INNHOLD MILJØRAPPORT. 1 Om Renovasjonsetaten... 4. 2 Visjon, politikk og mål... 6

MILJØRAPPORT 2014

INNHOLD MILJØRAPPORT 1 Om Renovasjonsetaten... 4 2 Visjon, politikk og mål... 6 2.1 Overordnede mål og resultater 2014... 7 2.2 RENs miljømål og prioriterte miljøaspekter... 8 3 Kvalitets- og miljøstyring... 9 3.1 Kontroll av styringssystemer... 10 4 Avfallshåndtering... 12 4.1 Avfallshierarkiet... 13 4.2 Sammenheng mellom avfall og behandlingsmåter...14 4.3 Avfallsreduksjon...15 4.4 Ombruk...16 4.5 Materialgjenvinning...17 4.6 Energiutnyttelse...18 4.7 Deponering...18 4.8 Klimaregnskap for håndtering av matavfall og plastemballasje...18 5 RENS tjenestetilbud... 20 5.1 Levering av avfall... 21 6 Miljøpåvirkninger fra RENs aktiviteter... 26 6.1 Klimagassutslipp fra deponigass... 26 6.2 Utslipp til vann og grunn fra sigevann... 28 6.3 Lukt... 29 6.4 Utslipp av farlig avfall til vann og grunn... 29 6.5 Utslipp fra kjøretøy... 30 6.6 Utslipp til grunn og overvannssystemet på gjenbruksstasjonene... 31 6.7 Støy... 31 6.8 Visuell forurensning... 31 6.9 Håndtering av egenprodusert avfall...32 6.10 Energibruk...32 6.11 Innkjøp...33

DIREKTØREN HAR ORDET Oslo kommune, Renovasjonsetaten (REN) ønsker å være bevisst på hva slags ytre miljøpåvirkning virksomheten har, og se på utviklingen fra år til år. Vi skal hele tiden forbedre oss og bidra til et mer bærekraftig samfunn. Dette skjer internt gjennom internkontroll og HMS (helse, miljø og sikkerhet), og eksternt med hensyn til egen avfallshåndtering, energibruk, innkjøp, og transport. I denne rapporten finner du derfor oversikt over RENs ressursbruk når det gjelder avfall, energi, transport, osv. og beskrivelser av hva som er gjennomført i 2014. En viktig del av RENs kontinuerlige forbedringer er vårt kvalitets- og miljøstyringssystem. I REN gjennomgår vi regelmessig systemet for kvalitets- og miljøstyring. Gjennomgangen omfatter vurdering av muligheter for forbedring og behovet for endringer. De senere årene er risikostyring blitt viktigere og i REN gjennomføres risikovurderinger på områdene; mål/strategier, prosjekter og prosesser. REN ble sertifisert i henhold til ISO 9001 og ISO 14001 for fjerde gang 06.03.2013 av Teknologisk Institutt. Sertifiseringen bidrar til og dokumenterer at REN er seriøse i vårt kvalitets- og miljøarbeid. Det ble gjennomført åtte interne revisjoner i 2014 fordelt på temaene kvalitet, miljø, HMS og beredskap. Observasjoner fra revisjonene er registrert i etatens system for hendelsesrapportering og forbedringsforslag og blir saksbehandlet der. Interne revisjoner er viktige bidrag for å sikre kontinuerlig forbedring i REN. Et annet viktig bidrag for å forbedre etaten er jevnlige beredskapsøvelser på ulike nivåer. Vi øver ikke fordi vi ønsker å finne feil og mangler. Vi øver for å bli bedre, slik at når uønskede hendelser eller kriser skjer, så skal vi være best mulig forberedt og ha best mulig systemer for å håndtere slike ting. Det er gjennomført syv beredskapsøvelser i driftsavdelingen i REN med hovedfokus på brannsikring i 2014. I tillegg ble det gjennomført en beredskapsøvelse for ledelsen i REN. Dette lærer vi av, og får oppdatert og forbedret planer og systemer. Det er kontinuitet og fornyelse det handler om. Jeg er stolt av at vi kan levere en miljørapport som viser forbedringer og utvikling på miljøområdet til beste for Oslo kommune og våre innbyggere. Sammen gjør vi Oslos viktigste jobb. Oslo, 06.02.2015 Pål A. Sommernes Direktør 3 RENOVASJONSETATEN ÅRSBERETNING 2011

1 OM RENOVASJONSETATEN 4 RENOVASJONSETATEN ÅRSBERETNING 2011

1 OM RENOVASJONSETATEN Renovasjonsetaten (REN) er Oslo kommunes forvaltningsetat innen avfallshåndtering. Innhenting av husholdningsavfall utføres av private renovasjonsfirmaer etter anbud. På gjenbruksstasjoner, minigjenbruksstasjoner, returpunkter og miljøstasjoner kan Oslo kommunes innbyggere levere sortert avfall som ikke omfattes av henteordningen. Næringsdrivende med mindre mengder avfall kan levere på samme betingelser som husholdningene mot betaling. REN er en viktig bidragsyter i arbeidet for bærekraftig utvikling med helhetlig system for kretsløpsbasert avfallshåndtering. Avfall er en ressurs som skal utnyttes med vekt på ombruk, materialgjenvinning og energigjenvinning. REN arbeider for å finne ressurs- og miljømessige gode løsninger på avfallshåndteringen i Oslo. REN setter kundene i fokus. Etaten drives i tråd med Oslo kommunes etiske normer, verdier, gjeldende lover, forskrifter og retningslinjer. Figur 1: Oslo har et kretsløpsbasert avfallssystem 5 5 OM RENOVASJONSETATEN MILJØRAPPORT 2014

2 VISJON, POLITIKK OG MÅL

2 VISJON, POLITIKK OG MÅL Oslo kommunes visjon for miljøarbeid: Fra Byøkologisk program 2011-2026: Oslo skal være et bærekraftig bysamfunn der alle har rett til ren luft, rent vann og tilgang på gode friområder. RENs visjon Fremtidsrettet verdiskapende avfallshåndtering Miljøpolitikk Oslo kommune skal ha et kretsløpsbasert avfallssystem basert på avfallshierarkiets prioriteringer der miljøhensynene er ivaretatt. REN skal være en pådriver i miljøarbeidet og skal fremstå miljøbevisst ved å forestå den beste avfallshåndteringen for Oslo: REN skal overholde gjeldende lover, forskrifter og retningslinjer. REN skal aktivt arbeide for å forhindre eventuelle negative miljøpåvirkninger som følge av etatens virksomhet. REN skal alltid prioritere avfallsreduksjon, ombruk og materialgjenvinning ved utarbeidelser av nye eller forbedrede løsninger for avfallshåndtering i Oslo. RENs øvrige mål for etaten må koordineres opp mot miljømål og miljøtiltak. 2.1 Overordnede mål og resultater 2014 RENs overordnede mål er styrt av Oslo kommune ved Byrådsavdeling for miljø og samferdsel (MOS). Overordnede føringer og miljømål for Oslo kommune er å finne i: Avfallsplan 2006-2009 - Oslo kommune har som mål å ha et kretsløpsbasert avfallssystem basert på avfallshierarkiets prioriteringer der miljøhensynene er ivaretatt Byøkologisk program 2011-2026 - Oslo skal forebygge at avfall oppstår og bidra til økt ombruk - Oslo skal arbeide for økt materialgjenvinning Grønn kommune: Innføring av miljøeffektivitet i Oslo kommune, Bystyremelding 3/2003. Handlingsplan for miljø og klima 2013-2016, byrådssak 1020/13 7 VISJON, RENOVASJONSETATEN POLITIKK OG MÅL MILJØRAPPORT 2014

