Teleradiologi i Norge

Teleradiologi i Norge Aslak Aslaksen Roar Pedersen Pål Bache Marthinsen Rapport fra et utvalg oppnevnt av Styret i Norsk Radiologisk Forening Norsk radiologisk forening c/o Den norske legeforening Postboks 1152 Sentrum, 0107 Oslo email: radiologforeningen@gmail.com

Innhold 1 Innledning... 4 2 Mandat... 6 3 Utvalg og arbeidsform... 7 4 Sammendrag... 8 5 Hva er teleradiologi?... 10 6 Norsk lovgivning som regulerer teleradiologisk virksomhet... 12 6.1 Gjeldende lover og forskrifter... 12 6.2 Forhold som ennå ikke er regulert eller mangelfullt regulert... 14 7 Dagens status innen teleradiologi... 16 7.1 Eksempler på teleradiologiske løsninger i privat radiologisk praksis i Norge pr 2009 16 7.2 Eksempler på norske løsninger i offentlig regi... 18 7.2.1 Status teleradiologisk samhandling i Helse Sør-Øst.... 18 7.2.2 Teleradiologi Helse Vest... 19 7.3 Internasjonal teleradiologisk virksomhet... 21 7.3.1 Teleradiologisk virksomhet i USA... 21 7.3.2 Eksempler på teleradiologisk virksomhet i Europa... 22 7.3.3 Internasjonal teleradiologi som storindustri: Teleradiology Solutions i Bangalore, India 25 8 En oppdatert oversikt over teleradiologi i offentlig helsetjeneste i Norge 2010: Resultater fra en spørreundersøkelse.... 27 8.1 Bakgrunn... 27 8.2 Metode... 28 8.3 Resultater... 28 8.3.1 Antall PACS pr foretak... 28 8.3.2 Vaktsamarbeid... 28 8.3.3 Primærgranskning... 28 8.3.4 Second opinion... 29 8.3.5 Åpne kommentarer... 29 8.4 Diskusjon... 30 8.5 Fordeler og ulemper... 31 8.6 Oppsummering... 32 9 Eksempel på et utviklingsprosjekt for teleradiologi i Norge. Fjerntolkningssenter i offentlig regi... 33 9.1 Konsept for et fjerntolkningssenter i offentlig regi... 33 9.2 Nøkkelfaktorer i et fjerntolkningssenter basert på teleradiologi... 33 9.3 Fysisk organisering... 34 9.4 Fellesvaktordninger for deltakende HF... 34 9.5 Servicenivå... 34 9.6 Effekter for de radiologiske avdelingene i deltakende helseforetak... 34 9.7 Sluttkommentar... 35 10 Krav til kvalitetssikring av teleradiologi... 36 10.1 Kvalitetsutfordringer... 36 10.2 Eksisterende kvalitetsstandarder... 36 10.3 Teoretiske modeller... 37 10.4 Krav til kvalitet... 37 10.5 Forslag til tiltak... 41 2

11 Hvordan kan teleradiologi påvirke radiologens arbeidsvilkår og utvikling av faget radiologi... 42 11.1 Radiologens arbeidsvilkår... 42 11.2 Utdanning, undervisning... 43 11.3 Forskning... 43 12 Hvordan kan teleradiologi påvirke norsk radiologi og norsk helsetjeneste generelt... 44 12.1 Fordeler... 44 12.2 Reelle og potensielle faremomenter... 44 12.2.1 Klinisk radiologisk kommunikasjon... 44 12.2.2 Teamarbeid... 45 12.2.3 Språkproblemer... 45 12.2.4 Beskrivelse og klinisk betydning... 45 12.2.5 Tilgang til tidligere utførte undersøkelser... 46 12.2.6 Kostnader... 46 12.2.7 Juridiske forhold... 46 13 Anbefalinger: Hvilke krav skal stilles til kvalitet og organisering av velfungerende teleradiologivirksomhet... 48 14 Konklusjon... 50 15 Referanser... 51 3

1 Innledning Så sent som for ti år siden produserte alle radiologiske avdelinger bilder i plast. Det var et komplisert system med film, kassetter, mørkerom, fremkallingsmaskiner og lyskasser. Bildene var bare ett sted og «alle» måtte komme til radiologisk avdeling for å få se dem. Avdelingen hadde fysisk kontroll på bildene og den informasjon som fantes på disse. I dag fremstilles bildene elektronisk. De blir arkivert på en server, gjerne milevis fra sykehuset, og er tilgjengelig for alle som har tillatelse. Bildene ligger i «cyberspace», og det er kun brukeridentitet, brukerrolle og passord som styrer hvem som får tilgang til undersøkelsene. Radiologen arbeider i et miljø der klinikeren som regel har mer informasjon om pasienten enn radiologen har. Mange klinikere har også svært mye kunnskap om bildediagnostikk generelt. Hvordan kan radiologen skape merverdi og bidra med noe til diagnostikken som klinikeren selv ikke vet? Teleradiologi betyr at bilder blir tolket et annet sted (geografisk) enn der de blir fremstilt. Man kan se teleradiologi enten som den totale frihet for radiologer eller som industrialiseringens endelige triumf over medisinen. Fra det første perspektivet kan man oppfatte at bildetydingen er blitt fullstendig frigjort fra pasientkontakt og bildefremstilling. Den «frigjorte» radiolog kan kombinere ferie på hytta med tolking av bilder så sant det finnes PC og bredbånd tilgjenglig. Fra det andre perspektivet kan man se for seg at radiologene blir sittende ved samlebåndet og beskrive bilde på bilde i sitt lille avlukke, uten pasientkontakt eller kollegial støtte. Vi må innse at PACS/RIS (picture archiving and communication system/radiology information system de digitale systemene radiologiske avdelinger bruker for å lagre og vise bilder og journalinformasjon relatert til bildene) og teleradiologi i stor grad vil legge premissene for utviklingen av radiologien og radiografien. Radiologer og radiografer må lede utviklingen av RIS, PACS og teleradiologi og skaffe seg solid IT-kompetanse. Den teknologiske utviklingen stiller radiolog og radiograf overfor grunnleggende valg i nær fremtid, valg som dypest sett vil avgjøre hva radiologien som fag skal være. For å kunne fortsette som klinisk spesialitet må radiologer i enda større grad bidra nær pasienten der de kliniske problemstillingene blir drøftet.[1] 4

