RSM INFORMERER 2/2016

RSM INFORMERER MAI 2016 RSM INFORMERER 2/2016 RSM INFORMERER Innhold: Regnskapsføring av egenutviklet forskning og utvikling (FoU): Les mer om reglene etter NGAAP og IFRS, samt hvordan regnskapsmessig behandling av FoU påvirker regnskapet. Naturalytelser: Vi omtaler de vanligste ytelsene, og skatte- og avgiftsmessig behandling av disse. THE POWER OF BEING UNDERSTOOD AUDIT TAX CONSULTING

REGNSKAPSFØRING AV EGENUTVIKLET FOU Tekst: Cecilie Tronstad, Charlotte Nilsen, Helene Walle. Regnskapsføring av internt utviklede immaterielle eiendeler kan ofte være en vanskelig øvelse. Det kan være vanskelig å trekke skillet mellom hva som er forskning og hva som er utvikling, dokumentere at eiendelen vil generere forventede fremtidige økonomiske fordeler og ikke minst fastsette eiendelens anskaffelseskost på en pålitelig måte. I denne artikkelen gjennomgår vi kort reglene for regnskapsføring av egenutviklet forskning og utvikling etter NGAAP (Norwegian Generally Accepted Accounting Principles) og IFRS (International Financial Reporting Standards), samt resultat av en masteroppgave som tok for seg hvordan prinsippene ble brukt i praksis. Til sist vil vi si noe om mulige konsekvenser av manglende balanseføring av FoU-aktiviteter. Hva sier regelverket? Regnskapsmessig behandling av immaterielle eiendeler, herunder egentilvirket forskning og utvikling, er regulert i IAS 38 for IFRS-rapporterende selskaper, og NRS 19 for foretak som følger norske regnskapsregler (NGAAP). En immateriell eiendel er en identifiserbar, ikke-monetær eiendel uten fysisk substans. For å kunne innregne en immateriell eiendel i regnskapet, må selskapet kunne identifisere eiendelen, samt ha kontroll over eventuelle fremtidige økonomiske fordeler som tilflyter foretaket fra den underliggende ressursen. En immateriell eiendel kan oppstå som resultat av forskning og utvikling. Forskning defineres som originale og planlagte undersøkelser foretatt for å oppnå ny vitenskapelig eller teknisk kunnskap og forståelse. Utvikling defineres som anvendelsen av forskningsfunn eller annen kunnskap på en plan eller et design for produksjon av nye eller vesentlige forbedrede materialer, innretninger, produkter, prosesser, systemer eller tjenester, før kommersiell produksjon eller bruk kommer i gang. Definisjonen på immaterielle eiendeler, herunder forskning og utvikling, er tilnærmet like i IAS 38 og i NRS 19. Ordlyden er ikke identisk, men betydningen er i realiteten den samme. Immaterielle eiendeler skal etter hovedregelen balanseføres både etter IFRS og NGAAP, men i henhold til NGAAP kan egenutviklet FoU kostnadsføres (jfr. regnskapsloven 5-6). Unntaket fra balanseføring av egenutviklet FoU utgjør et prinsippvalg, og ikke en regnskapsmessig vurdering. Valget av unntaksregelen medfører at alle selskapets utgifter til FoU kostnadsføres selv om kriteriene for balanseføring er oppfylt. For selskaper som følger hovedregelen (både IFRS og NGAAP), blir neste spørsmål hvorvidt kriteriene for balanseføring er oppfylt. Hvis kriteriene ikke er oppfylt må utgiftene kostnadsføres. I et internt prosjekts forskningsfase vil normalt foretaket ikke kunne påvise at det foreligger noen immateriell eiendel som med sannsynlighet vil generere fremtidige økonomiske fordeler. Derfor er det ifølge IFRS pålagt å kostnadsføre utgifter til forskning når de påløper. Etter NGAAP er det ikke et direkte forbud mot balanseføring av forskningsutgifter, men normalt vil disse utgiftene ikke tilfredsstille