Graden Cand.theol. med tilhørende studieprogram Studenter som oppnår graden cand.theol. er kvalifisert for prestetjeneste i Den norske kirke. Graden gir også (sammen med evt. andre kvalifikasjoner) grunnlag for opptak til videre studier, som PhD-utdanning og etter- og videreutdanning for prester. Graden vil kunne godkjennes som grunnlag for eventuelt senere opptak ved en del masterstudier (jf. de enkelte studiestedenes regler og praksis). Omfang, innhold, opptakskrav Omfang og innhold: I følge «Forskrift om grader og yrkesutdanninger, beskyttet tittel og normert studietid ved høyskoler med eksamensrett etter privathøyskoleloven» (2002-10-11-1125) 7, består cand.theol.-graden av 360 sp (normert til 6 års studier) innen fagkretsen teologi og KRL. Den inneholder minst 60 studiepoeng (ett års studier) med praktisk-teologiske studier og omfatter også studier av både bibelhebraisk og nytestamentlig gresk språk. Studenten skal skrive et selvstendig vitenskapelig arbeid i løpet av studiet. Examen philosophicum samt examen facultatum skal inngå i grunnlaget for graden. (Det kan gjøres unntak fra kravet om examen philosophicum og examen facultatum for studenter med bachelorgrad eller tilsvarende grad fra norsk eller utenlandsk utdanningsinstitusjon hvor det ikke er krav om examen philosophicum og/eller examen facultatum, og dersom graden i sin helhet inngår i cand.theol. graden.) Studieprogrammet for cand.theol. følger de reglene for akademiske grader, studieprogram, studieplaner, utdanningsplaner, arbeidsformer, eksamen, vurderingsformer, innpassing og fritak, reduksjon av studiepoeng samt utstedelse av vitnemål som er fastsatt for Det teologiske Menighetsfakultet (se «Forskrift om opptak, studier og eksamen» fastsatt av fakultetets styre og gjeldende fra 1.1.2006). Opptak:For å bli tatt opp til cand.theol.-studiet, lavere grad, må man ha - generell studiekompetanse eller opptak etter realkompetansevurdering Det gis overgang til cand.theol.-studiet, høyere grad, etter tre år, under forutsetning at opptakskravene (jf. Forskrift om opptak, studier og eksamen, 7) er innfridd. For øvrig følger opptaket de til enhver tid fastsatte forskrifter og reglementer. For tiden er dette: «Forskrift om opptakskrav til grunnutdanningar ved universitet og høgskolar» fastsatt av departementet (2002-11-14-1286), samt «Forskrift om opptak, studier og eksamen» fastsatt av fakultetets styre og gjeldende fra 1.1.2006. Studieprogrammets mål, studieretninger og struktur Mål og studieretning Studieprogrammet for graden cand.theol. tar sikte på å dyktiggjøre studenter for prestetjeneste i Den norske kirke og andre kirkesamfunn, og for videre studier. Studieprogrammet har for tiden kun én studieretning: Profesjonsstudiet i teologi.
