REGULERINGSPLAN HØRINGSUTGAVE E18Dalen krysset Arendalkommune Regionsør ProsjektE18Tvedestrand-Arendal 18.02.2015
Forord Reguleringsplanforslaget er utarbeidet av Statens vegvesen, Region Sør i samarbeid med Arendal kommune. Hovedhensikten med planen er å bygge om Dalenkrysset til rundkjøring for å få et mer trafikksikkert kryss, særlig med tanke på forventa økt anleggstrafikk i forbindelse med bygging av ny 4-felt E18 Tvedestrand-Arendal. Statens vegvesener forslagsstiller for reguleringsplanen. Følgende personer har deltatt i arbeidet fra Statens vegvesen: Harald Tobiassen(prosjektleder), Per Torstein Terjesen (planleggingsleder), Line Olsen (vegplanlegger), Arne Heggland (biolog) og Guro Marie Mykland Marvik (landskapsarkitekt). Framlagt planmateriale består av følgende dokumenter: Planbeskrivelseinkl. risiko- og sårbarhetsanalyse(dette dokument) Reguleringsbestemmelser (vedlagt dette dokument) Reguleringsplankart i målestokk 1:1000 datert 18.2.2015 (vedlagt dette dokument) Den formelle behandlingen av reguleringsplanen skjer etter plan- og bygningsloven 12-10. Reguleringsplanen er lagt ut til offentlig ettersyn i Arendal kommune, Servicetorget og på Statens vegvesensitt kontor på Harebakken i Arendal. Dette er kunngjort i avisen Agderposten. Merknader og endringsforslag sendes til: Statens vegvesen Region sør Postboks 723 4808 Arendal eller via e-post til: firmapost -sor@vegvesen.no Høringsperioden skal være minst 6 uker. Etter høringsperioden vil Statens vegvesen i samarbeid med Arendal kommune vurdere innkomne merknader og foreslå eventuelle planendringer. Etter dette tas saken opp til behandling i det faste utvalget for plansaker i Arendal kommune før planen legges frem for kommunestyret for vedtak. Henvendelser om planen kan rettes til: Per Torstein Terjesen Statens vegvesenregion Sør tlf. 977 89 586 Statens vegvesenregion Sør 18.2.2015 1
1.Innhold Forord............... 1 1. Innhold............ 2 2. Formål med planarbeidet......... 3 2.1 Hensikten med planen......... 3 3. Planprosessenog medvirkning......... 3 3.1 Planprosess............ 3 3.2 Innspill i forbindelse med oppstart av planarbeidet...... 4 3.3 SVV s kommentarer til mottatte innspill....... 4 4. Planstatus og rammebetingelser......... 5 4.1 Overordna planer............ 5 4.2 Rikspolitiske retningslinjer for barn og unge i planleggingen.... 5 4.3 Rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging... 6 4.4 Trafikksikkerhet (TS)......... 6 4.5 Naturmangfoldloven (NML)......... 6 5. Beskrivelseav planområdet (dagens situasjon)...... 7 5.1 Planområdet............ 7 5.2 Dagens situasjon............ 7 5.3 Fremtidig situasjon.......... 8 6. Planforslaget............ 9 6.1 Beskrivelseav tiltaket......... 9 6.2 Konsekvenserav tiltaket......... 10 6.3 Planlagt arealbruk.......... 15 7. Videre planarbeid............ 16 7.1 Finansiering............ 16 7.2 Framdrift planlagt vedtak og byggestart...... 16 7.3 Grunnerverv............ 16 7.4 Miljøoppfølging............ 17 7.5 Tekniskeplaner............ 17 8. Risiko- og sårbarhetsanalyse(ros)......... 18 2
2.Formål med planarbeidet 2.1 Hensikten med planen Hensikten med planen er å etablere rundkjøring på E18 i Dalenkrysset. Dette for å gjøre krysset mer trafikksikkert, spesielt i forbindelse med anleggstrafikk ved bygging av ny 4-felt E18 mellom Tvedestrand og Arendal. Figur 1: Oversiktskart med planlagt E18 Tvedestrand-Arendal og tilførselsveg fra Longum til Krøgenes 3.Planprosessenog medvirkning 3.1 Planprosess Planarbeidet har vært utført av Statens vegveseni samarbeid med Arendal kommune. Oppstart av reguleringsplanarbeidet ble kunngjort i Agderposten 23.desember 2014 iht. Plan- og bygningslovens 12-8. Berørte grunneiere og rettighetshavere samt Arendal kommune, fylkesmannen i Aust-Agder, Aust-Agder fylkeskommune og andre berørte statlige fagorgan ble varslet om oppstart av reguleringsarbeid gjennom brev datert 19. desember 2014. Frist for merknader til oppstarten ble satt til 31.januar 2015. Det er sammen med Arendal kommune vurdert at planarb eidet ikke utløser krav om konsekvensutredning etter plan- og bygningslovens 12-8 tredje ledd. 3
