Magasinet for hele jus-norge www.juristkontakt.no NR 9 2006 40. ÅRGANG JURISTkontakt Vil skaffe hjemløse TAK OVER HODET Krimforfatter Stein Morten Lier: Etterlyser de virkelige heltene! Thorvald Stoltenberg: Respekter det røde korset MEDLEMSBLAD FOR NORGES JURISTFORBUND
Nettløsning for juridiske tidsskrifter Lei av leting i arkivet? Prøv et abonnement på Jusspakken! Jusspakken på idunn.no består av 12 juridiske tidsskrifter fra Universitetsforlaget og Gyldendal Akademisk. Som abonnent vil du få løpende tilgang til nye utgaver etter hvert som disse blir lagt ut. I tillegg får du tilgang til eldre utgaver av de samme tidsskriftene. Tidsskriftene i jusspakken har innhold tilbake til 2001 såfremt de ikke ble etablert etter denne tid. Jusspakken på idunn.no inneholder følgende tidsskrifter: Arbeidsrett Jussens Venner Lov og Rett Nordisk Domssamling Nordisk Tidsskrift for Menneskerettigheter Skatterett Tidsskrift for Eiendomsrett Tidsskrift for Erstatningsrett Tidsskrift for Forretningsjuss Tidsskrift for Strafferett Nye utgaver publiseres på idunn.no parallelt med at nye tidsskrifter når dagens papirabonnenter. idunn.no kan også tilby en svært funksjonell søkemotor som enkelt gjør det mulig å lete frem til relevant fagstoff på tvers av årganger og innenfor bredden av fagtidsskrifter. Tidsskrift for familierett, arverett og barnevernsrettslige spørsmål Tidsskrift for Rettsvitenskap Som abonnent kan du registrere deg og bli varslet hver gang et nytt juridisk tidsskrift publiseres på idunn.no. Bestill prøvetilgang på post@idunn.no eller gå inn på www.idunn.no. Tlf.: 24 14 75 00. Prøvetilgang tildeles for 14 dager.
Innhold 5 6 10 Leder Kjemper for de boligløse Siden sist 6 Engler i snøen For boligløse blir vinteren ekstra kald. Nå vil juristene skaffe dem tak over hodet. 14 16 20 22 Vil ta jussdebattene ut av Oslo Misbruk av Røde Kors-symbolet Dommere løp maraton Arne Willy Dahl leder internasjonal forening 16 Korsforsvarer Thorvald Stoltenberg ser rødt når Røde Kors-symbolet misbrukes av kommersielle interesser. 25 Stein Morten Lier søker helter 27 28 30 Domstoler granskes Polske krøller Fagforening? Nei takk! 20 Maratonmennene Fire dommere fra Frostating byttet ut kappe med joggesko og løp New York Marathon. 35 37 38 49 55 Fagartikkel: Redusert arbeidstid Erik Graff mener Meninger Marius Stuub Geir Larsen John Christian Elden Mads Harlem Gunnar Nerdrum Stein Morten Lier Stilling ledig Nytt om navn 22 40 Juss i krig Generaladvokat Arne Willy Dahl er ny president i den internasjonale foreningen for militærjurister. Politiforklaringer John Christian Elden skriver om opplesning av politiforklaringer etter Norges tap i EMD. Det er ikke slik at kriminelle stikker pengene i lomma og bruker alt på raske damer og biler. Deler av utbyttet fra Nokas-ranet ble umiddelbart investert i 850 kg hasj og 300 kg amfetamin. Stein Morten Lier, på side 44 Juristkontakt 9 2006 3
Frigjør verdifull tid Bruker ditt advokatfirma mye tid på økonomi og finansiell administrasjon? Da har vi noe interessant å fortelle deg. Vi har utviklet en rekke produkter og tjenester som nettopp har til formål å forenkle og effek tivisere hverdagen for advokatfirmaer. Vi tilbyr en skreddersydd totalløsning som blant annet kan omfatte: En enkelt kontaktperson, som fungerer som binde ledd mellom deg og Nordeas samlede kompetansetilbud En spesialutviklet klientkonto Investeringsløsninger for bedriftens overskuddslikviditet Individuelle pensjonsløsninger. Advokatforeningen anbefaler vår obligatoriske tjenestepensjon Forsikringsløsninger som ivaretar både firmaet og den enkelte advokat Privat investeringsrådgivning for partnere og med arbeidere Vil du vite mer om mulighetene? For mer informasjon kontakt ditt nærmeste bankkontor eller besøk oss på www.nordea.no Gjør det mulig
Helter Juristkontakt Redaktør: Ole-Martin Gangnes omg@jus.no Design/layout: Inge Martinsen, PDC Tangen inge.martinsen@pdctangen.no Annonsesjef: Dagfrid Hammersvik dhamme@online.no MediaFokus AS Telefon: 64 95 29 11 Telefaks: 64 95 34 50 Abonnement: Kr 420,- pr. år (9 utgivelser) Redaksjonen forbeholder seg retten til å redigere eller forkorte innlegg. Hvor er alle heltene? spør dokumentar- og krimforfatter Stein Morten Lier i denne utgaven av Juristkontakt. Han etterlyser bedre forbilder for oss nordmenn. Ikke bare forbilder med ytre staffasje og enormt pengeforbruk. Lier er redd det fører til et fokus som får samfunnet til å råtne fra toppen og ned. Samtidig som vi blir lett bytte for kriminelle som vet å utnytte et korrumpert samfunn. Hvor er heltene i Norge i dag? En leksikondefinisjon på ordet helt er en person som er blitt berømt for stort mot eller store bedrifter. Helst i positiv betydning kanskje. Men vi finner selvfølgelig varianter som tøffelhelt og programhelt. Du kan være krigshelt, du kan kjempe som en helt, dø som en helt, bære smerter som en helt, være havets helt eller hverdagens helt. Du kan bli dagens helt. I litteratur og film er helten den modige og selvoppofrende hovedpersonen som blir beundret. Mange utgaver, men en ekte helt må representere noe mer enn kjappe penger, dyre hus og hytter, luksuriøse biler, luksusbåter osv. Stein Morten Lier etterlyser de gode forbildene. Det er det ikke vanskelig å stille seg bak. Nå er det vel ikke noen motsetning mellom å ha penger og være et sunt forbilde. Men det kan ikke være målet på suksess i seg selv det blir for fattig. Er det noen jurister der ute som er helter? Det er det. Om det er forsvarsadvokaten, politimannen eller saksbehandleren, er umulig å si. Men Juristkontakt bringer dem gjerne fram i lyset. Mange mener nok at de tre juristene som er på forsiden av dette bladet er helter. Det får du bedømme selv. De gjør en jobb det står respekt av. Og de kommer med nye vinkler på et tema vi kanskje ikke er vant til å tenke juss på. Du bør lese den saken. Juristkontakt ønsker alle sine lesere en god jul. Kos deg i desember, for husk uten mat og drikke duger helten ikke! Ole-Martin Gangnes redaktør omg@jus.no Innsendt stoff til neste nummer må være redaksjonen i hende innen 22. januar. Teknisk produksjon: PDC Tangen, Aurskog Utgiver: Norges Juristforbund Redaksjonen avsluttet 29. november 2006 Juristkontakt arbeider etter redaktørplakaten og er en del av Fagpressen. Tips redaksjonen: omg@jus.no eller 22 03 50 19 mob. 48 24 83 52 Juristkontakt 9 2006 5
