HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG SELVEVALUERING AV AUDIOGRAFUTDANNINGEN VED AVDELING FOR HELSE- OG SOSIALFAG MAI 2011

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG SELVEVALUERING AV AUDIOGRAFUTDANNINGEN VED AVDELING FOR HELSE- OG SOSIALFAG MAI 2011 1

Forord Audiografutdanningen ved Avdeling for helse- og sosialfag (AHS) ved HiST er i en spesiell situasjon da dette er eneste utdanning i sitt slag i Norge. Utdanningen har dermed et nasjonalt ansvar. Samtidig opplever utdanningen synkende søkertall og stort frafall. På grunn av dette er audiografutdanningen valgt som mål for selvevaluering i 2011. Selvevalueringen er gjort på oppdrag fra rektor etter tilrådning fra Studie- og kvalitetsutvalget (SKU). Selvevalueringsgruppen er oppnevnt av rektor og har gjennomført evalueringen etter et mandat som i hovedsak er basert på de NOKUT-kriteriene som legges til grunn ved akkreditering av studier av lavere grad. I evalueringen har det i tillegg vært et spesielt fokus på rekruttering og frafall, som er ett av tilleggskriteriene i mandatet. Mandatet er utformet i samråd med dekan ved AHS og godkjent av rektor. Målet for evalueringen er primært læring, med bedre studiekvalitet ved programmet som langsiktig resultat. Innhold Forord... 2 Sammendrag, konklusjoner og anbefaling... 4 Mandat for selvevaluering av audiografutdanningen... 6 Evalueringsgruppens sammensetning... 7 Evalueringsprosessen... 8 Evalueringen med vurderinger og anbefalinger... 9 1 - Det må foreligge en plan for studiet... 9 1.1 - Studiet må ha et dekkende (norsk) navn... 9 1.2 - Opptakskrav skal være i samsvar med studiets mål, innhold og nivå... 10 1.3 - Studiets mål skal være klart formulert.... 11 1.4 - Planen skal vise oppbygging av studiet med obligatoriske og valgfrie deler, bredde og fordypning.. 12 1.5 - Pensum og undervisning skal være egnet til å sikre kandidatenes kompetanse i relasjon til målene for studiet.... 13 1.6 - Studiet skal gi studentene innføring i forsknings- og utviklingsarbeid... 15 1.7 - Undervisningen skal bygge på relevant forskning og utvikling, samt faglig eller kunstnerisk utviklingsarbeid og erfaringskunnskap... 15 2

1.8 - Eksamens- og vurderingsformer skal være tilpasset den undervisningen og veiledningen som blir gitt, og skal være egnet for å nå målene for studiet... 16 1.9 - Opplegget for og gjennomføringen av praksis skal være relatert til målene for studiet, den øvrige undervisningen og den kompetansen kandidatene skal ha ved gjennomført studium... 18 2- Institusjonen skal ha et stabilt fagmiljø knyttet til studiet... 19 2.1 - Størrelsen på fagmiljøet angis i årsverk, og skal være tilpasset undervisnings- og veiledningsbehovet for studiet, samt den forskning og det faglige utviklingsarbeidet som skal utføres.... 20 2.2 - Minst 50 % av fagmiljøet knyttet til studiet skal være ansatte med hovedstilling på institusjonen... 21 2.3 - Minst 20 % av fagmiljøet skal dekkes av ansatte med førstestillingskompetanse... 21 2.4 - For studier med praksis skal fagmiljøet også ha erfaring fra praksisfeltet... 22 2.5 - For fagområder der institusjonen har behov for supplerende kompetanse, skal det legges fram en realistisk plan for hvordan denne skal skaffes.... 22 3 - Infrastrukturen skal være tilpasset organisering og undervisning og relateres til mål... 23 3.1 - Tekniske og administrative tjenester skal være tilpasset studiet og antall studenter... 24 3.2 - Studentene skal sikres tilstrekkelig tilgang på IKT-ressurser... 24 3.3 - Bibliotektjenestene skal være lett tilgjengelig og i samsvar med studiets faglige innhold og nivå... 24 3.4 - Institusjonen skal ha egnede lokaler til undervisning... 24 4 og 5 - Institusjonen skal ha ordninger for internasjonalisering knyttet til studiet... 25 6 - Institusjonen skal redegjøre for hvordan studiet kvalitetssikres... 27 7 - Tilleggskriterier... 29 7.1 - Rekruttering og frafall i studiet... 29 7.2 - Hvordan kompetansemål og ferdighetsmål for studiet samsvarer med behov og krav som stilles til kandidatene fra arbeidsfeltet og videre utdanningsløp.... 31 7.3 - I hvilken grad FoU virksomheten støtter opp om studiets mål og strategi... 32 Vedlegg 1 Grunnlagsdokumenter... 34 3

Sammendrag, konklusjoner og anbefaling Gjennom arbeidet med selvevalueringen har evalueringsgruppen opplevd fagmiljøet ved Program for audiografutdanning (PAU) som åpent og inkluderende. Vi har hele veien blitt møtt med interesse og vilje til diskusjon, noe som spesielt kom til uttrykk på evalueringsseminaret 22. mars. Som særlige positive trekk ved programmet vil vi trekke frem: Faglig og utstyrsmessig godt oppdatert og i forkant, selv om den formelle kompetansen ikke er tilfredsstillende God kontakt med praksisfeltet med faglig utveksling begge veier og hyppig bruk av eksperter innen ulike fagområder som gjesteforelesere God og tett kontakt med studentene som opplever at det er lett å få hjelp når de trenger det De mest sentrale funn og vurderinger i evalueringsarbeidet er oppsummert nedenfor. Dette er de områdene som etter vår mening vil ha størst nytteverdi for studiekvaliteten ved programmet, for rekruttering og for å hindre frafall. Felles for de fleste av anbefalingene nedenfor er at de krever økt ressursinnsats fra fagmiljøet. PAU er et lite fagmiljø som allerede i dag opplever at de har anstrengt ressurssituasjon. Vi ser derfor at anbefalingene kan være krevende å innfri. Audiografutdanningen ved HiST er den eneste i sitt slag i Norge og HiST har derfor et spesielt ansvar for fagområdet og utdanningstilbudet innen audiologi. En mulig løsning er at en del av ansvaret for utviklingen av PAU som vi foreslår nedenfor, heves opp på avdelingsnivå og på HiST-nivå og dermed ikke belastes fagmiljøet alene. I kapittel 6 finnes en samlet oversikt som begrunner og utdyper alle våre anbefalinger, også anbefalingene på de områdene som ikke er trukket frem her. Vi er av den mening at også disse anbefalingene er viktige, men siden vi i mandatet er pålagt å gjøre en prioritering, har vi altså trukket ut områdene nedenfor som de aller viktigste. Vi ønsker å presisere at den endelige prioriteringen selvfølgelig må gjøres av dekan ved AHS i samråd med studieleder for programmet. En oppsummering av de områdene som etter vår mening er de viktigste: Audiografutdanningen ved HiST er den eneste av sitt slag i Norge. Det er derfor nødvendig at HiST sentralt tar et spesielt ansvar for markedsføring og presentasjon av studiet både ut mot offentligheten generelt og mot fremtidige studenter spesielt. Det lave tallet på primærsøkere og frafallet i studiet er bekymringsfullt. Utdanningen alene har ikke nødvendige ressurser til å snu denne utviklingen. Kompetansesituasjonen ved PAU vurderes som bekymringsfull. Andre program ved AHS har i de senere år hatt et vesentlig kompetanseløft. Det er etter vår vurdering behov for at det samme skjer ved PAU. Vi anbefaler at PAU satser planmessig på kompetanseoppbygging, både til høgskolelektor og til førstelektor. Som grunnlag for dette arbeidet anbefaler vi at det utvikles en kompetanseplan (hvilken kompetanse det er behov for) og en kompetansehevingsplan (hvordan skaffe slik kompetanse). 4

