Referat fra møte i EUs faste komité for næringsmiddelkjeden og dyrehelse Seksjon fôrvarer 16.-17.02.2012 Forum: EUs faste komité for næringsmiddelkjeden og dyrehelsen, Seksjon fôrvarer Sted og tid: Centre Albert Borschette rom 2B Rue Froissart 36, Brussels 16.-17. februar 2012. Utsteder: Ingunn Ormstad Møtets formål: Vedtakssaker: Godkjenning av fire fôrtilsetningsstoffer. Diskusjonssaker: Søknader om godkjenning av fôrtilsetningsstoffer, Task Force Animal Nutrition (CODEX), forslag til bestemmelser knyttet til merking- og omsetningsforordningen, nå fôrmiddelkatalogen, gråsoneprodukter og rester av emballasje i fôrvarer. Anbefalte grenser for innhold av T-2 og HT-2 toksiner i fôr. Møteleder: Jim Moynagh Deltakere fra Norge Ingunn Ormstad og Karl-Erik Slinning, HK-RA, seksjon landdyrhelse og fôr Neste møte SCFCAH, seksjon fôrvarer: 15.-16. mars 2012. Det var generell misnøye med at dokumenter til mange saker ikke var sendt ut på forhånd, men ble delt ut i møtet og/eller sendt på e-post mens møtet pågikk. Sammendrag av diskusjoner og avgjørelser SEKSJON A Saker til informasjon og/eller diskusjon 1. Tilsetningsstoff til fôr 1.1. Søknader i henhold til forordning (EF) nr. 1831/2003, artikkel 4 eller artikkel 13 1.1.1 Nye søknader Mattilsynet Hovedkontoret Saksbehandler: Ingunn Ormstad Tlf: 23 21 68 77 Besøksadresse: Ullevålsveien 76, OSLO E-post: postmottak@mattilsynet.no (Husk mottakers navn) Postadresse: Hovedkontoret Felles postmottak, Postboks 383 2381 Brumunddal Telefaks: 23 21 68 01
Kommisjonen har mottatt mange søknader om godkjenning eller regodkjenning av fôrtilsetningsstoffer og videresendt dem til European Food Safety Authority, EFSA, for risikovurdering. Konklusjon: Sakene kommer opp til diskusjon når EFSAs risikovurderinger foreligger. 1.2 Søknader i henhold til forordning (EF) nr. 1831/2003 artikkel 9 1.2.1 Diskusjon av EFSAs vitenskapelige uttalelse om effekten av og tryggheten ved Lactobacillus plantarum (NCIMB 41028) og Lactobacillus plantarum (NCIMB 30148) som ensileringsmiddel til alle dyrearter To stammer av Lactobacillus plantarum, er søkt godkjent som ensileringsmidler hver for seg. Preparatene har derfor fått ulike identifikasjonsnr, og ingen av dem er genmodifiserte. De kan brukes alene, sammen eller sammen med andre mikrobiologiske ensileringsmidler. Stadig flere mikrobiologiske ensileringsmidler søkes godkjent. Disse er vurdert av EFSA, som finner dem trygge i bruk og at de har effekt som ensileringsmiddel både for lett ensilerbare plantearter og for plantearter som vanskeligere gir godt surfôr. Det anbefalt å dosere preparatene med 1x10 8 KDE/kg fersk materiale, uten at det er angitt om det gjelder bruk som eneste ensileringsmiddel eller sammen med andre. Preparatene søkes godkjent til alle dyrearter, men skal brukes til ensilering av grovfôr. Det var få kommentarer til saken. Konklusjon: Kommisjonen ferdigstiller forslag til rettsakt til avstemning i løpet av våren. 1.2.2 Diskusjon av EFSAs vitenskapelige uttalelse om effekten av og tryggheten ved propionsyre, natriumpropionat, kalsiumpropionat og ammoniumpropionat til alle dyrearter Propionsyre og flere av dens salter er søkt godkjent både som konserveringsmiddel og ensileringsmiddel til bruk i fôr til alle dyrearter. Søknaden er vurdert av EFSA, som finner at forbindelsene har ønsket effekt som konserveringsmiddel, er trygt i bruk, men ikke alle er effektive nok som ensileringsmiddel til alle plantearter. Saken er diskutert på to tidligere møter, med flere gode