DRAMMEN KOMMUNE Finansrapport pr. 1. tertial 2016 Rådmannen i Drammen 2. juni 2016
Bakgrunn Finansrapporten er utarbeidet i overensstemmelse med gjeldende finansreglement for Drammen kommune. Finansreglementet omfatter forvaltningen av alle kommunens finansielle aktiva (plasseringer) og passiva (rentebærende gjeld). Drammen kommune har for tiden ingen aktiva til langsiktig forvaltning eller plassering av overskuddslikviditet. Dersom Drammen kommune opparbeider kapital som kan plasseres langsiktig, skal finansreglementet revideres og tilpasses Forskrift nr 365 om kommuner og fylkeskommuners finansforvaltning før slike investeringer kan gjennomføres. Drammen kommunes gjeldende finansreglement ble vedtatt av Drammen bystyre 24.11.2015. Drammen kommune har ingen aktiva til langsiktig forvaltning. Dersom Drammen kommune opparbeider kapital som kan plasseres langsiktig, skal finansreglementet revideres og tilpasses forskriften før slike investeringer kan gjennomføres. 2 Formålet med kommunens finansforvaltning Finansreglementet skal sikre at kommunene ikke påtar seg vesentlig finansiell risiko gjennom sin finansforvaltning. Finansforvaltningen har som overordnet formål å sikre en rimelig avkastning og stabile og lave netto finansieringskostnader for kommunens aktiviteter innenfor fastsatte risikorammer. Kommunen skal til en hver tid ha likviditet (inkludert trekkrettigheter) til å dekke løpende forpliktelser. Plassert overskuddslikviditet skal over tid gi en god og konkurransedyktig avkastning under krav om sikkerhet, likviditet og risikospredning. Lånte midler skal over tid gi lavest mulig rentekostnader under hensyn av krav til refinansieringsrisiko og renterisiko, og behovet for forutsigbarhet i lånekostnader. Forvaltning av ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål Kommunen skal til enhver tid ha tilgjengelig driftslikviditet, inkludert trekkrettigheter, som er minst like stor som forventet likviditetsbehov i de neste 60 dagene. Driftslikviditeten er plassert i kommunens hovedbankforbindelse. I henhold til finansreglementet kan kommunens overskuddslikviditet (all likviditet utover driftslikviditeten) plasseres i bankinnskudd, pengemarkedsfond med lav risiko og rentebærende verdipapirer med kort løpetid. Drammen kommune har så langt i 2016 ikke foretatt plassering ut over bankinnskudd. Kommunen kan i henhold til reglementet inngå avtale med hovedbankforbindelsen om trekkrettighet. I gjeldende bankavtale med Nordea, som ble reforhandlet i 2014, har kommunen en fast trekkrettighet på 250 millioner kroner med mulighet for ytterligere 100 millioner kroner i kortere perioder på inntil 1 til 3 måneder. Det har så langt i 2016 ikke vært behov for å utvide kredittrammen.
Mill. kroner Utviklingen i saldo på kommunens konsernkonto gir et bilde av utviklingen i driftslikviditeten. Samtidig så er også likviditeten påvirket av når lånefondet tar opp langsiktige lån. Det har vært en økning i Drammen Eiendoms byggelånstrekk 1 i 1. tertial på i overkant av 100 millioner kroner. Lånefondet tok opp nytt lån på 150 millioner kroner 3.3.2016. Likviditeten har vært positiv i 2016 og hatt en positiv utvikling. Dersom den positive trenden fortsetter vil rådmannen vurdere å plassere overskuddslikviditeten i henhold til gjeldene finansreglement. Overskuddslikviditeten kan maksimalt plasseres med inntil 12 måneders renterisiko. 