FoU- aktiviteten ved PAU vurderes som bekymringsfullt lav. Vi anbefaler derfor at det satses målrettet og langsiktig på å øke FoU-aktiviteten ved programmet. En mulig vei kan være et samlende FoU-prosjekt hvor målet for deltagerne er kompetanseheving. Etablering av en II-er stilling kan være et første skritt på denne veien. Det eksisterer i dag ingen master i audiologi i Norge. En slik master er ønskelig både for å videreutvikle fagområdet og for å kunne tilby studentene ved programmet et videre utdanningsløp. Vi anbefaler at PAU starter arbeidet med å utvikle en slik master, for eksempel innen en tidsramme på 5 år. Dette arbeidet må sees i sammenheng med satsingen på FoU og på kompetansehevingen ved programmet. Den internasjonale aktiviteten ved PAU vurderes som bekymringsfullt lav. Fordi dette er den eneste utdanningen i Norge innen audiologi, vurderer vi at kontakten med tilsvarende utdanninger i andre land er svært viktig. Vi anbefaler derfor at PAU satser målbevisst på å få i gang den internasjonale aktiviteten ved programmet. Et ledd i dette vil være å utvikle en engelskspråklig modul som gjør det mulig å utveksle studenter med de internasjonale samarbeidspartnerne. Praksis er regnet som en styrke i denne utdanningen, og vi vurderer at utplassering av studentene og gjennomføring av praksis fungerer godt med de rammebetingelsene man har. Det er imidlertid bekymringsfullt at det er svært vanskelig å skaffe gode praksisplasser og at kvaliteten på praksis derfor varierer mye. Det er vår vurdering at et årlig veilederseminar, slik det tidligere ble gjennomført, kan bidra til å støtte og motivere praksisveilederne og dermed øke kvaliteten på praksis for studentene. Sett utenfra kan det virke som PAU i for stor grad benytter flervalgsprøver som eksamensform og bestått/ikke-bestått som vurdering av resultatet. Vi anbefaler derfor en gjennomgang av vurderingsformene ved utdanningen og mener at man med fordel kan benytte en tilsynssensor for å kvalitetssikre vurderingsordningene ved studiet. 5

Mandat for selvevaluering av audiografutdanningen Evalueringsgruppen har i samråd med dekan ved AHS utformet følgende mandat, godkjent av rektor: Oppgaven til evalueringsgruppen er å gjennomføre en selvevaluering av audiografutdanningen ved AHS. Evalueringen gjennomføres på oppdrag fra rektor. Hensikten med selve evalueringen er primært læring, med økt studiekvalitet som langsiktig mål. I tillegg skal evalueringen bidra til å gi rektor innsikt i kvaliteten av studiet. Det skal derfor legges vekt på både å synliggjøre sterke sider ved utdanningen, og å gi konstruktive forslag på områder som bør bli bedre. Resultatet av evalueringen skal være en rapport som beskriver, analyserer og vurderer studiet mot kriteriene i mandatet for evalueringen. Rapporten skal også gi tydelige konklusjoner og anbefalinger. Den skal bygges opp etter følgende disposisjon: Kort sammendrag med konklusjoner og anbefalinger Mandat for evalueringen Sammensetning av evalueringsgruppen av evalueringsprosessen Gjennomgang og analyse av dokumentasjon og innhentet informasjon med anbefalinger og forslag til tiltak I sitt arbeid med rapporten skal evalueringsgruppen i samråd med dekan avholde et seminar ved programmet. Hensikten er å gi innsyn i evalueringsgruppens arbeid og å starte gode læreprosesser. Til grunn for mandatet og evalueringen legges kriteriene i NOKUTs forskrift om standarder og kriterier for akkreditering av studier på lavere grad. Her vektlegges følgende områder: 1. Det må foreligge en plan for studiet 2. Institusjonen skal ha et stabilt fagmiljø knyttet til studiet 3. Infrastrukturen skal være tilpasset organisering og undervisning og relateres til studiets mål 4. Institusjonen skal delta aktivt i internasjonalt samarbeid innenfor fagområder med relevans for studiet 5. Institusjonen skal ha ordninger for internasjonalisering knyttet til studiet 6. Institusjonen skal redegjøre for hvordan studiet kvalitetssikres i institusjonens system for kvalitetssikring. I evalueringen av audiografutdanningen vil evalueringsgruppen i tillegg legge vekt på de momentene som er spesielt relevant for dette programmet. Som supplement til NOKUTs kriterier skal derfor følgende aspekter vurderes: Rekruttering og frafall i studiet Hvordan kompetansemål og ferdighetsmål for studiet samsvarer med behov og krav som stilles til kandidatene i fremtidige arbeidsfelt I hvilken grad FoU-virksomheten støtter opp om studiets mål og strategi 6

Evalueringsgruppens sammensetning Evalueringsgruppen er satt sammen av 3 representanter utpekt direkte av rektor og 5 utpekt av rektor i samråd med dekan ved AHS. De tre første er to vitenskapelig tilsatte fra andre avdelinger ved HiST og én avdelingsekstern student. De fem øvrige består av to vitenskapelig tilsatte fra utdanningen, to representanter fra henholdsvis yrkesfeltet og relevant fagområde ved NTNU og én student fra studiet. Gruppen har hatt egen sekretær, oppnevnt av rektor. Hvem E-postadresse / tlf. Oppnevnt Greta Hjertø (leder) Førstelektor AITeL Greta.Hjerto@hist.no 73 55 95 54 Rektor 2010 2012 Geir Botten (nestleder) Dosent ALT Geir.Botten@hist.no 73 55 98 93 / 97 49 05 85 Rektor 2010 2012 Nils Magne Killingberg Student AFT nilsmk@stud.hist.no 934 32 232 Rektor 2010 2011 Jørn Almberg, Forsker, LINGIT Jorn.Almberg@gmail.com 920 10 265 Rektor/Dekan 2010 2011 Kristin Lindtvedt Audiograf, Drammen Sykehus, VVHF Kristin.Lindtvedt@vestreviken.no 32 80 38 93 / 909 09 596 Rektor/Dekan 2010 2011 Jon Øygarden Førsteam. PAU Jon.Oygarden@hist.no 73 55 91 76 / 926 13 883 Rektor/Dekan 2010 2011 Vibeke Bang-Larssen Høgskolelærer, HiST Vibeke.Bang-Larssen@hist.no 73 55 91 69 / 95 18 01 98 Rektor/Dekan 2010 2011 Mari Kathrine Schmedling Student, PAU mariks@stud.hist.no 402 11 757 Rektor/Dekan 2010 2011 Mari Ann Ree, Seniorkonsulent, sekretær mari.ann.ree@hist.no 992 45 803 / 73 55 97 31 Rektor 2010 Studie- og kvalitetsutvalget er rådgivende organ for Rektor i saker som vedrører selvevaluering av studieprogram. Dekan ved AHS har godkjent PAU s forslag til faglige representanter og studentrepresentant fra PAU, og dette forslaget er igjen godkjent av rektor. 7

