Smittevernplan med tuberkulosekontrollprogram

Smittevernplan med tuberkulosekontrollprogram

FORORD Dette er ny smittevernplan for Hyllestad kommune og erstattar tidlegare smittevernplan frå 24.03.2004. Planen inneheld nytt tuberkulosekontrollprogram. Smittevernplanen orienterer seg etter smittevernplanen frå Fedje kommune, som fylkeslegen ved smittevernkonferanse 2013 anbefalte som mal. Det takkes hermed kommuneoverlegane Ernst Horgen i Fedje og Arne Bjørnetun i Naustdal (som bidreg til at planen kunne fornyast i en travel kvardag som kommuneoverlege i en liten kommune). Tuberkulosekontrollprogrammet ble laget etter den utmerka mal frå tuberkulosekoordinatoren Jofrid Aardalsbakke Djupvik. En særs takk gjelder helsesyster Hilary Hamper som ble uunnværleg bidragsytar i dette omfattande arbeid. Planen grunnar på relevant lovverk og forskrifter og er tilpassa lokale forhold i Hyllestad kommune. Smittevernplanen er først og fremst eit fagleg arbeidsdokument og styringsdokument for kommunen sin administrasjon, kommuneoverlege/smittevernlege og helsepersonell. Planen skal beskrive dei større linjene i smittevernarbeidet, gi støtte for å finne relevant detaljert informasjon og avklare ansvarsforhold. Konkrete faglege rutinar må fortløpande verte evaluert og endra i takt med aktuell forsking og nye retningslinjer. Anette Ester Kommuneoverlege / smittevernlege

Innhald Kapittel 1 Innleiing forankring av planen 1.1 Målsetting 1.2 Formelt grunnlag og faglege referansar 1.3 Kommunen sine oppgåver i smittevernet (Smittevernlova 6, 7) 1.4 Smittevernlege og smittevernlegen sitt ansvar ( 7-2) 1.5 Samband med anna kommunalt planverk 1.6 Kommunen og helsetenesta si organisering 1.7 Økonomiske rammer 1.8 Ansvar for oppdatering, revisjon m.m. 1.8.1 Kommuneoverlegen / smittevernlegen sine oppgåver 1.8.2 Rådmannen sine fullmaktar 1.8.3 Kommunestyret si godkjenning av endringar 1.9 Tilgjenge til planen og distribusjonsrutinar 1.10 Gyldigheit av smittevernplanen 1.11 Kommunen sin infrastruktur Kapittel 2 Lokale forhold 2.1 Risikovurdering 2.1.1 Befolkninga 2.1.2 Infeksjonsepidemiologi Status og utfordringar 2.1.3 Næringsmiddel, avfall, avløpshandtering 2.1.4 Skadedyrkontroll 2.1.5 Andre risikoforhold i kommunen 2.1.6 Ikkje-kommunale verksemder 2.1.7 Framtidige utfordringar ROS-analyse 2.2 Samarbeidsinstanser (og partner) i smittevernarbeidet Kapittel 3 Smittevern i normalsituasjonen 3.1 Helseopplysning 3.2 Meldingsplikt / varslingsplikt (Smittevernlova 2, 3 / MSIS-forskrift kapittel 3) 3.2.1 Legar si plikt 3.2.2 Sjukepleiar/ helsesyster/ jordmor si plikt 3.2.3. Kva skal varslast? 3.2.4 Varsling i andre situasjonar 3.3 Vaksinasjon 3.3.1 Vaksinering for hepatitt B til særleg smitteutsette grupper 3.3.2 Reisevaksinar 3.3.3 Vaksinasjon ved skadar 3.3.4 HIV/AIDS- førebyggjande arbeid 3.3.5 Seksuelt overførte sjukdomar

