COWI Fredrikstad 3. desember 2015 Betongteknologi for rådgivarar Standardar og regelverk Produksjonsunderlaget (1) Magne Maage
Samanheng mellom lover og standardar EUs byggevareforordning (EUs byggevaredirektiv) Plan- og bygningslov + forskrifter Myndigheter NS-EN 1990 + NA Grunnlag for prosjektering av konstruksjoner (NS 3490 Prosjektering av konstruksjoner Krav til pålitelighet) NS-EN 1991+NA Laster på konstruksjoner (NS 3491 Dimensjonerende laster) Prosjekterande NS-EN 1992 Prosjektering av betongkonstruksjoner (NS 3473 Prosjektering av betongkonstruksjoner) NS 3420 Beskrivelsestekster NS-EN 13670+NA Utførelse av betongkonstruksjoner (NS 3465 Utførelse av betongkonstruksjoner) Entreprenør NS-EN 206+NA Betong NS 3576 Armering NS-EN 13369 Element Produkt- og prøvestandardar 2 Materialprodusent
EUs byggevaredirektiv 1989 Construction Products Directive - CPD Grunnleggande krav: 1. Styrke og stabilitet 2. Sikkerhet ved brann 3. Hygiene, helse og miljø 4. Sikkerhet i bruk 5. Beskyttelse mot støy 6. Energiøkonomisering 7. Bærekraftig bruk av naturressursar 3
EUs byggevaredirektiv (CPD) er erstatta av: Construction Products Regulation CPR (Byggevareforordninga) Om overgangen står det at: Byggevareforordninga (CPR) bygger på dei same prinsipp som Byggevaredirektivet (CPD) frå 1989. CPR innfører nye krav til dokumentasjon av byggevarer. Terminologien er delvis endra og gjort meir presis. Frå 1. juli 2013 skulle dette vore sett i verk: Ytelseserklæring - Declaration of Performance (DoP) Kontaktpunkt for byggevarer - Product Contact Points Alle produkt med ytelseserklæring skal CE-merkast 4
Lov, forskrifter og standardar Plan og bygningslova (pbl) Forskrift om saksbehandling SAK 10 Godkjenning av foretak Saksbehandling Akseptert måte å oppfylle krav i lov og forskriftene på NS-EN 1990 + underliggande standardar Teknisk forskrift TEK 10 Tekniske krav Sikring av at krav blir tilfredsstilt Veiledning Veiledning 5
NS-EN 1990:2002+NA:2008 Erstattar NS 3490 Inngår i serien av Eurokodar Alle Eurokodar er eit samla sett av reglar Berre Eurokodar gjeld frå mars 2010 Nasjonalt tillegg Kontroll og kompetanse for kontrollørar er ikkje oppdatert enno 6
NS-EN 1991:2002+NA:2008 Erstattar NS 3491 Består av fleire deler avhengig av type last Eigenvekt Nyttelast Brann Snø Vind osv Berre Eurokodar gjeld frå mars 2010 7
NS-EN 1992-1-1:2004+NA:2008 Erstattar NS 3473 Består av fleire deler avhengig av type konstruksjon Del 1-1 er allmenne reglar og reglar for bygningar Berre Eurokodar gjeld frå mars 2010 8
NS-EN 13670:2009+NA:2010 Erstattar NS 3465 Heiter: «Utførelse av betongkonstruksjoner» Burde heitt: «Prosjektering og utførelse av betongkonstruksjoner» Inneheld mykje som rådgivande må ha kjennskap til 9
NS-EN 206:2013+NA:2014 Omfattar materialet «Betong» Gir mellom anna reglar for spesifisering av betong Er revidert i 2013 Heiter NS-EN 206 Nytt Nasjonalt Tillegg ferdig hausten 2014 10
Statens vegvesen Prosesskode 2:2014 Retningslinjer R762 Erstattar 2012-versjonen Revidert 2015, ny versjon på nettet i desse dagar Prosesskode 2 er SVVs etatsreglar Inneheld koding, mengdereglar og tekniske krav Viser i mange tilfelle til NS, men har også eigne krav Har SVV lov til å lage slike dokument i «konkurranse» med NS? 11