Evalueringsprosessen Utgangspunktet for evalueringen er SKU-sak 35/10, Selvevaluering Audiografutdanningen 2011, i møte i Studiekvalitetsutvalget 21.10.2010. Etter anbefaling fra SKU fattet rektor beslutning om at det skal gjennomføres en selvevaluering ved Audiografutdanningen ved AHS. Mandat er utarbeidet etter mal fra tidligere utdanninger og tidligere vedtak om tilleggskriterier fra Høgskolestyret. Ved PAU er det tre tilleggskriterier som er av spesiell interesse. (Se Mandat over). Med grunnlag i høgskolestyrets vedtak i HS-sak nr. 01/2008, punkt 3, ber høgskolestyret om at rektor justerer mandat og prosedyrer for selvevaluering med hensyn til at: Normative vurderinger bør inkluderes som en del av mandatet Vurdering av FoU-virksomhetens relevans og understøttelse av undervisningen bør inkluderes som en del av mandatet. Evalueringsgruppen bør til en viss grad prioritere mellom anbefalingene ved å peke på de tiltakene som etter evalueringsgruppens mening anses å ha størst nytteverdi for forbedring av studiekvaliteten ved programmet. Det understrekes imidlertid at det er programmet selv som vedtar hvilke tiltak som skal iverksettes. På grunnlag av mandatet, Høgskolestyrets tidligere vedtak, NOKUTs kriterier og HiST sin prosedyrebeskrivelse for evalueringsprosessen har evalueringsgruppen gjort en gjennomgang av tilgjengelig, relevant dokumentasjon som kan tenkes å si noe om, eller påvirke kvaliteten av, audiografutdanningen. I hovedsak er vurderingen basert på tilgjengelige dokumenter (jf. vedlegg 1). Der det har vært behov for ytterligere informasjon, har programmets representanter i evalueringsgruppen og sekretær innhentet dokumentasjon og informasjon blant de øvrige tilsatte ved Program for audiografutdanning. Evalueringen startet den 15. desember 2010. Det er avholdt 5 arbeidsmøter i selvevalueringsgruppa, ett informasjonsseminar for de ansatte ved PAU (4. januar 2011), og ett personalseminar med alle ansatte ved PAU (22. mars 2011). Selvevalueringsgruppa møttes i forkant av personalseminaret for planlegging av seminaret, og i etterkant av seminaret for å foreta en oppsummering. I tillegg har det vært et planleggingsmøte mellom leder, nestleder og sekretær, samt to rapportskrivingsmøter mellom leder og nestleder. Hensikten med personalseminaret var å gi de ansatte anledning til å korrigere eventuelle feil i datagrunnlaget, avklare misforståelser, og komme med synspunkter på evalueringsgruppens tolkninger. Videre skulle de få anledning til å ta opp 2-4 tema som de selv følte var av spesiell interesse eller viktighet. Det som kom frem på dette seminaret har vært viktig for den endelige utformingen av rapporten. Evalueringsrapporten er i hovedsak formulert av evalueringsgruppens faste medlemmer: Greta Hjertø og Geir Botten. 8

Evalueringen med vurderinger og anbefalinger I dette kapitlet følger selve evalueringen. Kapitlet er organisert slik at vi behandler ett og ett kriterium slik de er beskrevet i NOKUTs søkerhåndbok. Enkelte av kriteriene har en rekke underkriterier, og det har da med visse unntak vært naturlig å behandle hver av dem for seg selv. Hvert kriterium med underkriterier er diskutert under følgende overskrifter: : Her beskriver vi det vi mener er de rent faktiske forhold ved PAU Evalueringsgruppens vurdering: Her gir vi våre vurderinger av de faktiske forhold opp mot kriteriene Anbefalinger: Her konkluderer vi og gir våre anbefalinger 1 - Det må foreligge en plan for studiet I NOKUTs søkerhåndbok er dette kriteriet definert gjennom følgende underkriterier: 1. Studiet må ha et dekkende navn. Studiet skal ha et norsk navn. 2. Opptakskrav skal være i samsvar med studiets mål, innhold og nivå. 3. Studiets mål skal være klart formulert. Av målene skal det fremgå hvilke kunnskaper, ferdigheter og holdninger studentene skal ha ved sluttført studium, samt hva slags kompetanse studiet gir i forhold til videre studier og/eller yrkesutøvelse. 4. Planen skal vise oppbyggingen av studiet med obligatoriske og valgfrie deler, bredde og fordypning. 5. Pensum og undervisning skal være egnet til å sikre kandidatenes kompetanse i relasjon til målene for studiet. 6. Studiet skal gi studentene innføring i forsknings- og utviklingsarbeid 7. Undervisningen skal bygge på relevant forskning, samt faglig eller kunstnerisk utviklingsarbeid og erfaringskunnskap. 8. Eksamens og vurderingsordninger skal være tilpasset den undervisning og den veiledning som blir gitt og skal være egnet for å nå målene for studiet. 9. Opplegget for og gjennomføring av eventuell praksis skal være relatert til målene for studiet, den øvrige undervisningen og den kompetansen kandidatene skal ha ved gjennomført studium. 1.1 - Studiet må ha et dekkende (norsk) navn Navnet på studiet er Audiografutdanningen ved AHS. Ferdige kandidater får tittelen Audiograf. Fagområdet heter Audiologi. Det har vært tatt initiativ fra utdanningen for å få endret navnet på studiet til: Program for Audiologi og for kandidatene til å kalle seg Audiologer. Dette møter motstand i Den Norske Lægeforening, da de mener kandidatene ikke tilfredsstiller det internasjonale kravet til 9

