PåSKE Javel, grabbar! No skinner sola i vinduskarmen, og påskeharen lurer rett rundt hjørnet. Om ikke lenge kan vi felle vinterpelsen, og se knoppene skyte ut i full pryd. Men i og med at Trondheim-været er omtrent like stabilt som en femårig ADHD-gutt velfødd på kokain og sukker, må vi nok pent vente litt til med å rydde bort vinterfrakken, for å være på den sikre siden. Det kan være tungt å være fysmatter, spesielt nå som eksamensdemonen begynner å puste deg i nakken som Styggen sjøl. Men husk nå at påskeferien er like rundt neste sving 1 - mange av 3.klassingene er så heldige at de allerede befinner seg på tur i Japan når dette bladet går i trykken. Ferie gjør godt for både kropp og sjel; kanskje vil til og med mang en vinterbleik fysmatter våge seg ut i påskesola, slik at ikke Gløshaugen fortsatt ser ut som en Twilight-fanklubbfestival etter ferien. Sola byr ikke minst på sårt trengte D-vitaminer for alle der ute på grandiosadiett. Det er med vaklende hånd og tårevåte øyne jeg nå taster inn mine siste ord som redaktør i denne bladfyken. Som den oppegående leser vet, ble det avholdt Store Kanoniske Ensemble (SKE) fredag 20. mars, der det ble valgt nytt styre. De som ikke var på møtet kan se fram til neste blad, der en introduksjon av de nye styremedlemmene blir presentert. Undertegnede selv valgte å gå av banen mens beina mine enda er unge og kan bære meg det gjelder å gi seg på topp vettu. Den nye redaktøren er Nabladets egen Henrik Bjørklund, som vil overta denne fargerike, papirbaserte stafettpinnen og føre den videre mot nye høyder. Nuvel. Det er på tide å gi seg mens kvelden er ung. Takk til en knakende flott redaksjon. På baksiden av bladet er det gitt påskenøtter man kan more hele familien med å knekke. Ellers beklages det på det sterkeste at antall fotnoter har gått ned med over 50 % fra forrige blad. God påske! Redaksjonen: Redaktør: Henrik Hemmestad Bjerke Skribenter: Nikolai Hydle Rivedal Sindre Stavseng Henrik Bjørklund (påtroppende redaktør) Karin Marie Jacobsen Kristoffer Herland Hellton Olav Møyner -Henrik Hemmestad Bjerke 1 Bare én sving igjen. Høres snodig kjent ut 2
Side 3 integralet En artig liten rakker: ln( 1 x+ 1 + x) dx Gullkorn fra forelesermunn Sverre Smalø: "Det her ga jeg en gang til eksamen... Det gikk ikke så bra." 3 -Karin Marie Jacobsen Harald Hanche-Olsen: "All of this is mostly propaganda to tell you that there is a lot of information in the orbits." "I don't bite, most of the time" "And there's our limit cycle right there! It goes "BANG!-slow...-BANG!- slow...-bang!-slow..."" "There is good sloppiness and bad sloppiness and this is good sloppiness." Andrew Stacey: "I get to tell you about the derivative before you've been brainwashed by the Calculus Brigade! All my colleagues in topology will be jealous!" Arne Kvarving: "Teppet mitt blir ganske høyt, for jeg må feie så mange detaljer under det" Håvard Rue: "Det er en positivt definitt matrise og det er guds gave til oss" "Hvis man ikke tenker, går dette veldig bra" "Jeg skal prøve å skrive et litt aggressivt summetegn" "Her må man bare sette seg ned og be om at det finnes en løsning" "Vi innfører nye variabler og håper at det skjer et mirakel" "Da får vi etterhvert en orgie i sum of squares" "Hvilken fordeling har dette dyret, da?" "De med lang topp er h" "Dette er enklere å tolke enn det dyret her, som består av mange smådyr" "Det må være et problem, ellers ville vi ikke hatt kapittel 12, 13, 14, 15 og 16" "Hvis dere leser teksten... kap 12.7.1, vers 3"
Lang mann, lang UKE -Nikolai Hydle Rivedal og Henrik H. Bjerke Foto: Hans V. Sunde Synest du som fysmattar du har altfor lite tid til å integrera både fritid og skule over heile den reelle tallinja di? Ynskjer du alle vekedagar burde vera UKEdagar? Torgeir Bryge Ødegården er fysmattar og UKEsjef, kan framleis integrera, greier å gjera alt på ein gong og kombinerer relativitetsteori med organisasjonsteori. Nabladet tok pennen frå munnen og benytta munnen til å stille Torgeir ein del eksistensielle spørsmål om livet, LEGO og pissoar-spel. Pennen blei brukt til å skrive ned svara. Me byrja med byrjinga: -Fortel om barndommen din. Kva var frøet i deg som byrja å spire, kven var det som gjødsla, kvar kom lyset frå som fekk livet til å skinna og alle solstrålar til å konvergere i dette punktet der