Sted: VORMEDALSHEIA Kommune: Hjelmeland Fylke: Rogaland Vernekategori : Landskapsvernområde Vernet dato : 19.04.91 Areal : 120000 dekar



Like dokumenter
Feltarbeidet ble gjennomført i perioden 20. september til 22. september 2006 under gode registreringsforhold.

Skredfarevurdering for alternative vegtrasear og fergeleier, Varaldsøy

Naturens dronninger. 96 årbok 2009 blomster...

Indre Maløya. Geologi og landskap på øya. Berggrunn

Biologisk mangfold Hunnedalen Konsekvenser ved rassikringstiltak

TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING. Siljan kommune. Solvika Camping GNR. 15, BNR. 62, 75

Turmål Vestre Slidre kommune Eggjiåsen 910 moh 10 poeng

Biofokus-rapport Dato

10-mila 2014 Tidligere løp i omra det

Se postkortet (pdf-fil). Lær mer hos Artsdatabanken

Synesvarden, landskapsvernområde med plantelivsfredning, VV ,

Skjøtselsplan SVARTKURLE-lokaliteten Ålbusgjelan (Oppigard, Ålbu)

SEILAND. Alpint øylandskap i Vest-Finnmark

Bok om Làhko nasjonalpark 224 sider. Masse bilder og følgende innhold:

P%2')1.66,'&C):;;42'()#V41&I)

BORHULL NR. 760 D ) Grimsdalshytta.

Vurdering av skogtype og høydetilvekst i 420 kv Balsfjord - Hammerfest. på følgende områder i Troms og Finnmark:

Feltarbeidet ble gjennomført 29. august 2006 av AS-T. Det ble brukt ett langt dagsverk i området.

Steinprosjektet. Merethe Frøyland Naturfagsenteret

Rapport om nesten-ulykke snøskred ved Rundfjellet på Breivikeidet, Tromsø kommune

Innhald. Alle foto i rapporten: Svein Hjelmeset

Lauvhøgda (Vestre Toten) -

Forvaltningsplan for Langmyra naturreservat i Rendalen og Tynset kommuner, Hedmark fylke

Statens vegvesen. Notat. Svein Mæle Lene Eldevik. E39 Vistvik - Sandvikvåg - vurdering av skredfare. 1 Innledning

Arkeologisk rapport nr: Kristiantunet II Godøy Gnr, b.nr

NORSKE BERGARTER

Oppdragsgiver: NGU og Troms fylkeskommune Fylke: Kommune: Sidetall: 15 Pris: 115,- Div. forekomster på Senja Feltarbeid utført: Sommer 2001

5 på topp i Storfjord

Skredfareregistrering på Halsnøy, Fjelbergøy og Borgundøy. av Helge Askvik

Dispensasjon til oppsett av gjerde og beiting m.m. på gnr/bnr 5/1,7 i Linemyra naturreservat, Time kommune.

Turmål Vestre Slidre kommune. 1 Bergstjednet (856 moh)

Dei fleste smykka vert levert i kvitt eller oksidert sølv, og med ulike fargar på Swarowski steinane. Design: Sylvsmidja Sylvvareverkstad, Voss

Rapport nr.: ISSN Gradering: Åpen Tittel: Labradoriserende anortositt ved Nedre Furevatnet, Hellvik, Rogaland

Ingen av områdene er befart. En nærmere hydrogeologisk undersøkelse vil kunne fastslå om grunnvann virkelig kan utnyttes innen områdene.

Høyringsfråsegn: Søknad om løyve til bygging av Rørvika kraftverk i Askvoll kommune.

Guide for Petrologi-ekskursjon til Åfjord/Stokksund-området Tore Prestvik 1996

Kulturhistoriske registreringar

Avlingsregistrering på areal med miljøavtale i Aksjon Vatsvassdrag

NOEN VIKTIGE INFORMASJONER OM NORGE

Kartlegging av blomstrar og fuglar i området Morafta 2014.

Rapport fra fagdag om rød skogfrue (Cephalanthera rubra) i Modum kommune,

Styringsverktøy for forvaltningen: Naturmangfoldloven Verneforskriftene Forvaltningsplanen

Kommunplan Vik Kommune Arealdelen

FYLKESMANNEN I SOGN OG FJORDANE. Potensiale for auka matproduksjon i Sogn og Fjordane

TELEMARK FYLKESKOMMUNE

Skarvan og Roltdalen. Vakker seterdal og mektige fjell. Norges nasjonalparker natur som får være seg selv

NOTAT. 1. Planer KORT OPPSUMMERING ETTER BEFARING 08. JUNI 2010

Botaniske tilleggsundersøkelser i Breheimen, Oppland fylke

RAPPORT BEMERK

FRESVIK, VIK I SOGN PRIVAT REGULERINGSPLAN

Forskrift om supplerende vern for sjøfugl i Oslofjorden Geitungsholmen naturreservat i Røyken kommune, Buskerud fylke

BEFARINGSRAPPORT FOR G.nr 211, br.nr 65 m.fl, Øvre Ervik.

