Det digitale kameraet,

KURS I DIGITAL FOTOGRAFERING Det digitale kameraet, er fremdeles i sin spede barndom første amatørkamera kom i 1995. Utviklingen går hurtig og nye modeller med forbedrete funksjoner presenteres fortløpende. Mange føler at det er viktig å henge med og stadig ha det siste og nyeste utstyret. Ikke la dette bli det som avgjør hvor god fotograf du er. Selv med et kamera som er et par år gammelt kan du ta fantastiske bilder. Om ditt kamera har 10 eller 20 Mp er ikke det viktigste. Det viktigste er å lære kameraet å kjenne og kunne utnytte alle de mulighetene det har for å kunne fange motiver, ta vare på øyeblikkene. Den nye kunnskapen og forståelse som du etter hvert tilegner deg innen kamerateknikk, bildekomposisjon og etterbehandling vil garantert gi deg større utbytte av fotograferingen fremover. Digital fotografering har blitt en meningsfylt hobby for mange. Det viktigste er å la gleden over å finne gode motiver og å dele bilder med slekt og venner være drivkraften til videre utvikling. Lykke til! Med vennlig fotohilsen OLAV Fotograf Olav Erik Storm Copyright www.stormphoto.no 2016 Følg meg gjerne på; www.stormphoto.no - www.storm-photo.net - Insta;olaverikstorm - fb; Olav Erik Storm

Bildets historie er mange tusen år gammel Fra de første registrerte hulemalerier med kulltegninger av dyr og jakt til religiøse veggmalerier og utsmykning av kirker rundt Middelhavsregionen, ser vi mange ulike visuelle teknikker og uttrykk. Det å kommunisere på tvers av kulturer og språk gjør bildene til sterke fortellinger fra en annen tid. Etter hvert som både jord- og oljefarger utvikles viser malerkunsten fantastiske studier av lys og skygger i et motiv. Legg også merke til bruken av mosaikk kanskje et tidlig tegn på digitale piksler som vi arbeider med i dag! Små firkanter danner et skarpt bilde når vi ser det litt fra avstand. 18 000 år gammelt fra Altamira, Spania Veggmaleri fra Pompeii 70 AD. Michelangelo 1508, Sixtinske kapell, Roma Mosaikk Kristus figur, Sicilia, Italia Jan Davidsz de Heem 1661, Holland Claude Monet 1880, Frankrike

Starten på Fotohistorien er i et sort rom med ett hull i en av veggene; Camera Obscura I mange hundre år har mennesker undret over hvordan lys og skygger kan danne permanente bilder. Utfordringen var å gjenskape et skyggebilde på et permanent materiale. Fra Joseph Nicéphore Niepecs forsøk med bitumen som et lysfølsomt materiale, til Louis Jacques Daguerre sølvnitrat, - har utviklingen gått fra 8 timers eksponeringstid, - til et par sekunder. Første fotografi fra 1826 og dagens bilder er i prinsipp tilkommet på samme måte; En mengde lys slippes inn i et kamera (lukkertid), gjennom en lysåpning (blenderåpning), og treffer et lysfølsomt materiale som kan være en film, - eller en digital sensor. Første fotografi, Utsikt over Le Gras 1826 Daguerre Paris 1839, 30 minutters eksponering. Dagslys studio med gardiner i taket, storformat glassplatekamera, poseringsstol til Kodak foto.

Fra Analog til Digital Fotografering I løpet av de siste årene har fotobransjen endret seg radikalt. Fra film og fremkalling har dagens fotografer liten kjennskap til kjemikalier og ulike filmtyper. Selv de gode gamle lysbildene er i ferd med å forsvinne i glemselen! Her er noen annonser fra tidligere tider som viser hvordan utviklingen har gått. Et firmamerke som stadig går igjen er (var) den største av alle; KODAK. Grunnlagt i 1888 av George Eastmann, var det dette firmaet som tok fotografering inn til alle hjem med enkle og praktiske kameraer. Kameraer som Brownie, Kodak Folding og Instamatic revolusjonerte måten vanlige mennesker fotograferte på. Kodak laget i 1935 verdens første fargefilm og senere kom Kodakchrome som ble en favoritt blant både profesjonelle og amatørfotografer. 145 000 personer arbeider for Kodak på det meste og 90 % av alle filmer som selges var de kjente gule eskene. Med innføring av digital teknologi på begynnelsen av 2000 tallet gjør Kodak den store feilen og ikke forstå at dette er fremtidens medium. Kodak ønsker ikke å satse på en teknikk som kan bli en farlig konkurrent...og holder seg til det de kjenner best. 12 år etter går Kodak konkurs og 124 års fotohistorie er et avsluttet kapittel.

Noen klipp fra Fotohistorien og utviklingen av det moderne kamera Kodak har vært en pioner i utviklingen av filmbasert fotografering og i utviklingen av enkle kameraer for amatørmarkedet. Det skulle være lett og gøy å fotografere med et kamera fra Kodak. Allerede i 1888 kom det første enkle kamera med 100 bilder på rullfilm, et engangskamera som alle kunne bruke. I annonseringen presiseres det at fotografering skal være enkelt! You press the button We do the rest. Kodak har vært markedsleder for hele verdens fotografiske utvikling og produksjon. Det mest kjente uttrykket "Kodak Moment!" forsvinner sakte... Verdens første 35 mm. kamera er utviklet i Tyskland rett før 1 verdenskrig. Finmekaniker Oscar Barnack arbeidet lenge med tanken om å lage små kameraer som hadde god kvalitet i både konstruksjon av kamerahus og optikk. I samarbeid med Carl Zeiss lanserer han i 1923 det som skal bli grunnlaget for alle småbild kameraer, Leica 1. Hasselblad AB er grunnlagt i Göteborg, Sverige i 1841. Her har den svenske ornitologen Viktor Hasselblad startet et firma som selv i dag er verdensberømt for sin kvalitet. Kameraet har blitt benyttet av NASA i verdensrommet og var første kamera på månen i 1969 med Apollo 11. Hasselblad leverer i dag digitalkameraer i mellomformat klassen hvor sensoren er større enn i et vanlig speilrefleks kamera. F. eks. Hasselblad H5D-60 (60 Mp) sensor på 40,2 x 53, mm. (Pris kr. 350.000,-) Overgangen fra analog fotografering med film og til digital fotografering med en elektronisk sensor har i løpet av de siste 10 20 årene utviklet seg hurtig. Det er stor utvikling fra de første kameraer med en enkel ccd brikke på 0,28 Mp i 1982, til dagens moderne digitalkameraer med store sensorer og mange millioner piksler. Tidlige digitalkameraer var ofte ombygget analogkamera, som Kodaks samarbeid med Nikon hvor et analogt F90 hus ble påbygget en digital prosessorpakke i bunn og gav den svimlende oppløsningen på 1,2 Mp. Dette kamera er fra år 2000. I år 2015 er digitalfotografering en populær hobby og kravet om et lettere kamera med god kvalitet har fått markedet til å introdusere en ny kameratype; Hybrid systemkamera. Her er et lite kompakt kamerahus blitt kombinert med utskiftbar optikk til å kunne gi samme kvalitet som et stort speilrefleks. Finn et kamera som passer ditt behov, lommebok og utviklingspotensiale!