du no i dag sit som UKEsjef? Torgeir tenkjer seg om i mindre enn to tiendedelar av eit sekund og veit svaret: -Har alltid lika å driva med ulike prosjekt. Tok ofte initiativ til å styra og organisera. Den ivrige krabaten frå Øyer i Gudbrandsdalen kan stolt fortelja at han som unggut konstruerte monumentale LEGO-verk der han på eigahand gjerne fungerte som både prosjektør, ingeniør og byggmester samtidig. Og nettopp LEGO ser ut til å vera kjerna i tilværet, navet i hjulet, rosinen i kransekaka, toppen på pølsa, ugla i melposen hos Torgeir. For i UKA 09 vil denne barndomens juvel av ein aktivitet få blomstra i full mundur. Torgeir fortel om at det truleg vil foregå konkurranse i LEGO-bygging. Det er lett å sjå parallellane mellom LEGO-bygging og det å bygga opp og forvalta noko så stort som ein UKEfestival. Audmjuk som ein treåring på nissens fang fortel Torgeir om apparatet rundt han som hjelper han med å bygga opp det som forhåpentlegvis vil bli nok ein storslått UKEfestival. Til saman har han bruk for 1400 medarbeidarar; herunder går alt frå vaktar og revyskribentar til øl-pusharar og finansansvarlege. Det er jo trass alt Noregs største kulturfestival som skal halast i hamn. Så det er gode høve til å få seg eit verv i UKA-09, sjølv for deg som ikkje heilt forstår ekvivalensprinsippets betdydning for Einsteins generelle relativitetsteori eller for deg som på skuletur i femte klasse alltid sat stille heilt fremst i bussen ved sida av læraren med ei flaske UKA er knall, meiner Torgeir. kolsyreredusert Eventyrbrus i handa og la tre-bitars puslespel. 4
Som den oppvakte lesar byrjar å skjønne, er det litt av eit prosjekt som ligg føre arrangørane. Torgeir trur likevel han har store nok føtter til å fylle skoa han har blitt tildelt. Han er ikkje redd for å bera byrder; tidlegare UKEsjefar har jo sydd sekken for han, kanskje meir slitesterk og solid enn nokonsinne, og det er Torgeir og hans medarbeidarar som skal fylle den med godsaker. Og i sekken kan Torgeir avsløra at det ligg mang ein godtepose. Draumeaktøren på årets festival er for han The Killers. Nabladets to utsendte tek fram bedøvande røykelse og prøver ved hjelp av ein urgamal indisk teknikk å få hypnotisert han til å fortella om The Killers verkeleg kjem, men Torgeir held seg for augo og går ikkje på vår sleipe limpinne. Han dreg samtalen energisk over på framtida, klimautfordringar og Morgendagen, som er temaet for årets festival. Brått har me gløymd alt om artistløyndomar og anna snadder. Dermed openberrar han sine overbevisande talegåver. Torgeir har aldri vore redd for å ta ordet i store forsamlingar; han meiner også det er ei treningssak. Apropos talegåver så har Torgeir tidlegare nemnd, og nemner det no igjen, at han kunne tenka seg å få fredprisvinnar Al Gore til UKA; agendaen til festivalen er at ein skal formidla underhaldande kunnskap. Difor skal ikkje festivalen berre gi leik, moro, hurlumhei og hurramegrundt. Den skal læra oss noko, setta samfunnsaktuelle element på dagsorden, og utvida våre horisontar. Vel og merke på eit bakteppe av underholdning. Stemninga stod i taket da MUSE spela til dans under UKA-07. Kan neste trekkplaster bli The Killers? -Kva anna vil få årets festival til å skilla seg ut frå sine føregjengarar? -Urin, svarar Torgeir kjekt. -Urin? -Ja, me har nemlig planar om eit såkalla pissoar-spel, der sensorar i skåla registrerer strålens trykk og rørsle. 5
Spelet vil fungere slik: ved hjelp av vasslatingsnavigasjon, velutvikla urineringspresisjon og smidig underlivsvrikking vil ein kunne styre for eksempel ein bil på ein skjerm. Torgeir trur eit slikt spel vil kunne motivere til mindre søl, meir øl og mindre bruk av buskar og kratt. Torgeir pratar i veg om buskar, natur og terrarium, og nevnar i forbifarten at årets festival vil trenge rundt 1400 frivillige, og bladfyken må spørje om korleis dei får så mange til å søke. Nyttar dei trussel og tvang? Eller lokkar dei med torsdagsvafler, gratis smør i grauten og andre staselege frynsegoder? -For det fyrste får dei uvurderleg erfaring og relevant kursing, og svært mange blir med på grunn av det sosiale. Og når det gjeld frynsegoder og gulrøtter får dei mellom anna Samfundet-medlemspris på konsertar og andre arrangement. I lys av at det for 2.klassingane nærmar seg val av studieretning, frittar vi han ut