Produksjonsunderlaget Skal innehalde all informasjon som er nødvendig for at entreprenøren skal kunne bygge Er ofte mangelfull og av og til feil Dette er litt av bakgrunnen for dette kurset Skal konsentrere meg om «Produksjonsunderlaget» i resten av presentasjonen 12
Byggeindustrien fredag 7. februar 2015. Han seier at rådgivarar må kjenne til ALT som står i NSEN 13670+NA. Frå Kursdagane 2015 13
Produksjonsunderlaget Definisjon 3.8 i NS-EN 13670 produksjonsunderlag dokumenter som omfatter alle tegninger, tekniske data og krav som er nødvendige for utførelse av et bestemt prosjekt MERKNAD Produksjonsunderlaget er ikke ett dokument, men settet av dokumenter som er nødvendige for utførelsen av arbeidet slik det gis fra den prosjekterende til entreprenøren. Det omfatter prosjektbeskrivelsen som er utarbeidet for å supplere og klargjøre kravene i denne europeiske standarden, i tillegg til å henvise til de nasjonale bestemmelsene som gjelder på det stedet der byggverket skal brukes Definisjon 3.15 i NS-EN 13670 prosjektbeskrivelse prosjektdokument som beskriver kravene som gjelder for det bestemte prosjektet 14
Kvar finn ein informasjon om produksjonsunderlaget? NS-EN 1990 + NA Grunnlag for prosjektering av konstruksjoner NS-EN 1992-1-1 + NA Eurokode 2: Prosjektering av betongkonstruksjoner. Del 1-1: Allmenne regler og regler for bygninger NS-EN 13670 + NA Utførelse av betongkonstruksjoner NS-EN 206 + NA Betong: Spesifikasjon, egenskaper, framstilling og samsvar NS-EN ISO 3766 Byggetegninger. Forenklet tegningsmåte for armering i betong NS 8330 - Byggetegninger - Tegninger for betongkonstruksjoner NS 3420 Beskrivelsestekster for bygg, anlegg og installasjoner 15
NS-EN 1990 Punkt 2.1 gir grunnleggande krav for: Konstruksjonsmessig kapasitet (sikkerhet) Bestandighet Brukseigenskapar Brannpåkjenning med tanke på å oppnå tilstrekkeleg sannsynlighet for at det går bra Krava bør oppfyllast ved: Val av eigna materialar Fagmessig prosjektering og detaljering Fastsetting av kontrollprosedyrar for prosjektering, produksjon, utførelse og bruk som er eigna for det bestemte prosjektet 16
NS-EN 1990 Punkt 2.2 Pålitelighet Krav til pålitelighet kan vere forskjellig for forskjellige konstruksjonar og forskjellige deler av same konstruksjon. Pålitelighet blir definert i ulike nivå avhengig av konsekvens og ønska sikkerhet. Krav til pålitelighet etter NS-EN 1990 kan ein oppnå ved: a) Prosjektering etter NS-EN 1990 til NS-EN 1999 (Eurokodeserien) b) Hensiktsmessig utførelse og kvalitetssikrigstiltak 17
NS-EN 1990 Punkt 2.3 Dimensjonerende brukstid 18
NS-EN 1990 Tabell NA.A1(901) Eksempel på klassifisering av byggverk, konstruksjonar og konstruksjonsdeler i pålitelighetsklasse. Dette går direkte (nesten) over i utførelsesklasse. 19
NS-EN 1990 Produksjonsunderlaget Konsekvensklassar, pålitelighetsklassar og utførelsesklassar 20
NS-EN 1992-1-1 Står lite i Eurokode 2 om ting som skal vere med i produksjonsunderlaget Det som før stod i NS 3473 finst stort sett i dag i NS-EN 13670. Eksponeringsklassar er gitt både i NS-EN 1992-1-1 og i NS-EN 206. Bør vere med i produksjonsunderlaget, jfr punkt NA.8.5 i NA til NS-EN 13670 (herdetiltak) Krav til overdekning. Punkt 4.4.1.1 (2) «Nominell overdekning skal være angitt på tegningene. Den er definert som en minste overdekning Cmin (se 4.4.1.2) pluss et avvik ΔCdev (se 4.4.1.3) som det skal tas hensyn til ved dimensjoneringen: Cnom = Cmin + ΔCdev» 21
