ÅRET 2013 En oppsummering av aktivitetene ved Pro Sentret
Pro Sentret var i 2013 finansiert av Oslo kommune, Helsedirektoratet og Justis- og beredskapsdepartementet. Bildene i rapporten er fra vår leskurkampanje høsten 2013. 1
INNHOLD Forord 3 Prostitusjonsmarkedet 2013 sett med Pro Sentrets øyne 4 Oppsøkende arbeid på gata 10 Oppsøkende arbeid på innemarkedet 13 Utvikling og tendenser på innemarkedet 15 Drop-in: Stua 18 Drop-in: Akutte henvendelser 25 Sosialfaglig individuell oppfølging 27 Helsetilbudet The Hospital 32 Brukerundersøkelsen 2013 43 Forebyggende opplæring og undervisning med fokus på unge 45 Vold og sårbarhet oppdrag og tiltak 48 Juridisk 1. hjelp 53 Bikuben en oppsummering av prosjektet 55 Pro Mann 58 Leskurkampanjen Utenfor 62 Det offentlige ordskifte om prostitusjon i Norge 65 Brukere av Pro Sentret som kompetansesenter 67 2
FORORD 2013 har vært et begivenhetsrikt år. Vi har bodd oss godt inn i våre nye lokaler i Storgata 11. Brukerne har funnet veien hit og vi har gode, hyggelige naboer som har ønsket både oss og målgruppa vår velkommen. Det er vi takknemlige for. I løpet av året som har gått har Pro Sentret jobbet mye med egen organisasjon. Med økt fokus på hvordan vi organiserer arbeidet vårt, medarbeiderskap og kommunikasjon har vi sammen ønsket å skape et Pro Sentret som leverer gode tjenester til brukerne og som er en god arbeidsplass for oss. I tillegg til et lederteam ble det opprettet et frontteam med fire faste sosialkonsulenter som har ansvar for det oppsøkende arbeidet i gateprostitusjon, lavterskeltilbudet (Stua) samt mottak av akutte henvendelser. Med opprettelsen av frontteam ønsket vi å styrke arbeidet i denne funksjonen og bidra til at Stua, i større grad enn tidligere, ble en kontaktarena mellom brukerne og Pro Sentret samt brukerne i mellom. Videre ønsket vi å styrke Stua som en inngangsport til Pro Sentrets øvrige tjenestetilbud og som en arena for hvile, informasjon og samlende sosiale tiltak. Ved at frontteam har ansvar for både det oppsøkende arbeidet ute og lavterskel drop-intilbudet har vi skapt en god overgang mellom de to arenaene og tjenestetilbudet til Pro Sentret for øvrig. At det er et fast team som bemanner disse to funksjonene skaper kontinuitet, forutsigbarhet og trygghet for våre brukere. 2013 var et jubileumsår for Pro Sentret, vi feiret 30 år som kommunalt hjelpetiltak for personer med prostitusjonserfaring og 20 år som nasjonalt kompetansesenter. Det ble avholdt en stor jubileumsfest i september med gjester som har hatt betydning for Pro Sentret gjennom alle disse årene. Det ble en flott fest preget av hyggelige taler, kulturelle innslag og god stemning og det hele kulminerte med at Liv Jessen, Pro Sentrets leder gjennom neste alle disse år, ble tildelt Kongens fortjenstmedalje. Veldig hyggelig og vel fortjent! I 2013 hadde Pro Sentret 1200 brukere fra 40 ulike land. Våre brukere representerer kvinner, menn og transpersoner som jobber på gata og på innemarkedet. Noen er aktive i prostitusjon og andre har lagt prostitusjonen helt eller delvis bak seg, men har fortsatt kontakt med oss fordi veien ut av prostitusjon kan være lang. I denne rapporten kan du lese om den tjenesteyting Pro Sentret har stått for i 2013, samt om prostitusjonsmarkedet sett med våre øyne. Takk til alle ansatte og frivillige som nok et år har stått på for å levere gode tjenester til en av vårt samfunns mest sårbare grupper. Dere gjør en forskjell! Bjørg Norli Leder 3
PROSTITUSJONSMARKEDET 2013 SETT MED PRO SENTRETS ØYNE Pro Senteret har i flere år anslått hvor mange personer som har solgt sex i Norge i løpet av et gitt år. Gjennom vårt eget oppsøkende arbeid, kontakt med og kunnskap om ulike deler av miljøet, monitorering av annonsesider på Internett, samt innsamling av informasjon og kunnskap fra andre aktører på feltet har vi estimert hvor mange som har solgt sex, henholdsvis i gateprostitusjonen og på annonse- og innemarkedet. Av ulike grunner har vi besluttet ikke å estimere et totalt omfang av personer i prostitusjon for 2013. For det første så har vi i løpet av de siste årene sett en tydelig endring hva gjelder bruk av de klassiske annonsesidene på Internett. I motsetning til tidligere er det nå ikke uvanlig at en person opererer med flere ulike annonser, med ulikt navn, bilde og telefonnummer, noe som kompliserer monitoreringen av denne delen av annonsemarkedet betraktelig. For det andre aner vi en økt bruk av andre kontaktflater på Internett som ulike sosiale medier, blogger og egne hjemmesider. Alt i alt gjør disse endringene det svært ressurskrevende å skulle monitorere denne delen av prostitusjonsmarkedet. Pro Sentret, har slik situasjonen er i dag verken tilstrekkelig tid, personalressurser eller nødvendig teknologi for å kunne gi en valid oversikt over dette markedet. For det tredje ser vi at vi også gjennom vårt oppsøkende arbeid på gata kun når deler av de som selger sex på denne arenaen. I hovedsak skyldes dette at majoriteten av de som selger sex på gata starter virksomheten sin etter midnatt, et tidspunkt hvor vi i liten grad er til stede da Pro Sentrets oppsøkende team kun jobber fram til kl. 24.00. På bakgrunn av dette har vi altså besluttet ikke å estimere omfanget av antallet personer som har solgt seksuelle tjenester i Norge i løpet av 2013. I det kommende vil vi imidlertid presentere Pro Sentrets egen portefølje og gjøre noen betraktninger på bakgrunn av denne. Hvor mange bruker Pro Sentret? Enkeltpersoner Derav utenlandske Treff (antall besøk) Derav treff utenlandske Nye enkeltpersoner Derav utenlandske 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 1270 1585 1023 1077 1218 1130 1198 936 1264 777 852 982 947 1033 17 194 19 620 14 578 16 156 18 644 16 995 20 287 9 510 11 363 7 684 9 246 10 560 10 611 15 478 600 779 329 443 537 511 553 507 696 281 402 475 469 492 4