REN skal ha effektiv ressursutnyttelse og kretsløpbasert avfallshåndtering samt god service til innbyggerne med fokus på medvirkning. Mål for etaten vises under: Sak Mål 2015 Mål 2014 Resultat 2014 Ombrukstonnasje ut fra egne anlegg 914 914 666 Materialgjenvinning av husholdningsavfall 42 % 40 % 37 % Farlig avfall i avfallsstrømmer der det ikke skal være 0,28 % 0,30 % 0,14 % Score på kundetilfredshetsundersøkelse - 75 % 79 % Antall klager (i % av antall tømminger i innsamlingen) 0,05% 0,05% 0,04% Tabell 1: Overordnede mål og resultater 2014 2.2 RENs miljømål og prioriterte miljøaspekter REN har kartlagt virksomhetens reelle og potensielle påvirkning på miljøet. Miljøaspektene er prioritert etter hvor vesentlig påvirkning de har eller kan ha på miljøet. Hvert år blir det utført spesielle tiltak for prioriterte miljøaspekter. Miljø aspekt Fremmede plantearterflora / Sjenanse synsinntrykk Mål Delmål Tiltak Resultat/ status Hindre all spredning av fremmedarter jf. Fylkesmannens svarteliste over hagerømlinger fra våre anlegg. Det skal være ryddig rundt våre anlegg til enhver tid. - Annonser rettet mot befolkningen - Regelmessig inspeksjonsrunder - Sprøyting/luking Det skal ukentlig gjennomføres rydding og plukking av avfall på og rundt våre anlegg for å unngå forsøpling. Tiltak utført, mål oppnådd. Tiltak utført, mål oppnådd Sjenanse synsinntrykk Området på Haraldrud skal bli mer tiltalende. Forskjønningsprosjekt Haraldrud. Tiltak utført, mål oppnådd Sjenanse synsinntrykk Redusere overfylte returpunkter og forsøpling og redusere kjøring. Anskaffe avtale for utplassering av ytterligere 500 nivåmålere Nivåmålere i returpunkter for glass og metall: Pilot for å teste teknologien avsluttet med vurdert godt resultat. Flere målere installeres og effekt måles i løpet av 2015-2016. Delvis måloppnåelse Utslipp til luft fra deponigass Redusere diffuse gassutslipp Utbedre lekkasjer dersom utslipp er større enn 5000 ppm (=0,5 %). Gjennomført kartlegging. Tiltak utført, mål oppnådd. Utslipp til luft fra kjøretøy Redusere CO2- utslipp i forbindelse med transport av farlig avfall fra RENs gjenbruksstasjoner i forhold til 2013 med 45 %. - Reduksjon av CO2 utslipp med 33% ved å redusere kjøring. - Reduksjon av CO2 utslipp med 12 % ved å benytte ny bil med Euro 6. Flytte logistikksenteret til Haraldrudveien 24. Tiltak utført, mål oppnådd. Tabell 2: Prioriterte miljøaspekter, interne miljømål, delmål og resultater, 2014. 8 VISJON, RENOVASJONSETATEN POLITIKK OG MÅL MILJØRAPPORT 2014

3 KVALITETS- OG MILJØSTYRING 9 RENOVASJONSETATEN MILJØRAPPORT 2014 9 KAPITTEL 2 MILJØSTYRING OG STYRINGSSYSTYEM

3 KVALITETS- OG MILJØSTYRINGM System for kvalitets- og miljøstyring, HMS og beredskap RENs styringssystem, System for kvalitets- og miljøstyring, HMS og beredskap, er sertifisert i henhold til kvalitetsstandarden ISO 9001 og miljøstandarden ISO 14001. 3.1 Kontroll av styringssystemer Revisjoner REN ble sertifisert i henhold til ISO 9001 og ISO 14001 for fjerde gang 6.3.2013 av Teknologisk Institutt Sertifisering. Det ble gjennomført åtte interne revisjoner i 2014 fordelt på temaene kvalitet, miljø, HMS og beredskap. Observasjoner fra revisjonene er registrert i etatens system for hendelsesrapportering og forbedringsforslag (fportal) og blir saksbehandlet der. Interne revisjoner er et viktig bidrag til å sikre kontinuerlig forbedring i REN. Ledelsens gjennomgåelse Ledelsen gjennomgår regelmessig systemet for kvalitets- og miljøstyring. Gjennomgangen omfatter vurdering av muligheter for forbedring og behovet for endringer av kvalitets- og miljøstyringssystemet. Det identifiseres også eventuelle forbedringspotensialer i etaten. Det ble holdt to møter i 2014, i mars og november. Ledelsens gjennomgåelse foretar årlig en gjennomgang av RENs miljøaspekter og forbedringstiltak relatert til disse. Deltakerne på ledelsens gjennomgåelse er direktør, ledelsens representant, kvalitetsleder, HMS rådgiver, avdelingsdirektører og kvalitetskoordinatorer fra hver avdeling. Risikostyring Risikostyring i REN bidrar til at etaten når sine mål på alle nivåer. Risikovurderinger gjennomføres på områdene mål/strategi, prosjekter og prosesser. Konsekvensene vurderes i forhold til mennesker, regelverk, miljø, drift/tjenester og omdømme. Beredskapsøvelser Det er gjennomført syv beredskapsøvelser i driftsavdelingen i REN med hovedfokus på brannsikring. I tillegg ble det gjennomført en beredskapsøvelse for ledelsen i november, da den reviderte ledelsens beredskapsplan med tiltakskort ble testet. Beredskapsplanen er utarbeidet etter mal fra Beredskapsetaten. 10 KVALITETS OG MILJØSTYRING MILJØRAPPORT 2014

Haraldrud gjenbruksstasjon i solnedgang Oslokompost ble benyttet ved veianlegg i Oslo Byråd Guri Melby og byrådsleder Stian Berger Røsland på Øyafestivalen Byråd Guri Melby på Miniøya

4 AVFALLSHÅNDTERING 12 RENOVASJONSETATEN MILJØRAPPORT 2014

4 AVFALLSHÅNDTERING 4.1 Avfallshierarkiet Oslo skal ha et helhetlig kretsløpsbasert avfallssystem basert på avfallshierarkiets prioriteringer. Avfallsreduksjon Lage mindre avfall Ombruk Bruke ting om igjen Lage nytt av brukt Brenne Materialgjenvinning Energiutnyttelse Deponering Legge på fylling Figur 2: Avfallshierarkiet 13 AVFALLSHÅNDTERING MILJØRAPPORT 2014