Teleradiologi betyr å overføre radiologisk bildemateriale fra et sted til et annet for granskning og konsultasjon. Den raske utvikling av digitale avbildningssystemer og den økte overføringshastigheten av store mengder data har bidratt til økning i antall undersøkelser som blir overført. Overføring av bilder mellom sykehus og mellom røntgeninstitutter har foregått i en årrekke og har vært viktig for sentre som ønsker ekspertuttalelser ved spørsmål om overflytning av pasienter og ved vanskelige problemkasus. Ofte har bilder blitt overført til regionssykehus fra mindre, perifere sykehus. Tidligere var overføring av bilder en treg prosess og ble i praksis begrenset til få CT-undersøkelser, men nå kan store datamengder med MR bilder og høyoppløselige CT- og røntgenundersøkelser overføres uten tap av data. Betydelig forbedret linjekapasitet har gitt mulighet til større bruk av teleradiologi på sentre rundt om i verden med rask rapportering på tvers av tidssoner. Mulighet for bildeoverføring er nå nesten ubegrenset og kan resultere i store endringer i måten radiologiske tjenester leveres på. Teleradiologi som teknologi har blitt utredet i flere land. Teknologien bør stadig vurderes og diskuteres. Teleradiologi har en rekke fordeler, men det er også risiko knyttet til kvalitet og service med mindre roller og juridiske ansvar klart definert. Det er også en rekke potensielle faremomenter hvis teleradiologi utvides fra spesifikke områder og til allmenn bruk. Blant annet er det viktig å opprettholde kvaliteten på pasientbehandlingen og kommunikasjon mellom radiolog og kliniker. Det er viktig å opprettholde høy kvalitet på de radiologiske tjenestene. Det er også viktig at de som leverer tjenesten er kompetente, godkjent av aktuelle helsemyndigheter og gjennomgår kontinuerlig faglig oppdatering gjennom videreutdanning. Tjenestene må være kvalitetssikret og det er viktig at rapporterende radiolog er tilgjengelig for henvisende lege. Anbefalingene i dette dokumentet bygger på et white paper laget av European Association of Radiology (EAR) i samarbeid med den radiologiske seksjonen av Union of European Medical Specialists (UEMS) for å gi veiledning til medlemmer, foreninger, ledere, pasientens representanter og myndigheter om krav til teleradiologitjenester. 5

2 Mandat Norsk Radiologisk forening (NORAFO) er meget opptatt av framveksten av teleradiologi og vedtok på styremøte 17.06.09: Styret vedtar dannelsen av Teleradiologiutvalg, et midlertidig utvalg bestående av Roar Pedersen, Pål Bache Marthinsen og Aslak Aslaksen. Utvalget forventes å fremlegge en skriftlig rapport med referanser og forhåpentligvis ny kunnskap angående temaet innen høstmøtet i 2010. Utvalget bør kunne legge frem en foreløpig rapport, eventuelt et opplegg for diskusjon i en sesjon på vårmøtet 2010. Mandatet for utvalget skal være: Hvilke teleradiologiske muligheter finnes i dag? Hvilke faglige utfordringer innebærer øket bruk av teleradiologi? Hvordan vil arbeidsdagen endres med teleradiologi? Hvordan jobber andre land i forhold til utviklingen innen teleradiologi (ESR)? Hvordan kan norske radiologer og NoRaFo utnytte teleradiologi; a) for å tilby gode og sikre radiologiske tjenester til befolkningen b) for å bedre samarbeid og faglig utveksling med andre faggrupper c) for å bedre kvaliteten på de radiologiske tjenestene d) for å styrke fagkompetansen i radiologien Forslag til hvordan teleradiologiske tjenester kan organiseres i fremtiden. 6

3 Utvalg og arbeidsform Utvalget har bestått av Aslak Aslaksen, Roar Pedersen og Pål Bache Marthinsen. Aslak Aslaksen har ledet utvalget. Medlemmene har variert erfaring med teleradiologi fra både offentlig og privat praksis. Aslak Aslaksen er avdelingsdirektør ved Radiologisk avdeling, Haukeland Universitetssykehus og førsteamanuensis ved Institutt for kirurgiske fag, Medisinsk- Odontologisk fakultet, Universitetet i Bergen. Roar Pedersen er radiolog og medisinsk direktør ved Curato Røntgen i Norge. Pål Bache Marthinsen var lege i spesialisering ved avdeling for radiologi og nukleærmedisin ved Oslo Universitetssykehus frem til 8. september 2010 og arbeider nå som overlege ved Radiologisk avdeling, Sykehuset i Vestfold, Tønsberg. Utvalget har hatt 11 møter hvorav 9 telefonmøter og har arrangert et symposium om teleradiologi ved Radiologisk vårmøte 15. april 2010 med Arjun Kalyanpur fra Teleradiology Solutions i Bangalore, India, som hovedforedragsholder, og utvalgsmedlemmene samt overlege Frode Lærum som foredragsholdere. De enkelte utvalgsmedlemmer har hatt hovedansvar for egne kapitler, men utvalget står sammen om rapporten, som er enstemmig. Utvalget avsluttet sitt arbeid i september 2010, og rapporten legges fram for årsmøtet i Norsk radiologisk forening i forbindelse med Radiologisk høstmøte i 2010. 7

4 Sammendrag Norsk radiologisk forening har nedsatt et utvalg som skal se på muligheter og faremomenter knyttet til teleradiologisk virksomhet i Norge. Utvalget har bestått av Aslak Aslaksen (leder), Roar Pedersen og Pål Bache Marthinsen. Utvalget har tatt utgangspunkt i en anbefaling fra European Association of Radiology (EAR) i samarbeid med den radiologiske seksjonen av Union of European Medical Specialists (UEMS). I kapittel 5 omtales begrepet teleradiologi og det gis en definisjon. I kapittel 6 gjennomgås lovgrunnlaget for teleradiologi i Norge. Lovhjemlene er i hovedsak Helseregisterlovens 13 og Helsepersonellovens 45. Disse setter grenser for overføring av bilder samt innsyn på tvers av helseforetak og røntgeninstitutter. Flere forhold er imidlertid ikke regulert i lov eller forskrift. En ny forskrift om informasjonssikkerhet, tilgangsstyring og tilgang til helseopplysninger er på høring fra mai 2010 og er når utvalget leverer sin innstilling ennå ikke vedtatt. I kapittel 7 omtales eksempler på ulike teleradiologisk løsninger i privat og offentlig regi i Norge. Det foregår en ustrakt bruk av teleradiologi i Norge, både mellom offentlige foretak, mellom offentlige og private foretak og innad i private foretak. I tillegg gis eksempler på internasjonale erfaringer med teleradiologisk virksomhet i Europa, USA og India. Kapittel 8 omtaler utvalgets spørreundersøkelse om utbredelse av teleradiologisk virksomhet i norsk offentlig spesialisthelsetjeneste. Det foregår en utbredt teleradiologisk virksomhet i Norge, dels mellom offentlige foretak og mellom offentlige og private foretak I kapittel 9 omtales et utviklingsprosjekt for teleradiologi i offentlig regi. Dette er et konsept som er utviklet av overlege Frode Lærum ved Akershus Universitetssykehus. I kapittel 10 omtales krav til kvalitetssikring av teleradiologi som krav til organisering, utdanning, kommunikasjonssystemer og kvalitetssystemer. 8