Hybrid/ Systemkamera Olympus har lenge vært en pioner innen fotografering og utviklingen av kameramodeller og finesser. Olympus er grunnlagt i Japan i 1919 og er en ledene produsent av innovativt optisk og digital utstyr for helse- og forbrukesektoren. Olympus var tidlig ute med sitt 4:3 format (FourThirds) som gav en forlengelses faktor på 2x. Olympus var først med LiveWiew på speilrefleks, først med dreibar skjerm på speilrefleks, - og først ute med en kompakt hybrid modell; Pen kameraet. Andre kameraprodusenter har etter at hybrid først ble presentert i 2009, fulgt med sine egne løsninger på et kompakt kamera med større sensor enn det vi finner i tidligere kompaktkameraer. Nikon AW1 er ett av disse. Den har en sensor på 8,8 x 13,2 mm. Lett kamerahus med mange avanserte innstillinger som rask autofokus, vanntett, og støtsikker, elektronisk søker, råformat og full HD video. Canon har ventet med å presentere et hybrid kamera med utskiftbar optikk, men har kommet med en modell med fast objektiv og stor sensor på 14 x 18,7 mm. G1X. Med 12,8 Mp er dette et kamera som har en sensor som er mer enn 6 ganger så stor som en annen kjent modell fra Canon; G16. G1X leveres med et lyssterkt objektiv på 5x zoom, og trådløs Wi-Fi som gir kontakt med din smart-telefon, som også kan fjernstyre kameraet! Bevegelig berørings-skjerm. Fullformat Kamera Et kamera med stor sensor (24x36mm) har lenge vært et kostbart alternativ for fotoamatøren. Med priser rundt 50. 000 kr er det få som har råd til dette. Både Canon og Nikon har presentert modeller som 5D og D700 som har blitt populære. Nå presenteres nye modeller, Nikon D810 og Nikon D610. Begge med fullformat og meget høy oppløsning;36 Mp og 24 Mp. En fordel med fullformat er at alle objektiv får den brennvidden som står skrevet på fronten, - ingen crop faktor. Canon har kommet med 2 flotte fullformat speilrefleks; EOS 6D på 20 Mp. og EOS 5D Mark III på 22 Mp. Med kamerahus til rundt kr. 15.000 - kr 20.000,- får du inngang til en kvalitet som tidligere var ukjent. Med rask autofokus, HD video, og ISO muligheter opp til ISO 102.400, så skulle du få med deg de fleste motiver! Kamera anbefales sammen med et zoomobjektiv, Canon EF 24-105 mm. f.4. Topp utstyr for den seriøse fotoentusiasten.

Bli kjent med ditt speilrefleks kamera Et speilrefleks kamera er et systemkamera som kan utstyres med ulike objektiver som igjen løser ulike oppgaver. Ønsket om et søkersystem basert på en konstruksjon med et speilhus bygger på den tanken om at det mest presise for en fotograf er å se nøyaktig det som kommer på bildet. Da må man også se utsnitt og fokus. Via speilet ser vi bildet i søkeren på en mattskive som er det som "fanger" lyset. Bildet som kastes opp fra speilet er speilvendt, - men rettvendes og snus med et prisme i toppen av kamera. (Pentaprisme) Under eksponering vil speilet vippes opp, lukkeren bak i kamerahuset åpnes, og blenderlamellene i objektivet slå sammen til den valgte blenderverdi. Under komposisjon vil speilet være nede og lukkeren lukket. Blenderåpningen vil være på største åpning for å gi mest mulig lys inn i søkeren, til fokusering og komponering av bildet. Bli kjent med hvordan ditt kamera fungerer! Gjennom objektivet vil lyset vinkles slik at lysstrålene går rettest mulig inn mot sensoren. Blenderlamellene som sitter i objektivet vil strupe lyset og styre mengden av lys inn. Lyset treffer speilet og reflekteres opp mot mattskiven. Der ser vi all informasjon og kan stille skarpt. Prismet vil rettvende og snu bildet slik at vi ser det riktig vei, - ikke opp ned og speilvendt. Det som til slutt mottar informasjonen fra sensoren er ditt minnekort. Minnekortet finnes i ulike størrelser som oppgis i Mb. eller Gb. Minnekortet har også en egenskap som er greit å kjenne; Skriverhastighet som påvirker hvor hurtig det kan ta imot informasjonen fra prosessoren i kamera. Dette oppgis i Mb/sek. 30 MB og oppover gir deg frihet til å fotografere hurtige bildesekvenser. NB! Minnekortet bør regelmessig Formatteres; Se i kameramenyen under kortoppsett; Formatter kortet for å slette all informasjon. (Etter at du har lastet ned bildene!)

EKSPONERINGS METODE Helautomatisk Eksponering Alle digitale kameraer har mulighet for å eksponere automatisk. Dvs. kameraet beregner selv forholdet mellom blenderåpning og lukkertid. For å påvirke valget kan du som fotograf velge et program som indikerer for kameraet hva slags motiv du arbeider med. F. eks. Sport - Landskap Portrett Nattfotografering Fyrverkeri etc. Dette vil gi kameraet en indikasjon på hva som bør prefereres, - enten en kort lukkertid for å fryse en bevegelse en liten blenderåpning for å tegne et landskap skarpt fra front til uendelig med stor dybdeskarphet eller gi et portrett en dus bakgrunn med stor blenderåpning. Dette betyr tilsynelatende problemfri fotografering for deg. Hvorfor da ikke kun bruke helautomatisk eksponering? Kanskje du ønsker deg mer styring? Program Automatikk P = Automatisk innstilling hvor du kan endre noen innstillinger ved å overstyre automatikken. Kamera vil gi deg kombinasjon av lukkertid og blenderåpning du kan endre kombinasjonen mellom disse for å få raskere lukkertid eller annen blenderåpning. Halv Automatisk Eksponering Forvalg av Lukkertid eller Blenderåpning. Halvautomatiske program lar deg styre enten blenderåpning eller lukkertid selv og kameraet gir deg den andre verdien som til sammen gir riktig eksponering. Vi ser på Blenderåpnings Forvalg Sett komandohjulet på kamera til; A / Av = (Apature Value) = Blenderforvalg. Du stiller nå ønsket blenderåpning og kamera gir deg riktig lukkertid. Du kan se valget i søkeren. Hvis lukkertiden blinker velg annen blenderåpning eller juster ISO. Her er program-hjulet innstilt på A/ AV som er Blenderforvalg. A/AV er forkortelse for Apature som er det engelske ordet for åpning. Blenderforvalg gir kontroll på Dybdeskarpheten. Du kan se både innstilt blenderåpning og den lukkertid kamera velger i søkeren + på et Lcd panel på kamera. M A S P/ M AV TV P kalles for den Kreative Sonen. Her kan du som fotograf påvirke eksponeringen mer effektivt enn å stole på automatikken. For å se valgt lukkertid trykk lett på utløserknappen og kameralysmåleren vil vise lukkertiden i søkeren og på Lcd skjermen bak på kamera. Fordelen med halvautomatisk eksponering er at du får både kontroll på dybdeskarpheten ved at du styrer valg av blenderåpning + at lysmåleren i kamera gir deg riktig lukkertid slik at du fremdeles kan fotografere hurtig. Det samme gjelder for lukkertidsforvalg hvor du styrer tiden