Studieretning: Profesjonsstudiet i teologi Presentasjon av studieretningen Profesjonsstudiet er i overordnet mening et praktisk-teologisk studium. Det tar sikte på gi en bred innføring i ulike disipliner innen teologi og KRL ut fra profesjonsrelaterte perspektiv og interesser. Innholdsmessig er profesjonsstudiet spent opp mellom akademiske basisdisipliner på den ene siden og den kirkelige erfaringsvirkeligheten på den andre. Studiet står i dialog med forskningsfagene, og henter sin vitenskapelige legitimitet og storparten av sitt kildemateriale fra dem. De avgjørende problemstillingene er imidlertid ikke hentet fra forskningsfagene, men derimot fra den kirkelige og religiøse erfaringen og fra den tjenesten i kirke og samfunn som studiet sikter mot. Slik foregår de akademiske studiene ut fra perspektiv og interesser som er relevante for den yrkesutøvelsen som studiet leder frem mot. Fordi studiet er profesjonsrettet, vurderes i forbindelse med enkelte praktisk-teologiske emner i løpet av studiet også hvorvidt studenten er egnet for prestetjeneste. Egnethetsvurderingen bygger på «Kriterier for egnethet til prestetjeneste» (se praksishefte for praksisperioder). Studiet omfatter også praksisperioder med veiledning. Studenter som i lære og livsførsel setter seg utover de rammer som gjelder for vigslet tjeneste, kan nektes å gjennomføre praksis. (Se vedlegg under) Overordnede mål for teologistudiet Studiet skal - gi det faglige grunnlag for prestetjeneste og annen tjeneste i Den norske kirke og i andre kirkesamfunn - hjelpe studenten til å forstå og anvende teologien i spenningen mellom teori og praksis - stimulere til at studenten kan tilegne seg en personlig integrert teologisk helhetsforståelse - hjelpe studenten til å utvikle kunnskaper, ferdigheter og holdninger som grunnlag for pastoral praksis og for selvstendig faglig arbeid med teologiske problemstillinger - gi studenten faglig basis for videre studier innen de teologiske disipliner - stimulere til etisk grunnholdning i yrkesutøvelsen Innhold og progresjon Teologistudiet er delt inn i fire nivåer: 100-, 200-, 500- og 600-nivå. På de tre første nivåene er planen er bygd opp av et fast system av emner, med visse varianter på 200- og 500-nivå). 600-nivået består valgfrie fordypningsemner, og det skal skrives en avhandlingen etter en selvvalgt problemstilling. Ut fra studieplanens fagforståelse er studiet organisert dels i disiplinrettede emner, dels i tverrfaglige emner. Det er lagt vekt på integrasjon av teoretisk og praktisk teologi og på tverrfaglig integrasjon mellom ulike teologiske disipliner. Det er også lagt vekt på at studenten skal opparbeide dybdekunnskap i utvalgte disipliner og slik også eventuelt kunne forberede seg for videre studier. De enkelte emnene har et omfang på 5 til 30 studiepoeng. For hvert emne formuleres kompetansemål, med vekt på studentenes innsikt i sentrale faglige problemstillinger og som gis i to kategorier: K u n n s k a p s m å l e n e er formulert på tre stigende nivåer: kjennskap til, kunnskap og god kunnskap om. F e r d i g h e t s m å l er også formulert stigende med uttrykkene evne til/grunnleggende ferdighet i, ferdighet i og god evne til/god ferdighet i. Det er samtidig satt opp studiekrav for de enkelte emnene. Arbeidet med å oppfylle studiekravene skal bidra
faglig og pedagogisk til å nå kompetansemålene, og skal være utgangspunkt for vurderingen (Jfr. Organisering, arbeidsformer og vurdering under). For å kunne søke ordinasjon i Den norske kirke må emner som tilsvarer minimum 60 studiepoeng praktisk-teologisk utdanning innfris (se under). Oversikten under vil bli justert i løpet av høsten 2006 og få en annen sammensetning. 100-nivå Redskapsemner som inngår i studieprogrammet og er kjerneemner (obligatoriske) er: EXPHIL101 Examen philsophicum (10 sp) EXFAC101 Examen facultatum (10 sp) HE151 Hebraiske grunnelementer (10 sp) HE152 Hebraiske tekster (10 sp) GR151 Nytestamentlig gresk (20 sp) Følgende KRL-emner er kjerneemner i studieprogrammet og er tverrfaglige: KRL111 Bibelfag, konfesjonskunnskap, kristen tro og livstolkning (30 sp, kan også avlegges som KRL101, KRL102 og KRL103) KRL112 Kristen livstolkning i dag, religionsvitenskap og livssynskunnskap (20 sp, kan også avlegges som KRL104, KRL105II) 200-nivå På fordypningsnivå (200-nivå) kan du enten avlegge én av følgende emnekombinasjoner KRL211 Religion, antropologi