Jurister kjemper for de Høsten 2005 var det 5500 personer i Norge som ikke hadde noe sted å bo, inkludert mennesker med midlertidige boløsninger. Det er rundt 5500 personer uten bolig i Norge. Mange får ikke engang tilbud om akutt bolig for natten. Nå ønsker jurister å gå lovveien med boligsituasjonen. Loven er god nok. Det er praktiseringen av lovverket som svikter, sier juristene. De forteller blant annet om en døende person som ikke fikk midlertidig bolig og som døde ute på gata. Tekst og foto: Ole-Martin Gangnes Nå risikerer sosialtjenesten i Oslo å møte bostedsløse utstyrt med en liten brosjyre om hvilke rettigheter man har til å få tak over hodet. Her står det å lese at: Sosialtjenesten i bydelen har plikt til å sørge for midlertidig bosted til deg, hvis du ikke klarer det selv. Dette står i sosialtjenesteloven 4-5. Midlertidig bosted skal skaffes den dagen du søker om det. Og: Hvis du har lovlig opphold i Norge har du rett til å bosette deg hvor du vil. Dette følger av menneskerettighetene. Hvis du har flyttet til Oslo fra en annen kommune, kan du ikke avvises fordi du ikke er folkeregistrert i Oslo. Sosialtjenesteloven fastslår at oppholdskommunen har ansvaret for å gi deg tjenester Juristene Ann Kathrin Nordbø, Marianne Skattum og Cathrine Moksness arbeider på rettshjelpsprosjektet Gatejuristen i Oslo. Det er Gatejuristen som står bak rettighetsfolderen. De mener det offentlige bryter loven slik som hjemløse behandles i dag. Nå utstyrer de Oslos hjemløse med juridiske argumenter i møtet med sosialtjeneste og andre. Får kraftige reaksjoner I løpet av de siste to årene er antallet hjemløse i Norge økt med seks prosent. Det kommer fram i rapporten På randen av å bo som ble publisert tidligere i år. Rapporten er laget av Rokkansenteret på oppdrag for Kommunal og regionaldepartementet, og viser at det høsten 2005 var 5500 personer i Norge som ikke har noe sted å bo, inkludert mennesker med midlertidige boløsninger. Tall fra Byggforsk anslår at rundt 1200 av dem er i Oslo. Jeg synes det er uanstendig i et så rikt land at syke og sårbare folk lever så utrygt og med så svake rettigheter, uttalte prosjektleder Arnhild Taksdal ved Rokkansenteret til Aftenposten ved framleggelsen av rapporten. Men juristene ved Gatejuristen i Oslo mener rettighetene ikke er så svake, og at lovverket egentlig er godt nok i alle fall når det gjelder retten til å bli skaffet en midlertidig bolig. Problemet er ifølge juristene at loven brytes. Nå ønsker de å dokumentere hvordan ansvarlige myndigheter praktiserer loven. Det blir det bråk av. Vi har fått en del kraftige reaksjoner fra enkelte av kommunens representanter Vi har fått en del kraftige reaksjoner fra enkelte av kommunens representanter når vi har vært ute for å informere, forteller de. Andre, både i kommunen og i de ideelle organisasjonene vi har snakket med, har vært svært positive til at vi har tatt opp denne problemstillingen. Ulovlige avslag En stor del av de sakene Gatejuristen får inn dreier seg om velferdsrett, her inkludert boligrett. 6 Juristkontakt 9 2006
boligløse i vinterkulda Norsk rett inneholder mange viktige og gode velferdsregler. Likevel opplever klientene våre at de ikke alltid får oppfylt de rettighetene de har etter lovverket, sier de. Gatejuristen er et rettshjelpsprosjekt som er eid av Kirkens Bymisjon og Fransiskushjelpen i Oslo. Retten til tak over hodet er viktig, særlig nå om vinteren. Sosialtjenesten er forpliktet til å finne et midlertidig husvære til alle som oppholder seg i kommunen hvis de ikke klarer det selv. Men slik fungerer det ikke i praksis, sier juristene. Det som skjer er at mennesker med denne rettigheten får avslag på søknadene sine. Vi får enkeltsaker inn til oss, og vi har sett at avslag blir begrunnet med at det er fullt i de midlertidige boligene. Det blir også gitt begrunnelser som at søkeren ikke er folkeregistrert i kommunen eller at sosialtjenesten ikke har økonomi til å til å skaffe midlertidig bolig. Men ikke noe av dette er lovlige avslagsgrunner. Det er slått fast av Stortinget, da den gjeldende bestemmelsen om rett til midlertidig tak over hodet ble vedtatt for femten år siden, sier Marianne Skattum. Døende person uten bolig Gatejuristens prosjekt for boligløse er en del av et større prosjekt som dreier seg om pasientrettigheter. Grunnen til at vi har valgt å fokusere også på boliger i dette, er at mange andre rettigheter er knyttet til at man har en fast adresse og bolig. De mener det juridiske kommer for langt i bakgrunnen også blant dem som skulle sørge for rettssikkerheten. Rettsanvendelsen er veldig forskjellig mellom jurister og ikke-jurister Kompetansenivået er for lavt blant ansatte i det offentlige som arbeider med dette. Det er oppholdskommunen som har ansvaret for å skaffe en bolig. Loven spør etter hvor man oppholder seg på det tidspunktet man står i en akutt situasjon uten bolig. Da kan ikke kommunen gjøre som i dag, og vise til at man er registrert i folkeregisteret et annet sted for deretter å sende folk dit. Hvis man ikke har bolig er det kommunen som har ansvaret for å skaffe en midlertidig bolig. Virkeligheten i dag er at mennesker blir avvist. Vi er nå inne i den verste tiden på året når det gjelder å bo ute. Folk fryser bokstavelig fast til det underlaget de ligger på. Det er faktisk et akutt behov for boliger denne vinteren, sier de. Vi trenger en debatt om hvordan vi skal løse problemene med hjemløse personer. Det akutte problemet er tilgang til bomuligheter. Men hva slags reaksjoner kommer når dere sier at det bedrives lovbrudd? Vi møter til dels sterke reaksjoner når vi er ute og forteller om jussen på dette området. Det er også tydelig at rettsanvendelsen er veldig forskjellig mellom jurister og ikke-jurister. Men saken er at vi må dokumentere det som skjer for å få til en varig forbedring av praktiseringen av disse reglene. Det er vi i gang med nå. Loven er nemlig god. Det er praktiseringen som er problemet. Vi har sett grove tilfeller, blant annet en døende person som ikke fikk midlertidig bolig og døde ute på gata. Kommunen lover plasser Gatejuristens klienter har rusproblemer. Mange går på såkalt legemiddelassistert rehabilitering, som metadon og subutex. Dette er legemidler som blokkerer suget etter heroin. Et problem mange av disse må hanskes med er at de ikke blir skaffet et passende boligtilbud. Det er ikke gunstig å Juristkontakt 9 2006 7
