Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 IDR300 26/11-2015 Flervalg Automatisk poengsum Levert

IDR301 1 Kroppsøving del 3, trinn 1-7 Kandidat-ID: 1120 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 IDR300 26/11-2015 Flervalg Automatisk poengsum Levert 2 Oppgave 1 (vektes 70 %) Skriveoppgave Manuell poengsum Levert 3 Oppgave 2 (vektes 20 %) Skriveoppgave Manuell poengsum Levert 4 Oppgave 3 (vektes 10 %) Skriveoppgave Manuell poengsum Levert IDR301 1 Kroppsøving del 3, trinn 1-7 Emnekode IDR301 Vurderingsform IDR301 Starttidspunkt: 26.11.2015 09:00 Sluttidspunkt: 26.11.2015 12:00 Sensurfrist 201512170000 PDF opprettet 29.01.2016 11:04 Opprettet av Kristina Andersen Antall sider 10 Oppgaver inkludert Ja Skriv ut automatisk rettede Ja 1

Seksjon 1 1 OPPGAVE IDR300 26/11-2015 Emnekode: IDR300/301 Emnenavn: Kroppsøving del 3 Dato: 26.11.2015 Varighet: 3 timer Tillatte hjelpemidler: Ingen Merknader: Ingen ----------------------------- Det forekommer av og til spørsmål om bruk av eksamensbesvarelser til undervisnings- og læringsformål. Universitetet trenger kandidatens tillatelse til at besvarelsen kan benyttes til dette. Besvarelsen vil være anonym. Tillater du at din eksamensbesvarelse blir brukt til slikt formål? Ja Nei IDR301 1 Kroppsøving del 3, trinn 1-7 Page 2 av 10

2 OPPGAVE Oppgave 1 (vektes 70 %) a). Gjør kort rede for oppbygning av ryggsøylen (Columna Vertebralis). b). Hvilke muskler er spesielt ansvarlige for rotasjon av ryggsøylen? Gjør også rede for muskelens utspring og feste. c). Hvilke muskler er ansvarlige fleksjon (bøyning) og ekstensjon (strekking)av ryggsøylen? Gjør også rede for muskelens utspring og feste. d). Hvilke muskler i skulderleddet (Articulatio Humeri) er spesielt ansvarlige for abduksjon (= utoverføring) og adduksjon (= innoverføring)? Gjør også rede for musklenes utspring og feste. e). Hvilke muskler i albueleddet (Articulatio Cubiti) er ansvarlige for fleksjon (bøyning)? Gjør også rede for musklenes utspring og feste. f). Hvilke muskler i hofteleddet (Articulatio Coxae) er spesielt ansvarlige for fleksjon (bøyning) og ekstensjon (strekking). Begrunn svaret ved å angi muskelgruppens utspring og feste. g). Gjør kort rede for oppbygning av kneleddet (Articulatio Genus). Ha fokus på følgende strukturer og hvilken funksjon disse har i kneleddet; leddbånd (sidebånd), korsbånd, menisk, bursa. h). Hvilke muskler i kneleddet (Articulatio Genus) er ansvarlig for fleksjon (bøyning). Gjør også rede for musklenes utspring og feste. i). Hvilke muskler i ankelleddet er ansvarlige for plantarfleksjon («stå på tå bevegelsen»)? Gjør også rede for musklenes utspring og feste. Skriv ditt svar her... BESVARELSE Oppgave 1 a) Oppbygging av ryggsøylen: (Columna Vertebralis) Vertebra: virvel Ryggsøylen består av 33 virvler Virvelsøylen har som oppgave å beskytte ryggmargen. Disse består av: 7 Cerwikalvirveler 12 thorakalvirvler 5 lumbalvirvler 5 virvler i korsbein 4 virvler i halebein Cerwikalvirvler (halsvirvler): Disse virvlene er de minste. Tverrtaggene har hull fort arterier, har axis og atlas (ring- og tappevirvel). Cerwikalvirvlene (C1-2) er ansvarlig for "ja-nei"-bevegelsen. Vi har 7 cerwikalvirvler. IDR301 1 Kroppsøving del 3, trinn 1-7 Page 3 av 10