forslag til innhold i rettsakten. De er hensyntatt, og nå er det lagt fram forslag til å godkjenne alle preparatene som konserveringsmidler og ensileringsmidler, med unntak av kalsiumpropionat, som bare er konserveringsmiddel. Det er sju vedlegg til rettsakten, et for hvert preparat og dets anvendelse. Innhold avhengig av preparatenes anvendelsesområde. Til bruk i fôr til fjørfe og gris, er det satt grense for største tillatte innhold av hvert av preparatene, både når de tilsettes i fôr og i vann. Det er ingen grenser ved bruk i fôr til drøvtyggere. Det ble påpekt at det er propionsyreinnhold som bestemmes ved analyse og ikke innhold av propionsyresaltene, derfor bør største tillatte innhold for alle angis som propionsyre. Videre ble det foreslått å tilføye at preparatene ikke bør brukes både i vann og i fôr samtidig, og heller ikke at flere av preparatene brukes samtidig. Konklusjon: Kommisjonen takket for mange konstruktive innspill og vil på den bakgrunn presentere et nytt forsalg til rettsakt i løpet av våren. 1.2.3. Diskusjon av EFSAs vitenskapelige uttalelse om effekten av og tryggheten ved Ronozyme HiPos M/L (6-fytase) som fôrtilsetningsstoff til fjørfe og gris Preparatet er et nytt enzympreparat produsert ved hjelp av en genmodifisert mikroorganisme. Det er klassifisert i kategorien Zootekniske tilsetningsstoffer, den funksjonelle gruppen Fordøyelsesfremmende stoffer og har identifikasjonsnr. 4a18. Preparatet er vurdert av EFSA, som finner det trygt i bruk og at det har effekt ved å øke fordøyeligheten av uorganisk fosfor i fôret. Det er satt grense for minste tillatte innhold av 6-fytasen i fôret for at den skal ha ønsket effekt. Grenseverdien er forskjellig for fullfôr til gris og fjørfe. Det ble kommentert fra en stat om preparatets genmodifisert opphav. Det er en diskusjon som er avsluttet og håndtering er besluttet for lengst, svarte Kommisjonen. Konklusjon: Forslag til rettsakt legges fram på et kommende møte. 2 2
1.2.4. Diskusjon av EFSAs vitenskapelige uttalelse om effekten av og tryggheten ved produktet Flytende rosmarinekstrakt av naturlig opphav som fôrtilsetningsstoff til hund og katt Saken har versert siden 2004, da søknad om godkjenning forelå for første gang. EFSA har etterlyst flere opplysninger fra produsenten mange ganger etterpå, uten å få utfyllende nok svar til å kunne vurdere søknaden. Den faste komité kan ikke diskutere produktet før det foreligger en EFSA-uttalelse. Det er klare retningslinjer for dette inklusiv en tidsplan. Preparatet omsettes i dag som gråsoneprodukt i noen stater og som kosttilskudd for folk. Konklusjon: Kommisjonen vil purre firmaet en siste gang, og deretter eventuelt lage forslag til vedtakssak der produktet trekkes fra markedet. 1.2.5. Diskusjon av EFSAs vitenskapelige uttalelse om Erythrosin (E127) til katt, hund, akvariefisk og reptiler Saken ble behandlet på januarmøtet, og fortsatt mangler EFSAs uttalelse om bruken i fôr til akvariefisk. Det ble stilt spørsmål om hensikten er å farge fôret eller forsterke fargen på fiskene. Videre om det høge iodinnholdet i preparatet er akseptabelt, da det forekommer som uorganisk iod og tas opp i kroppen i liten grad. Siden grensen for høgeste tillatte innhold av preparatet i fôr til hund og katt er svært forskjellig, og referansene for hundefôr er svært gamle, bør dette også vurderes nærmere. Dokumentasjon for bruk i fôr til reptiler foreligger ikke. Konklusjon: Kommisjonen følger opp spørsmålene fra møtet og vil legge fram nytt forslag til rettsakt når EFSAs vurdering av bruk i fôr til akvariefisk også foreligger. 