å kalle seg Audiolog, endingen log i en tittel skal etter deres mening reserveres for høgere spesialistutdanninger. Navnespørsmålet har vært til behandling i departementet som etter råd fra Helsedirektoratet ikke anbefaler et navneskifte. Det er fremdeles et åpent spørsmål om audiolog kan være aktuell tittel for fremtidige masterkandidater. Den engelske tittelen på studiet er: Bachelor of Audiology. I engelsktalende land benyttes vanligvis begrepet Audiology om faget og Audiologist som yrkestittel. I Sverige får kandidatene tittelen Audionom. Evalueringsgruppens vurdering Ved vurdering av navnet la gruppen vekt på: Navnet må være dekkende for de yrkesområder programmet utdanner til, slik at det klart kommuniserer til studentene hvilken utdannelse de velger. Navnet bør bidra til å avgrense og klargjøre profilen på denne utdanningen i forhold til andre utdanninger. Det bør være samsvar mellom norsk navn og engelsk oversettelse. Den engelske oversettelsen av navnet må fungere internasjonalt, slik at den bidrar til at det enkelt kan knyttes kontakter med sammenlignbare utdanninger i andre land. Programmets initiativ for å få endret navnet kan tyde på at det ikke er helt dekkende for yrkesområdet. Basert på departementets uttalelser ser det imidlertid ut til at navnet blir stående. Det er lite kunnskap om yrket og studiet i samfunnet. For at navnet på studiet skal kommunisere godt til fremtidige studenter vurderes det derfor viktigere å markedsføre yrket og studiet enn å endre navn. Det vurderes å være godt samsvar mellom norsk og engelsk tittel. Anbefaling Vi anbefaler at en videre diskusjon om bruk av tittelen audiolog knyttes til en fremtidig masterutdanning 1.2 - Opptakskrav skal være i samsvar med studiets mål, innhold og nivå For opptak til studiet er det krav om generell studiekompetanse og i tillegg vandelsattest. En skjerpelse av kravene til realfag ved opptak har vært diskutert. Årsaken er at studiet har emner som krever forståelse for realfag. Noen av studentene finner disse emnene vanskelige fordi de mangler denne forståelsen. For å avhjelpe dette legges det i undervisningen stor vekt på den praktiske anvendelsen av realfagene. Dette er motiverende og gjør det enklere for studentene å lære det som kreves. 10

Utdanningen har en helsefaglig orientering og holdningen innenfor fagmiljøet er at man med dagens opplegg kan utdanne gode audiografer uten særskilt kompetanse i realfag og at man derfor ikke ønsker å skjerpe opptakskravene. I denne vurderingen ligger det også en oppfatning av at skjerpede krav vil redusere antallet som søker utdanningen. Det er ikke krav om praksis ved opptak, og et slikt krav vurderes heller ikke som aktuelt. Det er mulig å bli tatt opp på grunnlag av realkompetanse etter særskilt vurdering i henhold til de generelle reglene som gjelder ved HiST. Evalueringsgruppens vurdering Evalueringsgruppen mener at dagens opptakskrav er tilfredsstillende. Skjerpede krav til realfag vurderes ikke nødvendig for studiet. Selv om studiet krever realfaglig forståelse ut over det mange studenter har ved opptak, møtes dette på en tilfredsstillende måte med dagens undervisningsopplegg. Anbefaling Vi anbefaler at dagens opptakskrav beholdes dagens gode praksis med vekt på den praktiske anvendelsen av realfagene beholdes 1.3 - Studiets mål skal være klart formulert. Av NOKUT utdypet slik: Av målene skal det fremgå hvilke kunnskaper, ferdigheter og holdninger studentene skal ha ved sluttført studium, samt hva slags kompetanse studiet gir i forhold til videre studier og/eller yrkesutøvelse. Målene for studiet er beskrevet i Studieplan for audiografutdanning Bachelor. Denne planen er todelt: Innledningsvis inneholder den i sin helhet Nasjonal rammeplan for felles 30 studiepoeng for helse og sosialfagutdanningene (kapittel 1-5). I kapittel 6 finner vi en oversikt over emnene i de 30 studiepoengene som er felles for helsefagutdanningene ved HiST, og deretter (kapittel 7-17) følger spesifikt mål og planer for audiografstudiet. I kapittel 5 formuleres felles overordnet mål for helse- og sosialfagene: Helse- og sosialfagene har som overordnet mål å utdanne reflekterte yrkesutøvere som setter mennesket i sentrum, og som kan planlegge og organisere tiltak i samarbeid med brukere og tjenesteytere Målet for emnene i den felles innholdsdelen er deretter utdypet gjennom seks kulepunkter. I tillegg finner vi spesifikke mål for hvert av emnene i den felles delen. 11

Formål og mål for audiografstudiet er beskrevet i kapittel 8. På et overordnet nivå sier planen: Formålet med audiografutdanningen er å utdanne selvstendige, brukerorienterte og reflekterte yrkesutøvere. Utdanningen kvalifiserer for bachelorgrad og offentlig godkjenning som audiograf etter gjeldende regler. Målet er deretter utdypet gjennom 13 kulepunkter med overskriften: Studentene skal etter endt utdanning. I tillegg finner vi spesifikke mål for hvert av emnene og delemnene i den studiespesifikke delen. Målene i planen er ikke inndelt i kunnskapsmål, ferdighetsmål og holdningsmål. Alle studieplaner skal nå utarbeides etter retningslinjer fra Nasjonalt Kvalifikasjonsrammeverk (NKR). PAU går nå gjennom studieplanen og reviderer denne i henhold til disse kravene. Evalueringsgruppens vurdering Vår vurdering er at mål og formål er noe flytende beskrevet i studieplanen. Det er vanskelig å finne et overordnet mål for audiografutdanningen som gir et godt svar på hva yrket innebærer. Det er derimot skrevet mye på et detaljert nivå. Sett utenfra for nye studenter kan målet for utdanningen bli noe tungt å gripe. Sett innenfra, for de studentene som er i gang med studiet, gir studieplanen en grei beskrivelse av det de faktisk lærer. Samlet sett virker studieplanen som et noe tungt og litt ugjennomtrengelig dokument. Antagelig skyldes det at den generelle delen i stor grad baseres på rammeplanen. Evalueringsgruppen vurderer at den med fordel kan strammes opp. Det vises her til HiST mal for studieplaner. Det vises også til studieplanene for fysioterapeut og ergoterapeut som har en felles innholdsdel på kun en side. Den overordnede føringen i det videre arbeidet med å revidere studieplanen må imidlertid være de kravene som stilles fra NKR. Anbefaling Vi anbefaler at PAU fortsetter arbeidet med oppdatering av studieplanen i henhold til kravene fra NKR Det legges særlig vekt på å formulere et overordnet mål for utdanningen som gir et godt svar på hva yrket innebærer Det formuleres læringsutbytter som skiller mellom kunnskapsmål, ferdighetsmål og holdningsmål 1.4 - Planen skal vise oppbygging av studiet med obligatoriske og valgfrie deler, bredde og fordypning Studieplanen gir en oversikt over innholdet i alle emnene i studiet. I kapittel 6 finner vi emnene i den felles innholdsdelen og i kapittel 10 emnene i den spesifikke delen. Rekkefølgen på emnene samsvarer ikke med rekkefølgen de undervises, men er sortert etter tematiske hovedemner. 12

