DET PRIVATE ALTERNATIVET

KAPITTEL 7 NABOER I ASKER I DET PRIVATE ALTERNATIVET På Risenga i Asker ligger to sykehjem. Det ene er privat drevet, det andre drives av Asker kommune. Den fysiske avstanden mellom de to institusjonene er 50 meter. I dette og neste kapittel skal vi drøfte om avstanden på andre måter er større. Først om det private alternativet; Risenga bo- og omsorgssenter, 7. 1 Historikk Risenga sto ferdig i 1997/98 og har plass til 104 beboere fordelt på 13 enheter med åtte beboere i hver. Sentret har ingen korttidsplasser, men har seks trygghetsplasser. Asker kommune sto selv for byggingen og opprettet en stiftelse, Risenga bo- og omsorgssenter som eier bygningene. Helt fra den private utføreren ISS åpnet sentret høsten 1997 har Risenga spilt en sentral rolle i debatten om konkurranseutsetting og privat drift av norske sykehjem. Men Risenga ble aldri lagt ut på anbud. ISS var eneste interessent og overtok driften etter kontraktsforhandlinger med kommunen. I ettertid er alle parter enige om at denne kontrakten hadde flere svakheter, blant annet var prisfastsettelsen tilfeldig. 7. 2 ISS I følge årsberetningen for 2000 hadde ISS ved årsskiftet 253.200 ansatte i 39 land. ISS driver med alle typer tjenesteyting, men har basis i rengjøring og catering. Selskapet har hatt en voldsom vekst de siste årene. I slutten av 1998 var det bare 138.000 som hadde ISS som arbeidsgiver. Man har altså nesten doblet tallet på tilsatte på to år. Omsetningen har gått samme vei, fra 13,8 milliarder Dkr i 1998 til 28,7 milliarder danske kroner i år 2000. Overskuddet var i fjor 1,5 milliarder kroner (eller drøyt fem prosent av omsetningen). Selskapet er ikke udelt fornøyd med dette resultatet. I «Financial report 2000» heter det: «As in previous years, changes in various countries social legislation, pensions, working hours and a number of non-recurring costs etc. affected the Group. The impact of such factors was higher than usual. Similarly, social grants, discounts received, non-recurring income etc. were higher than usual, and the total net effect after price increases is therefore believed to be moderate. However, it is difficult to estimate 73

the extent to which the higher costs have enabled the Group to increase prices in 2000 and will enable the Group to increase prices in the years ahead.» Med andre ord: Økte utgifter på grunn av endringer i sosiallovgiving, arbeidstid og pensjoner har gjort at overskuddet er blitt mindre enn man hadde ønsket. I fjor tiltrådte Thor Pedersen som konserndirektør i ISS. Pedersen har vært folketingsmedlem for Venstre siden 1985 og innehatt flere ministerposter i danske regjeringer. Partiet Venstre (og Pedersen selv, for eksempel i folketingsdebatter 13. og 14. desember 2000) er av de sterkeste politiske pådriverne for konkurranseutsetting i Danmark. Veksten har fortsatt i 2001 og tallet på ansatte har pr. 1.mars passert 265.000 ansatte gjennom ulike oppkjøp. Selskapet er dermed blant de ti største private arbeidsgivere i Europa. Målsettingen er ytterligere vekst. På konsernets svenske hjemmesider heter det: «ISS mål är att till 2005 minst ha fördubblat omsättning, resultat och aktieutdelning (före good-will-avskrivningar). Dessutom är målet att uppnå en organisk tillväxt på minst 6% och minst 6% resultatmarginal på huvuddelen av affärsverksamheten. Slutligen strävar ISS efter att öka andelen heltidsanställda medarbetare och ökat delägarskap hos medarbetarna.» (www.iss-sverige.se) ISS ønsker altså å bli dobbelt så stort, doble aksjeutbyttet, øke resultatmarginen til seks prosent og gjøre medarbeiderne til med-eiere. 