkelte kommuner har slike saker liggende ubehandlet. - Offentlige veger mangler i en del tilfeller i matrikkelen, eller de har dårlig nøyaktighet eller ligger inne med «hjelpelinje veikant» i stedet for reell eiendomsgrense. Det foreligger også i noen kommuner en del oppmålte data fra Vegvesenet som ennå ikke er lagt inn i matrikkelen. Det kan være et omfattende arbeid å matrikkelføre mange av disse. I enkelte områder har Vegvesenet scannet eldre ferdigvegskart som kan være til hjelp. - Gode rutiner og organisering som sikrer god og fullstendig datakvalitet for nye matrikkelenheter og kvalitetsheving av eksisterende matrikkelenheter opp til tilsvarende nivå. - Alle umatrikulert veggrunn skal være matrikulert og tilgjengelige grenseopplysninger skal være på plass i matrikkelen. - Kontinuerlig føring i kommunene av saker fra Jordskifteretten. - Nye matrikkelførere gjennomfører pålagte lov- og matrikkelføringskursslik at kommunene er i stand til å følge matrikkellovens bestemmelser, og ellers bistår Kartverket kommunene der de har behov for hjelp men innenfor de til enhver tid avsatte ressursene Kartverket har tilgjengelig. - Hjelpe kommuner med oversikter og rapporter for kvalitetsheving av matrikkelen. - Oppfordre kommunene til å inngå samarbeid om føring i matrikkelen. Side 22 av 38
- Kartverket kan fra 2016 utføre enkelte matrikkelføringsoppgaver for kommunene. Arbeidet er begrenset til å gjelder saker som ikke har gebyrinntekter. 4.3.3.2 Adresser Kommunen er adressemyndighet og fastsetter offisielle adresser etter regelverket i matrikkelloven og lov om stadnamn med forskrifter. Kommunen skal tildele vegadresse til bygning som planlegges brukt til boligformål, fritidsformål, næringsvirksomhet, eller offentlig eller publikumsrettet virksomhet. - I Troms fylke er det store forskjeller mellom kommunene i forhold til hvor langt arbeidet med innføring av vegadresser har kommet. De aller fleste kommuner er godt i gang med arbeidet men flere opplever at prosessen med vedtak av vegnavn tar lang tid. - for vegadresser per 1.oktober 2015 viser at 74 % av adresseverdige bygg har vegadresser, men fortsatt finnes det ca 23.000 matrikkeladresser i fylket. - Berg kommune er eneste kommune i fylket med 100% vegadresser pr 1. oktpber 2015. - Nye adresser skal tildeles tidsnok til å tilfredsstille kravene i matrikkelforskriften. - Alle adressekoordinater skal ligge på rett matrikkelenhet. - I løpet av 2016 skal 90 % av adresseverdige bygninger i Troms fylke ha vegadresse. - Alle kommuner skal ha innført vegadresser for hele kommunen i løpet av 2018. - Følge opp overgangen til vegadresser med aktuell informasjon og ellers bidra til at prosjektet skal komme i mål innen ønsket tidsramme. - Arrangere fagdag/workshop med vegadresser som tema/deltema 4.3.3.3 Bygning - Mange kommuner sliter med å få registrert nye bygninger i henhold til matrikkelforskriften. - Mange bygningspunkt i matrikkelen faller utafor bygningsomrisset i FKB. - Bygningsdataene skal ha tilfredsstillende kvalitet og gode rutiner skal sørge for at nye data blir innmeldt innen gjeldende tidsfrister. - Alle bygningspunkt skal falle sammen med bygningsomriss i FKB. Side 23 av 38
