Kosovo Europas nye stat

Kontaktblad nr.2 2008 Kosovo Europas nye stat

Kjære leser Den store diplomatiske nøtten de siste ukene har vært Kosovos ensidige uavhengighetserklæring. En del land var raskt ute med anerkjennelse av den nye staten, andre var like raskt ute med å fordømme den. Serbias motsvar har vært tydelig. Med et overveldende flertall valgte den serbiske nasjonalforsamlingen å erklære Kosovos uavhengighetserklæring for ugyldig. Én etter én har de kalt hjem ambassadørene fra de land som har støttet uavhengigheten. Regjeringen valgte å gå av den 8. mars i år, etter bare fire måneder i posisjon, og det er varslet nyvalg i løpet av våren, sannsynligvis den 11. mai. Dette blir mer enn et vanlig valg, det blir høyst sannsynlig også en folkeavstemming om Serbias vei videre mot tettere EU integrasjon eller en ny, isolasjonistisk posisjon både økonomisk og politisk. Frontene er steile, og et krav om anerkjennelse av Kosovo i bytte mot et EU medlemskap kan føles umulig å oppfylle for mange serbere. Utviklingen på Balkan er spennende. Områder som Vojvodina kan komme til å ville følge Kosovos eksempel, og man kan også tenke seg at det skjøre politiske byggverket rundt staten Bosnia kan starte å knake i sammenføyningene. Erfaringene har lært oss at Europas sikkerhet og stabilitet i høy grad henger sammen med situasjonen på Balkan. Det er derfor et felles ansvar å bidra til at området fortsetter i en positiv utviklingstendens. God lesning! Monica K. Mattsson Arbeidsutvalget i Folk og Forsvar: Leder: Per Steinar Jensen (NHO) Nestleder: Geir Mosti (LO) Generalsekretær: Monica K. Mattsson Utgivelser: Kontaktbladet utgis 5 ganger pr. år. Annonser: Bladet tar ikke annonser. Abonnement: Bladet sendes gratis til interesserte, og abonnement kan tegnes ved å sende inn bestillings seddel på siste side. Opplag: Pr. mars 2008: 12.000 eks. De som ønsker innsendt stoff og bilder i retur må angi returadresse tydelig. Innholdet i artikler og kronikker står for forfatternes eget syn og representerer ikke nødvendigvis Folk og Forsvars offisielle mening. Artikler: Kosovo historie og fremtid s. 4-7 EU inn i Kosovo s. 8 og 9 Russisk brumming for døve ører s. 10 og 11 16 år på Balkan s. 12 og 13 De gode hjelperne s. 14 og 15 Faste sider: Leder s. 2 Smått & stort s. 3, 16 og 17 Leserinnlegg s.18 Organisasjonsstoff s.18 og 19 Info publikasjoner s.20 Utdrag eller artikler fra bladet eller fra våre web sider kan brukes fritt ved angivelse av kilde. Utgiver: Folk og Forsvar Adresse: Arbeidersamfunnets plass 1c, 0181 Oslo Telefon: Siv.: 22 98 83 60 Mil.: (0510) 56 77 Telefax: 22 98 83 61 Internett adresse: www.folkogforsvar.no E-post-adresse: folkogforsvar@online.no Forsiden 17. februar erklærte Kosovo sin uavhengighet fra Serbia. Europa har fått en ny stat. Foto: Scanpix Kontaktblad nr. 2 2008 Ansvarlig redaktør: Monica K. Mattsson Redaksjonssekretær: Nan Cecilie Johnstad E-post red.: nan@folkogforsvar.no ISSN 0800 7926 Grafisk produksjon: Layout: punkt prikke jeanettelarsen@bluezone.no Trykk: 07 Gruppen AS Kosovo Europas nye stat Oppslaget: Etnisitet; av gr.ethnos (folk). Betegnelse som brukes om folkegrupper som identifiserer seg med hverandre utfra rasemessige, kulturelle, historiske eller andre kriterier. Etnisk henspeiler på tilhørigheten i en bestemt etnisitet. Sitatet Jegforetrekker denmesturettferdige fredfremforden rettferdigekrig. Marcus Tullius Cicero

Paragrafen:Forfatning; eller grunnlov. Grunnleggende regler for hvordan et samfunn skal ordnes, styres. Kan også bety konstitusjon. Bruker man begrepet fri forfatning er det i betydningen av at det er en demokratisk styreform. nyttomnavn Oberst Tom Georg Guttormsen ble 29. februar utnevnt i statsråd til brigader i Luftforsvaret og sjef for 138. luftving på Ørland hovedflystasjon med tiltredelse fra det tidspunkt Forsvarsdepartementet fastsetter. Oberst Frode Roaldseth Flølo er 29. februar utnevnt i statsråd til briga der i Luftforsvaret og sjef for Forsvarets logistikkorganisasjon/produksjon med tiltredelse fra det tidspunkt Forsvars departementet fastsetter. Oberstløytnant Alf Petter Bu Hagesæther er 29. februar utnevnt i statsråd til oberst i Hæren og ny feltprost i Forsvaret med tiltredelse fra det tidspunkt Forsvarsdepartementet fastsetter. FolkogForsvarårsmøte Folk og Forsvar avholdt årsmøte i Oslo den 26. februar, og nyvalgt styre for 2008 er: Leder Per Steinar Jensen, Næringslivets Hovedorganisasjon Nestleder Geir Mosti, Landsorganisasjonen i Norge Styremedlemmer: Elisabeth Lea Strøm, NHO Hans Christian Gabrielsen, Fellesforbundet/LO Edvin Værøy, Personellforbundet Lars Gjemble, Senterungdommens Landsforbund Jorunn Sjøli, Norske Kvinners Sanitetsforening Tone Sønsterud, LO Stat Anne Jorunn Bech, Norges Lotteforbund Vararepresentanter: Egil Haaland, Politiets Fellesforbund Harald Bergmann, Næringslivets Sikkerhetsorganisasjon Knut Tore Eidal, Det frivillige Skyttervesen Åse Wisløff Nilsen, Kristelig Folkepartis Kvinner Åge Hamang, Norges Forsvarsforening Forsvarets representant/ observatør i styret: Kontreadmiral Louise Bastviken Sjef Forsvarets skolesenter DSBs representant/ observatør i styret: Direktør Sverre Lagerløv Nasjonalt utdanningssenter for samfunnsikkerhet og beredskap. telemarkbataljon Telemark bataljon er en vervet, profesjonell avdeling i Hærens styrker. Forberedt på innsats ute og hjemme; klar for fredsopp drag så vel som krigsdeltakelse. Med høy beredskap rede til å bli sendt ut på kort varsel. I prinsippet når som helst, hvor som helst. Organisasjon: Bataljonsstab, stridsvognseskadron, mekanisert infanterikompani, pansret ingeniørkompani, stabs & stridstreneskadron. Ferskmeningsmålingfra FolkogForsvar Resultatene fra den årlige meningsmålingen om nordmenns holdning til Forsvaret, viser at det fortsatt er støtte til Forsvaret i folket. På spørsmålet om vi trengte et militært forsvar i dagens situasjon, svarte 90 % bekreftende, 93 % av mennene og 87 % av kvinnene. På spørsmålet om vi skal beholde en militær verneplikt i Norge, svarte 83 % bekreftende. Vi spurte også denne gang om forholdet til en kjønnsnøytral verneplikt, og resultatene viser at befolkningen er delt i dette synet. 57 % mente at verneplikten burde være lik for menn og kvinner, 38 % mente at den kun burde omfatte menn, og 5 % var usikre. Mer informasjon om meningsmålingen finner du på www.folkogforsvar.no norskestyrkeriutlandet Oversikt over norsk militært personell i operasjoner i utlandet. Totalt antall: ca. 580 (oppdatert 7. mars 2008). MIDTØSTEN United Nations Truce Supervision Organization (Untso): 12 FN observatører Egypt: Multinational Force and Observers (MFO): 6 observatører AFRIKA Sudan: United Nations Mission in Sudan (Unmis) og United Nations & African Union Mission in Darfur (Unamid): 30 FN observatører og stabsoffiserer Etiopia og Eritrea: United Nations Mission to Ethiopia and Eritrea (Unmee): 3 FN observatører, alle i Etiopia BALKAN Kosovo: Kosovo Force (Kfor) og United Nations Interim Administration Mission in Kosovo (Unmik): 7 stabsoffiserer Bosnia: 7 stabsoffiserer (både NATO/EUFOR HQ og Liaison Observer team i Cazin) ASIA Afghanistan: Cirka 500 soldater og offiserer primært knyttet til en norsk utrykningsstyrke i Mazar e Sharif og den norskledede stabiliseringstyrken Provincial Reconstruction Team i Meymaneh. Norge har også stabsoffiserer i Kabul. Nepal: United Nations Mission in Nepal (Unmin): 3 FN observatører Tadjikistan: Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSCE): 1 observatør Kilde: www.mil.no Alle foto: Forsvaret FolkogForsvarkontaktblad 3