7.3 ISS Norge I Norge har ISS 9000 ansatte og omsetter for 2,6 milliarder kroner. I hovedsak er ISS Norge et renhold- og cateringselskap. Fra midten av 90-tallet har ISS Norge satset hardt på det man trodde var et sterkt voksende marked for privat drevet, men kommunalt finansiert, omsorg. Forbildet var Sverige, der ISS CarePartner har 3000 ansatte. Vyene var store: «Vi skal bli like store på omsorg som på renhold», sa daværende ISS-direktør Knut Wille til Kommunal Rapport i 1996. Utviklingen har gått mye langsommere enn Wille trodde den gang. Fortsatt driver ISS bare ett sykehjem i Norge. Det skyldes både at privatiseringen har gått langsomt (jfr. kapittel 3), men også at ISS har tapt flere anbudskonkurranser. Selskapet har lagt inn bud på flere konkurranseutsatte sykehjem (blant annet på Hovseterhjemmet), men ikke vunnet fram. 74

Det var ISS Omsorg som inngikk avtalen med Asker kommune om driftsansvaret for Risenga. ISS Omsorg var da en divisjon av det danske ISS-konsernets norske datterselskap. ISS Norge. I dag er dette endret. ISS Carepartner Norge, som har overtatt driftsavtalen, er en del av det danskregistrerte selskapet ISS Carepartner. ISS Carepartner Norge er ikke lenger en formell del av det norske ISS. I dag driver ISS CarePartner tre virksomheter innenfor pleie og omsorg i Norge. Foruten Risenga driver man et rehabiliteringssenter i Alta. I oktober 2000 kjøpte selskapet Skotselv hjem for eldre med ca 25 beboere, 17 ansatte og en omsetning på ca 5 millioner kroner (Kilde: www.iss-group.com/facts/acquisitions00.htm.) I fjor involverte ISS seg også i sykehusdrift. ISS CarePartner i Norden kjøpte en minoritetsandel på 27,3% av aksjekapitalen i Axess Spesialistklinikk i Norge. 7.4 Drift og organisering Risenga er et nytt og moderne bygg. Det er konstruert i enheter/avdelinger med åtte beboerrom rundt et fellesareal/kjøkken/vaskerom/skyllerom. Bygget har store avstander. På grunn av avstandene er det nødvendig med kontinuerlig bemanning på store deler av huset. Det gjør driften dyrere her enn i tradisjonelle sykehjem med beboerne i rom langs lange ganger, Samtidig har Risenga en arkitektonisk løsning som legger til rette for at det meste av aktiviteten foregår i den enkelte enhet (vask og stryking av klær, matlaging osv). ISS Carepartner Norge ledes av en direktør med bakgrunn fra helse- og sosialtjenesten i en stor kommune. Selve institusjonen Risenga er ledet av en daglig leder som har en svensk utdanning i ledelse av helseinstitusjoner. Ledergruppa består av direktør, daglig leder og to fagledere som er sykepleiere. Institusjonen er delt i 11 avdelinger, ni av dem har 8 beboere, to har 16. Pleierne har sin arbeidsplass på en avdeling. Hver beboer har en primærkontakt blant pleiepersonalet. Primærkontakten har hovedansvaret for «sin» beboer og for kontakten med pårørende osv. Hver av gruppene ledes av en teamleder. Samtlige teamledere en hjelpepleiere. Teamlederne har personalansvaret for sin gruppe. De har også ansvaret for å sette opp turnus og ansvar for å skaffe vikarer. Teamlederne har også ansvaret for å fordele primærkontaktoppgaver. Teamlederne blir valgt ut av daglig leder og gitt ansvar. Samtidig får de intern opplæring og går gjennom ISS-konsernets interne lederprogram. Alle teamledere må delta på slike kurs. 75