NS-EN 206:2013+NA:2014 6.2.2 Grunnleggande krav for eigenskapsdefinert betong Krav om samsvar med NS-EN 206 Fasthetsklasse Eksponeringsklasse (dei to neste kan erstatte denne) Bestandighetsklasse (NA) Om det skal brukast sulfatbestandig bindemiddel i sulfatmotstandsklasse SuR1 eller SuR2 (NA) Største nominelle kornstørrelse i tilslaget Kloridinnhaldsklasse Densitet for lett og tung betong Konsistensklasse eller tilsikta konsistens 6.2.3 Tilleggskrav Mange eksempel på aktuelle krav lista opp 22
NS-EN 13670+NA har tre hovudfunksjonar: Å overføre til entreprenøren dei krav som vart sett ved prosjekteringa, dvs å vere kopling mellom prosjektering og utførelse Å gi eit sett av standardiserte tekniske krav til utførelsen ved bestilling av ein betongkonstruksjon Å tene som sjekkliste for den prosjekterande for å sikre at han gir entreprenøren all relevant teknisk informasjon for utførelsen. 23
NS-EN 13670 - Omfang (1) ------- Denne standarden forutsetter at produksjonsunderlaget angir alle spesifikke krav som er aktuelle for den bestemte konstruksjonen. ------ (4) Ytterligere, eller andre krav, bør vurderes og, om nødvendig, gis i produksjonsunderlaget ved bruk av: betong med lett tilslag; andre materialer (for eksempel fibere) eller delmaterialer; spesielle teknologier / innovative prosjekteringer. (5) (9) --------- 24
NS-EN 13670 - Produksjonsunderlaget Punkt 4.2.1 Produksjonsunderlaget består normalt av: Referanse til NS-EN 13670+NA (pluss standardar denne kallar opp) Referanse til andre aktuelle europeiske standardar og europeiske tekniske godkjenningar Referanse til aktuelle nasjonale forskrifter og standardar, eksempelvis Statens Vegvesens Prosesskode 2 Ein prosjektbeskrivelse som informerer om korleis NS-EN 13670+NA skal brukast (val av klassar etc). prosjektbeskrivelse eksempelvis NS 3420-L Teikningar og eventuelle andre nødvendige dokument 25
Produksjonsunderlaget NS-EN 13670+NA refererer til Produksjonsunderlaget ca. 90 gonger. På desse stadene må den prosjekterande kome med supplerande opplysningar (når det er relevant). klassar av ulike slag meir detaljerte krav arbeidsteikningar 26
Produksjonsunderlaget Nasjonalt tillegg til NS-EN 13670: Standard Norge har fastsett krav på nasjonalt nivå til ca 30 av dei 90 stadene der standarden refererer til produksjonsunderlaget På dei resterande ca 60 punkta der standarden refererer til produksjonsunderlaget, må rådgivande ingeniør gjere val. Få av dei ca 60 punkta er relevante i alle tilfelle. Godt råd: Gå gjennom Nasjonalt Tillegg og merk av i hovudteksten på alle punkt der det er eit NA ved å skrive NA i margen. Det er NA som gjeld i Norge, der NA er formulert. 27