3.2 Innspill i forbindelse med oppstart av planarbeidet Det kom inn 6 skriftlige merknader til oppstart meldinga : 1: Fylkesmannen i Aust-Agder (SVEIS2014154596-4) Viktig at den gode matjorda tas vare på, og at det settes bestemmelser om dette i reguleringsplanen. Forutsetter at det bestrebes at omdisponeringa av dyrka mark begrenses, og at det tas hensyn til en best mulig arrondering av gjenværende jordbruksarealer. 2: Per Anders Tveite (Gnr. 20 Bnr. 11) (SVEIS2014154596-5) (på vegne av grunneier Ingrid Helene Tveite ) Informerer om dagens adkomstveg ut på dyrka marka på vestsida av E18, samt leggeplass for tømmer på østsida, opp mot Dalenveien. 3: Austre Moland Helselag v/ Anlaug Skjulestad Knudsen (SVEIS2014154596-6) Positiv til tiltaket, ber om at parkeringsarealet foran helsehuset opprettholdes, ber oss se på mulighet for gangbru over E18, og redusert hastighet til 60 km/t frem til Nesheim skole, og videre til Brekka. 4: Aust-Agder fylkeskommune (SVEIS2014154596-7) Planfaglig, ingen merknader. Fylkeskommunen varsler med dette at det er nødvendig med en arkeologisk registrering iht. undersøkelsesplikten etter kulturminneloven 9, for å avklare forholdet til automatisk fredete kulturminner. 5: FAU Nesheim skole v/ Steinar Knudsen ( SVEIS2014154596-8) Positiv til tiltaket. Ber oss se på mulighet for gangbru over E18, og redusert hastighet til 60 km/t frem til Nesheim skole, og videre til Brekka. Manglend e autovern mellom GS-veg og E18, der det har vært flere utforkjøringer her. 6: Grunneier Stian Dalen (SVEIS2014154596-9) En vesentlig del av planområdet berører hans fulldyrka mark, og ber om at som avbøtende tiltak sprenges vekk åkerholme, og at det reetableres dyrka mark her. I tillegg vil flere stolpepunkt komme i konflikt med planen. Ber om at stolpepunktene samtidig flyttes ut av jordet. Ønsker at støymessige konsekvenser av rundkjøringen utredes. 3.3 SVV skommentarer til mottatte innspill Flere av kommentarene går på tiltak utenfor planområdet og vil ikke bli kommentert her. Innspill vedr. dyrka mark er tatt hensyn til, ved at planen foreslår å reetablere den omtalte åkerholmen til dyrka mark. 4
4.Planstatus og rammebetingelser 4.1 Overordna planer Kommuneplanens arealdel Utsnitt av Kommuneplanens arealdel i figur 2 under, viser at arealet som er tenkt til rundkjøring er satt av til LNFområde. Eiendommen til Dalen helsehus er satt av til veg/parkering og tjenesteyting. Høyspentlinja vises med faresone høyspent i en buffer på 100m. Figur 2: Kommuneplanens arealdel 2013-2023 Gjeldende regulerin gsplan Området er ikke tidligere regulert 4.2 Rikspolitiske retningslinjer for barn og unge i planleggingen For å styrke og synliggjøre barn og unges interesser i planleggingen er det gitt rikspolitiske retningslinjer for barn og unge. Retningslinjene stiller krav til at oppvekstmiljø og arealer som skal benyttes av barn og unge skal være sikret mot forurensing, støy, trafikkfare og annen helsefare. Retningslinjene stiller også krav om at det skal være arealer i nærmiljøet hvor barn kan utfolde seg og skape seg sitt eget lekemiljø, og at det skal skaffes fullverdig erstatning for områder som barn og ungdom bruker dersom slike områder blir bygget ned. 5