4.2 Sammenheng mellom avfall og behandlingsmåter Figurene viser innsamlet og mottatt avfall fordelt på de største og viktigste fraksjonene, i tillegg til hvordan fraksjonene fordeler seg på behandlingsmåtene i avfallshierarkiet. Husholdning Avfallshierarki Ombruk 2 % Husholdningsavfall Mat/plast 16 794 tonn Papir 33 700 tonn Materialgjenvinning 37 % Hageavfall 12 711 tonn Glass/metall 12 450 tonn Energigjenvinning 58 % Restavfall 105 230 tonn Deponering 3 % Brennbart (inkl. trevirke) 25 450 tonn Ikke brennbart 7 779 tonn Annet 10 888 tonn Figur 3: Sammenheng mellom avfall og behandlingsmåter husholdningsavfall Næring Avfallshierarki Næringsavfall Papir 3 269 tonn Materialgjenvinning 31 % Hageavfall 6 370 tonn Restavfall 15 446 tonn Energigjenvinning 59 % Brennbart 6 438 tonn Ikke brennbart 5 211 tonn Deponering 9 % Annet 2 047 tonn Figur 3: Sammenheng mellom avfall og behandlingsmåter næring 14 AVFALLSHÅNDTERING MILJØRAPPORT 2014

Oversikt over fraksjoner og behandlingsmåter I 2014 ble det registrert 34 fraksjoner for innsamlet og mottatt avfall. Farlig avfall består av ca. 30 fraksjoner, disse er samlet til en fraksjon i RENs system. EE-avfall består av ni fraksjoner, og hageavfall består av seks fraksjoner. Fraksjon Ombruk Materialgjenvinning Energigjenvinning Annet farlig avfall Asbest/eternitt Asfalt Betong/tegl/stein Blyakkumulatorer Brennbart avfall Dekk EE-avfall Gips Glass Gulvbelegg m/ftlater Hageavfall Hestemøkk Ikke brennbart avfall Juletrær Klorparafin vinduer Løsmasse: jord, leire, sand, stein, grus Maling Matavfall Metaller Ombruksvarer Paller Papp og papir PCB - ruter Plast, annet Plast, emballasje Plast, isopor hvit Privet Restavfall Springfærmadrasser Sykler Tekstiler Trevirke, blandet Trevirke, impregnert CCA Deponering Tabell 3: Oversikt over behandlingsmåter på de ulike fraksjoner 4.3 Avfallsreduksjon Å øke kunnskap, endre holdninger og skape nye vaner hos Oslos kommunes befolkning bidrar til at målsettingen om at mest mulig avfall skal behandles høyest mulig i avfallshierarkiet kan nås. Skolestua er etatens opplæringstilbud innenfor kildesortering og avfallshåndtering. I 2014 var det besøksrekord med 6 900 besøkende. Skoleelever i fjerde klasse utgjør den største gruppen, i tillegg var det blant annet besøk fra videregående skoler, grupper fra voksenopplæringen, attføringsbedrift, pensjonistgrupper og vaktmesterutdanning. 15 AVFALLSHÅNDTERING MILJØRAPPORT 2014

Tall fra siste avfallsanalyse viser at ca. 30,8 prosent av restavfallet er matavfall. Ved å kompostere matavfallet kan man bytte til en mindre restavfallsbeholder og redusere renovasjonsgebyret. REN gir tilskudd på 20 prosent av kjøpesummen til kjøp av en kompostbeholder. I 2014 fikk ni husholdninger tilskudd. 4.4 Ombruk Forbedring og videreutvikling av ombrukstilbudet er en prioritering for REN. I 2012 vedtok etaten en handlingsplan for ombruk som inneholder tiltak på kort og lang sikt for å øke ombruksandelen fra REN sine anlegg. I 2014 er følgende aktiviteter gjennomført: REN har inngått avtaler med med Frete, Maritastiftelsen, Nyttig arbeid og ILAS om henting av ombruksartikler fra Haraldrud gjenbruksstasjon. Dette er en ny prøveordning som ble innført fra september 2014. REN inngikk samarbeid med Karea Oslo KF-karrieresenter om arbeidspraksis ifbm. ombruksaktivitet på Haraldrud gjenbruksstasjon fra september 2014. Fra 1.desember 2014 kan REN tilby et utvidet tilbud for levering av tekstiler til ombruk og materialgjenvinning på Haraldrud og Grønmo gjenbruksstasjoner. Ordningen er et prøveprosjekt i samarbeid med U-landshjelp fra Folk til Folk, Norge (UFF) der målet er å øke graden av både ombruk og materialgjenvinning av alle tekstiler som leveres til gjenbruksstasjonene. REN har innsamlingsavtale og avtale om transport, mottak og behandling av kasserte EE-produkter med European Recycling Platform (ERP Norway). ERP har sammen med Norsk Ombruk jobbet frem en ombruksløsning for hvitevarer hvor dette i første omgang blir hentet ut av avfallsstrømmen på Haraldrud gjenbruksstasjon. Ordningen ble testet i slutten av desember 2014, med planlagt oppstart fra og med januar 2015. I tillegg gjennomfører REN disse aktivitetene i forbindelse med ombruk: Befolkningen kan levere og ta ut ombruksartikler ved minigjenbruksstasjonene i Pilestredet Park, Sofienbergparken, Bentsehjørnet, Colosseum, Fredensborg, Løren og Kampen, samt til den mobile minigjenbruksstasjonen. Det er mottak av tekstiler i regi av UFF og Frete på alle gjenbruks- og minigjenbruksstasjoner, og ved mange returpunkter rundt i byen. REN har returavtale på europaller. En stor andel av pallene som kommer inn brukes om igjen i driften av gjenbruksstasjonene. Grønmo gjenbruksstasjon mottar restlopper etter avtale. Restloppene sorteres og inngår i nedstrømsavtalene til gjenbruksstasjonen. I 2014 hadde REN en ombruksvirksomhet på 666 tonn fra sine anlegg, mot 550 tonn i 2013 og 486 tonn i 2012. 16 AVFALLSHÅNDTERING MILJØRAPPORT 2014

4.5 Materialgjenvinning Oslo kommune har som mål å øke materialgjenvinningsgraden for husholdningsavfall til 40 prosent i 2014 og 50 prosent innen 2018. Kildesortering av matavfall, plastemballasje, glass- og metallemballasje, papir, papp og drikkekartong bidrar til økt materialgjenvinningsgrad. Husholdningene sorterer matavfall i grønne poser og plastemballasje i blå poser. RENs avfallsanalyse viser at andelen matavfall som er sortert ut i grønne poser har økt fra 37,5 prosent i 2013 til 39,6 prosent i 2014. Andelen plastemballasje som sorteres ut i blå poser har gått fra 23,5 prosent i 2013 til 21,3 prosent i 2014. For å nå målet om materialgjenvinning har REN kontinuerlig fokus på å øke andelen som går til materialgjenvinning fra RENs mottak. Det sorteres i 34 forskjellige avfallstyper. Materialgjenvinning av husholdningsavfall 2009-2014 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % 37 % 37 % 37 % 33 % 29 29 % 4,9 % 5,5 % 6,2 % 0,1 % 0,8 % 2,7 % 3,0 % 3,5 % 3,7 % 3,9 % 3,1 % 3,2 % 4,0 % 4,8 % 4,5 % 4,5 % 5,0 % 5,1 % 6,1 % 4,4 % 5,3 % 5,9 % 6,9 % 5,6 % 15,8 % 15,6 % 15,4 % 15,9 % 14,9 % 14,1 % 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Mål 2018 Minigjenbruk Plastemballasje Matavfall Glass og metall Gjenbruk eks. hageavfall Hageavfall Papp og papir Figur 4: Materialgjenvinning av husholdningsavfallet 2009-2014 Kompostering av hageavfall REN komposterer alt hageavfall som leveres av fra husholdnings- og næringskunder, og produserer ulike typer jordprodukter under merkevaren Oslokompost. Hageavfallet består av kvist, løv, gress, trær og røtter. Avfallet blir kvernet og kompostert i madrassform, der komposten sidevendes i en aerob prosess 1-2 ganger per måned. Dette er en naturlig kompostering som gir en varmegang på opptil 70 grader. Varmegangen sørger for rask nedbryting og hageavfallet er ferdig omdannet til kompost etter ca. ett år. Denne komposten er uten ugress, skadedyr eller plantesykdommer. Den ferdige hagekomposten siktes fra 0-20 mm og blandes til produksjon av ulike jordblandinger. REN har gjennom vekstsesongen 2014 samarbeidet med Fylkesmannen og Bymiljøetaten om bekjempelse av fremmede arter, ved å annonsere i dagspressen om varmkompostering som trygg behandlingsmetode. Jordprodukter, som produseres av hageavfallet levert til etatens anlegg, har blant annet blitt benyttet til beplanting langs veianlegg i Oslo kommune samt i bed og parker i byen. 17 AVFALLSHÅNDTERING MILJØRAPPORT 2014