og kamera gir deg blenderåpningen, etter at ISO er satt på forhånd. Kontroll og hurtighet er nøkkelen til gode bilder. Hva bør jeg vite om Blender Åpning A / AV Blender lameller i objektivet Blenderåpningen begrenser/ øker mengden av lys som slippes inn gjennom objektivet. Valg av blenderåpning påvirker også hvordan motivet gjengis i forhold til hvor mye som blir gjengitt skarpt. Størrelsen på blenderåpningen påvirker Dybdeskarpheten. Fokuspunket er der hvor vi stiller skarpt (fokuserer) i motivet. Dette punktet vil forbli skarpt uansett hvilken blenderåpning du bruker. Valg av liten eller stor blenderåpning vil påvirke hvor mye mer som kommer inn i fokus. Dybdeskarpheten vil påvirke området både foran og bak fokuspunktet. Dybdeskarphet tegner skarpt 2/3 bak fokuspunktet, og 1/3 fremover. Her er kamera stilt på A (Blender Forvalg). Blenderen er tallet som er markert til høyre med en F 2,8. Kamera har da valgt å bruke lukkertid 1/40 sek markert med 40 til venstre. Du kan også se at ISO er satt til 200. Her ville det være smart å øke ISO- verdi for å komme opp på en litt kortere lukkertid som gjør at du kan bruke kamera på frihånd. Normalt regnet fra 1/60 sek. Liten blenderåpning gir STOR dybdeskarphet STOR blenderåpning gir liten dybdeskarphet Blenderskalaen fra stor til liten blenderåpning; f.2-2,8 4 5,6 8 11 16 22-32 NB! Tenk på blendertallet som en del av en større helhet. Høyt tall er en mindre del! Husk at blendertallet er en brøk og at lavt tall som 4 betyr ¼. Hvert tall på skalaen representerer ett lystrinn (one f.stop), og innebærer en fordobling eller en halvering av mengden av lys som eksponeres. Digitale kameraer kan også stille inn 1/3 blendersteg mellom hver hele blenderåpning, derfor vil du på ditt kamera også finne andre tall på blenderskalaen. 1. Fokusavstand Hvor du fokuserer påvirker også dybdeskarpheten. Ligger fokus nært kamera vil dybdeskarpheten bli mindre, og ligger fokuspunktet langt inn i motivet, så vil dybdeskarpheten være større. Det vil i utgangspunktet være enklere å oppnå en myk og uskarp hvis du trekker

personen du skal fotografere nærmere kamera. Derfor er plassering av hovedmotiv en viktig ting å huske på. Det mest tydelige eksemplet på denne teorien er når du skal fotografere nærbilder, eller makrobilder. Da vil dybdeskarpheten krympe ned til bare noen centimeter eller helt ned til kun noen millimeter! Fokuserer du på uendelig liggende 8-tall så vil du få stor dybdeskarphet i hele bildet. 2. Brennvidde Valg av objektiv (mm) påvirker også din dybdeskarphet. Et vidvinkel-objektiv vil naturlig gi stor dybdeskarphet gjennom hele motivet. Her vil du ikke se så stor forskjell mellom bruk av en liten og en større blenderåpning. Et teleobjektiv vil ha mindre dybdeskarphet i den optiske konstruksjonen, og små endringer i valgt blenderåpning vil vise tydelig endring i dybdeskarpheten. Dette skyldes objektivets konstruksjon. Tar du 3 like bilder med vidvinkelnormal- og tele-objektiv, alle på blender f.8 så vil alle bildene ha ulik dybdeskarphet. Utnytt denne kunnskap til å velge riktig objektiv til dine bilder når du ønsker stor eller liten dybdeskarphet. Har du et zoomobjektiv som f.eks. 18-55 mm, - så er 18mm vidvinkel og 55 mm et lite teleobjektiv. Dette bildet er satt sammen av 2 ulike deler. Kamera er satt på blender forvalg A /AV. Øverste del er fotografert med en stor blenderåpning for å få en dus og myk bakgrunn som fremhever modellen. Nederste del er fotografert på en liten blenderåpning og har større Dybdeskarphet. Øverste del; F. 2,8 nederste del; F. 11 Utnytt belenderforvalg til å vektlegge det som er viktigst i motivet To bilder til som er fotografert med A/AV program på kamera. Bildet av furubusken er fotografert med en 50 mm normal, og bildet er tatt 2 ganger. En gang med stor blenderåpning og en gang med en liten blenderåpning. Se på bakgrunnen for å forstå forskjellen i dybdeskarpheten. Venstre side er fotografert med blender f.2,8. Høyde side er fotografert med blender f.11. Bildet av den frosne kjettingen er også fotografert med blenderforvalg. Det ser ut som om det er brukt en stor blenderåpning, - siden bakgrunnen er myk og uskarp. Derimot er dette bildet fotografert med et makro-objektiv på 105 mm og blendet ned til f. 11. Nær du går så nært vil dybdeskarpheten minske. Ved å blende ned får jeg nok fokus på hele objektet.

Vi ser på Lukkertid Når bør vi bruke lukkertids- forvalg og hvordan stiller jeg mitt kamera på dette programmet? Sett program-hjulet på kamera til; S / Tv (Shutter) = Lukkertids-forvalg. Du stiller nå lukkertiden og lysmåleren i kamera velger riktig blenderåpning. Avhengig av hvilken ISO du har valgt og hvor mye lys det er der du fotograferer, vil eksponeringen bli normal. Lukkertids Forvalg NB! Pass på at du får en fast markering av den innstilling som kamera velger. Står blenderåpningstallet og blinker, så betyr det at du har valgt en lukkertid som ikke kan brukes i forhold til det lyset du har i motivet. Juster ISO / eller lukkertiden og prøv igjen. Lukkertiden kontrollerer bevegelses-skarpheten i ditt motiv. Her er kamera stilt på S for Shutter Priority / Lukker Forvalg. Vi har valgt lukkertid 1/125 sek. Kamera har valgt blenderåpning på f.5,6. Denne informasjonen kan du også se i søkeren. Lukker-forvalg er en halvautomatisk innstilling som gir deg full kontroll på hvordan bevegelse skal gjengis i bildet. Her er et motiv som kan fotograferes på ulike måter. Ved å velge S/ TV ( lukkertids -forvalg) har du full kontroll på hvordan bevegelsen på vannet skal gjengis. På det øverste bildet har vannet beveget seg under eksponeringen. Lukkertiden er satt til 1 helt sekund (1"). Kamera har stått på stativ, og det betyr at man fritt kan velge enhver lukkertid uten fare for at omgivelsene skal bli uskarpe. Det nederste bildet er fotografert på en kort lukkertid og vannet har blitt frosset og gjengis med tydelige dråper. Lukkertiden er satt til 1/1000 sek. Se også på hvilken blenderåpning kamera velger før du tar bildet.