om kva han synest om studiesituasjonen sin på Teknisk fysikk. - Det er blitt litt mykje kvante for min del. Eg likar best den jordnære fysikken. Etter kvart har eg teke noko energi- og miljøfysikk, det synest eg er bra saker. Viss eg skal plukka ut eit favorittfag, må det vel bli kjerne- og strålingsfysikk. Når du først kjem inn i det er det skikkeleg moro. Torgeir fortel vidare at sjølv om han er utadvendt ser han også på seg sjølv som ein grublar. Derav passar han inn som smør i varmt kveitebrød på fysmat. Førebels tek han også full studieprogresjon, ingen Dragvollfag på denne guten. UKEsjefen seier seg einig i at å vera sjef for ein annan festival etter dette blir å rekna som grovt utroskap; han kan aldri få ein så eineståande jobb igjen. Den alltid småslu bladfyken prøver å lure ut uheldige utsegner om dagsaktuelle politiske tema i håp om å blåse opp eit gedigent, skandaløst forsideoppslag, men Torgeir er som før på vakt, og leiar samtalen galant over på koseleg småprat om sine glade songardagar i Pirum. Men midt i den euforiske mimretilstanden om grønt gras, kvit sno og betre tidar blir me rykka tilbake av tidas hardnakka lineære form. Me skjønner at vi har tatt så mykje av UKEleiarens tid som moralsk forsvarleg kan for ein gratis audiens, og spør om han har nokre siste ord til folket, kanskje eit råd eller to til dei mange hardtarbeidande studentane han deler linjeforeining med; nokre velsignande ord, eller kanskje eit hett tips for å lettare forstå partikkel-bølgje-dualismen, kvantevillskap og anna hodebry. -Søk UKA, seier Torgeir, før han tek på seg jakka og forsvinn inn i folkemengda som ein vanleg mann. 6
Det evige spørsmål: Teknisk fysikk, Industriell matematikk eller bio? Aj, aj... I tvil om hvilken linje du skal velge? Frykt ikke! Etter tett samarbeid med studieveiledere, bedrifter, psykologer og andre folk, har Nabladets egen Olav Møyner tarbeidet en test som med skremmende treffsikkerhet forteller deg hvilken linje nettopp DU bør gå! Så legg hodet eller bladet på skakke, og kjør! 7
Hybelkaniner -Henrik Bjørklund Det er ingen hemmelighet at en students hverdag er stressende. Pensum måles i kubikkmeter, øvingene hoper seg opp i ruvende tårn på skrivebordet. Om morgenen haster man etter bussen for å rekke 8.15-forelesninga, om kvelden sitter man lenge oppe for å gjøre ferdig labrapporten som må inn i morgen. På toppen av det hele har man kanskje (enn så lenge) sosiale forpliktelser utenfor studiet, eller kanskje man slaver under en tyrannisk redaktør som uten opphold bombarder en med irrasjonelle deadliner og vanvittige krav som kvalitet og sannferdig journalistikk. Nei, å være student er sannelig ikke lett! Stress: For å lette studiehverdagen og stagge en for tidlig død som følge av magesår, insomnia og organsvikt, kan det derfor være lurt å innføre noen stressreduserende tiltak. Det er ingen hemmelighet at det mest effektive middel mot stress er kjæledyr. Katteeiere har lavere blodtrykk enn andre, gullfiskeiere er jevnt over roligere og mer avslappede (med mindre de samtidig er katteeiere,) og eier du en hund, så krever den så mye oppmerksomhet og omsorg at du rett og slett ikke har tid til å være stresset! Problemet med husdyr: For den jevne student er dessverre ikke noen av disse alltid en mulighet. Katter og hunder er dyre i drift og forbudt på studentbyer, butikker og stille lesesal, og å ha gullfisk blir fort for stor en fristelse når det er lenge siden studielånet kom og det begynner å bli knapt med penger til mat. Et alternativ kunne kanskje vært en plante, men ettersom planter i motsetning til de fleste dyr er ute av stand til å ta til seg næring selv og dermed er helt avhengige av at du gir dem nok næring (hverken for mye eller for lite,) har de en lei tendens til å dø raskt. Hvis man på den korte tida har rukket å utvikle et slags vennskapsbånd med den lille grønne tassen, vil dens bortgang bare bidra til å gjøre en stakkars student enda mer stresset. Hybelkaninen: Heldigvis finnes det et alternativ for den trauste student, et kjæledyr som hverken krever store summer for å holde i hus, mye oppmerksomhet for å trives, eller som kan utgjøre et fristende alternativ til næringstilskudd i et trangt studenterbudsjett. Dette 8