4.6 Energiutnyttelse REN leverer restavfall til energigjenvinning til forbrenningsanleggene på Klemetsrud og Haraldrud i Oslo. Restavfall er det som er igjen etter at de blå og grønne posene er sortert ut. Forbrenning av avfall med energiutnyttelse er en samfunnsøkonomisk og miljømessig gunstig behandlingsmåte når de ovenstående nivåene i avfallshierarkiet ikke er mulig eller hensiktsmessige. Energien som produseres benyttes til fjernvarme i Oslos fjernvarmesystem som stadig bygges ut. Noe av energien leveres også som elektrisk kraft til kraftnettet sammen med elektrisitet produsert av deponigass fra Grønmo. 4.7 Deponering Deponering er det laveste nivået i avfallshierarkiet og målsetningen er at minst mulig avfall går til deponering. Deponering av ordinært avfall på Grønmo ble avviklet i 2007. I 2009 ble det innført forbud mot å deponere nedbrytbart avfall i Norge. Grønmo har i 2014 tatt i mot mindre mengder rene masser som brukes til toppdekking av deponiet. Avfall som leveres til RENs ulike mottak, og som ikke kan behandles på andre måter, leveres til deponier i andre kommuner. 4.8 Klimaregnskap for håndtering av matavfall og plastemballasje Kildesortering av matavfall og plastemballasje gir reduserte klimautslipp ved at energigjenvinning erstattes med materialgjenvinning. Fraksjon Mengde avfall i tonn 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Matavfall 244 1 864 6 533 11 192 12 612 14 010 Plastemballasje 38 512 2 125 2 237 2 548 1 901 Fraksjon Reduksjon i Co2 ekvivalenter i tonn 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Matavfall 37 280 980 1 679 1 892 2 101 Plastemballasje 88 1 178 4 887 7 446 5 861 4 372 Tabell 4: Mengde avfall omregnet til besparelser i CO2 utslipp Mengde matavfall til biogassproduksjon øker for hvert år og fører til reduksjon i CO2 utslipp. Dette er illustrert i tabell 4. Det har vært en nedgang i mengden plastemballasje som har gått til materialgjenvinning på grunn av tekniske forhold ved utsortering på sorteringsanleggene. Miljøeffekten er tatt ut i nye plastprodukter, klima- og miljøvennlig biogjødsel, innspart jomfruelig olje og miljøvennlig biodrivstoff til kjøretøy for transportsektoren. 18 AVFALLSHÅNDTERING MILJØRAPPORT 2014

Dør-til-dør-gruppen Ombrukshyller på Løren minigjenbruksstasjon Colosseum minigjenbruksstasjon åpnet i juni Ombrukshyller på Skolestua Ombruk på Haraldrud gjenbruksstasjon

5 RENS TJENESTETILBUD JA til kildesortering! 20 RENOVASJONSETATEN MILJØRAPPORT 2014

5 RENS TJENESTETILBUD Utvikling av kommunens renovasjonstjenester pågår kontinuerlig og gjør at det blir stadig enklere for innbyggerne å levere fra seg avfall til materialgjenvinning. Innhenting av matavfall, plastemballasje, restavfall, papir og papp fra husholdningene i Oslo kommune ivaretas gjennom kontraktfestede avtaler med private transportører. Husholdning Næring Sum REN Innsamling av avfall 152 118 18 312 170 430 Gjenbruksstasjioner eks hageavfall 41 684 11 032 52 716 Minigjenbrukstasjoner ink. mobil minigjenbruksstasjon 2 288-2 288 Hageavfall 12 711 6 365 19 076 Farlig avfall 3 439 90 3 528 Returpunkter 9 652-9 652 Diverse andre tjenester 3 215 1 143 4 358 Sum 225 107 36 942 262 049 Tabell 5: REN tjenester fordelt på husholdningsavfall og næringsavfall 5.1 Levering av avfall Renovasjonsetaten tilrettelegger for kildesortering av grovavfall fra husholdningene gjennom ulike mottaksanlegg. Grovavfall er avfall som på grunn av type, form, vekt eller størrelse ikke kan legges i vanlig avfallsbeholder ved boligen. Oslo kommunes innbyggere kan levere grovavfall, hageavfall og farlig avfall til RENs anlegg i Oslo. GJENBRUKSSTASJONER Grønmo gjenbruksstasjon, Sørliveien 1 Haraldrud gjenbruksstasjon, Brobekkveien 87 MOTTAK FOR FARLIG AVFALL Haraldrudveien 24 MINIGJENBRUKSSTASJONER Bentsehjørnet minigjenbruksstasjon, Bentsebrugata 11c Colosseum minigjenbruksstasjon: Fridtjof Nansens vei 2 Fredensborg minigjenbruksstasjon, Maridalsveien 10 Grefsen hageavfallsmottak og minigjenbruksstasjon, Kapellveien 118 Kampen nærmiljøstasjon, Sons gate 2 Løren minigjenbruksstasjon, Vekslerveien 3 Pilestredet park minigjenbruksstasjon, Pilestredet park 7 Sofienbergparken nærmiljøstasjon, Helgesens gate 56-58 HAGEAVFALLSMOTTAK Bygdøy hageavfallsmottak, Christian Frederiks vei Grønmo hageavfallsmottak, Sørliveien 1 Haraldrud hageavfallsmottak, Brobekkveien 87 HOVEDKONTOR Haraldrudveien 20 Figur 5: RENs anlegg 21 RENS TJENESTETILBUD MILJØRAPPORT 2014