3.3.6 Vaksinasjonsprogram 3.3.7 Vaksinasjon mot sesonginfluensa og pneumokokklungebetennelse. 3.4 Mottak av flyktningar 3.5 Smittevern versus miljøretta helsevern Kapittel 4 Vaksinasjon 4.1 Barnevaksinasjonsprogram 4.1.1 Formål. 4.1.2 Bruksområde. 4.1.3 Ansvar 4.1.4 Nasjonal vaksinasjonsregister SYSVAK 4.1.5 Dokumentasjon 4.1.6 Komplikasjonar og lette biverknadar. 4.1.7 Vaksinasjonsdekning i Hyllestad kommune. 4.1.8 Vaksinasjonsprogramm 4.1.9 Vaksine mot meningokokksjukdom Kapittel 5 Smittevern i beredskapssituasjonar 5.1 Smittevernlegen si oppgåve ved melding om allmennfarleg smittsam sjukdom 5.1.1 Kartlegging og vurdering 5.1.2 Tiltak og varsling 5.2 Tilgjenge til smittevernlegen vaktordning. 5.3 Departementet sine rettar (Smittevernlova 3-8) 5.4 Møteforbod, stenging av verksemd, isolering og smittesanering (smittevernlova 4-1) hastevedtak 5.5 Forbod mot utføring av arbeid m.m. (Smittevernlova 4-2) 5.6 Obduksjon og gravferd (smittevernlova 4-5, 4-6) 5.7 Plikt for helsepersonell til å gjennomgå opplæring, fylgje faglege retningsliner og gjennomføre tiltak (smittevernlova 4-9) 5.8 Tvangstiltak overfor smitta personar (smittevernlova 5) 5.9 Beredskapsgruppe for smittevern i Hyllestad kommune 5.9.1 Beredskapsgruppa samansetjing 5.9.2 Beredskapsgruppa leiing / fullmakter 5.9.3 Når beredskapsgruppa skal møtast utan opphald 5.9.4 Beredskapsgruppa sine oppgåver 5.9.5 Beredskapsgruppa evaluering og revisjon 5.10 Kommunal beredskap for pandemisk influensa

Kapittel 6 Tuberkulosekontrollprogram 6.1 Rutinar for å oppdage tuberkulosesjukdom 6.1.1 Risikogrupper i kommunen 6.1.2 Tiltreding i stillingar i helse- og omsorgssektoren, skular og anna arbeid knytt til barneomsorg 6.1.3 Flyktningar og asylsøkjarar 6.1.4 Familieinnvandrarar frå land med høg førekomst av tuberkulose 6.1.5 Arbeidsinnvandrarar og studentar frå land med høg førekomst av tuberkulose 6.1.6 Adoptivborn 6.2 Gjennomføring av tuberkuloseundersøking og tilvising 6.3 Meldeplikt 6.3.1 Melding ved tuberkulosesjukdom 6.3.2 Melding ved smitteoppsporing 6.4 Smitteoppsporing / Miljøundersøking 6.4.1 Plan 6.4.2 Praktisk gjennomføring 6.5 Vaksinering 6.6 Informasjon til enkeltpersonar som vert behandla utanfor sjukehus med tuberkulosemedikament, DOT behandling 6.7 Opplæring av personell 6.8 Oversending av opplysningar ved flytting til ny kommune 6.9 Ansvarsfordeling 6.9.1 Kommunen 6.9.2 Kommuneoverlege 6.9.3 Helsesyster 6.9.4 Tuberkulosekoordinator 6.9.5 Regionalt helseføretak 6.10 Referansar 6.11 Vedlegg til tuberkulosekontrollprogram 6.11.1 Brev til arbeidsgivarar som tilset utanlandske arbeidstakarar 6.11.2 Flytskjema Rutineundersøkelse for tuberkulose 6.11.3 Tuberkulose. Tilvisning til spesialist