Produksjonsunderlaget Eksempel på referanse til produksjonsunderlaget med nasjonalt tillegg til NS-EN 13670: «4.2.2 Kvalitetsplan (1) Der det i produksjonsunderlaget er krevd en kvalitetsplan, skal denne være tilgjengelig på byggeplassen.» «NA.4.2.2 Kvalitetsplan NA.4.2.2(1) Det kreves at det utarbeides en kvalitetsplan i utførelsesklasse 2 og 3, se også NS-EN 1990:2002/NA. MERKNAD Kvalitetsplanen skal sikre at alle aktiviteter planlegges og gjennomføres på en slik måte at krav i denne standard og produksjonsunderlaget blir oppfylt, og bør omfatte en oversikt over hvilke prosedyrer og tilhørende ressurser som skal anvendes for å løse de ulike oppgaver og sikre at personell har den nødvendige kompetanse.» 28
Produksjonsunderlaget Eksempel på referanse til produksjonsunderlaget utan nasjonalt tillegg til NS-EN 13670: «5.3 Prosjektering og montering av understøttelse for forskaling (1) Der det kreves i produksjonsunderlaget, skal det utarbeides en metodebeskrivelse som angir dimensjoneringsparametrene/klassen som er brukt, og som beskriver metoden for montering og demontering av midlertidige konstruksjoner, medregnet stempling. Den skal angi kravene for håndtering, justering, tilsiktet overhøyde, belastning, frigjøring, riving og demontering. (2) (3) -------(4) Der prosjekteringen av den ferdige permanente konstruksjonen forutsetter støtte av en del av konstruksjonen før andre deler eller støttekonstruksjoner, medregnet tilbakefylling, er på plass, skal slike krav angis i produksjonsunderlaget.» 29
Tillegg A Veiledning om dokumentasjon A.4.2.1 Produksjonsunderlag (1) Produksjonsunderlaget bør omfatte: a) Beskrivelse av alle produkter som skal brukes, med eventuelle krav til anvendelse av produktene. Denne informasjonen bør gis på tegningene og/eller i prosjektbeskrivelsen. b) Prosjektbeskrivelsen er et dokument som beskriver utførelsesklassene som skal brukes, eventuelle spesielle toleranser, krav til overflatebeskaffenhet osv. En sjekkliste over informasjon som kan tas med, er gitt i tabell A.1. Prosjektbeskrivelsen bør også omfatte alle krav til utførelsen av arbeider, dvs. rekkefølgen av arbeidene, midlertidige støtter, arbeidsprosedyrer osv.» 30
Tillegg A Veiledning om dokumentasjon c) Konstruksjonstegninger, som gir all nødvendig informasjon, for eksempel: (1) konstruksjonens geometri; (2) mengde og plassering av armering og spennstål; (3) løfteinnretninger, vekter, innstøpningsgods osv. for prefabrikkerte betongelementer d) Der det er aktuelt, en montasjebeskrivelse for prefabrikkerte betongelementer. En montasjebeskrivelse bør omfatte: (1) montasjetegninger som består av plan og snitt som viser plasseringen og forbindelsene mellom elementene i den ferdige konstruksjonen; (2) krav til materialer og til kontroll på byggeplassen; (3) montasjeanvisninger med den nødvendige informasjon for håndtering, lagring, utplassering, justering, skjøting og ferdigstillelse (se 9.4, 9.5 og 9.6). 31
Tillegg A Veiledning om dokumentasjon «A.4.2.1 Produksjonsunderlag (2) Tabell A.1 gir en oversikt over informasjon som det kan være nødvendig å innarbeide i produksjonsunderlaget, avhengig av hva som er aktuelt, for at den skal være i samsvar med denne standarden.» Tabell A.1 stod før i NS 3473 Står no i NS-EN 13670 32
Tillegg A Veiledning om dokumentasjon Punkt Punkt Tekst 1 Omfang 1 (2) Angi alle spesifikke krav som er aktuelle for den bestemte konstruksjonen. 1 (4) Angi om nødvendig eventuelle tilleggskrav for betong med lett tilslag, andre materialer eller spesiell teknologi. 1 (5) Angi eventuelle krav til betongbygningsdeler som brukes som utstyr for utførelsen. 2 Normative referanser 2 (1) Oppgi alle relevante nasjonale standarder eller bestemmelser som gjelder på byggeplassen 3 Definisjoner 3.17 Definer referansesystemet for utstikking. 33