På hver enhet er det minimum seks årsverk, av disse er 4,2 årsverk hjelpepleierstillinger og 1,8 årsverk pleieassistentstillinger. Disse ansatte tar seg av pleie samt renhold av avdelingen, vask av beboerklær og måltider. I tillegg er det ansatt vaktmester, renholdere til fellesarealene og kjøkkenpersonale som lager varmmaten halvferdig (slik at den kan fullføres på avdelingen) og har ansvaret for alt matinnkjøp. Tidligere ble renholds- og kjøkkentjenester kjøpt inn fra andre deler av ISS-konsernet. Men renholdere og kjøkkenpersonale er nå ansatt på Risenga. Sykepleierne er organisert i stab med egen turnus. Sykepleierne på vakt dekker hele huset. Ved oppstart av Risenga var det meningen at også sykepleierne skulle gå inn i turnusen på linje med andre pleiere. Men det var vanskelig å få dem til å delta i vask av gulv og beboerklær. En fagleder leder sykepleiergruppa som i dag er på 12 personer. De menige sykepleierne har utelukkende sykepleiefaglig ansvar, ikke administrativt ansvar for avdelingen/personalgruppen. Den andre faglederen har ansvaret for trygghetsplasser og fysioterapi. Risenga har fysioterapeut og aktivitør i hel stilling samt ergoterapeut. Det er også ansatt 1,5 årsverk kontorpersonale. Legetjenester kjøpes inn utenfra. Risenga har lavere sykepleierdekning enn vanlig i kommunale sykehjem. På hele hjemmet (104 plasser) er det 2-3 sykepleiere på dagskift, 1-2 på kveldskift, en på natt og en på helg. Fylkeslegen i Akershus gjennomførte i april 2000 en systemrevisjon på Risenga. I rapporten heter det at organiseringen ikke er tydelig med hensyn til plasseringen av det sykepleiefaglige ansvaret»: «Plassering av faglig ansvar hører inn under arbeidsgiver å avgjøre. Her er det plassert til ansvarlig sykepleier. I stillingsbeskrivelsen for ansvarlig sykepleier er det listet opp hovedoppgaver. Etter fylkeslegens vurdering er det lite samsvar mellom tildelt ansvar og opplisting av oppgaver og plikter. Teamleder er i følge stillingsbeskrivelsen ansvarshavende på sin enhet. Det ble opplyst at sykepleierne vurderer plan for sykepleien og den fortløpende rapport på enheten. Det bør imidlertid bli mer tydelig hvem som har beslutningsansvar for sykepleie på enhetsnivå. Den person som har det faglige ansvaret har også instruksjonsmyndighet over underordnet personell» (Rapport fra tilsynsbesøk ved Risenga bo- og omsorgssenter ) I følge daglig leder er dette i ettertid rettet med at de enkelte sykepleierne har fått ansvar for hver sine avdelinger. 76

7.5 Turnus Inntil mars 2001 var turnusen lagt opp på hver enkelt avdeling med åtte beboere etter følgende skjema: Tre ansatte på dagvakt To ansatte på kveldsvakt To ansatte på helgevakt 0,5 ansatt på nattevakt (sju på hele huset) Turnus settes opp av teamleder for åtte ukers perioder og de ansatte har en uke til å komme med innsigelser. Turnus settes opp ved hjelp av dataprogrammer. Ledelsen har ønsket en endring av turnus. Det er dels et innsparingsønske. (I dag er det enighet om å prøve en ny turnus som sparer inn 3,5 årsverk på årsbasis). Dels er endringen begrunnet med at den nåværende ordningen er basert på svært små enheter og derfor blir sårbar ved for eksempel sykefravær. De ansatte ønsket mindre helgebelastning. I det nye turnusopplegget skal de ansatte jobbe hver fjerde helg, mot hver tredje til nå. På denne bakgrunnen ble teamlederne satt til å utarbeide nye turnuser, der to avdelinger skal samordne sine vaktplaner. Det ble brukt mye tid og krefter, også på fritida, for å få dette til. De ansatte kastet seg med liv og lyst over et prosjekt som har som mål å redusere bemanningen. Men gulroten var søt: Færre helgevakter. Den nye turnusen, som er godkjent av alle parter og skal prøves ut i åtte uker våren 2001, er noe justert i forhold til skjemaet over, blant annet fordi de ansatte arbeider noe mer på hverdagene når de bare skal jobbe hver fjerde helg. Dessuten skal de ansatte ikke lenger bare jobbe på sin egen avdeling, men også noe på naboavdelingen. Men hovedtrekkene er beholdt. 