kriteriene for balanseføring og må derfor også kostnadsføres etter NGAAP. Utviklingskostnader skal derimot balanseføres dersom selskapet kan dokumentere at eiendelen tilfredsstiller krav til balanseføring. Etter IFRS må samtlige av de seks kravene som følger av IAS 38.57 være oppfylt. Kravene er som følger: a) Foretaket innehar de tekniske forutsetningene for å fullføre den immaterielle eiendelen med sikte på at den vil bli tilgjengelig for bruk eller salg. b) Foretaket har til hensikt å fullføre den immaterielle eiendelen til eget bruk eller selge den. c) Foretaket har evne til å ta den immaterielle eiendelen i bruk eller selge den. d) Foretaket må vise hvordan den immaterielle eiendelen med sannsynlighet vil generere framtidige økonomiske fordeler. Blant annet kan foretaket vise til at det eksisterer et marked for produktene av den immaterielle eiendelen i seg selv, eller dersom den skal anvendes internt, dokumentere nytten av den immaterielle eiendelen. e) Foretaket har tilstrekkelige tekniske, finansielle og andre ressurser tilgjengelig til å fullføre utviklingen og til å ta i bruk eller selge den immaterielle eiendelen. f) Foretaket har evne til, på en pålitelig måte, å måle de utgiftene som er henførbare til den immaterielle eiendelen mens den er under utvikling. Kriteriene for balanseføring etter NGAAP finner vi i NRS 19 pkt 2.3.1. Ordlyden er ikke helt sammenfallende med innregningskriteriene i IAS 38.57, men betydningen er den samme. Den største utfordringen både etter IFRS og NGAAP er vurderingen av kravet om sannsynlig økonomisk fordel er oppfylt. Grafisk fremstilling av vurderingsreglene etter NGAAP: Kan selskapet dokumentere: a) Sannsynlighet for fremtidig økonomisk fordel i. Hvordan den immaterielle eiendelen forventes å bidra til en økning av de fremtidige økonomiske fordelene for foretaket. ii. Evne til og intensjon om å benytte den immaterielle eiendelen i sin virksomhet. iii. Tilgang til tekniske, finansielle og andre ressurser som er nødvendig for å oppnå fordelene. b) At anskaffelseskost for eiendelen kan måles pålitelig Skal balanseføres 2 3 Unntaksregel Regnskapsloven 5-6 Utgifter til egen forskning og utvikling kan kostnadsføres FORSKNING OG UTVIKLING Prinsippvalg Nei Hovedregel Ja

Grafisk fremstilling av vurderingsreglene etter IFRS: FORSKNING Originale og planlagte undersøkelser foretatt for å oppnå ny vitenskapelig eller teknisk kunnskap og forståelse. UTVIKLING Anvendelsen av forskningsfunn eller annen kunnskap på en plan eller et design for produksjon av nye eller vesentlig forbedrede materialer etc., før kommersiell produksjon eller bruk igangsettes. Kan selskapet dokumentere: a) Tekniske forutsetninger for å fullføre b) Hensikt til å fullføre c) Evne til å ta i bruk eller selge d) Sannsynlighet for fremtidig økonomisk inntekt e) Tilstrekkelige ressurser til å ta i bruk eller selge f) Selskapets evne til å måle utgiftene på en pålitelig måte Nei Ja Hva har vi observert i praksis? Ved Norges Handelshøyskole ble det høsten 2014 gjennomført en studie i forbindelse med en masteroppgave skrevet av Helene Walle (nå ansatt hos RSM Norge AS) og Anne Dorthea Birkenes Skjebstad. Studien bestod av kvalitativ forskning der man snakket med fem selskaper som driver med forskning og utvikling. Alle selskapene førte regnskap etter IFRS ettersom de var børsnoterte. Målet med studien var å kartlegge regnskapsreglenes anvendelse i praksis. I prinsippet skal det være et klart skille mellom hva som kan aktiveres og ikke, men gjennom