KOSOVO historieogfremtid 17. februar i år erklærte provinsen Kosovo seg selvstendig fra Serbia. Det var ventet etter et langt år med mye frem og tilbake, men skapte likevel reaksjoner spesielt blant serbere. Norge er et av landene som har anerkjent Kosovo som egen stat, men urolighetene på Balkan er neppe over fordi om provinsen nå har løsrevet seg. Februar 2008 ble historisk for Kosovo; provinsen med den blodige historien ble omsider uavhengig. Men om den nye staten får en fredelig fremtid gjenstår å se, for det er mange som slett ikke liker at Kosovo er blitt selvstendig. Den nye staten Den nye europeiske republikken grenser til Montenegro i nordvest, Albania i sørvest, Republikken Makedonia i sør og Serbia i nord og øst. Pristina er hovedstad. Kosovo har frem til uavhengighetserklæringen ble offentliggjort blitt ansett som en provins i Serbia, men siden slutten på Kosovo krigen i 1999 har området i realiteten blitt styrt av NATO, FN og EU i fellesskap. 17. februar 2008 vedtok Kosovos nasjonalforsamling at Kosovo er en suveren og demokratisk stat, og dermed uavhengig av Serbia. Dagen etter at erklæringen om uavhengighet var et faktum, ble republikken anerkjent som suveren stat av blant annet Frankrike, Storbritannia og USA. Serbia og Russland har derimot gjort det klart at de aldri vil anerkjenne Kosovos uavhengighet. Vedtaket Forhandlingene rundt endelige status pågikk lenge, og ble avsluttet i begynnelsen av 2008. Albanerne krevde full selvstendighet, mens serberne ville at Kosovo fortsatte skulle være en del av Serbia. EU la frem et forslag som sa at Kosovo skulle erklære selvstendighet etter valget i Serbia var blitt avsluttet i mars 2008. Planen var at Storbritannia, Frankrike, Italia og Tyskland skulle anerkjenne Kosovo innen 48 timer. Kosovos president Fatmir Sejdiu har uttalt mange ganger de siste månedene at Kosovo bare har vært dager unna selvstendighet, og statsministeren Hashim Thaci sendte brev til 192 nasjoner, der han ba dem om å anerkjenne Kosovo som uavhengig nasjon. 17. februar 2008 innkalte Thaci parlamentet til et ekstraordinært møte for å erklære provinsen uavhengig, og parlamentet vedtok med overveldende flertall å erklære seg som en uavhengig nasjon. De ti serbiske parlamentarikerne boikottet avstemningen. 7. mars hadde 29 land formeldt anerkjent Kosovo som selvstendig stat, blant disse Sverige. Norge godkjente formelt Kosovos uavhengighet i statsråd fredag 28. mars. 4 FolkogForsvarkontaktblad

Et lappeteppe I begynnelsen av 2008 telte befolkningen i Kosovo 2,1 millioner mennesker. Men disse drøyt to millionene er ingen ensartet befolk ningsgruppe; albanerne er i klart flertall med sine 92 prosent, men i tillegg bor det også serbere (fire prosent), bosnjaker, gorani, romani og tyrkere i Kosovo. Islam er dominerende religion blant majoriteten av den albanske, bosnjakiske, goraniske og tyrkiske befolkningen samt hos en del romani, men religion har egentlig ingen betydning i det offentlige liv. Den serbiske befolkningen, estimert til omkring 111.000 mennesker i 2005, er hovedsakelig serbiskortodokse kristne. Anslagsvis tre prosent av de etniske albanerne bekjenner seg til den romersk katolske kirken. Katolske samfunn er i hovedsak konsentrert rundt de katolske kirkene i Prizren, Klina og Gjakova. Utfordringer Kosovo er et av de aller fattigste områdene i Europa. I 2001 var arbeidsledigheten på 57 prosent, og bruttonasjonalprodukt per inn bygger var på 3.000 USD året etter. En stor del av inntektene besto av overføringer fra utlandet. I 2003 var importen på 969 millioner Euro, mens eksporten kun var på 36 millioner Euro. Arbeidsløsheten ble i desember 2007 anslått til å ligge på mellom 60 og 70 prosent. Etniske albanere i Kosovo har den største befolkningsveksten i Europa. Vekstraten er på 1,3 prosent. Hvis veksten fortsetter på samme måte vil befolkningsstørrelsen trolig øke til 4,5 millioner mennesker innen 2050. Dette innefor en stat med et samlet areal på 10.887 km 2. I dag er befolkningstettheten 195,3 personer per km 2. Historien Innad i Kosovo var det på 1980 tallet en voksende etnisk spenning. Den serbiske minoritetsbefolk ningen klaget på mishandling fra det albanske flertallet. Slobodan Milosevic brukte denne misnøyen til å forsterke sin egen stilling internt i Serbia. I 1989 klarte Milosevic gjennom en politisk manøver å drastisk redusere Kosovos spesielle autonome status innenfor Serbia. I etterkant organiserte kosovoalbanerne en ikke voldelig separatistbevegelse som tok i bruk sivil ulydighet, og målet var et uavhengig Kosovo. Kosovoalbanerne boikottet statlige institusjoner og valg, og etablerte egne albanske skoler og politiske institusjoner. 2. juli 1990 erklærte et ukonstitusjonelt parlament i Kosovo området for et uavhengig land, selv om dette ikke ble godkjent av verken Beograd eller noe land i verden. Nesten to år senere organiserte parlamentet en uoffisiell folkeavstemning som ble over våket av internasjonale observatører, men som ikke ble anerkjent internasjonalt. Med et oppmøte på 87 prosent stemte 99 prosent for at Kosovo skulle bli uavhengig. Krig Kosovo krigen startet som en borgerkrig og utviklet seg til en internasjonal konflikt. Albanske separatister startet geriljakrigføring mot styresmaktene i 1996, noe som ble omtalt som en frigjøringskrig av albanerne og terror isme av serberne. Etter hvert ble det avdekket at Slobodan Milosevics regime hadde begått forferdelige folkemord ovenfor den kosovoalbanske befolkningen. Det ble oppdaget konsentrasjonsleire og massegraver. På grunn av Russlands støtte til serberne, var det ikke mulig å komme til enighet i FNs sikkerhetsråd om å gjøre noe med situa sjonen. Derfor bestemte NATO seg for å ta saken i egne hender uten støtte fra FN. I 1999 kom det til krig mellom Jugoslavia og NATO. NATO bombet landet i 72 dager, samtidig som albanere og serbere fortsatte å sloss på bakken. Store befolkningsgrupper ble sendt på flukt. I juni gikk Milosevic med på å trekke troppene sine ut, og FN satte inn den NATO ledede KFOR styrken. Oppgjøret I 2001 lanserer FN et rammeverk for en fremtidig konstitusjon for Kosovo. Det skal opprettes en styrende forsamling med 120 plasser, hvorav 10 er forbeholdt den serbiske minoriteten og 10 forbeholdt den ikkeserbiske minoriteten. Forsamlingen skal i sin tur velge president og statsminister, og de første valgene avholdes i november samme år. I 2004 kommer det til de verste sammenstøtene mellom serbere og etniske albanere siden 1999. Sammenstøtene starter i byen Mitrovica. I juli 2006 startet rettsaken mot Serbias tidligere president Slobodan Milosevic og fem andre serbere i krigsforbryterdomstolen i Haag. I følge tiltalen var de seks ansvarlige for tvangsdeportasjon av 800.000 sivile kosovoalbanere, for drap på flere hundretusen kosovoalbanere; blant dem kvinner og barn, for seksuelle overgrep utført av serbiske soldater og for ødeleggelsen av kosovoalbanske hellige steder. Uenighetene fortsetter Etter at Kosovos uavhengighet var et faktum 17. februar, lot ikke reaksjonene vente på seg. Den serbiske statsministeren, Vojislav Kostunica, beskyldte sine regjeringspartnere for å ha ofret Kosovo som fortsatt serbisk provins for et godt forhold til Vesten da han gikk av som statsminister i begynnelsen av mars. Samtidig oppløste han den sittende FolkogForsvarkontaktblad 5

regjeringen. Det er nå satt inn en overgangsregjering i Serbia, som vil sitte frem til valget som trolig kommer til å bli avholdt 11. mai i år. Kostunica mente at de indre motsetningene i regjeringen ble dens bane. Han understreket samtidig at det ikke var noen samlet vilje i regjeringen til å si at Serbia kun kan fortsette veien mot et fremtidig EU medlemskap med Kosovo som en del av landet. Flertallet i regjeringen ønsket nemlig ikke å blande Kosovo saken med Serbias eventuelle fremtid som EU medlem. Før han gikk av, benyttet også den tidligere serbiske statsministeren anledningen til anmode de EU landene som allerede har godkjent Kosovos uavhengighet om å oppheve disse beslutningene om Serbia skal nærme seg unionen. Det er foreløpig uklart hvorvidt Kostunicas nasjonalistparti vil forsøke å danne en koalisjon med Det radikale partiet etter det forestående valget i mai. Det radikale partiet er Serbias største og mest nasjonalistiske parti. Lederen sitter i fengsel i Haag, siktet for krigsforbrytelser under krigene i Bosnia Herzegovina og Kosovo. Norge og Kosovo 20. februar, to dager etter at Kosovo var blitt selvstendig, uttalte utenriksminister Jonas Gahr Støre til Aftenposten at det er viktig at det internasjonale samfunnet nå må stå samlet for å sikre stabilitet på Balkan. Det er også derfor Norge vil anerkjenne Kosovo. Norge hadde helst sett at Kosovo og Serbia hadde klart å forhandle seg fram til en felles løsning som kunne få støtte i FNs sikkerhetsråd. Dette viste seg å ikke være mulig. Gahr Støre mener at en fortsatt uavklart situasjon ville være den klart dårligste løsningen. Utenriksministeren understreker at Kosovo er et særtilfelle, og at Norge har understreket ovenfor serberne at man er klar over hvor krevende dette er for dem. Norge ønsker å opprettholde sitt gode forhold til Serbia, og kommer til å videreføre den økonomiske støtten til landet som i år er på 160 millioner kroner. Den norske regjeringen kommer også til å være en iverig pådriver for serbisk integrasjon i euroatlantiske institusjoner; det vil si EU og NATO. Særtilfellet Årsaken til at Norge bevisst har ventet litt med å formelt anerkjenne Kosovo, har en sammenheng med norske myndigheters ønske om å studere det som kom fra Pristina og å avvente EUs reaksjon. Gahr Støre mener Kosovo er et særtilfelle fordi uavhengig heten har utgangspunkt i krigshandlingene i 1999 og overgrepene den gang. Kosovo er også spesielt fordi provinsen har vært under internasjonal administrasjon de senere årene. Utenriksministeren mener reaksjonene på løsrivelsen i det store og hele har vært moderate. Spesielt positivt er det at de kosovoalbanske lederne har understreket at Kosovo er en multietnisk og demokratisk stat med respekt for menneskerettigheter, minoriteter og lov og orden i tillegg til at de har opptrådt med en stor grad av verdighet. Norges formelle anerkjennelse av Kosovo ble vedtatt i statsråd 28. mars. Veien videre Den amerikanske presidenten, George W. Bush, uttalte 19. februar at et selvstendig Kosovo vil skape fred på Balkan. Han mente at historien ville vise at dette var den riktige avgjørelsen, til tross for uenigheten med blant annet Russland. Bush informerte om at USA snarlig kommer til å opprette fulle diplomatiske forbindelser med staten Kosovo. Dette til tross, den videre veien for den nye staten kommer til å bli full av utfordringer. Det er lite trolig at verken serbere eller russere kommer til å finne seg i løsrivelsen helt uten videre. Det stilles også spørsmål om hvilke forhold den serbiske minoriteten i Kosovo vil få. Og hvordan vil Serbia stille seg til videre tilnærming mot et EU som har ankerkjent Kosovo? På 1990 tallet var hatet dypt og inderlig mellom serbere og kosovoalbanere, kan dette endres slik helt uten videre? Spørsmålene er mange og utfordringene enda flere for Europas nyeste stat. Ikke minst også i forhold til befolkningsvekst og enorm arbeidsløshet. 6 FolkogForsvarkontaktblad