1.2.6 Diskusjon av EFSAs vitenskapelige uttalelse om Anthranilat-derivater (CG 27) til alle dyrearter Preparatet ble også diskutert på januarmøtet, og det søkes godkjent i kategorien Sensoriske tilsetningsstoffer og den funksjonelle gruppen Smaksstoffer. Det består av to definerte komponenter; methyl-anthranilate og methyl-n-methylanthranilat, og de skal alltid benyttes som premiks. Forslag til rettsakt inneholder godkjenning av de to komponentene hver for seg, og de har hvert sitt identifikasjonsnr. Ved merking av fôrblandinger der preparatene inngår, kan det angis at det er tilsatt en blanding av smaksstoffer, uten at hvilke oppgis, under visse forutsetninger. Preparatene er foreslått godkjent til alle dyrearter, men det er ulik grense for anbefalt mengde av de to i fôrblandinger. Det er ikke satt grenser for største eller minste tillatte innhold av preparatene i fôr/vann. Det ble en diskusjon om tilsetning av smaksstoffer i fôr og i vann og om å sette en grense for største tillatte innhold av preparatene i fôr/vann av sikkerhetsmessige grunner. Likeså om vann er fôr eller ikke, og om de skal vurderes for seg, - delte meninger statene i mellom! Konklusjon: Kommisjonen vil følge opp spørsmålene som ble stilt og legge fram avklaringer og nytt forslag til rettsakt på et senere møte. 1.2.7 Diskusjon av EFSAs vitenskapelige uttalelse om Allylhydroksybenzener (CG 18) til alle dyrearter Preparatet som søkes godkjent er smaksstoffer til bruk i fôr til alle dyrearter. Det består av fire veldefinerte komponenter; eugenol, eugenylacetat, 1-methoxy-4-(prop-1(trans)- enylbenzen og 4-allyl1-2,6-dimethoxyfenol. Forslaget til rettsakt inneholder godkjenning av de fire komponentene hver for seg, og de ulike har noe forskjellig bruksområde mht. hvilke dyrearter de godkjennes til og anbefalt mengde som kan tilsettes fullfôr til de godkjente dyreartene. Diskusjonspunktene er som i sak 1.2.6, og sakene ses i sammenheng Konklusjon: Kommisjonen vil gjennomgå saken på nytt, og den vil legge fram forslag til ny rettsakt etter samme mal som for sak 1.2.6. 2. Koordinering av arbeidet med Codex Alimentarius Ad Hoc Interdepartemental Task Force om husdyrfôring Det ble delt ut forslag til prioriteringskriterier til en eventuell supplering av dokumentet 3 3
Proposed draft prioritised list of hazards in feed som drøftes på CODEX-møtet i Bern 20.- 24. februar. Kriteriene kan være greie å ha i bakhånd, dersom det blir krav om å lage en prioritert liste over farer. Både Kommisjonen og medlemsstatene presiserte at de ikke ønsker en prioritert liste, da den vil måtte være svært ulik fra område til område og vil være umulig å holde oppdatert. Det ble minnet om at det strategisk vil være viktig å ha USA innenfor, og taktikken må vurderes. Kommisjonen vil ha et forberedende møte i Bern, før CODEX-møtet formelt starter, der Norge også får delta. Rådet hadde for øvrig et koordineringsmøte i uke 6 der medlemsstatene deltok. Det ble laget et referat, som ble utdelt. Det er mer generelt enn Kommisjonenes kommentarer. Mattilsynets deltakere på CODEX-møtet fikk alle utdelte dokumenter før de reiste til Bern. 3. Oppdatering om og diskusjon av de siste RASFF-meldingene knyttet til uønskede stoffer i fôrvarer En oppsummering fra de siste RASFF-meldingene på fôrområdet ble delt ut i møtet og kommentert av Kommisjonen. Det er fortsatt aflatoksin i jordnøtt fra India som skaper problemer. Slovenia har også påvist aflatoksin i melk, det stammer fra innenlandsk mais, og tiltak er iverksatt. Problemer med fri gossypol i bomullsfrø ble nevnt, da analyser av samme prøve ved samme laboratorium viser store forskjeller i påvist innhold. Blyinnhold i en type bolus er også påvist, og opphavsstaten følger opp og vil undersøke om blyet forblir i bolusen eller tas opp i dyret. Konklusjon: Saken ble tatt til orientering. 