Endret tillatelse Nyrstar Høyanger - Eras metal

Eras Metal AS Postboks 91, Leira Næringspark 6991 HØYANGER Oslo, 23.01.2014 Deres ref.: [Deres ref.] Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2013/86 Saksbehandler: Kaya Grjotheim Endret tillatelse Nyrstar Høyanger - Eras metal Vi viser til søknad av 30.04.2013. Vi har satt grenser for utslipp av arsen og krom til vann. Bedriften har fått tillatelse til bruk av støpesand i produksjonen, og utvidet tillatelsen til mottak og behandling av sinkbatterier fra 2000 til 4000 tonn/år, på visse betingelser. Vi har gitt tillatelse til at lagret mengde sinkbatteri økes fra 500 til 1500 tonn. Vi har også inkludert behandling av Sintel i tillatelsen. Vi har også skjerpet utslippsgrensene for kadmium og kvikksølv. Vedlagt ligger endret tillatelse. Vi viser til: Bedriftens kommentar til høringsuttalelser av 10.10.2013 Søknad om permanent tillatelse til bruk av Sintel av 11.09.2013 Fråsegn om søknad frå Eras om endring av løyve frå Høyanger kommune av 06.08.2013 Søknad om tillatelse til testing av zink Sintel, støpesand med mer av 30.04.2013 Supplerende søknad om endret tillatelse av 26.04.2013 Søknad om konsesjon på krom og arsen av 03.04.2013 Søknad om endring av konsesjon av 03.04.2013 Krav om tilbaketrekking av søknad fra Miljøvernforbundet av 25.01.2013 Søknad om justering av mengde sinkbatteri av 03.10.2012 Vi viser også til annen korrespondanse med relevans for søknaden, blant annet en del telefonsamtaler og møter 1. Prosessbeskrivelse og søknad ERAS Metal AS har tillatelse fra juni 2003 til behandling av 50 000 tonn rødstøv (EAF-støv) for produksjon av sinkoksid med metoden Arc Fume Submerged Plasma Process. Rødstøv er avfall fra sekundær stålindustri, og sinkoksidet er råstoff til sinkindustrien. Den aktuelle plasmaprosessen går ut på at sink fordamper fra en smelte av sinkholdig støv ved svært høye temperatur, på rundt 4000 grader. Elektrisk strøm er energikilde. Produktet, som består av slam fra avkjøling og vasking av avgass fra smelta, inneholder 90-95 % sinkoksid og ca. 5 % blyoksid. Fra prosessen blir det også dannet slagg som er en glassifisert masse som inneholder 60 70 % jernsilikater. Postadresse: Postboks 5672, Sluppen, 7485 Trondheim Telefon: 03400/73 58 05 00 Faks: 73 58 05 01 E-post: post@miljodir.no Internett: www.miljødirektoratet.no Organisasjonsnummer: 999 601 391 Besøksadresser: Brattørkaia 15, 7010 Trondheim Strømsveien 96, 0663 Oslo 1

Bedriften søker om å kunne benytte støpesand som innsatsstoff i produksjonen. Støpesand skal erstatte sand og benyttes som slaggdanner. Bedriften mener dette medfører at slaggmengden, sandog koksforbruket, og sinktapet i prosessen vil reduseres. Bedriften mener erstatning av sand med støpesand ikke vil medføre noen negative miljøkonsekvenser. Eras søker også om å øke tillatt mengde lagret sinkbatteri, fra 500 tonn til 1500 tonn. I tillegg ønsker bedriften å øke behandlingsvolumet av sinkbatteri fra 2000 til 4000 tonn/år. Prosessen til Eras medfører utslipp til vann av ulike metaller deriblant krom og arsen. Disse komponentene har frem til nå ikke vært regulert. Krom og arsen står på myndighetenes prioritetsliste. Utslipp av disse er derfor ikke tillatt med mindre de har en spesifikk grense i tillatelsen. Eras metal AS søker om årlig utslipp av 50 kg krom og 100 kg arsen. NIVA har overvåket Høyangerfjorden over flere år, og vannprøver viser at arsen og kromkonsentrasjonen ligger i tilstands klasse 1 og 2, som tilsvarer uberørt og god. Det samme gjelder for blåskjell, O-skjell og sedimenter. Eras viser til undersøkelse gjennomført av Veritas i 2007, som i følge bedriften konkluderer med at Eras vannutslipp har liten eller ingen miljømessig betydning for resipienten. Hardanger Miljøsenter har i 2012 vurdert hvilken miljømessig betydning arsen- og kromutslippet fra Eras har i resipienten. I følge Hardanger Miljøsenter har sjøvann