I kapittel 11 gis en vurdering av hvordan teleradiologi som teknologi kan påvirke radiologens hverdag og hvordan teleradiologi kan påvirke utviklingen av radiologi som fag. Kapittel 12 er en oversikt over hvilken påvirkning teleradiologi kan ha på norsk helsetjeneste. Teleradiologi kan bidra til å endre rollene mellom store og små sykehus og gi mulighet til en fruktbar arbeidsdeling mellom sykehus og mellom privat og offentlig virksomhet. I kapittel 13 gir komiteen sine anbefalinger om hvordan NORAFO bør håndtere utfordringer knyttet til økt bruk av teleradiologi i Norge. Vi mener at teleradiologi er et nyttig redskap i kommunikasjon mellom radiologer og mellom radiologiske avdelinger. Det bør benyttes som en mulighet til å øke kvaliteten på de radiologiske tjenestene og ikke primært som et redskap for å spare ressurser. Kapittel 14 er en konklusjon på utvalgets arbeid. 9

5 Hva er teleradiologi? En vanlig forståelse av teleradiologi er den elektroniske overføringen av radiologiske bilder mellom helseinstitusjoner eller røntgenavdelinger med ulik geografisk lokalisasjon[2]. Relevant pasientinformasjon, annet enn bildene, kan også sendes elektronisk eller bli gjort tilgjengelig på annen måte. De radiologiske avdelingene i Norge har i løpet av de seneste årene blitt fulldigitaliserte, og kombinert med et stadig bedre utbygd bredbåndsnett er forutsetningene til stede for å benytte teleradiologi som verktøy i tilbudet av radiologiske tjenester til befolkningen. [3] De første rapportene om teleradiologiske løsninger skriver seg tilbake til 70-tallet. På den tiden var det i stor grad teknologien som satte begrensninger for bruk. Siden den gang har det vært en betydelig teknologisk utvikling, og diskusjonen de senere årene har i større grad dreid seg om organisatoriske forhold og om hvordan teleradiologiske systemer kan utnyttes på en best mulig måte for å opprettholde og bedre kvaliteten på radiologisk diagnostikk og behandling. Teleradiologi har vist å kunne gi både kvantitative og kvalitative gevinster og det er stadig flere kommersielle selskaper som tilbyr teleradiologiske tjenester[4]. I en studie fra 2004 fant man at 82 % av private sykehus i USA (basert på svar fra 97 av 114 sykehus) benytter teleradiologiske tjenester for å primærbeskrive øyeblikkelig-hjelp undersøkelser som blir tatt utenom regulær arbeidstid. Studien viser også at det er en markert økning i bruk av teleradiologi de seneste årene[5, 6]. Det finnes mange ulike modeller for oppsett, bruk og implementering av teleradiologiske systemer. De ulike systemene vil kunne ha varierende grad av funksjonalitet og man kan dele teleradiologien inn i ulike nivåer, slik Caramella foreslo allerede i 1996 [7]. Det laveste nivået vil i denne sammenhengen være helt enkle oppsett der utvalgte undersøkelser sendes elektronisk og annen kommunikasjon foregår på fax eller e-post. Dette er typisk asynkron (ikke sanntid) teleradiologi, som ikke fordrer tilstedeværelse av mottaker og avsender samtidig. Den teleradiologiske granskeren vil dermed kunne utføre tolkningsarbeidet på det tidspunktet som passer best i forhold til egen arbeidssituasjon. De mest avanserte teleradiologioppsettene vil være synkrone (sanntid) løsninger, der man har mulighet for simultan toveis interaksjon mellom teleradiologisk tilbyder og den radiologiske enheten det arbeides opp mot. Dette innebærer gjerne at man er tilkoblet nettverket til det sykehus eller 10

den avdelingen som betjenes og at man dermed har direkte tilgang på tidligere radiologiske undersøkelser og annen relevant pasientinformasjon f. eks. via elektronisk pasientjournal (EPJ). I et slikt avansert system vil det også være integrerte løsninger for kommunikasjon, gjerne videokommunikasjon som åpner for interaksjon mellom teleradiolog og a) radiograf som utfører undersøkelsen, b) radiologiske kollegaer, c) klinikere og d) pasient. Det vil også være mulighet for å kunne overta og fjernstyre en pågående undersøkelse fullstendig via fjernaksess til modalitetsmonitor. I tillegg vil det kunne være mulighet for å diskutere bilder og kasus på felles arbeidsskjerm, evt. brukt i forbindelse med kliniske møter eller konferanser. Slike avanserte oppsett sikrer mulighet for toveis interaksjon og samhandling mellom klient og teleradiologisk tilbyder, men er mer krevende organisatorisk, da de fordrer at aktuelle samtalepartnerne er til stede samtidig på de respektive lokalisasjoner. Teleradiologi kan benyttes i forbindelse med: 1. Primærgranskning a. volumundersøkelser b. øyeblikkelig hjelp c. granskning ved subspesialist 2. Second opinion 3. Informasjonsutveksling/samhandling ved forflytning av pasienter mellom ulike helseinstitusjoner 4. Forespørsel etter pasienthistorikk/innhenting av tidligere bilder 5. Samhandling over nettverk som dekker et større geografisk område Ved samtlige av disse bruksområdene kan man ha teleradiologiske løsninger med ulik grad av funksjonalitet. 11

6 Norsk lovgivning som regulerer teleradiologisk virksomhet 6.1 Gjeldende lover og forskrifter Teleradiologisk virksomhet kan gjennomføres på to prinsipielt ulike måter. For det første kan to aktører sende bilder og pasientopplysninger mellom seg. For det andre kan en aktør gi en annen aktør innsyn i egen database. Begge metoder har sine fordeler og ulemper. To lover gir det juridiske grunnlaget for slikt samarbeid. Lov om helseregistre og behandling av helseopplysninger (helseregisterloven).[8] Lov om helsepersonell m.v. (helsepersonelloven).[9] Begge ble sist endret 19.06.2009. Før lovendringen i 2009 var det ikke anledning til å gi ansatte i et helseforetak innsyn i et annet helseforetaks database. For å kommunisere med radiologisk bildemateriale var det kun tillatt å sende og motta undersøkelser mellom ulike foretak eller institutter. Etter lovendringen i 2009 er det mulig at ansatte i et helseforetak kan få innsyn i et annet helseforetaks database under spesielle forutsetninger som er omtalt i Lov om helseregistre og behandling av helseopplysninger (helseregisterloven). Slike forhold omtales i lovens 13. Tilgang til helseopplysninger i den databehandlingsansvarliges og databehandlers institusjon Bare den databehandlingsansvarlige, databehandlere og den som arbeider under den databehandlingsansvarliges eller databehandlers instruksjonsmyndighet, kan gis tilgang til helseopplysninger. Tilgang kan bare gis i den grad dette er nødvendig for vedkommendes arbeid og i samsvar med gjeldende bestemmelser om taushetsplikt. Kongen i Statsråd kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om tilgang til helseopplysninger. Forskriften kan for tilgang til helseopplysninger i behandlingsrettede helseregistre gjøre unntak fra første ledd første punktum. 12