3 Figur 1. Gjennomsnittssaldo pr. måned (løpende mill. kr) 600 500 400 Konsernkonto bank 2014-2016 Gjennomsnittlig saldo pr. april 300 200 100 0-100 Januar Februar Mars April 2014 55,7-20,2-66,6 95,54 2015 87,6 47,0-42,4 110,7 2016 199,3 205,8 281,1 482,7 Lånefondets lånegjeld Drammen kommunes finansreglement gir rammer for hvordan låneporteføljen skal forvaltes. Rådmannen skal forvalte gjeldsporteføljen med de rammer reglementet legger for størrelse på enkeltlån, rentebindingsstrategi for porteføljen og instrumenter som kan benyttes. Lånegjelden pr. 1. januar 2016 var på 5 403,7 millioner kroner. Som det fremgår av tabellen nedenfor er Lånefondets gjeld ved utgangen av april økt til 5 513,1 millioner kroner. Dette tilsvarer en økning på 109,4 millioner kroner, og fremkommer etter opptak av nye lån på 150 millioner kroner og avdragsbetalinger på 40,6 millioner kroner. 1 Byggelånskontoen er innbakt i kommunens konsernkontosystem i Nordea. Drammen Eiendom KF fører alle utbetalinger i byggeprosjektene mot denne kontoen. Rentebelastningen på denne kontoen fordels på byggeprosjektene i form av byggelånsrente. Drammen Eiendom KF s lån i Lånefondet utbetales til byggelånskontoen
Tabell 1. Gjeldsutviklingen i Drammen kommunes lånefond (løpende mill. kroner) Millioner kroner 01.01.2014 01.01.2015 01.01.2016 30.04.2016 Sum lånegjeld 4 969,5 5 203,7 5 403,7 5 513,1 Lånefondets vedtatte låneramme for 2016 er på 317 millioner kroner. I tillegg foreslår rådmannen i 1. tertialrapport at årets låneramme skal økes med 168,8 millioner som er finansiering av ubrukte investeringsmidler fra 2015 som foreslås rebevilget i år. Forutsatt at bystyret slutter seg til de foreslåtte endringene vil den justerte låneramme for 2016 bli 485,8 millioner kroner. Behovet for nye låneopptak vurderes fortløpende, avhengig av likviditetsbehov og fremdrift i investeringsprosjektene. Lån søkes tatt opp til markedets beste betingelser, og det innhentes konkurrerende tilbud i henhold til rammeavtale inngått med prekvalifiserte finansinstitusjoner, jfr. BTV Innkjøp 2. Tilbudene vurderes også i forhold til prisene i sertifikat- og obligasjonsmarkedet. 4 Det vil være behov for låneopptak i 2016, anslagsvis i størrelse 485,8 millioner kroner. Det er budsjettert avdrag på 261,4 millioner kroner og erfaringsmessig vil det være ubrukte lånemidler ved årets slutt, her estimert til 85 millioner kroner. Ut i fra dette vil lånegjelden ved årets utgang øke med ca 139,4 millioner kroner og være om lag 5 543 millioner kroner. Dermed vil gjelden øke med ca 2,6 % i 2016 som er på nivå med den kommunale deflatoren. Figur 2. Drammen kommune utvikling i lånegjeld 2011-2016 (i løpende mill. kroner) 6 000,0 5 500,0 5 000,0 4 500,0 4 000,0 3 500,0 3 000,0 2 500,0 Drammen kommunes lånegjeld - utvikling 2010-2016 2 000,0 2011 2012 2013 2014 2015 2016 For å være sikret i forhold til refinansieringsrisiko, søkes det å spre låneporteføljen på ulike finansieringskilder. Drammen kommune har derfor lagt vekt på å kombinere tradisjonelle låneopptak gjennom KLP/Kommunekreditt og Kommunalbanken med bruk av markedene for sertifikat- og obligasjonslån. Tabellen nedenfor viser hvordan låneporteføljen fordeler seg på 2 Innkjøpsforum for fylkeskommunene Buskerud, Telemark og Vestfold
ulike låneinstitusjoner/lånetyper pr. utgangen av april. Kommunalbanken er fortsatt kommunens største långiver, men har svekket seg noe som lånekilde for de større kommunene, i forhold til sertifikater. Sertifikater med korte løpetider har vist seg å være en effektiv måte å ta ut effekten av renteendringer i markedet med forholdsvis lave marginer sammenlignet med tradisjonelle nedbetalingslån. Tabell 2. Fordeling långivere pr. 30.04.2016 (løpende mill. kr) Låneinstitusjon 31.12.2015 30.04.2016 KLP/Kommunekreditt 1 145 1 145 Kommunalbanken 1 732 1 791 Sertifikatlån 1 577 1 627 Obligasjonslån 950 950 Sum lånegjeld 5 404 5 513 5 I reglementet ligger det en begrensning om at enkeltlån ikke