Kamera er innstilt på Lukkertids-forvalg S. Lukkertiden påvirker bevegelses - skarphet/ bevegelses uskarphet. Ved fotografering av bevegelige motiver som sport og idrett, barn i lek, dyr eller andre objekter som kan endre posisjon i bildet, vil det være en fordel å kunne styre hvordan du vil gjengi bevegelsen. Ønsker du objektet tegnet skarpt eller mer uskarpt som viser fart. Lukkertidsskalaen fra lang til kort lukkertid: 1 sek ½ sek -1/4 sek 1/8 1/15 1/30 1/60 1/125 1/250 1/500 1/1000 sek. Hvert trinn på lukkertidsskalaen representerer ett lystrinn og innebærer en fordobling eller en halvering av lysmengden som slippes inn i kameraet. Noen kameraer kan også stilles på mellomtider (1/3 - deler) som gjør at du kan få en mer nøyaktig eksponering. Kort lukkertid kutter av bevegelsen og gir en skarp gjengivelse av motivet L a n g lukkertid lar lukkeren være åpen lengre og gir en sløret gjengivelse av motivet Tips 1. Valg av lukkertid / brennvidde Tenk på at brennvidden har en betydning for lukkertid på frihånd. F. eks; 50 mm. =1/60 sek. 100 mm. = 1/100 sek. 200 mm.=1/200 sek. etc. Du trenger kortere lukkertid på kamera, desto lenger brennvidde du bruker. Har du nok lys; øk lukkertiden mer - for å kunne holde kamera stødig på frihånd. Tips 2. Plassering av kamera Tenk på hvordan du plasserer deg når du skal fotografere sport eller ande fysiske aktiviteter. Hvis ditt motiv har en bevegelse på tvers av din fotograferingsakse så krever dette veldig kort lukkertid på kamera f. eks. 1/1000-1/ 2000 sek. for å oppnå full skarphet. Hvis du plasserer deg slik at bevegelsen kommer mer mot deg, kan du fokusere på et punkt og ta flere bilder i serie. Pass på at du har kamera innstilt på følgefokus; Canon; AI Servo - Nikon; AFC, Dynamic. Vi ser på Manuell Eksponering Når du ønsker full kontroll på innstilling av både lukkertid og blenderåpning. M = Du stiller blenderåpning og lukkertid etter lysmåleren i kamera. Gir deg full kontroll. Her er kamera stilt på M (manuell) innstilling og gir deg kontroll på både Lukkertid og Blenderåpning. Dette stilles ved å avlese lysmåler skala som vil markere om ditt valg gir et riktig, undereller over eksponert bilde. Se skala med minus og pluss markering. NB: Her ser du markering er 1 steg undereksponert.

Eksponering Lysmåling Eksponering Gråtoneskala Korrekt eksponeringen er en kombinasjon av lukkertid og blenderåpning satt ved en valgt ISOinnstilling. For å få riktig eksponering vil kameraets lysmåler gi en kombinasjon av en blenderåpning og en lukkertid avhengig av motivets valører. Dette er kun et av mange mulige valg da fotografen selv bestemmer hva som skal prioriteres. Du kan endre kombinasjonen som lysmåleren gir deg, Eksponerings Triangelet For å forstå hvilke endringer som påvirker eksponeringen kan vil bruke et triangel som har 3 faktorer. Disse faktorer vil være mulig å endre i forhold til hverandre. Justerer du en verdi opp, - må du justere en annen ned, - for å beholde samme eksponering. Lyset som treffer sensoren påvirkes av følgende 3 innstillinger; ISO - Lukkertid - Blenderåpning. ISO Som fotograf ønsker vi å kunne bruke kamera til å gi oss bildet på den måten vi selv ønsker å gjengi motivet. Det finnes ingen "riktig" eksponering, men de finnes en "normal" eksponering. Lysmåleren i kamera vil gi deg forslag til innstilling av blender-åpning og lukkertid etter at du har satt ISO verdi. Ved å stille kamera på et forvalg kan vi selv velge det vi ønsker. Lukkertid Blenderåpning Eksempel: Lysmåleren viser på 200 ISO; f.8 1/60 sek. Vi fotograferer sport og ønsker en litt raskere lukkertid for å få motivet i skarpt. Ved å bruke Lukkertids forvalg (S/TV) og gå ett steg opp til en raskere lukkertid; 1/125,- må blenderåpningen åpnes ved å gå fra f.8 til blender f.5,6 for å få samme eksponeringsforhold. Lysmengden blir konstant, men kombinasjonen av lukkertid og blenderåpning endres. Prøv det samme på ditt kamera og se hvordan blenderåpningen endrer seg - når du skifter lukkertid. Kortere lukkertid gir en større blenderåpning - og en lenger lukkertid gir en mindre blenderåpning. Lysmengden inn i kamera blir den samme. Pass på om blenderåpningen står og blinker; Da kan ikke kamera gi deg en normal eksponering og du må endre lukkertid eller ISO, - eller lysforholdene! Følsomhet ISO (Høy/Lav) Lukkertid (Kort/ Lang) Blenderåpning (Liten/ Stor)

ISO International Standard Organisation - Bildebrikkens lysfølsomhet Velg ISO med hurtigknapp på kamerahuset Bruk lavest mulig ISO-verdi for å få god tegning i fargeoverganger. Høyere ISO-verdi øker lysfølsomheten og gir mulighet for å fotografere i svakere lys. Høy ISO kan medføre noe støy eller ujevne farger i bildene. Sammenlign med hurtig film som gir mer kornete bilder. Normal verdi er 200. Går du fra ISO 200 til ISO 400 trenger sensoren bare halvparten så mye lys for å eksponere samme bilde. Bruk helst manuell ISO, hvor du setter en fast verdi avhengig av lyset. Auto-ISO gir kamera kontrollen over ISO, og kan justere denne høyt selv om du bruker et stativ for å eksponere på lang lukkertid. PS; Noen kamera har Auto ISO en begrensning som kan stilles i menyen på laveste og høyeste ISO/ Lukkertid som kamera kan velge. På nyere kameramodeller er høy ISO vanlig og du kan uten problemer stille på flere tusen ISO i svakt lys. Er ditt kamera 3-4 år gammelt, - eller eldre; hold deg under ISO 1600. Pixel Piksel Picture Element; Bildepunkter i rutenett Piksler er bildets minste deler. Digitale bilder er bygget opp av små firkanter. Bildets størrelse oppgis i antall piksler i høyde x bredde. F. eks. Har du et kamera med 12 Mp, så har kameraet 12 millioner piksler. Megapiksel /Mp = Millioner av piksler. Du kan se pikslene i et bilde ved store forstørrelser eller utsnitt. En piksel kan ha ulik størrelse, men kun en lysverdi, ingen gradering. Kvaliteten på det ferdige bildet avhenger av antall piksler og hvor tett de ligger, men også hvordan vi ser de. På en skjerm kreves færre piksler og lavere oppløsning for å se bildet skarpt (72 ppi, piksel pr. inch) enn vi trenger til en utskrift som kan være på 200-360 dpi (dot pr. inch), for å oppfattes som skarpt. Over ser vi et bilde i lav oppløsning med tydelige pikselstruktur. Det påvirker først og fremst deler av bildet som er runde, da pikslene er kvadratiske og ikke kan gi mykere avtegning av lyset mot kanten. Vertikale og horisontale linjer tegnes skarpt.