F.v. Cathrine Moksness, Ann Kathrin Nordbø og Marianne Skattum kritiserer praktiseringen av lovverket. Det rammer bostedsløse, mener de tre juristene. havne i et bomiljø med mange i aktiv rus i en slik situasjon. De merker også at tilgangen til boliger generelt er vanskelig for denne gruppen. Mange borettslag ønsker ikke å ha personer som skaffes leilighet av kommunen inn i borettslaget. Det virker som om det er færre som aksepterer sosialgaranti ved utleie, i forhold til tidligere. Det private markedet har dermed blitt trangere. Samtidig har det også blitt færre kommunale leiligheter. Juristene ønsker å dokumentere hvordan rettstilstanden er på dette feltet med prosjektet. Vi vil se på praksisen. De tallene og funnene vi finner må deretter leveres til de rette myndigheter. I tillegg bistår vi også i enkeltsaker. Vi arbeider også med å informere om hvilke rettigheter som er på dette området. Det gjelder både de som trenger hjelp og tjenestemenn ute i førstelinjen. De som arbeider ute blant dem det gjelder forteller at det er for få overnattingsplasser for dem med at akutt behov for å sove et sted. Direktør i rusmiddeletaten i Oslo, Lilleba Fauske, lover imidlertid at alle rusmisbrukerne som trenger et sted å sove skal få plass denne vinteren. Hun avviser at det er noen krise, og sier at det til enhver tid er ledig kapasitet i Rusmiddeletatens ordinære apparat som har 750 sengeplasser, skiver avisen Aften. På Frelsesarmeen i hovedstaden er man imidlertid bekymret. Plasser ble nedlagt i høst. Derfor har vi planer om å dra ut med bussen vår flere netter enn vanlig, som et akuttilbud der og da og for å registrere hvordan situasjonen er. Den fungerer blant annet som en mobil varmestue, sier daglig leder ved Fyrlyset, Rune Isegran, til Aften. Levde som uteligger Men hva er egentlig et akseptabelt botilbud? I mange storbyer har man valgt å etablere store sovesaler for å kunne tilby tak over hodet for dem som står i en akutt situasjon. Det har man ikke i Norge. Før fantes det i Oslo Kroghen men dette ble nedlagt fordi det var uhygienisk og ble sett på som uverdig. Ole Martin Holte er leder for Fransiskushjelpens gatetjeneste i Oslo. I tre somre levde han som uteligger i Oslo og København uten å fortelle noen fra hjelpeapparatet at han egentlig forsket på de hjemløses situasjon. I en kronikk i Aftenposten forteller han om erfaringene sine. Han slakter norske myndigheters nulltoleranse og krav om boevne. I Oslo ble jeg tvunget til å sove 99 prosent av tiden ute eller gå hvileløst rundt i sentrum til det ble morgen. Oslo trenger sovesaler og nattkafeer med overnattingstilbud, skriver han. Trenger en bostedsløs som sover på gaten og i parkene terapeutiske farger på gardinene for å bo? Kan overnattingsmuligheter på nattkafeer og sovesaler gi bostedsløse opplevelsen av et hjem? Vi trenger tilpassede boformer til dem som har vanskelig for å bo, mener han. Norge har Nord-Europas dårligste gratis akutte overnattingstilbud til mannlige bostedsløse med rus og psykiatri som utfordring, sier Holte. Og hva med dem som ikke har vilje til, og dermed ikke ønske om, å leve et liv i en fast bolig, spør han. Sosialtjenesten i Norge benytter begrepet «boevne» for å slippe å betale husleie til disse menneskene. «Han har ikke boevne, så han kan ikke få leilighet,» hører vi ofte når vi ringer sosialtjenesten for 8 Juristkontakt 9 2006
å hjelpe mennesker til å skaffe bolig. Men det dreier seg dypest sett ikke om et menneske har «boevne», det dreier seg om at vi ikke har klart å skape gode nok botilbud, tilpasset mennesker med annerledes liv, mennesker med vanskelige liv, mennesker som ikke alltid oppfører seg som alle andre. I København kunne jeg sove inne hver eneste natt om jeg ville. Jeg sov på sovesaler eller nattkafeer med overnattingsmuligheter tilhørende private og kommunale instanser. Noen ganger var vi 7-8 stykker på et rom, andre ganger opp til 15. Noen ganger fikk vi en plasttrukket madrass og kanskje et pledd, andre ganger et liggeunderlag eller bare et gulv, forteller Holte om erfaringene fra København. Amerikansk advokat gikk til sak for de hjemløse I 1979 gikk den amerikanske advokaten Robert Hayes til sak mot byen New York på vegne av hjemløse. I gruppesøksmålet argumenterte han for at alle innbyggere i byen hadde en konstitusjonell rett til husly. Saken endte i 1981 med at byen og staten New York gikk med på at de hadde ansvar for å skaffe husly til alle hjemløse menn. Byen måtte utvide kapasiteten på herberger betydelig. I 1983 ble denne retten utvidet til å omfatte også kvinner. USA opplevde for øvrig en kraftig økning av hjemløse utover på 1980-tallet. I Sverige registrerer man en økning av hjemløse i disse dager. Antallet har økt de siste årene. En kartlegging fra svenske Socialstyrelsen viser at det er minst 17 800 hjemløse i Sverige. Juridiske standarder Juristene hos Gatejuristen i Oslo vil ikke ta stilling til hva som er et verdig tilbud i juridisk forstand. Det er mye snakk om begrepet verdige eller ikke verdige forhold. Vi forholder oss til at loven brytes hvis mennesker ikke får tilbud i det hele tatt. Det er forøvrig ikke lov å avslå en søknad om varig bolig hvis bydelen mener du mangler boevne. Da har de plikt til å tilby botrening, praktisk bistand eller opplæring. Rokkansenterets rapport På randen av å bo viser at de fleste bostedsløse sliter med rusmisbruk eller psykiske problemer. De har gjerne måttet avslutte institusjonsopphold, eller er blitt kastet ut fra midlertidige botilbud. Mange blir kasteballer mellom offentlige etater. Men ifølge Kirkens Bymisjon i Oslo, er det en myte at det bare er bråkmakere med rusbakgrunn som er hjemløse og havner i sosiale boliger. Bostedsløshet rammer f.eks unge med dårlig inntekt og folk med langvarige helseproblemer. Vi ønsker en debatt om de etiske standardene i det norske samfunnet. De juridiske standardene tillater nemlig ikke at mennesker, mange av dem med svært dårlig helse, må overnatte ute denne vinteren, sier Ann Kathrin Nordbø, Marianne Skattum og Cathrine Moksness i Gatejuristen. Juristkontakt 9 2006 9