kan utgjøre mer enn 15 % av den totale gjeldsporteføljen. Av en låneportefølje på 5 201 millioner kroner innebærer dette at ett enkelt lån ikke kan utgjøre mer enn 827 millioner kroner. Alle lånene i porteføljen ligger godt innenfor dette kravet med de største enkeltlånene på 400 millioner kroner. Lånefondet videreformidler de innlånte midlene til Drammen bykasse og de kommunale foretakene i henhold til budsjetterte forutsetninger og påløpte investeringskostnader. Det er Drammen Eiendom KF og Drammen bykasse som svarer for det meste av Lånefondets utlån, henholdsvis 58,5 og 41,2 prosent av Lånefondets utlån. De øvrige kommunale foretakene svarer samlet for kun 0,3 prosent av samlet utlån. Rentesikringsstrategi Ved risikostyring av låneporteføljen er det vesentlig å se på sammensetningen av låneporteføljen, herunder hvor stor andel fast og flytende rente man skal ha, og andel kortsiktig og langsiktig lån. Rentesikring handler om å ha forutsigbarhet i kommunens finanskostnader. Valg av rentebinding skal gjennomføres i tråd med gjeldende strategi. Minimum 1/3 av gjeldsporteføljen skal ha flytende rente, (rentebinding kortere enn et år), minimum 1/3 skal ha fast rente (rentebinding lenger enn et år), mens 1/3 skal vurderes ut i fra markedssituasjonen. Det har historisk vært lagt opp til at kommunen i en normalsituasjon har rentesikret rundt 50 prosent av låneporteføljen. Rentesikringen har først og fremst som formål å sikre en deler av kommunens låneportefølje mot fremtidige renteøkninger. Renterisiko og rentesikring vurderes jevnlig blant annet ved opptak av nye lån, refinansiering og i forbindelse med finansrapporteringen. Per 1. tertial utgjør andel lån som er rentesikret 52,9 prosent, mens lån med kortsiktige rentevilkår utgjør 47,1 prosent. Dette er innenfor vedtatt rentesikringsstrategi, og har etter rådmannens vurdering vært fornuftig i forhold til løpende vurdering av rentebanen samtidig som tilstrekkelig forutsigbarhet i fremtidige finanskostnader oppnås.
Det benyttes en kombinasjon av lån med faste rentebetingelser og rentebytteavtaler som rentesikring i lånefondet. En rentebytteavtale er en avtale om bytte av renteforpliktelser fra flytende til fast, eller omvendt. Det benyttes rentebytteavtaler som et alternativ til fastrentekontrakt da dette gir økt fleksibilitet. Tabell 3. Låneporteføljen andel fast og flytende rente Fordeling mellom faste og flytende lånebetingelser i lånefondet 31.12.2015 30.04.2016 Faste rentebetingelser 2 615 2 915 Flytende rentebetingelser 2 789 2 598 Sikret gjeld i % av total gjeld 48,4 % 52,9 % 6 Tabell 4. Lån med lange rentebetingelser Lån med fast rente Långiver Type lån Saldo pr. 30.04.2016 Utløpsdato Rente KLP Nedbetalingslån 130 000 000 15.11.2016 2,47 % KLP Nedbetalingslån 70 000 000 30.12.2017 4,07 % KLP Nedbetalingslån 75 000 000 28.12.2016 2,44 % KLP Bulletlån 400 000 000 24.04.2019 3,83 % Danske bank Obligasjon 200 000 000 10.06.2015 5,66 % Danske Bank Obligasjon 300 000 000 07.02.2023 3,97 % 1 175 000 000
Tabell 5 Låneporteføljen - Enkelt lån med flytende lånebetingelser Låneinstitusjon Type lån Restgjeld pr 30.04.2016 Neste forfall KLP 3 mnd Nibor bulletlån 120 000 000 25.05.2016 KLP 3 mnd Nibor bulletlån 100 000 000 01.07.2016 KLP 3 mnd Nibor bulletlån 250 000 000 20.06.2016 Kommunalbanken 3 mnd Nibor nedbetalingslån 292 499 910 25.05.2016 Kommunalbanken 3 mnd Nibor nedbetalingslån 260 000 000 04.07.2016 Kommunalbanken 3 mnd Nibor nedbetalingslån 235 789 500 10.05.2016 Kommunalbanken 3 mnd Nibor nedbetalingslån 253 125 000 10.06.2016 DNB 3 mnd Nibor FRN 300 000 000 08.05.2016 DNB 3 mnd Nibor FRN 350 000 000 20.12.2016 DNB 3 mnd Nibor FRN 150 000 000 