Pristina KOSOVO AvNan Cecilie Johnstad FolkogForsvarkontaktblad 7

17. februar 2008, samme dag som Kosovo erklærte sin uavhengighet, startet EU utplasseringen av 1.900 personell som inngår i den nye EULEX-operasjonen i landet. EUinniKosovo EU vil komme til å spille en viktig rolle på Balkan i tiden fremover; ikke bare har organisasjonen utplassert personell i en ny operasjon i Kosovo, men også Serbias fremtidige status i organisasjonen vil bli et interessant spørsmål. EULEX De 1.900 menneskene som inngår i operasjonen skal jobbe innefor justissektoren, politi, toll og administrasjon. Også norsk personell deltar i EULEX; foreløpig seks politimenn og en dommer. EU har det siste året satset på sin felles sikkerhets og forsvarspolitikk, også kalt ESDP. Operasjonen, som ble lansert i Kosovo i februar, er et ledd i denne politikken gjennom EUs overtagelse av UNMIK (FNs operasjon i Kosovo). EU omtaler operasjonen som den største ESDP operasjonen noensinne; både når det gjelder størrelse og med tanke på at den har en viss grad av utøvende fullmakter på politi og justisområdet. Disse fullmaktene gjelder interetnisk kriminalitet, krigsforbrytelser, terrorisme, korrupsjon, organisert kriminalitet, økonomisk kriminalitet og eiendomsrettigheter. Overgang EU og FN har en avtale om en 120 dager lang overgangsperiode. FN vil bevare full kontroll over politi og rettsstatsområdet helt frem til juni i år. Da overtar ESDP operasjonen funksjonene med å støtte Kosovos myndigheter i arbeidet med å etablere en bærekraftig stat. Alle medlemslandene i EU vil delta i operasjonen bortsett fra Malta, på grunn av kapasitetsproblemer. Utplasseringsprosessen på 120 dager løper fra det tidspunktet operasjonen fikk sin politiske godkjenning. Operasjonen vil dermed være fullt operativ i midten av juni. For å styrke det legale grunnlaget for ESDP operasjonen, gjenstår en invitasjon fra myndighetene i Kosovo. EU ønsker også en uttalelse fra FNs generalsekretær som ønsker EU velkommen med en støtteoperasjon på politi og rettsstatsområdet. Felles standpunkt EUs utenriksministre ble 18.februar enige om å gi en felles uttalelse om Kosovos uavhengighet. Denne uttalelsen sa hovedsakelig at EU har notert seg at uavhengighetserklæringen legger vekt på demokrati og likhet, beskyttelse av den serbiske og andre minoriteter, beskyttelse av kulturelt og religiøst minnevern og internasjonal overvåkning. Videre skal EUs medlemsstater på egen hånd avgjøre sine relasjoner til Kosovo basert på internasjonal rett og nasjonale prosedyrer. EUs utenriksministre uttrykte samtidig en vilje til å samarbeide med FN, KFOR, OSSE og andre internasjonale organisasjoner, og gjentok at Vest Balkan er en del av det europeiske perspektivet og ba Kommisjonen om å bruke sine redskaper for å sikre den politiske og økonomiske utviklingen i regionen. I en tilleggsuttalelse fordømte ministrene voldsepisodene på nyåret i Beograd og i Mitrovica, og understreket samtidig de respektive myndigheters ansvar for å holde seg til tidligere løfter om å unngå aktiviteter og uttalelser som kan forringe sikkerhetssituasjonen i området. Uenighet Russerne mener at EULEX operasjonen er ulovlig, og at den må godkjennes av FNs sikkerhetsråd. Men et vedtak i sikkerhetsrådet vil nærmest være umulig å få til, da Russland har vetorett og støtter Serbia, som på sin side er sterkt imot at Kosovo har erklært uavhengighet på egen hånd. Det russiske utenriksdepartementet uttalte i februar at EU landenes handlinger overfor Kosovo truer sikkerheten i Europa og oppfordrer til separatisme verden over. Foreløpig er Spania, Romania og Kypros blant EUs medlemsstater som har valgt å ikke anerkjenne Kosovo. Disse landene frykter at andre provinser skal forsøke seg på løsrivelse, at Kosovos handlinger skal få 8 FolkogForsvarkontaktblad

smitteeffekt; Spania frykter for Baskerland, Kypros for det tyrkiskokkuperte Nord Kypros. Det finnes heller ingen FN resolusjon som entydig åpner for den nye staten. Serbias fremtid Siden Serbia ble drevet ut av Kosovo i 1999, har landets status vært regulert av FN resolusjon 1244. Den foreskriver internasjonalt nærvær og politiske forhandlinger om en endelig status. Men forhandlingene førte ikke frem, nå er spørsmålet om FN resolusjonens ånd vil åpen for selvstendighet. Noen mener at det vil skje. EULEX styrken er også omstridt; Serbia mener at den ikke er hjemlet i resolusjon 1244, og i verste fall kan operasjonen forsterke konflikten mellom Kosovo og Serbia. Men det vil neppe skje, for Serbia ønsker trolig ikke å skape nye vansker for sine planer om et fremtidig EU medlemskap. Delvis av samme grunn har serberne også lovet å bruke kun politiske og juridiske midler mot Kosovos uavhengighetsbestrebelser. Den serbiske statsministeren oppløste dog regjeringen og gikk av i protest som svar på Kosovos løsrivelse i midten av februar. Da ble det sagt at det var umulig for regjeringen å komme til enighet om et ståsted i forhold til Kosovos nye status. Ønsker medlemskap Også Kosovos myndigheter signaliserer at de har et ønske om EU medlemskap, og det vil trolig gjøre at det kosovo albanske lederskapet må forholde seg svært ryddig til situasjonen hvis ikke forsvinner muligheten til å bli innlemmet i organisasjonen i fremtiden. Lederne i den nye statens viktigste oppgave vil nå være å vise seg å være i stand til å regjere Kosovo. De er nødt for å oppnå tillitt i den serbiske minoritetsbefolkningen i nord, slik at det ikke skjer ytterligere oppsplitting. De må også makte å bekjempe korrupsjon og annet vanstyre. For først hvis de viser at de kan kontrollere situasjonen, kan de internasjonale investeringene komme. Og investeringer er Kosovo helt avhengig av for å bedre økonomien og redusere arbeidsløsheten, som er svært, svært høy. Utfordringene Det sier seg at Kosovos løsrivelse byr på mange utfordringer; både internt i den nye staten, men også i forhold til nabostater, EU og resten av verden. Kosovos myndigheter må få kontroll over situasjonen i landet sitt, og tatt i betraktning at landet sliter med dårlig økonomi og stor arbeidsløshet vil det kreve mye fra styresmaktene. Den serbiske minoriteten vil kunne skape problemer, det sammen vil også Serbia trolig forsøke. Her blir kanskje den avgjørende faktoren hvor sterkt Serbia ønsker et EU medlemskap, og ikke minst hvilken regjering som kommer til makten i landet etter valget 11. mai. Valget vil få stor betydning for hvilken vei Serbia velger videre. De store aktørene i dette spillet må også opptre konstruktivt. Russland har frem til nå støttet Serbia, mens USA og mange EU land har støttet Kosovo. Nå må begge parter holde tunga rett i munnen. For hvis det ikke lykkes å bygge fredelige relasjoner mellom nye nabostater, kan Kosovo igjen bli et mareritt i det som ofte de siste årene har blitt kalt Europas urolige hjørne Balkan. Kilder: Aftenposten, Norges EU-delegasjon, EU, Aftenbladet, Bergens Tidende AvNan Cecilie Johnstad FolkogForsvarkontaktblad 9