Thorakalvirvler (brystvirvler): Tverrtaggene er leddflater for ribbein Ryggtaggene er skråstilt for å forhindre overdreven bakoverbøyning. Vi har 12 thorakalvirvler. Lumbalvirvler (bukvirvler): Disse virvlene er de største. De tåler stor belastning og tar i mot støt. Vi har 5 lumbalvirvler. Resten av virvelsøylen består av 5 virvler i korsbein og 4 virvler i halebeinet. b) Muskler som er ansvarlige for rotasjon av ryggsøylen: M. erector spina (den store ryggstrekker): Roterer til samme side (ensidig kontrkasjon) - Tilhører dyp ryggmuskulatur. - Utspring: korsbein, hoftekam, nedre del av ryggsøylen (T11-L5) - Feste: Alle ribber, alle ryggvirvler og bakhodebenet. Går fra ryggtagg til ryggtagg, mest i thorakale del. (Funksjon til M. erector spina: ekstensjon, lateralflekson og rotasjon) M. Transversospinale system (ryggens dreiemuskulatur): Roterer til motsatt side (ensidig kontrkasjon) - Tilhører dyp ryggmuskulatur (leddnær) - Utspring: Tverrtaggene - Feste: 1-6 ryggtagger høyere oppe på virvelsøylen. Funksjon M. transversospinale system: roterer til motsatt side, viktig stabilisator i virvelsøylen (tosidig kontraksjon) M. obliquus externus abdominis (Ytre skrå bukmuskel): Roterer til motsatt side - Fiberretning: Skrått nedover, framover - Utspring: 7 nederste ribber - Feste: Seneplate, hoftekam M. obliquus internus abdominis (indre skrå bukmuskel): Roterer til samme side - Fiberretning: skrått oppover, framover - Utspring: hoftekam - Feste: 2 nederste ribber, seneplate c) Muskler som er ansvarlig for fleksjon(bøyning) av ryggsøylen: M. rectus abdominis (den rette bukmuskel): fleksjon(bøyning) i ryggsøylen - Deles av tverrgående senestriper - Utspring: brystben, ribber (5-7 costa) - Feste: Fremsiden av hoftebein, på underlivsbeinet. Funksjon: fleksjon i ryggsøylen, fører overkroppen framover (situp) Muskler som er ansvarlig for ekstensjon(strekking) av ryggsøylen: M. erector spina (den store ryggstrekker): Ekstensjon(strekking) (tosidig kontraksjon) - Utspring: korsben, hoftekam, nederste ribber - Feste: Alle ribber, alle ryggtagger, bakhodebenet. Går fra ryggtagg til ryggtagg, mest i thorakale del. (Funksjon til M. erector spina: ekstensjon, lateralfleksjon (sidebøyning), rotasjon til samme side) d) Muskler i skulderleddet som er ansvarlige for abduksjon (utoverføring): M. Deltoideus (deltamuskelen): abduksjon i skulderleddet IDR301 1 Kroppsøving del 3, trinn 1-7 Page 4 av 10

- Deles i fremre, midtre og bakre del. Beliggenhet på oversiden av skulderbladet. - Utspring: skulderblad og kragebein - Feste: Øvre del av overarmsbeinet (Funksjon til M. Deltoideus: abduksjon, dorsalflekson (bakre del), ventralfleksjon (fremre del), rotasjon (innover-og utover)) Muskler i skulderleddet som er ansvarlige for adduksjon (innoverføring): M. pectoralis major (den store brystmuskelen): adduksjon i skulderleddet - Beliggenhet i brystregionen - Utspring: kragebein, brystbein (sternum), 6 øverste ribber - Feste: øvre del av overarmsbeinet e) Muskler i albueleddet som er ansvarlig for fleksjon (bøyning): M. biceps brachii (den tohodede armbøyer): ansvarlig for fleksjon - Består av to hoder - Går over to ledd: skulderledd og albueledd - Plassert på framsida av overarm - Utspring: Scapula, på bicepsknuten - Feste: Felles senefeste på spolebeinet (Funksjon til M. biceps brachii: fleksjon i albueleddet og fleksjon i skulderleddet) M. brachialis (den dype armbøyer): ansvarlig for fleksjon - "den egentlige armbøyer" - Synergist til M.biceps brachii - Viktigste bøyer i albueleddet - Utspring: midtre del av overarmsbeinet - Feste: øvre del av albuebeinet f) Muskler i hofteleddet som er ansvarlig for fleksjon (bøyning): M. iliopsoas (hofteleddsbøyerne): ansvarlig for fleksjon - Består av: M. psoas major, M.psoas minor, M. iliacus - Utspring: nedre del av ryggsøylen, øvre del hoftebein - Feste: Øvre del av lårbeinet, på innsiden Muskler i hofteleddet som er ansvarlig for ekstensjon (strekking): Glutealmuskulaturen: Består av: Gluteus maximus, gluteus medius, gluteus minimus - Plassering på bakside av hoftebein - Utspring: Gluteus maximus har utspring baksiden av korbein og baksiden av hoftebein. Gluteus medius og gluteus minimus har utspring på baksiden av hoftebein. - Feste: Felles senefeste på øvre del av lårbeinet, på yttersiden. (Funksjon Glutealmuskulatur: Ekstensjon(strekking), abduksjon (overføring) gluteus medius: innoverroterer, stabilisator i hofteleddet gluteus minimus: utoverroterer) g) Oppbygging av kneleddet: IDR301 1 Kroppsøving del 3, trinn 1-7 Page 5 av 10