alternativet er den svært utbredte, men akk så ofte oversette hybelkaninen (Oryctolagus hybyliensis.) Utbredelse: Hybelkaninen er å finne over hele landet, men trives best på mørke, vindstille steder. Gjerne litt utilgjengelige steder, men en tålmodig og varsom student kan godt få dem til å trives også i fullt dagslys og på alle overflater. Hold og stell av hybelkaniner: Fullvoksen hybelkanin Som tidligere nevnt krever ikke hold av hybelkaniner særlig mye innsats, da de er nærmest selvforskynte. Som mange andre foretrekker hybelkaniner å formere seg i ro og mak uten forstyrrelser fra andre, så det lønner seg å sette av et område for dem til å utfolde seg fritt. Mange velger å benytte området under større møbler, f.eks. senga til dette, mens andre lar hybelkaninene utfolde seg fritt over hele gulvarealet. Hvis du ønsker å gi hybelkaninenene dine en vask, sørg for å ha et sikkerhetsfilter i vasken før du setter igang. Hybelkaniner er små og har lett for å forsvinne ned i vasken, der de gjerne tar opp bolig i utilgjengelige trange deler av rørverket. Ikke forsøk å få dem ut med rengjøringsmiddel som Plumbo, da dette kan skade dem. Det er ikke nødvendig å ta med hybelkaniner til veterinæren for å få dem vaksinert. Hverken sykdom eller allergier biter på dem. Du kan imidlertid selv oppleve å utvikle nye interessante allergier som følge av hybelkaninhold, da de bærer med seg massevis av midd og annet parasittkrapyl. Ta det med ro, dette er helt normalt. Kos med hybelkaniner: I likhet med større pattedyr som katt og hund har hybelkaninene en rik og mjuk pels som i utgangspunktet burde gjøre dem ideelle i kosesammenhenger. Dessverre er hybelkaninene grunnet sin lave kroppsmasse og volum ganske sarte og uegnede til tung stressnedsettende kos. Undersøkelser har dessuten vist at de ikke i samme grad som katter eller hunder er i stand til å innvirke med samme grad av nusselighet og søthet i jenta du har med deg hjem. Til gjengjeld er de tallrike og holdt sammen av statisk elektrisitet, noe som faktisk gjør dem ganske kosete om ikke på et følelsesmessig 9
nivå, så i hvert fall på et rent fysikalsk et. Og som fysmattere vet vi nok å sette pris på kjærlighet som kan måles på et voltmeter heller enn kjærlighet som en umålbar størrelse. Dressur: Hybelkaniner er, til tross for at de har fulgt mennesket siden urmennesket flyttet inn på sin første hybel, i svært liten grad tamme dyr. Å lære dem opp til å utføre triks som ikke kommer naturlig for dem er derfor nytteløst, og ettersom de eneste triksene som kommer naturlig for dem er å lage flere hybelkaniner eller bli større er det et begrenset repertoar man har å spille på her. Hvis man ønsker å lære dem opp til å ikke sitte på stuebordet eller eventuelle andre flater, kan man forsiktig men strengt true dem med en våtmopp, og hvis dette ikke holder, gi dem en liten dask. Det er imidlertid ingen grunn til å bli overrasket hvis de snart forsøker seg igjen. Variasjoner innen hybelkaniner: Hybelkaniner blir mange steder uglesett. Det er det ikke alle som er like fornøyd med. Mange kjenner kun til den vanlige hus-hybelkaninen. Dette er en skam, da hybelkaninfamilien inneholder mange andre interessante variasjoner som kan bidra til å gjøre din hybelkaninkoloni til en langt mer fargerik og spennende affære. For eksempel den noe sjeldnere men ofte mer fargerike Oryctolagus unbilici som gjerne tar opp bolig i det naturlige, varme og trygge hiet som navlen utgjør. Av denne grunn må Oryctolagus unbilici også sies å være den mest kosete av hybelkaninene. En annen ikke uvanlig sort er Oryctolagus vestimentaesiccator som foretrekker et langt tørrere og varmere klima enn de øvrige sortene. For eksempel lofilteret på en tørketrommel. Også denne kan forekomme i forskjellige farger, ofte til og med de samme fargekombinasjonene som eieren, noe som gjør den ekstra egnet som utstillingshybelkanin. Et kjæledyr for folket og av folket: Sannsynligvis tenker du nå noe sånt som «Disse hybelkaninene hørtes ut som akkurat det jeg trenger for å komme meg gjennom den trøstesløse gråe hverdagen som utgjør mitt liv! Hvor kan jeg få tak i dem?» Da kan du bare ta det med ro, faktum er at du faktisk sannsynligvis produserer hybelkaniner akkurat nå! Hvordan kan dette ha seg, spør du? Jo, hybelkaniner består av ting som hår, lo, støv og døde hudceller. Mest døde hudceller, faktisk. 10 Livets kretsløp går sin vante gang.