Siden sist Norsk bistand til internasjonal straffedomstol Den internasjonale straffedomstolens (ICC) har Pakistansk jussprofessor: Mer progressive liberalister må bli presentert Norske myndigheter blir lurt til å tro at imamene er viktigere enn de er. De gir dem alt for mye makt, sier den pakistanske jussprofessoren Shaheen Sardar Ali til Dagbladet. Hun har vært pakistansk helseminister, men kjenner Norge godt og har vært tilknyttet Universitetet i Oslo i over ti år som Professor II ved det juridiske fakultet. Hun mener de pakistanske imamene bruker det norske systemet til å få mer makt en det de har rett til og at den norske staten i større grad må velge andre som samarbeidspartnere. Mer progressive liberalister må også bli presentert. Hun mener også at henteekteskap forhindrer integreringen i Norge. Dette er en kalkulert plan og strategi som ikke handler om religion eller kultur, men om økonomi, sier den pakistanske jussprofessoren. lansert databasen «Legal Tools», en «juridisk verktøykasse» med dokumentasjon av internasjonale konvensjoner, internasjonale og nasjonale straffeprosesser og dommer, og en rekke andre kilder. Norsk senter for menneskerettigheter (SMR) har fått hovedansvaret for å vedlikeholde basen, for brukeropplæring og brukerstøtte. Gjennom dette arbeidet bidrar SMR til å sikre forsvarlige internasjonale standarder både hva angår selve etterforskningen av forbrytelser, men også rettspleien generelt. Samtidig gir prosjektet oss mulighet til å etablere en faglig kompetanse innen dette området her i Oslo som skal være av verdensklasse, sier SMR-direktør Geir Ulfstein. Fylkesmannen: Foreldrekjøring forbudt i skolen Lars Chr. Svanholm fra Minnesund reagerte da datteren skulle delta på en skoletur høsten 2004. Transporten skulle skje med frivillige foreldres biler. Vi nektet å godta det, mente det var uforsvarlig, med tanke på skolens ansvar og forsikring. Det endte med at datteren vår ikke være med på turen, siden vi nektet å godta transport fra tilfeldige foreldre, sier han til Romerikes Blad. Saken endte hos Fylkesmannen i Oslo og Akershus, som gjennomgikk ordningen med transport av elever i skoletiden. Og der konkluderer man med at privatskyss til arrangementer i skolens regi ikke tilfredsstiller skolens tilsynskrav, etter opplæringslovens paragraf som omhandler skolens ansvar for elevens trygghet. Heretter må skoleturer skje med drosje eller buss, ifølge avisen. Gravid oppsagt vant i retten Da 19 år gamle Adela Askeland var gravid i fjerde måned, fortalte hun sjefen på kaffebaren hun jobbet at hun ventet barn. Dagen etter ble hun oppsagt på grunn av «manglende tilpasning til jobben», skriver Dagbladet. Nå er arbeidsgiveren dømt i Oslo tingrett til å gi henne 265 000 kroner i erstatning. Men hun regner ikke å se noe til pengene: De kommer nok bare til å slå seg konkurs. Men det handlet aldri om penger, det handlet om prinsipp, sier hun til Dagbladet. Juristforbundet inviterer til pensjonisttreff 17. januar Norges Juristforbund inviterer pensjonistmedlemmene sine til treff i Juristenes Hus (Kristian Augustsgate 9) onsdag 17. januar kl. 14.00. Det serveres snitter, kake og kaffe i kantinen i første etasje. Dersom noen har lyst til å bidra med noe underholdning, vennligst gi oss beskjed, oppfordrer Solveig D. Kongsvik i Juristforbundet. Påmelding gjøres hos Kongsvik på telefon 22 03 50 09, eller e-post: sdk@jus.no senest 4. januar 2007. Vi ønsker alle hjertelig velkommen, sier hun til Juristkontakt. Juristforbundet med ny samarbeidsavtale på bank og forsikring Juristforbundet inngår en ny samarbeidsavtale med DnB NOR-konsernet om bank- og forsikringstilbud til medlemmene sine fra nyttår, opplyser Juristforbundets informasjonssjef Jan Lindgren. Avtalen omfatter DnB NOR bank, Postbanken, Vital Forsikring, Vital Skade og Cresco Unique. Den nye avtalen har flere forbedringer og nyheter, sier Lindgren og nevner bedre rente på førstehjemslån, beste rente fra kr.1.000.000 mot tidligere fra kr. 2.000.000,-, bedre rammelån og mer fleksible låneprodukter. Han viser til nettstedene www. medlemsradgiveren.no og www.juristforbundet. no for full oversikt, eller «medlemsrådgiveren» på telefon 04700. Samtidig melder DnB NOR at de øker boliglånsrenten. Det betyr at beste rente på boliglån for medlemmer av akademikerforeningene vil være 3,75 % pt. for lån over 1 million kroner, innenfor 60 % av verdigrunnlaget. MI5-sjef om terrortrussel: Vedvarende kampanje Sjefen for det britiske sikkerhetspolitiet MI5, Eliza Manningham-Buller, sier i et foredrag at terrortrusselen mot landet ikke vil forsvinne med det første. Trusselen er alvorlig, voksende, og vil etter deg jeg tror være med oss i en generasjon. Det er en vedvarende kampanje, ikke en serie isolerte hendelser. Målet er å slite ut vår evne til å gjøre motstand, sier hun ifølge britiske Telegraph. Minst 30 planer om angrep skal være under etterforskning av MI5, forteller hun. Planene har ofte en link til Al Qaida i Pakisten, og gjennom denne kontakten gir Al Qaida instruksjoner og trening til britiske fotsoldater i omfattende og voksende grad. 10 Juristkontakt 9 2006