Russiskbrumming Kosovos uavhengighet gjør Russland rasende på et tidspunkt da den oljerike kjempen ønsker å vise at den har gjenreist sin globale makt. For bjørnen i øst svir det mest at Vesten ikke ser ut til å bry seg nevneverdig om brummingen. De siste ukene har Vladimir Putins navn gjallet i Mitrovica. Etter at de kosovoalbanske myndig hetene erklærte uavhengighet fra Serbia i februar, har det vært heftige demonstrasjoner i den etniske delte byen i Nord Kosovo. «Kosovo er Serbia!» og «Russland, Vladimir Putin!» har demonstrantene ropt taktfast mens de har viftet med serbiske og russiske flagg. Russland har fremstått som Serbias fremste allierte i kampen mot det serberne mener en et grovt brudd på folkeretten. «Russland entrer krigen for Kosovo», skrev Beograd avisen Press på sin forside i mars. Russlands president, Putin, har en rekke ganger hevdet at Kosovo skaper en farlig presedens. Det bryter opp hele systemet med internasjonale forbindelser som har hersket ikke bare i tiår, men århundrer. Det vil uten tvil føre med seg en kjede av uforutsette hendelser, sa presidenten. Skrekkbilder Russiske myndigheter har i flere måneder malt et skrekkbilde av konsekvensene av Kosovos løsrivelse, og Kreml har truet med at Russland vil endre politikk overfor utbryterrepublikkene i Georgia, det vil si anerkjenne Sør Ossetia og Abkhazia. Gjentatte ganger har russerne advart om at utviklingen mot et uavhengig Kosovo vil utløse en kjedereaksjon av grenseendringer i Europa. De har rast mot vestlige land fordi de omfavner Kosovo uten å ta saken til FNs sikkerhetsråd, der Russland har vetorett. Men verden ser ikke ut til å bry seg om dem, og under brummingen har Moskva vist seg forholdsvis tannløs i forsøket på å påvirke utviklingen. Til tross for oljerikdommen, er Russland bare en skygge av den supermakten det en gang var. Russland erfarer at det har liten innflytelse, med unntak av avstemninger i FNs sikkerhetsråd der det har vetomakt, påpeker den anerkjente russlandsforskeren Dmitrij Trenin. Såret stolthet Vestens gjesp til Russlands brumming har vært vanskelig å svelge i øst. På et tidspunkt da Moskva forsøker å spille den sterke mann på verdensarenaen igjen, er denne spontane impotens tung å takle. Russlands posisjon vil, når alt kommer til alt, bli ydmykelse, hevder Carnegie forskeren Lilija Sjevtsova. Årsaken til Russlands heftige protester mot Kosovos løsrivelse, skal imidlertid ikke være den felles slaviske kulturen og ortodokse kristendommen som russerne deler med serberne. Slavisk og kristen ortodoks brorskap er et tema for russiske nasjonalister, men bortsett fra dem er det få russere som bryr seg om det, forteller kommentatoren Maria Lipman. I 2003 trakk Russland ut sine fredsbevarende styrker fra Kosovo, til tross for at den serbiske minoriteten klaget på at de ble utsatt for trakassering og diskriminering. Grunnen til den russiske motstanden er heller at Russland har et sterkt behov for å markere at de igjen gjør seg gjeldende på verdensarenaen, etter at de ydmykende lå nede i mange år etter Sovjetunionens sammenbrudd i 1991, tror Lipman. Samtidig er det nærmest blitt en sannhet i Russland at Vesten hele tiden utnytter Russlands svakhet, og at Kosovo er nok et eksempel på det. Denne oppfatningen av Vestens motiver selv om den er feil skaper stor bitterhet og sinne i det russiske folk, legger hun til. En annen drivkraft er den økonomiske. Gazproms overtakelse av det statlige, serbiske oljemonopolet NIS for langt under anslått markedsverdi, ble tolket som et tegn på et «takk for hjelpen» fra Serbia for Russlands politiske støtte i Kosovo spørsmålet. Den russiske gasskjempen skal dessuten bygge en stor ny gassrørledning gjennom Serbia til Sør Europa. Russland vil blokkere Kosovos inntreden i FN. Samtidig vil Moskva forsøke å høste fruktene ved å fremstå som en genuin venn av det serbiske folk, ikke minst økonomisk, hevder Trenin. Økt spenning Kosovos uavhengighet har bidratt til å øke spenningen mellom øst og vest, på et tidspunkt da Russland og USA allerede strides om et amerikansk rakettskjold, Irans atomprogram og NATO ambisjonene til Ukraina og andre tidligere sovjetrepublikker. Noen russiske analytikere sammenligner USAs støtte til et uavhengig Kosovo som et feilgrep på linje med invasjonen i Irak. Russerne ser på denne saken som nok en bekreftelse på at Vesten ikke følger spillereglene, at internasjonal rett tillempes meget selektivt, og at det er mye hykleri i Vesten. Dette er enda en bekreftelse på at det er vanskelig, om ikke umulig, å samarbeide med Vesten i alvorlige saker, påstår den russiske analytikeren Andrej Kortunov. Vil ta en «Kosovo» Russiske myndigheter har antydet at de kanskje etter hvert vil slå tilbake ved å anerkjenne uavhengighet for de to georgiske utbryterrepublikkene ved Russlands grense. I verste fall kunne det utløse væpnet konflikt med Georgia og skjerpe spenningene i forhold til USA, som gir mye støtte til Georgia. Vi må ta hensyn til at de russiskvennlige utbryterrepublikkene setter sin lit til Russland, og at de mener at Kosovo har dannet presedens. Kreml vurderer nå om det skal anerkjenne disse republikkene, eller om man skal innlemme dem i Russland, hevder analytikeren Sergej Markov. Blekket hadde knapt tørket på Kosovos uavhengighetserklæring, før disse utbryterrepublikkene uttalte at de aktet å følge i samme fotspor; de ville ta en «Kosovo». Håpet er at Moskva skal anerkjenne dem, men Russlandseksperter mener at Kremls antydninger om å anerkjenne utbryterrepublikkene, kun er tomme trusler. Russland ville neppe tjene på å anerkjenne dem, ikke minst fordi det kan få store negative resultater. Blant annet ville det skape stor ustabilitet ved Russlands grenser i sør, fremholder Lipman. Splitt og hersk Hun får støtte av Trenin som peker på at Russland har militærbaser i disse utbryterrepublikkene, og mange av innbyggerne har fått russisk pass. Det gjør at Russland kan føre en klassisk splitt og hersk politikk overfor Georgia, men Kreml ville miste sine pressmidler hvis de anerkjente disse utbryterrepublikkene. Det ville imidlertid kunne føre til utbrudd av nye krigshandlinger, og det ville gjøre Russlands forhold til Vesten svært anstrengt, tror Trenin. Men disse små kaukasiske republikkenes skjebne er bare en liten brikke i Moskvas dommedagslignende vurdering av Kosovos uavhengighet. Russiske talsmenn ser for seg muligheten for massive grenseendringer og sammenstøt mellom land i hele Europa fra 10 FolkogForsvarkontaktblad

fordøveører Spanias baskiske område, via Skottlands britiske forbindelser til nedgradering av FN. Russlands utenriksminister Sergej Lavrov mener at Kosovo kan bli et farlig forbilde for separatister i hele verden. Denne uavhengigheten skaper presedens, ikke bare for de prorussiske utbryterrepublikkene Abkhazia og Sør Ossetia i Georgia, men for 200 territorier rundt omkring i verden, advarer Lavrov. Separatistviruset sprer seg? Trenin mener at Kreml frykter aller mest at Kosovos løsrivelse fra Serbia vil føre til at separatistviruset begynner å spre seg igjen innen den russiske føderasjonen, ikke minst i Kaukasus. Russland tar en stor risiko når det sier at Kosovo danner presedens for andre deler av det tidligere Sovjetunionen. Hvis Kreml anerkjenner Abkhazia og Sør Ossetia, kan de risikere at Tsjetsjenia og andre republikker i den kaukasiske delen av Russland vil bli inspirert, fremholder Trenin. Putin ser tydeligvis den faren, og nylig fastslo at det ikke er aktuelt å anerkjenne utbryter republikker i det tidligere Sovjetunionen. Vi oppfører oss ikke som aper. Hvis noen støtter en ulovlig handling, vil ikke vi etterape dem. Vi vil handle for å ta vare på våre egne interesser, sa den russiske presidenten. AvPer Kristian Aale FolkogForsvarkontaktblad 11

16årpåBalkan Forsvaret har vært på Balkan i 16 år. 14. januar 1992 ankom kaptein Knut S. Amundsen som første norske offiser Kroatia. Kort tid etter var fem offiserer til på plass i FNs operasjon UNPROFOR. Utviklingen fra FNs første observatør- og sikkerhetsstyrke i Kroatia, til dagens EU-operasjon i Bosnia-Hercegovina og NATOs operasjon i Kosovo, har vist at det kreves utholdenhet og målrettet arbeid i internasjonale operasjoner. FNs sikkerhetsråd etablerte United Nations Protection Force (UNPROFOR) i resolusjon 743/1992 den 12. Februar 1992. Operasjonen hadde et 12 måneders mandat og skulle skape betingelser for fred og sikkerhet slik at freds samtaler skulle skape fred i hele Jugoslavia. Mandatet dekket hele Joguslavia, men startet i Kroatia. UNPROFORs styrker ble i løpet av 1992 også satt opp i Bosnia Hercegovina og Makedonia. UNPROFOR vokste i løpet av sine to år til FNs største fredsbevarende styrke noensinne, med totalt 40.000 utplassert i 1994. Den 12. og siste resolusjonen til UNPROFOR kom i september 1994. Norske styrker ble mest synlig ved utvidelsen av operasjonen til Bosnia Hercegovina. Norske bidrag var først og fremst innen sanitet og logistikkstøtte, samt et helikopterbidrag. Allerede i februar 1992 ble transportkontrollelementet NORMOVCON/UNPROFOR etablert. Norske bidrag Norwegian Movement Control (NORMOVCON) ble utplassert i Kroatia, Bosnia Hercegovina, Serbia og Makedonia i årene 1992 1996. Avdelingen hadde ansvaret for transport kontroll, med hovedansvaret for flyplassene i Zagreb, Split, Sarajevo, Beograd og Skopje. I tillegg ble det utført transportkontroll i forbindelse med båt, bil og jernbane. Hovedkvarteret ble i 1992 plassert i Sarajevo, men måtte senere flyttes til Zagreb på grunn av krigshandlingene. Sanitetskompaniet NORMEDCOY ble etablert i Blue Factory ved Tuzla høsten 1993 og trukket tilbake høsten 1998. Da underlagt SFORs NATOstyrker. Sykehuset var forlagt i en tidligere lastebilstasjon i landlige omgivelser, senere kalt «Blue Factory», noen kilometer utenfor Tuzla sentrum. Sykehuset var et 3. linjes feltsykehus. Allmennlegen drev poliklinikk for FN personell, sivilt FN ansatte og i noen grad øvrige sivile. Fordi dette var en logistikkenhet var det ikke kompaniets primære oppgave å betjene sivil befolkningen i sin alminnelighet. Den norske logistikkbataljonen i UNPROFOR; NORLOGBN, ble etablert tidlig på høsten 1994 og besto helt til januar 1997, da den ble erstattet med en redusert mekanisert infanteri bataljon som en del av NATOs operasjon SFOR. Luftforsvarets bidrag til FNs operasjon var et helikopter detasjement med fire helikopter. NORAIR ble etablert sammen med feltsyke huset på Blue Factory sommeren 93. Primæroppgaven til NORAIR var transport og medisinsk evakuering. NORAIR reiste hjem etter drøye 2 ½ år, høsten 1995. NATO overtar En delingsplan for Bosnia Herzegovina, Daytonavtalen, ble undertegnet 22.november 1995. Den delte landet i en serbisk, en kroatisk og en muslimsk del i en felles stat. De muslimske og kroatiske delene gikk sammen om å danne en felles føderasjon, mens serberne opprettet republikken Serpska. De to delene har i dag stor grad av indre selvstyre. Dayton avtalen satte en endelig sluttstrek for krigen. I Dayton avtalen åpner partene for fortsatt tilstede værelse av fredsbevarende styrker i landet, og FNs sikkerhetsråd vedtar resolusjon 1031 der NATO får oppgaven med å under støtte Dayton avtalen. Den 20. desember overtok NATOs operasjon IFOR (Implementation Force) ansvaret i Bosnia etter UNPROFOR. De norske styrkene i landet byttet beret og avdelingsmerke, men fortsatte sine oppdrag, men nå under NATO kommando. Den største endringen for styrken var soldatens engasjementsregler. NATOs operasjon er gitt under kapitel VII i FN Charteret, og åpner for maktbruk under operasjonsløsningen. Infanteriet kommer til Bosnia Etter IFORs mandat utløp i desember 1996, vedtok sikkerhetsrådet resolusjon 1088, hvor NATOs mandat videreføres og styrken endrer navn til SFOR (Stabilisation Forces). I januar 1997 ble NORLOGBN konvertert til en redusert, mekanisert infanteribataljon, NORBN. Den inn gikk som en av fire infanteribataljoner i den nordisk polske brigaden i SFOR, underlagt den amerikansk ledede Multinational Division(North) (MND(N)). Sammen med sanitesstyrken er dette Norges bidrag i operasjonen frem til Norge trekker ut nesten alle sine bidrag i 1999. I perio den frem til EU overtar ansvaret i Bosnia Hercegovina i 2004 bidrar Norge hovedsakelig med observatører og stabspersonell i både NATO, FN og OSSEs operasjoner. Ved EUs overtagelse i desember 2004, videreførte Norge aktiviteten med EU merket på armen i operasjon EUFOR Althea. Norge trakk ut sine mannskaper fra EU operasjonen den 18. februar i år. De siste nordmenn i uniform i Bosnia i dag er fem stabs offiserer ved NATOs hovedkvarter. Total tjenestegjorde 6.000 soldater og befal i fredens tjeneste i operasjonene UNPROFOR, IFOR og SFOR. I krig Vinteren 1999 var NATOs tålmodighet med regimet i Serbia over. I mars iverksetter NATO operasjon Allied Forces. Operasjonen skal stanse serbernes etniske rensing og gjentatte 12 FolkogForsvarkontaktblad