Tilgang til helseopplysninger i behandlingsrettet helseregister på tvers av virksomheter kan bare gis etter uttrykkelig samtykke fra den registrerte. Kongen i Statsråd kan i forskrift gjøre unntak fra kravet om uttrykkelig samtykke i tredje ledd, jf. 2 nr. 11. Én forespørsel om og tilgang til helseopplysninger i annen virksomhet kan bare omfatte én pasient om gangen. Den registrerte har rett til innsyn i logg fra behandlingsrettet helseregister om hvem som har hatt tilgang til helseopplysninger om ham eller henne. Endret ved lov 19. juni 2009 nr. 68. Det er viktig å merke seg at tilgangen er kun gyldig etter uttrykkelig samtykke fra den det gjelder, men at det kan gis forskrifter som kan regulere dette. Forespørsel skal også kun omfatte en pasient om gangen. Pr august 2010 er det utarbeidet forslag til forskrift som er på høring[8]. Forhold omkring utlevering og tilgang til journal er også omtalt i Helsepersonellovens 45 45. Utlevering av og tilgang til journal og journalopplysninger Med mindre pasienten motsetter seg det, skal helsepersonell som skal yte eller yter helsehjelp til pasient etter denne lov, gis nødvendige og relevante helseopplysninger i den grad dette er nødvendig for å kunne gi helsehjelp til pasienten på forsvarlig måte. For elektronisk tilgang til helseopplysninger på tvers av virksomheter gjelder helseregisterloven 13 tredje og fjerde ledd. Det skal fremgå av journalen at annet helsepersonell er gitt helseopplysninger. Helseopplysninger som nevnt i første ledd kan gis av den databehandlingsansvarlige for opplysningene eller det helsepersonell som har dokumentert opplysningene, jf. 39. Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser til utfylling av første ledd, og kan herunder bestemme at annet helsepersonell kan gis tilgang til journalen også i de tilfeller som faller utenfor første ledd. Endret ved lov 19. juni 2009 nr. 68. 13

Loven speiler Lov om helseregistre og gir altså eksplisitt tillatelse til å utveksle journalopplysninger mellom helsepersonell som yter helsehjelp til en pasient. Juridisk sett er altså begge løsningsalternativene som nevnt i første avsnitt mulig etter dagens lovverk. Lov om helseregistre setter imidlertid strenge forutsetninger for helsepersonell skal få innsyn i andre foretaks databaser: 1. Det må foreligge en eksplisitt avtale mellom foretak 2. Det må foreligge mulighet for loggføring av tilgang 3. Pasienten må forespørres hver gang det skal gis innsyn (kun en undersøkelse av gangen) En slik innskrenkning i muligheten til innsyn som er nevnt i punkt 3 vil det si at mulighet for effektive samhandlingsprosesser knyttet til teleradiologi blir begrenset. Det er også et tankekors at endring i organisatorisk tilknytning for sykehus kan få stor innvirkning på mulighet for samhandling og det var vel ikke lovgiveres intensjon. 6.2 Forhold som ennå ikke er regulert eller mangelfullt regulert Det er imidlertid flere forhold vedrørende teleradiologi som ikke er dekket av norsk lov. Er det anledning til å sende undersøkelser ut av landet for gransking? Har pasienten rett til å vite hvor bildene er gransket? Har pasienten i så fall rett til å nekte at hennes bilder blir gransket utenlands? I Norge finnes to store private kjeder som driver radiologi på vegne av det offentlige helsevesen. Skal hele kjeden oppfattes som en organisatorisk enhet med en databehandlingsansvarlig eller skal hvert institutt ha sin databehandlingsansvarlig? Hvordan er forholdene når selskapet også har avdelinger i utlandet med andre lover og regler enn de norske? Innen offentlig virksomhet: Skal små avdelinger innen et helseforetak oppfattes som en organisatorisk enhet eller skal de oppfattes som to enheter som omfattes av bestemmelsene i lovreglene nevnt ovenfor? Skal et regionalt helseforetak oppfattes som en organisatorisk enhet? 14

Forslag til forskrift til lov om Helseregistre forutsetter eksplisitt samtykke fra pasient før innsyn til annet foretaks database. Kliniker har oftest direkte kontakt med pasient.. og kan derved få tilgang til å se bilder på tvers av helseinstitusjoner fordi de kan spørre pasienter direkte. Dette kan ikke radiolog. Dette kan gjøre at radiologens arbeidsforhold blir betydelig vanskeliggjort i forhold til kliniker. Jfr punkt 5 forslag til forskrift. Radiolog vil kunne ha store problemer med å sammenligne tidligere undersøkelser tatt ved samarbeidende institusjoner. Dette kan i stor grad bidra til å svekke pasientsikkerheten. 15

7 Dagens status innen teleradiologi 7.1 Eksempler på teleradiologiske løsninger i privat radiologisk praksis i Norge pr 2009 Bruk av teleradiologi i privat praksis kan utføres pr i dag på følgende måter: Fjerndiktering på privat institutt av undersøkelser fra eksterne kunder, dvs for offentlige sykehus Fjerndiktering av undersøkelser tatt på privat institutt, av radiologer som har annen hovedarbeidsgiver, dvs konsulentvirksomhet Fjerndiktering av undersøkelser tatt på privat institutt av radiologer hos samme arbeidsgiver, men på andre geografiske steder enn der hvor bildene er tatt Norsk Teleradiologisk Senter (NTRS) i Sandvika i Bærum kommune er den største aktøren på dette markedet. NTRS er eid av Curato Røntgen AS. Curato Røntgen A/S er en privat eid aktør som har 12 institutter i Norge. NTRS har (pr høsten 2009) avtale med 12 eksterne kunder i Norge om diktering av omtrent 24.000 undersøkelser pr år. Dette dekkes av ca 3 radiologårsverk, hvor av 1.8 stillinger er heltidsarbeidende med teleradiologi, og resten dekkes av konsulenter som til vanlig jobber andre steder i Curato-kjeden. Omtrent 16.000 undersøkelser pr år fra institutter internt i Curato-kjeden fordeles via NTRS til andre institutter eller radiologer, dit hvor kapasiteten og ressursene til en hver tid er tilgjengelig for fjerndiktering. Kommunikasjon mellom instituttene og mellom eksterne kunder og NTRS foregår via en dataløsning kalt IRX (Integrated Radiological Exchange), utviklet av Gunnar Kullmann, radiolog og grunnlegger av NTRS. Dette programmet importerer bilde- og tekstdata fra PACS/RIS, krypterer og komprimerer dataene før de oversendes via sikret linje (Helsenett eller internettlinje) til ønsket mottaker. Mottaker har tilsvarende applikasjon som pakker ut volumet og eventuelt importerer til lokalt RIS/PACS. På samme måte returneres svar enten via lydfil eller som tekst. I samhandling med Helse Nord benyttes dataprogrammet ARCIDIS som tilsvarende applikasjon som sender bilder og tekst mellom offentlige sykehus og NTRS. Sunnmøre MR-klinikk og Sandnes Radiologiske Senter baserer seg i all hovedsak på fjerndiktering ved radiologer som arbeider som konsulenter for instituttene. Til sammen 16