Kapittel 1 Innleiing forankring av planen 1.2 Målsetting Smittevernplanen har som mål å vere eit hjelpemiddel og ein reiskap i arbeidet for vern mot smittsame sjukdommar i Hyllestad kommune i fredstid. Smittevernplanen skal beskrive generelle prinsipp for smittevern, både i normalsituasjon og i beredskapssituasjonar. Planen skal også legge føringar for kommunen si verksemd og prioriteringar i den grad smittevernfaglege omsyn må takast. 1.2 Formelt grunnlag og faglege referansar Alle kommunar er pålagt å ha ein smittevernplan. Planen bygger på krava i Smittevernlova og forskrifter. Planen bygger også på faglege tilrådingar som ikkje nødvendigvis er nedfelt i lov eller forskrift. Aktuelle referansar: Lov om vern mot smittsame sjukdommar (Smittevernlova) ( https://lovdata.no/dokument/nl/lov/1994-08-05-55 ) Forskrift om tuberkulosekontroll (https://lovdata.no/dokument/sf/forskrift/2009-02-13-205 ) Tuberkuloseveileder som fortløpande blir oppdatert på Folkehelseinstituttet sine nettsider (www.fhi.no/tema/tuberkulose/veileder-om-tuberkulose-tuberkuloseveilederen) Lov om helsetenester i kommunane (helse- og omsorgstjensteloven) (https://lovdata.no/dokument/nl/lov/2011-06-24-30 ) Forskrift om allmennfarlege smittsame sjukdomar (https://lovdata.no/dokument/sf/forskrift/1995-01-01-100 ) Når ein i denne smitteverneplanen nyttar omgrepet allmennfarlege smittsamme sjukdommar, refererer det til dei sjukdommane som er lista opp i den forskrifta. MSIS (Meldingssystem for smittsomme sjukdommar) - og Tuberkuloseregisterforskriften (https://lovdata.no/dokument/sf/forskrift/2003-06-20-740 ) Smittevernhandbok (www.fhi.no/publikasjoner-og-haandboker/smittevernboka) Folkehelseinstituttet sine heimesider (www.fhi.no/tema/smittevern)

Vesuv.no (Vevbasert system for utbrotsvarsling) elektronisk melding ved mistanke om utbrot. Et instrument frå Folkehelseinstituttet. (https://utbrudd.fhi.no ) Utbrotshåndboka (smittevern 17) Rettleiing i oppklaring av sjukdomsutbrot som skuldast smitte frå næringsmidlar eller dyr (www.fhi.no/artikler/?id=79735 ) Forskrift om skadedyrbekjempelse (https://lovdata.no/dokument/sf/forskrift/2000-12- 21-1406 ) Veileder for helsetjenestetilbudet til asylsøkere, flyktninger og familiegjenforente (https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/asylsokere-flyktninger-ogfamiliegjenforente ) 1.3 Kommunen sine oppgåver i smittevernet (Smittevernlova 6, 7) Ein kvar har rett til nødvendig smittevernhjelp. Smittevernhjelp er omfatta av retten til nødvendige helse- og omsorgstenestar (jf. pasient- og brukerrettighetslova). Den som det etter en fagleg vurdering er grunn til å tru står i fare for å bli smitta med ein allmennfarleg smittsam sjukdom har rett til nødvendig smittevernhjelp i form av vaksinasjon, informasjon og anna nødvendig førebyggjande hjelp. Ein smitta person med ein allmennfarleg smittsam sjukdom har rett til medisinsk vurdering og utgreiing (diagnostikk), behandling, pleie og annen nødvendig smittevernhjelp. Den enkelte vil frå kommunen si side ha rett til relevante tenester og tiltak frå for eksempel allmennlegeteneste, helsesysterteneste, heimesjukepleie, og også frå andre tenestar der det er relevant. Rett til hjelp betyr ikkje at hjelpa nødvendigvis er gratis. På den andre sida dekker HELFO utgifter til undersøking og behandling ved allmennfarlege smittsame sjukdommar. Kommunen skal utføre dei oppgåver innan smittevernet som vert pålagt i smittevernlova eller bestemmingar i medhald av loven, og det vil seie mellom anna: skaffe seg oversikt over arten og omfanget av de smittsame sjukdommar som førekjem i kommunen, drive opplysning om smittsame sjukdommar og gi råd og rettleiing om på kva måte dei kan førebyggjast, syte for at individuelt førebyggjande tiltak blir sett i verk syte for at andre tiltak i smittevernlov eller helse- og omsorgstenestelov blir sett i verk. 1.4 Smittevernlege og smittevernlegen sitt ansvar ( 7-2) Etter smittevernlova skal kommunestyret peike ut ein kommunelege til å utføre oppgåvene innan smittevernet. Det bør også peikast ut ein avløysar. Som smittevernlege i Hyllestad er peika ut kommuneoverlegen. Som avløysar for smittevernlegen er peika ut den andre fastlegen i kommune. Utpeiking av ny smittevernlege eller avløysar krev nytt kommunestyrevedtak, dersom myndet ikkje er lagt til stillingane gjennom reglement. Etter smittevernlova har smittevernlegen ei noe spesiell stilling i forhold til kommuneadministrasjon: Smittevernlegen skal utarbeide framlegg til plan for helsetenesta sitt arbeid med vern