intervjuer ble det kjent at reglene er såpass skjønnsmessige at selskapene i realiteten kan gjøre som de ønsker, samtidig som de mener at de holder seg innenfor regelverket. Alle de fem selskapene var tydelige på at de hadde forstått reglene og anvendte dem riktig. Utfordringen kom når de skulle dokumentere de seks kravene som gjorde at deres forskning og utvikling kunne balanseføres som en immateriell eiendel. Selv om standarden gir eksempler som skal veilede, viste studien at flere selskaper i praksis velger å kostnadsføre alle kostnader tilknyttet FoU da de mente at oppfyllelsen av kravene er for vanskelig å dokumentere. Dette førte til at selskapene gjennom hele utviklingsfasen kostnadsførte, til tross for at noe av utgiftene sannsynligvis skulle vært balanseført, og dermed senere ville blitt sammenstilt med inntektene som det ferdig utviklede produktet ville generere. Selskapene som deltok i studien fortalte at de kostnadsførte det meste. Noen begrunnet dette med at det var det enkleste, mens andre sa at dette var selskapets praksis over flere år da reglene var såpass skjønnsmessige at de kunne forsvare kostnadsføring hvert år. Samtlige selskaper mente den største utfordringen, og det vanskeligste kravet å oppfylle, var punkt d) i IAS 38.57 (kravet om å sannsynliggjøre framtidige økonomiske fordeler). Siden dette kravet samsvarer med kravet i NRS 19 pkt 2.3.1, kan vi trekke paralleller fra utfordringer ved anvendelse av IFRS mot anvendelse av de norske reglene for regnskapsføring av FoU. Kravet om sannsynlig økonomisk fordel i både NGAAP og IFRS kan føre til at selskaper som driver med FoU ender opp med å kostnadsføre alle utgifter i forbindelse med sin utviklingsaktivitet. Skal balanseføres Det kan i praksis være vanskelig å skille mellom utgifter som tilhører henholdsvis forskningsfasen og utviklingsfasen. Etter IFRS behandles utgiftene til prosjektet som om det er påløpt i forskningsfasen dersom foretaket ikke klarer å skille mellom de ulike fasene, og det er forbud mot å balanseføre tidligere kostnadsførte utgifter. Etter NGAAP er det kun utgifter som påløper fra det tidspunkt kriterier for balanseføring er tilfredsstilt som kan balanseføres, så kostnadsførte utgifter før dette tidspunktet kan ikke senere balanseføres. For selskap som har fulgt unntaksregelen og dermed har kostnadsført samtlige FoU-utgifter, åpner NRS 19 for en kost-nyttevurdering vedrørende prinsippendringen. Det fremgår av standarden at det viktigste er at inngående balanse ikke inneholder poster som ikke kvalifiserer for balanseføring. Norsk RegnskapsStiftelse har utarbeidet et høringsutkast til ny norsk regnskapsstandard basert på IFRS for SME s, som skal erstatte de gjeldende standardene for øvrige foretak. Etter den internasjonale regnskapsstandarden IFRS for SME s er det ikke tillatt å balanseføre en egenutviklet immateriell eiendel. Utgifter til egenutviklet FoU skal derfor etter IFRS for SME s kostnadsføres. I høringsutkast til ny norsk regnskapsstandard basert på IFRS for SME s, er det imidlertid foreslått en videreføring av reglene i NRS 19. Det er usikkert om den foreslåtte løsningen vil bli gjeldende, da høringsutkastet fortsatt er under arbeid. I tillegg har Norsk RegnskapsStiftelse som mål å få en ny norsk standard basert på IFRS for SME s med få særnorske løsninger - så lenge dette er i tråd med ny regnskapslov som fortsatt er under arbeid. For selskap som oppfyller kriteriene for balanseføring, vil utgiftene som påløper i FoUprosjektet etter at balanseføringskriteriet er oppfylt vises i balansen som en immateriell eiendel, og regnskapsmessig resultat blir tilsvarende bedre enn om utgiftene hadde vært kostnadsført. En av fordelene med å aktivere utviklingsutgiftene er at det vises i balansen at selskapet har FoU-aktivitet som de forventer å få økonomiske fordeler av i fremtiden. 4 5