Tillegg A Veiledning om dokumentasjon 4 Produksjonsledelse 4.1 (1) Angi alle nødvendige tekniske opplysninger som skal tas med i produksjonsunderlaget. 4.1 (3) Angi krav til kvalifikasjon for personell. 4.1 (4) og 4.2.1 (2) Angi nasjonale bestemmelser som må overholdes. 4.2.1 (3) Ta med prosedyre for endring av produksjonsunderlaget. 4.2.1 (3) Krav til fordeling av dokumenter. 4.2.2 (1) Angi om det kreves en kvalitetsplan. 4.2.4 (1) Angi omfanget av den spesielle dokumentasjonen, om nødvendig. 4.3.1 (5) Angi utførelsesklassen og hvem som er ansvarlig for kontrollen. 4.3.1 (6) Angi bestemmelser for kontrollpersonell. 4.3.1 (7) Angi mer detaljerte krav til kvalitetsstyringsordningen, om nødvendig. 4.3.2 (1) Fastsett kontroller og godkjenningsprøvinger av produkter som ikke har CEmerking eller tredjepartssertifisering. Tabell 1 4.3.3 (1) Tabell 2 og tabell 3 Kontroller om omfanget til disse kontrollene er tilstrekkelig. Hvis ikke angi tilleggskrav. 4.4 (3) Angi prosedyre for retting av mulige avvik,om nødvendig. 34
Tillegg A Veiledning om dokumentasjon 5 Forskaling og understøttelse for forskaling 5.3 (1) og 5.4 (1) Angi om det skal utarbeides en metodebeskrivelse,om nødvendig. 5.3 (4) Angi krav til midlertidige støttekonstruksjoner, hvis aktuelt. 5.4 (5) Angi eventuelle krav til overflatebeskaffenhet. 5.4 (6) Angi eventuelle krav til spesielle overflater eller prøvepaneler. 5.4 (7) Angi eventuelle krav til midlertidig støtte av den permanente konstruksjonen. 5.5 (1) Angi eventuelle krav til spesiell forskaling. 5.6.2 (1) Krav til fylling av midlertidige hull osv. 5.7 (1) Krav til fjerning av forskaling og understøttelse for å unngå nedbøyninger. 5.7 (4) Angi rekkefølgen for fjerning av understøttelse og/eller reetablering av ny understøttelse der dette er aktuelt. 35
Tillegg A Veiledning om dokumentasjon 5.4 Prosjektering og installasjon av forskaling (5) Forskalingens innvendige overflate skal være ren. Hvis det i produksjonsunderlaget er stilt krav til de synlige betongoverflatene, skal forskalingens overflater behandles på en slik måte at man oppnår det utseendet som kreves. (6) Der prosjekteringen av den ferdige permanente konstruksjonen krever et bestemt utseende på betongoverflaten, skal dette angis i produksjonsunderlaget. (7) Der prosjekteringen av den ferdige permanente konstruksjonen forutsetter midlertidig understøttelse og/eller spesielle deformasjonskriterier, skal dette angis i produksjonsunderlaget. 36
Forskaling - Spesiell forskaling (pkt 5.5) Dersom det er krav om spesiell forskaling, skal det spesifiserast i produksjonsunderlaget. Tjennsvoll kirke ved Stavanger 37