naturlig forekommende arsen og krom, og sjølevende organismer har derfor en høgere toleranse for arsen og krom enn landlevende organismer. Konsentrasjonen av uorganisk arsen i sjøvann ligger mellom 1,5 og 4 mikrogram/liter, mens konsentrasjonen av krom ligger mellom 0,2 og 0,5 mikrogram/liter. Krom foreligger på ulike oksidasjonsformer, og treverdig krom anses å ha lav toksisitet, mens seksverdig krom er svært giftig og kreftfremkallende. Hardanger Miljøsenter mener det er liten sannsynlighet for at Eras utslipp inneholder seksverdig krom da det avfallet Eras behandler ikke kommer fra industri som har seksverdig krom i sin prosess. De mener at noe krom fra utslippet trolig vil felle ut og akkumuleres i sedimentene, men Hardanger Miljøsenter mener dette ikke vil kunne påvises ettersom utslippet spres over et større område på grunn av vannutskifting i resipienten. Bedriften har ikke søkt om økte utslipp av noen komponenter, som følge av de økte mengdene avfall de ønsker å behandle. Eras metal vil gjennomføre forsøk på lab og i eksisterende vannrenseanlegg for å fjerne arsen og krom uten at dette påvirker utslippet av de andre metallene. Bedriften opplyste at disse forsøkene skulle gjennomføres i løpet av høsten 2013. Bedriften har i søknader og i møter med Miljødirektoratet også søkt om tillatelse til mottak og behandling av flere innsatsstoffer. Bedriften har frem til nå hatt tillatelse til å motta og behandle 50 000 tonn EAF støv med EAL kode *100 207 "fast avfall fra behandling av avgasser som inneholder farlige stoffer", klassifisert som farlig avfall. I tillegg har bedriften hatt tillatelse til mottak og behandling av 2000 tonn sinkbatterier med EAL kode 160 605, som er klassifisert som ordinært avfall. Bedriften er bekymret for tilgangen på råstoffer, og ønsker å kunne benytte andre råstoffer enn EAF støv og sinkbatterier. Bedriften har i sommer/høst testet et nytt råstoff, såkalt Sintel som i følge bedriften er klassifisert som grønt avfall med EAL kode 100 501 "slagg fra primær og sekundær produksjon". Bedriften ønsker nå å fortsette å kunne benytte dette råstoffet. Bruk av Sintel som innsatsstoff var ikke inkludert i sommerens høringsprosess. 2

2. Høringsprosess Søknaden har vært på høring sommeren 2013. Høyanger kommune har gitt høringsinnspill. Miljøvernforbundet var høringspart, men har ikke gitt innspill. Miljøvernforbundet sendte et brev til Miljøverndepartementet i januar 2013 hvor de uttrykte bekymring for utslippene fra Eras. Dette brevet har vi valgt å ta med i vår behandling av søknaden, og vi betrakter det som et høringsinnspill fra Miljøvernforbundet. Høyanger kommune er i utgangspunktet positive til at Eras søker om å erstatte sand med støpesand i produksjonen. Kommunen savner en miljøfaglig begrunnelse på at erstatningen ikke vil ha noen negativ miljømessig konsekvens sammenliknet med dagens situasjon. Videre savner kommunen en miljøfaglig begrunnelse for at en dobling av mengde behandlet sinkbatteri, ikke vil medføre høgere utslipp av metaller. Kommunen syns det er vanskelig å vurdere hvor stor andel av utslippet som skyldes behandling av sinkbatteri, ettersom dette ikke er spesifisert i tillatelsen, og ber om at Miljødirektoratet gjør en faglig vurdering av dette. Kommunen stiller spørsmål ved om det stemmer at behandling av batteri ikke har noen miljømessig påvirkning, som bedriften uttrykker i søknaden. Dersom Eras vil overholde dagens tillatelse for alle komponentene, har kommunen ingen innvendinger mot den omsøkte økningen. Kommunen har ingen innvendinger mot at Eras får lagre 1500 tonn sinkbatteri så lenge dette foregår på en miljømessig forsvarlig måte. Høyanger kommune er skeptisk til at Eras skal få tillatelse til utslipp av krom og arsen ettersom vannkvaliteten i fjorden i beste fall oppnår moderat økologisk tilstand i dag. På grunn av langvarige historiske utslipp vil man sannsynligvis ikke oppnå