Kneleddet er et hengselledd. Leddforbindelsen er mellom femur og tibia. Forbindelsen går mellom lateralt på femur (lårbeinet) og midt på skinnebeinet. Leddbånd (sidebånd): Stabiliserer patella. Leddbånd forhindrer abduksjon og adduksjon i kneet. Vi har leddbånd medialt og lateralt. Korsbånd: Vi har fremre og bakre korsbånd. Korsbånd er bindevev som stabiliserer patella. Ligger plassert som et kors inne i kneet. Menisk: Menisk er brusk, som virker som en støtdemper i kneet. Den mediale menisken er formen som en halvmåne og er mest skadeutsatt. Bursa: Slimpose. Det er en vevspose med væske, som ligger under, over og på utsiden av patella. Denne bursaen tar av for støt. Det kan gå betennelse i disse slimposene. Slike bursaer finner vi også i skulderleddet. h) Muskler i kneleddet som er ansvarlig for fleksjon (bøyning): M. Hamstringmuskulaturen (knebøyerne): ansvarlig for fleksjon - Består av tre muskler - Er plassert på baksiden av låret - Går over to ledd: kneledd og hofteledd - Utspring: sittebeinet (undersiden av hoftebeinet) - Feste: leggbein og skinnebein (Funkjson hamstringmuskulatur: Fleksjon i kneledd, ekstensjon i hofteledd) M. Sartorius (skreddermuskelen): ansvarlig for fleksjon - Utspring: lateralt på tarmbeinet, fremre, øvre hoftespiss - Feste: mediale tibiakondyl (Funksjon M. Sartorius: ansvarlig for fleksjon i kneleddet, og fleksjon i hofteleddet) i) Muskler i ankelleddet som er ansvarlige for plantarfleksjon: M. Gastrocnemius (den tohodede tykkleggmuskel): ansvarlig for plantarfleksjon - To hoder - Utspring: Nedre del av lårbeinet (mediale og laterale femurkondyl) - Feste: Hælbeinet, ved akillessenen M. Soleus (flyndremuskelen): ansvarlig for plantarfleksjon - Glat muskel - Ligger under M. gastrocnemius - Utspring: øvre del av skinnebeinet, hodet til leggbeinet (øvre del av tibia, caput fibia) - Feste: hælbeinet, ved akillessenen IDR301 1 Kroppsøving del 3, trinn 1-7 Page 6 av 10

3 OPPGAVE Oppgave 2 (vektes 20 %) a). Ta utgangspunkt i øvelsen ovenfor (dype knebøy), bilde A. Hvilke muskler vil være sentrale i denne øvelsen i henholdsvis den konsentriske og eksentriske fasen? Ha fokus på hofte- og kneleddet. b). Gjør rede for utspring og feste til de musklene (som du fant i oppgave a) som skaper bevegelse over hofte- og kneleddet. c). Ta utgangspunkt i øvelsen ovenfor (benk press), bilde B. Hvilke muskler vil være sentrale i denne øvelsen i henholdsvis den konsentriske og eksentriske fasen? Ha fokus på skulder- og albueleddet. Skriv ditt svar her... BESVARELSE Oppgave 2 a) dype knebøy: Muskler som er sentrale: M. Glutealmuskulatur, M. Hamstringmuskulatur, M. Quadriceps. Alle musklene jobber både konsentrisk og ekstentrisk. M. Glutealmuskulaturen: IDR301 1 Kroppsøving del 3, trinn 1-7 Page 7 av 10