4. Diskusjon av en mulig endring i Kommisjonsanbefaling 2006/576/EF av 17. august 2006 om forekomst av deoxynivalenol, zearalenon, okaratoksin A, T-2 og HT-2 og fumosin i produkter tenkt brukt til husdyrfôr, som en følge av den vitenskaplige uttalelsen om T-2 og HT-2 toksiner i fôr (og mat) Det er anbefalte grenseverdier for største tillatte innhold av de nevnte mykotoksinene i fôr, med unntak av T-2 og HT-2 toksiner. Nå har EFSA utført en risikovurdering av de sistnevnte, og på den bakgrunn har Kommisjonen laget forslag til anbefalinger for disse også. Kommisjonen mener at forslaget ikke vil skape problemer, og at grenseverdiene må ses i sammenheng med tilsvarende for mat. En diskusjon av saken vil tas opp senere. Norge har nasjonale anbefalinger for innhold av T-2 og HT-2 toksiner fra Veterinærinstituttet, og disse er lavere enn de EU anbefaler. Kontaminanter i mat og fôr Kommisjonen nevnte møte i CODEX-komitéen for kontaminanter i mat og fôr, som holdes i mars, der alkaloider er tema. Medlemsstatene oppfordres til å holdes seg orientert om dette møtet og gi sine deltakere der informasjon fra fôrområdet. Koksidiostatikarester som skyldes carry over Det ble minnet om ringtesten som skal gjennomføres blant de nasjonale referanselaboratoriene i år. Den gjelder påvising av rester av koksidiostatika som skyldes carry over i fôr til dyr der koksidiostatika ikke skal forekomme, og det er påvisning av svært små mengder koksidiostatika. Det finnes flere aktuelle analysemetoder å velge blant. Alle nasjonale referanselaboratorier oppfordres til å delta, og det haster med å melde seg på, for de som ikke har gjort det allerede. 5. Implementeringen av forordning (EF) nr.767/2009 5.1 Oppdatering av fôrmiddelkatalogen (Forordning (EU) nr. 575/2011) Kommisjonen orienterte om at en arbeidsgruppe i Feed Chain Partners, som er ansvarlige for fôrmiddelkatalogen, arbeider med en revidert versjon, men den er ikke ferdig ennå. Det 4 4
er derfor anledning til å gi innspill til det videre arbeidet. Det må imidlertid være konkrete forslag til innhold ordrett, slik en ønsker informasjonen skal stå i katalogen. Innholdet ble gjennomgått, og forslag til endringer i alle tre delene ble presentert. I del A Generelle bestemmelser, er prosesshjelpemidler omtalt, og det er et vanskelig punkt. Det ble en omfattende diskusjon, og enighet om at det trengs mer bakgrunnsopplysninger om disse før en kan ta beslutning om bruk av dem i fôrbehandlingen. Det ble foreslått å ha ei egen liste over prosesshjelpemidler, og hvilke fôrmidler de kan benyttes i, for eksempel produkter som beskytter næringsstoffer mot nedbryting i vom hos drøvtyggere (rumen protection). Likeså ble begrepet Feed grade, som ikke er definert noe sted, foreslått erstattet med et mer relevant begrep. I del B Ordliste over prosesser, vil nye metoder tas inn til slutt i lista, slik at ordlista ikke lenger blir alfabetisk. Nye metoder er foreslått. I del C Liste over fôrmidler, ble hovedsakelig kapittel 13 Diverse fôrmidler drøftet, og spesielt fôrmidler som oppstår ved biodieselproduksjon. Konklusjon: Alle oppfordres til å sende inn konkrete innspill til endringer i løpet av uke 10. 