god kvalitet i 2021, sjøl om dagens utslipp ble stoppet umiddelbart. Dersom Eras får tillatelse til utslipp av arsen og krom, ber Høyanger kommune om at Miljødirektoratet vurderer nøye hvilke konsekvenser dette får for vannkvaliteten, miljøtilstanden og samlet belastning. Til slutt nevner kommunene at det sommeren 2013 har vært problemer med ammoniakklukt fra bedriften. Dette har tidvis gitt sterke plager for naboer. Kommunen oppfatter at dette skyldes "dårlig" rødstøv som bedriften fikk inn i mai/juni. Kommunen påpeker at det er svært viktig at endrede innsatsstoffer i framtida ikke medfører liknende problemer. Miljøvernforbundet uttrykker sterk bekymring for utslipp fra Eras i et brev til Miljøverndepartementet datert 16.01.2013. I hovedsak er det utslipp av bly, kadmium og kvikksølv Miljøvernforbundet er bekymret for. De refererer til et folkemøte 11.12.2012 i Høyanger hvor NIVA la fram sin siste overvåkingsrapport for Høyangerfjorden. I følge Miljøvernforbundet viste rapporten en gledelig nedgang i fjordens innhold av de fleste komponenter. Bly og kvikksølv var unntaket, og i følge Miljøvernforbundet var det en klar økning i bly- og kvikksølvnivåene i fjorden. Miljøvernforbundet oppfatter Eras som useriøs og peker på store historiske kvikksølvutslipp som bedriften er dømt for. Avslutningsvis ber de om at Miljødirektoratet trekker Eras tillatelse og at bedriften forblir stengt inntil renseteknologi er på plass. 3

Bedriftens kommentar til høringsinnspillene Høyanger kommunes høringsinnspill: Eras har besvart høringsinnspillene i to brev. Ett fra bedriften og ett fra Proval som representerte eierne til Eras metal. Når det gjelder miljøeffekten av å bytte sand med støpesand påpeker Proval at temperaturen i avgassen fra ovnen er på 1400 grader med oppholdstid på fire sekunder. Dette er betydelig mer enn i anlegg som destruerer farlig avfall. Alle organiske bindemidler vil bli destruert i denne prosessen. Eras påpeker at innholdet av tungmetaller i støpesand er lavere enn i EAF støvet. Bruk av støpesand vil i følge Eras ikke påvirke utslippet av tungmetaller. En økning av mengden sinkbatteri i prosessen vil i følge Eras medføre lavere utslipp av tungmetaller ettersom sinkbatteri inneholder mindre tungmetaller enn EAF støv. Når det gjelder arsen og krom utslipp fra Eras så viser Eras/Proval til overvåking gjennomført av NIVA som konkluderer med at alle vann/sediment prøver har god tilstand (klasse 2) eller bakgrunnsnivåer (klasse1). Dette gjelder også for blåskjell. Proval sammenlikner tungmetallnivåene for flere vestlandsfjorder med Høyangerfjorden og mener disse viser at Høyangerfjorden har lavere nivåer av tungmetaller i sedimentene enn tilsvarende fjorder på Vestlandet. Proval mener grunnen til dette kan være den store ferskvannstilførselen fra kraftstasjonen og Dalaelva til Høyangerfjorden som er belyst i NIVA rapport av november 2012, "Hydrofysiske forhold i Høyangerfjordens overflatelag". Proval framfører også at de naturlige tilførslene av tungmetaller fra kraftstasjonen og Dalaelva er betydelig høgere enn de Eras bidrar med. Bedriften mener dette underbygges av noen undersøkelser de har gjennomført i 2012 og 2013 i Dalaelva. Miljøvernforbundet er som nevnt bekymret for det de mener er et betydelig bidrag av metaller fra Eras til Høyangerfjorden. Proval kommenterer at utslippene til vann fra Eras er betydelig lavere enn utslippsgrensene skulle tilsi. Reelle utslipp til vann i henhold til Proval: Forbindelse Utslippsgrense til vann i kg Reelt utslipp i 2013 i kg Kvikksølv 1 0,075 Bly 10 3,4 Kadmium 5 0,45 Proval refererer til analyser av metaller gjennomført på vann fra Dalaelva, og ferskvannsmengden fra elva (6,8 m3/time) og har beregnet at elva bidrar med 0,8 kg Hg, 31 kg Pb, 1866 kg Zn, 4 kg Cd og 33 kg Cu årlig. I tillegg til dette bidrar også kraftstasjonen med betydelig tilførsel av ferskvann (17,6 m3), og tilsammen er dette en betydelig kilde til tilførsel av metaller til Høyangerfjorden. Proval mener Eras bidrar til mindre enn 10 % av metalltilførselen sammenliknet med de nevnte kildene. Videre framholder Proval at Eras teknologi er BAT og refererer til brev sendt fra Klif til BREF arbeidsgruppe (TWG) i 2009 om å innlemme "Arc Fume Submerged Plasma Process", som blir benyttet ved Eras, i BREF dokumentet. 4