4.3 Rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging Hensikten med Rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportp lanlegging er å oppnå en bedre samordning av arealplanlegging og transportplanlegging både i kommunene og på tvers av kommuner, sektorer og forvaltningsnivåer. Retningslinjenes punkt 2 slår fast at: «Arealbruk og transportsystem skal utvikles slik at de fremmer samfunnsøkonomisk effektiv ressursutnyttelse, med miljømessig gode løsninger, trygge lokalsamfunn og bomiljø, god trafikksikkerhet og effektiv trafikkavvikling. Det skal legges til grunn et langsiktig, bærekraftig perspektiv i planleggingen. Det skal legges vekt på å oppnå gode regionale helhetsløsninger på tvers av kommunegrensene.» Retningslinjene gir også føringer for avveiing mellom verne- og bruksinteresser. I retningslinjenes punkt 3.3 heter det blant annet: Hensynet til effektiv transport må avveiesi forhold til vern av jordbruks - og naturområder. Utbyggingsmønster og transportsystem bør utformes slik at en unngår omdisponering av store, sammenhengende arealer med dyrket eller dyrkbar mark av høy kvalitet. 4.4 Trafikksikkerhet (TS) Nullvisjonen er visjonen om et transportsystem som ikke fører til død eller livsvarig skade. Nullvisjonen er forankret i Nasjonal transportplan og innebærer en ambisjon om en markant og varig reduksjon av antall drepte og livsvarige skadde i trafikken. Nullvisjonen fastslår at trafikksikkerheten er en kvalitet som kjennetegner et godt planlagt, godt bygd og velfungerende transportsystem. Nullvisjonen skal legges til grunn i alle vegprosjekter i regi av Statens vegvesen. 4.5 Naturmangfoldloven (NML) I henhold til naturman gfoldloven 7 skal prinsippene i NML 8-12 legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet og vurderingene skal fremgå av beslutningen. Se punkt 6.2 lenger ned i beskrivelsen. 6
5.Beskrivelseav planområdet (dagens situasjon) 5.1 Planområdet Figur 3 viser området der det ble meldt oppstart av planarbeid innenfor arealet vist i Figur 3. Det omfatter eksisterende E18, samt kryssområdet inn Dalen-veien. Utenom veg- og parkeringsareal, omfatter planområdet dyrka mark på deler av eiendommene 20/6,7,8 og 20/11. Figur 3: Planområdet 5.2 Dagens situasjon E18 i gjennom Dalenkrysset har i dag ÅDT på ca. 11000. (Gjennomsnittl ig trafikk pr. døgn gjennom året). Fv. 124 Dalenveien har ÅDT 1750. Fv. 124 går bl.a. til renovasjonsanlegget på Heftingsdalen med en del tu ng-trafikk, og videre til Saltrød og Eydehavn. Fartsgrensen er i dag 70 km/t på E18. Det er plassert fotoboks retning sørover, noe som gjør at hastigheten holdes nede gjennom krysset. Dalenveien har fartsgrense 60 km/t. Det er i perioden 1995-2014 registrert 4 trafikk ulykker med lettere personskader i kryssområdet, samt en dødsulykke noe lenger nord. Det er meldt om hyppige nestenulykker, noe som kan skyldes fremkommelighets -utfordringer ved kryssing av E18 i forbindelse med ved venstre-sving i krysset. Det er i dag buss-stopp på begge sider av E18. I tillegg til eget bruk, benyttes parkeringsplassen ved helsehuset av busspassasjererog for parkering ved kompis-kjøring. Nesheim skole ligger ca. 900m sydover langs E18. Her er det parallell GS-veg, men det er i dag ikke noe markert krysningspunkt for gående og syklende ved Dalen. I Dalen misjonshus drives det barnehage med ca. 50 barn. Dalen helsehus driver aktiviteter med ukentlige samlinger. 7
Figur 4: Oversiktkart 5.3 Fremtidig situasjon Det er vedtatt reguleringsplan for ny 4-felts E18 mellom Tvedestrand og Arendal. Denne er planlagt bygd i perioden 2016-2019. Det er forventa at en av adkomstene til anleggsområdet i denne perioden vil gå inn fra E18 via Dalenkrysset. Det forvente s da betydelig økt trafikk i krysset i denne perioden, og mye av dette er større kjøretøyer. Når ny E18 åpner, vil denne traseen fungere som lokal veg, med en forventa trafikk på rundt 1000 i ÅDT. 8