Juristkontakt for bare noen tiår siden... Likestillingsombudet: Justisministeren brøt loven ved dommeransettelse Da stillingen som dommer ved Tønsberg tingrett ble utlyst, ble Rune Bård Hansen innstilt som nummer én av Innstillingsrådet for dommere. Men Justisdepartementet valgte å utnevne den kvinnelige søkeren som opprinnelig var innstilt som nummer tre til jobben. Begrunnelsen var at det på dette tidspunktet ikke fantes en eneste kvinnelig dommer i Tønsberg. Hansen valgte å sende en klage til Likestillingsombudet. Nå har ombudet konkludert med at Justisdepartementet brøt likestillingsloven, og at Hansen dermed er utsatt for ulovlig kjønnsdiskriminering, skriver Aftenposten. Hansen er tilfreds med avgjørelsen, og er nå i dialog med departementet om en kompensasjon. 30 år siden «Heller ikke blir det lett å bremse tilbøyeligheten til stadig å gi de offentlige myndigheter nye oppgaver, særlig hvis finansministeren får en masse oljepenger som han ikke vet hva han skal bruke til. Har man et problem er parolen: Dette må Staten ta ansvaret for. Det er i grunnen underlig hvor lett det er å påvirke opinionen i Norge. En avisoverskrift kan være nok til at hele kongeriket vakler og at politikerne iler til med forsikringer om at her må noe gjøres.» Kriminelle skylder to milliarder Straffedømte har over to milliarder kroner i erstatningsgjeld. Og for hver dag som går, øker beløpet med flere hundre tusen kroner. Staten, forsikringsselskaper og private sliter med å få inn erstatninger etter kriminelle handlinger, og med en rentesats på rundt ti prosent vokser gjelden til uhåndterlige krav for skyldnerne, skriver Aftenposten. Mesteparten av gjelden kommer aldri til å bli gjort opp fordi skyldnerne verken har inntekt eller formue. Kina innrømmer organhandel med organer fra henrettede Etter å ha benektet det i årevis, erkjenner Kina at mange at mange av de menneskelige organene som transplanteres, blir tatt fra henrettede fanger, og at mange av mottagerne er utlendinger som betaler store summer for å unngå å stå i kø. Det skriver Aftenposten. Bortsett fra en liten gruppe trafikkofre, kommer de fleste organene fra levningene etter henrettede fanger, sa assisterende helseminister Huang Jiefu under en kinesisk konferanse for kirurger, ifølge avisen China Daily. Erkjennelsen kommer noen uker etter at Kina kunngjorde at det skulle føres strengere kontroll med dødsstraffsaker. Kina offentliggjør ikke hvor mange mennesker som blir henrettet hvert år, men selv med det laveste anslaget utgjør det mer enn 80 prosent av de henrettelsene som skal ha funnet sted på verdensbasis i fjor. Advokat Erling Moss krever 900.000 etter Torgersen-forsvar Advokat Erling Moss har, gjennom to rettsrunder og senere arbeid for å gjenopptagelse, vært drapsdømte Fredrik Fasting Torgersens offentlig oppnevnte forsvarer. For dette arbeidet har han mottatt tilsammen 1,9 millioner kroner fra Borgarting lagmannsrett, Høyesterett kjæremålsutvalg og Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker, ifølge Regjeringsadvokaten. Aftenposten.no skriver at Moss mener at han i tillegg har krav på nærmere 915.000 kroner. Moss saksøkte tidligere i høst Staten. Det er snakk om rundt 1000 timers arbeid som jeg ikke har betalt for, sier Moss. Jemen: Redaktør fengslet etter publisering av Muhammedtegninger Avisredaktøren Kamal al-aalafi i Jemen er dømt til ett års fengsel etter at avisen hans publiserte de danske tegningene av Muhammed. Avisen, al-rai al Aam, har fått «utgivelsestillatelsen» inndratt av myndighetene for et halvt år, skriver det svenske nyhetsbyrået TT. (Direktør Aarvig i Arbeidsgiverforeningen spår samfunnsutviklingen fram mot 2026) 20 år siden «Embetsstanden betrakter gjerne de juridiske regler som de ti bud, sendt ned på gulltavle fra himmelen, og kan følgelig ikke endres på noe tidspunkt. Vår oppfatning er at de fleste lovregler må være utrykk for en politisk beslutning og endre seg i takt med tiden. Det er nok ikke vanlig praksis å tenke slik, og under tiden møter vi visse motforestillinger. Enkelte jurister er som Napoleons gamle garde de kan dø, men de overgir seg ikke.» (Ole Steen-Olsen, politisk rådgiver for Justisministeren) 10 år siden «Gulf-krigen og krigen på Falklandsøyene er gode eksempler på at normene fra Geneve-konvensjonen ble respektert av begge parter og er et bevis på at det er mulig å oppføre seg sivilisert også i krig. Etter borgerkrigen i Jugoslavia kan man imidlertid lett miste motet, sier Lund. Noe han var på nippet til å gjøre i perioden 1993-94. På dette tidspunktet fikk Lund i oppdrag å etterforske krigsforbrytelser i eks-jugoslavia.» (Spesialrådgiver Terje Lund i Røde Kors om folkerett i krig) Juristkontakt 9 2006 11
Siden sist Anbefaler å sove på jobben Flere år etter at «power nap» ble et kjent begrep, begynner arbeidsgivere å se verdien av at de ansatte får seg en høneblund midt på dagen, skriver Businessweek ifølge dn.no. Deloitte Consulting og Nike er blant selskapene som har begynt å oppfordre de ansatte til å ta en høneblund i løpet av arbeidsdagen. Søvnforsker Sara Mednick sier at det optimale for en arbeidstager som jobber lange dager, er en 20-minutters blund rett etter lunsj. Hun anbefaler å ha en pute og et teppe på kontoret, og sove på gulvet. Det er viktig å skru av telefonen, men samtidig sette på alarmen slik at man ikke sover for lenge. Eventuelt kan man ta en blund i bilen. Dersom du skal kjøre bil til et møte, kan det være lurt å være fremme et kvarter for tidlig og få seg litt søvn før møtet starter. Se opp for falske nisser! Gjennomsnittslønnen for jusprofessorer stiger med 154 500 kroner Det tilsvarer et lønnshopp på rundt 25 prosent, skriver dn.no. Jusprofessor Henning Jakhelln synes det er rett og rimelig. Da jeg begynte som jusprofessor hadde vi lønn på nivå med høyesterettsdommere. Etter å ha sakket akterut i alle år, kommer vi nå opp på nivå med lønnen til lagdommerne. Når vi har tapt så mye over så mange år, måtte det nødvendigvis et stort lønnshopp til for å ta igjen det tapte, sier han, og peker på at man ved juridisk fakultet både mister ansatte til andre