mot smittsame sjukdomar, under dette beredskapsplanar og tiltak (dvs. smittevernplan) Smittevernlegen skal leie og organisere dette arbeidet Smittevernlegen skal utføre de oppgaver som er gitt i smittevernlova Smittevernlegen handlar på direkte delegasjon frå kommunestyret og har det administrative ansvaret for iverksetting av kommunens vedtak innan smittevern I saker der smittevernlegen er gitt direkte mynde i loven vil ho eller han vere sjølvstendig i forhold til kommunen 1.5 Samband med anna kommunalt planverk Smittevernplanen er ein del av kommunen sitt generelle planverk, spesielt beredskapsplanverket. Smittevernplanen vil også røre ved kvalitetskontrollsystemet i helse- og omsorgstenesta, spesielt innan legetenesta og helsestasjonsverksemda. For å unngå at faglege tilrådingar seinare blir ståande i planen sjølv om dei er gått ut på dato er det eit poeng at smittevernplanen er av generell karakter. Det er viktig at ein skil smittevernplan frå faglege rutinar/prosedyrar som må endrast ettersom det epidemiologiske biletet endrast og samfunnet får ny kunnskap om smittsame sjukdommar. Med unnatak av tuberkulose, vil difor spesifikke tilrådingar vedkommande oppfølging og behandling av konkrete sjukdommar i liten grad ha plass i smittevernplanen. Likevel må smittevernplanen reviderast med visse mellomrom og elles når det kjem forskrifts- eller lovendringar som vedkjem dette arbeidet. Det ligg til det aktuelle fagpersonell å utarbeide dei spesifikke faglege retningslinene. Det vert spesielt vist til prosedyresamlinga for Hyllestad omsorgstenesta, samt prosedyrar ved Hyllestad legekontor. 1.6 Kommunen og helsetenesta si organisering Det vert vist til kommunen sitt organisasjonskart, stillingsomtalar og planverk elles. 1.7 Økonomiske rammer Dei økonomiske rammene for arbeidet med smittevernet er integrert i kommunen sitt ordinære driftsbudsjett, hovudsakelig over helse- og omsorgstenesta sitt budsjett. Arbeidet vil gå på tvers av fagavdelingane i helse- og omsorgstenesta, men også til ein viss grad på tvers av fagetatane (for eksempel i saker som vedkjem drikkevatn eller skule). Iverksetting av smittevernplanen får i seg sjølv ingen direkte økonomiske konsekvensar for Hyllestad kommune. Det ordinære smittevernarbeidet og smittevernberedskapen føreset ein vert dekka innan eksisterande rammer og stillingsomtalar. Ein kan likevel sjå føre seg ekstrautgifter i ulike krisesituasjonar (eksempelvis pandemi) og ved nødvendig fagleg oppdatering. 1.8 Ansvar for oppdatering, revisjon m.m. 1.8.1 Kommuneoverlegen / smittevernlegen sine oppgåver Kommuneoverlege (eller den ho / han oppnemnar) har ansvar for å utarbeide framlegg til endringar ved ordinær revisjon av planen. Kommuneoverlege skal normalt vere identisk med smittevernlegen, men kommunen kan velje anna organisering. Ny revidert plan skal godkjennast av kommunestyret.