- Komplettering av manglende datainnhold for gamle bygninger foretas der kommunene har egeninteresse av dette. - Oppfølging av kommunene med forsinkelsesstatistikk. - Gjennomføre arbeidet med kontroll og oppretting av avvik mellom matrikkel og FKB-data. 4.3.3.4 Kvalitetsheving - I mange kommuner mangler fortsatt geometri for mange eiendommer, og i mange tilfeller er det benyttet fiktive hjelpelinjer. Feil og mangler på gamle grenser finnes i stor grad. - Det mangler informasjon om eiendomsgrenser i høyfjell og strandsonen - Mangelfull informasjon om stedbundne, viktige servitutter - Best mulig fullstendighet og kvalitet i matrikkelkartet og registeret. - Hjelpe kommunen med å skaffe oversikter over data som mangler i matrikkelen - Arbeide for bedre kvalitet på eiendomsgrensene, for eksempel ved å få lagt data fra ferdigvegskart fra Statens Vegvesen inn i matrikkelen. - Gjennomføre pilotprosjekt for kvalitetsheving i regi av kartverket og i samarbeid med Statskog, SSB, Statens vegvesen og kommunene. 4.3.4 Administrative grenser (riks-, fylkes- og kommunegrenser) Når kommunene skal føre inn i matrikkelen opplysninger om grenser som også utgjør administrativ grense må det tas særskilte hensyn. - Føring av opplysninger om administrative grenser i Troms inn i matrikkelen utføres etter de rutiner som gjelder for slikt arbeid. - Kvalitetsheving av administrative grenser ved at føring gjøres på korrekt måte. Kommunene skal gjøres kjent med rutinene for endring av grenser som også utgjør administrativ grense og utføre endringer i tråd med disse. - Gjøre kjent rutiner for korrekt forvalting av administrative grenser i matrikkelen. Side 24 av 38
4.3.5 Kretsgrenser (grunnkrets, kirkesogn, skolekrets, valgkrets, postnummerområde og tettsted) - Vedlikehold av kretsbasene skjer i dag utenfor matrikkelen ved at en gjør endringer i en SOSI-fil som importeres inn i matrikkelen. Dette blir gjort av Kartverket. De som har behov for endringer av kretsbaser, kan ta kontakt med fylkeskartkontoret. - Sikre at alle offisielle adresser er oppdatert med korrekte kretsopplysninger i matrikkelen. - Vedlikehold av kretsbasene skal skje direkte i matrikkelen av den som har forvaltningsansvaret for kretstypen. Endring av grenser i aktuell kretsbase skal føre til en automatisk oppdatering av kretskoder på aktuelle adresser. Utarbeide og gjøre kjent rutiner for korrekt forvalting av kretser i matrikkelen. 4.3.6 Stedsnavn Lov om stadnamn, som trådte i kraft 1.7.1991, regulerer arbeidet med stedsnavn. Loven gjelder først og fremst skrivemåten for bruk av stedsnavn i offentlig sammenheng, ikke selve navnsettingen. Kartverket v/ fylkeskartkontorene er vedtaksmyndighet for skrivemåten av størstedelen av stedsnavnene, herunder naturnavn, nedarvete gårdssnavn, og navn i statlig virksomhet dersom ikke annet er fastsatt i lov eller forskrift. Kommunene har vedtaksrett for navn på tettsteder, grender, boligfelt, bydeler, kommunale anlegg, gater veger og adresser (unntatt gårdsnavn og bruksnavn). Den enkelte eier kan selv bestemme skrivemåten av bruksnavn. Fylkeskommunen har vedtaksretten for fylkeskommunale anlegg. Sentralt stedsnavnregister (SSR) forvaltes av Kartverket på vegne av Kulturdepartementet. Det er et nært samarbeid mellom Kartverket, kommunene og Stedsnavntjenesten (SNT) i Språkrådet og i Sametinget. - I Troms er alle navn fra økonomisk kartverk (ØK) og andre offisielle kartserier lagt inn i Sentralt stedsnavnregister. Det finnes noen uoverensstemmelser (ulike skrivemåter) som tas opp som navnesaker til behandling etter hvert og ved behov. Det blir reist mange navnesaker i tilknytning til adresseringsarbeidet som pågår i flere kommuner. En økende grad av henvendelser (blant annet via Rett i kartet og yr.no), har vist at det er behov for å avklare skrivemåten til atskillige stedsnavn - gjennom formell navnesak. - Det er automatisk vasking av navn mellom SSR og mange av Kartverkets databaser, og arbeid pågår for å få dette komplett. Det foreligger såkalt Side 25 av 38