5.2 Grenselinjeprodukter: Fôrmidler fôrtilsetningsstoffer veterinærmedisinske produkter 5.2.1 Clinoptilolitt av vulkansk og sedimentær opprinnelse Produktet er aktuelt både som mykotoksinbinder og antiklumpemiddel (fôrtilsetningsstoffer), men det bør diskuteres om det heller skal klassifiseres som et fôrmiddel. Andre tilsvarende leirmineraler er i dag gråsoneprodukter, og disse må ses i sammenheng. Flere stater mener slike produkter er teknologiske fôrtilsetningsstoff, som i dag. Ved regodkjenning av de allerede godkjente stoffene er det spesielt viktig at EFSA vurderer tryggheten ved bruk av dem, da de kan være forurenset av tungmetaller. Det henvises også til at andre produkter, f eks, zeolitt og andre silikater, er feilklassifisert og tatt inn i fôrmiddelkatalogen. Konklusjon: Kommisjonen oppfordrer alle til å melde fra om produkter som ønskes tatt ut av fôrmiddelkatalogen, men med begrunnelse. Jfr. pkt. 5.1 ovenfor. 5.2.2 Myogaster Dette er et preparat som inneholder vitamin E og selen, og er ment brukt til forebygging og behandling av hvitmuskelsyke hos kalv og muskeldegenerasjon hos lam og smågris/ slaktegris. Preparatet er søkt godkjent som diettfôr, og er til vurdering nå. Siden det har medisinske påstander, vil det være et veterinærmedisinsk preparat. Det ble en ivrig diskusjon av preparatet, som endte med enighet om at dette er legemiddel. E-vitaminmangel eller selenmangel kan forebygges via fôr, men da uten farmasøytiske påstander på preparatene som inngår. Konklusjon: Kommisjonen takket for en god diskusjon og er enig i klassifiseringen. 5.2.3 Grenselinjeprodukter/biocider I en stat diskuteres det om et produkt av torv er fôrmiddel eller biocid. Virksomt stoff er fulvic acid, gis som piller og har til hensikt å drepe ektoparasitter. Torv er et fôrmiddel, men dette preparatet selges med påstander, og som biocid er det ingen begrensninger i hvilke påstander en kan komme med. Ut fra hensikten og påstandene, mener de fleste at dette er et veterinært legemiddel, hverken fôr eller biocid. Konklusjon: Kommisjonen understreker at grensen mellom biocid/veterinærmedisinsk preparat er vanskelig å trekke. For dette preparatet har en ingen dokumentasjon på hvordan det virker, men biocider fôres ikke til dyr. 5.3 Status for arbeidet med emballasjerester fra tidligere næringsmidler som resirkuleres til bruk i husdyrfôr Det henvises til en utredning fra Nederland, som tidligere er oversendt. Nå oppfordres alle EØS-statene om å gi Kommisjonen oversikt over hvordan tidligere næringsmidler og 5 5
fjerning av emballasje blir håndtert hos den enkelte. Det gjelder både hvilke næringsmidler, hvilke mengder, behandlingsmåter, fjerning av emballasje og bruk som fôr. Konklusjon: Alle statene bør gi Kommisjonen flest mulige opplysninger, da de vil være med som grunnlag for en EFSA-vurdering av risikoen ved emballasjerester i fôr fra tidligere næringsmidler. SEKSJON B Saker lagt fram for avstemning 6. Utveksling av synspunkter og mulig beslutning for forslag til Kommisjonens implementeringsforordning som endrer forordning (EF) nr. 1730/2006 om godkjennings betingelsene for bruk av benzoesyre (innehaver av godkjenningen Emerald Kalama Chemical (Dokument SANCO/ 12344/2011) Saken har vært drøftet i flere møter tidligere, men mange stater hadde likevel synspunkter og endringsforslag til forslaget til rettsakt det skulle stemmes over. Det gjaldt bl. a analysemetode, minste og største tillatte innhold av preparatet i fôr er like stort, detaljeringsgraden av beskrivelsen av preparatet og vekt på smågris det kan tillates brukt til. Det ble minnet om at handelsnavnet på preparater ikke skal benyttes i rettsaktene.. Kommisjonen fant det nødvendig å lage et nytt forslag til vedlegg til rettsakten, der de fleste innspillene ville bli tatt inn. Dette ble lagt fram og stemt over senere på dagen. Vedtak: Rettsakten slik den utdelte, reviderte versjonen forelå, ble enstemmig vedtatt. 