Digitale Filformat JPEG - Joint Photographic Expert Group JPEG kan lagres i ulike kvaliteter for ulikt bruk og er det vanligste format for de fleste kamera. Jpeg kan brukes for å spare plass på minnekortet. Piksler med nesten lik valør i opptaket vises som identiske etter komprimering og utpakking. Jpeg er et format som vil redusere filstørrelsen på et bilde med opp til 50 % av originalen uten vesentlig reduksjon av kvaliteten, selv i Large / Fine. Egner seg best til bilder som skal på nettet eller brukes i mindre utskriftsformater. Husk at et JPEG bilde vil alltid være en bildefil hvor mye av informasjonen er kastet ut. Vi kan si at et Jpeg bilde er ferdig fremkalt i kamera. RÅ / RAW Format Ukomprimert råformat Råformatet vil alltid gi deg optimalt av hva sensoren greier å gjengi av informasjon. En RAW-fil har ikke bearbeidet bildeinformasjon, men lagrer alle innstillingene i kamera som instruksjoner som kan endres i etterkant. Dagslys, kunstlys etc. kan velges og justeres i etterkant like enkelt som om du sto ute og skulle ta bildet på nytt. Du kan endre innstillinger som eksponering, fargerom, hvitbalanse, kontrast etc. Ikke ISO, blender / lukkertid. Råformatet skriver bare tonevalører fra bildesensoren i stedet for å prosessere et ferdig fargebilde. RÅ-filen har kun 1 kanal (S/H), mens JPEG har 3-kanaler (RGB). Når du åpner RÅfilen i en rå-filkonverter vet bildebehandlingsprogrammet akkurat hvordan filter-matrisen foran bildesensoren er komponert med røde, grønne og blå filter foran hver piksel. Programmet gjenkjenner mønsteret og prosesserer et fullverdig fargebilde med valgte kamera innstillinger. Husk at du ikke kan bedømme et råformat bilde fra det thumbnails bildet som kamera lager. Filen er ikke fremkalt og er i utgangspunktet kun en datafil. Husk at du også kan fotografere med både Jpeg og råformat samtidig. Da får du en rask ide om hvordan bildet kan bli før du går inn og jobber med råfilen. Det finnes mange program som kan behandle og åpne råfiler, Lightroom, Apature (mac) Phase One, ACDsee, etc. Disse programmene må kjøpes separat og koster et par tusenlapper. Har du derimot et Adobe Photoshop program installert, vil du kunne laste ned en gratis råkonverter ACR fra Adobes hjemmeside. Råkonverteren er en plug-in og legges direkte inn i roten til Adobes program. Neste gang du åpner en råfil vil denne åpnes automatisk i konverteren. PS; det vil alltid ligge en råfil plug-in i programmet, men du kan oppdatere om du har en ny kameramodell. På Adobes hjemmeside vil du til enhver tid se hvilke kamera som råkonverteren åpner + hvilke utgaver av Adobe Photoshop som kan brukes. Last ned fra; www.adobe.com

Adobe har 2 gode program for å håndtere arbeidsflyt og behandling av råfiler. Photoshop Elements og Lightroom. Her kan du få full kontroll på all informasjon som ligger i bildefilen, som fargebalanse, høylys, skygger, kontrast, skarphet mm. Hent gratis prøveversjon på;www.adobe.com Photoshop PS og Lightroom LR gir dine bilder nytt liv og henter ut detaljer som jpeg mister.

Sensor Størrelse - Oppløsning - Kompresjon Kvaliteten på bildet avhenger av 3 hoved faktorer; 1. Størrelsen på sensoren. Vær oppmerksom på at ulike kameraer har ulik størrelse på sensoren. Dette vil påvirke kvaliteten og mengden av bildeinformasjon i bildefilen. Vi skiller mellom; Kompakt kamera; Sensor på ca. 5x7mm. Lette og små kameraer som er ideelle på turer og når vekt er viktig! Bildet må forstørres mye selv for standard kopier. Canon S120 kompakt, Nikon speilrefleks, Pentax K50, Canon 5D fullformat FourThirds; Konstruert av Olympus og Panasonic. Sensor på 13,5x18 mm. Sensor er større enn kompakt (9x) og mindre enn speilrefleks (30-40 %). 2x crop faktor. Speilrefleks DX/ APS-C; Sensor på ca. 15x23 mm. Systemkamera med mulighet for utskiftbar optikk og store forstørrelser. Gir forlengelsesfaktor på optikk; x 1,5 Nikon, x1,6 Canon. Dette er det vanligste kamera format for de fleste amatør speilrefleks kameraer. Fullformat FX; Sensor på 24x36 mm. Kameraformat som analog 35 film format krever kvalitetsoptikk for å gi maksimal utnyttelse. Normalobjektiv 50 mm. gir samme bildevinkel og utsnitt. Det er ingen cropfaktor på fullformat kameraer. Hybrid kameraer; Kan ha ulike sensor størrelser. Et hybrid kamera er et kamera med kompakt kamerahus, og større sensorstørrelse enn det du finner på vanlige kompaktkameraer. Først ute var Olympus med Pen kamera, sensor;13x18 mm. Sony, Fujifilm, Panasonic, Samsung, Nikon m. fl. har små kamerahus med stor sensor og utskiftbar optikk. Kameraene har ikke speilsøker, men kan ha elektronisk søker (OM D) og skjerm. Et hybrid kamera er et lettere alternativ til speilrefleks. Under 4 hybrid-kamera; Olympus OM D Fujifilm X-M1 Panasonic Lumix SamsungNX500.