utføres 0,7-0,8 årsverk ved disse instituttene. Bildene sendes via VPN-tunnel over vanlig internettlinje direkte fra institutt til 3 radiologer som alle har komplett hjemmeløsning med SECTRA PACS og talegjenkjenning. Disse instituttene har ingen eksterne kunder pr 01.10.09. Unilabs som er en annen stor aktør i det norske radiologimarkedet har heller ingen eksterne kunder, men på samme måte som i Curato utnyttes radiologressursene internt i selskapet ved at undersøkelser kan fjerndikteres ved et annet institutt enn der hvor de er utført. Dette gjøres i et sømløst, felles RIS/PACS. Undersøkelser tatt ved institutt i København kan dikteres på egen arbeidsstasjon ved enkelte institutter i Norge. De private tilbyderne nevner flere utfordringer i privat praksis og fjerndiagnostikk i nær fremtid: usikkerhet vedrørende refusjon for teleradiologisk praksis, som igjen vil påvirke prissetting av tjenestene. integrasjon av tekniske løsninger mellom RIS/PACS hos kunde og tilbyder. Graden av integrasjon vil påvirke hastigheten på operasjonene, muligheten for feil og i hvilken grad overføring vil være arbeidskrevende for både kunde og tilbyder. Behovet for sømløs radiologisk samhandling, uten mange manuelle rutiner, er betydelig ikke minst for å gi størst mulig fortjeneste i et marked med små marginer. linjekapasitet, med konsekvenser for både overføring og mottak av data. for lav utdanning av nye radiologer, som igjen kan påvirke bemanning og kompetanse på særlig små sykehus, og derfor øke behovet for teleradiologiske løsninger. Videre pekes det på muligheter for annen bruk av teleradiologi: utdanning, kompetansehevning, kvalitetssikring f.eks. i form av kontrasignering. Det pekes på at det ved offentlige anbud og i en konkurransesituasjon må fokus også være på kvaliteten på radiologiske undersøkelser, ikke bare volum og pris. Det er forventninger om økt bruk av fjerndiagnostikk via offentlige anbud. 17

7.2 Eksempler på norske løsninger i offentlig regi 7.2.1 Status teleradiologisk samhandling i Helse Sør-Øst. Oslo Universitetssykehus (OUS) har etablert teleradiologisk forbindelse til helseforetak i flere regioner for elektronisk utveksling av radiologiske bilder[10]. Mål for virksomheten er: løsninger som sikrer enkel, sikker og effektiv overføring av radiologiske bilder mellom helseinstitusjoner og mellom ulike radiologiske avdelinger og enheter løsninger skal være lite ressurskrevende bilder skal være raskt tilgjengelig for vurdering i PACS I 2009 vil hele OUS anslagsvis motta rundt 80.000 pasientundersøkelser der det etableres RIS-kobling. I tillegg importeres en rekke undersøkelser av klinikere direkte. Radiologisk avdeling OUS- Rikshospitalet importerer rundt 23.000 radiologiske undersøkelser til sitt PACS og RIS hvert år, hvorav 58 % elektronisk og 42 % i form av CD-import. Det største volumet av CD-plater kommer fra private institutter. AHUS HF OUS HF Sunnaas sykehus HF Sykehuset i Vestfold HF Sykehuset Innlandet HF 18 Sykehuset Telemark HF Sykehuset Østfold HF Sørlandet sykehus HF Vestre Viken HF AHUS HF OUS HF Sunnaas sykehus HF Sykehuset i Vestfold HF Sykehuset Innlandet HF Sykehuset Telemark HF Sykehuset Østfold HF Sørlandet sykehus HF Vestre Viken HF Tabellen viser hvilke helseforetak i Helse Sør-Øst som har teleradiologisk forbindelse med hverandre [11].

7.2.2 Teleradiologi Helse Vest Like etter årtusenskifte hadde de fleste radiologiske avdelinger i Norge blitt digitaliserte. Noen sykehus valgte separate sykehusløsninger, mens noen valgte en fylkeskommunal løsning (Hordaland) eller en regional (Helse Midt-Norge). Digitaliseringen medførte en god arbeidsflyt innad i sykehus eller område for et PACS, men det var vanskelig å kommunisere mellom PACS fra ulike leverandører. Noen regioner var tidlig ute med å opprette linjer for sending og mottak av DICOM-bilder som Helse Nord og Helse Vest, men i østlandsområdet var praksis lenge at bilder eller CD-plater ble sendt med drosje mellom ulike helseforetak. DICOM (The Digital Imaging and Communications in Medicine) er en internasjonal anerkjent standard for distribusjon og visualisering av medisinsk bildemateriale. En annen kompliserende faktor var at foretaksreformen i 2002 kom midt i bølgen av digitalisering. Foretaksreformen medførte en endret organisasjonsstruktur for sykehus, fra fylkesgrenser til foretaksgrenser. Dette medførte f.eks at Stord sykehus gikk fra å være en institusjon i Hordaland fylkeskommune til å være en del av Helse Fonna. Hordaland fylkeskommune hadde valgt Agfa som leverandør som også ble videreført i Helse Bergen, mens Haugesund sykehus som dominerende sykehus i Helse Fonna hadde valgt Siemens som leverandør. Dermed fikk man den vanskelige situasjon at man innad i et foretak hadde to ulike PACS-systemer. I 2003 ble det derfor tatt et initiativ i Helse Vest for å utvikle et system som evt. kunne integrere de ulike PACS/RIS systemer i regionen. Målet var å øke pasientsikkerhet ved at bildedokumentasjon enkelt skulle kunne utveksles mellom foretak til beste for pasientbehandlingen. Initiativtakere var Sverre Størkson, systemansvarlig for PACS i Helse Fonna, Erik Hansen, daværende IT-sjef i Helse Bergen og Aslak Aslaksen, avdelingsdirektør på Radiologisk avdeling Helse Bergen. Et forprosjekt ble støttet av Sosial- og helsedirektoratet (SHdir) og Høykom. Prosjektet søkte støtte hos KITH (Kompetansesenter for IT i helse og sosialsektoren A/S), og det ble utarbeidet et konsept i nært samarbeid med IHE.[12]. IHE (Integrating the Healthcare Enterprise) er en internasjonal organisasjon med formål å standardisere og forenkle den elektroniske arbeidsflyten i helseinstitusjoner. Modellen er senere inkludert i IHEs modeller 19