23.08.2016 Kommunalbanken 3 mnd Nibor nedbetalingslån 100 000 000 20.06.2016 Total 3 mnd niborbasert portefølje 2 411 414 410 7 kommunalbanken 6 mnd Nibor sertifikatlån 200 000 000 03.06.2016 Kommunalbanken 6 mnd Nibor sertifikatlån 390 000 000 03.05.2016 Total 6 mnd Nibor basert portefølje 6 mnd Nibor sertifikat 590 000 000 Swedbank 12 mnd Nibor sertifikat 387 000 000 30.09.2016 DNB 12 mnd Nibor sertifikat 300 000 000 11.11.2016 Kommunalbanken 12 mnd sertifikatlån 200 000 000 05.12.2016 Nordea 12 mnd sertifikatlån 100 000 000 23.06.2016 Total 12 mnd Nibor basert portefølje 987 000 000 Kommunalbanken p.t rente nedbetalingslån 32 500 000 Kommunalbanken Grønn p.t rente nedbetalingslån 186 340 430 Kommunalbanken p.t rente nedbetalingslån 130 893 280 Total gjeld med p.t rente 349 733 710 Total gjeld på korte betingelser 4 338 148 120 Lån med lange renteavtaler 1 175 000 000 Tabell 6. Lånefondets rentebytteavtaler - renteswapper Renteswap avtaler Motta Betale Swap nr. Hovedstol Endelig forfall Rente terminer pr år Rente metode Kupong Rente regulering Rente terminer pr år Rente metode Kupong 1035634/1953508 200 000 000 19.11.2019 4 A/360 3 mnd nibor 19.02.2016 4 A/360 2,63 % 772177/1515319 120 000 000 08.12.2027 4 A/360 3 mnd nibor 09.03.2016 4 A/360 4,69 % 846831/1285030 220 000 000 13.09.2021 4 A/360 3 mnd nibor 13.03.2016 4 A/360 4,99 % 1227084/1632360 230 000 000 08.05.2018 4 A/360 3 mnd nibor 09.02.2016 4 A/360 3,30 % 901565/1640701 70 000 000 08.05.2028 4 A/360 3 mnd nibor 09.02.2016 4 A/360 5,73 % 901569/1117014 200 000 000 06.06.2017 4 A/360 3 mnd nibor 03.03.2016 4 A/360 4,00 % 36096601FO-8839A 200 000 000 20.12.2016 4 A/360 3 mnd nibor 20.03.2016 4 A/360 1,91 % 1547394/2123009 200 000 000 01.09.2022 4 A/360 3 mnd nibor 01.03.2016 4 a/360 2,16 % Sum 1 440 000 000 Risiko som sikres ved rentebytteavtaler er rentevariasjoner i flytende Nibor-baserte lån. Formålet med rentebytteavtalene er å sikre mot uforutsigbarhet i fremtidige kontantstrømmer
som følge av renteendringer. Rentebytteavtalene gir derimot ikke en sikring mot økning av marginer i de underliggende låneavtalene. Rentebytteavtalene vurderes som høyst effektive fordi Drammen kommune forventer at endringer i kontantstrømmer for sikringsobjektet (rentekostnaden på lånet)så godt som fullt ut motsvares av endring i kontantstrømmer for sikringsinstrumentet (rentebytteavtalen). Rentebytteavtalene bokføres ikke i balansen, ei heller endringer i verdien på rentebytteavtalene regnskapsføres. Dette er en konsekvens av at de fremtidige kontantstrømmene som sikres ikke er balanseført. Rentesikringsavtalene er ikke å anse som gjeld da avtalene ikke er ytterligere forpliktelser eller finansiering. Som det fremgår av tabell og figur nedenfor har kommunens rentesikrede andel av låneporteføljen økt siden utgangen av 2011, hvor 44,8 prosent av porteføljen var rentesikret. 8 Figur 3. Andel fast og flytende rente 2010-30.04.2016 70,0 % 60,0 % 50,0 % 40,0 % 30,0 % 20,0 % 10,0 % Utvikling i rentebindingsandel 2010-30.04.2016 Flytende rentebetingelser Faste rentebetingelser For å redusere rentefølsomheten er det også viktig at det er en god spredning i forfallene innenfor rentesikringen. Figuren nedenfor viser forfallsstrukturen på rentebindingen per utgangen av april 2016. Denne viser at det er en god spredning av rentebindingsforfallene over den kommende femtenårsperioden, med en viss overvekt av sikringer med forfall i intervallet 1-2 år og 7-10 år. Finansreglementet åpner for rentebinding på opptil 20 år på hvert lån. Som figuren viser utgjør utover rentebinding utover 10 år ca 7 prosent av porteføljen. Lånefondet har for tiden ingen rentesikringer ut over 15 år.