1.8.2 Rådmannen sine fullmakter Rådmannen har fullmakt til å gjere fylgjande endringar i planen: Endringar i adresseliste, namneliste, varslingsplanar m. v. som fylgje av vedtekne organisatoriske endringar, nytilsettingar, nye adresser/telefonnummer m. v. Korreksjon av mindre feil (skrivefeil, gal ordbruk m. v.) som ikkje har vesentleg å seie for innhaldet i planen. Faglege endringar etter tilråding frå kommuneoverlege eller Statens Helsetilsyn, når dette har bakgrunn i endra epidemiologiske tilhøve, endra trusselbilete, eller nye faglege tilrådingar. Endringa skal ikkje få vesentlige organisatoriske eller økonomiske konsekvensar for kommunen. Mindre endringar som er nødvendige for tilpassing til nye lover eller forskrifter som vedkjem planen sitt innhald. Nødvendige endringar i tilvisingar / tilpassingar som fylgje av revisjon av anna kommunalt planverk, internkontroll- eller kvalitetssikringssystem eller beredskapsplanar. 1.8.3 Kommunestyret si godkjenning av endringar Endringar som ikkje er omtalt under punkt 1.8.2 krev kommunestyret si godkjenning. 1.9 Tilgjenge til planen og distribusjonsrutinar Smittevernplanen skal vere eit offentleg dokument. Smittevernplanen skal vere kjent for og vere lett tilgjengelig for alt helsepersonell i kommunen, samt alle rådgjevarar, avdelingsleiarar og politikarar. Smittevernplanen kan med fordel liggje på kommunen si heimeside. Alle fagleiarar i helse- og omsorgstenesta har ansvar for at personell under si leiing er kjent med dei punkta i smittevernplanen som vedkjem den einskilde avdeling. 1.10 Gyldigheit av smittevernplanen Smittevernplanen er gyldig frå og med dato: 23.04.2015 Smittevernplanen er ikkje gyldig utan godkjenning i kommunestyret. I og med at alle kommunar er pålagt å ha ein smitteverneplan, kan kommunestyret ikkje oppheve smittevernplanen, utan å samstundes erstatte den med ein ny. 1.11 Kommunen sin infrastruktur Kunnskap om busettingsmønster, alderssamansetting, lokalisering av barnehagar og skular, bedrifter m.m. er viktig i smittevernarbeidet. Desse forhold er omtala i kommuneplanen/ anna planverk, og vert ikkje omtala nærare her.

Kapittel 2 Lokale forhold 2.1 Risikovurdering 2.1.1 Befolkninga Frå før har Hyllestad kommune ein del tilflyttarar frå andre land. Nokre kjem for arbeide i kommunen, nokre gifter seg hit, born frå utlandet som blir adopterte, tidlegare flyktningar som busettast for å nemne de mest relevante grupper. Særleg i sommarhalvåret er det også en del turistar som oppheld seg i kommunen. I Hyllestad jobbar i (korte eller lengre) periodar fleire hundre utanlandske arbeidstakarar ved verftet (Havyard Shipyard AS). Situasjonen her stiller spesielle krav til samarbeid, opplysningsarbeid og oppfylging, spesielt i forhold til tuberkuloseførebyggjande arbeid. Det kan førekomme etterspørsel ang. hygienekontroll på båtar som trenger ship sanitation control exemption certificate. Sidan januar 2016 er det blitt opna to asylmottak i kommunen. Dei tar imot ca. 40 einslege, mindreårige asylsøkarar kvar. Dette har forandra og økt utfordringane og omfang av smittevernarbeidet som kommunen må yte i særs grad. Det er helsestasjonen og legekontorets medarbeidar i samråd med smittevernlege, som tar oppgåve med å kartlegge vaksinasjonsstatus, smittestatus (tuberkulosekontroll). De kartlegger kva slags undersøkingar er tatt på forhand. Ved behov blir asylsøkarar vaksinerte. Vidare oppfølging og behandling settast i gang helst av fastlegen (ev. med hjelp frå helsestasjon/smittevernlegen). I tillegg utviklast det for tida rutinar som mottaka kan følgje for å unngå smitte (grunnleggande basale smitteverntiltak som handhygiene) og reagere på situasjonar med smitteutbrot (t.d. omgangssjuke). I hvilken grad annet helsepersonell, til dømes hjemmesykepleiere, vil være involverte er ennå ikke klart. Smittevernlegen gir råd og informasjon til andre tilsette i kommunen (t.d. lærarar) ang. sentrale anbefalingar om vaksinasjon osv. 2.1.2 Infeksjonsepidemiologi Status og utfordringar I Hyllestad kommune er det ikkje spesielt høg import av sjukdomar frå utlandet. Det er svært få registrerte kjønnssjukdomar, men det har vore nokre tilfelle av klamydia og kjønnsvorter. Vi har dei siste åra ikkje registrert HIV/AIDS og syfilis. Derimot var det enkle tilfelle av smitte med gonoré og hepatitt. Vi har dei siste åra, med unntak av fleire tilfelle med kikkhoste, heller ikkje registrert tilfelle av dei sjukdommane vi vaksinerer mot (sjå kapittel 4). Hyllestad kommune kan gjelde som en hot spot for borreliasmitte (det vil seie, vi har øver gjennomsnittet mykje borreliasmitte). Det er ofte i sesongen at vi behandlar pasientar for erytema migrans, men nevroborreliose har vi også sett fleire tilfelle dei siste årane. I 2007 var det med suksess blitt handtert et utbrot av MRSA ved Hyllestad omsorgssenter. Sidan 2010 har det ikkje vore registrert noko nytt Noro-virus-utbrot ved institusjonen. Det skuldast truleg innføring av hygienekontakt på sjukeheimen og konsekvent gjennomføring av 48-timersregel ved tilfelle av diaré hos medarbeidarar og besøkande.