Hele overhuden din erstattes i løpet av et par uker, og resultatet av all den utskiftede huden er stort sett hybelkaniner. Så ikke la deg forundre om du begynner å føle et nært slektskap til alle disse småtassene som flyr rundt på hybelen din: På mange måter er dere nærmere i slekt enn søsken! Og skulle du dø barnløs, så kan du alltid trøste deg med at en del av deg vil leve videre i form av våre små venner hybelkaninene. I det minste inntil noen kommer for å vaske. -Kor e alle heltar hen? George W. Bush -Henrik Hemmestad Bjerke Denne herrens heltestatus er vel i beste fall heller omdiskutert, og det i krasse ordlag. Skjønt hvis du drar til en konservativ midtvest-delstat i USA, vil nok pipa få en annen låt. Uansett, George Walker Bush har fått tråkka inn fotavtrykka sine i verdenshistoriens sandkasse nokså grundig, og nå som Obama har tatt over førersetet, spør mange seg: Hvor er gamle George nå? Etter å ha ertet på seg merparten av verden samt sitt eget parti med sine ablegøyer og apestreker, hva vil han sysle med nå som han er ferdig som president? Spesielt med tanke på hans person og omdømme går man ikke bare over til å arbeide som grossist eller gartner sånn uten videre. Én idé er jo naturligvis å gi ut barnebøker, spekket med George W. Bush festlige selvkonstruerte ord og personlige her avbildet under grammatikalske vrier som barn kan implementere i sin dagligtale, og plage sine hvetebrødsdagene språklig konservative foreldre med. En i Det hvite hus. bestselgende julegave enhver skøyeraktig onkel må forsyne sine nevøer/nieser med for å irritere sine nærmeste. Dét, eller trommesett. Vel, det er bare å håpe 2. George har enda ikke fått seg noen konkret jobb; han har vel antagelig mulighet til å tjene noen greie dollar på å holde foredrag om pilt og pjatt 3 rundt i landet. I skrivende stund har han returnert til ranchen sin i Crawford i Texas, og kjøpt et hus i nærheten av Dallas. Så vil tiden vise om George bestemmifiserer seg for å benyttbruke sin heller annerlediske måte å ordlyde seg på. Eller om nevnte evne kun blir trukket fram i festlige anledninger i et ellers rolig, tilbaketrukket liv i Texas, fjernt fra resten av verden sitt tjas og mas. 2 Eller frykte, alt ettersom 3 Du leste riktig. Det går altså an å få i både pose og sekk. 11
Den nye atomalderen -Sindre Stavseng I Nabladet si ikkje heilt faste 4 spalte Gode idéar som av ein eller annan merkelig grunn vart skrinlagd har vi denne gong kome til eit konsept som etter alt å døme kan redde menneska fra klimakrisa. Biltrafikk står i dag for ein stor del av verdas utslepp av lumske klimagassar, så å finne miljøvennlege alternativ til bilar som rullar på fossile fysaker har høg prioritet. Mykje har vore foreslått, og vi har sett bilar som går på elektrisitet, hydrogen, trykkluft, soyaolje, råtne egg og tomatar, godt humør og pur viljestyrke. Likevel har ikkje noko seriøst alternativ utan alvorlige sideeffekter skilt seg ut frå hopen. Men fortvil ikkje, løysinga er her! 5 Løysinga på klimakrisa, og truleg også dei fleste andre kriser, heiter Ford Nucleon. Som namnet kanskje antyder er dette ikkje noko snauare enn ein atomdriven bil. At ein slik idé ikkje har blitt gjennomført er ikkje noko anna enn ei skandale, og må vere ei følge av oljeselskapa si jernhand på verdsøkonomien. Tenk deg ein bil som køyrer 8000 km på éin tank 6, har ein utsjånad som ville gjort Batman sjalu og på toppen av alt ikkje slepp ut eit einaste fnugg CO 2! Ford Nucleon. Sjølvsagt har den atomdrivne bilen også sine ulemper. Til dømes vil en kollisjon som involverer ein Ford Nucleon lett kunne eskalere til ei større miljøkatastrofe 7, dersom atomreaktoren skulle få seg ein bulk. Om dette ikkje skulle skje vil du etter 8000 km og eit kjapt nettsøk kunne klassifisere deg som ei lita atommakt. Sist, men ikkje minst, vil du truleg på sikt dø ein smertefull død på grunn av strålinga som lekk inn i kupéen. 4 Dette er altså ikkje fast stoff. Meir om dette i faget TFY4245 Faststofffysikk. 5 Faktisk har løysinga vore her sidan slutten av femtitalet. Men det gjer ikkje ho noko mindre fantastisk. Teknologi er trass alt som ost og vin, den vert betre med åra. 6 Ja, eller brenselstav da. Din kverulant. 7 Gjerne akkompagnert av ei soppsky, og fulgt av sinte samar og born med fleire fingrar enn nødvendig. 12