brudd på FN resolusjoner om Kosovo. Norge bidrar i operasjonen med F 16 jagerfly, med ansvar for å patruljere i fiendtlig luftrom. Etter 72 dagers kampanje gir serberne opp og trekker seg ut av provinsen. FNs sikkerhetsråd vedtok den 10. juni resolusjon 1244, og NATO får nok en gang i oppdrag å bevare fred med makt. For Norge står valget mellom videre engasje ment i Bosnia eller nye styrker til operasjon KFOR (Kosovo Force). Til Kosovo Den relativt nyopprettede bataljonen for opera sjoner utenfor Norges grenser, Telemark batal jon, blir Norges første store bidrag til KFOR, der det inngår i en formidabel styrke på 39.000 soldater. September 1999 deployerer batal jonen på nesten 750 mann, og for ansvaret får tre sektorer vest for Kosovos hovedstad Pristina. Norge beholder dette ansvaret godt inn i det nye årtusenet og i 2001 øker Norges bidrag i opera sjonen til nesten 1.100 kvinner og menn. Årsaken til dette er at generalløytnant Torstein Skiaker overtar ansvaret for NATOs KFORoperasjon i april. Som støtte for Skiaker sender Norge tre helikopter fra Luftforsvaret, og Norges bidrag i KFORs hovedkvarter øker betraktelig. Skiaker er COMKFOR i 6 måneder, og Norge blir en svært tydelig bidragsyter. Fra januar 2002 synker Norge og NATOS bidrag i Kosovo da landet stabili seres og det er lite uro. Sommeren 2003 redu seres bataljonen fra 760 mann til ca 500. Oppdraget endres også fra sektoransvar til å stille en hurtig utrykningsstyrke direkte under lagt COMKFOR. QRF en skal kunne understøtte andre operasjoner i hele Kosovo og får navnet; Norwegian Task Force. Dessverre oppstår det uroligheter mellom kosovoalbanere og serbere høsten 2003 og NORTF må settes inn i masse tjeneste og sikring av boligområder med serbere. Under denne operasjonen beviser norske soldater at de mestrer jobben og i ettertid er soldater fra QRFen tildelt hedersbevisninger for sin innsats. Sommeren 2004 forlater Hæren Kosovo og overlater Norges hovedbidrag til Luftforsvaret. Luftforsvaret inn - Hæren ut Fra sommeren 2004 og frem til sommeren 2005 stiller Luftforsvaret nok en gang en helikopterstyrke i provinsen. Forsvarets Innsatsstyrke Luft/ Helikopter (FIST L/H) er underlagt COMKFOR og skal bistå i alle typer operasjoner med behov for taktisk transportstøtte. Oppgavene strekker seg fra VIP flyvninger til innsetting av spesialstyrker og politi i kampen mot organisert kriminalitet. I årene etter 2005 har Norges bidrag først og fremst vært innen etterrettning og i KFORs ledelseselementer. Når hele styrken så vel som de norske kontingente reduseres, skyldes det at situasjonen i Kosovo anses som stabil, og krigsfaren anses for å være over. For Norges vedkommende er det også et spørsmål om å balansere deltakelsen her med engasjementet andre steder. Annen militær støtte på Balkan Når Norges bidrag på Balkan skal presenteres glemmer man ofte andre viktige bidrag. Norge har deltatt med en rekke avdelinger som sjelden skrives om. I både Bosnia Hercegovina og Kosovo har norske militærpoliti (MP) vært viktige bidragsytere. NATOs MP avdelinger er multinasjonale og var Norges viktigste bidrag i MNB(C) KFOR hvor vi blant annet hadde sjefsstillingen og mange soldater. Hovedoppgaven var å opprettholde ro og orden i sin del av provinsen. Fartskontroller, bilulykker, slåsskamper og kontroll med egne NATO styrker inngikk i arbeidsoppgavene. Soldatene fikk god erfaring med internasjonalt arbeid, da MP patruljer aldri skulle bestå av personell fra samme nasjon. Norge hadde også soldater som samarbeidet og jobbet tett opp mot FNs sivile politikorps i UNMIK. De første norske styrkene i Bosnia Hercegovina var norske mineryddere, eller EOD personell som de heter i Forsvaret. Behovet for fjerning av miner, ueksploderte bomber, destruering av ulovelige våpen og ammunisjon var viktige oppgaver for å lykkes på Balkan. Norges EODpersonell er anerkjent for sine fagkunnskaper og har ryddet enorme områder på Balkan for eksplosiver. Norske hunder og deres hundeførere har også gitt et stort bidrag for at FN og NATO skulle lykkes på Balkan. Hundene kan brukes i mange typer operasjoner, som søk etter våpen, eksplosiver og narkotika. I 2004 hadde hundetroppen i snitt 130 oppdrag i måneden. I Makedonia Norges bidrag under både FN og NATO i Makedonia, eller FYROM som landet offisielt heter, er også mindre kjent. Makedonia ble selvstendig i 1992 og inviterte FN til å stille fredsbevarende styrker til landet etter uavhengighetserklæring fra Jugoslavia. Frykten for å rammes av striden innen den tidligere føderasjonen og interne spenninger i landet åpnet for internasjonale styrker. Norske styrker kom til Makedonia i 1993, og hovedstyrken besto av en multinasjonal styrke bestående av USA og den nordiske bataljonen med Norge, Finland og Sverige. Styrken hadde vaktposter, OP`er og grensekontroll mot den serbiske grensen i nord. Norge deltok med et kompani i denne operasjonen. Som en del av UNPROFOR styrken bidro Norge med sanitetstropp som bemannet sykestuen til den nordiske batal jonen. Sykestua hadde lege, tannlege og ambulanser. Saniteten støtte også de norske OP`ene som lå lengst unna med sanitets soldater. Det norske bidraget i Makedonia ble terminert sent på høsten 1994, med unntak av en tropp som inngikk i et skandinavisk kompani. Under KFOR operasjonen opprettet Norge en stor leir utenfor hovedstaden Skopje. Banski Rid var både hovedkvarteret for den norske kontingentsjefen og en rekreasjonsleir for det norske personellet på Balkan. Ut av Balkan Norges siste bidrag i Bosnia Hercegovina fra 2004 har vært under EU ledelse, og har bestått av observatører rekruttert fra Heimevernet. Disse styrkene forlot landet i februar i år. Norske styrker i Kosovo er i dag kun noen få stabsoffiserer i KFORs hovedkvarter. Etter 16 år på Balkan har Norge og norske soldater bidratt til en positiv utvikling for regionen og Europa. Men dessverre har den siste tids utvikling i Kosovo igjen vist at militær tilstedeværelse vil være nødvendig også i årene som kommer. AvStaale Granli FolkogForsvarkontaktblad 13