og forståelse, kristologi, reformatorisk kristendom KRL214 Kristologi, reformatorisk kristendom, teologi og litteratur KRL215 Kristologi, reformatorisk kristendom, etikk og religiøs forandring KRL217 Kristologi, reformatorisk kristendom, metodismens historie og teologi Eller avlegge enkeltemnene: KRL202 Jesus Kristus i kristen gudstro (10 sp) KRL203 Reformatorisk kristendom: Vekkelse, misjon, enhetsarbeid og 10 sp valgfrie fordypningsemner på 200-nivå, dvs ett av følgende: KRL201 Religion, antropologi og forståelse KRL204 Teologi og litteratur KRL205 Religion og etikk i møte med pluralisme og sekularisering KRL208 Islam (10 sp) 500-nivå Føgende disiplinrettede emner i studieprogrammet er kjerneemner: KH501 Kirkehistorie 1: Nyere kirke- og teologihistorie og misjonshistorie (10 sp) NT501 Det nye testamente 1 (10 sp) GT501 Det gamle testamente 1 (10 sp) BIB501 Bibelfag (10 sp) ST501 Systematisk teologi: Åpenbaring, trinitet og fornuft (10 sp) Følgende praktisk-teologiske emner er kjerneemner i studieprogrammet: PT501 Kirkekunnskap og trosformidling (10 sp) PT502 Forkynnelse og gudstjenesteliv med menighetspraksis (10 sp) PT503 Sjelesorg, diakoni og institusjonspraksis (10 sp)
PT504 Gudstjenesteøvelser og stiftspraksis (10 sp) PT505 Menighetsbygging og prestetjeneste (20 sp) Følgende tverrfaglige emner er kjerneemner i studieprogrammet: TE501 Betydningen av Jesu død og oppstandelse (10 sp) TE502 Etikk og antropologi (10 sp) TE503 Spiritualitet og ekklesiologi (10 sp) TE504 Evangelisk-luthersk bekjennelse og kristendomsforståelse (5 sp) TE505 Fra tekst til preken (5 sp) Følgende emner er avhandlingsemner og kjerneemner i studieprogrammet: MET501-5 Metodelære (10 sp, valg) AVH501 Masteravhandling (30 sp) Det betyr altså at det skal velges fritt 10 sp på 200-nivå, og 35 sp på 600-nivå (evt på 500- nivå fra andre studieprogram). OBS! Antall fordypningsemner endres fra og med våren 2006 (valgfrie fordypningsemner reduseres med 15 sp, dvs. 20 sp med fordypningsemner fra og med våren 2006). Se også de utfyllende innholdskrav og studieprogresjon under.
Studieprogrammets struktur (gjeldende høst 2005) Cand.theol. 12.sem. 11.sem. 10.sem. 9.sem. 8.sem. 7.sem. Bachelor theol. 6.sem. 5.sem. 4.sem. TE503 (10 sp) Spiritualitet og ekklesiologi 6XX (10 sp) Fordypningsemne 6XX (10 sp) Fordypningsemne el avh KH501(10 sp) Nyere kirkehistorie, teologihistorie og misjonshistorie BIB501 (10 sp) Bibelfag HE152 (10 sp) Hebraiske tekster HE151 (10 sp) Hebraiske grunnelementer TE504 (5 sp) Evangeliskluthersk bekjennelse GR151 (20 sp) Nytestamentlig gresk PT505 (20 sp) Menighetsbygging og prestetjeneste TE505 (5 sp) Fra tekst til preken AVH501 (30p) Masteravhandling 6XX (10p) Fordypningsemne el avh ST501 (10 sp) Systematisk teologi: Åpenbaring, trinitet og fornuft TE501(10 sp) Betydningen av Jesu død og oppstandelse GT501 (10 sp) Det gamle testamente 1 EXFAC101 (10 sp) Examen facultatum PT504 (10 sp) Gudstjenesteøvelser og stiftspraksis 6XX (5 sp) Fordypningsemne Ett av emnene MET501 MET505 TE502 (10 sp) Etikk og antropologi PT503(10p) Sjelesorg og institusjonspraksis NT501 (10 sp) Det nye testamente 1 PT502 (10 sp) Forkynnelse og gudstjenestearbeid med menighetspraksis PT501 (10 sp) Kirkekunnskap og trosformidling 3.sem. 2.sem. 1.sem. KRL112 (20 sp) Grunnstudier KRL 2 KRL21X (30 sp) KRL111 (30 sp) Grunnstudier KRL 1 EXPHIL101 (10 sp) Examen philosophicum Utfyllende innholdskrav - For å ta emner på høyere nivå, må emner i samme fagområde på lavere nivå være gjennomført - Ex.phil. og ex.fac. må være gjennomført i løpet av de første 180 studiepoengene - Studiepoeng på 600-nivå kan etter begrunnet søknad erstattes med emner inntil maksimum 20 sp på 100- og 200-nivå. - Minimum 300 studiepoeng må være gjennomført for å kunne ta PT504 og minimum 320 studiepoeng for å kunne ta PT505. Etter begrunnet søknad kan fagrådsleder i særskilte tilfeller dispensere fra dette kravet. - Studiet må omfatte tverrfaglige emner av minst 40 studiepoengs omfang. Avhengig av hva fakultetet tilbyr av undervisning, kan disse poengene avlegges innenfor andre emner i TEserien enn de som er ført opp ovenfor. - Ett av to fordypningsemner må avlegges innenfor GT eller NT. Studieprogresjon Fakultetet har satt opp et anbefalt studieløp (se strukturen overfor) som vil gi en god faglig progresjon. Planlegging av undervisning tar utgangspunkt i dette anbefalte studieløpet.