Mulige konsekvenser av manglende balanseføring av FoU-aktiviteter Utgangspunktet for studien gjort i forbindelse med masteroppgaven var tidligere forskning av Lev og Zarowin (1), som viste at man over tid har sett at regnskapets informasjonsverdi har sunket. Dette har ifølge Lev og Zarowin kommet som en konsekvens av økt investering i immaterielle verdier i form av forskning og utvikling. Videre forskning av Høegh-Krohn og Knivsflå (2) viser at nedgangen i informasjonsverdi kommer av at utgifter tilknyttet FoU blir regnskapsført for forsiktig, altså at de kostnadsføres. En annen studie fra 2008 (3) fant at selskap som balansefører FoUutgifter har regnskap med høyere informasjonsverdi enn selskap som kostnadsfører. Studien utført i forbindelse med masteroppgaven viste at vurderingen rundt balanseføringen ble vanskelig på grunn av dokumentasjonskravene, spesielt kravet til sannsynliggjøring av økonomisk inntjening. Selskapene endte dermed med å kostnadsføre mesteparten av FoU-utgiftene sine. Noen av selskapene sa at de ønsket å balanseføre mer for å synliggjøre aktiviteten som skjedde i forbindelse med deres FoU-aktivitet, men at de ikke klarte å oppfylle dokumentasjonskravene. Finansregnskapets mål er å gi finansiell informasjon om selskapet til regnskapsbrukerne, herunder eksisterende og potensielle investorer, kunder og ansatte, långivere, kreditorer og andre. Mange av disse regnskapsbrukerne er avhengig av innsikt i finansiell informasjon for å vurdere de økonomiske utsiktene til selskapet. Regnskapsbrukerne har ikke direkte kontakt med selskapet, og må derfor ofte bruke regnskapet som beslutningsgrunnlag. Flere av selskapene i studien fremhever at deres interessenter også benytter seg av andre informasjonskilder enn regnskapet når de skal fatte beslutninger. Dette kan være et uttrykk for at utstrakt kostnadsføring har svekket informasjonsverdien i finansregnskapet. Den negative konsekvensen av at et selskap som driver med FoU-aktivitet, men ikke balansefører utgiftene, er at brukeren kan misforstå selskapets vurdering ved å anta at selskapet ikke har balanseført FoU på grunn av manglende forventet fremtidig inntjening på FoU-aktiviteten. Mange brukere benytter selskapets historiske resultat for å vurdere fremtiden. Utstrakt kostnadsføring vil føre til svakere historiske resultater, som videre kan ha negative effekter ved vurdering av selskapets fremtidige inntjening. Dette kan være uheldig for eierne ved et eventuelt salg eller ved søknad om lån. Ved utstrakt kostnadsføring i tilfeller der FoU-utgiftene kunne vært aktivert, svekkes informasjonsverdien av regnskapet og brukerne kan ta beslutninger basert på feil eller utilstrekkelig grunnlag. CECILIE TRONSTAD PARTNER Cecilie er oppdragsansvarlig revisor og partner siden 2008. Hun har bred erfaring innen finansiell revisjon og tjenester tett knyttet opp mot revisors kompetanseområder, med spesielt vekt på skatt, regnskap og selskapsrett. Hun er også leder for vår faggruppe regnskap. Cecilie jobber med virksomheter innen mange bransjer, blant annet tjenesteytende selskaper, shipping og eiendoms- og investeringsselskaper. CHARLOTTE NILSEN MANAGER/ STATSAUTORISERT REVISOR cn@rsmnorge.no HELENE WALLE REVISJONS- MEDARBEIDER hw@rsmnorge.no Referanser M + 47 92 26 16 02 ct@rsmnorge.no 1. Lev, B. & Zarowin, P. (1999). The Boundaries of Financial Reporting and How to Extend Them. Journal of Accounting Research, 37 (2), s. 353-385. 