7. Utveksling av synspunkter og mulig beslutning for forslag til Kommisjonens implementeringsforordning om godkjenning av Lactobacillus lactis (NCIMB 30117) som fôrtilsetningsstoff til alle dyrearter (Dokument SANCO/12884/2011) Preparatet er klassifisert i kategorien Teknologisk fôrtilsetningsstoff og den funksjonelle gruppen Ensileringsmidler. Det er ett av mange tilsvarende stoffer til ensilering av grovfôr, og det er blitt en mal for godkjenning av slike preparater. Det var få kommentarer til framlagt forslag til rettsakt. Vedtak: Forslaget til rettsakt, med oppretting av skrivefeil, ble enstemmig vedtatt. 8. Utveksling av synspunkter og mulig beslutning for forslag til Kommisjonens implementeringsforordning om godkjenning av alfa-galaktosidase (EC 3.2.1.22) produsert av Saccharomycecs cerevisiae (CBS 615.94) og endo-1,4-beta-glukanase (EC 3.2.1.4) produsert av Aspergillus niger (CBS 120604) som fôrtilsetningsstoff til slaktekylling (innehaver av godkjenningen Kerry Ingredients and Flavours) (Dokument SANCO/12886/2011) Dette er et nytt enzympreparat, der et av enzymene er framstilt ved hjelp av en genmodifisert mikroorganisme. Det er godkjent mange tilsvarende enzympreparater tidligere, og det er blitt en mal for slike rettsakter også. Ingen hadde kommentarer til framlagt forslag, med unntak av at en stat stilte spørsmål ved analysemetode og identifikasjonsnr. for preparatet. Vedtak: Med oppretting i firmanavnet og et begrep mh.t analysemetode, ble forslaget til rettsakt enstemmig vedtatt. 9. Utveksling av synspunkter og mulig beslutning for forslag til Kommisjonens implementeringsforordning om godkjenning av dikopperklorid-trihydroksid som fôrtilsetningsstoff til alle dyrearter (Dokument SANCO/10057/2012) Dette er et nytt, uorganisk kopperpreparat, klassifisert i kategorien Tilsetningsstoffer med ernæringsegenskaper, den funksjonelle gruppen Mikromineraler og har identifikasjonsnr. 3b409. Andre tilsvarende preparater er godkjent tidligere, til bruk i fôr til alle dyrearter, men med ulke grenser for største tillatte innhold. Flere stater påpekte at husdyras behov for kopper og sink er til diskusjon, og at dagens nivå i fôret kan være for høgt. Videre ble det nevnt at tillatt mengde kopper i fôr ikke samsvarer med grensene for største innhold i animalske næringsmidler, og en EFSA-vurdering av dette forholdet er nødvendig. MRL-verdier i næringsmidler ligger imidlertid utenfor fôrregelverket. Siden kopper er giftig i små mengder for visse dyrearter, må det stå i klartekst i forordningen at grenseverdiene gjelder innhold i fullfôr. Videre ble rester av kopper i miljøet, som følge av 6 6