3. Miljødirektoratets vurdering 3.1 Rettslig utgangspunkt Arsen og krom er nasjonalt prioriterte stoffer jamfør St. melding nr. 58 (1996 1997): Miljøvernpolitikk for en bærekraftig utvikling. Utslipp av disse komponentene er ikke tillatt med mindre de er spesifikt regulert i tillatelsen. Det må også vurderes om det er adgang til å endre tillatelsen etter forurensningsloven 18 nr 5. Etter denne bestemmelsen kan vilkårene i tillatelsen oppheves eller endres dersom de fordeler forurenseren eller andre får av at vilkår blir lempet på eller opphevet, er vesentlig større enn de skader eller ulemper det vil føre til for miljøet". Våre vurderinger og krav er basert på prinsippet om bruk av beste tilgjengelige teknikker (BAT), jf. forurensningsloven 2 nr 3 og forurensningsforskriften kapittel 36 med vedlegg og naturmangfoldlovens 12 om bruk av miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder. BREF er referansedokumenter for å vurdere BAT for den enkelte virksomhet. Vi anser Eras teknologi for å være BAT jamfør BREF for "Iron and steel production". Vi anser plasmateknologien som Eras metall benytter for å gjenvinne sinkoksid ved svært høg temperatur for å være BAT. Dette har vi også kommunisert til BREF arbeidsgruppe for "Production of Iron and Steel" i brev av 16.11.2009. Når Miljødirektoratet vurderer om vi kan endre tillatelsen etter forurensningsloven, skal bestemmelsene i naturmangfoldloven 8-12 om blant annet kunnskapsgrunnlaget, føre varprinsippet, økosystemtilnærming og samlet belastning legges til grunn. I tillegg skal vi vurdere forvaltningsmålene i 4 og 5. Vi skal ta stilling til miljøkonsekvensene av tiltaket i et helhetlig og langsiktig perspektiv. Hensynet til det planlagte tiltaket og eventuelt tap eller forringelse av naturmangfold skal ivaretas på lang sikt, og slik at artene vil forekomme i levedyktige bestander i sine naturlige utbredelsesområder. I vannforskriften er det angitt miljømål for vannforekomster. Miljømålet for overflatevann i 4 er at den skal ha minst god økologisk og god kjemisk tilstand. Andre stoffer enn de prioriterte stoffene i vedlegg VIII inngår i vurderingen av økologisk tilstand. Vannforskriften opererer med følgende fem tilstandsklasser for økologisk tilstand; svært god, god, moderat, dårlig og svært dårlig. Økologisk tilstand bestemmes av flere ulike kvalitetselementer (både biologiske, hydromorfologiske, samt kjemiske og fysiske kvalitetselementer). Det er det kvalitetselementet som gir den dårligste tilstanden som avgjør vannforekomstens tilstandsklasse. Dersom et nytt utslipp fører til at en vannforekomst endrer tilstandsklasse i negativ retning vil det foreligge en forringelse. Forringelse tillates ikke med mindre det er adgang til å gjøre unntak, jf. vannforskriften 12. Kravet til kjemisk tilstand gjelder kun for de prioriterte stoffene som fremgår av vannforskriften vedlegg VIII. Tilstandsskalaen for disse stoffene er kun inndelt i to tilstandsklasser; god og dårlig. Grensen mellom god og dårlig tilstand bestemmes av grenseverdier som er fastsatt i vannforskriften vedlegg VIII. Det kan kun gis unntak for overskridelser av disse grenseverdiene i umiddelbar nærhet til utslippspunktet. 5