for teleradiologisk samarbeid og kalles XDS-I (Cross institution document sharing- Images)[13]. I utvikling av systemet var det også nær kontakt med Datatilsynet og SHdir for å sikre at løsningen var innenfor norsk lovverk. Modellen forutsetter et virksomhetsovergripende arkiv som har oversikt over hvilke bilder som er tatt hvor. Systemet muliggjør oppslag i andre foretaks databaser. I 2005 ble det utlyst anbud og en fikk knyttet til seg en kommersiell aktør. Systemutvikling og integrasjon mot eksisterende RIS/PACS-løsninger viste seg å være mer komplisert enn man hadde antatt og pr 20.11 2009 er systemet i bruk mellom Stavanger og Bergen. Man er i testfase vedr Helse Fonna. I 2005 oppnevnte Helse Vest en gruppe som skulle utrede den framtidige utvikling av det radiologisk fagfelt i regionen i nær framtid. Gruppen ga en innstilling sommeren 2008. I innstillingen var det flere anbefalinger. Blant annet ønsket man å styrke det teleradiologiske samarbeid mellom de ulike foretak, man ønsket å opprette et felles granskningssenter og utarbeide felles prosedyrer. Arbeidet gikk parallelt med utarbeidelsen av et felles teleradiologisystem. En stor utfordring har vært faglig og regionalpolitisk motstand og skepsis. Teleradiologi kan utfordre følelse av makt og avmakt mellom store og små helseforetak ved at ekspertise kan bli sentralisert. Teleradiologiprosjektet har vært meget krevende å gjennomføre. Dels har det vært et krevende teknologisk nybrottsarbeid. Bildeoverføring og integrasjon er forholdsvis enkelt å gjennomføre fordi man har gode internasjonale standarder (DICOM) som leverandører forholder seg til. Det har vært meget krevende å integrere ulike RIS-systemer. Det er få internasjonal standarder knyttet til utveksling av koder og tekstlig informasjon. En representant for en leverandør sa det slik: RIS-systemer er ikke konstruert for å utveksle informasjon! I løpet av 2010-11 regner en med at systemet er i full virksomhet. Alle bilder i regionen vil da være tilgjengelige for radiologer i regionen. Det er teknologiske muligheter for å opprette et 20

regionalt granskningssenter, det er mulighet for regionalt forskningssamarbeid og regional database for anonymiserte undervisningsbilder. 7.3 Internasjonal teleradiologisk virksomhet 7.3.1 Teleradiologisk virksomhet i USA Teleradiologisk virksomhet har lenge vært en del av amerikansk radiologi. En rekke teleradiologiske selskaper tilbyr sine tjenester til amerikanske radiologiske avdelinger. Det estimeres at mellom 50 % og 55 % av institusjonene i USA bruker en eller annen form for teleradiologisk tjeneste utenom vanlig arbeidstid.[14]. Et annet estimat fra 1999 fant at 75 % av praksiser med flere radiologer og 30 % av solopraksiser brukte teleradiologiske tjenester. 92 % av disse tjenestene ble brukt til foreløpige beskrivelser on-call, dvs i vaktsammenheng. Den vanligste teleradiologisk beskrevne modaliteten var CT (95 %)[5]. En annen studie av 114 private sykehus fant at 82 % rapporterte bruk av teleradiologi i vaktsammenheng[6]. NightHawk Radiology Service i Idaho [15]er et av de største og første teleradiologiske selskapene, hvor fra også begrepet nighthawk kommer en betegnelse på fjerntolkning av bilder utenom en avdelings ordinære arbeidstid. NightHawk beskriver på sine hjemmesider en oversikt over minst 130 radiologer som tolker bilder for dem, og anslår at de yter teleradiologiske tjenester til omtrent 1560 institusjoner eller 27 % av alle sykehus i USA. Andre større tilbydere av teleradiologi er: Proscan (www.proscan.com) USTeleradiology (www.usteleradiology.com) TeleradiologyAmerica (www.teleradiologyamerica.com) Boston Teleradiology (www.bostonteleradiology.com) International Teleradiology (www.teleradiologyonline.com) Consulting Radiologists Ltd. (www.consultingradiologists.com) Imaging on call (www.imagingoncall.net) For å kunne drive slik virksomhet må institusjonen ha Joint Commission on Accreditation of Healthcare Organizations (JCAHO) accreditation - en kvalitetssertifisering, og være Health Insurance Portabilty and Accountability Act (HIPAA) Compliant det vil si at de må følge regelverket for taushetsplikt og pasientbeskyttelse. 21

I tillegg regulerer lovverket rundt Medicare og Medicaid at teleradiologer må være basert i USA for å kvalifisere seg for refusjon. American College of Radiologists (ACR) (www.acr.org) har slått fast at radiologer som tolker bilder for amerikanske institusjoner må være board certified, dvs. de må ha amerikansk spesialistgodkjenning. Dessuten må radiologene være godkjent ved det lokale sykehuset og ha lisens i den aktuelle amerikanske stat. ACR har tatt avstand fra ghost reading, som innebærer at amerikanske godkjente radiologer har godkjent bildene fra radiologer eller andra faggrupper som ikke er godkjent i USA, f. eks fra teleradiologiske selskaper i andre verdensdeler. Diskusjoner i amerikansk radiologisk litteratur har pekt på mulige negative konsekvenser av teleradiologisk virksomhet: - commoditization : begrepet beskriver at radiologiske tjenester reduseres til en vare og fjernes fra klinisk sammenheng og praksis. - outsourcing : begrepet beskriver at særlig muligheten for lavkostnad beskrivelse av bilder i land utenfor USA vil redusere arbeidsmulighetene for amerikanske radiologer. På den positive siden blir særlig muligheten for subspesialisert tolkning fremhevet. 7.3.2 Eksempler på teleradiologisk virksomhet i Europa Etterspørselen etter radiologiske undersøkelser fortsetter å vokse i Europa akkurat som den gjør i USA. Fra 2000 til 2006 er utgiftene til bildediagnostikk i USA mer enn doblet med en gjennomsnittlig årlig vekst på rundt 13 % [16]. I Europa vil telehelse / teleradiologi markedet fortsette å vokse etter hvert som antall eldre og kronisk syke øker og det er anslått at utgiftene til avansert bildediagnostikk i 2015 vil være om lag 190 % høyere enn i 2007[17]. Under en ministerkonferanse om e-helse i Barcelona i mars 2010 undertegnet EU helsestatsråder en erklæring som anerkjenner den strategiske verdien av e-helse og der de forplikter seg til et større samarbeid på tvers av landegrenser. Radiologiske bilder er en viktig del av en digital elektronisk helsejournal og det er grunn til å tro en utvikling av teleradiologi med mål om å kunne gi tilgang på undersøkelser på tvers av landegrenser er noe som er ønsket av politikere. I tillegg vil det bli en stadig økt etterspørsel både fra radiologer, klinkere og helseinstitusjoner 22