2. Oppløsningen (Resolution); Image Size. Kvaliteten på det bildet som kamera lagrer avhenger av 2 faktorer; Antall piksler som blir eksponert, - og hvor mye av informasjonen som beholdes i bildefilen. Bruk alltid største oppløsning for å utnytte sensoren maksimalt Vi ønsker et kamera med best mulig kvalitet i gjengivelsen av et motiv. Bruker du lavere enn maksimal oppløsning utnytter du ikke kameraets beste kvalitet. Se hvordan pikselantallet og Mb størrelsen blir mindre ved endret Image Size; (Large - Medium - Small). Oppløsning gis i et antall piksler i bredden x et antall piksler i høyden. 3. Komprimering / Filstørrelse; Image Quality Hvor mye informasjon som beholdes etter at bildet er tatt bestemmes av hvilken type bildefil du har valgt. Hvordan pakkes informasjonen sammen før den lagres på minnekortet. Det vanligste bildeformat som brukes i de fleste kameraer er JPEG. Mengden av Jpeg komprimering avhenger av bruken. Til webbruk eller 10x15 kopi; Her kan du bruke stor komprimering. F. eks; Normal/ Basic/ Small. Til forstørrelser som A4 - A3; Bruk liten komprimering. Bruk; Fine/ Large. For maksimal kvalitet, bruk ukomprimert råformat. Se hvordan innstillingene påvirker antall bilder på minnekortet ditt. Du kan endre innstillingene for hvert bilde som du ønsker. Ønsker du muligheten til å kunne endre størrelsen på ferdig bildefil så juster på filstørrelsen med komprimeringen. Finn kameramenyen (Image Quality) hvor du kan velge ulike filformat som Jpeg / Rå-format. Canon; Large - Medium Small (Stor Medium Liten) - Se også trekant ikon, 2 valg. Canon Raw - CR2 ( ikke bruk SRaw1 eller SRaw2) Nikon; Fine Normal Basic, eller symboler / ikoner for disse. Nikon Rå, NEF (RAW), alene eller sammen med en Jpeg. Husk at selv beste Jpeg format er kraftig slanket og ofte er mer enn halvparten av all registrert bildeinformasjon kastet ut av prosessoren før laring. Legg merke til at du også kan velge Råformat og Jpeg samtidig. Da vil kameraet ta 2 og 2 bilder, med samme eksponering og bildenummer, ett i Jpeg og ett i Råformat. Hos Canon kan du på noen modeller kun velge råformatet med største jpeg (L). Alle råfiler må åpnes (konverteres) i etterbehandlingen. Det gjøres i et eget program som Photoshop, Lightroom; ACDSee, m. fl. Liten komprimering; Mer informasjon -Tar større plass = Gir færre bilder på kortet. Stor komprimering; Mindre informasjon Tar liten plass = Gir flere bilder på kortet.

Lysmåling Hvordan måler kamera lyset i motivet? Hurtigkontroll over lysmålerområder De fleste kameraer kan måle lyset i motivet på flere måter; Evaluerende - Gjennomsnitt av hele flaten, Matrix eller flerfeltsmåling Sentrumsdominert, måling mer mot midten av motivet Spotmåling, prikk eller punktlysmåling skjer kun i en liten del av søkerbildet Ved normal fotografering uten store variasjoner i motivets toneomfang, vil gjennomsnittsmåling gi bra resultat. Fotografering av motiv med stor variasjon i kontrasten vil kreve mer eksakt lysmåling for å gi riktig resultat. Dette kan gjøres ved å bruke sentrumsdominert-lysmåling. Sentrumsdominert lysmåling egner seg til vektlegging av et hovedmotiv som skiller seg fra omgivelsene, bakgrunnen etc. Sentrumsdominert lysmåling vil alltid være i midten av søkerbildet. Ønsker du å begrense området mer og i tillegg ha muligheten til å flytte punktet, Bruk spot, punkt eller prikkmåling. Med spotmåling kan du også gjøre flere lysmålinger av samme motiv for å se eksponerings-omfanget. Spotmåling egner seg også best til fotografering av portretter, spesielt i motlys. Pass på at du vet hvilket ikon som representerer det målerområdet du ønsker. Lær deg Canons lysmåler ikoner, som er ulike de andre kameramerker bruker. Her over Nikon. Canon har andre ikoner enn Nikon. Legg merke til at det skraverte feltet viser området som blir målt. Ikon for Evaluerende og sentervektet kan være forvirrende om du ikke kjenner de! Uansett hvilket lysmålerområde du velger, sjekk alltid skjermens visning av overeksponerte og undereksponerte partier. Disse vil blinke ved visning. Det betyr at de partiene som blinker ikke har tegning og detaljer. De kan være overeksponerte (for lyse) - eller undereksponerte (for mørke). Her er 3 bilder som har blitt jeg har brukt ulike lysmålermetode på. Se om du kan gjette hvorfor! Bilde 1, Gjennomsnitt/ Matrise. Bilde 2, Sentrumsveid måling. Bilde 3, Spot/ punkt, prikk.

Fokusering av motivet Kameraer har automatisk, eller manuell fokusering. Kamera vil prøve å analysere motivet for å finne hvor fokuspunktet skal være, men du som fotograf må i mange tilfeller gå inn i menyen og endre innstillingene slik at fokus kommer der du vil ha den. Standard Auto Fokus velges når du ønsker at kamera skal fokusere på det som er nærmest deg. I søkeren finnes flere fokuspunkter og det punktet kamera velger å legge fokus på vil lyse opp. Ønsker du mer kontroll; velg et separat fokuspunkt, som du kan flytte rundt i søkerbildet. Plasser det der du vil at kamera skal fokusere (AF). Kamera vil nå ikke la seg lure av objekter i forgrunnen, eller bakgrunnen. valgt fokusmarkering vil lyse opp i søkeren. Liten sirkel nederst i søker bekrefter fokus. Velg et løst fokuspunkt i søkeren, ved å flytte punktet dit du vil ha hovedfokus. Noen kameraer gir deg også hjelpepunkter rundt hovedfokuspunktet. Dette er spesielt viktig å bruke om du skal fotografere et bevegelig objekt. På et speilreflekskamera er det mulighet for å låse fokus ved å holde utløseren halv nedtrykket. Du kan så rekomponere bildet og trykke helt ned. Vær også oppmerksom på når du bruker ett punktfokusering + spot-lysmåling; så vil de to punktene følge hverandre. Smart for portrett. Canon; Husk å stille på One Shot for stillestående motiver. AI Servo for bevegelige motiver. Nikon; AF-S for stillestående motiver. AF-C for bevegelige motiver. Både Canon og Nikon har også en automatisk mulighet; AI Fokus/ AF-A. Ikke velg disse! Se også stabilisering i objektiv. Stabilisering gir deg mulighet for å gå noe lenger ned på lange lukkertider på frihånd. Har du kamera på stativ; skru av stabilisering/ VR på Nikon (vibrasjons kontroll).

Histogram Et viktig hjelpemiddel til riktig eksponering Overeksponert Korrekt eksponering Undereksponert Et histogram er et søylediagram som viser bildets piksler og fargefordeling og hvordan disse er eksponert. Maksimalt vil 256 mulige nivåer være representert (255+0). Histogrammet er en pålitelig indikator på om bildet er undereksponert eller overeksponert. Hvis hovedvekten av diagrammet ligger mot venstre side viser dette at bildet inneholder mange mørke toner og vil bli undereksponert. Hvis hovedvekten av diagrammet ligger mot høyre side viser dette at bildet hovedsakelig består av lyse toner og vil bli overeksponert. På et normalt eksponert motiv vil toneskalaen ligge innenfor midten av histogrammet. Avhengig av lyset kan et bilde se veldig ulikt ut og ikke gi sikker opplysning om bildet er riktig eksponert. Bruk histogrammet i kamera til å kontrollere eksponeringen. Se på histogram i RGB for å lese de 3 fargekanalene. Høyden på søylene viser pikselmengden av fargetoner for de ulike fagene. Kun vurdering av bildet på Lcd skjermen kan gi unøyaktig informasjon. Sjekk også markering for overeksponerte høylys felter som blinker på kameraets skjerm. Histogram i 3 kanaler, RGB. Histogrammet ser du etter at bildet er tatt med et speilrefleks kamera. Har du et kompakt kamera/ hybrid/ systemkamera kan du se det før du tar bildet. Tips; Se også på ditt motiv før du begynner å gjøre endringer i eksponeringen. Har du et motiv uten sort eller mørke toner - som et vintermotiv fra fjellet - så vil du ikke heller kunne få et histogram som ser ut som det som viser korrekt eksponering. Det finnes ikke sort i motivet - og det vil derfor heller ikke være markering på den sorte siden av histogrammet.