Gjenbruksstasjoner På Haraldrud og Grønmo gjenbruksstasjoner kan husholdninger og mindre næringsdrivende levere grovavfall. Her blir avfallet sortert i 34 ulike avfallstyper. Besøk 900 000 800 000 700 000 600 000 500 000 400 000 300 000 200 000 100 000 - Besøk på gjenbrukstasjonene Mottatt avfall 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Tonn 90 000 80 000 70 000 60 000 50 000 40 000 30 000 20 000 10 000 - Figur 6: Utvikling av besøk og tonn ved gjenbruksstasjonen, husholdning og næring *En vesentlig del av endringer i mengde mottatt avfall skyldes fraksjonen impregnert trevirke, da PCB-vinduer og asbest nå rapporteres som farlig avfall. Endringen utgjør ca. 2000 tonn. 100 % 80 % 60 % 40 % 20 % Ombruk Materialgjenvinning Deponering Energigjenvinning 0 % Grønnmo gjenbruk Haraldrud gjenbruk Hageavfallsmottak Minigjenbruksstasjoner Figur 7: Figur behandlingsmåter på bringesteder. 22 RENS TJENESTETILBUD MILJØRAPPORT 2014

Minigjenbruksstasjoner Minigjenbruksstasjonene er et nærmiljøtilbud i bydelene til kunder som ikke har tilgang til bil. Her kan privatpersoner levere mindre mengder grovavfall og farlig avfall. Minigjenbruksstasjonene har også en ombruksordning, hvor brukbare gjenstander kan leveres og tas ut til bruk hos en ny eier. Det er i alt 8 minigjenbruksstasjoner i Oslo, som er lokalisert på følgende steder: Grefsen hageavfallsmottak og minigjenbruksstasjon Bentsehjørnet minigjenbruksstasjon Fredensborg mingjenbruksstasjon Pilestredet Park minigjenbruksstasjon Sofienbergparken nærmiljøstasjon Kampen nærmiljøstasjon Løren minigjenbruksstasjon Colosseum minigjenbruksstasjon Mobil minigjenbruksstasjon (Oslo vest) Hageavfallsmottak I 2014 hadde REN fem mottakssteder for park og hageavfall, Grønmo (for næringskunder), Haraldrud og Grønmo gjenbruksstasjon, Grefsen og Bygdøy hageavfallsmottak. I januar hvert år gjennomføres bydelsvis innsamling av juletrær. REN har også en ordning for innsamling av hageavfall fra kolonihager. Hageavfallet komposteres og blir til Oslokompost i ulike kvaliteter. Kompost- og jordprodukter selges på RENs mottak. Det er i 2014 gjennomført pilotprosjekt på henteordning av hageavfall i Røa-området, som ble godt mottatt av brukerne. REN gjennomfører årlig innsamling av juletrær og hageavfall fra kolonihager, og dette komposteres sammen med øvrig hageavfall. Farlig avfall Farlig avfall er avfall som ikke hensiktsmessig kan håndteres sammen med annet avfall fordi det kan medføre alvorlige forurensninger eller fare for skade på mennesker eller dyr. Farlig avfall er en vid betegnelse og favner over en mengde avfallstyper med svært ulik form og egenskaper. Farlig avfall kan leveres til RENs gjenbruksstasjoner, minigjenbruksstasjoner, miljøstasjoner og til den årlige bydelsvise innsamlingen av farlig avfall. Borettslag kan få tilbud om egen container for farlig avfall som administreres av vaktmester og hentes inn ved innsamlingskampanje i borettslag/ sameier. Miljøstasjoner for farlig avfall er plassert på bensinstasjoner og i borettslag i byen. Det er totalt 37 miljøstasjoner. Næringskunder kan levere farlig avfall til mottak for farlig avfall i Haraldrudveien 24. 23 RENS TJENESTETILBUD MILJØRAPPORT 2014

Tonn 1600 1400 1200 1000 800 600 400 200 0 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Antall 45 40 35 30 25 20 15 10 5 - Båtforeninger i Oslo Minigjenbr. stasjoner Borettslagsinnsamling Bydelsinnsamling Miljøstasjoner Miljøstasjoner - andre Miljøstasjon Haraldrud gjenbruk Antall miljøstasjoner Figur 8: Utvikling i innhentet farlig avfall fra husholdningene og antall miljøstasjoner *Inkludert impregnert trevirke, asbest og PCB vinduer. Returpunkter og tekstiltårn Glass og metallemballasje kan leveres til returpunkter. I 2014 ble målsetningen om at alle Oslos beboere skal ha maksimalt 300 meter gangavstand til nærmeste returpunkt nådd. REN har utplassert 883 returpunkter for glass- og metallemballasje i byen. Klær og tekstiler til ombruk kan leveres til tekstiltårn. I samarbeid med Frete og UFF er det plassert 387 tekstiltårn i byen, de fleste av dem i tilknytning til returpunkter for glass og metall. 24 RENS TJENESTETILBUD MILJØRAPPORT 2014

6 MILJØPÅVIRKNINGER FRA RENS AKTIVITETER 25 RENOVASJONSETATEN MILJØRAPPORT 2014

6 MILJØPÅVIRKNINGER FRA RENS AKTIVITETER RENs påvirkning på ytre miljø er beskrevet i egen oversikt over miljøaspekter som er til revisjon og godkjenning hos ledergruppen i REN en gang hvert år. 6.1 Klimagassutslipp fra deponigass Deponiet på Grønmo var Oslo kommunes deponi fra 1969-2006. Området eies av Oslo kommune ved Eiendoms- og byfornyelsesetaten (EBY) og forvaltes av REN. Det er deponert rundt 7 millioner m3 avfall i 15-25 meters dybde og deponiet har en utstrekning på ca. 530 mål. Inne i deponiet foregår det biologiske og kjemiske prosesser som bryter ned avfallet. I disse prosessene produseres deponigass og sigevann, som samles opp og håndteres slik at det ikke oppstår fare for utslipp. Figuren nedenfor beskriver de ulike prosessene som påvirker deponiet: Nedbør Kraftlinje Transpirasjon Gasspumpestasjon Avrenning av overvann Gassemisjon Fordampning Toppdekke El-generator Avskjærende overvannsgrøft Overvann Vertikal gassbrønn Avfall Horisontal gassbrønn Grunnvannsbrønn Drenslag for sigevann Grunnvannsbrønn (referansebrønn) Grunnvann Infiltrasjon av sigevann til grunnvann Sigevannsledning Forbehandling Oslofjorden Bekkelaget renseanlegg Figur 9: Oversikt over prosesser som påvirker et avfallsdeponi Avslutning av deponiet Bystyret i Oslo kommune vedtok at deponering av ordinært avfall på Grønmo skulle avvikles innen 1.1.2007. Deponering av lettere forurensede masser opphørte i 2009. Prosjekt deponiavslutning Grønmo har fulgt Oslo kommunes retningslinjer for kvalitetssikring av investeringsprosjekter, og ble tatt opp til bevilgning i 2014. Prosjektet skal avslutte deponiet i henhold til krav fra Fylkesmannen og tilrettelegge for planlagt etterbruk ved tilpasning til reguleringsplanforslagene og sørge for best mulig utnyttelse av deponigassen. Detaljprosjektering er påbegynt i 2014 og gjennomføringen av tiltak vil i henhold til planen starte høst 2015. Når deponiet er ferdig avsluttet vil ansvar for etterdrift overføres til Eiendoms- og byfornyelsesetaten (EBY). Det vil være behov for etterdrift av deponiet i mange tiår fremover. 26 MILJØPÅVIRKNINGER FRA RENS AKTIVITETER MILJØRAPPORT 2014