2. Høegh-Krohn, N. E. J., & Knivsflå, K. J. (2000). Accounting for Intangible Assets in Scandinavia, the UK, the US, and by the IASC: Challenges and a Solution. The International Journal of Accounting, 35 (2), s. 243-265. 3. Gjerde, Ø., Knivsflå, K., & Sættem, F. (2008). The value-relevance of adopting IFRS: Evidence from 145 NGAAP restatements. Journal of International Accounting, Auditing and Taxation. 17 (2), s. 92-112. 6 7

NATURALYTELSER SKATTEMESSIG OG AVGIFTSMESSIG BEHANDLING Tekst: Kristi Jensen Mange arbeidstakere får dekket telefon, internett, avis eller firmabil fra sin arbeidsgiver. Slike ytelser i annet enn penger kalles naturalytelser, og beskattes som hovedregel på samme måte som ordinær lønn. Det finnes også skattefrie naturalytelser. Dette er vanligvis knyttet til velferdsgoder, og kan for eksempel være en rimelig kantine, bedriftshytte, firmaturer og bedriftshelsetjeneste. Nedenfor finner du en oversikt over de mest vanlige ytelsene, og den skatte- og avgiftsmessige behandlingen av disse. Firmabil En arbeidstaker som får stilt en firmabil til disposisjon beskattes etter en sjablongregel. Fordelen beregnes til 30 % av bilens listepris som ny inntil kr 293 200, og 20 % av det overskytende beløp. Beregningsgrunnlaget for fordelen reduseres for el-biler, biler som er eldre enn 3 år, og ved yrkeskjøring utover 40 000 km i året. I spesielle tilfeller der listeprisen klart ikke står i forhold til fordelen ved den private bruken, fastsettes også grunnlaget for beregningen etter egne regler. Bunnfradraget settes til 50 % av normal listepris, men maksimalt 150 000. For biler eldre enn 3 år pr 1. januar i inntektsåret settes listeprisen til 75 % før beregning av bunnfradraget på 50 %. Fordelsberegningen foretas deretter tilsvarende beregningen i første avsnitt. Ved individuell verdsettelse må kjøringen dokumenteres med kjørebok. Privat bruk utgjør samlet antall km bilen er kjørt med fradrag for dokumentert yrkeskjøring. For 2016 utgjør fordelen antall km på privat bruk à kr 3,40 pr km. Parkeringsplass Det har lenge pågått en politisk debatt om man skal skattlegge fri parkeringsplass på arbeidsstedet. Foreløpig er denne fordelen skattefri, men dersom arbeidsgiver refunderer garasjeleie, leie i parkeringshus eller avgiftsbelagt parkeringsplass på grunnlag av kvittering, kan det foreligge skattepliktig fordel. Hvorvidt dette blir å anse som en skattepliktig fordel, vil være avhengig av om arbeidstakeren er på tjenestereise eller ikke. Det foreligger ikke fradragsrett for inngående merverdiavgift for parkeringskostnader for personbiler og varebiler i klasse 1. For lastebiler og varebiler i klasse 2 kan det innrømmes fradrag avhengig av bruken/formålet med parkeringsplassen. Uavhengig av hvilket kjøretøy som benytter parkeringsplassen, vil det kunne kreves fullt fradrag for leie av parkeringsplass, forutsatt at utleier også leier ut kontorlokaler, og leietakeren benytter lokalene fullt ut i sin avgiftspliktige virksomhet. Avis Avisabonnement med levering til privat adresse er en skattepliktig fordel. Kan mottakeren dokumentere at man i tillegg til abonnementet betalt av arbeidsgiver holder en egen dagsavis, vil fordelen ikke være skattepliktig. Det må være et arbeidsmessig