Ford Nucleon vart dessverre aldri nokon realitet. Men dette hindra ikkje at både amerikanske og sovjetiske myndigheiter tok denne idéen enda eit skritt lenger under den kalde krigen. Begge leirar bestemte seg nemlig for å bygge eit atomfly. Dette var i bunn og grunn ein flygande atomreaktor som skulle kunne halde seg svevande i fleire månader, gjerne på grensa til den andre supermakta. Flya skulle fyllast til randen med atomvåpen, slik at ein eventuell flystyrt heilt sikkert ville legge planeten i ruinar. Utruleg nok viste denne idéen seg å virke i praksis. Sovjetunionen konstruerte til og med eit fly med ein atomreaktor om bord og motorar drivne av reaktoren. Flyet hadde riktignok også to konvensjonelle motorar, og for det meste vart flyet testa med reaktoren skrudd av. Det viste seg nemlig at det var omtrent umulig å verne mannskapet mot strålinga frå reaktoren. Amerikanerane traff den same slutninga; det var ikkje mulig å verne cockpiten mot strålinga utan at flyet vart alt for tungt 8. Planen vart skrinlagd. I desse CO 2 -tider er kjernekraft ein av vinnarane. Nye kraftverk poppar opp som soppskyer både HiST og her, og stadig nye statar hevdar å ha atomteknologi på veg. Det er nok berre eit tidsspørsmål før atomalderen også gjer sitt inntog i dei tusen heimar. Hadde det ikkje vore fint å ha ein liten kjernereaktor i kjellaren? Eller kanskje ei atomdrive barbermaskin eller juicepresse? Faktum er at kjernekrafta har komme langt her til lands óg. Det ikkje mange veit er at NTNU som første universitet i Europa har gått fullstendig over til atomkraft. Elektrisiteten kjem frå eit anlegg plassert under auditorium S5 på Tilfeldig likheit? Neppe. Stripa, som óg forsyner andre delar av Trondheim. Dette kjernekraftanlegget er årsaka til dei to store kjøletårna midt på Gløshaugen (sjå bilete). Av omsyn til sikkerheita er imidlertid hemmeleghaldet sterkt, og NTNU si offisielle forklaring på betongklossane er framleis at desse fungerer som kontor- og administrasjonsbygg. Men vi veit betre og lar bileta tale for seg. 8 Ei av løysingene som blei lagt fram til dette problemet var å berre bruke pensjonerte flygarar om bord på flyet. Dei skulle jo likevel døy snart, så kvifor ta seg bryet med å verne cockpiten? Enkelt! 13
Black Magic: Fernet Branca -Henrik Hemmestad Bjerke Mange vil kanskje forbinde denne vakre substansen med ukontrollerte ansiktsrykninger, krampetrekninger og ideer om en tiende sirkel i Dantes skisser. Beskrivelsene av smaken varierer, men sentrerer seg ofte om og rundt begreper som hostesaft og munnskyllevann. Men husk at målet helliger middelet; det er også gjerne slik at de beste medisinene ikke smaker best. Og det er nettopp det Fernet er medisin. Det er ikke uten grunn at denne trolldomsdrikken gjerne blir referert til som Black Magic. Først litt bakgrunnsinformasjon. Fernet- Branca klassifiseres som en bitter, dvs. i samme gate som Jägermeister og Gammel Dansk. Navnet Branca er familienavnet til brødrene (Fratelli Branca) som startet produksjonen. Når det gjelder drikkens opphav, så verserer det i hovedsak to teorier om dette. Den ene er at drikken ble oppfunnet av Maria Scala, som giftet seg med en av Brancabrødrene og tok familienavnet som sitt eget. Den andre er at oppskriften oppstod av et samarbeid mellom Branca-brødrene og en svensk Dr. Fernet. Det som imidlertid er sikkert, er at drikken opprinnelig ble laget som en medisin, og at det benyttes mer eller mindre nøyaktig den samme oppskriften i dag som i 1845, da den først så dagens lys. Med andre ord: Fernet er fortsatt medisin. Men den har den artige bieffekt at den kan skilte med en grei alkoholprosent i tillegg 9. Siden Fernet faktisk er en medisin, er det kanskje lettere å tro på de mirakuløse vidundereffektene det går gjetord om. Fernet har ry på seg for å kunne hjelpe mot både det ene og det andre, men hovedsakelig magesmerter og generell uvelhet er kjerneområdet. Hemmeligheten ligger i alle de forskjellige urtene som er tilsatt heksegryta: Det offisielle tallet er 27 urter, mens andre kilder hevder det er nærmere 40. Det er kun produsentene som har den komplette listen, skjønt en del av ingrediensene er offentliggjort. Undertegnede var på Fernetmuseet i Milano i forfjor, og fikk se til sin store begeistring av safran så vel som myrra 10 er blant bidragsyterne til trylledrikken 11. Bruk av Fernet varier; mange drikker den etter måltider som en digestif, for å hjelpe fordøyelsen, slik at man ikke blir så tung i 9 Hyggelige 40%. 10 Hva nå i helvete myrra er for noe. 11 Han fikk også Fernet-t-skjorte, Fernet-caps og en stor is. Lykken var i sannhet komplett. 14