Pro Sentrets brukere representerer kvinner, menn og transperoner som jobber på gata og på innemarkedet. Noen er aktive i prostitusjon og andre har lagt prostitusjonen helt eller delvis bak seg, men har fortsatt kontakt med oss fordi veien ut av prostitusjon kan være lang. Tallene i tabellen over baserer seg på våre egne registreringer av personer som bruker Pro Sentrets ulike tjenester. Det er trolig noe underregistrering i forhold til det faktiske antall personer som har hatt kontakt med oss. Underregistrering kan skyldes flere forhold; det er og skal være mulig å henvende seg til Pro Sentret anonymt og likevel motta tjenester, våre tjenester er i hovedsak basert på drop-inprinsippet og på tidspunkt hvor det er svært mange besøk byr det på utfordringer å få oversikt over hvor mange som kommer og går. Videre er det slik at vi har valgt å prioritere å bruke tiden på miljøfaglig arbeid framfor å løpe etter brukere i registreringsøyemed. Vi jobber imidlertid kontinuerlig med å forsøke å sikre en så korrekt registrering av antall brukere som mulig. Som tabellen over viser hadde Pro Sentret 1198 brukere i 2013. Dette er noe høyere enn året før, men omtrent på samme nivå som i 2011. Tatt i betraktning at Pro Sentret hadde redusert innsats i 2012 grunnet en stor flytteprosess, er det rimelig å anta at økningen i hovedsak skyldes av vi siste år har vanlig drift. Det kan således virke som om antallet brukere de siste årene har stabilisert seg på rund 1200 pr. år, noe som er 100-150 færre brukere enn hva Pro Sentret hadde for drøye 10 år siden. Av de 1198 som vi var i kontakt med var 554 personer, 46 %, nye for oss dette året. Det er økning på 9,5 % fra året før og forteller oss om et prostitusjonsmarked preget av stadig økende mobilitet og kortere oppholdstid i Norge for flere enn tidligere. I tillegg til disse 1198 brukerne har Pro Sentret hatt kontakt med 270 personer gjennom prosjektet Pro Mann (se eget kapitel) hvorav 46 hadde prostitusjonserfaring. Personer som vi kun møter i det oppsøkende arbeidet på gata er heller ikke inkludert blant de 1198 brukerne som inngår i tabellen over. Hvem bruker Pro Sentret? Pro Sentret hadde i 2013 kontakt med personer fra over 40 ulike nasjoner. Slik situasjonen er i dag utgjør personer av utenlandsk opprinnelse 86 % av alle våre brukere, mens de for 10 år siden i 2003 utgjorde litt under halvparten. Tabellen nedenfor viser de 12 største nasjonene. Land 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Nigeria 380 633 365 418 503 489 564 Norge 322 321 246 202 224 172 132 Thailand 111 129 165 169 205 207 190 Romania 48 77 35 39 65 61 65 Bulgaria 108 73 48 44 41 47 60 Litauen 38 51 28 26 18 11 17 Estland 39 44 28 26 17 14 12 Russland 9 7 8 12 15 7 15 Latvia 6 10 8 21 12 10 9 Albania 26 25 5 4 9 14 18 Spania 11 10 4 4 6 8 10 Colombia 1 15 2 5 5 5 10 5
Som tabellen over viser er det fremdeles kvinner fra Nigeria som utgjør Pro Sentrets største brukergruppe. De har de siste årene dominert gateprostitusjonen i Norge og utgjør i dag nesten halvparten av alle Pro Sentrets brukere. Noen av disse kvinnene har midlertidig arbeidstillatelse, men det norske arbeidsmarkedet er i hovedsak stengt for dem grunnet mangelfulle språkferdigheter og/eller manglende kompetanse av formell karakter. Kvinner som verken har søkt refleksjon eller asyl bruker i hovedsak lavterskel drop-intilbudet og mottar helsehjelp hos oss, da denne gruppen har svært få, om noen, alternativer til prostitusjon i Norge. Pro Sentret følger opp en rekke nigerianske kvinner som mottar bistand som ofre for menneskehandel, men andelen har sunket de siste årene. Pro Sentret har i mange år hatt et særlig fokus på det thailandske prostitusjonsmiljøet og har omfattende og god kontakt med denne gruppa, som er sentrets nest største. Kvinnene vi påtreffer her har ofte store økonomiske forpliktelser da de gjerne skal forsørge familie både i Norge og Thailand. I tillegg opplever vi at svært mange har mangelfulle lese- og skriveferdigheter, både på sitt eget morsmål og på norsk. Til sammen utgjør dette store barrierer i arbeidet med å finne alternativer til prostitusjon. Gjennom langvarig relasjonsbygging, informasjons- og motivasjonsarbeid samt tett oppfølging, vil en imidlertid kunne bistå den enkelte med å finne alternativer. Norske kvinner som benytter seg av Pro Sentrets tilbud kan deles inn i to hovedgrupper; kvinner som selger seksuelle tjenester på innemarkedet og kvinner som er aktive i gateprostitusjonen. I førstnevnte gruppe finner vi kvinner som ofte jobber alene bak en tilsynelatende velfungerende fasade. Fra tidligere kartlegginger vet vi imidlertid at det også i denne gruppen finnes kvinner som opplever å ha et stort bistandsbehov. Utfordringene for mange i denne gruppa er at de i sin streben etter å finne alternativer til prostitusjonen møter på et NAV som opererer med normer og satser som fordrer at kvinnene må oppgi nåværende bolig, bil etc. Gjennom langvarig relasjonsbygging, informasjons- og motivasjonsarbeid samt tett oppfølging av den enkelte, vil en imidlertid kunne bistå med å finne alternativer til prostitusjon. Norske kvinner som er aktive i gateprostitusjonen har i all hovedsak en etablert kontakt med sitt NAV-kontor, og eventuelt behandler i rusomsorgen. Mange preges imidlertid av at behandlingsopplegget fungerer dårlig, de lider av alvorlige psykiske problemer og de har en meget vanskelig økonomisk, sosial og helsemessig situasjon som følge av avhengighet. Deres livssituasjon er ofte kaotisk. Andre lider under sosial isolasjon og mangelfull selvtillit. En stor andel trenger svært tett oppfølging og bistand fra personer de har tillit til, og som evner å omsette deres uttalte eller uutalte behov til konkret handling i hjelpeapparatet. Kvinner fra ulike østeuropeiske land benytter seg av Pro Sentrets tilbud. De oppsøker primært helsetilbudet vårt, enkelte gis juridisk hjelp og sosialfaglig bistand i forbindelse med vold og overgrep og en del søker råd og veiledning i forhold til regelverk og ordninger for arbeidsinnvandring. Noen kvinner i denne gruppa er også antatte ofre for menneskehandel og følges opp i forhold til dette. De som ønsker det får hjelp til å skrive CV, orientering om arbeidsmarkedet og jobbsøk. En stor andel av disse kvinnene kommer fra Romania og Bulgaria, mange er rom. Disse kvinnene har ofte et svært lavt utdanningsnivå og meget begrensede språkkunnskaper noe som gjør veien over i ordinært arbeid lang. 6