I kapittel 11 og 12 finner vi en oversikt som viser organiseringen av studiet i semester og tema. I tillegg er det utarbeidet semesterplaner for studiets 5. semester frem til bachelorprosjektet. For hvert semester er emnene igjen beskrevet, men med en litt annen (men innholdsmessig likeverdig?) beskrivelse av innhold og mål enn i studieplanen. Fellesemnene i studieplanen utgjør 30 studiepoeng. I audiografutdanningen er disse emnene spredt over flere semester. Rammeplanen legger opp til tverrfaglighet og samarbeid om disse emnene for å skape en større grad av felles identitet. Men fellesemnene eksisterer ikke lengre som egne emner med felles undervisning. Innholdet er stort sett likt, men hvert program underviser sine egne studenter. Det betyr i realiteten at fellesemnene tillempes de andre emnene i hvert av studiene og dermed kan få ulikt innhold. Evalueringsgruppens vurdering Studieplanen beskriver etter vår vurdering obligatoriske og valgfrie emner, bredde og fordypning, og er i så måte dekkende. Tabellene i kapittel 11 og 12 gir i tillegg en grei oversikt over studiets organisering. Studieplanen er et juridisk bindende dokument som forplikter HiST og studentene, og det må derfor være emnebeskrivelsen her som er gjeldende. Det kan da virke både unødvendig og forvirrende å finne litt ulike beskrivelser av de samme emnene i semesterplanene. Etter vår vurdering kan en henvisning fra studieplanen til semesterplanene være en bedre løsning. For oss ser det i det hele ut til å være et behov for en gjennomgang av studieplanen og semesterplanene for å klargjøre hva som er målet for hvert av dokumentene og på bakgrunn av dette, hvor de ulike typene informasjon om studiet og de forskjellige emnene hører hjemme. Videre merker vi oss at det tidligere har vært samlet undervisning i fellesemnene for flere av utdanningene ved AHS. Vi antar det er rent praktiske årsaker som er grunnen til at man har gått bort fra dette. Men siden et slikt samarbeid kan spare ressurser og være faglig nyttig for AHS, mener vi at man igjen bør vurdere om disse emnene kan undervises felles. Anbefaling Vi anbefaler at PAU foretar en gjennomgang av studieplanen og semesterplanene. Hensikten er å klargjøre målet for hvert av dokumentene og bestemme hvor de ulike typene informasjon om studiet hører hjemme PAU tar initiativ til en vurdering av om det er mulig igjen å undervise fellesemnene samlet for flere av AHS sine utdanninger 1.5 - Pensum og undervisning skal være egnet til å sikre kandidatenes kompetanse i relasjon til målene for studiet. Pensum i studiet finnes i henholdsvis: Fagbøker på engelsk, svensk og norsk Artikler som legges ut på internett 13

Kopier fra bøker som deles ut Sett fra studentenes side er det ønskelig at fagartiklene samles i et kompendium. Fra faglig hold har man ikke ønsket å satse på kompendier da pensum endres årlig og det blir mange oppdateringer og mye administrativt arbeid med kompendiene for de fagtilsatte. Dersom det skal lages kompendier, må det skje gjennom Tapir for å ivareta lovmessigheten. Prisen på disse kompendiene blir da relativt høy, billigere enn bøker, men fremdeles dyrt for studentene. Studieplanen revideres jevnlig, og pensum vurderes å være godt tilpasset emnene. Arbeidsformene er lite beskrevet i studieplanen. Arbeidsformene i hvert semester er beskrevet i stikkordsform til slutt i semesterplanene, men det er vanskelig å danne seg et klart bilde av hvilke arbeidsformer som benyttes for hvilke emner. Det er imidlertid en oppfatning blant studentene at det benyttes varierte arbeidsformer. Det har vært gjort pilotforsøk med å gjøre undervisningen i enkelte emner mer praktisk orientert, for eksempel ved laboratorieforsøk fremfor teoriundervisning. Dette blir godt mottatt av studentene. Det er et mål i utdanningen at lærerne skal ha mulighet til å prøve ut ulike arbeidsformer. I samarbeid mellom lærere og studenter arbeides det kontinuerlig med utvikling mot mer studentaktive læringsformer. Evalueringsgruppens vurdering Det er positivt at pensum oppdateres jevnlig. Vi oppfatter også det store innslaget av artikler som et uttrykk for at pensum er oppdatert og relevant. Fordi stoffet på denne måten hentes fra ny og anerkjent faglitteratur, er det etter vår vurdering sannsynlig at det faglige nivået er tilfredsstillende. Vi har forståelse for studentenes frustrasjon over mange løsark og dyre lærebøker. Det er imidlertid vår vurdering at hensynet til det faglige nivået må veie tyngst. Argumentet mot kompendier er at dette krever hyppige oppdateringer og mye administrativt arbeid for de fagtilsatte. Vi er usikre på om disse argumentene er vektige nok, målt mot fordelene med kompendier for studentene. Det er vår oppfatning at studieplanen burde si noe overordnet om arbeidsformene i studiet. I tillegg bør arbeidsformene i hvert emne angis. Slik det nå er beskrevet er det vanskelig å vurdere om de valgte arbeidsformene i hvert emne er riktige i forhold til det studentene skal lære. Det er positivt at arbeidsformene kontinuerlig diskuteres med studentene, og at man satser på å finne frem til mer studentaktive læringsformer. I den forbindelse bør det gjøres en systematisk evaluering av erfaringene. Enkelte av studentene finner deler av pensum vanskelig. Studentene har selv initiert samarbeid i små grupper der de hjelper hverandre. Vi stiller spørsmål om dette kan systematiseres bedre og med assistanse av andre studenter? Mulige studentassistenter kan hentes fra studiet eller fra ingeniørstudiet hvis det gjelder fag som krever realfagsforståelse. 14