6.Planforslaget 6.1 Beskrivelseav tiltaket Planforslaget går ut på å etablere rundkjøring i Dalenkrysset. Dalen-vegen stiger helt fra starten. Det er krav om avflating inn mot rundkjøringa. Det er dermed kun aktuelt å legge rundkjørin ga ut på vestsida av dagens E18, inn på dyrka marka. EksisterendeGS-veg parallelt med E18 må dermed og flyttes utenom rundkjøringa. Vestgående busstopp vil da bli liggende midt i rundkjøring en, og er foreslått flyttet ca. 150m lenger mot sørvest. I forbindelse med rundkjøringen etableres et krysningspunkt for gang- og sykkelvegen over E18 frem til nordgående buss-stopp, og videre opp gang- og sykkelveg til Dalenveien. Figur 5 Tegning basert på foreslått løsning Detaljprosjektering kan føre til endringer innenfor regulert område 9
6.2 Konsekvenser av tiltaket Naturressurser Arealet som blir brukt til rundkjøring er hovedsakelig dyrka mark. Teigen på opprinnelig ca. 17 daa. Reguleringsplanforslaget legger til grunn at opp til 1.6 daa dyrka mark går dirkete med til vegformål. Planen legger til grunn at åkerholmen med bart fjell blir fjernet, og at det etableres dyrka marka her, ved at matjorda flyttes fra området der rundkjøringa komme r. Ca. 1.2 daa vil da kunne bli reetablert. Det reelle tapet av dyrkbart areal blir da redusert, og grunneier vil få tilbake en sammenhengende teig med bedre arrondering. Løsningen med å fjerne åkerholmen gjør dermed at det blir ubetydelig planvirkning fo r landbruksressursene i området, til tross for at noe dyrka mark tas til vegformål. Grunneier har gjort et betydelig arbeid med oppfylling og drenering av området. Det forutsettes at den videre detaljprosjekteringa håndterer dreneringa ved etableringa av rundkjøringa. Dyrka mark som tilbakeføres (se figur) må bygges opp på en måte som sikrer god kvalitet. På samme måte må arealer som påvirkes i anleggsperioden (gjennom tungt maskinarbeid/pakking) minimaliseres og behandles på en måte som reduserer kvalitet en minst mulig. Disseforholdene skal omtales i en Ytre-miljø plan (YM-plan) som skal ligge til grunn i byggefasen. Det er og regulert adkomst til leggeplass for tømmer for gnr/bnr 20/11 på sørøst siden av rundkjøringa Figur 5: Endring i dyrka mark som følge av reguleringsplanforslaget 10
Naturmangfold I henhold til naturmangfoldloven (NML) 7 skal prinsippene i NML 8-12 legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet og vurderingene skal fremgå av beslutningen. Influensområdet for naturm angfold temaet omfatter i dette tilfellet planområdet og nedstrøms resipient. Kunnskapen om naturmangfold (jf. NML 8) baserer seg på søk i innsynsløsningene naturbase (www.naturbase.no) og artskart (www.artsdatabanken.no). Tilgjengelig informasjo n er kontrollert. Åkerholmen som er planlagt sprengt vekk er befart (11.2.2015, GMMM) for å sjekke om det var forekomster av verdifull vegetasjon. Situasjonsbeskrivelse: Tiltaksområdet ligger innenfor nedbørsfeltet til varig verna vassdrag «Molandsvassdraget». En bekk gikk tidligere åpent langs E18, men denne er lagt i rør i forbindelse med betydelige arbeider for å øke områdets jordsbruksverdi. En åkerholme ligger NV i planområdet. Ask er det dominerende treslaget på åkerholmen. Ask er plassert i kategori en «nær truet» på rødlista for trua arter. I tillegg ble det registrert eik, furu, kirsebær, gran og einer. Det er ikke registrert større trær av verdi. Det største treet er en ask med stammeomkrets 130 cm. Ingen av eikene oppfyller innslags punkt for utvalgt naturtype «hule eiker», jf. Naturmangfoldloven 52 med forskrift. Åkerholmer er en type «småbiotoper» som bidrar til mangfold av levesteder og variasjon i landskapet. Denne forekomsten oppfyller ikke innslagspunkt