magen dersom man er stappmett 12. Andre drikker den for å forebygge fyllesjuke, og atter andre konsumerer den for nytelsens skyld 13. Så er det kanskje mange som lurer: Hvordan skal Fernet drikkes? Her har flere sin personlige vri, men det er i all hovedsak tre varianter: Argentineren: Én tidel Fernet, resten Cola. Svært populært i Argentina, derav navnet 14. Nytelse: Drikkes av et lite glass i små slurker. Smaken nytes. Kjapt overstått: Drikkes som shot. Enkelt og greit. Køle ned faenskapet og få det unnagjort. Undertegnede foretrekker for øvrig sistnevnte for deretter å følge opp med et romslig glass vann. Hemmertime! -kvantemekanikk på TV -Olav Møyner Nabladet noterer at en reklame for alle pensjonisters daglige adrenalinrush Flaxlodd inkluderer P. C. Hemmers lærebok i kvantemekanikk. Den karakteristiske røde forsiden er tydelig synlig hos en stakkars student. En lærebok i generell fysikk kan også observeres i nærheten. Er dette Norsk Tippings forsøk på å nå ut til den - foreløpig utappede - markedsandelen av unge gamblere med interesse for teoretisk partikkelfysikk? Symbolikken er i alle fall tung, enn om ikke nødvendigvis tilsiktet: Du vet ikke om et lodd har gevinst før du skraper det, akkurat som du ikke vet energien til en partikkel før du måler den. Reklamen er samtidig litt urovekkende, siden det forventes en bakgrunn i statistikk hvis man studerer kvantemekanikk, og dermed forståelse for at forventet gevinst er særdeles liten i forhold til hvor mye et lodd faktisk koster. Er dette starten på en ny bølge kyniske reklamer rettet mot fysikkstudenter? Nabladet lover å holde et kritisk øye på reklamepausene. Takk til Halvor Dalaker for tips! Hemmers lille røde 12 Dette var før en vanligere trend, hvis popularitet har sunket i takt med politiets begeistring over promillekjørere. Rart med det. 13 Disse bor jevnt over på lukket avdeling, eller godt uti distriktene. 14 (som jeg for øvrig har funnet på for anledningen) 15
Ble du debattert i senk på Store Kanoniske Ensemble? Vil du hevde deg neste år? Nabladet presenterer nyttige tegn til nøye pugg og studering, slik at nettopp du kan snu neste krasse debatt i din favør! Debattegn for den viderekomne kverulant -Karin Marie Jacobsen (tekstbidrag av Henrik) Replikk: Også en gammel kjenning. To fingre; rettes enten oppover mot høyere makter, eller i retning av opponenten. Innlegg: Denne er de fleste kjent med. Enkelt og greit et innlegg, som gjerne varer i maks 2 minutter. Saksopplysning: Her begir vi oss ut på mer eksotiske tegn. Men denne røveren er likevel absolutt ikke til å stikke under en stol, eller tape bak en vogn. Det viser seg nemlig ofte at det er langt lettere å slippe til med f.eks. en replikk, grunnet relevansen. Kryssprodukt (av vektorer i r 3 ): Kun for høyrehendte. Magnetfelt i solenoide: Uttrykker middels fornøydhet med debatten. Timeout: Et sikkert tegn på at debatten er over. Tid for sluttstrek på talerlisten. 16
-Kor e alle heltar hen? Mikhail Kalasjnikov En kar som definitivt har satt sin signatur på verdenshistoriens pergament, er den russiske ingeniøren og oppfinneren Mikhail Timofejevitsj Kalasjnikov 15 (født 1919). Høres navnet noe kjent ut? Det er naturligvis fordi det er nettopp denne karen som konstruerte den etter hvert ekstremt kjente og velbrukte automatrifla AK-47, som står for Automat- Kalasjnikov (19)47. Mikhail selv var svært stolt av oppfinnelsen sin da den ble offisielt akseptert som den Røde Armés standardvåpen i 1949, men har i senere tid uttalt sin fortvilelse over våpenets popularitet hos terrorister, juntaer og tvilsomme regimer. -Henrik Hemmestad Bjerke Mikhail er definitivt en helt i Russland, men har ikke like høy status ellers, ikke minst med tanke på at hans hjertebarn AK-47 type II er blant verdens mest attraktive verktøy for krig og generell ugreie. Uansett er det nok flere som lurer på hvor denne gamle ringreven befinner seg i dag. Han er nemlig i levende live; selv om han 10.november i år vil fylle sin 90. bursdag, er han relativt oppegående og har levd et rolig, tilbaketrukket liv i hjembyen sin, Izjevsk i Udmurtia, siden 80-tallet. General Mikhail viser stolt fram en flaske Kalasjnikov Vodka. Mikhail ved tegnebordet anno 1949 For øvrig har Mikhail ønsket å sette varemerket på flere varer. Blant annet lanserte han i september 2004 sin egen vodkakolleksjon; Kalasjnikov Vodka. -Vi bestemte oss for å lage en vodka med mitt navn. Og vi ville at den vodkaen skulle bli bedre enn noe annet som er laget inntil nå, både i Russland og England, sa Mikhail den gang. I tillegg har han også gitt et tysk selskap lov til å bruke Kalasjnikovnavnet til andre produkter. Det går per i dag for eksempel an å kjøpe seg sin egen Kalasjnikovkniv, -lommelykt eller paraply. 15 Det er her med fullt overlegg brukt en fornorsking av navnet, ja. 17