dypinnsamlede navn for noen kommuner (innsamlet gjennom historielag og lignende). - For Troms fylke kan det gis følgende tall fra SSR, pr 8.10.2015: godkjent: 59 668 vedtatt: 2 767 foreslått: 1 686 godkjent betyr at skrivemåten av et navn var i offentlig bruk før lov om stadnamn blei iverksatt. vedtatt betyr at et navn har blitt behandlet etter lov om stadnamn. foreslått betyr at navnet er foreslått tatt inn i offentlig bruk, men har ennå ikke blitt behandlet i navnesak etter lov om stadnamn. - En god og nødvendig kjennskap hos alle Norge digitalt-partene til lov om stadnamn med tilhørende regelverk, og til SSR. Herunder sørge for en effektiv og løpende behandling av spørsmål om stedsnavn, og reise navnesaker i kommunene, fylkeskommunene og i Kartverket når det er nødvendig og hensiktsmessig. - Forøvrig bidra til høy kvalitet og troverdighet på informasjonen i SSR. Anbefalte skrivemåter (navn på den såkalte navneenhetsplassen i SSR) hentes ut fra SSR eller nettløsningen Se stedsnavn. I nødvendig grad må Se stedsnavn gjøres kjent i og for ND-partene og andre som vil ha nytte av dette. - Rask og effektiv og behandling av navnesaker. Adressenavn prioriteres. - Kontinuerlig innlegging av navnevedtak i Sentralt Stedsnavnsregister (SSR). - På sikt bør det tas en fullstendig gjennomgang av registeret for å få fjernet alle «godkjente», men ulike skrivemåter av identiske navn. - Gjennomføre prosjekt for innsamling og fastsettelse av navn på tettbebyggelser, dette gjelder særlig samiske og kvenske bygdenavn. - Kontakte stedsnavnkontakten ved fylkeskartkontoret eller regionalt stedsnavneansvarlig i alle spørsmål om stedsnavn. 4.3.7 Nasjonale kartserier Kartserien 1:50.000 og de digitale kartseriene N50 og mindre er heldekkende og vedlikeholdes fortløpende. Vedlikeholdet utføres av Kartverket. 4.3.8 Sjøkart og dybdeinformasjon Statens kartverk Sjø har ansvaret for vedlikeholdet av sjøkart i Norge. Sammen med andre ND-parter samler de også inn informasjon om forholdene under havoverflaten. For meir informasjon om Sjødivisjonen. Informasjon om vannstand finner du på sehavnivå og på www.vannstand.no. Dybdedataene skal ikke benyttes til navigasjon. Side 26 av 38
- Det etterspørres i stadig større grad data for områdene nært land m.a. i forbindelse med anlegg for akvakultur. - Tilgang til graderte dybdedata er en utfordring. - Det er gjennomført et pilotprosjekt i Astafjord-området hvor NGU og samarbeidsparter utnytter eksisterende detaljerte dybdedata oppmålt av Forsvaret. - I regi av Mareanoprosjektet gjennomføres dybdemålinger for havområdene utenfor Troms. Troms er vurdert som område for laserskanning for å skaffe dybder i grunne kystområder. Prosjektet skal danne grunnlaget for å produsere sømløse geodata og terrengmodeller for sjø og land. - Trygg seilas med offisielle sjøkart. - Norskekysten i dybdeområdet fra 0 til 20 meter skal innen 2031 være dekket med sjøkart basert på høyoppløselige flatedekkende målinger. - For Troms planlegger Sjøkartverket hovedsakelig målinger i utdypingsområder og områder der det har vært utbygging av industri etc. - Vurdere lokale innspill til eventuell utvidelse/fortsettelse av prosjektet TopoBaty (laserskanning i kystsonen). 4.3.9 Fylkesspesifikke tiltak 4.3.9.1 Historiske ortofoto Historiske ortofoto er stadig mer ettertraktet til saksbehandling i offentlig sektor. Med dagens teknologi og flere historiske flyfoto-serier som er skannet muliggjør det å etablere historiske ortofoto. Eksempel på aktuell flyfoto-serie er flybilder fra etableringen av Økonomisk Kartverk. Dette er flybilder fra ca 1960-1980. - Det finnes pr oktober 2015 kun etablerte historiske ortofoto fra byområder i Tromsø kommune i Troms fylke. - Produsere ortofoto av flybilder fra ca 1960-1980 som ble tatt opp med formål å etablere økonomisk kartverk i Troms. - Etablere geovekst-prosjekt med formål å etablere historiske ortofoto av flybilder fra økonomisk kartverk kartleggingen i Troms. Side 27 av 38