Oslotilhørighet I Byrådsavdelingen for Eldre og Sosiale tjenesters tildelingsbrev til Velferdsetaten for 2013 stod det at etaten skulle sørge for at Pro Sentret primært arbeider med Oslotilhørende personer. Det var i tildelingsbrevet fra EST ikke definert nærmere hva som menes med Oslo-tilhørende, men det er nærliggende å tenke at man med dette mener personer som formelt er bosatt i Oslo og dermed også folkeregistrert i hovedstaden. Pro Sentret har gjort seg følgende betraktninger rundt dette: Vårt samfunns syn på prostitusjon og holdninger til de som selger seksuelle tjenester er fortsatt preget av sterk fordømmelse. Stigma, skyld og skam preger derfor selvforståelsen til majoriteten av de som har prostitusjonserfaring. Å etablere gode relasjoner basert på gjensidig tillit og respekt er således avgjørende for å kunne yte tjenester til denne gruppen. Det at man ikke behøver å oppgi identitet eller legitimere seg for å motta tjenester på Pro Sentret bidrar til å senke terskelen for å søke hjelp betraktelig og er helt avgjørende for at så mange benytter seg av våre tjenester. Slik må det fortsatt være dersom Pro Sentret skal være i stand til å imøtekomme de krav til tjenesteyting som stilles til oss både i Oslo kommunes handlingsplan mot prostitusjon og i de tildelingsbrev vi får fra ulike statlige instanser. I det meste av lovgivning på helse- og omsorgsfeltet står oppholdsprinsippet sentralt. I helse- og omsorgsloven er dette prinsippet nedfelt i 3 første ledd hvor det heter at kommunen skal sørge for at personer som oppholder seg i kommunen, tilbys nødvendig helse- og omsorgstjenester. Kommunen har således et ansvar for å tilby tjenester til alle som oppholder seg i kommunen, et ansvar som også omfatter personer som kun oppholder seg der kortvarig. Hva slags tjenestetype kommunen skal tilby vil imidlertid kunne variere med oppholdets varighet og vedkommendes oppholdsstatus. Sett i lys av dette er alle som oppholder seg i Oslo kommune Oslo-tilhørende, noe som da også gjelder alle Pro Sentrets brukere. I det kommende følger en redegjørelse for de hovedkategorier av brukere Pro Sentret har når det gjelder oppholdsstatus og de rettigheter som følger av denne. Norske borgere, personer med bosettingstillatelse og personer med opphold som gir rett til bosetting Disse personene er pliktige medlemmer av Folketrygden og har fulle rettigheter i Norge det vil si rett til helse- og sosialfaglig bistand samt økonomisk stønad. EU-borgere med og uten registreringsbevis EU-borgere med registreringsbevis er som regel bosatt i Norge, er medlemmer av Folketrygden og har tilnærmet full rett til helse- og sosialfaglig bistand samt økonomisk stønad. Personer uten registreringsbevis er som regel ikke å regne som bosatt, mangler medlemskap i Folketrygden og har da begrensede rettigheter jfr. de avtaler Norge har inngått gjennom EU/EØS-samarbeidet. De oppholder seg imidlertid legalt i Norge og kan søke om frivillig medlemskap i Folketrygden dersom oppholdet er ment å vare over en viss periode. 7
Personer med oppholdstillatelse som ofre for menneskehandel Ofre for menneskehandel har som hovedregel refleksjonsperiode eller begrenset oppholdstillatelse. Disse oppholdstillatelsene danner ikke grunnlag for bosetting, men personene tildeles personnummer, kan innmeldes i Folketrygden og har rett på helse- og sosialfaglig bistand samt økonomisk stønad etter særskilte regler. Tredjelandsborgere Tredjelandsborgere er personer som har legalt opphold i et EU-land, men som ikke er statsborger av dette landet eller et annet EU-land. Disse personene oppholder seg i Norge/Oslo som turister og har rettigheter deretter. Asylsøkere Asylsøkere har legalt opphold i Norge/Oslo og har krav på helse- og sosialfaglig bistand samt økonomisk stønad etter særskilte regler. Den store majoriteten av Pro Sentrets brukere oppholder seg altså legalt i Norge og Oslo. Hva slags oppholdsstatus de har og hvilke rettigheter de kan gjøre gjeldende vil variere. Om Pro Sentret kan følge opp den enkelte, og i forhold til hva, er således betinget av den enkeltes oppholdsstatus. Alle personer som mottar individuell poliklinisk oppfølging og bistand fra Pro Sentret har nødvendigvis en oppholdsstatus og et rettighetsbilde som muliggjør dette. De har med andre ord krav på tjenester. Pro Sentrets bistand består ofte nettopp i å hjelpe vedkommende til å gjøre krav på sine rettigheter og sørge for at tjenestene gjøres tilgjengelig for dem. Dersom man fokuserer på kommunetilhørighet er det viktig å understreke at Pro Sentrets brukere alle har kunder hvor den store majoriteten er Oslo-tilhørende. Forekomsten av STI blant personer som selger seksuelle tjenester i Oslo er forholdsvis lav. Det er god grunn til å utlede at dette skyldes at en stor andel av populasjonen benytter seg regelmessig av Pro Sentrets helse- og sosialfaglige tjenester nettopp fordi den er lavterskel, anonym og tilgjengelig. Dersom man endrer disse forutsetningene vil det kunne få alvorlige konsekvenser for det svært viktige smitteforebyggende arbeidet som gjøres gjennom å tilby alle personer som selger seksuelle tjenester tilgang på gode helse- og sosialfaglige tjenester. Glimt fra andre prostitusjonstiltak Som nevnt innledningsvis vil ikke Pro Sentret forsøke å estimere det totale omfanget av prostitusjon i Norge i løpet av 2013. Vi har imidlertid fått informasjon fra noen større byer som har tiltak rettet mot personer som selger seksuelle tjenester. I Bergen driver Kirkens Bymisjon Omsorgsbasen som er et natthjem for kvinner i rusog prostitusjonsmiljøet og Kvinnekafeen som er et oppsøkende/nattilbud til kvinner i gateprostitusjon. Dette er de eneste tiltakene i Bergen som spesifikt målretter sitt arbeid inn mot prostitusjonsmiljøet. De har imidlertid ingen kontakt med innemarkedet eller menn som selger sex. Omsorgsbasen var i 2013 i kontakt med 30 ulike kvinner som oppga å ha prostitusjonserfaring. Omtrent halvparten av disse er utenlandske kvinner som alle er aktive i gateprostitusjonen. På kvinnekafeen har de i løpet av 47 kvelder hatt kontakt med 35 ulike kvinner, hvor majoriteten kommer fra Nigeria. 8