behov for abonnementet. Fasttelefon, mobil og bredbånd Alle former for elektroniske kommunikasjonstjenester som dekkes av arbeidsgiver, herunder fasttelefon, mobil, bredbåndsabonnement og internettilkobling, skal fordelsbeskattes etter en sjablongregel. Fordelen utgjør maksimalt kr 4 392 per år. Bare i de tilfeller det foreligger en utgiftsgodtgjørelse, begrenses denne fordelen til det faktiske beløp som er dekket av arbeidsgiver. Det er ingen sammenheng mellom den skattemessige fordelen og den avgiftsmessige vurderingen. Hovedregelen er forholdsmessig fradragsrett for merverdiavgift. Ved bruk av skjønn ved fordeling, må skjønnet dokumenteres. Hjemme-pc Arbeidsgiver kan kjøpe og låne ut datautstyr(også nettbrett) til ansatte uten beskatning for privat fordel dersom utlånet er begrunnet i tjenstlig bruk. Øvelsesbruk for å øke arbeidstakerens ferdigheter til å produsere tekster, beregninger og tegninger for arbeidsgiver, vil kunne omfattes av tjenstlig bruk. Dersom en arbeidstaker kjøper datautstyr rimelig fra sin arbeidsgiver, vil forskjellen mellom markedsverdi og betalt beløp (inkl mva) være skattepliktig. Eventuelt kan fordelsberegningen skje i samsvar med takseringsregler for inntektsåret. For 2015 settes markedsverdi for utstyr mindre enn 1 år gammelt til 80 % av kostpris, mellom 1-2 år gammelt 50 % av kostpris, mellom 2 og 3 år gammelt 20% av kostpris, og eldre enn 3 år kr 500 inkl mva. Det er fradragsrett for merverdiavgift på datautstyr plassert hjemme hos arbeidstakeren. Ansattes bruk av hjemme-pc gir rett til fradrag dersom bruken ikke er av privat karakter. Tjenstlig bruk kan for eksempel være aktuelt i forbindelse med avtale om hjemmekontor, direkte oppkobling til virksomhetens nettverk etc. Arbeidsgiver må kunne sannsynliggjøre at bruk av utstyret er av en slik karakter at det har en tilstrekkelig naturlig og nær tilknytning til virksomheten. Hver enkelt faktura skal vurderes med hensyn til fradragsrett. Ved bruk av skjønn ved fordelingen må skjønnet dokumenteres i vedlegg til regnskapet. Det er innført nye regler fra 2016 for yrkesbiler som varebiler i klasse 2 og lette lastebiler (inntil 7 500 kg). De nye reglene erstatter de tidligere bestemmelser for biler som falt utenfor sjablongberegningen. Ved beregning av fordel for privat bruk kan man nå velge å benytte enten en individuell verdsettelse eller sjablongmetoden med bunnfradrag. Man blir bundet av valgt metode. Det er også et krav at det er tjenstlig behov for en slik bil. Sporadisk bruk kan være skattefri fordel. Grensen er bruk inntil 10 kalenderdager og maks kjørelengde 1000 km. Det er ikke fradragsrett for merverdiavgift på anskaffelse og drift av personbil og varebil i klasse 1. Ved andre typer kjøretøy foretas det en fordeling ut fra andelen privat- og yrkeskjøring. 8 9

Utdannelse Fordel ved betalt utdannelse kan være både skattefri for arbeidstakeren og gi fradragsrett for arbeidsgiveren dersom utdannelsen gir kompetanse som kan benyttes i arbeidsforholdet. Det er videre vilkår knyttet til blant annet utdannelsens varighet (inntil 4 semestre) og lengden på arbeidsforholdet (ett år for heltidsstilling). Både skolepenger, bøker, reiser og opphold kan dekkes av arbeidsgiver. Ved opphør av arbeidsforhold kan kostnader inntil 1,5 G (pr 01.05.15 kr 135 012) dekkes når utdannelsen gir kompetanse som kan brukes ved søking av nytt arbeid hos annen arbeidsgiver. Arbeidsgivers dekning av slike kostnader vil være fradragsberettiget. Skattefritak for den ansatte kan oppnås