om tilgang til pasienters radiologisk historikk med forventinger om enkel overføring av bilder og svarrapport fra et sted til et annet. Det er flere teleradiologiske tilbydere i Europa, men antallet er ikke like stort som i USA. De to største selskapene vil bli omtalt nærmere. 7.3.2.1 Telemedicine clinic (TMC): et eksempel på en europeisk teleradiologisk virksomhet TMC (http://www.telemedicineclinic.com/index.php/en) ble grunnlagt i 2002 og tilbyr teleradiologiske tjenester til mer enn 100 offentlige sykehus og helseinstitusjoner i Europa, enten med korttids eller langtids engasjementer. Selskapet består av et multinasjonalt team med 130 ansatte. Totalt er det rundt 70 radiologer, der 25-30 er heltidsansatte. I 2009 er det estimert at TMC vil ta hånd om mer enn 250.000 undersøkelser. Hovedkontoret og største granskningsavdeling har base i Barcelona. I 2004 var TMC engasjert for teleradiologisk granskning av røntgenundersøkelser for Namsos og Levanger sykehus. Dette var under gjennomføringen av Fyrtårn -prosjektet som skulle vise at bredbånd kunne brukes til distribuert granskning av røntgenbilder på tvers av landegrenser [18]. TMC har ikke inngått ytterligere avtaler med granskning for norske sykehus utenom dette prosjektet. Den teleradiologiske virksomheten er basert på prinsippet om subspesialisert primærgranskning og dette tilbys innenfor: Nevroradiologi: CT, MRI og PET-CT Abdomen og thorax: CR, CT/HRCT, MRI, PET-CT og Ultralyd Muskel-skjelett: CR, CT og MRI Mammografi Nukleær medisin I tillegg er det tilbud om second opinion vurdering og signering av beskrivelser for leger i spesialisering. Svartid og kommunikasjon Det opplyses at 90 % av rapportene returneres innen 24 timer. Gjennomsnittlig svartid ved ø- hjelps undersøkelser er 15 minutter og rutiner som skal sikre mulighet for kontakt mellom kliniker og teleradiolog er etablert. 23

Vakt-tjeneste Et granskningssenter for TMC i Sydney gransker nattundersøkelser på sykehus i Europa og kan dermed beskrives av radiologer på dagtid i Australia. Radiologene som arbeider der er sertifisert i det landet det beskrives for og Sydney-kontoret hadde blant annet radiologisk vaktansvar for blant annet Kristianstad sykehus i Sverige fra sommeren 2007 og til høsten 2009. Kvalitet og sikkerhet Tilsendte undersøkelser importers til eget PACS/RIS og RIS informasjon kobles manuelt. Undersøkelsene kanaliseres deretter til radiologer som innehar rett kompetanse. ISO 9001 sertifisering foreligger fra 2006 og det arbeides for å oppnå ISO 27001 godkjenning. Radiologene ansettes etter å ha gjennomført en kvalitetssikringstest utviklet av TMC. Deretter legger kvalitetssystemet opp til fortløpende evaluering av radiologene med interne audits på 2-3 % av undersøkelsene, samt tilbud om dobbeltgranskning. 7.3.2.2 Unilabs Unilabs (http://www.unilabs.be/) er et sveitsisk selskap fra 1987 som etter å ha blitt sammenslått med Capio i 2008 nå tilbyr tjenester både innen laboratoriemedisin og radiologi i 12 europeiske land, inkludert Norge. Totalt er det 3.600 ansatte (230 i Norge). Årlig gjennomføres 680. 000 radiologiske undersøkelser og 120 000 mammografiscreeninger. Av de totalt 19 røntgeninstituttene finner man 8 i Norge. Den teleradiologiske virksomheten ble utvidet etter oppkjøp av EuradConsult høsten 2008. EuradConsult var et teleradiologisk selskap med base i Belgia, grunnlagt i 2001 og det første teleradiologiske selskapet i Europa. Den teleradiologiske virksomheten ble ISO 27001 sertifisert i 2007. Det praktiseres dobbeltgranskning av alle MR og CT undersøkelser og alle svar blir gitt på rekvirentens eget språk. I tillegg til primærgranskning er det tilbud om subspesialistvurderinger. Det foregår gjennom et etablert samarbeid med ProScan International, som er et amerikansk basert teleradiologisk firma. 24

7.3.3 Internasjonal teleradiologi som storindustri: Teleradiology Solutions i Bangalore, India Dr Arjun Kalyanpur er en indisk radiolog utdannet ved Yale University. Han flyttet tilbake til sitt hjemland India i 2002, og i november samme år startet dr Kalyanpur en enkel virksomhet der de tilbød fjerngranskning av røntgenundersøkelser via en nettside. I dag er Kalyanpur leder av Teleradiology Solutions, et firma med ca 175 medarbeidere derav 40 radiologer. Ti av dem er sertifisert for å arbeide i ulike stater i USA. Hovedkontor er i Bangalore, India[19]. Dr Kalyanpurs forretningside er å tilby fjerngranskning av bildediagnostiske undersøkelser til sykehus over hele verden, hovedsakelig USA. USA er spesielt gunstig pga tidsforskjellen. Teleradiology Solutions kan tilby nattevaktstjeneste for radiologer. Pr i dag har firmaet 75 sykehus i USA som kunder, alt fra mindre lokalsykehus til store universitetssykehus som Thomas Jefferson hospital i Philadelphia. Senteret har kunder i Nederland så vel som i Georgia. Den tjenesten måtte avbrytes under krigen i august 2008. Han har også bygget opp en service til to store sykehus i Bangalore og to fjerntliggende sykehus i India. Senteret utfører all granskning av neuroradiologiske undersøkelser for hele Singapore Virksomheten i Teleradiology Solutions har vakt oppmerksomhet både i dagspressen og fagpressen. Firmaet og Kalyanpur har blitt omtalt i New York Times[20] og New England Journal of Medicine[21]. Hans virksomhet har blitt debattert i den amerikanske kongressen. Dr Kalyanpur har utfordret det amerikanske establishment, men har tydeligvis kommet for å bli. Virksomheten ligger midt i Indias IT-hovedstad Bangalore. Her har store internasjonale ITfirmaer sine forskningsanlegg. GE har sin nest største forskningsvirksomhet her og Teleradiology Solutions er en aktiv samarbeidspartner, f. eks i å utvikle avanserte arbeidsstasjoner. To etasjer i bygningen til Teleradiology solutions er dedikert til teleradiologi. I underetasjen er en generell, men moderne medisinsk poliklinikk for innbyggerne i nabolaget. Her planlegges en CT og en MR-maskin. Teleradiology Solutions har filialer i New Dehli, Hyderabad og Philadelphia, USA. 60 % av undersøkelsene er øyeblikkelig hjelp og senteret tilstreber en svartid på 30 minutter døgnet rundt. Senteret har en egen IT-avdeling med ca 10 ansatte og benytter et egenutviklet RIS og 25