Eksponerings Kompensasjon Finn Eks. Komp. innstillingen på ditt kamera. Hold knappen inne og vri på komandohjulet. Ønsker du en annen eksponering enn den kameraets lysmåler indikerer kan du overstyre lysmåleren med eksponerings kompensasjon. Innstilles med hurtigknapp eller i kameramenyen som +/-. Justeringer kan foretas i 1/3 steg mot + (lysere) og mot (mørkere). Denne justering virker ikke på manuell innstilling men i alle andreprogramvalg. Eksponering vil nå bli endret i forhold til det lysmåleren leser. Husk at lysmåleren i kamera ser verden som 18% grått. Refleksjonen fra et standard motiv reflekterer denne lysmengden. Det betyr at lyse motiv kan bli eksponert for mørke, og mørke motiv kan bli eksponert for lyse. Husk også at lysmåleren i kamera er bygget for å måle reflektert lys, og at ulike overflater har ulik refleksjon. Min kamerasekk er sort, men blir grå når jeg fotograferer den med normal lysmåling. En hvit kommode blir også grå. Kamera prøver å gjøre de 18% grå, som den er bygget for å gjøre! Da må jeg overstyre eksponeringen ved å gå mørkere på sekken -1, og lysere på kommoden +1. Husk å sette tilbake, ellers blir den stående. Du ser alltid den justeringen du har utført på Lcd skjermen bak på kamera. Her på et Canon kamera; Minus-1 for å gå mørkere, og +1 for å gå lysere. Jeg bruer eks. komp. ofte på portrett for å få nok lys inn i ansiktet og øynene. Se også på histogrammet for nøyaktig eksponering.

Minnekort Hva bør jeg vite om minnekortet? SanDisk og Lexar er gode minnekortmerker Minnekortet har en lesehastighet/ skrivehastighet og en størrelse oppgitt i Mb/ Gb. Dette angir hvor hurtig du kan fotografere bilder i serie, og hvor mange bilder du kan få på kortet. Velg helst et kort på 4-32 Gb og som skriver minst 30 Mb / sek. Sletting av bilder Etter hvert bilde kan du bestemme om du vil lagre/ eller slette bildet. Bilder kan slettes ett og ett, eller alle i en prosess. Når du har slettet bilder kan nye bilder igjen legges inn på kortet. Minnekortet kan brukes mange 1000-ganger før det må erstattes med et nytt. Minnekortet bruker Flash Memory til å lagre bildeinformasjonen. Når du sletter bilder vil ikke selve bildet bli borte kun den veiviseren som leder til bildet. Hvis du sletter viktige bilder kan disse hentes tilbake med et Recovery program. Noen kortleverandører, f. eks. San Disk leverer dette sammen med kortet. Du kan også kjøpe eller laste slike program ned fra nettet. Se; www.objectrescue.com Du må ikke ta nye bilder over de som ble slettet hvis du ønsker å hente de frem igjen. Formattering av minnekort Hver 2-3 gang du sletter kortet bør dette også formatteres. Formatering sørger for at minnekortet blir renset for all informasjon og justert slik at det er kalibrert med det kameraet som brukes. Glemmer du å formatere over lenger tid kan du plutselig få stans i kameraet. Låner du minnekort fra andre husk å alltid først formattere før du begynner å fotografere. Det samme gjelder ved kjøp av nytt kort. Finn ut hvordan du formaterer kortet i ditt kamera. Pass på bilder du har liggende på kortet før du formaterer denne prosessen sletter all informasjon. Ikke formater i datamaskinen, men bruk kameraet. Noen kameraer har Hurtigformattering ved å holde 2 knapper inne samtidig, se i din bruksanvisning. SD kort blir nå mest vanlig på nye kameraer da de er mindre i størrelse og lages med gode egenskaper for både stills og video i HD, noe som krever rask skriving av informasjon. Ha alltid flere kort med deg ut, spesielt når du er på ferie! Tips; Bruk formattering i stedet for sletting gjør 2 prosesser i en og samme jobb.

Fargelære - Hvordan se kamera farger i motivet? RGB RØD GRØNN BLÅ Bildet fotograferes i RGB; Grunnfargene i et digitalt bilde er Rød, Grønn og Blå. Alle fargene i spekteret fremkommer som en kombinasjon mellom disse 3 grunnfargene. Piksler er i utgangspunktet en fargeblind lysmåler som reagerer på ulike mengde lys og lagrer tilsvarende ladning. Fargene registreres gjennom en matrise med filter i rødt, grønt eller blått. Verdiene fra pikslene settes sammen i en bildefil med en rekke ande data fra kameraet, som størrelse og oppbygging av filen, samt skarphet, kontrast mm. (Metadata) Det lyset øyet oppfatter er det synlige spektrum som ligger mellom Ifra rødt og Ultra fiolett lys. Bølgelengden måles i Nanometer; 400 700 mn. Utenfor ligger radiobølger, x-ray bølger etc. Kameraet registrerer ulike farger avhengig av bølgelengde / lyskilde. Lysets Egenskaper Retning WB/ Farge Kontrast Som fotograf ønsker vi å kunne bruke kamera til å gjengi motivet på en måte som ser mest mulig ut slik vi oppfatter det med øyene. Da er det spesielt viktig å forstå hvordan lyset kan ha ulike egenskaper som kan gjøre dette utfordrende. Motivet kan bli gjengitt for varmt eller kalt. Motivet kan bli gjengitt for mørkt, pga. at lyset kommer rett mot kamera. Motivet kan bli overeksponert i høylyspartier, og undereksponert i skyggen. Som fotograf er det viktig at vi ser på lyset og hvordan lyset endrer seg. Legg merke til hvilken retning lyset kommer. Det gjør du lettest ved å se på din egen skygge. Se på lyskilden, - det forteller deg om lyset har riktig farge. Kanskje det er en kunstig lyskilde og da må kamera justeres etter denne for å ikke gi deg et fargestikk. Hvordan er kontrasten i bildet? Høy kontrast (markerte og tydelige skygger) gir høy kontrast og stor avstand mellom lyse og mørke deler av ditt motiv. Mykt lys, overskyete dager, i skyggen på en soldag, gir et mer homogent belyst motiv med lavere kontrast og enklere å hente inn flere valører i motivet.

