Referat fra møte i EUs faste komité for næringsmiddelkjeden og dyrehelse. Seksjon fôrvarer

Transkript

1 Referat fra møte i EUs faste komité for næringsmiddelkjeden og dyrehelse Seksjon fôrvarer Forum: EUs faste komité for næringsmiddelkjeden og dyrehelsen, Seksjon fôrvarer Sted og tid: Centre Albert Borschette rom 0D Rue Froissart 36, Brussels september Utsteder: Ingunn Ormstad Møtets formål: Vedtakssaker: Godkjenning av og tilbaketrekking av godkjenning av fôrtilsetningsstoffer. Diskusjonssaker: Søknader om godkjenning av fôrtilsetningsstoffer, Task Force Animal Nutrition (CODEX), implementeringen av forordning (EU) nr. 225/2012, ulike problemstillinger knyttet til RASFFmeldinger på fôrområdet. Møteleder: Jim Moynagh Deltakere fra Norge Ingunn Ormstad, HK-RA, seksjon landdyrhelse og fôr Neste møte SCFCAH, seksjon fôrvarer: november Sammendrag av diskusjoner og avgjørelser SEKSJON A Saker til informasjon og/eller diskusjon A 1. Tilsetningsstoffer til fôr, søknader i henhold til forordning (EF) nr. 1831/2003, artikkel 4 eller artikkel 13. Nye søknader Kommisjonen har mottatt noen søknader om godkjenning eller regodkjenning av fôrtilsetningsstoffer og videresendt dem til European Food Safety Authority, EFSA, for risikovurdering. Konklusjon: Sakene kommer opp til diskusjon når EFSAs risikovurderinger foreligger. A.2 Søknader i henhold til forordning (EF) nr. 1831/2003 artikkel 9 Mattilsynet Hovedkontoret Saksbehandler: Ingunn Ormstad Tlf: Besøksadresse: Ullevålsveien 76, OSLO E-post: postmottak@mattilsynet.no (Husk mottakers navn) Postadresse: Hovedkontoret Felles postmottak, Postboks Brumunddal Telefaks:

2 A.2. 1 Diskusjon av EFSAs vitenskapelige uttalelse om effekten av og tryggheten ved Bactocell (Pediococcus acidilactici) som fôrtilsetningsstoff til fisk Det søkes om godkjenning av utvidet bruksområde for et mikroorganismepreparat, Bactocell. Det er tidligere er godkjent som tilsetningsstoff i fôr til laksefisk og til krepsdyr. Det er aktuelt å skille mellom fôr til fisk og til krepsdyr, så den foreslåtte godkjenningen skal bare omfatte fiskefôr. Ny dokumentasjon fra søker viser at utprøving av stoffet i fôr til flere fiskearter er trygt og at det har effekt, bekreftet av EFSA. Det ble stilt spørsmål om definisjonen av fisk, og om nr. på bakteriestammen er tilsvarende den tidligere godkjente. Ellers hadde ingen medlemstater kommentarer til søknaden. Konklusjon: Kommisjonen sjekker stammenr. for mikroorganismen og forbereder forslag til rettsakt til et kommende møte. A.2.2 Diskusjon av EFSAs vitenskapelige uttalelse om effekten av og tryggheten ved Bactocell (Pediococcus acidilactici) som fôrtilsetningsstoff til bruk i drikkevann til avvent smågris, slaktegris, verpehøner og slaktekylling Det søkes om godkjenning av utvidet bruksområde for et mikroorganismepreparat, Bactocell. Det er tidligere er godkjent til de samme dyreartene, som tilsetningsstoff i fullfôr, nå søkes det om tilsetning til drikkevann. Det er første gang et zooteknisk fôrtilsetningsstoff søkes brukt i drikkevann. EFSA har konkludert med at preparatet har ønsket effekt og er trygt i bruk, når tilsatt mengde er den halve av tillatt minste mengde brukt i fullfôr, som tarmstabiliserende stoff. Det ble påpekt at godkjenningen må inneholde bestemmelser om preparatet ikke skal brukes i fôr og vann samtidig, og spurt om hvordan stabiliteten er når mikroorganismer tilsettes drikkevann og hvordan blir virkningen blir når det brukes i slaktekyllingfôr tilsatt koksidiostatika? Videre om hvordan en mikroorganisme vil reagere dersom det tilsettes biocider i drikkevannet. Siden preparatet tilsettes vann, er det bønder som vil bruke det. Det har fastsatt grenseverdi, og da forutsetter fôrhygieneforordningen at brukerne skal ha et HACCP-basert egenkontrollsystem. Dette mener flere stater at en må finne en pragmatisk løsning på. Spørsmålet om status for vann, kom også opp igjen, det er jo ikke et fôrmiddel. Ut fra