Anbefaling Vi anbefaler at det gode arbeidet med utprøving av nye og mer studentaktive læringsformer fortsetter, men at det gjøres en mer systematisk evaluering av de arbeidsformene som prøves i ulike emner for å kunne lære av de positive erfaringene dagens gode praksis med å holde pensum aktuelt og oppdatert ved bruk av artikler og anerkjent faglitteratur fortsetter fordeler og ulemper ved produksjon av kompendier igjen vurderes for eventuelt å innføre kompendier til erstatning for løsrevne kopier av artikler og bøker det vurderes om en bør systematisere opprettelsen av kollokviegrupper med støtte fra studentassistenter 1.6 - Studiet skal gi studentene innføring i forsknings- og utviklingsarbeid Vitenskapsteori, forskningsmetode og etikk utgjør til sammen 15 studiepoeng og undervises over 3 år. Dette er en del av fellesemnene i studieplanen, men undervises ikke som to samlede emner slik studieplanen viser. Studiepoengene for forskningsmetode er fordelt over alle tre årene, slik at det gradvis foregår en skjerping av kravene, for eksempel til kildehenvisninger og kildekritikk. Etikk undervises som eget emne med 1 studiepoeng henholdsvis i 3. og 4. semester og er ellers integrert som en del av de andre emnene. Evalueringsgruppen vurdering Evalueringsgruppen vurderer at studiet med dagens praksis tilfredsstiller NOKUTs krav med hensyn til innføring i forsknings- og utviklingsarbeid. 1.7 - Undervisningen skal bygge på relevant forskning og utvikling, samt faglig eller kunstnerisk utviklingsarbeid og erfaringskunnskap I følge Strategisk plan for HiST skal utdanning på alle nivå: Formidle oppdatert forsknings- og erfaringsbasert kunnskap Bruke forskningskompetent personale og aktive forskere som vesentlige bidragsytere Ved PAU er det eksempler på at studentene har fått delta i den forskningen som har foregått ved avdelingen. Bacheloroppgavene har da i noen tilfeller støttet opp om de ansattes forsknings- og utviklingsarbeid. I dag er det imidlertid lite forskningsaktivitet ved programmet. Det kan oppfattes som NOKUT er i ferd med å skyve profesjonsutdanningene mot en mer akademisk tilnærming. Ved PAU oppfattes ikke dette som et problem, tvert imot sees forholdet mellom profesjon og akademia som et positivt samspill som kan komme fagmiljøene til gode. Det er viktig at resultatet av FoU-aktiviteten og studentenes arbeid blir kjent i praksisfeltet. 15

Kunnskap fra praksisfeltet blir regelmessig tilført studiet gjennom gjesteforelesninger. Denne typen forelesninger er populære blant studentene. Alle lærerne har vært ansatt i praksisfeltet i løpet av sin yrkeskarriere, selv om det for de fleste er en del år siden. Praksisrapportene som studentene skriver, kan i noen tilfeller være en kilde til faglig oppdatering. Dette utnyttes imidlertid ikke systematisk. Evalueringsgruppens vurdering Audiologi er et fagfelt i sterk utvikling i Norge, og PAU som den eneste utdanningen på området kan ha og bør ha en viktig rolle i fagområdets utvikling. Vi ser det derfor som bekymringsfullt at forskningsaktiviteten ved programmet er lav. Mer om dette under diskusjonen av kriteriene 2.3, 2.5 og 6.3. Det er positivt at bachelorprosjektene knyttes opp mot de ansattes FoU-aktivitet. Dette er imidlertid avhengig av at det foregår forskningsaktivitet hvor dette er naturlig. Videre ser vi det som det positivt at fagpersoner fra praksisfeltet kommer inn i studiet som gjesteforelesere. Anbefaling Vi anbefaler at PAU fortsetter sin gode praksis med å trekke studentenes bacheloroppgaver inn i forskningsprosjektene. Dette er imidlertid avhengig av at det foregår relevant forskning ved programmet PAU fortsetter sin gode praksis med å trekke inn gjesteforelesere i undervisningen 1.8 - Eksamens- og vurderingsformer skal være tilpasset den undervisningen og veiledningen som blir gitt, og skal være egnet for å nå målene for studiet Oversikt over vurderingsformene i studiet finnes i tabellen på side 62 i studieplanen. Her fremgår det at en 4 timers flervalgseksamen benyttes som eneste vurderingsform for 30 studiepoeng i 1. semester og tilsvarende i 3. semester. Vurderingen er her bestått/ikke bestått. I 2. og 4. semester benyttes praktisk eksamen (10 henholdsvis 12 studiepoeng med bestått/ikke bestått) og individuell skriftlig eksamen sammen med mappevurdering (20 henholdsvis 18 studiepoeng med gradert bokstavkarakter). For 5. semester fordypning, benyttes varierende vurderingsformer avhengig av emne. Det går ikke helt klart frem av semesterplanen hvilken vurderingsform som gjelder for hvilke emner. Det benyttes ekstern sensor ved avsluttende eksamen i 2. semester, 4. semester og 6. semester. Noe av bakgrunnen for valgte vurderingsformer er rent praktisk. De emnene som vurderes med flervalgseksamen og bestått/ikke bestått er i virkeligheten mer å oppfatte som obligatoriske arbeidskrav. Det er viktig å sikre at studentene etter henholdsvis 1. semester og 3. semester har grunnlag for å gå videre i studiet og at de studentene som går ut i praksis har nødvendige 16

grunnkunnskaper. De praktiske emnene som vurderes med bestått/ikke bestått er det vanskelig å sette gradert karakter på, her har heller ikke studentene klagerett etter eksamen, derfor er bestått/ikke bestått valgt. For studentene er det viktig å kunne vise progresjon av hensyn til lånekassen, og en test som må passeres på slutten av semesteret bidrar til dette. Videre er det lite ønskelig å gå et helt år før kunnskapen testes og de nødvendige studiepoengene oppnås. For kollegiet oppleves det som unødig byråkratisk å arrangere en annen type eksamen med graderte karakterer på dette stadiet. Det vil i så fall utløse krav om begrunnelse, klagerett etc. Tillatte hjelpemidler til eksamen ser ikke ut til å være beskrevet i studieplanen. Fra studentenes side uttrykkes ønske om at kravene for å få godkjent arbeidskrav blir tydelige og at de godt kan skjerpes sammenlignet med dagens praksis. Evalueringsgruppens vurdering Etter vår vurdering er en flervalgseksamen som eneste vurderingsform for 30 studiepoeng i 1. semester og 3. semester ikke tilfredsstillende. En flervalgseksamen skal være svært god for å kunne vurdere læring ut over rene kunnskapsmål og for virkelig å skille signifikant mellom de studentene som kan pensum og de som bare gjetter riktig alternativ. Vi aksepterer at disse eksamenene er mer å oppfatte som godkjenning av arbeidskrav, men mener allikevel at det kan være grunn til å vurdere om dagens praksis er tilfredsstillende når det dreier seg om så mye som totalt 60 studiepoeng. Argumentet med lånekassen er heller ikke helt holdbart, da de krever 60 studiepoeng pr. år og ikke 30 pr. semester for å godkjenne progresjon. Videre ser det for oss ut som man i for stor grad benytter bestått/ikke bestått som vurderingsform. Det er antagelig ikke helt tilfredsstillende for kandidatene å ha et vitnesbyrd med så mye bestått/ikke bestått, som sier lite om hvor kandidaten ligger. Vi forstår også her argumentet når det gjelder praktisk eksamen, men det synes for oss som om det samlet sett blir for mange emner med denne vurderingsformen. Hovedinntrykket er derfor at bakgrunnen for valg av vurderingsformer burde komme tydeligere fram i studieplanen og at dagens praksis når det gjelder vurderingsformer med fordel kan evalueres og revideres. HiST har i den senere tid gått mer bort fra bruk av eksterne sensorer. Men her kan det se ut som en god idé å benytte en såkalt tilsynssensor for å vurdere om den valgte vurderingsformen er tilfredsstillende for de ulike emnene. Det bør fremgå av alle emnebeskrivelsene i studieplanen hva som er tillatte hjelpemidler ved eksamen. 17