3.2 Fordeler ved virksomheten Det aktuelle utslippet av metallene er avgjørende for at virksomheten skal kunne produsere et salgbart produkt. Eras metall er en gjenvinningsbedrift, etablert i Høyanger med en teknologi vi anser som BAT for gjenvinning av EAF støv. Vi mener det er viktig at avfall gjenvinnes så lenge utslipp av miljøgifter ikke medfører uakseptable miljøeffekter. Basert på dette finner Miljødirektoratet at den samfunnsøkonomiske nytten av at tillatelse gis er stor. 3.3 Naturmangfoldloven og kunnskapsgrunnlaget Av naturmangfoldloven 8 om kunnskapsgrunnlaget følger at offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet så langt det er rimelig skal bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologisk tilstand samt effekten av påvirkninger. Kravet til kunnskapsgrunnlaget skal stå i et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet. Dersom opplysningene i saken ikke gir tilstrekkelig svar på hvilke virkninger utslippet kan ha for naturmangfoldet, og det er fare for vesentlig skade på naturmangfoldet, skal føre var-prinsippet tillegges stor vekt, jf. naturmangfoldloven 9. Kunnskapsgrunnlaget i Høyangsfjorden: DNV rapport 2007-1754 PAH og metaller i Høyangsfjorden NIVA rapport 5783 2009 status metall i vann og blåskjell NIVA rapport 5847 2009 metall i vann, skjell og sediment NIVA rapport 3807 98 1997 miljøgifter i skjell og sediment 1989 Basisundersøkelse Høyangsfjorden AS Miljøplan Klif TA 2566-2010 Miljøgifter i djupvassfisk blant annet i Høyangsfjorden NIVA rapport 6106 2011, Miljøtilstand Høyangsfjorden NIVA rapport 6430-2011 Overvåking av Høyangsfjorden, vannmasser, skjell og sedimenter i 2011, krabbe og fisk i 2012 NIVA rapport 6431-2012 Hydrofysiske forhold i Høyangsfjordens overflatelag Det er i løpet av de siste 15 20 årene gjennomført flere resipientvurderinger i Høyangerfjorden. Det er også gjennomført analyser av hydrofysiske forhold. Disse viser at vanntilførselen fra Dalaelva og kraftverket er store og bidrar til stor vannutskifting i Høyangerfjorden. På bakgrunn av disse undersøkelsene vurderer vi at kunnskapsgrunnlaget er oppfylt, jf. naturmangfoldloven 8. 3.4 Utslipp til vann av krom og arsen Det er foretatt flere undersøkelser av arsen og kromkonsentrasjonen i sedimenter, vann og biota i Høyangsfjorden. Den siste undersøkelsen fra 2011/2012 viste ingen store forskjeller fra tidligere undersøkelser. NIVAs undersøkelser viser at arsen og kromnivåene i vann, sedimenter, blåskjell og O-skjell ligger i tilstandsklasse 1 og 2 som tilsvarer god kjemisk tilstand i vannforskriften selv om det har vært utslipp av disse stoffene. Utslippene av krom og arsen fra Eras har mest sannsynligvis pågått i hele bedriftens levetid. Hardanger Miljøsenter har foretatt en vurdering av bedriftens utslipp av krom og arsen og påpeker at begge metallene finnes naturlig i sjøvann. Hardanger Miljøsenter mener det er lite sannsynlig at 6

bedriften har utslipp av seksverdig krom fordi innsatsstoffene Eras benytter ikke inneholder seksverdig krom. Likevel har dere i september 2013 rapportert om et avvik med ikke ubetydelige utslipp av seksverdig krom. Denne hendelsen følges opp som egen sak hvor vi har bedt dere vurdere om det kan dannes seksverdig krom i prosessen. Vi har lagt inn et nytt vilkår i tillatelsen som spesifikt krever mottakskontroll av råvarer før de tas inn i produksjonen for å forhindre utilsiktede utslipp. I tillegg må dere fortløpende vurdere om seksverdig krom kan oppstå i prosessen. Vi vil presisere at bedriften ikke har tillatelse til utslipp av seksverdig krom. Vi innvilger de omsøkte utslippsgrenser for arsen og krom, men bedriften skal utrede muligheter for å redusere utslippet av disse komponentene. Krom og arsen er som nevnt nasjonalt prioriterte stoffer, og utslipp av disse komponentene skal søkes å reduseres mest mulig. Bedriften skulle i følge egen søknad utrede mulighet for å redusere utslippet av krom og arsen høsten 2013. Vi har ikke mottatt rapport på dette. Vi ber derfor om at utredningen sendes oss innen 01.02.2014. 