4.3.9.2 Skråbilder I Troms er det tidligere gjennomført samarbeidsprosjekt med å skaffe skråbilder over større områder i Troms. Bildene er blant de aller mest brukte datasettene som inneholder stedfestet informasjon. Siden disse bildene er utdaterte og heller ikke heldekkende for de områdene man ønsker slike data tilgjengelig er det ønsker om å fornye dette datasettet gjennom samarbeidsprosjekt mellom ulike aktører i Troms. - Det finnes skråbilder som er eldre enn 10 år for enkelte områder i Troms fylke. - Etablere kontakt mellom de aktørene som ønsker skråbilder for sine geografiske med formål å etablere samarbeidsprosjekt etter Geovekstmodellen. - Innkalle aktuelle parter til samarbeid og etablere geovekst-prosjekt med formål å skaffe skråbilder for utvalgte områder i Troms. 4.4 Plandata Fram til 2017 er det en målsetting i Norge digitalt-samarbeidet at alle relevante arealplaner etter plan- og bygningsloven skal være ført inn i kommunale planregistre i henhold til Nasjonal produktspesifikasjon for arealplan og digitale planregistre, se Plankartsiden. settingen går ut over kravet gitt til kommunene i Forskrift om kart, stedfestet informasjon, arealformål og kommunalt planregister (kart- og planforskriften), som ikke stiller krav om at eldre, vedtatte planer skal føres inn i det digitale, kommunale planregisteret. I Norge digitalt er det imidlertid enighet om at plandata skal være obligatorisk datasett for partene i perioden 2012-2017. Samarbeidets intensjon er å få en komplett, nasjonal planportal over gjeldende og planlagt arealbruk. I geodataplanperioden skal arbeidet følge disse prioriteringene ved tilgjengeliggjøring av plandata i Norge digitalt: 1) Kommuneplanens arealdel 2) Planområder reguleringsplaner 3) Reguleringsplaner fullt planinnhold Det innebærer at Norge digitalt satser på at det først får på plass kommuneplanområder. Det skal arbeides mot å få et komplett, nasjonalt datasett over gjeldende kommuneplaner rakest mulig. Etter det ønsker man at det etableres et landsdekkende datasett over gjeldende planområder. Så følger arbeidet med det nasjonale datalaget over reguleringsplandata med fullt planinnhold. Side 28 av 38
Leveransenivåer Det er utviklet en leveransemodell for plandata inn i Norge digitalt som baserer seg på tre nivåer for plandata-leveranser: Leveransenivå 1: planområder (uten dokumenter) Leveransenivå 2: komplette plandata med hoveddokumenter Leveransenivå 3: komplett planregister med alle dokumenter tilgjengeliggjort En videre beskrivelse av leveransenivåene er tilgjengelig på plandataområdet på Norge digitalt-sidene: leveransenivåer 4.4.1 Kommunalt planregister Kart- og planforskriften stiller krav om at digital arealplan som kommunen har hatt ansvar for å fremstille eller som den har krevd levert inn i digital form, skal føres inn i digitalt planregister. Videre skal plandata fra digitalt planregister være tilgjengelig som tjenester og nedlastbare nedlasting via den nasjonale planportalen til Norge digitalt. Kartoversikten viser tilgjengelige planregistre i Troms. planregistre i Troms pr 13. oktober 2015. Oversikten viser hvilke kommuner som har digitalt planregister (se kravene i kart- og planforskriften 12) eller planregister med planoversikt (se kravene i kart- og planforskriften 13). De hvite kommunene viser kommuner uten planregister, eventuelt at status er ukjent. Side 29 av 38