I Stavanger er det fremdeles de nigerianske kvinnene som dominerer gateprostitusjonen. Albertine, som er Kirkens Bymisjons prostitusjonstiltak, møtte i fjor 63 ulike kvinner på gata, hvorav 60 kom fra Nigeria og 3 fra Bulgaria. Antallet kvinner i gateprostitusjon er imidlertid redusert med nesten 50 % sammenlignet med året før og har det siste året bestått av en relativt stabil gruppe nigerianske kvinner som reiser fram og tilbake mellom Italia/Spania og Norge. Albertine traff ingen norske kvinner i gateprostitusjonen i Stavanger i 2013, men de har fortsatt kontakt med en gruppe norske kvinner som oppsøker dem på dagtid. Kvinnene de kjenner fra tidligere forteller at prostitusjonsvirksomheten har gått over til mobilhenvendelser fra kundene. I tillegg til oppsøkende arbeid på gata driver Albertine også oppsøkende arbeid pr. telefon rettet mot innemarkedet i eget distrikt. I 2013 registrerte de 451 ulike annonser. De var i kontakt med 221 kvinner en eller flere ganger pr. telefon og hatt besøk av 70 ulike kvinner på dagtid en eller flere ganger i løpet av året. På innemarkedet kommer de fleste kvinnene fra ulike østeuropeiske land og Thailand. Albertine registrerer også at kvinnene skifter nasjonalitet, alder, bilde og navn i sine annonser. I Kristiansand har kommunen i noen år hatt to ansatte på deltid som har hatt et særskilt fokus på prostitusjon og da særlig knyttet opp mot unge i drift. Med jevne mellomrom monitorerer de også aktiviteten på Internett og rapporterer at det er omtrent 20 kvinner som tilbyr tjenester i byen. Kristiansand har tradisjonelt sett ikke hatt gateprostitusjon, men har de siste årene rapportert at enkelte nigerianske kvinner har, med et vist hell, etablert seg i byen. For 2013 rapporterer de om ytterligere økt gateprostitusjon i Kristiansand og at det er nigerianske kvinner som står for denne aktiviteten. Maritastiftelsen har ulike tiltak for kvinner i prostitusjon i Oslo. De driver både en nattkafé og en ettermiddagskafé for kvinner i gateprostitusjon, arrangerer ulike sosiale tiltak og har kvinner i arbeidspraksis. Nattkaféen er åpen en natt per uke fra kl. 24-03 og er det eneste tilbudet av sitt slag i Oslo. De rapporterer at de har 70-80 kvinner innom per gang, noe som tydelig indikerer at det er flere kvinner ute i gateprostitusjonen etter midnatt enn det er på kvelden fram til kl. 24 når de fleste tiltakene avslutter sitt oppsøkende arbeid. 9
OPPSØKENDE ARBEID PÅ GATA Mål for arbeidet Målet med Pro Sentrets oppsøkende arbeid på gata er å opprette og vedlikeholde kontakt med mennesker som selger sex på denne arenaen og informere om Pro Sentrets tilbud. I tillegg skal vi, gjennom vårt mandat som kompetansesenter, monitorere miljøet og fange opp utvikling og endringer i gateprostitusjonsmiljøet. Frekvens Pro Sentrets frontteam har fast oppsøkende arbeid ute hver tirsdag og torsdag kveld fram til midnatt. I tillegg forsøker vi å gå en helgenatt i måneden for å fange opp dem som jobber til andre tider, samt ha et overblikk over helge-/nattmarkedet. Høsten 2013 begynte vi å gå oppsøkende på dagtid. I en forsøksperiode på noen måneder gikk vi oppsøkende ved lunsjtid en gang per uke for å treffe dem som hovedsakelig jobber på gata på dagtid. Fra desember har vi gått oppsøkende på dagtid en gang pr måned. Vi møter ikke mange kvinner ute på dagtid, men ofte andre kvinner enn de som jobber kveld/natt. På dag- og kveldstid går vi faste runder i det tradisjonelle prostitusjonsstrøket: Området rundt Kvadraturen, Vippetangen, Tollbugata og Skippergata. I tillegg er vi innom nederste del av Karl Johan. På natt/helg inkluderes området rundt Stortinget, Spikersuppa og omegn. På bakgrunn av tips fra brukere av Pro Sentret om at de tilbyr seksuelle tjenester andre steder i Oslo har vi forsøksvis gått oppsøkende i området Grønland/Brugata/Legevakta. Vi har imidlertid ikke observert åpenlyst sexsalg der. Kulturformidlere Pro Sentret har en nigeriansk og en rumensk kulturformidler som begge jobber oppsøkende på gata. Brukere fra disse landene kan være vanskelige for oss å nå og få innpass hos, spesielt hva gjelder trygghet for at vi ikke rapporterer til for eksempel politi og utlendingsmyndigheter. For kvinnene fra Romania kan også språk være en stor barriere da en del snakker lite eller ingen engelsk. Gjennom våre kulturformidlere får vi innpass og unik kontakt, og vi opplever at brukerne setter stor pris på å treffe noen som snakker eget språk og forstår deres kulturelle rammer. Begge kulturformidlere jobber som tidligere nevnt med miljøarbeid i Stua til faste tider, slik at kvinnene også kan oppsøke dem på Pro Sentret ved behov for mer oppfølging eller veiledning. Kollegene på Pro Sentret drar i tillegg stor nytte av kulturformidlernes veiledning i kulturspesifikke spørsmål. 10
Statistikk 120 100 80 60 40 20 0 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Hvor mange vi møter ute varierer veldig, fra to til 140. Det kommer blant annet an på årstid og når på døgnet vi går. På dagtid (lunsjtid) har antallet kvinner variert fra null til sju. Tabellen over viser hvor mange personer vi har møtt i gjennomsnitt pr. måned. Vi ser at i 2013, som årene før, er kvinner fra Nigeria i flertall på gata. Deretter følger Bulgaria, Romania og andre østeuropeiske land som de største gruppene. Tendenser Høsten 2013 ble det oppsøkende arbeidet ute omorganisert slik at det nå er frontteamet på Pro Sentret som går oppsøkende sammen med kulturformidlere. Tidligere har det vært ansatte fra alle avdelinger på Pro Sentret, både sykepleiere og oppfølgingskonsulenter, som har delt på dette arbeidet. Det betyr at kvinnene vi nå møter treffer de samme ansatte ute hver uke, og de samme igjen når de oppsøker Pro Sentrets drop-intilbud og Stua. Dette gjør det lettere å følge opp kontakten man får ute på felt, og vi har til dels også brukt det oppsøkende arbeidet til å informere om aktuelle aktiviteter som skjer på Stua. Kvinnene på gata er opptatt av politikk og lovverk, og regjeringsskiftet i september genererte mange samtaler og rykter florerte om hva kommer til å skje nå?. Da brukerne inviterte til, og Pro Sentret la til rette for, et politisk møte og diskusjon i november, var interessen stor blant alle brukergruppene. Møtet var et tema ute i gateprostitusjonsmiljøet både i for- og etterkant. Mer om møtet er å lese i kapitlet om leskurkampanjen senere i rapporten. Vi opplever at kvinnene på gata setter pris på å møte oss ute. Noen ønsker bare påfyll av kondomer, mens andre, spesielt de som bruker Pro Sentret lite ellers, har behov for å snakke. Kvinnene forteller i stor grad om dårlig marked, med få kunder, stor konkurranse og lave priser. Vi får ofte høre om voldsepisoder og ubehagelige opplevelser. Noen ønsker veiledning i forhold til rettigheter, jus og kontakt med politi 11
og andre myndigheter. Andre ønsker bare å fortelle og lufte ut, mens atter andre gir oss informasjon om farlige kunder som de ønsker at vi skal hjelpe dem med å formidle til andre kvinner på Pro Sentret. Både kvinnene som jobber på gata og de som arbeider oppsøkende opplever periodevis at det er mye politi i prostitusjonsstrøket. Det oppleves negativt av kvinnene ettersom det holder kundene unna, i tillegg til at mange frykter politiet for sin egen del. Årsaken til det er enten at de frykter å ha en oppholdsstatus det stilles spørsmål ved eller fordi de risikerer å måtte oppgi bostedsadresse, med påfølgende fare for å bli kastet ut gjennom Operasjon Husløs. 12