Tillegg A Veiledning om dokumentasjon 6 Armering 6.2 (1) Angi typer av armering 6.2 (3) Angi tillatte typer av forankringer eller skjøteanordninger 6.2 (6) Angi krav til andre armeringsmaterialer enn stål, hvis det brukes. 6.3 (1) Framskaff bøyelister, eller angi at dette er en oppgave for entreprenøren. 6.3 (1) Hvis bøying ved temperaturer under -5 C er tillatt, spesifiser i så fall hvilke forholdsregler som skal tas. 6.3 (1) Angi om bøying ved oppvarming er tillatt. 6.3 (2) Angi dordiameter for bøying av stenger. 6.3 (3) Angi dordiameter for sveist armering og nett bøyd etter sveising. 6.3 (5) Angi eventuelle krav ved retting av bøyde stenger 6.4 (1) og 6.4 (2) Bestemmelser om sveising av armering. 6.4 (3) Angi om punksveising ikke er tillatt. 6.5 (1) Angi plasseringen av armeringen, inkludert overdekning, plasseringen av overlappinger og skjøter osv. 6.5 (2) Angi om det er tillatt å plassere armering som "løpemeter." 6.5 (3) Angi spesielle krav, hvis aktuelt. 6.5 (4) Angi nominell betongoverdekning, dvs. krevd minimumsoverdekning + den numeriske verdien av det tillatte minusavviket (ref. punkt 10 figur 3b) 38
Materialar (NS-EN 13670 pkt 6.2) Armeringsstål skal vere i samsvar med NS 3576 Armeringsstål. Mål og egenskaper, og kvart produkt skal kunne identifiserast eintydig. Denne standarden er delt i følgjande fire deler: NS 3576-1: NS 3576-2: NS 3576-3: NS 3576-4: NS 3576-5: Kamstenger B500NA Kamstenger B500NB Kamstenger B500NC, som er den mest vanlege i Norge i dag. Sveiste armeringsnett Rustfritt armeringsstål NS-EN 10080 gir reglar for klassifisering og prøvemetodar, ikkje krav til eigenskapar. Sertifikat for stålet frå stålverk skal foreligge. 39
Plassering av armeringsjern 10 mm 10 mm 40
Nominell overdekning Skal stå i produksjonsunderlaget!! NS-EN 13670 C n = C min + Δ (minus) NS-EN 1992-1-1 41
Tillegg A Veiledning om dokumentasjon 7 Forspenning 7.1 (2) Krav til installasjon av etterspenningssystemer og kvalifikasjoner for personell som skal utføre installasjonen. 7.2.1 (1) Krav til etterspenningssystemet. 7.2.3 (1) Angi krav til spennstålet. 7.2.3 (2) Angi om alternativer til spennstålet er tillatt, og kravene. 7.2.5 (2) Beskrivelse av understøttelsen av spennenheter. 7.4.1 (1) Bestemmelser for montering av spennenheter. 7.4.1 (3) Angi om sveising av lokale forankringssoner, forankringsplater og punktsveising av perforerte plater er tillatt. 7.5.1(3) Angi oppspenningshoder og passive forankringer / dødforankringer. 7.5.1 (6) Krav med hensyn til betongens minste trykkfasthet ved overføring av forspenning til konstruksjonen. 7.5.2 (1) Tiltak i tilfelle det ikke er mulig å oppnå spesifisert forlengelse av førspente spennenheter. 7.5.3 (1) Tiltak i tilfelle det ikke er mulig å oppnå spesifisert forlengelse av etterspente spennenheter. 42
Tillegg A Veiledning om dokumentasjon 8 Støping 8.1 (1) Kontroller at alle de nødvendige betongegenskapene er angitt i samsvar med NS-EN 206-1 og gjeldende nasjonale standarder eller bestemmelser på stedet der betongen skal brukes. 8.1 (3) Angi minste øvre kornstørrelse, D, for betongen. 8.2 (1) Angi om det er nødvendig med en støpeplan. 8.2 (2) Angi om det er nødvendig med en prøvestøping. 8.2 (4) Angi krav til skjøter i konstruksjonen der det er aktuelt. 8.2 (6) Angi om det er nødvendig med en økt overdekning av armeringen ved støping direkte mot grunnen. 8.3 (4) Angi om det skal tas prøver. 8.3 (5) Angi om det er tillatt med kontakt med aluminiumslegering, for eksempel aluminium. 8.4.4 (1) Hvis det brukes sprøytebetong, skal produksjonsunderlaget være i samsvar med NS-EN 14487-2 43