3.5 Vannforskriften Eras har utslipp av arsen, krom, kvikksølv og kadmium. Vi vurderer derfor at vannforskriftens 12 om utslippet vil føre til en forringelse av vannforekomsten og om eventuelle vilkår i 12 er oppfylt, ikke kommer til anvendelse. Miljødirektoratet vil vurdere om fortsatt utslipp av disse stoffene med fastsatte grenseverdier vil vanskeliggjøre oppnåelse av god tilstand i vannforekomsten. Vannforekomsten Høyangerfjorden er klassifisert til moderat økologisk tilstand. Kjemisk tilstand er klassifisert som dårlig for kadmium, bly og PAH ettersom innholdet av de nevnte komponentene i blåskjell og brun krabbeinnmat overstiger tilstands klasse god. Det er kostholdsråd i fjorden på grunn av kadmium og bly i blåskjell og brun krabbeinnmat som overskrider. Eras har søkt om utslippsgrenser for krom og arsen. Dette er komponenter som ikke står på vannforskriftens prioritetsliste vedlegg VIII og skal derfor inngå i vurderingen av økologisk tilstand. Man skal da benytte EQS og PNEC verdier som vurderingsverktøy. Vi har vurdert utslippet mot forslag til EQS verdier gjengitt i en fersk Aquateam rapport utarbeidet på vegne av Miljødirektoratet. Aquateams forslag til klassifisering av god tilstand for arsen og krom i vann, er helt i tråd med "Veileder for klassifisering av miljøgifter i vann og sediment (TA -2229/2007)". Vi har også vurdert Eras utslipp av kadmium, bly og kvikksølv mot vannforskriften. Disse metallene står på vannforskriftens prioritetsliste og skal uansett vurderes sjøl om Eras ikke har søkt om endrede utslippsgrenser for disse komponentene. Dette er også anført av Miljøvernforbundet. Tiltak for å nå målet om god vannkvalitet i 2021 skal iverksettes. Vi ønsker derfor å skjerpe bedriftens utslippsgrenser til vann for kvikksølv og kadmium ettersom bedriften også har rapportert lave utslipp av disse komponentene. Endrede grenser er satt til 0,2 kg/år for kvikksølv og 1,5 kg/år for kadmium. Bedriften opplyser at det på nåværende tidspunkt er vanskelig å skjerpe utslippsgrense for bly til vann, men bedriften skal utrede muligheten for å redusere også dette utslippet. Frist settes til 01.10.2014. Utslippene fra bedriften av kvikksølv, kadmium og bly er forholdsvis små. Kadmiumnivåene i blåskjell er i følge NIVAs analyser i 2011 og 2012 lave (bakgrunn og moderat) med unntak for stasjon G2 hvor nivået er markert forurenset. NIVA stiller i rapporten spørsmål til hvorfor nivået av kadmium er såpass høgt ved stasjon G2, og tror det kan skyldes lokale geologiske forhold. G2 ligger 7

lenger ut i fjorden, forholdsvis langt unna Eras metall. I følge bedriften er det sannsynlig at det ville vært kostholdsråd for blåskjell og brun krabbeinnmat i Høyangerfjorden uavhengig av Eras utslipp. I tabellen under har vi vurdert bedriftens utslipp av prioriterte stoffer mot EQS (environmental quality standards) verdiene i vannforskriften. For arsen og krom er utslippet vurdert mot forslag til EQS verdier i Aquateam rapport. Vi har tatt utgangspunkt i utslippsgrense for bly, endrede utslippsgrenser for kadmium og kvikksølv og omsøkt utslippsgrense for arsen og krom. Konsentrasjonen er beregnet ved å ta utgangspunkt i det laveste årlige vannvolumet som bedriften har rapportert. Deretter er det antatt at utslippet vil fortynnes 100 ganger umiddelbart i resipienten. Dette mener vi er konservative anslag ettersom bedriften har store mengder kjølevann og det som nevnt er stor ferskvannstilførsel i fjorden. Dette vil medføre rask fortynning av utslippet. Komponent Utslippsgrenser i kg/år EQS 1) verdier angitt i vannforskrift mikrogr/liter Utslipp Eras 100 ganger fortynnet mikrogr/liter 2) Bly 10 7,2 mikrogr/liter2) - Kvikksølv 0,2 0,05 0,34 - Kadmium 1,5 0,2 0,0066 - Arsen 100-0,05 4,85 Krom 50-3,3 3,4 Foreslåtte EQS verdier i Aquateam rapport mikrogr/liter 1)Environmental quality standards 2) Beregnet konsentrasjon med basis i år utslipp av angitte metaller og årlig vannvolum på 30 000 m3 (lavest rapporterte volum de siste 5 år) Angitte utslippsmengder tilfredsstiller alle vannforskriftens krav og er lavere enn foreslåtte