Anbefaling Vi anbefaler at PAU evaluerer dagens praksis når det gjelder vurderingsformer, spesielt bruken av flervalgsoppgaver og bestått/ikke bestått vurdering. I dette arbeidet anbefaler vi bruk av tilsynssensorer. Det går klart frem hva som er tillatte hjelpemidler til eksamen 1.9 - Opplegget for og gjennomføringen av praksis skal være relatert til målene for studiet, den øvrige undervisningen og den kompetansen kandidatene skal ha ved gjennomført studium I tillegg til den ferdighetstreningen som foregår ved utdanningen selv på den såkalte ferdighetslabben, er det tre praksisperioder i studiet. en uke 1. semester, syv uker i 2. semester og åtte uker i 4. semester. Første eksterne praksis er observasjonspraksis med oppfølging. Denne praksisen gjennomføres i Midt-Norge. De to andre praksisperiodene gjennomføres på praksisplasser i hele Norge. Studentene kommer med ønsker om praksissted, men ikke alle kan få oppfylt sine ønsker da det er stor knapphet på praksisplasser. For studenter med særlige behov prioriteres plasser i Trondheim. HiST har et felles regelverk for slik prioritering. De fleste studentene må dermed ha praksis utenfor Trondheim. De får støtte fra HiST til reise og 2000 ekstra til husleie, men det økonomiske oppleves av mange som et problem. Det er ikke lett å skaffe alle egnede praksisplasser. Praksis gjennomføres i hørselssentraler, hos private bedrifter, NAV, kompetansesenter, leverandører, sykehus etc. Ulike praksissteder tilbyr ulik kvalitet og kompleksitet på praksisen. Kvalitetsforskjellen gjelder både veilederne, oppgavene studentene får være med på, det faglige nivået og utstyret. Det er derfor en regel at studentene ikke skal være på samme sted to ganger. Studentenes erfaringer fra praksis blir evaluert, og hvis det kommer tilbakevennende negative tilbakemeldinger, blir dette fulgt opp. I utgangspunktet ønskes offentlige praksisplasser med større pasientgrupper, men antall tilgjengelige slike plasser dekker ikke behovet. Det er utarbeidet et opplegg for hva som skal skje i praksis. Men da praksisplassene er svært forskjellige, må dette ofte fravikes, fordi det ikke finnes utstyr og kompetanse på praksisstedet. Studentene følger veilederne i deres arbeid og får delta i det som til en hver tid foregår på praksisstedet. Til støtte for veilederne er det utarbeidet retningslinjer og krav som grunnlag for veilederjobben. Audiografutdanningen gjennomførte tidligere seminar for veilederne. Dette ble sett på som svært positivt og en viktig møteplass. Det er ikke avholdt slike seminar i de senere årene. Seminaret ble finansiert av avdelingens prosjektmidler, men i senere år er midlene disponert på annen måte. PAU har dermed mistet en viktig mulighet for å følge opp praksis og praksisveilederne. Resultatet er at man i enkelte tilfeller har måttet lempe på kravene til hva praksisfeltet skal bidra med. 18

Studentenes innsats i praksis blir evaluert, både midtveis i praksisperioden og tilslutt. Det legges vekt på holdninger, respekt for arbeidsplassen, evne til kommunikasjon og pasientbehandling. Det er utarbeidet et skjema til bruk i vurderingen. Praksis vurderes til bestått/ikke bestått. Dersom en student står i fare for ikke bestått, besøker faglærere praksisstedet og gjennomfører samtaler med student og veileder. Faglærere fra PAU besøker av ressursmessige grunner ellers ikke praksisstedet, men gjennomfører samtaler med både studenter og praksisveiledere midtveis og til slutt i perioden. Praksis avsluttes med at studentene skriver en praksisoppgave som vurderes til godkjent/ikke godkjent. Studentene gir i tillegg en kortfattet presentasjon av erfaringene fra praksis for hverandre, men går her ikke i dybden på faglige erfaringer. Veiledere i offentlig stilling får ikke veilederhonorar. Evalueringsgruppens vurdering Praksis er regnet som en styrke i denne utdanningen, og vi vurderer at utplassering av studentene og gjennomføring av praksis fungerer godt med de rammebetingelsene man har. Det er imidlertid bekymringsfullt at det er såpass vanskelig å skaffe egnede praksisplasser og at kvaliteten på praksis dermed varierer så mye som den gjør. Dette kunne i noen grad være avhjulpet med tettere oppfølging fra skolens sin side. Vi vurderer derfor at kontakten mellom skolen og veilederne bør styrkes for eksempel ved at det avholdes årlige veilederseminar etter tidligere modell. Dette vil også virke motiverende for veilederne og gjøre dem tryggere i jobben. Gjennom studentenes praksisrapporter har en etter vår vurdering et potensial for å fange opp interessante faglige erfaringer og observasjoner som kan benyttes i undervisningen. Anbefaling Vi anbefaler at PAU arbeider for å skaffe midler til å gjennomføre årlige veilederseminarer etter tidligere opplegg Det utarbeides et opplegg for å utnytte studentenes praksisrapporter aktivt i undervisningen 2- Institusjonen skal ha et stabilt fagmiljø knyttet til studiet I NOKUTs søkerhåndbok er dette kriteriet definert gjennom følgende underkriterier: 1. Størrelsen på fagmiljøet angis i årsverk og skal være tilpasset undervisnings- og veiledningsbehovet for studiet, samt den forskning og det faglige utviklingsarbeidet som skal utføres 2. Minst 50 % av fagmiljøet knyttet til studiet skal være ansatte med hovedstilling på institusjonen 3. Minst 20 % av fagmiljøet skal dekkes av ansatte med førstestillingskompetanse 19