Deponigass Avfallet som er deponert på Grønmo brytes ned av bakterier. Denne prosessen danner deponigass, hvor hovedkomponenten er metan. Metan har 21 ganger sterkere klimaeffekt enn CO2. Deponigassen inneholder også liten komponent av H2S-gass, som lukter sterkt råttent. Nedbrutt avfall slutter å produsere gass, derfor minker gassmengden med 5-11 % per år. Deponigassanlegget på Grønmo sikrer at mest mulig gass fra deponiet samles opp og forbrennes. Gassen ledes til Energigjenvinningsetaten (EGE) på Klemetsrud hvor den brennes av i gassmotorer og omdannes til strøm. Ved driftsstans i gassmotorene til EGE brennes deponigassen i fakkel. I 2014 ble det samlet opp ca. 4 700 000 Nm3 deponigass bestående av gjennomsnittlig 36 prosent metan. Av denne mengden gikk 3 400 000Nm3 til energiproduksjon og 1 300 000Nm3 til forbrenning i fakkel. Periodene med fakling skyldes i hovedsak tekniske problemer med anlegget. Det ble produsert 4,8 GWh strøm fra deponigassen og 4,5 GWh fjernvarme. Til sammenlikning ble det i 2013 samlet opp ca. 6 000 000 Nm3 gass (hvorav 35 prosent var metan) og produsert 4,9 GWh strøm og 1,1 GWh fjernvarme. Driftsresultatet for de siste 9 årene er vist på figur 10. nm3/år og kwh/år 14 000 000 12 000 000 10 000 000 Uttak deponigass (nm3/år) Strømproduksjon (kwh/år) Fjernvarme (kwh/år) 8 000 000 6 000 000 4 000 000 2 000 000 0 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Figur 10: Gassuttak (Nm3/år) og strømproduksjon (kwh) fra Grønmo 2006-2014 Forbrenning av den oppsamlede deponigassen utgjør en positiv klimaeffekt på ca. 23 600 tonn CO2-ekvivalenter. Klimaeffekten av energiutnyttelsen av gassen kan beregnes ved å tenke seg at tilsvarende energimengde kunne blitt produsert ved ordinær fjernvarmeproduksjon (basert på Nordisk energimiks). Klimaeffekten av energiutnyttelsen av gassen vil da utgjøre ca. 2 000 tonn CO2-ekvivalenter. Samlet klimaeffekt av oppsamling, forbrenning og energiutnyttelse av deponigassen for 2014 vil da tilsvare omtrent 25 600 tonn CO2-ekvivalenter. Diffuse gassutslipp Et velfungerende deponigassanlegg anses av bransjen å kunne fange opp 50-70 prosent av den produserte gassen. Resten vil kunne trenge opp gjennom deponioverflaten på ulike måter. I oktober 2014 ble det gjennomført en kartlegging av emisjon av deponigass fra alle deponiområder på Grønmo. Konklusjonen var at utslipp fra deponioverflaten er svært lav. Utslippet ble beregnet til å være 3085 tonn CO2-ekvivalenter/år. Til sammenligning tilsvarer dette ca. 0,4 % av de årlige utslippene fra personbilparken i Oslo. I løpet av året har EGE installert automatisk overvåkning av gasskvalitet, gassmengde og sugetrykk på hovedledningen av gass fra Grønmo. REN mottar kontinuerlig signaler fra overvåkningen, noe som gir en bedre mulighet til å se hvordan justeringer og vedlikehold av gassanlegget påvirker gasskvaliteten. 27 MILJØPÅVIRKNINGER FRA RENS AKTIVITETER MILJØRAPPORT 2014

6.2 Utslipp til vann og grunn fra sigevann Overvann og grunnvann For raskt å oppdage, hindre og forebygge eventuelle lekkasjer av sigevann til overvann og grunnvann på deponiet på Grønmo, har REN etablert et omfattende overvåkningsprogram. Dette inkluderer prøvetaking og analyser av sigevann, bekker og grunnvann oppstrøms og nedstrøms i deponiet, samt kontroll og vedlikehold av anleggene. I 2014 har overvannsgrøfter flere steder på Grønmo blitt rensket. Det er siden 2004 registrert forhøyede verdier i en grunnvannsbrønn (GV8) vest for deponiet. Flere tiltak har vært utført for å hindre lekkasje av sigevann til dette området, men effekten er så langt ikke målbare. Ytterligere tiltak er planlagt i forbindelse med deponiavslutningen. I 2005 ble to nye grunnvannsbrønner etablert for å følge med på eventuell spredning av forurensninger. Kun mindre mengder av enkelte parametere har nådd disse brønnene. Sigevann I 2014 ble det generert ca. 462 000 m3 sigevann på Grønmo. Sigevannsmengden i 2014 er høyere enn i 2013, da det var svært lite nedbør. Forholdet mellom nedbør og sigevannsmengde er imidlertid fortsatt avtagende. Dette har antagelig sammenheng med overvannstiltakene som er utført i forbindelse med deponiavslutningen. På figur 11 ser man utviklingen i sigevannsmengder, lokal nedbør og forholdet mellom disse for de siste ni årene. m 3 sigevann 650 000 600000 550 000 500 000 450 000 400 000 350 000 mm nedbør 1000 900 800 700 600 500 Mengde sigevann (m3) Nedbør gj.sn. Mengde SV/nedbør gj.sn. Ljabru + Lambertseter 300 000 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Figur 11: Sigevannsmengder sammenlignet med lokal nedbør 400 Behandlingen av sigevannet fra Grønmo er basert på lokal forbehandling og overføring til avløpsrenseanlegget på Bekkelaget gjennom målestasjon D (utslippspunkt D3). En liten del av sigevannet slippes imidlertid urenset på avløpsnettet gjennom målestasjon C (utslippspunkt CI). I 2014 utgjorde dette ca. 13 prosent. Tabell 6 viser noen av komponentene som finnes i sigevannet, grenseverdier satt av Vann- og avløpsetaten (VAV) og sigevannets verdier målt i 2014. Verdiene overstiger grenseverdiene for total nitrogen, samt jern og ammonium for utslippspunkt C1, for 2014 som for tidligere år. Innholdet av ammonium er for første gang under grenseverdien i sigevannet fra utslippspunkt D3. Også grenseverdien for bisfenol A er overskredet i utslippspunkt C1. Som ledd i deponiavslutningen vil alt sigevannet fra utslippspunkt C1 i fremtiden pumpes over i sigevannsdammene og gjennomgå lokal rensing på linje med det øvrige sigevannet. REN betaler en tilleggsavgift for de forhøyde verdiene av total nitrogen til VAV. 28 MILJØPÅVIRKNINGER FRA RENS AKTIVITETER MILJØRAPPORT 2014