PACS. De lagrer kun bilder i 10 dager. Det er ansatt en radiolog som klinisk koordinator, med hovedoppgave å sørge for at bildeflyten går optimalt, koordinere arbeidsplaner og se til at undersøkelsene ikke hoper seg opp. Dr Kalyanpur er utdannet radiolog og nevroradiolog. Han er svært opptatt av kvalitet og faglighet. Som eier og leder av senteret bruker han 60 % av sin tid med klinisk radiologisk arbeid samt å rettlede kolleger i klinikk og forskning. I 2005 ble senteret akkreditert av JCAHO (se kapitel 7.3.1). Denne akkrediteringen stiller store krav til organisasjon og ledelse og er en forutsetning for å kunne drive på det amerikanske markedet. Utvikling av faglig kvalitet slik man finner det her, kunne være et forbilde for enhver norsk radiologisk avdeling. Senteret har daglige fagmøter med diskusjon av vanskelige kasuistikker. Ukentlig har man møter med gjennomgang av aktuelle artikler. En gang i måneden arrangeres kvalitetssikringsmøter. Stikkprøver av undersøkelser i tillegg til dobbelgranskning er en del av kvalitetssatsningen. Senteret bidrar til spesialistutdannelsen i radiologi i samarbeid med lokale universitetssykehus. Flere av de ansatte radiologene rullerer til lokale sykehus. Et spennende initiativ har vært å lage en utdannelse som kombinerer IKT og radiologi, med to års trening i begge fag. Senteret har også sin egen webside med undervisningsmateriell, www.radguru.com. Arbeidsforholdene virker gode. De ansatte radiologene arbeider i store kontorlandskap med dempet belysning og tepper på gulvene for å dempe støy. Det er lagt stor vekt på lyssetting, gode kontorstoler, gode skjermer og generelt god ergonomi. Arbeidstiden er 8 timer pr dag 6 dager i uka. De er opptatt av å lage variasjon i et arbeid som kan være monotont. Blant annet hadde de startet prosjektet yoga at work, i tillegg til lett tilgjengelige treningsapparater og kantine. De arrangerer fester og sosiale sammenkomster for de ansatte. Lønnen er betydelig høyere enn i de lokale sykehusene i Bangalore. Senteret yter tjenester i alle deler av det radiologiske fagfelt. Det tilbys også service innen PET/CT. Utfordringer har stått i kø, ustabil strømtilførsel, problemer med linjenettet og ikke minst en stor motstand fra det amerikanske radiologiske establishment. 26

8 En oppdatert oversikt over teleradiologi i offentlig helsetjeneste i Norge 2010: Resultater fra en spørreundersøkelse. 8.1 Bakgrunn Teleradiologiutvalget ønsket å skaffe seg en oppdatert oversikt over utbredelsen og bruk av teleradiologi i Norge og bruke dette som bakgrunnsmateriale ved utarbeidelse av rapporten til radiologforeningen. Samtlige radiologiske avdelinger i Norge er digitaliserte og benytter felles DICOM-standard ved lagring av radiologisk bildemateriale. I tillegg har vi en godt utbygd bredbåndsinfrastuktur og forholdene i Norge ligger dermed godt til rette for å utnytte teleradiologi som arbeidsverktøy i samarbeid mellom de ulike sykehus og radiologiske enheter. Geografien i Norge gjør at det i mange tilfeller vil være store avstander mellom pasient og det sykehus som innehar kompetanse til å kunne behandle pasienten. Det kan være ressurskrevende og lite formålstjenlig med unødvendig pasientforflytning. Teleradiologi, eventuelt i kombinasjon med telemedisin, har gjennom nasjonale prosjekter vist seg å være ressurssparende både for det offentlige og pasient, samt kunne bidra til økt kvalitet [22, 23]. I Nord Norge er det store avstander og tynt befolkede regioner, og det var også her man så den første faste teleradiologi løsningen i 1992. Forbindelsen ble etablert mellom Troms militære sykehus (TMS) og Regionssykehuset i Tromsø (RST, nå UNN) og gjorde det mulig å få gransket og vurdert røntgenbilder i Tromsø ved scanning av analoge bilder og deretter elektronisk overføring. Denne tjenesten erstattet radiologens ukentlige besøk ved TMS, og man opplevde en forbedring av det radiologiske tilbudet med blant annet kortere svartid[24]. I denne regionen har man også i stor grad utviklet telemedisin med flere prosjekter opp gjennom årene. Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin (NST) er lokalisert i Tromsø og de har for tiden 16 pågående doktorgradsprosjekter innen samhandling, telemedisin og e- helse. I forhold til å koordinere og å bidra til å utnytte elektronisk informasjonsteknologi innen helse- og sosialsektoren, er KITH (Kompetansesenter for IT i helse- og sosialsektoren AS) en viktig aktør. Høykom har gjennom statlige overføringer økonomiske midler som skal brukes til å utvikle og iverksette prosjekter og formidle kunnskap som bidrar til at Norge er ledende med hensyn til innovativ bruk av IKT og bredbåndstjenester i alle deler av offentlig sektor. Flere prosjekter innen teleradiologi og telemedisin har fått Høykom-støtte og prosjektrapportene er tilgjengelige via hjemmesiden (www.hoykom.no). 27

8.2 Metode I perioden januar-mars 2010 ble det sendt ut et egetutviklet spørreskjema på e-post til samtlige avdelingssjefer og/eller radiologiske enhetsledere på offentlige røntgenavdelinger i Norge (vedlegg 1). Komplett liste over offentlige radiologiske avdelinger er tilgjengelig på http://shdir.lex.no, og ble brukt som utgangspunkt for kontakt. E-postadresser var enten tilgjengelig via hjemmesidene til helseforetakene eller ble skaffet til veie ved henvendelse på e-post eller telefonisk til helseforetaket. Det ble sendt til sammen 41 forespørsler. Ved manglende svar, ble det sendt påminnelse e-post etter 1-2 uker. 8.3 Resultater Vi mottok 26 svar på 41 henvendelser som gir en svarrespons på 63 %, mens det mangler opplysninger fra fem helseforetak som dermed ikke er representert. Størrelsen på de ulike radiologiske avdelingene varierte fra 9.000 til 380.000 gjennomførte radiologiske undersøkelser pr. år. 8.3.1 Antall PACS pr foretak To av tre avdelinger er tilknyttet et PACS/RIS system som er felles for helseforetaket. På sykehus der dette ikke er etablert, ble det av flere uoppfordret bemerket at dette er ønskelig eller at det er planlagt, slik at man har ett felles PACS/RIS innen samme HF. 8.3.2 Vaktsamarbeid Vaktsamarbeid er helt eller delvis etablert innen samme HF hos 7/26. I tillegg eksisterer en uoffisiell sentralisert vakttjeneste i helse nord da hele regionen har teleradiologisk forbindelse til UNN. I enkelte helseforetak opplyses det om gjennomførte risiko- og kost-nytte analyser i forhold til eventuelle vaktsamarbeid, men uten at dette er innført. (Ett sted konkluderte man med liten gevinst og faglig uforsvarlig ). 8.3.3 Primærgranskning 1/3 opplyser at de benytter seg av teleradiologi til primærgranskning. Volumet på undersøkelser som sendes varierer, men det er avdelinger som sender opp mot 50 % av alle utførte MR undersøkelser for granskning eksternt. I hovedsak er det polikliniske MR og CT 28