for prioritert naturtypelokalitet iht. Miljødirektoratets metode, og oppnår dermed knapt nok lokal verdi for naturmangfold. Påvirkning i drifts - og anleggsfase: Tiltaket medfører ingen direkte inngrep i viktige forekomster. Ask er rødlistet på bakgrunn om en generell antakelse om populasjo nsnedgang bl.a. pga. angrep av «askeskuddsopp». Ask er et svært vanlig treslag i regionen, og felling av noen få eksemplarer av ask vurderes ikke som en betydelig negativ virkning. Tiltaket fører ikke med seg økt trafikktetthet, og dermed ikke endret utslipp av fremmedstoffer fra vegtrafikk som kan påvirke tilstanden i nedstrøms vannforekomst. Noe økt partikkelavrenning i anleggsfasen må påregnes. Imidlertid vil anleggsområdets sårflater ikke grense direkte til åpne vannårer. Molandsvann-systemet er stort og med betydelig areal dyrka mark i nedbørsfeltet. Det er normalt med avrenning av partikkelanriket vann i dette systemet, og påvirkningen fra dette anlegget er ubetydelig. På denne bakgrunn vurderes tiltakets påvirkning av naturmangfold som minimal (NML 8), og vurdering av føre -var prinsippet (NML 9) er lite relevant. Siden tiltaket ikke vurderes å føre til (tilleggs)belastning av sårbare økosystemer er heller ikke samlet belastning (NML 10) relevant å vurdere. 11
Miljøoppfølging: I forhold til NML 11 (kostnaden ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaveren) er følgende relevant; (i) kostnaden ved å framskaffe kunnskap og (ii) kostnader ved overvåking av miljøtilstanden (miljøoppfølging). Det vil utarbeides YM-planer for prosjekteringsfasen og entreprisefasen. De viktigste temaene for YM-plan er (i) å forhindre spredning av skadelige fremmede arter, (ii) å minimalisere partikkelavrenning, (iii) å hindre andre typer forurensning, f.eks. fra olje og betongrester samt (iv) å unngå graving i evt. forurenset grunn. Fremmede arter og potensielt forurenset grunn kartlegges og risikovurderes i prosjekteringsfasen. YM-plan er omtalt i retningslinjer til reguleringsbestemmelsene. Naturmangfoldlovens 12 omhandler miljøforsvarlige teknikker og driftsmeto der, og angår både best available technology ved anlegg, men også vurderinger av alternative lokaliseringer av tiltaket. Konkret vurdering av utstyr og teknikker ved anlegg kan ikke gjøres på dette nivået, men vil eventuelt følges opp som en del av arbeidet med ytre miljø. Det er ikke andre aktuelle plasseringer for selve tiltaket. En løsning som sparte åkerholmen ville være mer gunstig for naturmangfold, men forskjellen er marginal i og med at forekomsten har liten verdi. Figur 6: Åkerholmen slik den ligger før tiltaket. ( Foto: SVVv/ Guro M. M. Marvik ) 12
Kulturmiljø Fylkeskommunen har ikke kjennskap til automatisk fredete kulturminner innenfor området. Like nordøst for området er det funnet en spydspissi jern (id. 61965). Planområdet består i hovedsak av dyrket mark sammen med eksisterende veinett. I et større geografisk område rundt planområdet er det registrert fredete kulturminner som kan dateres fra steinalder til jernalder. Fylkeskommunen vurderer at planområdet har et potensial for uregistrer te automatisk fredete kulturminner, spesielt bosetningsspor og eventuelt overpløyde graver på dyrket mark. I senere tid er området endret ved at bebyggelsen i krysset er revet, bekkesystemet er lagt igjen, og terrenget er hevet opptil 2 meter, for å benytt e det som dyrka mark. Figur 7: Utsnitt av Økonomisk kartverk som viser situasjonen i 1966 Landskapsbilde Temaet landskapsbildet omhandler de visuelle kvalitetene i omgivelsene og hvordan disse endres som følge av et vegtiltak. Temaet tar for seg både hvordan tiltaket er tenkt tilpasset landskapet sett fra omgivelsene og hvordan landskapet oppleves sett fra vegen. (reiseopplevelse). 13