OPPSØKENDE ARBEID PÅ INNEMARKEDET Markedet Pro Sentret har i flere år hatt en aktiv tilnærming til prostitusjonen som foregår på innemarkedet. Det vi definerer som innemarkedet omfatter imidlertid flere forskjellige arenaer. Definisjonen blir således mangfoldig, men vi knytter det i store trekk til hvor avtalen om kjøp og salg av seksuelle tjenester inngås. Dette omfatter således institutter og leiligheter, men også aktiviteter som foregår på hoteller, klubber, barer og restauranter. Enkelte arbeider i tillegg med det som kalles mobil prostitusjon, som også forgår på innemarkedet. Tjenesten annonseres da med den enkeltes reiserute og treffsteder spredt utover hele landet. Flere av dem vi møtte i 2013 var aktive på de ulike arenaene samtidig. Det oppsøkende arbeidet vi har utført i 2013 har i hovedsak vært rettet mot institutter. Det har i løpet av året vært en stor uro i miljøene. Mange har blitt kastet ut fra instituttene på kort varsel. Samtidig har stadig nye etablert seg. Vi har i 2013 utført oppsøkende arbeid på 46 forskjellige institutter. Tabellen nedenfor viser hvor mange ulike brukere vi har registrert samt hvor mange ganger disse igjen er påtruffet i løpet av året. Aktivitetsnivået har vært ganske stabilt, men tallene vil allikevel variere blant annet på grunn av perioder med spesiell oppfølging av enkeltpersoner og steder. År Ulike brukere Antall treff 2009 133 366 2010 126 275 2011 143 290 2012 158 298 2013 149 265 Vårt oppsøkende arbeid på innemarkedet har foregått i Oslo. De fleste instituttene har vært sentralt plassert og godt fordelt på vest- og østkanten av byen. Flere har imidlertid nå også etablert seg mer i utkanten av sentrum og i enkelte drabantbyer. Det oppsøkende arbeidet har i tidligere år vært rettet mot ulike grupper og nasjonaliteter. I 2013 har vi hatt hovedfokus på de thailandske miljøene. Målsetting Målsettingen med arbeidet har vært å gi kvinner og menn som selger seksuelle tjenester på innemarkedet et tilgjengelig tilbud om sosial- og helsefaglig hjelp, informasjon og veiledning for der igjennom å bidra til økt livskvalitet og velferd. Den enkelte definerer selv sitt behov og er styrende i prosessen. Vi ønsker å gi råd og veiledning om sosiale, økonomiske og juridiske spørsmål Vi ønsker å gi konkrete helsetilbud samt adekvat veiledning om helsespørsmål 13
Vi ønsker å innhente kunnskap om miljøene og holde oss à jour med eventuelle endringer Arbeidet vi utførte i 2013 Vi har som tidligere år arbeidet oppsøkende på innemarkedet hovedsakelig én ettermiddag/kveld i uka. Det faste teamet har bestått av en sosialarbeider og en sykepleier, ofte supplert med kulturformidler eller enkeltpersoner fra miljøene. Disse personene har utstrakt kunnskap om og kjennskap til miljøet samt mange kontakter, noe som har vært uvurderlig for arbeidet vi har utført. De fleste besøk er avtalt på forhånd. Da kan også de som ikke er på jobb, men har behov for å snakke med oss, møte opp. Mange steder har vi imidlertid en stående avtale om at vi kan komme uanmeldt. Utenlandske kvinner i prostitusjonsmiljøene i Norge har ofte særskilte behov. For bedre å imøtekomme disse har vi i mange år benyttet oss av kulturformidler. TAMPEPs definisjon av en kulturformidler er En person som har samme kulturelle bakgrunn som målgruppen og snakker deres språk. Samtidig er det en person som kjenner de kulturelle sammenhenger i vertslandet og snakker vertslandets språk. Vår kulturformidler har fungert som døråpner og brobygger, og bidratt stort til at vi har vært i stand til å etablere den kontakten vi har oppnådd i løpet av disse årene. Gjennom vår tilstedeværelse i miljøene over flere år har vi fått opparbeidet en tillit som har gjort det mulig for oss å gå inn i aktuelle temaer og problemstillinger. Spørsmål om ekteskap/familie/kjæreste/barn, økonomi/jobb/utdanning, prostitusjon/seksualitet, vold, rus og psykiatri har vært aktuelle temaer vi har hatt samtaler om. Mange opplever en svært presset livssituasjon, både økonomisk og sosialt. Samtalene har således ofte også vært knyttet opp til opplevelsene av uro og angst, samt stor bekymring for hvordan den videre utviklingen i markedet vil bli, blant annet med den stadige nyetableringen av institutter. De fleste vi har møtt på innemarkedet har hatt liten erfaring med det offentlige hjelpeapparatet utover kontakten med Pro Sentret. De har heller ikke hatt nødvendig kunnskap om eventuelle rettigheter som finnes i ulike livssituasjoner. En del lever til dels isolert med begrenset kunnskap om både norsk språk og norsk samfunn. Det oppsøkende arbeidet har derfor stadig oftere blitt fulgt opp med individuell poliklinisk bistand for dem som av ulike årsaker har hatt behov for det. Hovedfokus i det helsefaglige arbeidet har fortsatt vært forebygging og testing av seksuelt overførbare infeksjoner (SOI). Vi har tilbudt gratis vaksine mot Hepatitt A og B, og tatt blod- og urinprøver for å sjekke for ulike seksuelt overførbare infeksjoner. Vi har i tillegg opprettholdt utdeling av gratis kondomer, glidekrem og angrepiller. Vi har dessuten vedlikeholdt og fulgt opp grunnprevensjon for de som har ønsket det. Vi har gitt råd og formidlet til annet relevant helsetilbud, som time hos lege på Pro Sentret, assistanse til å få fastlege eller skaffet akuttmedisinsk hjelp. De vi har truffet, som de aller fleste av oss, har ønsket å ivareta sin helse på best mulig måte. Interessen og takknemligheten for helsetilbudet fra Pro Sentret er derfor fortsatt stor. 14