Komponent Enhet Grenseverdi D3 C1 ph 6-10 7,9 7,3 Ammonium mg/l 60 52,9 66,6 Total nitrogen mg/l 60 68,0 64,0 Fosfor mg/l 5-10 0,2 0,1 Klorid mg/l 2500 284,8 141,1 Bisfenol A μg/l 16 0,15 19,0 Polyaromatiske hydrokarboner (sum PAH 16) μg/l 1 0,05 0,5 PFOS μg/l 2,5 0,1 0,1 PFOA μg/l 2,5 0,2 0,1 Arsen μg/l 1000 1,6 1,0 Bly μg/l 50 3,0 2,3 Jern μg/l 15 9,2 34,5 Nikkel μg/l 50 22,3 17,8 Tabell 6: Analyseresultater for sigevann fra utslippspunkt D3 (renset lokalt) og C1 (urenset). Sigevann fra begge utslippspunktene overføres til avløpsrenseanlegget på Bekkelaget. Ved to tilfeller i 2014 ble det utslipp av sigevann i myra og i vannet nedstrøms sigevannsanlegget på Grønmo. 15.-16. februar kom store nedbørsmengder, som i kombinasjon med tele i bakken og store vannmengder i sigevannsanlegget, førte til oversvømmelse i en sigevannsdam. Basert på vannmengder registrert ulike steder i anlegget anslås miljøutslippet til å være om lag 1 000 m3 med fortynnet sigevann fordelt over 2-3 døgn. Natten til 10. oktober ble det igjen oversvømmelse i en sigevannsdam på grunn av store nedbørsmengder og høy vannstand. Det er estimert at 50-300 m3 sigevann gikk i overløp denne natten. Ettersom det var store nedbørsmengder som var bakgrunnen for begge utslippene var sigevannet fortynnet, og det var også store vannmengder i vassdragene. Dette gjør at sigevannet raskt ble fortynnet i myra, Gjersrudbekken, Gjersrudtjern og videre nedover Ljanselva. Det jobbes for å hindre tilsvarende hendelser i fremtiden, blant annet ved å holde sigevann tilbake i deponiet i perioder med stor nedbør. 6.3 Lukt For å forbygge lukt og brann fra komposteringsprosessen, har det blitt uført mer intensiv vending en gang per måned der luft blir tilført. Det blir tatt hensyn til vindretning mot bebyggelse og arbeidet har blitt stoppet når vindretningen har endret seg. Det er derfor mindre klager fra naboer på lukt og det har kun vært noen mindre tilløp til ulmebrann som har blitt slukket ved eget mannskap. 6.4 Utslipp av farlig avfall til vann og grunn Håndtering av store mengder maling og spillolje kan forårsake utslipp av olje eller malingrester til grunn. For å hindre utslipp av farlig avfall til grunn, har REN etablert rutiner som skal sikre at det benyttes tett emballasje til farlig avfall. Farlig avfall håndteres forsiktig slik at ikke emballasjen går i stykker. Ved eventuelle mindre lekkasjer av farlig avfall benyttes det raskt absorpsjonsmiddel for å ta opp spill. Ved omemballering fra mindre flasker til fat er det sikret med oppsamlingskar for eventuelt spill. REN har ikke hatt større utslipp til vann eller grunn i 2014. REN har i 2014 flyttet logistikksenteret for farlig avfall, fra Vårveien til Haraldrudveien. Der er det etablert bedre sikring mot utslipp til grunn ved at mesteparten av håndteringen av farlig avfall foregår innendørs, der eventuelt spill vil gå til tett tank i stedet for til avløpsnettet. 29 MILJØPÅVIRKNINGER FRA RENS AKTIVITETER MILJØRAPPORT 2014

6.5 Utslipp fra kjøretøy Renovasjonsbiler Ved inngåelse av eksisterende kontrakter for henting av restavfall og papir var drivstoff et underpunkt i tildelingskriteriet miljø som ble vektet høyt. De fleste renovasjonsbilene går nå på biogass. Ettersom gasstanken ikke kan tilpasses mindre renovasjonsbiler, er det gitt dispensasjon for disse. Bruk av biogass som drivstoff reduserer utslipp av karbondioksid (CO2), gir mindre støy og skaper et bedre bymiljø. Egen bilpark REN har 36 mindre kjøretøy som administreres av Leaseplan/ Autolease biladministrasjonssystem gjennom Oslo kommunes samkjøpsavtale. Av disse er fire hybridbiler av typen Toyota Auris som delvis går på fossilt drivstoff og delvis på elektrisitet, 23 biler er elbiler. Alle hybridbiler vil bli erstattet av elbiler i 2015. I tillegg eier REN 35 anleggsmaskiner hvorav 33 er dieseldrevet to er elektrisk drevet. Utslipp egen bilpark Energibærer Autolease biladmin.- system * Forbruk mengde drivstoff (liter) CO2-utslipp kg CO2 Kjørte kilometer CO2-utslipp kg per kjørte km 2013 2014 2013 2014 2013 2014 2013 2014 161 839 197 157 370 000 276 800 0,44 0,71 Elbil (kwh) 1 416 17 695 153 1 911 7079 87 961 0,02 0,02 Bensin Bioetanol E85 85% etanol & 15 % bensin Diesel 189 844 199 045 505 555 530 057 Biodiesel - B30 30% biodiesel & 70% diesel Biodiesel - B100 100% biodiesel SUM 189 844 199 045 667 547 729 125 337 079 364 761 0,46 0,73 Tabell 7: CO2-utslipp egen bilpark i 2013-2014 Innkjøpte transporttjenester REN har transportavtaler for innhenting av avfall fra husholdningene, innsamling av glass/metall fra returpunkter, transport av avfall fra gjenbruksstasjoner og privet. Utslipp innkjøpte transporttjenster 2011 2012 2013 2014 Kjørte kilometer 1 548 482 1 554 209 1 341 565 1 548 550 Totalt CO2-utslipp kg 626 634 684 189 677 072 698 371 CO2-utslipp per kjørte km 0,40 0,44 0,50 0,45 Tabell 8: CO2-utslipp innkjøpte transporttjenester i 2011-2014 Kjøp av transporttjenester inkluderer bruk av 51 gassbiler og 30 dieselbiler. I kontraktene med RENs underleverandører stilles det krav om at renovasjonsbilene har beste tilgjengelige teknologi slik at utslippene og miljøbelastningen i forbindelse med driften reduseres. 30 MILJØPÅVIRKNINGER FRA RENS AKTIVITETER MILJØRAPPORT 2014