Figur 4. Forfallsstruktur rentesikring pr. 30.04.2016 31 % Forfallsstruktur på sikret gjelde 21 % 18 % 24 % 7 % 9 1-2 år 3-4 år 5-6 år 7-10 år 11-15 år Renteutviklingen i 2016 Den budsjetterte renteforutsetningen for 2016 er lagt basert på en gjennomsnittlig forventet Nibor på 1,25 % med marginpåslag på 0,55 % som gir en budsjettrente på 1,8 % på lån med kortsiktige vilkår. Budsjettrenten avspeiler renteforventningen til utviklingen i markedsrenten for andel lån med flytende rente og nye innlån til flytende betingelser i 2016. Nibor har vist en synkende trend så langt i 2016 med et snitt på 1,06 % i 1. tertial og et snitt på 0,98 % i april. Det er ingen signaler fra Norges bank eller markedet på at den korte renten vil stige. Utvikling i den korte renten ligger innenfor lånefondets renteforutsetninger. Kommunalbanken har igjen økt marginene. Denne gangen er økningen fra 55 til 70 basispunkter. KLP har økt sine marginer på flytende lån tilsvarende. Dette påvirker lånefondets kupongrenter. Kortsiktige låneavtaler som er rentejustert i så langt i 2016 ligger innenfor, men tett opp til budsjettforutsetningene. Marginene på sertifikatene i markedet har vært lave på 10 til 20 basispunkter. Drammen kommune søker å optimalisere fordelingen mellom Kommunalbankens flytende lån og bruk av markedet. Tabell 7. Renteutviklingen hittil i 2016 sammenlignet med gjennomsnittet for 2015 Renter i lånefondet og markedet Års gj.snitt 2015 1. tertial 2016 Budsjetter flytende rente 2,25 % 1,80 % Gj.snittlig vektet flytende rente i lånefondet 1,61 % 1,50 % Gj.snittlig vektet rente i lånefondet 2,52 % 2,62 % 3 mnd. Nibor 1,29 % 1,06 % Styringsrente 1,03 % 0,67 % Lånefondets internrente for utlån til bykassen og de kommunale foretakene, ble for 2016 videreført med 3,5%, og har stått fast gjennom hele året.
Lånefondets kontantresultat Utvikling i den korte renten ligger innenfor lånefondets renteforutsetninger. Det er også andre faktorer som påvirker lånefondets kontantresultat enn utvikling i renten: Marginpåslagene, dvs. tillegg utover Nibor-renten. Tidspunkt for låneopptak Tidspunktene for utlån til Drammen Eiendom Det er gjort et låneopptak på 150 millioner kroner så langt i 2016. Det nye sertifikatet ble tatt opp med en kupongrente på 1,15 %. Et obligasjonslån med Nibor-basert rente er gjort om til fast lån i Kommunalbanken, med fem års fastrente på 1,87 %. 10 Utviklingen i den kortsiktige renten har vært svakt synkende hittil i 2016, men gevinsten har blitt spist opp av økte marginpåslag. Forutsatt at rentenivået holder seg på tilsvarende nivå ut 2016, er det rådmannens vurdering at Lånefondet vil oppnå et resultat i tråd med budsjett. Bykassens finansbudsjett Utvikling i rentenivået påvirker også bykassens renteinntekter og netto rentekostnad. Renteinntektene er styrt av innskuddsrenten og referanserenten for kommunens ansvarlige lån til Energiselskapet Buskerud AS, Lindum AS, Drammen pensjonskasse og Drammen Scener AS. Renteinntekter for øvrig er avhengig av kommunens likviditet og innskudd eventuelt trekk på driftskonto. Kommunens likviditet har vært positiv gjennom 1. tertial og det har ikke vært behov for å benytte seg av kommunens trekkrettighet. Dersom den positive trenden på likviditeten fortsetter utover året vil det kunne gi noe høyere renteinntekter enn budsjettert. Rådmannen foreslår å opprettholde bykassens finansbudsjett. Oppsummering Risikoen i den samlede porteføljen er vurdert til å være lav. Utviklingen i de korte rentene har vært synkende, men gevinsten er i stor grad motvirket av låneinstitusjonenes økte marginpåslag. Forutsatt at renten holder seg stabilt lavt i løpet av 2016, er det rådmannens vurdering at Lånefondet vil oppnå et resultat som er i tråd med budsjett. Likviditeten har vært positiv i 2016. Fortsetter dette utover året vil det kunne gi en gevinst på renteinntekter i forhold til budsjett. Rådmannen velger i denne omgang å opprettholde bykassens finansbudsjett.
Rådmannen i Drammen, 7.juni 2016 Osmund Kaldheim rådmann Trond Julin kommunaldirektør økonomi og næring Saksbehandler: Alexander Skaane, økonomirådgiver 11