UTVIKLING OG TENDENSER PÅ INNEMARKEDET Nyetableringer, fastlåste situasjoner, økt konkurranse og uro Innemarkedet har også i 2013 vært preget av flyttevirksomhet og omorganiseringer. Virksomhetsstrukturer har blitt lagt om og lokaler har fått nye aktiviteter. I tillegg har det i året som gikk blitt etablert mange nye institutter i Oslo, ofte tett lokalisert i enkelte områder av byen. Dette har selvsagt bidratt til å øke konkurransen, som i utgangspunktet var tøff nok. Mange har slitt for å få det til å gå rundt. Med åpningstider på 10 timer har det blitt lange dager/kvelder for å få en inntjening som lønner seg. Thailandske kvinner er ofte aktive og flinke entreprenører, men ikke alle har klart seg i det norske systemet og har dermed kommet i økonomisk uføre. Store beløp kan ha blitt investert i driften, slik at gjelden noen satt igjen med til slutt ble uhåndterlig. Flere har etter hvert kommet til oss og fått bistand etter avviklinger og konkurser. De fleste thailandske kvinner har i tillegg et stort forsørgeransvar. Det gjelder både for eventuell familie her, men spesielt i forhold til barn, foreldre, søsken og slekt i hjemlandet. Til tross for sin etniske opprinnelse har majoriteten av de thailandske kvinnene varig opphold i Norge. De har enten norsk pass eller en annen oppholdsstatus som gir dem alle rettigheter i samfunnet. De fleste har kun gjennomført thailandsk fireårig grunnskole. De sliter med norsk, både muntlig og spesielt skriftlig, i tillegg til at de leser og skriver thai dårlig. Språkproblemer, i tillegg til at mange synes de ikke kan ta seg tid til egen videre skolegang, er noen av de største hindringene for å få innpass på det vanlige arbeidsmarkedet. De fleste er motivert til å få ordinært arbeid, dersom de samtidig kan betjene sine økonomiske forpliktelser. Denne pressede situasjonen som mange imidlertid opplever, fører til mer jobbing og økt aktivitet på flere arenaer i stedet for skole, utdanning eller kursvirksomhet. Veien over til ordinært arbeid kan derfor framstå som vanskelig, selv om motivasjonen absolutt er til stede. Politiet har fortsatt hatt fokus på aktivitetene på innemarkedet, både på instituttene og i leilighetene. Selv om mange over tid har opparbeidet seg en fast kundekrets, annonseres det i tillegg. Da risikerer man at det er politiet som ringer og utgir seg for å være en kunde. Konsekvensene har ofte blitt utkastelse fra leiligheter og stengte institutter, og dermed hyppige flyttinger. Det har likeledes blitt stadig vanskeligere for kvinner med utenlandsk opprinnelse å få leid noe nytt, da mange utleiere i utgangspunktet har blitt skeptiske på grunn av frykten for at det skal foregå prostitusjon der. Utleier står da i fare for trussel om en halliktiltale fra politiet. Mange kvinner har uttrykt hvordan angsten, stresset og den stadige flyttingen har slitt på dem. Andre igjen har fortalt om utleiere som vet om at prostitusjon foregår i lokalene og hvordan vedkommende da på ulikt vis også har utnyttet den kunnskapen. Politiet i Oslo har vært aktive med aksjoner rettet mot innemarkedet. Forholdene har dermed ført til at fortsatt stadig flere kvinner vi har møtt har gått helt over til å jobbe mobilt, eller har fått omreisende virksomhet som et tillegg til sin opprinnelige arena. Det har tidvis også vært stor oppmerksomhet fra media. Presseoppslag om sexsalg på instituttene har gitt, ikke bare kvinnene, men også deres familier, et negativt og stigmatiserende fokus, som har forverret en hel gruppes livssituasjon. 15
Dette har vært et tilbakevendende tema som det blir snakket om og som mange er frustrerte og sinte over. Vold, ran og økt sårbarhet Grove rans- og voldsepisoder mot både institutter og leiligheter har dessverre også forekommet i 2013. Flere institutter har derfor fortsatt med å holde dørene låst, da de samme gjerningsmennene senere har prøvd å tvinge seg inn i lokalene igjen. Ranerne ser ut til å stipulere med at det i de aller fleste tilfellene verken blir en anmeldelse eller straff som følge av ugjerningene. Det er fortsatt kvinnene som har hatt fokus på seg og som har følt seg overvåket og kontrollert, selv om de ikke har brutt noen lov. Mange er i tillegg redde for å anmelde ran og voldsepisoder, da de frykter at det kobles opp til prostitusjonsvirksomhet, som familie og andre skal få informasjon om. Den uro og angst mange kjenner på, samt de stadige endringene som skjer i måten innemarkedet organiseres, er med på å øke sårbarheten for voldsutsatthet, risikoatferd og dermed smittefare. For mange oppleves det altfor risikabelt å ta i mot, og ikke minst å oppbevare, kondomer og glidekrem i lokalene i frykt for en politiaksjon. Kvinnene har nå i mindre grad mulighet til å jobbe i større fellesskap med andre. Det er avgjørende at aktivitetene må fylle kravene til diskresjon og anonymitet slik at virksomheten holdes bort fra offentlighetens skue. Vi vet at de kvinnene med thailandsk opprinnelse, som kommer hit fra andre europeiske land, jobber intenst i de periodene de er her. De er således i en spesielt sårbar og utsatt situasjon for overgrep og smitterisiko. Utfordringer i arbeidet framover Vi ønsker fortsatt å ha fokus på utviklingen av de forskjellige arenaene på innemarkedet. Vi trenger en stadig oppdatert oversikt og innsikt for lettere å identifisere behov slik at vi blir i bedre stand til å initiere riktige tiltak. Som tidligere beskrevet, jobber mange av kvinnene vi har møtt på innemarkedet mye. Samtidig kan de leve isolert fra det norske samfunn, både språkmessig og sosialt. Det oppsøkende arbeidet på innemarkedet har i alle år vært drevet ut fra et rettighetsperspektiv, som bygger på empowerment. Det vil si at vi ønsker at kvinnene skal få mer makt og kontroll over egne liv. Gjennom bidrag til bedre å ivareta egen helse samt råd og støtte på sosiale, økonomiske og juridiske forhold ønsker vi å styrke kvinnenes posisjon. Enkeltindividets rettigheter og vern vil fortsatt være viktige fokusområder i det videre arbeidet. Det er ønskelig å fortsette kontakten i de miljøene vi allerede kjenner, men det blir også viktig framover å innrette det oppsøkende arbeidet slik at vi stadig når fram til nye aktuelle grupper og miljøer. En viktig utfordring er kravet til nytenkning og fleksibilitet i det oppsøkende arbeidet, samtidig som vi må ivareta kontinuiteten og tilliten vi i løpet av årene har opparbeidet oss i miljøene. Vi må øke fokuset på utviklingen i det mobile markedet ettersom vi ser at denne aktiviteten stadig tiltar. 16
Som tidligere nevnt kommer noen av kvinnene vi møter med thailandsk opprinnelse fra andre europeiske land og oppholder seg her i landet i kortere eller lengre perioder. De jobber imidlertid intenst den tiden de er her og er således i en spesielt sårbar og utsatt situasjon. Pro Sentret vil søke å være regelmessig til stede med oppsøkende virksomhet slik at helsehjelp og sosialfaglig støtte blir lett tilgjengelig også for disse. Prostitusjonen er svært følsom for regulerende tiltak, og som markedet samtidig raskt innretter seg etter. Arenaene på innemarkedet vil erfaringsmessig, og etter all sannsynlighet, fortsatt endre seg og tilpasse seg de rådende forhold i årene fremover. Dette krever at Pro Sentret følger nøye med på markedsutviklingen slik at vi samler kunnskap og er tilgjengelige for å yte hensiktsmessig og adekvat bistand. 17