7.6 Lønnssystemer ISS er organisert i arbeidsgiverorganisasjonen Servicebedriftenes Landsforening. Etter at ISS og Partena, som også er SBL-medlem, begynte med sykehjemsdrift i 1997 ble det forhandlet fram en overenskomst mellom SBL og Norges Helse- og sosialforbund. Hjelpepleierne og omsorgsarbeidere på Risenga er organisert i NHS. Sykepleierne er organisert i NSF og har valgt en kontaktperson. NSF har ikke avtale med SBL. Pleieassistenter, kontorpersonale og annet støttepersonell er ikke organisert. Noen var med i PRIFO en periode. Representanter for Norsk Kommuneforbund sier til oss at de ikke «slipper til». De ansatte på Risenga hevder på sin side at NKF ikke har forsøkt å rekruttere medlemmer. Ledelsen ønsker overfor oss Norsk Kommuneforbund velkommen. 77

Avtalen er en minstelønnsavtale uten ansiennitetstillegg. Der gis årlige sentrale tillegg pr. 1. mai. Disse blir automatisk gitt på Risenga. Resten av lønnsdannelsen er lokal med virkningsdato 1. oktober. På Risenga avholdes årlige lokale forhandlingene mellom daglig leder på den ene siden og hovedtillitsvalgt i NHS/kontaktperson for sykepleierne på den andre. Det forhandles først fram en ramme for den lokale potten ut fra sentrale føringer og bedriftens økonomi og fremtidsutsikter m.v.. Deretter blir man enig om en prioritering av de ulike gruppene og en fordeling av potten på gruppene, inkludert de uorganiserte gruppene. Lønnsdannelen har også et tydelig prestasjonselement. Gruppelederne avholder møter med sine ansatte. Deretter avholdes møte mellom daglig leder og gruppelederne. På bakgrunn av dette setter daglig leder opp et forslag til individuelle tillegg, basert på vurdering av ytelse. Det forhandles om forslaget. Prosessen var tung de første årene, men har gått lettere etter hvert. Det er til nå alltid oppnådd enighet. Det gis individuelle ytelsesbaserte lønnstillegg som varierer fra null til nærmere 2000 kroner i året, men vanligst mellom 500 og 1000. Tilleggene er basert på kriterier som serviceinnstilling, selvstendighet, orden osv. Det gis en muntlig og skriftlig begrunnelse for lønnstillegget. Det er anledning til å klage skriftlig. Ved lønnsoppgjøret i fjor høst var det en klage. Nå er prestasjonssystemet etablert, og de ansatte krever ikke lengre høyere lønn fordi «de andre får mer», men fordi «jeg fortjener mer». Teamlederne blir vurdert av daglig leder og får ut fra denne vurderingen individuelle, prestasjonsbaserte tillegg. Hjelpepleiernes lønn anslås i gjennomsnitt å være som i kommunen, men variasjonene er annerledes. Ingen er sikret opprykk etter ansiennitet, men alle kan få opprykk på grunn av vurdering av ytelse og prestasjon. Lønnsnivået for hjelpepleier i teamlederfunksjon er mellom 240.000 og 250.000 kroner i året. Med tillegg er reell bruttolønn nærmere 300.000 kroner i året. Vanlige hjelpepleiere ligger i dag ca. fem lønnstrinn under teamlederne. Sykepleierne har ikke prestasjonslønn. De har ikke ønsket differensiert lønn, og det har ledelsen akseptert. Alle «menige» sykepleiere tjener rundt 260.000 (uten tillegg) kroner. Faglederne tjener mer. Nyansettelser gjøres av daglig leder alene. Hun kan formelt fastsette lønnen til nyansatte selv, men rådfører seg alltid med tillitsvalgte. Noen søkere har urealistiske vyer om lønnsnivået på Risenga. Etter hvert har effekten av flere oppgjør vært at medarbeidere som ISS ønsker å beholde, har nådd et lønnsnivå som kommunen ikke kan matche. 78