I haust 2015 ble det ved en rutineundersøking oppdaga ESBL-smitte (multiresistent tarmbakterie) hos ein bebuar på sjukeheimen. Smitteoppsporinga er blitt gjennomført etter regelverk og i samråd med hygienesjukepleier og mikrobiolog ved Helse Førde. Man har identifisert fleire pasientar på same avdeling som er smittebærande. De nødvendige tiltak er igangsett og informasjon til relevante personer er gitt. Det er ikkje aktuelt (mogleg) med smittesanering. 2.1.3 Næringsmiddel, avfall, avløpshandtering Det er etablert skriftleg samarbeidsavtale mellom Hyllestad kommune og Mattilsyn sitt distriktskontor om varsling og handtering av sjukdom som kan skuldast inntak av mat som inneheld bakteriar og andre mikroorganismar. Det er for tida ingen bedrifter som produserer næringsmiddel. Hovudansvar for kommunen si handtering av avfall, kloakk, drikkevassforsyning, skadedyrkontroll ligg hos drifts- og vedlikehaldavdeling, som tek regelmessig prøver av drikkvatn. Svar på prøvene vert sendt til Fishguard, 6700 Måløy. Kopi av prøvesvara sendast til smittevernlege. Hyllestad legekontor, Hyllestad helsestasjon og Hyllestad omsorgssenter har rutinar for handtering av smittefarleg avfall. 2.1.4 Skadedyrkontroll Kampen mot skadedyr kan berre gjerast av personar med godkjent kurs av Nasjonalt Folkehelseinstitutt (Forskrift om skadedyrbekjempelse https://lovdata.no/dokument/sf/forskrift/2000-12-21-1406 ). Eigar av bruk, innretning m. v. kan sjølv utføre skadedyrhindring på eigen eigedom. Som hovudregel skal naboar varslast. Kommunen kan pålegge eigar eller brukar av bygning, innretning m. v. å setje i verk tiltak for å førebyggje eller utrydde skadedyr. Når det ligg føre overhengjande helsefare kan kommunen forby bruk av bygning, innretning m. v. til forholdet er retta. Kommuneoverlege kan bestemme at skadedyrbekjempelse skal skje straks, dersom det er nødvendig for å hindre overhengjande helsefare. 2.1.5 Andre risikoforhold i kommunen Hyllestad kommune er eit lite og relativt oversiktleg samfunn. Kommunehelsetenesta har våren 2016 ingen opplysningar om bedrifter, institusjonar eller befolkningsgrupper som bør overvakast særskilt med tanke på smittevern (med unntak av utanlandske arbeidstakarar som jobbar ved underentreprenørar ved Havyard og asylsøkarar ved asylmottaka, nærmare omtala i tuberkulosekontrollprogram sjå kapittel 6.1.1). 2.1.6 Ikkje-kommunale verksemder Industribedrifter, forretningar, private som yter helsetenester og andre private institusjonar i Hyllestad kommune skal sjølv ta ansvar for å fylgje aktuelt lovverk innan sine ansvarsområde. Det fell utanfor kommunen si oppgåve å utarbeide konkrete planar som tek seg av smittevern for slike verksemder. Kommunehelsetenesta og smittevernlegen kan likevel vere rådgjevar og samarbeidspartnar overfor private i smittevernfaglege spørsmål. Smittevernlegen vil også ha tilsynsfunksjon for disse verksemdene, samt vedtaksmynde i visse situasjonar. 2.1.7 Framtidige utfordringar ROS-analyse