Situasjonsbeskrivelse: Området ligger i landskapsregion 1 Skagerrakkysten,(kilde: www.skogoglandskap.no ). Landskapet karakteriseres som vanlig småkupert sørlandsterreng der landformene skaper grunnlag for små, oppstykkede dyrkingsarealer. Jordbruket preges av småbruksstruktur. Kryssområdet på Dalen ligger i grensen mot hellende skogsterreng i sørøst. Mot nordvest er det landbruksmark, oppstykket av åkerholmer og koller. Konsekvenserog avbøtendetiltak Rundkjøringen tilpasses et eksisterende kryss og vil bli et synlig element i landskapet, men det blir små terrenginngrep. De negative konsekvenseneav tiltaket anseesderfor som små. Innenfor arealene regulert til annen veggrunn skal fyllinger pussestil med egnet vekstmasse,eventuell tilsåing og beplanting avklares gjennom arbeidet med tekniske planer. Ny gang- og sykkelveg følger i hovedtrekk hovedvegens geometri, og er atskilt fra vegen med en grøft på 3 meter. Området har et landlig preg, og løsning med grønn grøft mellom veg og gang- og sykkelveg vil føye seg fint inn i landskapet. Langs hele strekningen er det viktig med god terrengtilpasning. Av hensyn til reiseopplevelse og estetikk bør rekkverk unngås så langt det er mulig. Mot landbruksarealene er det viktig å slake ut fyllingene slik at vegen får en naturlig tilgrensing mot tilliggende arealer, og slik at mest mulig areal kan benyttes til landbruk også etter at tiltaket er gjennomført. Åkerholmen på dyrka marka i vest er med på å gi landskapet sitt spesiellesærpreg. Det er imidlertid flere slike holm er i området, slik at landskapsbildet ikke vil bli betydelig endret av at holmen blir erstattet av dyrka mark. Anleggsfasen De negative konsekvensenefor landskapsbildet og reiseopplevelsen i anleggsfasen er knyttet til inngrep i terreng, innsyn i anleggsområder, mellomlagring av masser mv. knyttet til anleggstrafikken. Konsekvensenei anleggsperioden vurderes som relativt små og av kortvarig karakter for landskapsbildet og reiseopplevelsen. Området bør holdes ryddig under anleggsperioden slik at kun nødvendig areal beslaglegges. Nærmiljø og friluftsliv Nærmiljø er et begrep som brukes om menneskers daglige livsmiljø, herunder områ det rundt boligen, sosiale møteplasser og grøntområder mellom boligene. Friluftsliv er opphold og fysisk aktivitet i friluft med sikte på miljøforandring og naturopplevelse. Begge begrepene er knyttet til brukere og beboere og de fysiske omgivelsene som har betydning for disse. 14
Situasjonsbeskrivelse Området har spredt gårdsbebyggelse og enkelte eneboliger. Dalen misjonshus driver barnehage på ukedagene. Nesheim skole ligger ca. 1 km sørvest for kryssområdet. Dalen Helsehusbrukes delvis som parkeringsplass for folk som skal reise med bussen og har ellers ukentlige arrangementer. Det er mye trafikk på E18 og mange syklende og gående i området. Det er ikke tilrettelagt for kryssing av vegen for myke trafikanter og i følge de lokale tørr de ikke å la barna gå til skolen på egenhånd pga. den dårlige tilretteleggingen. Kvalitetene knyttet til friluftsliv innenfor planområdet vil i liten grad endres av tiltaket. Tilgjengelighet til friluftsområder, skoler og idrettsanlegg forbedres ved gjennomføring av tiltaket. Anleggsfasen Under anleggsperioden vil det være en del anleggstrafikk, støy og støv i området. Tilgjengeligheten til enkelte områder kan bli dårligere i deler av byggeperioden, men byggeperioden skjer over et begrenset tidsrom. Det er viktig at alternati ve ruter / transport legger til rette for sikkerheten, fremkommeligheten og universell utforming for myke trafikanter under anleggsperioden. Støy Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442) legges til grunn ved planleggingen. Det skal her tas høyde for støy 20 år frem i tid. Det vil si at forventa trafikkmengde da er redusert fra dagens 11000 kjøretøy pr døgn i gjennomsnitt (ÅDT) til 1000 når E18 trafikken følger ny trase. Det er beregnet at de boligene som ligger nærmest kryssområdet vil får redusert støyverdiene betraktelig ved den forventa reduserte trafikkmengden, og da vil komme under grenseverdiene for tiltak. 