De gode hjelperne Det finnes ingen Rambo eller John McClane. Å redde mennesker kan ha en skyhøy pris. Derfor advarer i dag medlemmene i Grenseloser og kurerers forening mot en glorifisering av motstandskampen under 2. verdenskrig. Det finnes utallige årsaker til at mennesker må forlate sine hjem og flykte under en okkupasjon. Gjennom den fem år lange tyske okkupasjonen av Norge flyktet mer enn 50.000 mennesker, av ulike årsaker, over grensen og inn i det nøytrale Sverige. En slik grensetrafikk var uønsket fra tysk side, og det ble nedlagt forbud mot å forlate landet. For brudd på dette forbudet kunne man risikere alt fra dødsstraff til mindre fengslestraffer og inndragelse av statsborgerskap. Skulle man klare å flykte måtte det altså forgå i aller største hemmelighet. Så ulike årsaker til tross, de fleste flyktningene hadde to viktige ting til felles; de risikerte livet ved å flykte, og de var avhengig av gode hjelpere som kunne holde dem i skjul, og vise dem videre på veien. Disse gode hjelperne, grenselosene, var, til tross for hva navnet skulle tilsi, ikke bare de som konkret tok med seg flyktninger over grensen, men inkluderte alle som på ett eller annet vis bidro til å få mennesker på rømmen ut av det okkuperte Norge. Av de som hadde måttet rømme landet, var det mange som fortsatte motstandskampen ved å tjene som kurerer. Disse var sendebud med base i Sverige, og passerte grensen i hemmelighet med illegale nyheter, papirer, penger og våpen som kunne brukes i motstandskampen. I dag antar foreningen at det var omtrent 1.000 grenseloser og 200 kurerer som opererte under 2. verdenskrig. Nettverk Da man i Norge ikke var forberedt på et tysk angrep, hadde man naturlig nok heller ikke forberedt seg på, eller lagt planer for, hvordan man kunne hjelpe flyktninger ut av landet. I likhet med de fleste deler av motstandsbevegelsen var flyktning- og kurertrafikken derfor en vei som ble til mens man gikk. Å skulle hjelpe noen hele veien fra vest i landet og over til Sverige i øst, uten å avsløre verken flyktningen, deg selv, eller andre, fordret et omfattende nettverk av pålitelige mennesker innenfor alle samfunnslag og yrkesgrupper. Fra Koster i sør til Treriksrøysa i nord oppstod det fluktruter. Takket være allsidighet i bosted og yrkestilhørighet, kunne disse rutene fungere som stafettetapper. Enhver los benyttet sitt yrke eller sin lokalkunnskap til å gi flyktningene det de trengte, og føre dem et stykke videre på veien. Strafferammene for å hjelpe mennesker med å komme seg unna var slett ikke mildere enn de var for flyktningene, og faren for å bli avslørt av falske flyktninger var stor. Derfor ble det i Oslo etablert et illegalt system, som nøye kontrollerte at flyktningene virkelig var flyktninger, og distribuerte dem til ulike fluktruter. Systemet stod bak et finvevet og komplisert motstandsnettverk, og gikk under det beskrivende navnet Edderkoppen. Strenge straffer hindret likevel ikke hele familier fra å drive flyktningarbeid. Mens den voksne garde tok seg av planlegging og konkret kontakt med flyktninger, kunne barn og unge ha oppgaver som å gå foran følget for å sjekke om ruten var klar og om broer og veisperringer var åpne. Videre kunne de operere som ordonnanser eller ha ansvar for at mat og utstyr var på riktig plass til riktig tid. Medaljens bakside Innen de fleste grener av illegalt arbeid var uvitenhet livsviktig for egen og for familiens sikkerhet. Jo mindre man visste om hvem som deltok og hva som skulle skje videre, jo bedre var det. Dette var intet unntak hverken for kurerer eller grenseloser. Mens flyktningene var trygge når grensen var passert, var det verre for losene. Ikke bare måtte de bevege seg i skjul tilbake til hjemmene sine, de satte seg selv og sine nærmeste i fare, og de levde i en stadig redsel for å bli avslørt. Det meste av trafikken pågikk på nattestid, og de fleste hadde yrker de måtte skjøtte på dagtid. Hemmelighetsstemplingen gjorde det til en ensom virksomhet, og de fysiske og psykiske påkjenningene over tid forandret mennesker, og kunne til og med splitte familier. De ektefeller og barn som til sitt eget beste ble holdt i uvitenhet, betalte også en høy pris. Å vente i uvitenhet på når og hvorvidt noe skal skje, eller om noen skal komme tilbake, er en påkjenning sammenlignbar med tortur. Det er derfor foreningens leder Åge Aulie presiserer viktigheten av å avglorifisere heltebegrepet: Det ikke finnes noen Rambo. I dagens samfunn ser vi en tendens til romantisering av den norske motstandskampen med Gutta på skauen som staute rollemodeller. Man skal absolutt huske og hedre motstandsbevegelsens innsats, men man skal aldri glemme hvor mye det kostet, og hvor totalt blottet det var for glamour. Foreningens historie Den utbredte bruken av dekknavn, traumatiske krigsminner og pålagt taushetsplikt gjorde at svært få visste hvor mange de delte skjebne med. Manglende oversikt gjorde det vanskelig å komme inn under etterkrigstidens ordninger for krigspensjon og medisinsk oppfølgning. Sammen står man ofte sterkere. Så etter initiativ fra Sverre Grundt ble det i 1967 dannet et interimsstyre med mål om å samle alle som hadde bidratt i flyktningtrafikken, slik at de sammen kunne godkjennes som krigsveteraner, og få den heder og oppfølgning de fortjente. Ektefeller ble tilbudt medlemskap, i tillegg til at foreningen var, og er, åpen for støttemedlemmer. Grenseloser og kurerer var en heterogen gruppe mennesker som var vant til å gå sine egne veier. Med selvstendighet og medmenneskelighet som eneste egentlige fellestrekk, er det ikke så rart at det etter hvert oppstod uenigheter om hvordan en samlet foreningen burde drives. Grunnet indre stridigheter om verv og strategier ble foreningen splittet i 1972, og Kurerers og Flyktninglosers Veteranforening 1940-1945 ble dannet. Foreningene opererte parallelt i 20 år, 14 Folk og Forsvar kontaktblad

før de igjen gikk sammen under det opprinnelige navnet i 1992. Å i ettertid skulle kartlegge hvem som hadde bidratt, var ingen enkel oppgave. Iherdig jobbing fra foreningen til tross, er selv i dag ikke alle som fortjener det hedret for sin innsats. Foreningen har i skrivende stund en sak pågående, hvor målet er å få dekorert en av disse. Videre arbeider foreningen for å ivareta minnene ved både foredrag, utgivelse av medlemsavisen Grenselosen og opprettelse av minnesmerker. Sist, men ikke minst er foreningen et sosialt forum hvor medlemmene kan møtes. Historien som veikart Grunnet det brede mangfoldet er Grenseloser og kurerers forening partipolitisk uavhengig. De representerer likevel en gruppe med erfaringer man kan trekke viktig lærdom av i dag. Først og fremst må man aldri glemme hvilken enorm fysisk og psykisk pris de betalte for å redde andre. Søvnløshet, ensomhet, avhengighet, stress og psykiske lidelser forsvant som nevnt ikke med frigjøringen i 1945. Arbeidet med flyktningtrafikken merket de fleste for livet. Likevel tok det altså 20 år før kurerene og grenselosene fikk sin aner kjennelse som krigsveteraner. I dag har Norge rundt 540 soldater i internasjonal tjeneste. Det er viktig å dra lærdom av de dyrt kjøpte erfaringene med psykiske skader, senskader og belastninger for pårørende, ta disse utfordringene på alvor og sørge for at dagens soldater får den oppfølging de og de pårørende fortjener, også etter endt tjeneste. Foreningen ser hvordan trusselbildet har endret seg siden 2. verdenskrig, og hvordan utviklingen fordrer modernisering av det norske forsvaret. Likevel stiller de seg generelt skeptiske til de stadige nedskjæringene man i dag er vitne til. De gode hjelperne brettet opp ermene da Norge i 1940 var totalt uforberedt på krig, og ser verdien av et beredt forsvar som ikke tvinger sivile inn i slike avgjørende roller i fremtiden. Foreningens medlemskap hos Folk og Forsvar bunner i ønsket om å støtte opp under forsvarsideen. I tillegg vektlegger både Folk og Forsvar og Grenseloser og Kureres forening viktigheten av å bruke historien som veikart for å forstå dagens situasjon. Gjennom foredragsvirksomhet fremmer begge organisa sjoner det faktum at man må vite hvor man kommer fra, for å kunne velge riktig vei videre. AvRikke C. Arnulf Foreningens navn: Grenseloser og kurerers forening 1940 1945 Stiftelsesår: 1967 Struktur: Landsomfattende organisasjon med et styre Leder: Åge Aulie Antall medlemmer: 284 Kontaktperson: Sekretær Leif Granli Videre lesing: «Grenseloser og kurerers forening 1940 1945». Jubileumshefte fra 2007. «Svensketrafikken», 3 bind av Ragnar Ulstein «Grenselosen», blad som utgis fire ganger årlig, og er tilgjengelig for alle. «De gode hjelperne», minihefte og utstilling på Kongsvinger festning. FolkogForsvarkontaktblad 15