DROP-IN: STUA Stua utgjør sammen med helseavdelingen Pro Sentrets lavterskeltilbud til personer som er eller har vært aktive i prostitusjon. Stua er forbeholdt våre kvinnelige brukere. Vi ønsker at Stua skal være et sted hvor kvinnene skal føle seg ivaretatt, sett og anerkjent, og vi streber etter å romme alle som kommer uansett hvilken livssituasjon de er i. Stua skal oppleves tilgjenglig, fleksibelt og trygg - med høy toleranse for annerledeshet, psykiske lidelser og rus. Arbeidet i Stua bygger på empowerment, omsorg, respekt, motivasjon og erfaringsutveksling. Vi ønsker å bidra til en økt opplevelse av mestring og selvtillit hos den enkelte, og samhold og solidaritet kvinnene imellom. I løpet av 2013 gikk Stua gjennom forandringer idet at det har blitt opprettet et frontteam med fire faste sosialkonsulenter som arbeider her. Frem til august/september var drop-in tilbudet betjent av en fast medarbeider og alternerende vakter fordelt på andre ansatte på Pro Sentret. I tillegg til arbeidet i lavterskeltilbudet, arbeider frontteamet oppsøkende ute på gata og vi tar imot alle akutte henvendelser til Pro Sentret fra brukere. Henvendelsene kommer til oss via arbeidet i Stua, over telefon og gjennom chat-funksjonen på www.prosentret.no. Vi opplever at det å arbeide både i Stua og ute i gatene, bidrar til at vi har blitt kjente ansikter i miljøet noe som skaper kontinuitet og trygghet for kvinnene som besøker oss. Kort om tilbudet Stua er det første som møter de som kommer til Pro Sentret. Det er et mål at det skal være lett for kvinnene å komme i kontakt med en ansatt dersom de ønsker å snakke eller om de har behov for hjelp. Vi holder åpent 12-15 mandag, onsdag og fredag, og 12-20 tirsdag og torsdag, og har som mål å være et forutsigbart og tilgjenglig tilbud. Vi tilbyr lett servering mandag og onsdag, på tirsdager og torsdager serverer vi middag. Uken avsluttes med en stor lunsj. Måltidene har tradisjonelt sett alltid stått sentralt i Stua som en uformell setting å bygge relasjoner i. Kvinnene har tilgang på datamaskiner med Internett, vaskemaskin og telefon i åpningstidene. Når kvinnene har behov for akutt bistand, gir vi det forløpende. Dersom vi ser at de har behov for lengre oppfølging, overføres saken til sosialkonsulenter med oppfølgingsansvar. I løpet av de siste månedene av 2013 begynte vi å systematisere hva disse akutte henvendelsene inneholder av problematikk. Dette vil mer utførlig presenteres senere i denne rapporten. Det faglige miljøarbeidet i Stua Miljøarbeidet i Stua bygger på omsorg, respekt, empowerment, motivasjon og erfaringsutveksling. Arbeidet tilpasses behov på individ- og gruppenivå, samt 18
hvordan brukergruppa i sin helhet er sammensatt både med tanke på nasjonalitet, livssituasjon og behovsbilde. Nedenfor vil vi trekke frem områder vi har hatt fokus på i året som har gått. Empowerment Empowerment bygger på teorien om hvordan folk kan oppnå og ta kontroll over sitt eget liv. Det er en metode som innebærer å jobbe for å fremme styrke, mestring og selvtillit gjennom å øke bevisstheten om hvilke ressurser og styrker de har, hva de ønsker og hva som kan endres. Gjennom arbeidet i Stua ønsker vi å gi kvinnene kunnskap og innsikt i ulike områder som berører dem og deres livssituasjon, og tillit til sine egne ressurser på en slik måte at de er bedre rustet til å takle hverdagen. Dette gjøres mer konkret både gjennom at Stua er et pusterom med stor takhøyde, at vi er tilgjenglige for samtaler og gjennom de ulike temamånedene vi arrangerer. Relasjonsbygging og vedlikehold av relasjoner Tillitt og trygghet gjennom kontaktetablering og vedlikehold av relasjoner står svært sentralt i arbeidet. Alt starter med å skape en relasjon til den enkelte kvinne. Mange av våre brukere er svært skeptiske ovenfor hjelpeapparatet generelt, med mange ulike erfaringer bak seg knyttet til sosialarbeidere og offentlig ansatte. Vi ønsker å skape en trygg arena og gi nye positive erfaringer slik at vi kan komme i posisjon til å støtte og hjelpe. I dette arbeidet bruker vi kulturformidlere aktivt. Også i 2013 har vi hatt to kulturformidlere som har jobbet i drop-in tilbudet, en kvinne fra Nigeria og en kvinne fra Romania. Kulturformidling som metode vil utdypes mer senere i denne rapporten. Å kartlegge behov på individ- og gruppenivå Vi arbeider kontinuerlig med å kartlegge hva de ulike brukergruppene faktisk bruker Stua til, og ønsker at Stua kan tilby dem. Resultatet av kartleggingsarbeidet har ført til at vi har valgt å arrangere aktiviteter på Stua med fokus på ulike temaer som går over en måned av gangen. Mer om dette vil komme under punktet om aktiviteter. Frivillige, studenter og arbeidstrening I løpet av 2013 har vi fått uvurderlig hjelp av flere frivillige i driften av kjøkkenet. Vi har også hatt to kvinner fra brukergruppen som har hatt arbeidstrening der. Målet med arbeidstreningen formuleres sammen med den enkelte. Det kan bidra til en økt kompetanse og verdifull erfaring i deres senere møter med det ordinære arbeidsmarkedet, men det gir også avbrekk fra sosial isolasjon og styrker selvfølelsen ved å kunne bidra inn til fellesskapet. Vi har hatt sju studenter hos oss i 2013. Fire politistudenter som har hatt sin praksisperiode i Stua, to studenter fra UIO; samfunnsgeografi som gjennomførte sine feltobservasjoner og en masterstudent fra masterstudiet i psykososialt arbeid, vold og traumatisk stress som også har hatt miljøarbeidspraksis her. Kulturformidling Det er to kulturformidlere som har jobbet sammen med frontteamet i drop-in tilbudet og i det oppsøkende arbeidet, en er nigeriansk og en rumensk. Kulturformidlernes 19