6.3 Planlagt arealbruk En reguleringsplan er et detaljert kart som viser arealdisponeringer med tilhø rende reguleringsbest emmelser. Reguleringsbestemmelsenefølger reguleringsplankartet og supplerer de arealformålene og hensynssonenesom er vist på kartet. En vedtatt reguleringsplan er bindene for fremtidig arealbruk i området. Vedtatt reguleringsplan er grunnlag for grunner verv. Byggegrense Det er ikke lagt inn byggegrense i arealplankartet, men denne vil være iht. Veglovens 29 annet ledd, der det ikke er bestemt i reguleringsplanen. 15
Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur Områder regulert til følgende arealformål og som er påført eierform offentlig (vist på plankartet med o_) skal erverves,dersom det ikke er offentlig fra før. Formål Kjøreveg (SKV), Fortau (SF), gang-/ sykkelveg (SGS),Annen veggrunn grøntareal (SVG). Midlertidig anleggs- og rigg område Områdene med skravur for midlertidig anleggs- og riggområde kan i anleggsperioden benyttes til virksomhet som er nødvendig i forbindelse med anleggsdriften, for eksempel anleggsveger, riggplass, mellomlagring av materialer og masser mm. Arealene skal istandsettes og tilbakeføres til underliggende formål etter avslutta anleggsperiode. Dette arealet skal ikke erverves,men grunneierne får en kompensasjon for bruken under anleggsdriften. Hovedsakelig er dette areal for midlertidig deponering av matjord. 7.Videre planarbeid 7.1 Finansiering Prosjektet finansieres gjennom forberedende tiltak i forbindelse med ny E18 Tvedestrand- Arendal 7.2 Framdrift planlagt vedtak og byggestart Det er lagt til grunn en rask fremdrift i prosjektet, da det er ønskelig at rundkjøringen er etablert i forkant av anleggsarbeidet på ny E18. Det planlegges at rundkjøringen bygges høsten 2015. 7.3 Grunnerverv For å gjennomføre planen kreves det at Statens vegvesenkjøper den grunnen der veganlegget skal bygges. Hjemmelsgrunnlaget for grunnerverv er en vedtatt reguleringsplan. Statens vegvesensgrunn -erverver foretar befaring på hver eiendom sammen med grunneier for å kartlegge forholdene. Grunnervervet søkesløst ved minnelig overenskomst med forhandlinger, eventuelt med skjønn dersom dette ikke fører frem. Reguleringsplankartet viser de arealene der vi ønsker å erverve grunn. Areal som er regulert til vegformål (veg og annen veggrunn) ervervesog visesmed grå farge på reguleringsplankartet. Fortau og gang-/sykkelveg vises med rosa farge. Annen veggrunn teknisk visesmed en mørkere grå farge. Områder regulert til anlegg og riggområder, benyttes under anleggsperioden og tilbakeføres til underliggende formål etter at anleggsperioden er over. Den midlertidige bruken utløser en kompensasjon. 16
Figur 6: Arealformål som forutsettes ervervet (Deler av arealet til disse formålene er i dag eid av Statens vegvesen og erverves derfor ikke). 7.4 Miljøoppfølging Miljøoppfølging (YM-plan) i Statens vegvesensprosjekter defineres av håndbok R760 Styring av vegprosjekter. Miljøoppfølging berører flere av temaene som nevnes i konsekvensutredningene. Det skal utarbeides en plan for å sikre at føringer og krav for det ytre miljøet blir ivaretatt på en systematisk måte i den videre detaljering, prosjektering og gjennomføringsfasen, jfr. reguleringsbestemmelsene. 7.5 Tekniske planer Når reguleringsplanen er vedtatt skal det utarbeides teknisk plan (byggeplan) med konkurransegrunnlag for tiltaket. 17
8. Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS) I forbindelse med utarbeidelse av planer for utbygging skal det gjennomføres analyse av samfunnssikkerhet og risiko og sårbarhet, jfr. plan- og bygningsloven 4-3. Risiko- og sårbarhetsvurderingen er vist i tabell en på neste side. Sjekklista er hentet fra internettsida til Fylkesmannen i Aust-Agder. I risikovurderingene er det tatt utgangspunkt i relevante kravdokumenter. Merknadene til enkelte felt i tabellen følger under: Vil utilsiktede/ukontrollerte hendelser som kan inntreffe på nærliggende transportårer, utgjøre en risiko for området? E18trafikken går gjennom området i anleggsfasen. Det forutsettes at det i prosjekteringa lages en faseplan som sikrer både anleggsarbeidet og E18-trafikken. Er det spesielle farer forbundet med bruk av transportnett for gående, syklende og kjørende innenfor området? Anleggsarbeidet i forbindelse med etablering av rundkjøringa, vil endre plassering av bussstopp, og eksisterende GS-veg langs dagens E18. Området er skolevei og adkomstveg til barnehage. Det foru tsettes at det i prosjekteringa lages en plan for å sikre de myke trafikantene i anleggsfasen. 18
Emne Forhold eller uønsket hendelse Vurdering Nei Merknad Naturgitte forhold Er området utsatt for snø- eller steinskred? X Infrastruktur Tidligere bruk Er det fare for utglidning(er området geoteknisk stabilt)? Er området utsatt for springflo/flom? Er området utsatt for flom i elv/bekk, herunder lukket bekk? Er det radon i grunnen? Annet(angi)? X X X Ikke undersøkt Vil utilsiktede/ukontrollerte hendelser som kan inntreffe på nærliggende transportårer, utgjøre en risiko for området? - hendelser på veg X Se merknad - hendelser på jernbane X - hendelser på sjø/vann X - hendelser i luften(flyaktivitet) X Vil drenering av området føre til oversvømmelse i nedenforliggende områder? Vil utilsiktede/ukontrollerte hendelser i nærliggende virksomheter (industriforetak etc.) utgjøre risiko for området. - utslipp av giftige gasser/væsker X virksomheter(industriforetak etc.) utgjøre risiko for området? - utslipp av eksplosjonsfarlige/brennbare gasser og væsker X Medfører bortfall av tilgang på følgende tjenester spesielle ulemper for området? - elektrisitet (kraftlinjer) X - teletjenester X - vannforsyning X - renovasjon/spillvann X Dersom det går høyspentlinjer ved/gjennom området? - påvirkes området av magnetisk felt fra linjer Ingen endring - er det spesiell klatrefare i forbindelse med linjer Ingen endring Er det spesielle farer forbundet med bruk av transportnett for gående, syklende og kjørende innenfor området? - til skole/barnehage Se merknad - til nærmiljøanlegg (idrett etc.) Se merknad - til forretning etc. X - til busstopp Se merknad Brannberedskap: - omfatter området spesielt farlige anlegg X - har området utilstrekkelig brannvannsforsyning (mengde og trykk) X Ingen endring - har området bare en mulig atkomstrute for brannbil X Ingen endring Er området påvirket/forurenset fra tidligere virksomhet? - gruver: åpne sjakter, steintipper etc. X - militære anlegg: fjellanlegg, piggtrådsperringer etc. X - industrivirksomhet, herunder avfallsdeponering X - annet (angi) X Omgivelser Er det regulert vannmagasiner i nærheten, med spesiell fare for usikker is? X Ulovlig virksomhet Finnes det naturlige terrengformasjoner som utgjør spesiell fare(stup)? Annet (angi)? Sabotasje og terrorhandlinger: - er tiltaket i seg selv et sabotasje-/terrormål X - finnes det potensielle sabotasje-/terrormål i nærheten X - annet (angi) Tabell 2: Risiko- og sårbarhetsanalyse X X 19
Statensvegvesen Regionsør Ressursavdelingen Postboks723Stoa4808 ARENDAL Tlf: (+47915)02030 rmapost-sor@vegvesen.no vegvesen.no Trygt fram sammen