Enkelte av emnene i dette anbefalte studieløpet vil kunne bytte plass, avhengig av hvordan undervisningen til enhver tid organiseres. For eksempel vil TE501 og TE502 kunne bytte plass. Det er mulig å tilpasse studiet ved å velge langsommere progresjon (for deltidsstudenter) og alternativ rekkefølge (ved innpassing osv.). Fakultetet kan ikke love fullt undervisningstilbud til studenter som foretar individuelle tilpassinger. De fleste av studiets emner (unntatt TE-emnene) kan avlegges når det ikke tilbys undervisning. Ta kontakt med studieveileder for nærmere avklaring. Organisering, arbeidsformer og vurdering Organisering og arbeidsformer Målet med studiets organisering og arbeidsformer er å engasjere studenten i tilretteleggingen av sin egen læringsprosess og gjennom faglig aktivisering å stimulere til læring og selvstendig vitenskapelig arbeid. Studiets ulike emner er organisert på ulike måter, jf. emnekatalogen. Blant profesjonsstudiets organiseringsformer er forelesningsauditorier, seminargrupper, skrivegrupper og individuell veiledning ved oppgaveskriving. Store deler av undervisningen og studiet er understøttet av web-baserte læringsverktøy (ClassFronter). Fakultetet legger til rette infrastruktur for at studentene skal kunne danne kollokviegrupper og faglige interessegrupper. Studentens grunnleggende arbeidsform vil fortsatt være egen lesning og skriving samt innsats i kollokviegrupper. I tillegg deltar man i forelesningsauditorier og i skrive- og seminargrupper hvor studenter har framlegg, gir respons og får undervisning og veiledning. Som ressursbok om arbeidsmåter i studiet brukes: Olga Dysthe, Frøydis Hertzberg og Torlaug Løkensgard Hoel: Skrive for å lære. Skriving i høyere utdanning, Oslo: Abstrakt forlag, 2000. Vurdering og karakterskala Fakultetet legger vekt på å bruke differensierte vurderingsformer tilpasset studieprogresjon og emnets egenart og målsetning. Det vil fremgå under hvert enkelt emne i emnekatalogen hvilken vurderingsform som blir brukt. Vurderingen kan ha to ulike faser: Formativ vurdering (eller: veiledning) er vurdering og veiledning som gis underveis i studiet og som har som mål å hjelpe studenten til å oppnå et best mulig resultat. Det ligger ingen nødvendig pekepinn om endelig karakter i formativ vurdering. Summativ vurdering er vurderingen av studentens endelige eksamensarbeid som tar sikte på å fastsette en karakter for emnet. Fakultetet bruker tre ulike karakterskalaer for sin summative vurdering. Normalt brukes den europeiske universitetsskalaen med tallkarakterer fra A til F, der A er best og F er strykkarakter. Alternativt kan emner som i hovedsak har orientering mot teoretiske fag anvende karakterparet bestått / ikke bestått. Emner som omfatter ulike former for praksis og deltakelse, vil normalt vurderes med karakterparet godkjent / ikke godkjent. Kriteriene for den summative vurderingen er de til enhver tid gjeldende fagspesifikke kriteriene som fagrådene fastsetter (se vedlegg til emnekatalogen). Utdrag fra Studieprogramkatalog, høyere grad, høsten 2006