RAPPORT RYPER I AGDER TAKSERING AV RYPEBESTANDER I Foto: Olav Schrøder

FORUM - GRØNT TAK

RAPPORT BEMERK

BOTANIKK. NR 7 Grønne Fingeres Forening. Mai 2011

Grunnvann i Frogn kommune

S KARDS FJELLA OG HYLLINGS DALEN

Røyrmyra vindkraftverk: Virkninger for naturmangfold

Kva er økologisk matproduksjon?

Kulturminner i Nordland

Foto: Daniel Kittilsen Henriksen (1) Børsesjø- eller Børseland? En utgreiing om suksesjonsprosessen i Børsesjø i Skien og tiltak for å bremse den.

Forskrift om vern av Mardalen naturreservat, Nesset kommune, Møre og Romsdal Dato FOR

Skredfarevurdering for Hanekam hyttefelt, Vik kommune

Rapport nr.: ISSN Gradering: Åpen Tittel: Detaljkartlegging av Grasbott skiferforekomst ved Notodden, Telemark

1 Innledning. Figur 1: Oversiktskart over plassering av den kartlagte delen (sort areal og tiltaksområde) i planområdet (rødt areal).

NGU Rapport Grunnvann i Luster kommune

Klage Løyve til bruk av lutzgran på eigedomen gnr. 13, bnr. 1 i Lødingen kommune

MINERALRESSURSER OG VERNEVERDIGE LOKALITETER I SOGN OG FJORDANE

Universitetet i Bergen v/ John Inge Svendsen 1. SAKSHANDSAMAR2 ØlSTElN AASLAND ARKIVKODEI 2015/ DATO:

Lakselvbukt og Lakselvdalen

Informasjon fra Statnett

NGU Rapport Geologisk kartlegging av NorStones brudd og det planlagte tilleggsområdet, Askøy, Hordaland

RAPPORT BEMERK

Det er ikke observert forhold som forventes å ha betydning for den planlagte nye utbyggingen inne på studentbyens område.

Uttalelse til søknad om Hyllfjellet, Sognavola og Markavola vindkraftverk i Verdal kommune - Nord-Trøndelag

Granvin småbåthavn, Granvin

Østfold fylkeskommune Fylkeskonservatoren

Høyringsfråsegn: Søknad om løyve til bygging av Marka kraftverk i Førde kommune.

Løysingsfokusert tilnærming LØFT tenking og metode

Lien hyttegrend, Stranda

Undersøkelse av kalksjøer i Nord- Trøndelag Rapport nr

Prosjektplan- forvaltningsplan for Gutulia nasjonalpark

XInnlegging av nye rapporter ved: Arve. Oversendt fra Fortrolig pga Fortrolig fra dato: Elkem Skorovas AS. Dato Ar C

NGU Rapport Detaljkartlegging av Ulvhusområdet, Egersundsfeltet,

Reguleringsplan for Vassbakken Hyttefelt Markvatnet, 8146 Reipå

Dyrkingsveiledning for Pelargonium x Hortorum

Alunskiferkart. for vurdering av hensynssoner for radon i henhold til plan- og bygningsloven

Oppmannsrapport etter fellessensur i norsk skriftleg i Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal

Hva er en nødvendig for å opprettholde økologisk funksjonsområde i kantsonen i jordbruksområder? Tilpasning og avveining av ulike hensyn.

Kartleggingstur til Berga, Rissa kommune 1. juni 2013

Turorientering for padlere 2016

Bergvesenet. I3V Trondheim Fortrolig. Befaring i kromfeltene i Rødøy og Lurøy, Nordland august Svinndal, Sverre

Naturtyper. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 7

Referansedata Fylke: Hedmark Prosjekttilhørighet: Frivilligvern Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde

OPPGAVETEKSTEN* Bjerketvedt, D., & Pedersen, A. (1996). Grunnleggende biologi og miljølære. [Oslo]: Landbruksforl. kapt 6 og 7 (lagt ut som pdf-fil)

Området ligger mellom riksvei 4 og Mjøsa, øst for Ramberget og cirka 5 km nord for Gjøvik sentrum. Området ligger i sin

2. Utførte undersøkelser

OPPDRAGSLEDER. Kim Rudolph-Lund OPPRETTET AV. Frode Løset INNLEDNING BAKGRUNN... 2 DAGENS SITUASJON... 3