husdyrgjødsel, nevnt. Siden EFSA for tiden arbeider med regodkjenning av mikromineraler, og vil få en påminnelse om flere av de nevnte forholdene medlemsstatene tok opp. I beskrivelsen av preparatet i vedlegget til rettsakten vil opplysninger om stivelses- og vanninnhold tas ut, for at flere tilsvarende preparater skal kunne tas i bruk under denne godkjenningen, som er generisk. Vedtak: Med oppretting i vedlegget til rettsakforslaget, der de fleste relevante innspill nevnt ovenfor er hensyntatt, ble det enstemmig vedtatt. Kommisjonen vil også ta inn et statement i sitt offentlige referat fra møtet om flere av forholdene som ble tatt opp under denne saken, bl. a MRL-verdier. 10. Utveksling av synspunkter og mulig beslutning for forslag til Kommisjonsforordning som endrer vedlegg I til Europaparlamentets og Rådets direktiv 2002/32/EF om største innhold av diverse uønskede stoffer (Dokument SANCO 10920/2011) Forslaget til endringsrettsakt var ikke ferdigbehandlet av Legal Service og kunne derfor ikke tas opp til avstemning. Det ble derfor heller ingen diskusjon av saken. SEKSJON C Forslag lagt fram til diskusjon 11. Utveksling av synspunkter på forslag til Kommisjonenes gjennomføringsforordning om tilbaketrekking av visse fôrtilsetningsstoffer fra markedet (Dokument SANCO/ 10243/2012) Gjennom arbeidet med regodkjenning av fôrtilsetningsstoffer, vil en del av preparatene som er registrert i tilsetningsstoff-registeret, men ikke godkjent etter forordning (EF) nr. 1831/2003, fôrtilsetningsstoffforordningen, bli trukket fra markedet. Det vil skje gruppe for gruppe, og første funksjonelle gruppe er ensileringsmidler. Stoffer med E-nr, har også andre bruksområder, så de må vurderes spesielt og vil leve videre uten å være godkjente som ensileringsmidler lenger. Det er foreslått en ett års overgangsperiode for å bruke opp lagervare av eksisterende preparater og to år for premikser der preparatene inngår og surfôr som er ensilert med disse preparatene. Det ble reist tvil om en bare kunne trekke stoffer, uten dokumentasjon og uten en risikovurdering. Flere etterlyste en framdriftsplan for tilbaketrekking av stoffer i de ulike tilsetningsstoffgruppene. Likeså ble det etterspurt hva som vil skje med de produktene som ikke lenger er godkjente tilsetningsstoffer, kan de omklassifiseres? Konklusjon: Kommisjonen takket for konstruktive innspill og vil arbeide videre med regelverk for tilbaketrekking av tilsetningsstoffer fra markedet. 12. Andre saker Kjæledyrfôr Merking av kjæledyrfôr Kjæledyrfôrindustrien har laget en Code for good labelling practice for pet food. Denne har vår Faste komité i SCFCAH og Kommisjonen hatt til gjennomsyn og gitt en del kommentarer til. En stat opplyste at disse innspillene er det ikke tatt hensyn til i dagens Code, og det kan få betydelige trygghetsmessige konsekvenser. De spør om hva Kommisjonen vil gjøre med dette. Konklusjon: Kommisjonen vil ta opp saken på SCFCAH-møtet i mars. Merking av kjæledyrfôr med innhold av visse råvarer Når en fôrvare inneholder en råvare, som er spesielt framhevet på etiketten, f. eks kattefôr med lever, skal innholdet av lever angis ved merking og i så fall hvordan? ble det spurt. Generelt kan en angi råvarene med gruppenavn ved merking av kjæledyrfôr, skal %-innhold i de ulike gruppene angis? Konklusjon: I første tilfelle skal det reelle innholdet av lever f eks 5 %, angis ved merkingen, men om %-vis innhold av grupper fôrmidler generelt skal angis ved merking av kjæledyrfôr, vil Kommisjonen undersøke nærmere. Omsetning av kaninfôr Kanin defineres som et matproduserende dyr, og i sist møte ble det enighet om at kaninfôr skal merkes deretter. I oppfølgingen av det, spørres det om zoobutikker som selger kaninfôr 7 7