Tillegg gis i hovedsak som i kommunen. Men det gis 40 prosent overtidstillegg fram til kl.21.00 og 100 prosent tillegg etter kl. 21.00, uansett når overtiden starter. Dette skapte betydelige problemer i starten ISS tilbyr noen frynsegoder: et trimrom som brukes lite og et solarium som brukes mye, samt medlemskap i Sats og Frisk. Dessuten arrangerer bedriften julebord og sommerparty. 7.7 Arbeidsmiljø m.v. Hovedtillitsvalgt ble forelagt de samme spørsmålene om arbeidsmiljø og arbeidsforhold som de ansatte ved Hovseterhjemmet fikk. Hun framholder at de aller fleste punkter er bedre i privat drift på Risenga enn hun kjenner dem fra kommunen. Hun mener også at blant dem som har vært ansatt på Risenga en stund er det en entydig samlet oppfatning at de ikke vil tilbake til kommunen. Hovedtillitsvalgt framhever følgende punkter som spesielt bedre i privat omsorg enn i kommunalt drevet omsorg: - Lønn - Muligheter til å bli forfremmet - Muligheter til selv å bestemme over eget arbeid - Trivsel på jobben - Organiseringen av arbeidet - Muligheten til å tilpasse arbeidstiden - Effektiviteten - Ledernes evne til motivasjon og kommunikasjon - Medbestemmelse over driften av institusjonen Dårligst ut i forhold til kommunen kom - Vernetjenesten - Antall kursdager - Turnus Svein-Rune Bjørkmo, som er teamleder og var ansattes representant i styret for ISS Norge ble intervjuet av Kommunal Rapport. Bjørkmo sier at selv om han har personalansvar for åtte årsverk på boenheten med åtte pasienter, må han gjøre alle de arbeidsoppgavene som vanlige hjelpepleiere gjør: «Vi har mer variert arbeid her. Vi får utføre oppgaver som sykepleierne i det offentlige systemet tviholder på. Det betyr at hjelpepleierne blant annet får drive med sårstell og medisiner, noe de faktisk også er utdannet til. Her stoler sykepleierne på at vi gjør jobben. Hjelpepleiere og sykepleiere fungerer som konsulenter for hverandre. Slik fungerte det ikke i kommunen» (Kommunal Rapport 21.4.99) 79

Det fins få formelle organer for medinnflytelse på Risenga og i ISS.. Det tok lang tid å få etablert et lokalt arbeidsmiljøutvalg. ISS i Oslo mente at AMU skulle være et sentralt organ. I fjor ble likevel opprettet et lokalt samarbeids- og arbeidsmiljøutvalg. I SAMU sitter representanter for ansatte og ledelsen. Vedtakene fra SAMU skal godkjennes av det sentrale AMU. Til nå har SAMU bare hatt ett møte. Der ble det enighet om å gi adgang til 12 enkeltdager egenmelding i året. Fra i år er Risenga en del av ISS CarePartner AS som ble stiftet 15.12.00 og som er eid av det danskregistrerte selskapet ISS CarePartner. Risenga er formelt ikke en del av ISS i Norge. Dermed mister de ansatte i ISS Omsorg sine formelle posisjoner i styret og i konsernutvalget i ISS Norge. De ansatte ble aldri tatt med på råd eller informert om disse endringene før de var et faktum. Foreløpig har de ansatte verken fått tilbud om plass i det norske styret (som de har krav på etter aksjeloven) eller noen invitasjon til samarbeid med morselskapet i Danmark (som de ikke har krav på). De oppfatter at mer makt er flyttet til det danske morselskapet og de følger seg utenfor i norske ISS-sammenhenger, f.eks. på interne bedriftsarrangementer. Dette skjer til tross for at sjefen for ISS Norge, Bjørn Nilsen, i følge Brønnøysundregistret er både administrerende direktør og styreleder i ISS Carepartner Norge AS. Dette kan tyde på at det norske styret er en formell konstruksjon og at det er meningen å styre ISS Carepartner Norge mer direkte fra Danmark. Det uformelle innflytelsen og det uformelle samarbeidet mellom ledelsen på Risenga og de tillitsvalgte/ansatte ser ellers ut til å