RHODODENDRONTURISME I TIROL Av Ole Jonny Larsen

Transkript:

Botanikk.no E-mail Oversikt over spesielle botaniske steder. Sted: VORMEDALSHEIA Kommune: Hjelmeland Fylke: Rogaland Vernekategori : Landskapsvernområde Vernet dato : 19.04.91 Areal : 120000 dekar Øyastøl (v/ Storaheia) Vernekategori : Naturreservat, myr Vernet dato : 12.12.86 Areal : 330 dekar NB! Plantene må ikke fjernes! INNHOLD Vormedalsheia landskapsvernområde VORMEDALSHEIA, PERLEN l RYFYLKEHEIEME Kart over Vormelandsheia Rik flora ved Brendeknutene Rik flora ved Skardheia Øyastøl naturreservat Geologi Kalk og fyllitt i nabostrøk Norsk malurt, Artemisia norvegica Bergjunker, Saxifraga aizoon

Den virituella floraen Botanikknett Blyttia (Botanisk tidsskrift) Norsk botanisk forrening NBF Bilde: met.no/ observasjoner/maned/2004 Vormedalsheia landskapsvernområde Vernedato 19.04.1991 Bjørk dominerer opp til 600 m. Lyngbjørkeskog og blåbær-bregneskog er vanleg, des rikare typar. Opp til 500m finst furuskog, stort sett lågproduktive opne utformingar. De myrareal, fleire med svært høg verneverdi. Heiane over skoggrensa er fattige og fukth røsslyngheiar og blåbærheiar er vanlege. På ryggar finst greplyng og rypebær i røssly Det finst store bestandar av bergjunker som er freda. Noko granplanting A og V for Øyastølsmyra.Rasmarker og berghyller med sjeldsynte og krevjande planter,, m.a. n malurt. Fleire planter har sørvestgrense her. VORMEDALSHEIA, PERLEN l RYFYLKEHEIEME

Terrenget mellom den indre del av Jøsenfjorden og Øvre Tysdal østover mot Grasdalen Øvredalen Stølsdalen blir gjerne kalt Vormedals- og Funningslandsheiene. Det hører til de vakreste partier i Ryfylkeneiene. Over små avstander er alle typiske bergartsgrupper i Ryfylkeheiene representert, og der er bergarter spesielle for omredet. Variasjonen i bergartene og deres næringsinnhold gir grunnlaget for et rikt plante- og dyreliv. Ved Skardhei og Storhei er floraen særlig rik, og der er mange sjeldne planter, bl.a. norsk malurt, fjellnøkkelblomst, snømure, skredarve, bergstarr, bergveronika, brudespore og rundbelg. En rekke arter har sin sørgrense i Norge. Bergjunker fins noen steder ved Grånibba og Brendeknutene. Melandsånå er en del av Vormovassdraget og er varig vernet. Kilde: Til fots Den Norske Turistforening. Kart over Vormelandsheia Melands-Grønahei er en vid grunnfjellsflate delvis dekket av tynne fyllittflak. Disse for og gir frodig vegetasjon, derav navnet Rik flora ved Brendeknutene

Bergjunker fins noen steder ved Grånibba og Brendeknutene. Rik flora ved Skardheia

Ved Skardhei og Storhei er floraen særlig rik, og der er mange sjeldne planter, bl.a. norsk malurt, fjellnøkkelblomst, snømure, skredarve, bergstarr, bergveronika, brudespore og rundbelg.

Norsk malurt, Artemisia norvegica. Den vokser i Jondal ved Folgefonna, Trollheimen, Surnadal og Folldal Øyastøl naturreservat Vernedato 12.12.1986 Grunnfjell og kalkrik fyllitt. Lengst i N ei svak helland ekstremrik bakkemyr og ei svakt kvelva myr. I S dan terrassar, kvar med store myrflater, det meste er fatt Nedbørmyr finst. Mellommyr og rikmyr finst særleg i myrkantane og langs bekken. Dei fattige myrtypane for området. Aust for myra finst mange fine rikkjelde finst grasrik og rik bjørkeskog. På V-sida dominerer bjørkeskogar, med rikare beita bjørkeskog med sølv og i sig. I S finst her open lågvaksen røsslyngfurusk Området er delvis sterkt beitepåverka. Det er nyleg V for myra gjennom bjørkeskogen. Einaste inngrep i ei gammal grøft som kryssar myra. Området er eit s allsidig myrområde. Kombinasjonen av ned-børmyr er særleg verdifull.