EQS verdier i Aquateam rapport, TA 3001/2012.Utslipp av prioriterte stoffer skal reduseres mest mulig og bedriften skal derfor utrede hvorvidt det er mulig å redusere utslippet av bly, kadmium og kvikksølv ytterligere med frist 01.10.2014. Bedriften er allerede i gang med å utrede hvorvidt arsen og krom utslippene kan reduseres. Tilbakemelding på utredning av mulig reduserte arsen og kromutslipp skal sendes Miljødirektoratet innen 01.02.2014. Bedriften må også inkludere seksverdig krom i måleprogrammet. Bedriften skal også etablere et overvåkingsprogram som tilfredsstiller krav gitt i vannforskriften. Bedriften bør samarbeide med nabobedriften Hydro Aluminium Høyanger om dette. Frist er 01.04.2014. 3.6 Vurdering av samlet belastning Etter naturmangfoldloven 10 skal en påvirkning av et økosystem vurderes ut fra den samlede belastning som økosystemer er eller blir utsatt for. Belastningen på naturmangfoldet fra Eras metal er utslipp av metaller og tungmetaller. Annen påvirkning i Høyangerfjorden er utslipp av PAH, suspendert stoff og metaller fra Hydro Aluminium Høyanger, kommunale utslipp og diffuse utslipp. Etter vår vurdering er resipienten Høyangerfjorden godt kartlagt gjennom resipientundersøkelser. Resipienten har vært belastet med utslipp fra annen industri, blant annet Hydro Aluminium Høyanger i svært lang tid. Arsen og krom forekommer naturlig i sjøvann. Utslippene av bly, kadmium og kvikksølv fra bedriften er lave. Miljødirektoratet mener at miljøtilstanden i 8

Høyangerfjorden ikke er vesentlig forverret som følge av Eras metallutslipp. Vi mener at rapportene fra miljøundersøkelsene i Høyangerfjorden har gitt oss tilstrekkelig informasjon for å vurdere den samlede belastningen i resipienten, jf. 10 i naturmangfoldloven. 3.7 Søknad om bruk av støpesand, økte mengder sinkbatteri og utvidet lager av sinkbatteri Bedriften framfører at bindemidler i støpesand vil destrueres ved den høge temperaturen i prosessen og at bruk av støpesand derfor ikke vil ha noen negative miljøeffekter. Bedriften argumenterer også med at støpesand inneholder lavere mengder tungmetaller enn EAF støv. De viktigste komponentene med miljømessig betydning i støpesand er trolig bindemiddelrester. Bruk av støpesand vil trolig ikke vil ha nevneverdig miljømessig betydning, men dette er ikke godt nok utredet. Bedriften må utrede og dokumentere i eget internkontrollsystem at utskifting av støpesand med sand ikke har negative miljømessige aspekter, før støpesand tas i bruk som innsatsstoff. Vi mener sammenlikningen Eras gjør mellom støpesand og EAF støv er irrelevant. Støpesand vil ikke erstatte EAF støv, men sand, og da er det jomfruelig sand støpesand må sammenliknes med. Vi presiserer at bedriften rutinemessig må gjennomføre mottakskontroll av støpesand og andre innsatsstoffer for å forhindre at uønskede komponenter tas inn i produksjonen. Eras ønsker å doble mottak og behandling av sinkbatteri, og anfører at det ikke har miljømessige konsekvenser. Høyanger kommune innvender at de ikke vet hvor stor andel av bedriftens utslipp som skyldes behandling av sinkbatterier. Bedriften har erfaring med prosessering av sinkbatterier og dette er klassifisert som ordinært avfall. Vi endrer bedriftens tillatelse til behandling av sinkbatteri fra 2000 til 4000 tonn pr/år, men bedriften må utrede og dokumentere i eget internkontrollsystem, hvor stor del av utslippet som skyldes prosessering av sinkbatteri, før dere kan øke kapasiteten. Bedriften sammenlikner sinkbatteri med EAF støv, og begrunner at sinkbatteri har lavere innhold av tungmetaller enn EAF støv. Dette mener vi er irrelevant. Sinkbatteri vil ikke erstatt EAF støv, men komme i tillegg til EAF støv. Bedriften søker om å øke lageret av sinkbatteri fra 500 til 1500 tonn. Vi forutsetter at lagring av sinkbatteri foregår miljømessig forsvarlig og mener at en økning av lageret ikke vil ha miljømessig betydning. Bedriftens søknad innvilges. 