Tillegg A Veiledning om dokumentasjon 8 Støping (forts) 8.4.5 (2) Hvis det brukes glideforskaling, skal detaljprosjekteringen og utstyret som brukes, passe sammen. 8.4.6 (1) Spesifiser spesielle krav til undervannsstøping, metode osv., hvis aktuelt. 8.4.6 (2) Hvis betongen skal støpes i vann, skal detaljprosjekteringen og støpemetoden passe sammen. 8.5 (2) Angi om det er behov for å beskytte betongen mot aggressive stoffer i en tidlig fase. 8.5 (7) Angi herdeklassen som skal brukes. 8.5 (8) Angi om det er spesielle krav til herding. 8.5 (16) Angi om det er nødvendig med spesielle tiltak for å redusere risikoen for temperaturriss. 8.8 (1) Angi mulige krav til overflater. 44
Tillegg A Veiledning om dokumentasjon 9 Utførelse med prefabrikkerte betongelementer 9.1 (2) Spesifiser de prefabrikkerte betongelementene som skal brukes. 9.4.1 (1) og 9.4.1 (3) Angi spesielle krav til håndtering, lagring, beskyttelse og plassering. 9.4.2 (3) Angi eventuelle krav til produktidentifikasjon. 9.5.1 (1) Krav til plassering og korreksjoner 9.5.2 (4) Beskrivelse av montasjen, hvis aktuelt. 9.6 Byggeplassarbeider som er nødvendige for ferdigstillelse. 9.6.3 (1) Detaljprosjektering av konstruktive forbindelser. 9.6.3 (2) Angi akseptable spesifikke teknologier. 9.6.3 (3) Angi krav til forbindelser, innstøpningsgods for skjøteanordninger og sveiste konstruktive forbindelser. 45
Tillegg A Veiledning om dokumentasjon 10 Geometriske toleranser 10.1 (2) Angi om toleranseklasse 2 gjelder (og hvor). 10.1 (2) og 10.1 (4) Angi eventuelle spesielle toleranser og hvilke bygningselementer som disse gjelder for. 10.1 (3) Angi om toleransekravene i tillegg G ikke gjelder. 10.1 (4) og 10.1 (5) Angi om sammensatt byggtoleranse gjelder og med hvilken toleranse, hvis det avviker fra ± 20 mm 10.1 (6) Angi krav til oppleggsflater med fullstendig kontakt. 10.1 (7) Angi toleranser for konstruksjonsdeler som skal støpes i vann. 10.1 (10) Angi mulige krav til kombinasjonen av konstruksjonstoleranser og nedbøyinger i konstruksjonen. 10.2 (3) Angi eventuelle krav til sekundærlinjene. 46
Tillegg A Veiledning om dokumentasjon - Toleransar 10.1 Generelt (1) Den ferdige konstruksjonen skal være innenfor de tillatte største avvikene for å unngå skadelige virkninger på: a) bæreevne og stabilitet ved midlertidig og permanent bruk; b) bruksegenskapene for byggverket; c) montasjeforenlighet for oppføring av konstruksjonen og de ikke-bærende komponenter. Avvik fra det spesifiserte toleranseområdet skal håndteres i samsvar med 4.4. Små avvik som ikke har vesentlig konsekvens på egenskapene til den ferdige konstruksjonen, kan ses bort fra. 47
Tillegg A Veiledning om dokumentasjon - Toleransar 10.1 Generelt (2) Dette punktet inneholder typer av geometriske avvik for bygningskonstruksjoner. De kan også, hvor det er aktuelt, anvendes for anleggskonstruksjoner eller endres i produksjonsunderlaget. Numeriske verdier er gitt for konstruksjonstoleranser, dvs. toleranser som påvirker konstruksjonssikkerheten. To klasser er angitt for geometriske konstruksjonstoleranser. Med mindre annet er angitt i produksjonsunderlaget, gjelder toleranseklasse 1. 48