fungere godt, noe blant annet historien om den nye turnusen viser. Det har også utviklet seg en lojalitet til bedriften, som er vanlig i privat sektor. Det betyr blant annet at det er lite akseptert å kritisere virksomheten utad. 7.8 Kvalitet Avtalen mellom Asker kommune og ISS slår fast at «kvaliteten på de tjenester som ytes skal være minst like gode som de som leveres i tilsvarende institusjoner/boliger med ordinær kommunal drift». Kommunen har formulert sine kvalitetskrav i et bilag til avtalen med ISS. Her legges vekt på: Trygghet. Innflytelse, valgfrihet, tilgjengelighet., individuell tilpasning, personalets kompetanse og holdning, kontinuitet, informasjon/kommunikasjon og aktiviteter/sosial omsorg. ISS har utformet de skriftlige prosedyrene som regulerer hvordan forskriften konkret skal følges. Alle avvik fra disse prosedyrene skal journalføres. I fjor var det et uhell og to nestenulykker med pasienter i rullestol som falt utfor trappen. 80

I april 2000 gjennomførte Fylkeslegen i Akershus en systemrevisjon på Risenga og konkluderte med at «Fylkeslegen fant ingen indikasjon på at pasientene ikke får god pleie og omsorg ved Risenga bo- og omsorgssenter». I 1998 gjennomført Norsk Gallup en beboerundersøkelse i alle eldreinstitusjoner i kommunen. Konklusjonen var at kvaliteten på eldretjenestene ble oppfattet som god, klart bedre enn landsgjennomsnittet. Tabell 7.1. Kvalitetsindeks ved eldreinstitusjoner i Asker, Akershus og hele landet Kvalitetsindeks Asker 81 Hele landet 63 Akershus 60 Kilde. Norsk Gallup 1998 Risenga skilte seg verken negativt eller positivt ut fra de andre institusjonene i kommunen, men detaljer fra de enkelte institusjonene er ikke offentliggjort i Gallups rapport. Bogen/Nyen (1998) skriver sannsynligvis på bakgrunn av informasjoner direkte fra kommunen at «den privat drevne institusjonen får en like god vurdering som de andre. Det gjelder i første rekke sykehjemsdelen. Når det gjelder omsorgsboligene er pårørende imidlertid noe mindre fornøyde med den tjenesten som ytes her enn pårørende til sykehjemsbeboerne, og noe mindre fornøyde enn beboere og pårørende i det andre bofellesskapet som kommunen selv driver.» (Bogen/Nyen 1998:110) 7.9 Forholdet til kommunen I løpet av de fire årene Risenga har vært i drift, er Asker kommune gjennomgripende omorganisert. Det har ført til at kontakten mellom ISS og kommunen er endret. Fra 1.1 2000 ble det innført et sentralt team for tildeling av pleie og omsorgstjenester. Teamet som tildeler pleie og omsorgstjenester består av medarbeidere fra ulike profesjoner. De går gjennom søknader og fatter vedtak. Den enkelte søker kan ikke velge et bestemt sykehjem, og det enkelte sykehjem har ingen innflytelse på hvilken pasient/beboer de mottar. Teoretisk sett kan Asker kommune sende alle de dårligste pasientene til Risenga. 81

Asker er i dag en tonivåkommune med 82 selvstendige resultatenheter som rapporterer direkte til rådmannen. Tildelingsmyndigheten er lagt til Avdeling for samordning og tjenestetildeling som er en stabs- og støttefunksjon under rådmannen Denne avdelingen har også ansvaret for anbudskonkurranser for eksempel på hjemmetjenester og sykehjem. Kontoret har også ansvaret for den overordnede kontakten med ISS. Asker kommune har vedtatt at Risenga nå skal konkurranseutsettes. Det er forutsatt at ny driver (eventuelt samme driver) skal være på plass 1.7.02. Detaljene i anbudsrunden er ikke avgjort, men kommunen avviser ISS ønske om en forlenging av kontrakten. Kommunen skal etter planen selv levere anbud. I denne omgang vil det sannsynligvis bli den midlertidige