både ved direkte utgiftsdekning (naturalytelse) eller ved refusjon på grunnlag av bilag. Dersom vilkårene for skattefrihet ikke er oppfylt, vil arbeidsgivers dekning bli skattepliktig. Arbeidsgiver kan utbetale stipend/ utgiftsgodtgjørelse til dekning av utdannelsesutgifter som er trekkfri, men det er da enkelte formelle krav som må oppfylles. Dersom legitimasjonskravene ikke blir fulgt, vil arbeidsgiver måtte innrapportere godtgjørelsen som skattepliktig. Skatteplikt kan unngås ved fremlegging av dokumentasjon for skattekontoret i forbindelse med levering av ligningspapirene. Det er fradragsrett for merverdiavgift om det foreligger utdannelsesutgift som er belagt med merverdiavgift, for eksempel reise og overnatting, men ikke kost. Lån Det er skattefritak for kortsiktige (maksimalt ett år) rentefrie lån når opprinnelig lånebeløp ikke overstiger 3/5 G (kr 54 041 med dagens sats). Ved andre rentefrie lån eller rente under statens normrente (2,3 % fra mars - juni 2016), er rentefordelen skattepliktig. Normrenten kan endres seks ganger i året. Gaver En arbeidstaker kan skattefritt motta gaver på inntil kr 1 000, dersom arbeidsgiveren ikke krever skattemessig fradrag for gaven. Det er ikke anledning til å gi pengegaver. Det kan gis gaver i form av reklameartikler. Forutsetningen er da at det er kjøpt inn et større antall eksemplarer hvor firmamerke/-navn er fast knyttet til en gavegjenstand, og verdien ikke overstiger kr 240 pr. gjenstand inkl mva. Skattefrie gaver fra arbeidsgiver kan også gis i forbindelse med bedriftsjubileum, når ansatte fyller år, ved oppnådd tjenestetid, når en ansatt gifter seg, går av med pensjon eller slutter etter minst 10 år i bedriften. Det kan også gis premie for forbedringsforslag. Beløpsgrensene finnes blant annet på skatteetatens hjemmesider og i Altinn. Det er ingen fradragsrett for merverdiavgift på gaver. Reiser Reiser kan være skattefrie velferdstiltak når tilbudet rettes til alle ansatte og reisen/oppholdet har en varighet på inntil to overnattinger. Dersom oppholdet varer utover dette, vil feriereisen i sin helhet bli skattepliktig som lønn. Oppholdet kan utvides dersom reisen kombineres med kurs, uten at dette medfører skatteplikt for den ansatte. Arbeidsgiver må dokumentere at kurset er reelt og at det har et faglig innhold. Merverdiavgift på slike reiseutgifter i forbindelse med velferdstiltak er ikke fradragsberettiget, men dersom reisen er av både faglig og sosial art, kan det være aktuelt med forholdsmessig fradrag. Det er kun utgifter i forbindelse med reise og opphold som vil være grunnlag for en fordeling. Kostnader i forbindelse med kost vil aldri gi rett til fradrag. Utleie av kontor til arbeidsgiver eller eget aksjeselskap Arbeidsgivers leie av kontor i ansattes bolig kan være skattefri. Det må foreligge en skriftlig leieavtale. Følgende forhold kan ha betydning for å vurdere om leieforhold er reelt: omfanget av arbeid som utføres i lokalene står i forhold til leiekostnadene, egen inngang, lokalene har eget sanitæranlegg, lokalene brukes til å motta arbeidsgivers kunder, lokalene er markert utad, etc. Det er imidlertid en forutsetning at arbeidsgiver ikke har annet kontor i området. Her er det viktig å være oppmerksom på at en slik utleie også kan få skattemessige konsekvenser ved et salg av boligen dersom «boplikten» knyttet til kontordelen ikke er oppfylt. Arbeidsgiver kan eventuelt utbetale en kontorgodtgjørelse til dekning av arbeidstakers utgifter ved kontorhold i hjemmet. Satsen ifølge