Best på lederutvikling Ikke født med ski på beina Et seks uker langt kurs i vinterkrigføring ble andre uken i februar avsluttet med 30 kilometer langrenn for kursets deltagere. Det ble en stor utfordring for de mange som aldri hadde hatt ski på beina. 29 elever fra Danmark, Nederland, Tyskland, Latvia, Litauen, Spania, Slovenia og USA har tilbrakt de siste vintermånedene på Elverum. Her har de fått kursing i alle utfordringene en krig i vintermånedene vil bringe med seg. Tidligere sjef for SAS-Braathens konsernet, Petter Jansen, nøler ikke med å anbefale befalsutdanning i Forsvaret. Det er en av de beste skolene du kan gå, sier topplederen. Jeg vil anbefale alle som har interesse for samspillet mellom mennesker å ta befalsskole. Det er en av de beste skolene du kan gå, uansett om du skal fortsette i militæret eller om du skal inn i en sivil stilling, hevder Jansen. Flere leger til Forsvaret I begynnelsen av februar ble avtalen mellom Forsvarets sanitet og Helse Bergen, Haukeland universitetssykehus, signert. Avtalen er en av flere som nå skal sikre kritisk fagpersonell til Forsvaret. Forsvarets sanitet (FSAN) har arbeidet med å få i stand avtaler for å sikre at Forsvaret har fagpersonell med kompetanse innen traumekirurgi og anestesi for oppdrag i nasjonal og internasjonal tjeneste. FSAN har 24 stillingshjemler for spesialleger. Av disse er tre stillinger tilknyttet Helse Bergen, Haukeland universitetssykehus, og tre stillinger er tilknyttet Helse Stavanger, Stavanger universitetssykehus. Ved Ullevål universitetssykehus er det åtte tilsvarende stillinger. Knm tyr fant sunket britisk fartøy KNM Tyr, som for tiden deltar på militærøvelsen Armatura Borealis, fant den 1. mars den britiske jageren HMS Hunter som ble senket i Ofotfjorden 10. april 1940. HMS Hunter er det siste av de større skipene som ble senket, og som ikke ble funnet og identifisert. KNM Tyr er et spesialfartøy for dype undervannsoperasjoner, og er utrustet med en miniubåt som kan operere ned til 1.000 meter under havet. Den brukes blant annet til søk på havbunnen og er utstyrt med kamera som både kan filme og regne ut nøyaktig posisjon for objekt. - For noen år siden kontaktet krigsmuseet i Narvik oss for å høre om vi kunne gjøre et søk. De siste ukene har vi vært i det angitte området under den pågående militærøvelsen Armatura Borealis, og vi fikk mulighet til å teste ut nytt utstyr. Vi gikk til det området der HMS Hunter mest sannsynlig lå, og brukte rundt 14 timer før vi fant fartøyet, forteller kapteinløytnant Tom Thorgrimsen, skipssjef på KNM Tyr. - Alle marinefartøyene har en krest fremme. Denne fant vi, og der stod navnet på fartøyet som gjorde at vi kunne identifisere det, sier Thorgrimsen. HMS Hunter tilhørte 2. Jager Flotilje under ledelse av kommandør Bernard Warburton- Lee som deltok i kampene rund Narvik i april dagene i 1940. HMS Hunter fikk flere direkte treff fra tyske granater. Noe som resultert i at skipet kolliderte med HMS Hotspur. HMS Hunter fortsatte å motta tung ild og sank tilslutt i Ofotfjorden mellom Ballangen og Forra. Flere av de omkomne fra skipet er begravet, ved det britiske Samveldets gravplass ved Narvik. I forbindelse med øvelse Armatura Boeralis, er det en større britisk marine styrke i Vestfjorden. Disse gjennomførte lørdag 8. mars en minnemarkering under ledelse av den britiske styrkesjef generalmajor Garry S. Robison sammen med sjef Fellesoperativt hovedkvarter, viseadmiral Jan Reksten. Klargjør Bell for Afghanistan Både ingeniører og verkstedarbeidere på Kjeller har siden januar slått hodene sammen, og gjør nå på svært kort tid tre Bell-helikoptre klare for oppdrag i Afghanistan. I april skal Forsvaret deployere tre Bell 412-helikoptre til Meymaneh i Afghanistan, der de skal fungerer som operativt støtteapparat for å ivareta beredskap for medisinsk evakuering (Medevac). Dette blir første gang Norge stasjonerer egne helikoptre i Afghanistan, og flymaskinene må gjennom en modifikasjonsrunde før de kan sette kursen sørøstover. En gledelig utnevnelse Forsvaret har i dag fått sin første kvinnelige admiral. Utnevnelsen av flaggkommandør Louise Bastviken til kontreadmiral er gledelig, både for Bastviken personlig, men ikke minst for Forsvaret generelt og Sjøforsvarets spesielt. Bastviken er forøvrig Forsvarets observatør i Folk og Forsvars styre. 16 Folk og Forsvar kontaktblad

NATO-hovedkvarter historie i Norge Torsdag 28. februar var åtte år med CAOC 3-kommandoen i Norge over. Med denne nedleggingen er det siste operative NATO hovedkvarteret historie i Norge. Det var mange prominente gjester frå både inn og utland. Den britiske generalløytnanten David Walker, den polske ambassadøren, generalinspektøren i Luftforsvaret og mange flere høytstående offiserer hadde tatt turen til Reitan for å bli med på nedleggelseseremonien for Combined Air Operations Centre 3 (CAOC 3). Siste sjef ved CAOC 3 var generalmajor Tor A Sandli. Endringer i internasjonale bidrag i 2008 Det norske forsvaret vil endre deler av sitt internasjonale engasjement i løpet av 2008. Først og fremst vil endringene være synlige i våre bidrag i Nepal og Bosnia, hvor vi trekker ut alt personell fra FN- og EUoperasjonene i løpet av våren. I Bosnia vil det fortsatt være ca seks norske stillinger i NATOs stab. Andre observatør operasjoner Norge deltar i under FN-ledelse vil bli videreført også i 2008. Afghanistan. Over 500 norske soldater og offiserer tjenestegjør i dag i Afghanistan. Det vil skje omorganiseringer i løpet av året, og trolig vil styrken bli større. Det foregår nå et reorganiseringsarbeid av styrkene fra mars/april. En spesialstyrke med en øvre grense på 150 mann blir sendt til Kabul i løpet av mars. Reaksjonsstyrken på 235 mann i Mazar-e Sharif (QRF) avsluttes fra 30. juni. Trolig kommer den ene stillingen på flyplassen i Kabul til også å avsluttes. Stabiliseringsstyrken i Meymaneh kommer på sin side til å få et tilskudd på et helikopterbidrag og en manøverstyrke. I oktober skjer det enda en endring: Norge kommer til å sende 40 ekstra mentor- og liaisonoffiserer til Afghanistan. Det er allerede ti norske liaisonoffiserer i landet. Deres oppgave er å være mentorer og veiledere for den afghanske hæren. Norge har også to FN-ansatt offiserer i UNAMA (United Nations Assistance Mission in Afghanistan). Nytt for i år er at Hæren har 137 personer på beredskap for den nyopprettede Nordic Battle Group frem til juli 2008. Norge har ansvaret for saniteten i denne nordiske styrken, som er tilgjengelig for EUs internasjonale operasjoner Sjø og Luft Selv om Hærens bidrag i internasjonale operasjoner er mest synlige, opererer også Sjø- og Luftforsvaret i mange operasjoner utenfor Norges grenser. Luft er først og fremst involvert i helikopterbidraget til Afghanistan. 1. april kommer tre helikoptre til Meymaneh for å kunne gjennomføre medisinsk evakuering. I tillegg har Norge hatt fire F-16-fly i Litauen som overvåket luftrommet til de baltiske landene. 57 nordmenn var med i denne operasjonen, og oppdraget skal ble avsluttet 15. mars. Luftforsvaret har også et Orionovervåkingsfly i den stående Nato Response Force (NRF 10). Dette er en styrke som kan rykke ut på fem dagers varsel, der Nato måtte trenge det, hvis nødvendig. Hver NRF-styrke blir stående i seks måneder. NRF 11 er på plass den 1. juli, og da er det planlagt at Norge vil bidra med seks F-16-fly. Sjøforsvaret har en stående minerydderstyrke til disposisjon for NATO. Denne styrken vil fra 1. juli også være i beredskap for NRF 11. Foruten dette er ubåten KNM Ula i Middelhavet for å delta i Operation Active Endeavour. Hensikten med denne operasjonen er å overvåke at det ikke skjer noe terroraktivitet i Middelhavet. Sjøforsvaret har også personell i Afghanistan. Et lag fra Kystjegerkommandoen er med i stabiliseringsstyrken i Meymaneh.. Norsk Militær Tattoo 2008 I slutten av mai kommer det, showet som ofte omtales som et av verdens beste i sitt slag: Norsk Militær Tattoo. Det er åttende gang dette gedigne familieshowet går av stabelen, og stedet er Oslo Spektrum. Uten sidestykke er dette Norges største innendørsarrangement. Nærmere 800 personer medvirker. Ni nasjoner er representert. Det blir en fest av militærmusikk, drill, korsang, akrobatikk, dans, motosykkelstunts og mye mer. Det er Forsvaret som står bak. Les mer om Norsk Militær Tattoo på: www.normiltattoo.no Kilde: www.mil.no Foto: Forsvaret Folk og Forsvar kontaktblad 17