skal være registrert iflg forordning (EF) nr. 183/2005, fôrhygieneforordningen, og følge den, selv om forordningen sier at pet food retailers er unntatt. Dette medførte først en lang diskusjon om definisjon av kjæledyr, men den går klart fram i forordning (EF) nr. 998/2003, kjæledyrregelverket. Videre ble det enighet om å se pragmatisk på dette, og flere sier det er liten risiko knyttet omsetning av kaninfôr fra zoobutikker, siden de som kjøper fôret der, stort sett spiser kaninene selv. De som produserer kaninkjøtt for salg, kjøper fôr fra andre fôrvirksomheter, og de er oftest registrert. Konklusjon: Kommisjonen vil vurdere saken nærmere, da den kan gjelde andre dyrearter også, som kan være kjæledyr og likevel spises, f. eks duer. Målet er å finne en praktisk og pragmatisk løsning. Andre spørsmål Fôring med egenproduserte melkeprodukter (yoghurt) på egen gård Det ble spurt om det er tillatt og i såfall hvilke krav stilles det. Konklusjon: Det er tillatt å fôre opp slike produkter til egne dyr på egen gård, men ikke omsette dem. Forordning (EF) nr. 183/2005 fôrhygieneforordningen omfatter ikke primærproduksjon. Fôr produsert i en stat, omsatt i en annen Hvem skal stå som ansvarlig virksomhet ved merking, når fôr produseres i en stat og, omsettes/ distribueres i en annen? Konklusjon: Det er alltid produsenten som er ansvarlig for fôrvaren som omsettes, og deres navn skal oppgis ved merking. Mikrobiologiske kriterier for fôr i EU, spesielt mht. salmonella Det ble etterlyst, i det minste retningslinjer, på dette området. Det er svært ulik praksis for håndtering av salmonella i fôr og mange hadde kommentarer. Flere stater støtter ønsket om et harmonisert regelverk og vil at arbeidet som ble startet i 2008 tas opp igjen. Prøvetakingsregimet for å finne salmonella er også viktig i denne sammenhengen. Dekontaminering er også knyttet til salmonellaregelverket, og det bør utredes mer. At en må se salmonellabekjempelsen i sammenheng langs hele næringsmiddelkjeden, er også et viktig poeng. Andre stater mener at salmonella i fôr håndterer fôrindustrien bra allerede, og hvis ikke, får medlemsstaten selv ordne opp i det. Konklusjon: Kommisjonen ber medlemsstatene sende våre synspunkter og forsalg til dem. FEFACs guidelines for salmonellehåndtering vurderes først, så vil våre innsendte synspunkter danne grunnlag for videre arbeid. Godkjenning av virksomheter som omsetter fullfôr med visse fôrtilsetningsstoff Vedlegg IV i fôrhygieneforordningen krever at virksomheter som omsetter fullfôr som inneholder visse tilsetningsstoffer skal være godkjent, bl a de i den funksjonelle gruppen Andre zootekniske tilsetningsstoffer. Benzoesyrepreparater, som nylig ble godkjent i denne gruppen er også godkjent i gruppen Konserveringsmidler. Gjelder krav til godkjenning da? Konklusjon: Vedlegg IV er avleggs nå og må revideres. Det kan Kommisjonen + SCFCAH foreta, selv etter Lisboatraktene trådet i kraft. Men endringer i forordningsteksten må ta et annet løp. I dag overstyrer gruppen Zootekniske tilsetningsstoffer andre grupper, så virksomhetene det spørres om skal godkjennes etter forordning (EF) nr.183/2005. Desinfeksjonsmidler i drikkevann Tidligere er det foreslått å opprette en egen funksjonell gruppe fôrtilsetningsstoffer for desinfeksjonsmidler som tilsettes drikkevannet. Fôrindustriener skeptiske, men 8 8
Kommisjonen vil lage et notat å legge fram for dem. Klassifiseringen er ikke så enkle, da det avhenger av hvordan biocidet virker, er det i dyret eller i vannet? Konklusjon: Kommisjonen vil vurdere dette nærmer i samsvar gjeldende regelverk både for fôr og biocider og presentere et forsalg på et kommende møte. 9 9