Består av: Guteus maximus gluteus medius gluteus minimus - Plassert på baksiden av hoftebeinet - Utspring: gluteus maximus: baksiden av hoftebein, baksiden av korsbein gluteus medius og gluteus minimus: baksiden av hoftebein - Feste: Felles senefeste på øvre del av lårbeinet, på yttersiden - Funksjon: abduksjon og ekstensjon gluteus medius: innoverroterer, stabilisator gluteus minimus: utoverroterer b) M. Hamstringmuskultur: knebøyerne - Består av tre muskler - Baksien av lårbeinet - Utspring: sittebeinet (undersiden av hoftebein) - Feste: skinnebein og leggbein (tibia og fibia) - Funksjon: fleksjon i kneleddet, ekstensjon i hofteleddet M. Quadriceps: firhodede knestrekker - Består av fire muskler: M. rectus femoris = rette lårbeinmuskel M. vastus lateralis = den laterale brede... M. vastus medialis = den mediale brede... M. vastus intermedius = den midtre brede... - Plassert på framsiden av låret - Utspring: rectus femoris har utspring lateralt på tarmbeinet de andre musklene har utspring på framsiden av låret - Feste: felles senefeste over og under patella, og øverst på skinnebeinet (skinnebeinsknuten) - Funksjon: ekstensjon i kneleddet og rectus femoris sørger for fleksjon i hofteleddet c) Muskler som er sentrale i benkpress: M. pectoralis major (den store brystmuskel), M. biceps brachii (tohodede armbøyer), M. Deltoideus (fremre del) M. serratus anterior er med på å fiksere scapula i denne øvelsen. (stabiliserer skulderbladene) IDR301 1 Kroppsøving del 3, trinn 1-7 Page 8 av 10

4 OPPGAVE Oppgave 3 (vektes 10 %) Gjør kort rede for de mekaniske prinsipper knyttet til: Sats uten og med svikt Newtons 1. lov Stillings- og bevegelsesenergi (ta utgangspunkt i et konkret eksempel) V-stilen i skihopp «Å ligge på hjul» på sykkel Gyroprinsippet Skriv ditt svar her... BESVARELSE Oppgave 3 Mekanisk: redksp for å analysere bevegelse Sats med svikt: Sats: F (kraft) x t Sats med svikt skaper større kraftutvikling enn sats uten svikt. I sats med svikt har vi en ekstrentrisk fase hvor musklene bremser på vei ned.i denne prosessen aktiveres flere motoriske enheter, samt at strekkrefleksen aktiveres. Dette skaper større kraftutvikling. Tar vi derfor sats uten svikt, vil vi miste denne kraftutviklingen som skapes ved hjelp av svikt. Newtons 1.lov: Et legeme som ikke utsettes for ytre krefter, forblir i ro eller fortsetter en rettlinjet bevegelse med konstant fart. Eksempel når vi sparker en ball. Ballens fart vil etterhvert avta, og ballen vil til slutt stoppe. Det er friksjonskraften (bremseeffekt) og luftmotstanden som virker i mot ballens bevegelsesretning. Friksjonskraften fra bakken bremser ballen, samt luftmotstanden. Skulle ballen fortsatt i konstant fart måtte det vært perfekt vakuum og ballen måtte ikke påvirkes av jordkloden eller andre legemer. Stillings-og bevegelsesenergi: Bevegelsesenergi: alt som er i bevegelse alt som har fart i forhold til omgivelsene Stillingsenergi: overføres fra musklene til legemet lagres som muskelkraft Eksempel et steinkast: Når steinen ligger i hånda er det stillingenergi. Steinen ligger fortsatt i hånda når vi gjør vår satsbevegelse. Frem til hånda slipper tak på steinen og den faller i bakken, er det stillingsenergi. Når IDR301 1 Kroppsøving del 3, trinn 1-7 Page 9 av 10

steinen forlater hånda og faller mot bakken, er det bevegelsesenergi. Steinen har samlet energi og fått en akselerasjon før hånda slipper den. V-stilen i skihopp Luftstrømmen på oversiden av skia/vingene går raskere enn på undersiden. Der luften går raskest, oppstår et drag og et løft. Jo større areal på skiene/vingene, jo større luft. "Å ligge på hjul" Legemet påvirkes av ulike krefter. Fliksjon er en av dem. Det er en bremsende effekt. Luftmotstand er en friksjonskraft som bremser ned farten når vi sykler. Ved å ligge på hjul med personen foran, vil denne luftmotstanden bli mindre, fordi personen foran tar i mot det meste av den. Gyroprinsippet: Roterende legemer er mer stabile i nærliggende underlag eller i fritt svev. dette gjelder mer gjenstander enn mennesker. Eksempel: en fresbee holder seg mer stabil i fritt svev fordi den er i rotasjon. IDR301 1 Kroppsøving del 3, trinn 1-7 Page 10 av 10