spørsmålene som er stilt, tviler Kommisjonen på om EFSAs uttalelse er dekkende og om preparatet har ønsket effekt i alle tilfelle. Konklusjon: Kommisjonen konkluderer med at søker bes om å skaffe mer dokumentasjon på hvordan preparatet reagerer når det brukes andre tilsetninger i vannet samtidig. Det må inngå forutsetninger i godkjenningen for i hvilke tilfelle preparatet ikke vil ha ønsket effekt og ikke anbefales brukt. Kommisjonen kontakter søker med sine spørsmål først, vurderer selv de andre spørsmålene og legger fram nytt forslag til rettsakt i november. A.2.3 Diskusjon av EFSAs vitenskapelige uttalelse om effekten av og tryggheten ved Lactobacillus buchneri (NCIMB 30139) som ensileringsmiddel for fôr til alle dyrearter og A.2.4. Diskusjon av EFSAs vitenskapelige uttalelse om effekten av og tryggheten ved Lactobacillus salivarius (CNCM I-3238) og Lactobacillus casei (ATTC PTA-6135) Begge sakene gjelder søknad om godkjenning av mikroorganismepreparater som ensileringsmidler for grovfôr til alle dyrearter. EFSA har vurdert preparatene og finner dem trygge i bruk. Det er imidlertid nødvendig å presisere i hvilke tilfelle de egner seg brukt, noe Kommisjonen også tar hensyn til i forslag til rettsaktvedlegg. Det betyr at Lactobacillus buchneri bare bør brukes til lett ensilerbart materiale, Lactobacillus casei til alt grovfôr, mens Lactobacillus salvarius ikke har god nok effekt og kan neppe godkjennes. Det er anbefalt en minste mengde på 1x10 8 KDE/kg ferskt materiale for at de to preparatene skal ha effekt ved å stabilisere surfôrkvaliteten. Det var få kommentarer til sakene. Konklusjon: Forlag til rettsakt legges fram på et senere møte, og Kommisjonen vurderer å be søker om mer informasjon om bruken av Lactobacillus salivarius før det. 2 2

3 A.2.5 Diskusjon av EFSAs vitenskapelige uttalelse om effekten av og tryggheten ved bruk av VevoVitall (benzoesyre) som fôrtilsetningsstoff til avlsgris Saken gjelder utvidet godkjenning av et preparat som har til hensikt å senke ph i urin hos avlsgris og dermed redusere nitrogeninnhold og miljøforurensing med grisegjødsel. Preparatet er vurdert av EFSA, og de går ikke inn for en godkjenning, selv om preparatet er godkjent som fôrtilsetningsstoff med samme formål til andre griser tidligere. Kommisjonen foreslår å sette en grense for tillatt innhold på mg/kg, hverken mer eller mindre, og i så fall godkjenne preparatet til formålet, men i mot EFSAs vurdering. Det var delte meninger i medlemsstatene. En del finner det vanskelig å gå i mot EFSA, mens andre mener at når det er godkjent til alle andre griser, bør det kunne brukes i fôret til avlsgris også. Tillatt innhold i fôret til andre griser er mg/kg, og en kan gjerne differensiere innhold i fôr mellom avlsdyr og andre. Konklusjon: Kommisjonen kontakter søker på nytt for å få flere opplysninger. A.3 Implementeringen av kommisjonsforordning (EU) nr. 225/2012 i medlemsstatene Rettsakten handler om kontrollen med dioksiner i visse fôrvarer som er eller inneholder fett/oljer og blandinger av slike, og er en følge av dioksinsaken i Tyskland høsten Rettsakten trådte i kraft i EU 16. september, og Kommisjonen har mottatt mange spørsmål fra medlemsstatene om gjennomføringen av den. Den ville prøve å svare i møtet, men mange flere spørsmål kom også opp. Flere mente at det er behov for en arbeidsgruppe, om ikke annet så en elektronisk gruppe, for finne svar på spørsmålene, og dermed få lik gjennomføring i EØS. Kommisjonen presiserer at de hverken har tid til å etablere og drifte en arbeidsgruppe eller koordinere en elektronisk gruppe. De vil heller ikke ha så bastant regelverk, men en viss fleksibilitet, og virksomhetene må oppdatere sin HACCPplan i tråd med forordningen. Fra diskusjonen kan nevnes: Noen stater vil lage veiledning både til tilsynet og brukerne og trenger konkrete avklaringer. Kanskje en idé å lage en oversikt over ofte stilte spørsmål med svar? Hva er f. eks. oleokjemisk