stillinger, samt sliter med rekrutteringen. Det verste er ikke at Universitetet mister dyktige folk. Det verste er at vi sliter med å få unge, lovende talenter til i det hele tatt å begynne hos oss. Norske myndigheter viser til dødsstraff, men politijuristene krever politiavtale med Pakistan Sentrale bevis fra norsk politi ble ikke sendt til Pakistan i forbindelse med Rahila-saken. Og etter trippeldrapssaken på Kalbakken i Oslo, har ikke politiet fått gjort viktige avhør av familiemedlemmer, fordi de har reist til Pakistan. Nå krever Politiembetsmennenes landsforening (PEL) en samarbeidsavtale med pakistansk politi, for å hindre at Pakistan blir et fristed for kriminelle norskpakistanere. Utspillet støttes av både Statsadvokatenes forening og ambassadør Janis Bjørn Kanavin ved Norges ambassade i Islamabad, skriver Aftenposten. Pakistanere utgjør den største innvandringsgruppen i Norge. I dag bor det over 30 000 mennesker i Norge med innvandrerbakgrunn fra Pakistan, viser ferske tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Norske myndigheter viser til at Pakistan er et land som praktiserer dødsstraff, og at norsk politi ikke kan utlevere personer eller opplysninger som kan føre til at noen blir dømt til døden, men PEL-leder Curt A. Lier mener: Det må være mulig å få til en eller annen form for ryddig samarbeidsavtale med pakistanske myndigheter. Vi utfordrer Regjeringen til å ta initiativ. Flere og flere gjør unna julehandelen på internett. Men eksperter advarer mot enkelte av «julenissene» på netter én av ti personer som julehandler på nettet, kan bli svindlet før jul, advarer amerikanske eksperter. Svindelen kan ta mange former. En av dem kalles phishing, kortord for passord-fisking. Post- og teletilsynet i Norge har ikke statistikk over tilfeller av phishing eller andre typer nettsvindel rettet mot norske internetthandlende, melder NTB opplyst. Men Post- og teletilsynet, Forbrukerombudet og Forum Stopp Nettsvindel har nylig inngått et samarbeid for å varsle forbrukere og næringsliv om forsøk på nettsvindel. Varslene skal publiseres fortløpende på nettsiden www.nettvett.no. Nettstedet skal også gi brukerne gode råd for å beskytte seg mot svindel. DNA er som å innhente fingeravtrykk Hensynet til personvernet stiller seg ikke annerledes ved innhenting av DNA-materiale enn ved fingeravtrykk, sier Knut Erik Sæther, avdelingsdirektør i Justisdepartementet til Bergens Tidende. Stortinget skal nå ta stilling til DNA-testing også ved mindre lovbrudd. Sæther opplyser at forslaget om å utvide adgangen i hovedsak har fått støtte av høringsinstansene, og man håper på implementering så fort som mulig. Datatilsynet er imidlertid skeptisk, og frykter konsekvensene av å oppbevare biologisk materiale. Det finnes svært store misbruksmuligheter. Veien er kort fra å ha grunnlagsmateriale liggende til ønsket om å bruke dette til stadig nye formål, sier Guro Slettemark, juridisk seniorrådgiver i Datatilsynet. 12 Juristkontakt 9 2006
Akademikerne om Høyesterett: Skadeskutt rettsgarantist Arbeidet som høyesterettsdommer har vært noe av det mest utfordrende og interessante en jurist kan drive med og en jobb som også har gitt mye prestisje. Hvorfor har vi så rekrutteringsproblemer nå?, spør leder av Akademikerne Christl Kvam. Hun mener svaret er lønn. Med den utviklingen vi ser i privat sektor med etablering av større advokatkontor og med helt annen avlønning, klarer ikke det offentlige lenger å rekruttere de beste. Lønnen til dommerne i Høyesterett fastsettes av Stortingets presidentskap. Dette er i seg selv en utdatert løsning, mener hun. Datatilsynet sier nei til snittmåling i fotobokser Vegvesenet har i ett år testet ut måling av gjennomsnittsfart ved hjelp av to fotobokser på Lillehammer. Samtlige biler fotograferes med noen kilometers avstand som grunnlag for målingen. Nå er prosjektet avsluttet, og Vegdirektoratet jobber med sin anbefaling til Samferdselsdepartementet, skriver Dagens Næringsliv. Men Datatilsynet vil nekte fotoboksene langs veiene å måle gjennomsnittlige hastighet. Ifølge Datatilsynet er konklusjonen på forsøket lagt på is. Tilsynet mener nemlig fotografering av alle biler og sjåfører for snittmålinger er brudd på personvernet. Gevinsten i trafikksikkerhet skal være stor for å rettferdiggjøre dette, sier Sverre Engelschiøn, jurist og seniorrådgiver i Datatilsynet, til DN. Innfører golf som obligatorisk fag Mener norsk forskning trues av «mye høflighet og lite kvalitet» Norsk forskning er truet av for mye høflighet. Ingen vil henge bjella på katten, eller si at keiseren er naken, skriver professor Jon Elster i en kronikk i Aftenposten. Han kritiserer blant annet to av tildelingene av Holberg-prisen på 4,5 millioner. Den første mottager av prisen var Julia Kristeva, en notorisk fransk sjarlatan. Det er en åpen hemmelighet at mye franskinspirert forskning innenfor humaniora nærmest kommer i kategorien tull. Også i Norge har det vært adskillig av dette, mener Elster. Tilbyr merker for å skjule flagget på bilskiltet Nå kan du få lapper som skjuler flagget og nasjonalitetssymbolet på de nye bilskiltene, melder forbruker.no. Statens Vegvesen har laget lappene man kan klistre over. De som ønsker det får utlevert klistrelapper i samme farge som skiltet. Dermed imøtekommer vi dem som av en eller annen grunn ønsker å fjerne flagget og nasjonalitetsmerket på skiltene, sier Olav Aalbu ved Trondheim Trafikkstasjon til Vegen og Vi. Ifølge regelverket trenger man ikke å vise frem nasjonalitetsmerket, så lenge man bare kjører i Norge. Men i utlandet er det krav om at må ha nasjonalitetsbokstaven er synlig. Rektor på Xiamen-universitetet i Sør-Kina mener at golfkunnskaper er essensielt for å klare seg i forretningsverdenen. Nå innfører han golf som et obligatorisk fag, skriver Næringsliv24. Det gjelder alle som studerer jus, business, økonomi eller datakunnskaper. Gode golfkunnskaper er en inngangsbillett til forretningsverdenen fordi golf er blitt et globalt fenomen som er spesielt utbredt blant forretningsfolk, sier rektoren. Indiske ingeniører prosjekterer Ormen Lange Hjemme i Norge sliter Aker Kværner med å rekruttere i ingeniører. Men i India ansetter selskapet 120 traineer i slengen. Nord i Mumbai ligger Aker Kværners største internasjonale avdeling, Aker Kværner Powergas, med 1.300 høykompetente indiske ingeniører, og antall ansatte skal ifølge selskapets toppsjef Rama S. Iyer dobles frem til 2010, skriver Dagens Næringsliv. I så fall vil inderne utgjøre rundt ti prosent av Aker Kværners totale arbeidsstokk internasjonalt. Aker Kværners indiske ingeniører har ifølge DN allerede utført 250.000 timer med detaljprosjektering for Ormen-Lange-utbyggingen. Juristkontakt 9 2006 13