Avdeling for omsorg som skal legge inn anbudet, mens Avdeling for samordning og tjenestetildeling skal være bestiller. For framtida, når denne avdelingen nedlegges, antar kommunen at en enkelt resultatenhet, dvs. et sykehjem, må levere inn anbud på driften av et annet sykehjem. Hvordan dette eventuelt skal finansieres er ikke klart ennå. Hvis kommunen selv vinner et anbud, kan det være aktuelt å organisere denne driftsorganisasjonen som et kommunalt foretak eller lignende. Hvis ISS taper anbudskonkurransen neste år, vil Risenga bli det første sykehjem der et personale på bakgrunn av reglene for virksomhetsoverdragelse overføres fra en privat driver til en annen (eller til kommunen igjen). Ettersom ISS har svært få andre arbeidsplasser for pleiepersonale, er det lite aktuelt for de fleste å bli hos ISS. 7.10 Pensjon ISS har privat tjenestepensjon etter skatteloven. Pensjonsordningen i ISS ble vurdert av Axel West Pedersen i en Fafo-rapport i 2000. Hans konklusjon er at «Tjenestepensjonsordningen til ISS er svært beskjeden. Den må betegnes som noe nær en minimumsløsning innenfor rammen av TPES-reglene (Tjenestepensjon etter skatteloven) og på tross den formelle likebehandlingen har ordningen, slik den fremstår i dag, bare praktisk betydning for et mindretall av konsernets ansatte» (Pedersen 2000:26) Ordningen til ISS omfatter formelt altså alle servicemedarbeidere i konsernet, som stort sett består av renholdere og kantinemedarbeidere, arbeidstakergrupper som normalt ikke har tjenestepensjon i det hele tatt. ISS-ordningen har følgende hovedpunkter: 82

- I utgangspunktet gir den 60 prosent av sluttlønna. Men på grunn av en spesiell avkortingsregel vil gifte pensjonister få enda mindre (bare rundt 55 prosent av sluttlønna) - Ansatte må ha en årslønn på minimum 164.000 kroner (og dessuten i tillegg en stillingsbrøk på over 50 prosent) for å bli innmeldt i ordningen. Det er det svært mange ISS-ansatte som ikke har. - Arbeidstakere under 25 år må ha vært ansatt i minst fem år for å bli meldt inn. Personer over 25 år må ha vært ansatt i minst ett år. - Pensjonen løper bare til pensjonisten er 82 år. De som går av med AFP blir automatisk utmeldt. Ordningen er ellers en vanlig fortakspensjon (se kapittel 9). Ved forrige årsskifte var bare 2200 av ISS 9000 ansatte innmeldt i ordningen. Det skyldes i hovedsak at mange ansatte har for lav stillingsbrøk og for kort ansiennitet til å bli innmeldt. For hjelpepleiere, omsorgsarbeidere og ufaglærte er denne ordningen begrenset, men innenfor lovverket.. For sykepleiere er det mulig ordningen er ulovlig. Sykepleiernes pensjon er nemlig regulert av Lov om pensjonsordning for sykepleiere av 12. juni 1962. Denne loven slår fast at alle sykepleiere i stillinger regulert av kommunehelseloven (som sykehjem er) skal være medlemmer av pensjonsordningen for sykepleiere. Den administreres av departementet etter spesielle regler. Sykepleierne ansatt ved Risenga bo- og behandlingssenter i Asker er ikke meldt inn i denne ordningen. «Dette er lovbrudd, og det vet både ISS og deres forsikringsselskap Vital», sa Bente G. H. Slaatten, leder i Norsk Sykepleierforbund, til Kommunal Rapport 26.10.00. «Det er riktig at sykepleierne i ISS har en dårligere pensjonsordning i Vital enn i KLP. Vital kan tilby en like god ordning som KLP hvis departementet gir oss lov til det. Men per i dag er det lovfestet at sykepleiernes pensjon skal administreres av KLP eller Statens Pensjonskasse», svarte salgsdirektør for offentlig sektor i Vital, Atle Johansen. (Økonomisk Rapport 26.10.00) Denne saken er pr. mars 2001 ikke avklart. 83

84