Kommunale planregistre skal være etablert i henhold til gjeldende nasjonale standard i alle kommuner i Troms innen 2017. Det stilles krav til at: Kommunene skal ha en teknisk løsning for planregister med: o Kobling til sak/arkiv o Innsynsmodul på internett med søke- og visningsfunksjonalitet Kommunene leverer komplette plandata på alle plannivåer til Norge digitalt Kommunene har etablert rutiner for forvaltning av planregisteret knyttet til kartdelen. - etablering av planregister Oppfordre kommunene til å komme i gang med prosjekter for å få digitalt planregister, gjerne flere kommuner i samarbeidsprosjekt. Bistå med veiledning i oppstartsfasen og være støttespiller underveis. En veileder for kommunalt planregister finnes for kommunene. Få fullført arbeid og opplæring i etterkant av planprosjektet i de fem kommunene i Astafjordområdet i løpet av 2016. Der kommunene har en planregisterløsning med digitalt planinnhold hvor data ikke er innhentet til Norge digitalt, er det viktig å få på plass en FDV-avtale med kommunen. For kommuner som mangler planregisterløsning men hvor digitale plandata er etablert, kan et initiativ til felles regional planregisterløsning være en løsning. For kommuner som har en planregisterløsning som en interkommunal løsning men mangler digitalt planinnhold, må det tas initiativ til etableringsprosjekt. For kommuner som mangler både planregisterløsning og digitale plandata, må det tas initiativ til etableringsprosjekt inkl. planregisterløsning. For et mer fullstendig innhold i kommunenes digitale planregistre, vil det bli igangsatt samfinansieringsprosjekter for vektorisering og/eller kvalitetsheving av eldre planer for de kommunene som melder behov og interesse for det. Slike etableringsprosjekter skal framgå av handlingsplanen. Detaljer framgår av kapitel om reguleringsplaner. - forvaltning av planregister For en god og effektiv forvaltning av de kommunale planregistrene er det viktig å sikre at planforslag er i henhold til Nasjonal produktspesifikasjon for arealplan og digitale planregistre. Kartverket skal gjennomføre kommunebesøk i 3-5 kommuner årlig, i samarbeid med Fylkeskommunen og Fylkesmannen. Troms fylkeskommune, Fylkesmannen i Troms og Kartverket Tromsø samarbeider om et tilbud til kommunene om en teknisk kontroll av arealplaner. Kontrollen utføres av Kartverket, men er en del av de tre etatenes felles veiledningsansvar overfor kommunene. Primært ønskes planer inn til kontroll i forbindelse med offentlig ettersyn. For kommuneplanens arealdel vil kontrollrapporten vil inngå som en del av høringsuttalelsen fra Fylkesmannen. Så lenge kartkontoret har kapasitet kan imidlertid alle planer sendes inn til teknisk kontroll uavhengig av planstatus. Kommunen vil da får tilbakemelding direkte. Side 30 av 38
Kartverket tilbyr kurs, eventuelt gjennomfører workshop, om forvaltning av kommunalt planregister. Kurset eller workshop skal at utgangspunkt i Veileder om forvaltning av kommunalt planregister. 4.4.2 Kommuneplaner og kommunedelplaner (arealdelen) Kommuneplan er styrende for all planlegging i de norske kommunene. Arealdelen i kommuneplanen er et juridisk bindende dokument (kart) som anviser framtidig arealbruk i hele eller deler av kommunen. Arealdelen i kommuneplanen er hjemlet i plan- og bygningsloven og skal rulleres (tas opp til vurdering) hvert fjerde år. Kommuner med store arealer som ikke er bebygd, kan nøye seg med å utarbeide delplaner for de bebygde områdene. Områder som ikke inngår i en delplan, vil da måtte ansees som avsatt til landbruks-, natur- og friluftsformål samt reindrift. Kommune(del)planer sendes inn til Kartverket for teknisk kontroll mot gjeldende standard, og lastes deretter opp som kopidata til en nasjonal planbase. - Vi har avtale i fylket om samarbeid med kommunene/fylkesmannen for teknisk kontroll av kommuneplaner før/under høring for å sikre at fremtidige kommuneplaner følger gjeldende standard og ikke blir vedtatt med tekniske feil. - Den nasjonale planportalen SePlan viser oversikt over planregister, regulerings- og kommuneplaner for kommunene i Troms. Side 31 av 38