4. For studier med praksis skal fagmiljøet også ha erfaring fra praksisfeltet 5. For fagområder der institusjonen har behov for supplerende kompetanse, skal det legges frem en realistisk plan for hvordan denne kan skaffes 2.1 - Størrelsen på fagmiljøet angis i årsverk, og skal være tilpasset undervisnings- og veiledningsbehovet for studiet, samt den forskning og det faglige utviklingsarbeidet som skal utføres. Audiografutdanningen har i dag 7,4 årsverk, derav er 0,25 stilling disponert til FoU. FoU-andelen er fordelt på én ansatt som ledd i en mastergrad med tema: Høreapparater og verifisering. Dette er relevant for undervisningen ved PAU. I tillegg driver en annen ansatt eksternfinansiert FoU i 40 % stilling. Det generelle kravet ved HiST er 25 % til FoU, for PAU tilsvarer det to stillinger. PAU har den laveste FoU-aktiviteten ved AHS. Videre har programmet fire tilsatte høgskolelærere, to av dem med 50 % stilling, og har dermed et stort behov for generell kompetanseheving. Fagpersonene ved PAU har mange administrative oppgaver som tar ressurser fra det faglige arbeidet. Ferdighetstreningen ved programmet krever mye undervisningsressurser, fagpersonalet må være tilstede hele tiden, det er normalt med to fagpersoner for grupper på 10 studenter. I enkelte tilfeller kan studenter assistere på laboratoriet, og det hjelper noe. Fra studentene meldes det at de får den hjelpen de trenger. Fagmiljøet er lite, studentene kjenner lærerne og det er lett å ta kontakt. Evalueringsgruppens vurdering Det er vanskelig å si noe helt bestemt om forholdet mellom størrelsen på fagmiljøet og undervisnings- og veiledningsbehovet i studiet er riktig. Det kan virke som dette er et særlig ressurskrevende studium grunnet mye ferdighetstrening som krever mye lærerressurser. Fagpersonalet opplever at ressursene er knappe, også fordi de har mange administrative oppgaver. De opplever også at FoU blir nedprioritert (se diskusjon kriterium 1.7) på grunn av ressursknapphet, det samme gjelder internasjonalt arbeid (se diskusjon av kriterium 4 og 5). Det er i dag stort frafall i studiet. Ved fulle kull 40 pr. år, til sammen 120 studenter over tre årskull er det rimelig å tro at fagmiljøet ville opplevd et enda større press enn i dag. Anbefaling Vi har ingen konkrete anbefalinger for dette kriteriet, men henviser til anbefalingene for kriterium 2.3 og 2.5. 20

2.2 - Minst 50 % av fagmiljøet knyttet til studiet skal være ansatte med hovedstilling på institusjonen Programmet har i dag en ramme på 7,5 stillinger. I dag er det 7,4 årsverk tilsatt ved programmet. Det er flere deltidsstillinger og 9 personer har et fast ansettelsesforhold ved PAU. Det er for tiden en vikar ved programmet. Evalueringsgruppens vurdering Vi vurderer at kravet er tilfredsstilt. 2.3 - Minst 20 % av fagmiljøet skal dekkes av ansatte med førstestillingskompetanse Det er i dag en førsteamanuensis tilsatt ved programmet. Det eksisterer planer for at en fagtilsatt skal kvalifisere seg til førstekompetanse, men dette er langt frem i tid. Den samlede kompetansesituasjonen forverres ytterligere ved at fire av de tilsatte er høgskolelærere. Samlet sett har derfor PAU et stort behov for formell kompetanseheving samtidig som ressurssituasjonen oppleves som presset. PAU er i dag det programmet ved AHS som ligger lengst tilbake når det gjelder formell kompetanse. Evalueringsgruppens vurdering Vi vurderer kompetansesituasjonen ved PAU som bekymringsfull. Andre program ved AHS har i de senere årene hatt et vesentlig kompetanseløft. Det er etter vår mening et stort behov for at det samme skjer ved PAU. For et lite fagmiljø med en presset ressurssituasjon krever imidlertid dette at det utvikles en kompetansehevingsstrategi og at det gjennomføres en planmessig satsing. PAU har i dag svært lav FoU-aktivitet. En mulig vei kan være å satse på et samlende FoU-prosjekt hvor målet er at de som deltar skal gjøre det med kvalifisering til henholdsvis høgskolelektor og til førstelektor som mål. For å komme i posisjon til å gjennomføre FoU-prosjekter med ekstern støtte kreves imidlertid formell kompetanse som PAU mangler i dag. En mulig løsning på dette kan være å ansette en professor eller førsteamanuensis i en II-er stilling. Anbefaling Vi anbefaler at PAU satser planmessig på kompetanseoppbygging, både til høgskolelektor og til førstelektor. En mulig vei kan være et samlende FoU-prosjekt hvor målet for deltagerne er slik kompetanseheving. Midler til et slikt prosjekt kan for eksempel søkes fra HiST sine strategiske midler, gitt PAU sin nasjonale forpliktelse som eneste audiografutdanning i Norge PAU vurderer bruk av II-er stilling for å komme i gang med et slikt prosjekt 21

2.4 - For studier med praksis skal fagmiljøet også ha erfaring fra praksisfeltet De fleste av de tilsatte har utdanning fra programmets kjerneområder og yrkeserfaring fra praksisfeltet før de begynte i stilling ved programmet. Det er i tillegg kontakt med praksisfeltet på flere andre måter, blant annet med gjesteforelesninger. Det har tidligere vært et positiv klinikksamarbeid med St. Olavs Hospital, hvor studenter og lærere ved PAU sammen tok i mot pasienter fra St. Olav. Dette ble imidlertid stanset grunnet praktiske problemer (blant annet journalføring) og ressursmangel. Faglig sett er fagmiljøet godt oppdatert, benytter avanserte målemetoder og vurderes totalt sett å være på høyde med praksisfeltet. Laben har relativt nytt utstyr, og det er ikke uvanlig at dette er mer avansert enn det studentene møter i praksis. De bacheloroppgavene som gjennomføres, tilfører også ny kunnskap av interesse for praksisfeltet. Det er derfor slik at PAU og praksisfeltet gjensidig har noe å tilføre hverandre. Hospitering og delte stillinger diskuteres som virkemiddel for å utveksle kunnskap og erfaring begge veier. Det arbeides for å få på plass avtaler om hospitering. Konkret diskuteres mulighet for delt stilling ved St Olavs Hospital for en av de tilsatte. Hospitering kan medføre et lønnsspørsmål da lønnsnivået ved HiST ligger over det som gjelder i praksisfeltet. Evalueringsgruppens vurdering Vi vurderer at fagmiljøet ved PAU har god kontakt med praksisfeltet og tilstrekkelig egen erfaring til å oppfylle kriteriet. Praksisen med gjesteforelesere er god og populær blant studentene og bør opprettholdes. Hospitering i praksisfeltet for de fagtilsatte er en viktig kilde til faglig oppdatering og vil fungere som en garanti for at studiet er relevant for fremtidig yrkesutøvelse. Det er derfor ønskelig at arbeidet med å få på plass konkrete planer for dette videreføres. Vi ser det som positivt at PAU systematisk arbeider for å tilføre ny kunnskap til praksisfeltet. Anbefaling Vi anbefaler at PAU fortsetter sin gode praksis med å utveksle kunnskap og erfaring med praksisfeltet Det arbeides videre med konkrete planer for hospitering og delte stillinger i praksisfeltet. Dette kan også være et ledd i kompetanseheving, se kriterium 2.3 og 2.5. 2.5 - For fagområder der institusjonen har behov for supplerende kompetanse, skal det legges fram en realistisk plan for hvordan denne skal skaffes. Som tidligere beskrevet, se kriterium 2.3, har PAU et generelt behov for formell kompetanseheving fra høgskolelærer til høgskolelektor og for kvalifisering til førstekompetanse. 22