6.6 Utslipp til grunn og overvannssystemet på gjenbruksstasjonene Søl av kjemikalier og annet farlig avfall kan forurense grunn- og overvann på gjenbruksstasjonene. REN har gode instrukser i beredskapsplanen ved slike hendelser, og søl blir raskt fjernet med oppsugingsmasse og håndtert som farlig avfall. REN har prosedyre for å sikre kontrollmålinger av overvann, tømming av sandfang og olje-/ slamavskiller ved Haraldrud gjenbruksstasjon, og at dette blir foretatt i henhold til krav fra Vannog avløpsetaten (VAV). På Grønmo gjenbruksstasjon blir eventuelle utslipp fanget opp av deponioppsamlingssystemet, da mottaket ligger oppå det avsluttede deponiet. 6.7 Støy REN arbeider kontinuerlig med å redusere støy fra egne anlegg og aktiviteter. For innsamling av husholdningsavfall gjelder dette for biler, utstyr og aktiviteter knyttet til selve innsamlingen. Både i anskaffelsesprosessen av nye oppsamlingsenheter og i driften har etaten fokus på støyreduserende tiltak. Etaten har mottatt klager i forbindelse med tidlig oppstart og har gjort tilpasninger på ruteopplegget der det har vært mulig. REN overholder krav som er stilt i Forskrift om begrensing av støy (tillegg til helseforskriftene, Oslo kommune). Det er kontinuerlig fokus på å redusere støy fra de vesentligste støykildene i virksomheten som hageavfallskvern, containerhjul, transport av containere og kjøring av maskiner på anleggene. I 2014 mottok REN ingen klager på støy fra mottaksanleggene. 6.8 Visuell forurensning Det er gjennom året satt ut returpunkter av ny type med universell utforming og nytt design. Det er gjort tiltak slik at responstiden på henting av større gjenstander som hensettes utenfor returpunkter er kortere. Det er gjort tiltak slik at bruken av beholder for plastposer ved returpunktene er bedret, ved å endre på beholderstørrelse og tømmehyppighet. Dette vil også fortsette i 2015. Det er startet opp et forsøk på å vokse returpunkter med en voks som skal gjøre det vanskeligere for tagging å feste seg, og også lettere å fjerne tagging. I 2011 og 2012 gjennomførte REN et prøveprosjekt med utplassering av nivåmålere som måler fyllingsgraden på 14 utvalgte returpunkter. REN inngikk i 2014 kontrakt om innkjøp av ytterligere 700 nivåmålere, hvorav 20 er utplassert. Disse gir varsel før returpunktet blir fullt, på denne måten unngår man ansamling av flasker ved siden av returpunktet. Valg av plassering av nivåmålerne gjøres med tanke på å redusere unødig kjøring, og å redusere klager på fulle returpunkter eller forsøpling. Effekten av nivåmålerne evalueres noen måneder etter utplassering. REN gjennomfører jevnlige kontroller av biler og oppsamlingsutstyr, og har rutiner for avviksrapportering opp mot leverandørene. Alle driftsanleggene på Haraldrud har fått et ansiktsløft gjennom året, og rutiner for rydding i området er betraktelig forbedret. Fem av avfallsaktørene i nærområdet har gått sammen om rutinemessig opprydding langs veiene rundt området (Haraldrudveien, Brobekkveien, Persveien). Dette gjennomføres via Kirkens bymisjon, Lønn som fortjent, en ukentlig rydding langs begge sider av veien, og feiing av fortau månedlig. REN har i 2014 hatt samarbeid med Rusken om gjennomføring av opprydningsaksjoner. I 2014 har det vært ekstraordinær kantklipping og slått rundt deponiet på grunn av tiltak mot hagerømlinger, og det utføres jevnlig ryddeaksjoner ved Grønmo avfallsanlegg. 31 MILJØPÅVIRKNINGER FRA RENS AKTIVITETER MILJØRAPPORT 2014

6.9 Håndtering av egenprodusert avfall Hele REN kildesorterer plastemballasje, matavfall, glass og metallemballasje. Det sorteres i tillegg ut papir, papp og kartong for materialgjenvinning. Brukte batterier, EE-avfall, defekte og brukte lysstoffrør og startere leveres leverandøren. Restavfall går til energigjenvinning. 6.10 Energibruk REN bruker elektrisitet og fjernvarme til oppvarming. REN benytter energioppfølgingsverktøyet Hafslund Online. Energiforbruk 2011-2014 Forbruk av parafin/fyringsolje, liter 2011 2012 2013 2014 Olje, parafin 43210 38140 44498 0 Elektrisk energi -ordinær avtale med Hafslund 0 0 0 0 Elektrisk energi - Grønn strøm 0 0 0 0 Fjernvarme 0 0 0 0 Bioenergi (flis/pellets/etc.) 0 0 0 0 SUM 43210 38140 44498 0 Energiforbruk 2011-2014 Energiforbruk kwh 2011 2012 2013 2014 Olje, parafin 300000 386000 333 735 0 Elektrisk energi -ordinær avtale med Hafslund 1978215 2187734 1675170 2413600 Elektrisk energi - Grønn strøm 0 0 0 Fjernvarme 0 0 667320 1228200 Bioenergi (flis/pellets/etc.) 0 0 SUM 3036482 2573734 2676225 3641800 Energiforbruk 2011-2014 CO2-utslipp kg CO2 2011 2012 2013 2014 Olje, parafin 114939 101452 118365 0 Elektrisk energi -ordinær avtale med Hafslund 213647,22 236275 180918 260669 Elektrisk energi - Grønn strøm 0 0 0 Fjernvarme 0 0 0 Bioenergi (flis/pellets/etc.) 0 0 0 SUM 328586 337728 299283 260669 Tabell 9: Energiforbruk 2011-2014. Forbruket for fjernvarme er stipulert til 800000 kwh på grunn av feil på målingene til Hafslund. Energiforbruket har gått noe opp fra 2013 til 2014. Målingene til Hafslund er ikke korrekte, forbruket for fjernvarme i Haraldrudveien 20 er derfor blitt stipulert av REN til 800000 kwh. RENs avdeling for logistikk og service har flyttet fra lokaler i Vollaveien til RENs administrasjonsbygg i Haraldrudveien 20. Lokalene i Vollaveien ble varmet opp med fyringsolje, Haraldrudveien 20 blir varmet opp med fjernvarme. 32 MILJØPÅVIRKNINGER FRA RENS AKTIVITETER MILJØRAPPORT 2014

3 000 000 2 500 000 2 000 000 1 500 000 1 000 000 500 000 0 2010 2011 2012 2013 2014 Energiforbruk kwh Figu 12: Energiforbruk kwh Spesifikt energiforbruk 2011 2012 2013 2014 Oppvarmet areal (m 2 areal over 15 C) 5902 5902 15951 15581 SUM energiforbruk 2278215 2573734 2676225 2413600 Spesifikt energiforbruk (kwh/m 2 *år) 386 436 168 155 Tabell 10: Spesifikt Energiforbruk 6.11 Innkjøp Innkjøp og miljøkriterier REN kjøper varer og tjenester for ca. 400 millioner kroner årlig, og følger lov og forskrift om offentlige anskaffelser. Innhenting av husholdningsavfall utføres for REN av private renovasjonsfirmaer etter konkurranse. Ved inngåelse av eksisterende renovasjonskontrakter var miljø ett av tre tildelingskriterier. Dette gjør at flesteparten av de nye renovasjonsbilene går på biogass. REN har krav om leverandørers miljø- og kvalitetspolitikk i sine konkurransegrunnlag. Miljøkrav hos leverandører og bransjeavtaler REN stiller som krav til sine leverandører at etatens miljøpolitikk skal følges. Det stilles krav til at RENs leverandører håndterer avfallet miljømessig riktig og i samsvar med krav til avfallsbehandling. REN er kontrollmedlem i Grønt Punkt Norge. Dette innebærer at det stilles krav til våre norske vareleverandører om medlemskap i Grønt Punkt eller tilsvarende returpunktordning. Hvis en norsk leverandør, produsent eller importør benytter emballasje skal det senest ved kontraktsinngåelse fremlegges dokumentasjon for at leverandøren er medlem i en returordning. Alternativt kan forpliktelsen oppfylles gjennom egen returordning med system for sluttbehandling som gjør at emballasjen blir tatt hånd om på en miljømessig forsvarlig måte. 33 MILJØPÅVIRKNINGER FRA RENS AKTIVITETER MILJØRAPPORT 2014

RENOVASJONSETATEN Postboks 14 Vollebekk 0516 Oslo renovasjonsetaten.no Telefon: 02180 34 RENOVASJONSETATEN MILJØRAPPORT 2014