Vil ta jussdebattene ut av Oslo Svært mange debatter i jussens verden har Oslo-fokus. Det vil Knut Natvig i Juristforbundet gjøre noe med. Men han trenger hjelp. Tekst og foto: Ole-Martin Gangnes Juridiske debatter må i enda sterkere grad enn i dag ut av Oslo, mener Knut Natvig. Han jobber som informasjonsrådgiver i Norges Juristforbund og står blant annet som arrangør av diverse debatter i regi av Juristforbundet. I Juristforbundet har vi debattserien vi kaller NJ-Forum. Jeg ser jo at det også for vår del har lett for å bli Oslo-fokus. Jeg tenker ikke bare på hvor debatter arrangeres, men også på temaer. De litt mindre og lokale temaene blir borte. Dette kan være temaer som er like viktige som de store juridiske dagsordendebattene og som engasjerer folk sterkt. Det som skjer i lokalmiljøet er ikke mindre viktig, men det har lett for å bli usynliggjort, sier han til Juristkontakt. Ønsker forslag Derfor ønsker Juristforbundet å bidra til at disse sakene bringes fram. Det vi i første omgang kan gjøre er å se på nettopp NJ-Forum debattene. Fra neste år skal vi mer ut av Oslo. Men skal vi lykkes med å treffe folk i lokalmiljøet, trenger vi hjelp, sier Natvig. Derfor går han nå ut og etterlyser innspill fra jurister over hele landet. Jeg ønsker å få meninger, tanker og innspill om debatter og problemstillinger. Det kan være debatter som engasjerer sterkt lokalt, eller lokale debatter som er prinsipielt viktige. Jeg tror det skjer mye rundt i kommune-norge eller lokalt næringsliv som har interesse langt utenfor distriktet det gjelder, sier han. Han tror gode debatter eller foredrag vil fenge. Målet med disse debattseriene er at folk skal gå litt klokere fra debatten, sier han. Det førstkommende NJ-Forum har imidlertid ikke lokal profil. Nei, det har det ikke, selv om det er et tema som bør engasjere alle jurister. Det handler om juryordningen. Samler justisministere Natvig er også travelt opptatt med å planlegge neste års årskonferanse for Juristforbundet. Også den blir i Oslo, men vi ligger an til å få et spennende program. Vi skal samle tre tidligere og en nåværende justisminister. Grete Faremo, Odd Einar Dørum, Else Bugge Fougner og Knut Storberget skal diskutere justispolitikk før, nå og framover. Også enkeltsaker som har preget justispolitikken de siste ti, femten årene skal debatteres, forteller Knut Natvig. 14 Juristkontakt 9 2006
ærlig talt reklame spar smart Hvordan forholder du deg til en ukjent fremtid? Velger du et av våre fem Spar smart-fond vil vi aktivt følge sparingen din. I mellomtiden kan du gjøre hva du vil. Med Spar smart velger du sparing tilpasset deg. Hvilken type sparer er du? Ta sparetesten på www.dnbnor.no/sparsmart Spar smart - fem fond som gjør det lett å velge www.dnbnor.no/sparsmart Tlf. 04800
Slår ned på misbruk av Røde Korssymbolet Thorvald Stoltenberg, president for Røde Kors i Norge, er lei av det bevegelsen mener er misbruk av Røde Kors-symbolet. Både legekontorer, tannleger og andre har forsøkt å bruke symbolet som er beskyttet i Genévekonvensjonen. Misbruk av det røde korset i fredstid vil kunne undergrave respekten for emblemet i væpnet konflikt, mener Stoltenberg. Tekst og foto: Ole-Martin Gangnes Vi tar nå et initiativ for å heve den internasjonale respekten for Røde Kors-symbolet, sier Thorvald Stoltenberg. 16 Juristkontakt 9 2006
I fjor fikk Røde Kors i Norge innrapportert 70 saker som gjaldt andres bruk av symbolet, eller etterligninger av symbolet. Det dreier seg hovedsakelig om det røde korset på hvit bunn, men også den røde halvmånen og det nyeste symbolet, den røde krystall, er beskyttet. Dette året dreier det seg om 30 40 saker hittil. Vi sender brev eller tar en telefon til dem det gjelder. Da løser det seg i de aller fleste tilfeller. Men vi har sendt to saker til politianmeldelse, forteller Thorvald Stoltenberg. Sammen med juridisk rådgiver i Røde Kors, Mads Harlem, går han ut og tar initiativ til en opprydding som skal heve respekten for bevegelsens emblemer. Symbolet er svært viktig for å beskytte syke og sårede i en konflikt. Fra Norges side tar vi nå et initiativ for å heve den internasjonale respekten for symbolet. Vi trenger en skjerpelse. Her i Norge er det ikke krig, men det å misbruke symbolet har en undergravende virkning. Respekten for det røde korset må bygges over tid, sier Stoltenberg. Anmeldelse ligget i to år Det er gjerne legekontorer eller tannlegekontorer som ønsker å bruke symbolet. Men Stoltenberg har opplevd at til og med en gullsmedforretning brukte emblemet. De aller fleste slutter å bruke det etter en henvendelse fra oss. Som regel dreier det seg om at man ikke er klar over at det ikke er greit å gjøre det. Men det er ikke alle som tar slike henvendelser til følge. En del advokater viser til varemerkeloven, og at emblemet ikke er beskyttet der. Men det røde korset er mer enn et varemerke. Det er beskyttet i straffeloven. De som gjør dette tenker selvfølgelig rent forretningsmessig og ser at symbolet gir troverdighet, sier Stoltenberg. Den ene saken ble anmeldt for to år siden og har ikke kommet videre siden. Men Røde Kors har vært i kontakt med Riksadvokaten. Vi møter forståelse der. Men jeg vet at de har enormt mye å gjøre. Riksadvokaten er positiv, det er bare snakk om tid. Stadig oftere misbrukt Juridisk rådgiver Mads Harlem i Norges Røde