industri? Hva er «bevis» som skal følge fôrvarer fra tredjestat, analysebevis eller? Kommisjonen svarer at importøren må avgjøre hva de synes er godt nok. For øvrig vil FVO sende et spørreskjema til alle medlemsstatene om gjennomføringen hos hver av dem. Det ble etterlyst oversikt over «kompetent myndighet» i de ulike statene, dit overskridelser av grensene for dioksininnhold skal rapporteres iflg forordningen. Kommisjonen følger opp dette i møtereferatet. Flere andre sentrale spørsmål ble også lagt fram, men da var mange av deltakerne gått allerede, da dette var dagens siste sak, og klokka var nærmere Konklusjon: Kommisjonen vil prøve å samle alle spørsmålene og svare konkret og informativt på dem. Tidsaspektet ble ikke nevnt. A.4 Utveksling av synspunkter på arbeidet i «Task Force on Animal Feeding» i Codex Alimenatarius Dokument 1 «Proposed draft guidelines on application of risk assessment for feed, er på trinn 6 i CODEX-systemet, og dokument 2 «Proposed draft guidance for governments on prioritizing hazards in feed» er på trinn 3. Kommisjonen har kommentarer til begge dokumentene, som de ønsker å se i sammenheng, og begge ble gjennomgått i møtet. Det var ikke mange innspill ut over kommisjonens egne, men de ble drøftet. De blir grunnlaget for et nytt forslag til innspill både til dokument 1 og 2. Det ble påpekt at begrep og definisjoner må være like i begge dokumentene, at eksempler må være globale så alle kan kjenne seg igjen og at grenseverdier som oppgis må være CODEXs og ikke EUs. Videre må tabeller bare brukes når de er entydige, og ved å bruke tekst får en fram nyanser bedre og det vil gi mer dekkende informasjon. Konklusjon: Kommisjonen bearbeider og sammenstiller kommentarene fra møtet og sender dem via CODEX-kontaktpunkt i statene, til alle i løpet av uke 43. Det er anledning til å gi innspill innen 10. november til begge dokumentene. 3 3

4 A.5 Oppdatering om og diskusjon av de siste RASFF-meldingene knyttet til uønskede stoffer i fôrvarer (orienteringssak) A.5.1 De siste RASFF-notifikasjonene Oversikt over de viktigste meldingene om fôrvarer ble delt ut, og det er de samme problemene som går igjen med for høgt innhold av aflatoksin eller dioksiner i ulike fôrvarer. Kommisjonen kommenterte ikke oversikten. A.5.2 Oppdaterte retningslinjer om Didecyl dimethyl-ammoniumklorid (DDAC) og Benzenalkonium-klorid (BAC) Kommisjonen orienterte om at retningslinjene allerede hadde fått tilslutning fra SCFCAH, seksjon pesticidrester, på møte 5. oktober. Noen medlemsstater var ikke uforbeholdent enig i dem. Juridisk status for retningslinjer er heller tynn, men gruppen sluttet seg til dem på pragmatisk basis. Retningslinjene ble kunngjort som vedlegg til referatet fra SCFCAH, seksjon pesticidrester, og de finnes på SANCOs hjemmeside. En medlemsstat mente at en ikke kan ha retningslinjer for et enkelt pesticid, men trenger en generell prosedyre for framtida, det er jo massevis av tilsvarende stoffer. Dette må Kommisjonen finne råd for. Kommisjonen mente at området er dekket av gjeldende pesticidrestregelverk både for næringsmidler og fôr. Det må imidlertid følges opp. A.5.3 Ekstraksjonsmetode ved analyser av tungmetaller i fôrvarer som inneholder kaolinleire Det har vist seg å være forskjeller i analyseresultatene for innholdet av tungmetaller i leirmineraler, avhengig av hvilken analysemetode en velger. Det er såpass store forskjeller at en av de vanlige analysemetodene ikke harmonerer med de grenseverdiene som er fastsatt. EURL har vurdert analysemetoder felles for hele EØS, men da var ikke kaolinleire med i vurderingen. Nå har de imidlertid testet to metoder og bekrefter at det er store forskjeller. Kommisjonen må derfor finne en løsning på hva som skal være offisiell metode og sette grenseverdier som harmonerer med den. CEN har fått i oppdrag å utrede dette nå. A.5.4 Andre saker relatert til uønskede stoffer Ingen saker ble tatt opp i dette punktet. SEKSJON B Saker