Tillegg A Veiledning om dokumentasjon - Toleransar 10.1 Generelt (3) Verdier for tillatte geometriske avvik når det gjelder bruksegenskaper og montasjeforenlighet kan være gitt i produksjonsunderlaget. Anbefalte verdier er gitt i informativt tillegg G. Med mindre annet er angitt, gjelder toleransene gitt i tillegg G. (4) Alle krav for spesielle toleranser skal identifiseres i produksjonsunderlaget, og følgende informasjon skal være gitt: a. Eventuelle avvik frå tillatte avvik i NS-EN 13670 b. Eventuelle andre typar avvik og tillatte verdiar c. Om spesielle toleransane gjeld for heile konstruksjonen d. Om «sammensatt byggtoleranse» gjeld og eventuelle avvik 49
Tillegg A Veiledning om dokumentasjon - Toleransar I NS 3420 Del LG, punkt d) heiter det: d1) Toleransene skal tilfredsstille toleranseklasse 1 i NS-EN 13670+NA med unntak av innvendige vegger i bygninger, se punkt d2) under. d2) Innvendige vegger av betong i bygninger skal tilfredsstille relevante toleransekrav i NS 3420-1, punkt 4, d). Dette betyr generelt at toleransekrava i NS-EN 13670 gjeld, bortsett frå innvendige vegger i bygningar. Dette er for å sikre seg at helning og planhet blir tilfredsstillande med tanke på brukseigenskapar. Det er til dømes ikkje enkelt å møblere inntil ein vegg som er for mykje ute av lodd. Krava i NS 3420-1, punkt 4, d) er strengare enn tilsvarande krav i NS-EN 13670. 50
Tillegg A Veiledning om dokumentasjon - Toleransar Vidare heiter det i NS 3420-LG, punkt y): y1.2) Toleransekravene i NS-EN 13670+NA er konstruksjonstoleranser og gir, for dekker, ikke alltid godt nok resultat til å tilfredsstille normalkravene til ferdig overflate i henhold til NS 3420-1, punkt 4, d). Dersom dette er ønskelig, må det tas med poster for etterbehandling som sikrer dette (se LP1 for sliping eller TA for avretting/sparkling) eller spesifiseres andre toleransekrav. Dette er tatt med som ei påminning om at toleransekrava for betongarbeida ofte ikkje tilfredsstiller dei krav som gjeld for maling og belegg. I slike tilfelle må det spesifiserast eit mellomarbeid, og ein prisbærande post for slikt arbeid. Vi har ofte sett eksempel på at dette blir gløymt av den prosjekterande, og det har lett for å medføre diskusjonar om kven som er ansvarleg for kostnadene med dette mellomarbeidet. 51
Innhald i tekstfelt på teikningar Frå forslag til NBP 8 som er under arbeid Grunnlag for prosjektering (NS-EN 1990-1999+NA) (Eventuelt krav frå SVV, JBV osv.) Grunnlag for utførelse (NS-EN 13670+NA) (Eventuelle krav frå SVV, JBV osv.) Fasthetsklasse for betong (NS-EN 206+NA) Eksponeringsklasse (NS-EN 1992-1-1+NA) Bestandighetsklasse (NS-EN 206+NA) Kloridklasse (NS-EN 206+NA) Tilslagets største tillatte diameter Dupper (NS-EN 206+NA) Teknisk klasse for armeringsstål (NS 3576 del 1-5) Nominell armeringsoverdekning (NS-EN 1992-1-1+NA) Tillatte avvik for armering (NS-EN 13670+NA) Utførelsesklasse (NS-EN 1990+NA) Toleranseklasse (NS-EN 13670+NA ev. andre) Oversikt over forkortelsar som blir brukt (eks. OK, UK osv) Eventuelt: Kategori for muffeskøyt (ISO 15835-1) Sulfatmotstandsklasse (NS-EN 206+NA) Eventuelle andre tilleggskrav (NS-EN 206+NA, ev. andre) Om teikning berre gjeld for armering eller også for formteikning 52
T A K K Magne Maage E-post: magne.maage@gmail.com Tlf: 90544477 53