Her vises det til kommunens beredskapsplan, som inneheld ROS-analyse. 2.2 Samarbeidsinstanser (og partner) i smittevernarbeidet Mattilsyn (www.mattilsyn.no) Distriktskontoret Sunnfjord og Ytre Sogn Besøksadresse: Firdavegen 6, 6800 Førde; Tel. 22 40 00 00, Faks 57 83 38 01 Distriktssjef: Rune Myklatun Tel. 57 83 38 03, Mobil 97 75 10 24 Regionkontoret Hordaland og Sogn og Fjordane Besøksadresse Rosenkrantzgate 3, 5003 Bergen; Tel. 22 40 00 00 Sunnfjord Miljøverk IKS (www.sum.sf.no) Postadresse: Einestølen, 6815 Førde; Telefon: 57 72 41 50 Sunnfjord og Ytre Sogn Interkommunale legevakt (SYS-IKL) har ansvar for legevakta i Hyllestad kommune etter kl 15.30 på dag, natt, i helgene og høgtid. Tel. 57 72 21 51 (dag) Tel. 57 83 01 13 (kveld/natt/helg) Førde Sentralsjukehus Hyllestad sin lokalsjukehus og nærmaste sjukehus. Tel. 57 83 93 47 (mikrobiologisk avdeling) Tel: 57 83 94 00 (medisinsk avdeling / tuberkulose) Smittevernkoordinerande lege ved Haukeland universitetssjukehus Helse Vest skal etter smittevernlova ha utpeikt ein smittevernansvarleg lege som saman med smittevernlegen i kommune har vedtaksmynde ved tvangsbehandling. Denne legen kan nåast gjennom seksjon for pasientsikkerheit. Tel. 0 53 00 (sentralbord) Tel. 55 97 53 80 (smittevernvakt) Folkehelseinstitutt Smittevernvakta Smittevernvakta er en døgnbemanna teneste for helsepersonell. Telefonen er bemanna av leger ved avdeling for infeksjonsovervaking, og skal brukast til varsling av og rådføring om smittsame sjukdomar og smitteverntiltak. Tel. 21 07 63 48 For rådføring som kan vente, bør avdelinga kontaktast i kontortida på Tel. 21 07 66 43. Vassprøver analyserast ved Fishguard, 6700 Måløy Tel. 57850890 Overgrepsmottak for Sogn og Fjordane Førde sentralsjukehus Veieveien, 6801 Førde Tel. 90 15 24 92

Norsk mottaksdrift AS (www.mottaksdrift.no) Regionleder Vest Ronja Trolie Anders Sandvigs Gate 49 2609 Lillehammer Tel. 95 07 52 56 Leirvik statlig mottak for asylsøkere Mottaksleder: Gunnar Hopen (mobil 91767494) 6953 Leirvik i Sogn Tel. 40695311 (kontortid), Vakttelefon 40695256 Sørbøvåg statlig mottak for asylsøkere Mottaksleder: Anne Hopland (mobil 97524098) 6958 Sørbøvåg Tel. 40695375 (kontortid), Vakttelefon 40695391