lagt fram for avstemning B.1. Utveksling av synspunkter og mulig beslutning fra komitéen om et forslag til Kommisjonens implementeringsforordning om godkjenningen av preparater av Pediococcus acidilactici CNCM MA 18/5M/ DSM 11673, Pediococcus pentosaceus (DSM 23376, NCIMB og NCIMB 30168), Lactobacilus plantarum (DSM 3676 og DSM 3677) og Lactobacillus buchneri DSM som fôrtilsetningsstoff til alle dyrearter. Bruken av disse mikroorganismepreparatene som ensileringsmidler er drøftet tidligere. Om det ikke står i forordningsoverskriften, er de beregnet til ensilering av grovfôr. For alle preparatene er det satt grense for minste tillatt innhold for at de skal ha ønsket effekt i surfôret. Vurderingen følger standard prosedyre, men det er tatt med i godkjenningen av to av preparatene at de bare er egnet til bruk i lett ensilerbart materiale. Det ble en diskusjon om denne begrensningen skal stå som en fotnote eller i rubrikken «Andre bestemmelser». Flere medlemsstater pekte på at godkjenningen av disse preparatene, som det stadig er nye eller regodkjenninger av, må være ensartet utformet. Vedtak: Forslaget til rettsakt ble enstemmig vedtatt. B.2 Utveksling av synspunkter og mulig beslutning fra komitéen om et forslag til Kommisjonens implementeringsforordning om tilbaketrekking fra markedet av visse fôrtilsetningsstoffer som tilhører gruppen Smaks- og appetittvekkende stoffer 4 4

5 En del av stoffene i gruppen smaks- og appetittvekkendestoffer ble ikke søkt re-godkjent innen tidsfristen. De skal derfor trekkes fra markedet, da de ikke lenger er godkjent som fôrtilsetningsstoffer. Kommisjonen fikk ros for en godt gjennomført ryddejobb, men noen medlemsstater nevnte at det burde dobbeltsjekkes at noen stoff virkelig ikke var søkt re-godkjent og at ingen var oppført flere ganger. Varighetene for overgangsordninger for å bruke opp eksisterende lager av preparatene ble også drøftet på nytt. Vedtak: Kommisjonen vil se gjennom forslaget til rettsakt på nytt for eventuelt enda mer rydding. Forslaget til rettsakt ble under den forutsetningen, enstemmig vedtatt. SEKSJON C Forslag lagt fram til diskusjon Ingen saker M.1 Andre saker M.1.1 Kaninfôr Spørsmålet er stilt tidligere også, uten at det er blitt diskutert. Det gjelder kaniner, som brukes til mat, men fôres med kaninfôr merket og omsatt som fôr til ikke matproduserende dyr gjennom dyreforretninger. Er dette greit, eller skal fôret være merket som fôr til matproduserende dyr? Er det tilfelle og dyreforretninger fortsetter å selge det, må forretningene registreres og det er en kjempejobb. En ønsker en pragmatisk løsning. Det ble også stilt spørsmål om bruk av insekter som fôr. Hvordan håndteres det? Ingen av sakene ble besvart. M.1.2 Bruka av analyselaboratorier Kommisjonen svarte bekreftende på at analyselaboratorier skal være akkrediterte for de analysemetodene de benytter. M.1.3. Feil i fôrmiddelkatalogen De påpekte feilene i beskrivelsen av to mineraler, og det må rettes, gjelder alle språkversjonene. Merking av to fôrtilsetningsstoffer i fôrblandinger (natrium- og kalium-ferrocyanid), det ble stilt spørsmål ved om de skal oppføres under tilsetningsstoff ved merkingen, da ikke står noe i rubrikken om største tillatte innhold i godkjenningen, men en maksimumsverdi er oppgitt i rubrikken Andre opplysninger. Ja, de skal med i merkingen, svarte Kommisjonen. M. 1.4 Duefôr forurenset med dioksiner Det er tidligere stilt spørsmål om retningslinjer for dette, duer er ikke angitt noe sted i regelverket, som fjørfe eller annet. Kommisjonen tar opp saken på et senere møte. M.1.5 Detoksifisering med bruk av NH 3 Kjemiske detoksifisering av aflatoksin med bruk av ammoniakk er i bruk, men det er uklart om det er tillatt. Kommisjonen bekrefter at det er tillatt, men det er viktig å sikre seg at prosessen er riktig gjennomført og at produktet er under toleransegrensen for innhold etter behandling. Det skal også merkes mht. behandling.. 5 5