Kors arbeider mye med å beskytte bevegelsens emblemer. Medlemmer og Juridisk rådgiver Mads Harlem sier det er norske myndigheter som har ansvaret for å påtale misbruk. frivillige melder inn til Røde Kors om det de ser av uautorisert bruk. Han sier det egentlig er feil at Røde Kors selv må gå til anmeldelser osv. Det er norske myndigheter som har ansvaret for å påtale misbruk. Alle stater som har ratifisert Genèvekonvensjonene er forpliktet til å innføre nødvendig lovgivning for både å beskytte det røde korset i seg selv, samt hindre etterligninger av emblemet allerede i fredstid. Til tross for de folkerettslige forpliktelsene, ser vi at det røde korset stadig oftere blir misbrukt også i Norge, sier han. Harlem mener det stort sett skyldes mangel på kunnskap. Norge er bundet av de fire Genèvekonvensjonene av 12. august 1949 og de to tilleggsprotokollene av 1977. Disse konvensjonene og protokollene har bestemmelser som begrenser så vel adgangen til å bruke navnet Røde Kors som kjennetegnet rødt kors på hvit bunn, forklarer han. Egen vernebestemmelse Harlem sier det ikke er tvil om at den norske straffeloven gir det røde korset, den røde halvmånen og det nye emblemet, den røde krystall, det vernet de er ment å ha. Det er ikke lovverket som hindrer en effektiv beskyttelse av emblemet, men snarere kunnskapen om og håndhevingen av det regelverket som finnes. Siden vernet om emblemet er nedfelt i straffelov- Juristkontakt 9 2006 17
givningen i Norge, er håndhevingen av vernet først og fremst en oppgave for påtalemyndigheten, sier han. Han ser likevel ikke bort ifra at et enda sterkere vern ville vært ønskelig. En egen vernebestemmelse for Røde Kors-emblemet kan føre til en økt bevisstgjøring om det vernet emblemet nyter etter folkeretten. En straffebestemmelse som uttrykkelig forbyr uhjemlet bruk vil kunne ha en mer preventiv effekt mot misbruk av, sier han. Utsette for fare Røde Kors-symbolene kan brukes på to måter. Først og fremst er det et beskyttelsesemblem for personer eller gjenstander som har særlig beskyttelse i en væpnet konflikt. Det er i hovedsak personell og materiell i partenes militære sanitetstjenester som har en slikt særlig beskyttelse. I tillegg kan sivile sykehus som skal ta seg av syke og sårede i væpnet konflikt bruke det. Partene i konflikten kan også godkjenne at personell og materiell fra organisasjoner som bistår den militære sanitetstjenesten bruker beskyttelsesemblemet, forklarer Harlem. Røde Kors mener det er viktig å ha dette perspektivet også i fredstid. Misbruk i fredstid vil nemlig kunne undergrave respekten for emblemet i væpnet konflikt, og dermed utsette beskyttede personer og materiell for fare, sier Mads Harlem. Disse symbolene skal beskytte humanitære og medisinske kjøretøyer og bygninger mot militært angrep: Det røde kors Det røde kors er hentet fra det sveitsiske flagg. Grunnleggeren av Røde Kors, Henry Dunant, hyllet sitt hjemland ved å bruke flagget som emblem for organisasjonen, men inverterte senere fargene i emblemet til rødt på hvitt, for å skille det fra flagget som har rød bakgrunn og hvitt kors. Den røde halvmåne Opprinnelig var det meningen at kun Det røde kors skulle benyttes som symbol for Genève-konvensjonene, men de fleste muslimske land protesterte mot dette. Som et resultat ble derfor et ekstra symbol, Den røde halvmåne, tatt i bruk. Den røde krystall Signatarstatene vedtok en endring av Genève-konvensjonene 8. desember 2005 for å anerkjenne et nytt symbol, et rødt diamantformet tegn på hvit bakgrunn, kalt Den røde krystall. Symbolet ble utviklet for å være lett gjenkjennelig og, for å kunne brukes over hele verden, være uten religiøs tilknytning og bibetydning (til forskjell fra Det røde kors og Den røde halvmåne, som ofte forbindes med henholdsvis kristendom og islam). Innføringen av den røde krystallen gjorde det også mulig for israelske Magen David Adom å gå inn i ICRC, etter at de hadde blitt nektet å delta med sin egen røde davidsstjerne. Rød løve og Rød sol er også symboler som har beskyttelse, selv om de ikke er i bruk i dag. (Kilde: Wikipedia) Se også Mads Harlems fagartikkel på side 41 Mercur Reiser arrangerer tur til Det 4. Europeiske Jurist Forum i Wien fra 3. til 6. mai 2007 Ta kontakt for informasjon eller se vår hjemmeside : www.mercur-reiser.no Har du sjekket dine medlemsfordeler? Ring oss på telefon 04700 eller se www.medlemsradgiveren.no Mercur Reiser, tlf 38 12 33 80 Juristkontakt 9 2006 19
Dommere løp fra loven Nå skal jeg selge løpsskoene og starte med strikking! I begynnelsen av november fullførte fire av Frostatings dommere New York Marathon. Vi trenger adspredelse fra rettssalene, sier de. Tekst og foto: Knut Jegersen Fire av standens sprekeste representanter, alle dommere fra Frostating lagmannsrett, gikk løs på sin største utfordring en søndag i november, New York Marathon. Det hele startet i et lystig lag i fjor. Det ble avsluttet på samme måte. I en sofa på et hotellrom på Broadway, New York. Nå skal jeg selge løpsskoene og starte med strikking! Utropet kom fra Hans Jørgen Lindsethmo. Han klarte knapt å gå. Men smilte. New York Marathon var fullført. Debuten gikk fint. Alltid joggeskoene med Vi trenger adspredelse fra rettssalene, sier Aage Rundberget. Han dro til USA rett fra Jonsvatnet-saken hvor han var lagmann. De øvrige med lovens løpende føtter er lagdommere ved Frostating lagmannsrett, som for øvrig har faste rettssaler i Molde, Ålesund og Kristiansund. Det blir mye reising. Joggeskoene er med fast i disse herrenes bagasje. Vi er en fin kameratgjeng som liker utfordringer, skyter Hans O. Kveli inn. Den tidligere skiskytterpresidenten er blant den løpende kvartetten. Alle var debutanter i maratonsammenheng, med unntak av Dag som gjennomførte de 42195 meterne tilbake i 1992. Da slo han for øvrig Grete Waitz! Det var nok utelukkende fordi hun løp sammen med kreftsyke Fred Lebow, humrer Dag. Mer enn 90 000 hadde søkt om startnummer til årets utgave. 35 000 fikk innvilget sitt ønske. 20 Juristkontakt 9 2006