leserinnlegg Forsvarspolitikkmåikkeblidistriktspolitikk Regjeringen skal legge fram neste langtidsplan for Forsvaret over påske. Dette viktige arbeidet er nå i sluttfasen. At de fleste debattene i media nå dreier seg om hvilke militærbaser som eventuelt skal legges ned, og ikke om hvilket forsvar Norge trenger, er bekymringsfullt. Diskusjonene rundt Forsvarets langtidsplan bør ikke reduseres til en lokaliseringsdebatt, men bør heller fokusere på om vi får et forsvarlig forsvar for framtida. I perioden etter 1990 har Forsvaret gjennom gått en av de største omstillinger i norsk offentlig forvaltnings historie, med omfattende nedbygginger. Kapasitetsmessig er nå Forsvaret nede på et kritisk minimum på flere områder. Spørsmålet handler nå om hvor vi skal videre, og om det er tilrådelig med en ytterligere reduksjon av Forsvaret? Både regjeringspartiene i Soria Moriaerklæringen og et samlet Storting er enige om at Norge skal delta i internasjonale fredsoperasjoner ikke bare i Afganistan, men også i Afrika. Skal vi kunne det over en lengre periode krever det at vi har en hærstyrke som er vesentlig større enn i dag. Konsekvensen av å ikke styrke Hæren i neste langtidsplan for Forsvaret vil være at vi blir nødt til å senke våre ambisjoner om å delta internasjonalt. Vi må også senke våre ambisjoner om at vi sammen med våre allierte skal delta i fredsbevarende operasjoner for en tryggere verden langt fra Norge, noe som også er med på å gjøre vårt eget land mindre utsatt for terror. Både vår nasjonale beredskap, men også vår mulighet til å delta i utenlands opera sjoner, hviler i stor grad på hvordan Hæren innrettes. Dagens nivå på deltakelse inter nasjo nalt vil ikke være mulig å videreføre på sikt med den størrelsen vi i dag har på Hæren. Etter en periode ute må soldatene være hjemme i en tid for å trene, ta vare på familien, og motivere seg for nok et utenlands opphold. Det betyr at det må være mange om å dele på oppdragene. En styrking av Hæren utgjør derfor en helt grunnleggende og nødvendig satsning, dersom det ikke er ønskelig å legge til grunn et betydelig lavere ambisjonsnivå innenfor viktige deler av sikkerhets og forsvarspolitikken. Samtidig vet vi at uten soldater trenger vi verken baser eller generaler. I tillegg må MTB Skjold videreføres for å sikre Norge som kyststat en tilstrekkelig maritim tilstedeværelse og reaksjonsevne, samt at vi har en HV struktur som er stor nok til å kunne ivareta det territorielle ansvaret Heimevernet har i dag. Etter min mening er dette elementer som er helt nødvendige for å ivareta våre nasjonale og internasjonale forpliktelser. Dersom vi fortsatt skal ha de samme politiske ambisjoner for Forsvaret som i dag, må den økonomiske rammen for forsvarsbudsjettene betydelig opp. Det er dette Forsvarets langtidsplan for 2009 12 handler om. Ikke om en enkelt base i Rogaland eller Troms skal opprettholdes eller legges ned. Det er derfor svært beklagelig at vi igjen har havnet i en lokaliseringsdebatt der alle kjemper for sine baser, mens spørsmålet om hvilket forsvar Norge trenger blir underordnet. Av Signe Øye, forsvarpolitisk talskvinne, Arbeiderpartiet FolkogForsvararrangerer studieturtilauschwitzogbirkenauipolen,praha,lidiceogterezini tsjekkia,sachsenhausenogravensbrückityskland19. 27.april2008 Folk og Forsvar vil i samarbeid med Aktive Fredsreiser arrangere en ni dagers studietur, tur retur Oslo, til konsentrasjonsleire og gettoer i Polen, Tsjekkia og Tyskland. Turen går med buss til Auschwitz, Birkenau og de fantastiske saltgruvene ved kulturbyen Krakow i Polen, vakre Praha med Praha Borgen, Vitus Katedralen, Gyldne gate, Lillebyen og Karlsbroen med mer, Lidice (som ble utslettet etter attentatet på Reinhard Heydrich) og en liten rundtur i gettoen i Terezin i Tsjekkia, Sachenhausen og Ravenbrück i Tyskland. Turen koster kr. 6.700, pr. pers. i dobbeltrom/lugar og kr. 8.900, for enkeltrom/lugar. Prisen dekker reise, guide, tidsvitne hvis mulig, overnatting på hotell, 1 3 måltider pr. dag og inngangspenger på de forskjellige stedene. Se tentativt program for turen på internett: www.folkogforsvar.no. Ytterligere informasjon kan fås og påmelding sendes til: Folk og Forsvar v/torill Sandberg Uggen, Arbeidersamfunnets pl. 1 C, 0181 Oslo tlf. 22 98 83 66, fax 22 98 83 61, E mail folkogforsvar@online.no eller tsuggen@online.no 18 FolkogForsvarkontaktblad

Sikkerhetspolitiske konferanser 1. halvår 2008: OSLO 12. februar 2008 Forsvarsmuseets Aula Akershus Festning OSLO 13. februar 2008 Forsvarsmuseets Aula Akershus Festning BODØ 19. februar 2008 Radisson SAS Hotel TROMSØ 20. februar 2008 Scandic Hotel Tromsø ALTA 26. februar 2008 Rica Hotel Alta PORSGRUNN 4. mars 2008 Hotell Vic DRAMMEN 5. mars 2008 Rica Park Hotel Drammen ARENDAL 11. mars 2008 Clarion Hotel Tyholmen KRISTIANSAND 12. mars 2008 Clarion Hotel Ernst STEINKJER 8. april 2008 Quality Hotel Grand Steinkjer TRONDHEIM 9. april 2008 Scandic Hotel Prinsen BERGEN 15. april 2008 Grand Hotel Terminus Dombås 16. april 2008 Heimevernets skole og kompetansesenter Konferansene er gratis. Påmelding til Folk og Forsvar på telefon 22 98 83 60, eller e-post: tsuggen@online.no Aktuelle adresser på internett Sikkerhetspolitiske organisasjoner: Folk og Forsvar: www.folkogforsvar.no Folk och Försvar (Sverige): www.folkochforsvar.se Den norske Atlanterhavskomité (DNAK): www.dnak.org www.sikkerhetspolitikk.no Publikasjoner: F, Forsvarsforum: www.fofo.no Internasjonale organisasjoner: NATO: www.nato.int ACO: www.shape.nato.int/shape/index.htm ACT: www.act.nato.int/ FN: www.un.org/ EU: www.europa.eu/ OSSE: www.osce.org/ OECD: www.oecd.org/ WTO: www.wto.org Forskning og fakta: Norsk Utenrikspolitisk Institutt: www.nupi.no Forsvarets Forskningsinstitutt: www.mil.no/felles/ffi/start Institutt for fredsforskning: www.prio.no Institutt for Forsvarsstudier: www.ifs.mil.no Forsvaret: Forsvarets fellessider: www.mil.no Hæren: www.mil.no/haren Sjøforsvaret: www.mil.no/sjoforsvaret Luftforsvaret: www.mil.no/luftforsvaret Heimevernet: www.mil.no/heimevernet Politikk: Forsvarsdepartementet: www.odin.dep.no/fd Utenriksdepartementet: www.odin.dep.no/ud Stortinget: www.stortinget.no/ Andre institusjoner: Norges Forsvarsforening: www.forsvarsforeningen.no Norges Lotteforbund: www.lottene.no/ NROF: www.nrof.no CIA: www.cia.gov/

B Returadresse: Folk og Forsvar Arbeidersamfunnets plass 1c 0181 OSLO Informasjon materiellomforsvars-ogsikkerhetspolitikk Denne siden inneholder en oppdatert liste over aktuelle hefter og blader bestående av artikler og kronikker med forsvars og sikkerhetspolitiske temaer. Materiellet er utgitt av ulike organisasjoner og forvaltningsorgan. Samtlige publikasjoner er gratis og kan får ved å benytte bestillingsslippen nedenfor. Folk og Forsvar: Folk og Forsvar for fred, frihet og demokrati People and Defence for peace, freedom and democracy Nan Cecilie Johnstad og Staale Granli: Den russiske føderasjon (plakat) Nan Cecilie Johnstad og Torgrim Kristoffersen: Europa Sentrale områder (plakat) Nan Cecilie Johnstad og Torgrim Kristoffersen: Sør Kaukasus (plakat) Nan Cecilie Johnstad: NATO (plakat) Nan Cecilie Johnstad: Sentral Afrika Konfliktområder (plakat) Nan Cecilie Johnstad: Norge 1905 (plakat) Nan Cecilie Johnstad og Staale Granli: Norden (plakat) Nan Cecilie Johnstad: Mellom og Sør Amerika (plakat) Nan Cecilie Johnstad og Staale Granli: Terror (plakat) Paul Engstad: Afrika et rikt kontinent herjet av kriger, AIDS og korrupsjon Bestillingsseddel: Sendes: Folk og Forsvar, Arbeidersamfunnets plass 1 C, 0181 Oslo Send meg det materiellet som er avkrysset Jeg ønsker å abonnere på Folk og Forsvars kontaktblad Materiellet kan også bestilles på våre hjemmesider: www.folkogforsvar.no Navn:...... Adresse:...... Postnr./sted:...... # Ola Aabakken Militære operasjoner i utlandet (temahefte) Arne O. Hagtvedt: Unionsoppløsningen i 1905 Forsvarets rolle (temahefte) Grethe Værnø EUs sikkerhets og forsvarspolitiske dimensjoner (temahefte) Roar Haugsdal En innføring i EUs sikkerhetspolitikk (temahefte) Gerorg Chr. Kalleberg Norge i den annen verdenskrig (temahefte) Forsvarets Forum: Fritt Norge Finnmark Fritt! Forsvaret F 16 (DVD) Forsvarsdepartementet: Miljøvern i Forsvaret Den videre moderniseringen av Forsvaret 2005 2008 Den norske Atlanterhavskomite: Militærmaktens særtrekk i moderne konflikter Asle Toje: Norge, et sikkerhetspolitisk dilemma 01/08 Kadett Tomas Bakke: Krav til fremtidens forsvar sett fra unge offiserers ståsted 05/07 Rolf Magnus Holden: EU staters varierende bidragsvilje til militær intervensjon 04/07 Lars van Dassen og Morten Bremer Mærli: Defence as the Best Offence? Missile Defences and Nuclear Non Proliseration 03/07 Jahn Otto Johansen: Putins Russland Partner eller utfordrer? 02/07 Jakub M. Godzimirski: Energy and Identity Readings of Shtokman and NEGP 01/07 Christopher Cocker: NATO and the Dialogue of Civilisations Ivar Engan: NATO planlegger å være relevant også i fremtiden 07/06 Jahn Otto Johansen: Putins Russland og utenverden 06/06 Jahn Otto Johansen: Ungarn 1956 et 50 års minne 05/06 Kai Eide: NATO foran toppmøte i Riga Kort info fra DNAK: 03/07 «Nye» Kosovo 02/07 Hvilket kampfly? 01/07 Vinner Taliban? 08/06 Sverige søker sin utenrikspolitiske sjel 07/06 Nettverkskrigen må revolusjonere krigens rett 05/06 USA og Europa: Fortsatt hand i hand? 04/06 Security and order in Europe The problems of non overlapping memberships 03/06 Norge alltid en fredsnasjon? 01/06 Politikerspråket i reklamens epoke Focus North fra DNAK: 01/07 Nuclear Challanges 04/07 The Enviroment and Marine Transport Diverse utgivere: Hauge/Berg: Forsvaret av Norge i 1940 hva betydde det? 50 år etter Forsvarets Høgskoleforening: Norges dilemma i ett nytt Europa Havmakt og kyststat under dobbelt ild problemer i nord