takseringsreglene for 2015 utgjør kr 1 700. Arbeidsgiver har ikke fradragsrett for merverdiavgift på kostnader som skal dekke boligbehov, men kjøper arbeidsgiver inn kontorutstyr, er merverdiavgiften fradragsberettiget. KRISTI JENSEN SUPERVISOR, REGISTRERT REVISOR Kristi har over 20 års erfaring fra finansiell revisjon og tjenester knyttet opp mot revisors kompetanseområder, med spesiell vekt på regnskap, skatt og selskapsrett. Hun har også tidligere lang erfaring som saksbehandler ved Oslo Ligningskontor. Revisoroppdragene spenner fra mindre eierdrevne selskap til større selskap med eierspredning. Tidligere og nåværende klienter inkluderer blant annet tjenesteytende virksomheter som advokat- og konsulentselskap, i tillegg til bygg- og anlegg, investeringsselskap, produksjonsselskap, eiendomsmeglere og fast eiendom. Spesialkompetanse: Behandling av lønn og lønnsrelaterte poster. finansiell revisjon, NGAAP, skatt og avgift. M +47 41 21 33 42 kj@rsmnorge.no Kantine for ansatte Velferdstiltak i form av rimelig bedriftskantine regnes ikke som skattepliktig inntekt når ansattes egenbetaling dekker råvarene. Skattedirektoratet har uttalt at dersom den ansatte betaler mindre enn råvarekostnadene, skal de skattelegges for differansen mellom Skattedirektoratets satser for fri kost, kr 45 daglig for 2016, og egenbetalingen. Det foreligger imidlertid et unntak for manglende dekning av råvarekostnaden dersom det foreligger beskjeden bespisning i form av oppskåret brød og pålegg uten nevneverdig kostnad til tilberedning. I en rettskraftig dom fra Jæren herredsrett ble det godtatt at den ansatte ble trukket kr 100 pr måned, selv om det ikke dekket råvarekostnadene. I følge rettens oppfatning må et velferdstiltak der arbeidsgiver dekker halvparten av kostnadene kunne bli ansett som et «rimelig» velferdstiltak. Arbeidsgivers dekning av kostnader som kaffe og te, juice, melk, frukt mv er skattefritt for den ansatte. Det foreligger ikke fradragsrett for merverdiavgift på anskaffelser til naturalavlønning. 10 11

Innholdet i dette nyhetsbrevet er kun en informasjonstjeneste fra RSM, og kan ikke regnes som en erstatning for individuell rådgivning. RSM tar intet ansvar for eventuell mangelfull eller uriktig informasjon i nyhetsbrevet. For å melde deg av nyhetsbrevet, trykk her RSM Norge AS Oslo Filipstad Brygge 1, 0252 Oslo Pb. 1312 Vika 0112 Oslo RSM Norge AS Bergen Kanalveien 105 B, 5068 Bergen Pb. 63 Kristianborg 5822 Bergen RSM Norge AS Voss Strandavegen 11, 5705 Voss Pb. 136 5701 Voss RSM Norge AS Stord Sæ 132 5417 Stord T +47 23 11 42 00 T +47 55 55 77 77 T +47 56 52 04 00 T +47 53 40 01 00 www.rsmnorge.no RSM Norge AS is a member of the RSM network and trades as RSM. RSM is the trading name used by the members of the RSM network. Each member of the RSM network is an independent accounting and consulting firm, each of which practices in its own right. The RSM network is not itself a separate legal entity of any description in any jurisdiction. The RSM network is administered by RSM International Limited, a company registered in England and Wales (company number 4040598) whose registered office is at 11 Old Jewry, London EC2R 8DU. The brand and trademark RSM and other intellectual property rights used by members of the network are owned by RSM International Association, an association governed by article 60 et seq of the Civil Code of Switzerland whose seat is in Zug. RSM International Association, 2016 THE POWER OF BEING UNDERSTOOD AUDIT TAX CONSULTING