rolle er å oversette kulturspesifikke budskap i vår kontekst, i tillegg til å kunne oversette faktisk informasjon bidrar de til at vi kan bedre forstå kvinnenes oppfatning av innholdet i kommunikasjonen. Vi opplever at kulturformidlerne bidrar til å ufarliggjøre Pro Sentret som et hjelpetiltak idet at mange kvinner er skeptiske til hjelpeapparatet i sin helhet. I tillegg til å skape trygghet og oppklare misforståelser, gir kulturformidlerne oss en særegen kunnskap og innsikt i den Nigerianske og Rumenske kulturen. Aktiviteter Frontteamet har et særlig ansvar for å være oppdatert på aktuelle utfordringer brukergruppa møter, og har ansvar for å igangsette tiltak for å adressere aktuelle problemområder og behov. Som et virkemiddel for å få i gang samtaler om ulik tematikk som opptar kvinnene, valgte frontteam i fjor å arrangere månedlige temaer med påfølgende aktiviteter i Stua. De ulike månedstemaene er igangsatt på bakgrunn av den informasjonen og de spørsmålene vi mottar fra brukerne. Aktivitetene er forsøkt tilpasset de spesifikke utfordringer og livssituasjoner de ulike kvinnene lever i. Vi har arrangert kurs, foredrag og holdt temaene oppe i de daglige samtalene med kvinnene samt hatt relevant informasjon lett tilgjengelig. Pro Sentret har mottatt tilskudd fra justisdepartementet til kriminalitetsforbyggende arbeid, og vi hadde i november et spesielt fokus på vold, sikkerhet og forebygging. Les mer om vårt arbeid med å redusere sårbarhet og forebygge vold mot våre brukere i et eget kapittel senere i årsmeldingen. Vi engasjerte høsten 2013 Kvinner i kamp (KIK), som består av svært erfarne selvforsvarsinstruktører, til å ha selvforsvarstrening med kvinnene i Stua. KIK har lang erfaring med å holde kurs for utsatte grupper og har også holdt selvforsvarskurs for denne brukergruppen før. Oslo krisesenter bisto også med samtaler om vold i miljøet denne måneden. Temakveldene har vært populære og vellykkede. Vi ønsker derfor å utrede muligheten for å gjøre selvforvarstreningen som et årvisst tilbud, og å videreutvikle dette samarbeidet. Det ble holdt ernæringskurs i oktober, der vi inviterte en ernæringsfysiolog som snakket med brukerne om helse og ernæring. Flere av kvinnene sliter med livsstilssykdommer relatert til rusmiddelbruk, stress og/eller dårlige boforhold. Mange forteller om plager så som forstoppelse, allergi og diabetes. En del slike plager kan lindres eller opphøre helt gjennom kostholdsendringer. Psykosomatiske smerter og symptomer er ofte samtaletema også i Stua. Les mer om dette i årsmeldingens kapittel om helsetilbudet ved Pro Sentret. Vi har ellers dette året hatt ulike arrangementer i Stua som ikke direkte har vært knyttet til tema som er aktualisert av behovskartleggingen. I november ble det avholdt et politikermøte med utgangspunkt i en invitasjon fra våre brukere som ville møte representanter fra de nye regjeringspartiene. Mange ønsket å vite mer om hvorvidt regjeringsskiftet ville påvirke prostitusjonspolitikken og lovverket, og mange ville også få anledning til å gi politikerne informasjon om hvordan de opplever sin situasjon og sine utfordringer. Politikerne som deltok på dette møtet referer fortsatt til det når de uttaler seg om saker tilknyttet prostitusjonsfeltet. Dette har vært viktig å 20
videreformidle til brukerne våre, som gjennom dette fikk en sjelden anledning til å bli hørt. Vi markerer høytider og merkedager, og når sommeren sto for døren arrangerte vi fest der vi serverte reker og sommerlige alternativer for de av våre brukere som finner det å spise skalldyr i overkant eksotisk. Sosiale markeringer av denne typen binder også kvinnene sammen ved at de får felles referanser og opplevelser. Aktiviteter som filmkvelder eller bingo har også en slik effekt og gir små avbrekk i det som for mange er et slitsomt liv. På initiativ fra vår nigerianske kulturformidler lagde vi i samarbeid med helseavdelingen et arrangement vi kalte African Night i mai. Det overordnede målet var å formidle informasjon om viktige helserelaterte tema til de nigerianske kvinnene. Det ble en flott samling med afrikansk mat tilberedt av en av våre frivillige som selv er nigeriansk, vi leide inn en dansetrupp som underholdte og en sykepleier arrangerte quiz om kondombruk, prevensjon og svangerskap. Mange brukere deltok i festlighetene, hele 31 personer svarte på quizen. Vi gjentok senere bruken av quiz som metodikk i forbindelse med markeringen av Verdens Aidsdag (VAD) i desember. I desember arrangerte vi også tradisjonelt julebord for brukerne, og det var svært vellykket. God mat og høytidsstemning ble toppet av at en av våre frivillige hadde mobilisert et helt kor (!) til å synge julestemningen på plass for oss. En tidligere ansatt er nå student ved kunstakademiet Valand i Göteborg. Hun har tatt initiativ til og har startet et fotoprosjekt sammen med kvinner som har erfaring med å selge sex og som bruker Pro Sentret. De som har ønsket å delta har blitt utstyrt med hvert sitt kamera. Gjennom fotografi og tekst får kvinnene en mulighet til å dokumentere egne liv og opplevelser. Bildene som tas av kvinnene vil bli samlet og utgitt i en bok. Gjennom dette prosjektet ønsker hun å gi stemme til en gruppe kvinner som ofte er tause i offentligheten og i samfunnet generelt. Prosjektet startet i oktober, og kontakten mellom studenten og brukerne er kontinuerlig ved at hun arbeider frivillig i Stua. 21
Statistikk fra drop-in tilbudet - Stua 8000 7000 6000 5000 4000 3000 2000 1000 0 2010 2011 2012 2013 Totale treff Som tabellen viser har våre besøkstall økt i løpet av 2013. Sammenliknet med tallene fra 2012 ser vi en 27 % økning på lavterskeltilbudet. Tabellen under sier noe mer spesifikt om antall unike brukere og andel utenlandske og norske kvinner som bruker oss. 900 800 700 600 500 400 300 200 100 0 2010 2011 2012 2013 Totale treff Utenlandske kvinner Norske kvinner I løpet av 2013 har 851 ulike kvinner besøkt oss 7336 ganger. Det vil si at hver kvinne i snitt har besøkt 12 ganger. Snitt-tallet for de siste årene har vært veldig stabilt, noe som peker i retning av et fortsatt stort behov for våre tjenester. Av tallene kan vi se en økning både når det gjelder antall unike brukere og i antall totale treff. Økningen er størst i gruppen utenlandske kvinner. Antall norske kvinner følger trenden vi har opplevd de siste årene. Besøkstallet for 2013 er veldig jevnt med 2012, med en økning på 3 %. Selv om antall norske kvinner er lavt, utgjør de likevel 14 % av antall besøk totalt sett. Vi har forsøkt å imøtekomme nedgangen gjennom en offensiv rettet mot norske kvinner i rus og prostitusjon som vi vil fortsette med i året som kommer. Vi har besluttet å prioritere å oppsøke kvinnetiltakene i Oslo for å informere om Pro Sentret og å heve bevisstheten omkring prostitusjon blant dem som arbeider med de rusavhengige. 22