Hvordan finner kamera riktig hvitbalanse / WB? Hvitbalanse justering Når du fotografer vil lyskilden belyse ditt motiv og objektet vil reflektere det lyset som ikke absorberes. Lys består av elektromagnetisk stråling, kalt fotoner. Synlig lys har visse bølgelengder og oppfattes som et farget lys. Det menneskelige øye kan registrere farget lys som ligger innenfor Infrarødt (IR) og Ultrafiolett (UV). IR og UV ligger utenfor synlig spektrum. Bølger som øyet ikke oppfatter kan være radiobølger og røntgenstråler Lysets fargetemperatur måles i Kelvin grader (K). Alle digitale kameraer kan justere fargetemperaturen avhengig av lyset der du fotograferer. Dette foregår som oftest automatisk. På kameraet står det AWB Auto White Balance. Kameraet vil selv justere hvitbalansen etter hvordan lysets farger skifter. NB! Husk at kamera må ta ett bilde før det registrerer endring i lyskilden - slett bildet og du er klar! Hvis du fotografer inne i et rom med lampelys eller lysstoffrør kan kameraet gi gule eller grønnaktige farger. Dette kan løses ved å endre hvitbalansen manuelt. Kamera har også Faste ikoner (Presets) for glødelampe, lysstoffrør, sollys, overskyet m.fl. Noen kamera vil også kunne gi innstilling i Kelvintemperatur. Se kameramenyen. Du kan også innstille egen Manuelt målt fargetemperatur; 2 trekanter i menyen. Ved å holde et hvitt ark foran objektivet og ta et bilde av dette vil kameraet selv justere nullpunktet for fargetemperaturen. Bruk innstilling for avlest motiv husk å gå tilbake til Auto etterpå. Under ser du det synlige spekter som det menneskelige øye kan oppfatte! Kelvin Temperatur skala

FARGER gir liv til dine bilder Vi omgir oss med farger og tenker kanskje ikke på hvordan de påvirker oss i hverdagen. Men hvis alle farger plutselig forsvant og verden ble til kun gråtoner ville vi nok reagere med sjokk! Som fotografer er farger et viktig kreativt verktøy som vi kan utnytte på en bevisst måte. Varme og kalde farger fremkaller ulike følelser når vi betrakter et bilde. Ved å kontrollere / overstyre din WB i kamera kan du dra nytte av denne kunnskapen. Bildene under er korrigert med manuell hvitbalanse i Kelvin temperatur skala for å fremstå varmere - eller kaldere enn de er i virkeligheten. Vi kan selvfølgelig også finne frem motiver som er fargerike og har kraftige farger som dominerer. Signalfarger som rødt, grønt og blått vil kommunisere klart og tydelig. Kontrastfarger som gult og blått vil skape dynamikk og spenning. Prøv deg frem ved å lete etter kontraster i fargesammensetningen. Duse og myke farger gir ro og stillhet i bildene. Pastellfarger får du ofte på dager med mykt lys og overskyet vær. Bli klar over hvordan du kan påvirke betrakteren ved å utnytte farger i bildet. To bilder som utnytter slagkraften i komplementære kontrastfarger To bilder som bygger på sammenfallende duse fargevalører

FARGER & Svart/ Hvitt Bilder Før fargefilmen ble oppfunnet var verden en monokron eksistens og datidens fotografer arbeidet med s/h filmer. Både landskapsbilder og portretter ble foreviget i s/h. Dette gav bildene en egen renhet hvor kun gråtoner fortalte om ting var lyse eller mørke. Vi fikk en nøytral gjengivelse, som mange mente gav bildene større slagkraft og kunstnerisk verdi. Før fargefilmen gjorde sitt inntog i begynnelsen av 1900- årene var håndkolorering vanlig for å gi bilden mer naturlighet og liv. Dette pågikk helt frem til 1950-årene på fotolaboratorier. Første fargefilm regnes for å være Agfacolor som så dagens lys i begynnelsen av 30-årene. Agfa og Kodak var først ute. Tidlig fargebilde Selv nå i det 21-årtusen er mange opptatt av svart/ hvitt bilder. Vi kan også se bilder som er fotografert med mobiltelefoner som er påført endringer som gir bildet et utseende som om det var fotografert for 50 år siden. Bruntonet eller med bleke og tynne farger, slik de første filmene hadde. Nostalgien lever i beste velgående. Mange fotografer arbeider i dag også med svart/ hvitt som sin stil og uttrykk. Bildene blir mer tidløse og "kunstneriske". Når bør vi konvertere til s/h og hvordan gjøres dette på best mulig måte? Ikke alle motiver egner seg i gråtoner. Det bør være sterke grafiske detaljer som vil tegne seg tydeligere uten farger. Farger kan av og til også være forstyrrende og trekke oppmerksomhet vekk fra hovedbudskapet. Bildet til venstre er originalopptaket - bildet til høyre er konvertert til s/h i rå-konverteringen Når du kan tenke deg å lage dine bilder i s/h vil mange endre innstillingen i kamera til Monochrome og fotografere s/h med jpeg filer. Dette gir deg et dårligere utgangspunkt for å få flest mulig gråtoner i sluttbildet. Fotografer i rå-format og sett kamera på s/h. Da vil bildet bak på kameraskjermen vises i s/h - mens det lagres som en RGB-fargefil på minnekortet. Det gir deg større muligheter etterpå i redigeringen til å hente ut flere nyanser i gråtoneskalaen. For best mulig s/h bilde trenger vi den informasjonen som ligger i de ulike fargekanalene.

BRENNVIDDER - Kamera objektiver med ulikt utsnitt NORMAL objektiv Nikkor 50 mm f. 1,8 En normal brennvidde gir et forhold tilsvarende det øyet oppfatter. Perspektivet gir et riktig forhold hvor avstand mellom forgrunn og bakgrunn er riktig. For 35 mm formatet er normal brennvidde 50 mm. Normal brennvidde finnes ved å måle diagonal avstand på bildebrikken eller filmformatet. Mange digitale kameraer har en bildebrikke som er mindre enn vanlig 35mm filmformat (24mmx36mm) og brennvidden på et normal-objektiv blir derfor lenger. Et lyssterkt normalobjektiv vil være praktisk for bilder i svakt lys og hvor du ønsker å arbeide uten bruk av blits. På et digitalt speilreflekskamera med sensor i APS-C/ DX format (ca.15 x 23 mm.) må brennvidden ganges med x1,5 (Nikon) eller x1,6 (Canon) avhengig av modell for å finne tilsvarende for fullformat kamera. En 50 mm. vil på Nikon tilsvare en 75 mm. ( x 1,5). Kun et fåtall produsenter leverer i dag kameraer i fullformat (FX) tilsvarende 24x36 mm som et analogt filmformat; Canon, Nikon, Sony og Leica. Disse modellene vil ha samme forhold til brennvidde som analog 135 format. Fullformat digitalkameraer er svært kostbare og mest beregnet på fagfotografer. VIDVINKEL objektiv Canon 15 mm f. 2,8 Et vidvinkelobjektiv har en brennvidde som er kortere enn normalen. Det har en større bildesirkel og vil vise mer av motivet i bildet. Perspektivet kan bli påvirket og vil kunne gi tønneformet fortegning på bygninger og rette linjer i ytterkanten av bildet. Egner seg best til interiør / eksteriør og landskap hvor man ønsker å få et større innhold i bildet uten å måtte trekke seg tilbake. Vidvinkel-objektiv egner seg ikke til fotografering av portretter da det vil fortegne ansiktet og gi større nese og ører som trekkes utover. Når du fotograferer med vidvinkel gir objektivet automatisk større dybdeskarphet enn med et normal-/ eller teleobjektiv.