Geologi Vi kan ofte "lese" de geologiske forholdene utfra hvilke planter som vokser på forskjel steder. Vi kan også gå andre veien;; krevende planter trives godt på kalkjord og fyllitt. vi finner de mest sjeldne plantene. Mange av disse plantene er fredet og områder me kalkholdig grunn i fjellområder er ofte vernet. Ikke fjern noen planter, men se de i sitt r element og ta gjerne bilder av disse. Den grønne fargen på kartene nedenunder er fyllitt i berggrunnen. Melands-Grønahei ligger på grunnfjell, men er dekket av et lag gir gode vekstforhold til planter. Studér berggrunnen og finn mange spennende plante fyllitt : (av gresk fyllon, blad, løv): leir-glimmerskifer, omdannet (metamorf) bergart sammen hovedsakelig av finkornet kvarts, lys glimmer og kloritt, og med fløyelsglinsende, gjern småkruset, skifrig, sølvgrå overflate. Grafitt kan opptre i tilstrekkelig mengde til å gi so og fyllitten har ofte et høyt innhold av kalk. Kvarts kan være samlet som gråhvite linse (kvartseitler). Dannet ved omvandling av leire under relativt lavt trykk og temperatur i fjellkjede (grønnskiferfacies). Høyere omdannelse leder til glimmerskifer, hvor vi kan enkelte glimmerskjell og også andre mineraler som granat, hornblende etc. I Norge opptrer fyllitt i store deler av fjellkjeden mellom Hammerfest og Stavanger, sæ underlag for de store overskjøvne bergartsmassene. Denne fyllitten må for en stor de dannet fra kambrisk og ordovicisk leire som ble omdannet og deformert under den ka fjellkjedefoldning. Den lettsmuldrete og ofte kalkrike bergarten gir god grobunn for pla de rike frukt- og jordbruksdistriktene i indre Sogn og Hardanger er knyttet til soner av ('råtafjell', 'essja', 'tuss'). Fyllitt med småfolder og lineasjon, Ofotbanen, Nordland. Nordre Brendeknuten Den grønne fargen på det geologiske kartet viser kalkholdig fyllitt, som ofte gir en rikfl

På Brendeknutene er det domumentert at det finnes mange spesielle planter. Bl.a den bergjunkeren som foretrekker voksesteder mot sørvest. Bergjunker, Saxifraga aizoon (pani 15 cm høy plante av sildrefamilien, h taklagte blad og hvite blomster. Voks knauser og berghyller mot sørvest, m sjelden. Flere varieteter dyrkes som hageplanter.

Midtre Brendeknuten Den grønne fargen på det geologiske kartet viser kalkholdig fyllitt, som ofte gir en rikfl

Søre Brendeknuten Den grønne fargen på det geologiske kartet viser kalkholdig fyllitt, som ofte gir en rikfl

Gråanibba Den grønne fargen på det geologiske kartet viser kalkholdig fyllitt, som ofte gir en rikfl Vikestølheia Den grønne fargen på det geologiske kartet viser kalkholdig fyllitt, som ofte gir en rikfl Fra Vikestølheia har vi ingen oversikt, men har ligger alle forhold til rette for gode funn gjerne tilbakemelding. trond@baugen.no

Fjellsenden Den grønne fargen på det geologiske kartet viser kalkholdig fyllitt, som ofte gir en rikfl Fra Fjellsenden har vi ingen oversikt, men har ligger alle forhold til rette for gode bota funn. Gi gjerne tilbakemelding. trond@baugen.no

Skardheia og Austmannshovudet Den grønne fargen på det geologiske kartet viser kalkholdig fyllitt, som ofte gir en rikfl

Storaheia og Melands-Grønahei Den grønne fargen på det geologiske kartet viser kalkholdig fyllitt, som ofte gir en rikfl

Her er oversikt over "rik" natur ved Skardheia og Storaheia Kalk og fyllitt i nabostrøk Søre og Austre Skute Den grønne fargen på det geologiske kartet viser kalkholdig fyllitt, som ofte gir en rikfl

Den grønne fargen på det geologiske kartet viser kalkholdig fyllitt, som ofte gir en rikfl Stølsdalen som går fra innerst ved Jøssenfjroden, Førre, og ned mot Gressdalen, har vekstforhold for planter på østsiden pga. kalk i fjellene øst for dalen.

Den grønne fargen på det geologiske kartet viser kalkholdig fyllitt, som ofte gir en rikflora Her er det mye kalk og fyllitt fra Førre innerst i Jøssenfjorden og nordøstover.

Børkjeheia Den grønne fargen på det geologiske kartet viser kalkholdig fyllitt, som ofte gir en rikflora Dette området ligger vest for Vormedalsheia.