3.9 Søknad om bruk av Sintel som råstoff Bedriften har etter høringsprosess i sommer søkt om å benytte Sintel med EAL kode 100 501 som innsatsstoff. Bedriften har dokumentert at Sintel har betydelig lavere innhold av metaller enn EAF støv og at substitusjon av EAF støv med Sintel vil redusere bedriftens utslipp. Substitusjonsplikten innebærer at bedriften kontinuerlig skal arbeide for å finne alternative innsatsstoffer med lavere miljøbelastning enn eksisterende. Vi mener derfor at det ikke er nødvendig med høring av denne søknaden og inkluderer Sintel i bedriftens tillatelse. Total mengde mottak og behandling av EAF støv og Sintel skal ikke overskride 50 000 tonn per år. 4. Konklusjon Basert på det kunnskapsgrunnlaget om miljøulempene ved de fastsatte utslippsgrensene for metallene arsen, krom, kadmium, kvikksølv og bly, og den belastning som Høyangerfjorden for øvrig er utsatt for, vurderer vi at fortsatt utslipp av disse metallene ikke vil medføre miljøulemper av betydning. Vi har skjerpet utslippsgrensene for kadmium og kvikksølv, som begge står på vannforskriftens prioritetsliste. Vi har satt utslippsgrenser for arsen og krom til vann. 9

Utslippsgrensene er gitt i tabell under: Komponent Utslippsgrenser til vann i kg per år Arsen 100 Krom 50 Kvikksølv 0,2 Kadmium 1,5 Vi tillater å benytte støpesand når bedriften kan dokumenterer at dette ikke medfører utilsiktede konsekvenser for miljø. Vi øker tillatt mengde lagret sinkbatteri fra 500 til 1500 tonn, og tillater økte mengder sinkbatteri bedriften kan motta og behandle fra 2000 tonn/år til 4000 tonn/år når dere kan dokumenterer at dette ikke har utilsiktede konsekvenser for miljø. Vi har inkludert et eget vilkår i tillatelsen hvor vi presiserer at dere skal gjennomføre mottakskontroll av alle innsatsstoffer for å forhindre uheldige og utilsiktede utslipp til resipient. Vi inkluderer prosessering av Sintel med EAL kode 100 501 i bedriftens tillatelse. Mottak og behandling av EAF støv og Sintel skal ikke overstige 50 000 tonn per år. Som del av endret tillatelse skal bedriften utrede følgende: Utredningspunkter Frist Utslippsreduserende tiltak til vann med tilhørende kostnadsramme for bly, kadmium og kvikksølv Utslippsreduserende tiltak til vann med tilhørende kostnadsramme for arsen og krom Inkludere seksverdig krom i måleprogrammet Dokumentere at substitusjon av støpesand med sand ikke har negative miljømessige konsekvenser Dokumentere andel av utslipp til luft og vann som skyldes bedriftens prosessering av sinkbatteri Lage forslag til overvåkingsprogram som tilfredsstiller krav gitt i vannforskriften 01.10.2014 01.02.2014 d.d. Før støpesand tas i bruk i produksjonen Før kapasiteten på sinkbatteri økes 01.04.2014 Miljødirektoratet kan med hjemmel i forurensningslovens 18. nr 5 endre eller oppheve en tillatelse dersom de miljømessige ulempene blir vesentlig større enn forutsatt da tillatelsen ble gitt. Når de mulige miljøulempene sammenholdes med fordeler for virksomheten, vurderer vi også fordelene her som vesentlige større enn ulempene. Miljødirektoratets behandling av søknader om endring av utslippstillatelse er omfattet av en gebyrordning. Vedtaket om endring av utslippsgrenser og andre vilkår i tillatelsen er å betrakte som en endring av tillatelsen. Bedriften skal betale et gebyr på 21 900 kr, jamfør forskrift om begrensning av forurensning 39-5. Vi vil ettersende faktura med innbetalingsblankett. Gebyret forfaller til betaling 30 dager etter fakturadato. 10

Tillatelsen er endret i medhold av 18 i forurensningsloven. Vedtakene herunder også plassering i gebyrklasse, kan påklages. En eventuell klage skal begrunnes og sendes til oss. Hilsen Miljødirektoratet Ingvild Marthinsen seksjonsleder Kaya Grjotheim senioringeniør Vedlegg: Tillatelse med vilkår Kopi (kun elektronisk): Høyanger kommune, Fylkesmannen i Sogn og Fjordane, Miljøvernforbundet 11