Risky-whisky Basert på vitnesbyrd fra Henrik H. Bjerke, Henrik Bjørklund, Olav Møyner, Sindre Stavseng og Vebjørn Tveiterås En senvinterskveld samler fem karer seg i et heller tvilsomt strøk sør for Gløshaugen. Det er klappet og klart for om ikke vårens, så i hvert fall senvinterens, vakreste eventyr nemlig den edle aktivitet Riskywhisky. I de sene nattetimer skal erfarne tunger bedømme de edle dråper, plassere dem i whisky-ens mangslungne smakslandskap, samt avgjøre kontinenters skjebne og tegne om verdenskartet med blod, jern og terningkast. På menyen i kveld står flere anerkjente og velrenommerte merker: Vi har Dawson, Grant s, Ballentines, Bowmore og King of Scots. I kveld skal de imidlertid møte de krevende og fininnstilte ganer som tilhører Nabladets redaksjon. Vebjørn demonstrerer sine lederevner også i strid. Med oss på laget har vi dessuten whisky-essens fra Ica samt ei flaske mystisk lokal klar sprit. Stemninger er høy i det det skjenkes i glassene, samtidig som diverse armeer blir taktisk utplassert på Risk-brettet. Først ute er whisky-ekstrakten, som vakte heller sterke reaksjoner. Gode Gud, det finnes ingen Gud!, utbryter Olav. Bjørklund mener han aner en interessant aroma av turbogjær. Sindre hvisker latinske kraftgloser mens Olav, på oppfordring om beskrivelse, uttrykker at det bar preg av en smak av helvetesild, med en rund ettersmak av propylenglykol, og kan minne om whisky hvis du har midlere stor nevrotisk skade. Hvis dette var en søt liten kattepus, hadde jeg avlivet den med en tung, stump gjenstand på stedet, samtykker Bjerke. Med andre ord forbedringspotensiale her. Gjestesmaker og beboer Cecilia lurer til seg en smaksprøve, og utbryter til panelets mildt sagt store overraskelse at det smaker i hvert fall bedre enn det her, og peker på King of Scots. Gjestesmakeren vandrer av gårde, og riktigheten av den heller skeive kjønnsfordelingen innad i panelet annerkjennes. Kapteinkjeksen gjør sin entré, og det gis annerkjennende smil og nikk. Manna fra himmelen, bemerker Sindre poetisk. Det ble lagt allianser over en lav sko. 18
Afrika skjelver under Vebjørns blå menn, og Bjerkes røde armé nedlegger Nord-Amerika 16 idet neste utfordrer skjenkes i glassene. Det er nemlig nå Dawson som står for tur. Absolutt, proklamerer en entusiastisk Bjørklund, den vekker assosiasjoner til den kanadiske tundra; lyngen, frosten, bjørketrærne, lønnesirupen. Etterlatenskaper fra det ridende politis stolte hester. Det påpekes at whiskyen er skotsk. Dawson følges tett opp av Grant s og Ballantine s, som blir nytt i store slurker mens krigen herjer over det eurasiatiske kontinent. Etter et øyeblikks dyp konsentrasjon kan Bjerke ganske riktig bemerke en markant duft av whisky, og vinner annerkjennende nikk og gester fra de øvrige i panelet. Det ser heller stygt ut for Bjørklunds grønne menn, da de øyensynlig forsvinner fra brettets overflate proporsjonalt med whiskyglassets innhold. Gravalvorlig proklamerer han at Grant s gjør seg godt til stundens dommedagsstemning; det mørke preget av brent tre vekker assosiasjoner om falne festningsverk og knuste kanoner, mumler han mutt. Ordene hans drukner i et raseribrøl fra Bjerke da Sindre bryter den klare, muntlige ikkeangrepspakten inngått mellom disse bare kvarteret i forveien. Selskapet er i en svært så lystig stemning, og mordi-vitser flyr veggimellom. Whiskyens effekt begynner å få overtaket på redaksjonens skarpe analytiske hjerner. En noe paranoid Bjerke føler seg truet etter å ha vunnet den innledende runden, og det blir i et øyeblikk noe ampert da han brått beskylder Sindre for å ha urent mel i posen, etter en drastisk troppeoppsetning langs førsnevntes grenser. Sindre hevder sin uskyld og får i havn en ny ikkeangrepspakt, og stor er derfor Bjerkes vrede når han blir forrådt en andre gang. Min rygg er full av dolkestikk, men endnu står jeg, utbryter han, mellom fråd og tårer. Etter dette ser ingen i redaksjonen ut til å riktig kunne minnes hvordan spillet forløp seg (eller, hvis de minnes, så nekter de å fortelle om det). På et krøllete notat står det hastig rablet ned vokt dem for den røde fare, og på et kamera ble det funnet en bildeserie av whiskyflasker med synkende innhold, lekkert avsluttet med et blinkskudd av brennende shotteglass. Det er dog ingen grunn til å trekke noen konklusjoner ut i fra dette. De gjenstående whiskyene må derfor kommes tilbake til i en ytterligere whiskytest. Snakkas 16 Oh, the irony. 19
Påskenøtter 2009 Denne røveren er hentet fra Nabladet anno 2004, under Asle Opsahl: 1) Vi skal i denne oppgaven fram til et helt unikt tall. Det skal bestå av alle tallene fra 1 til 9, og skal ha følgende egenskaper:det skal være delelig med 9. Dersom en stryker det siste sifferet skal det være delelig med 8, stryker en det nest siste sifferet delelig med 7 osv. Hvilket tall er det som har denne eiendommelige egenskap? Neste er stjålet fra Harald Hanche-Olsen: 2) Dette er sporet etter en sykkel: -Henrik H. Bjerke Hvilken vei kjørte sykkelen - mot høyre eller mot venstre? (Det var ikke glatt på stedet, så ingen hjul har sklidd sidelengs.) 3) Også hentet fra Nabladet 2004. Ved hjelp av 4 streker skal du dele kvadratet opp i ni felter med 2 stjerner i hvert felt. Feltene behøver ikke være like store. 4) En sjakk-konge kan forflyttes én rute i en hvilken som helst retning. Vis ved å fylle inn piler i de tomme feltene hvordan en konge kan komme seg gjennom alle 21 ruter, uten å repetere den samme retningen i noen rekke eller noen kolonne. 20