Kapittel 3 Smittevern i normalsituasjonen 3.1 Helseopplysning Helseopplysning skal førebyggje og redusere omfanget av smittsame sjukdomar i befolkninga. Alt helsepersonell i kommunen bør innanfor sine arbeidsområde og på sine arbeidsstadar hjelpe til med informasjon og rådgiving når det er aktuelt. Alt helsepersonell som er involvert i individretta pasientbehandling har et særskilt ansvar for å ha tilstrekkelig kunnskap om smittevern. Spesielt viktig er meldeplikta om visse smittsame sjukdomar. Informasjon om smittevern kan skje gjennom ulike kanalar; eksempelvis som individretta informasjon/rettleiing, men også gjennom presse, skule, internundervisning og informasjon til spesielle grupper. 3.2 Meldingsplikt / varslingsplikt (Smittevernlova 2, 3 / MSIS-forskrift kapittel 3) 3.2.1 Legar si plikt Ein lege som oppdagar eller mistenkar ein person smitta med allmennfarleg smittsam sjukdom, har varslingsplikt uavhengig av teieplikta. Ved mistenkt eller sikkert tilfelle av sjukdom i gruppe A (www.fhi.no/artikler/?id=98685 ) skal skriftleg melding med personidentifiserbare opplysningar sendast same dag til folkehelseinstitutt/msis og kommuneoverlegen, der pasienten bor, ev. til kommuneoverlege, der pasienten oppheld seg. Ved påvist tilfelle av sjukdom i gruppe B (gonoré, hiv-infeksjon, syfilis som alle reknes som allmennfarleg sjukdom), skal skriftleg, avidentifisert / dvs. anonym melding sendast Folkehelseinstitutt og smittevernlegen i kommunen der den smitta bur. Gruppe C er sjukdom, der det er nødvendig å ha oversikt over situasjon, men ikkje nødvendig med detaljerte opplysningar om enkelttilfelle. Man sender skriftleg melding til Folkehelsa. Hos genitale chlamydiainfeksjoner er det kun laboratorier som skal melde. Ein lege skal alltid underrette smittevernlegen ved mistanke om allmennfarleg smittsam sjukdom som skuldast miljøsmitte f.eks. ein sjukdom som skuldast overføring av smitte frå drikkevatn, matvarer eller dyr. (Smittevernlova 3-6). 3.2.2 Sjukepleiar/ helsesyster/ jordmor si plikt Ein sjukepleiar, helsesyster eller jordmor som i si verksemd oppdagar ein smitta person, har varslingsplikt overfor smittevernlegen. Dersom vedkommande helsepersonell er usikker på om tilstanden er meldepliktig, skal vedkommande konferere med smittevernlegen eller pasienten sin fastlege som igjen kan melde tilfellet til smittevernlegen. 3.2.3. Kva skal varslast? Liste over sjukdom som skal varslast kan bli endra frå sentrale myndigheiter (www.fhi.no/artikler/?id=98685) For kvar meldepliktig sjukdom er det utarbeidet egne kriteria for om sjukdom skal meldes til MSIS. Noko av desse reknes som allmennfarleg smittsam sjukdom.

Utover dette skal det også meldast i fyljande tilfeller: utbrot av andre særleg alvorlege sjukdomar, utbrot som ein mistenkjer å vere næringsmiddelbore og særleg omfattande utbrot. 3.2.4 Varsling i andre situasjonar Utbrot i helseinstitusjon (i praksis Hyllestad omsorgssenter) av smittsam sjukdom skal varslast smittevernlegen og Fylkesmannen. Behandlingsansvarleg lege i helseinstitusjon som finn ein smitta pasient overført frå annen helseinstitusjon skal varsle lege ved den andre institusjonen dersom det er nødvendig av omsyn til smittevernet. Leger har varslingsplikt til smittevernlegen, Fylkesmannen og Folkehelseinstituttet ved mistanke om overlagt spreiing av smittestoffer. Leger har varslingsplikt overfor fylkesmannen og Folkehelseinstituttet ved mistenkt eller påvist smitte frå medisinsk utstyr, kosmetika, legemiddel, blod, blodprodukt, vev eller organ. Leger har varslingsplikt overfor blodbanken ved opplysningar om at blodgjevarar har sjukdom som kan overføres med blod eller blodprodukt. 3.3 Vaksinasjon 3.3.1 Vaksinering for hepatitt B til særleg smitteutsette grupper Helsepersonellet i kommunen, spesielt legar og jordmødrer, samt tilsette i NAV bør vere merksame på personar med spesiell risiko for å bli smitta av hepatitt B. Spesielt skal nemnast: personar med langvarig omgang med kjente kroniske smitteberarar, andre særleg utsette personar (jf. Folkehelseinstituttet : stoffmisbrukarar, prostituerte, menn som har sex med menn), personar eller born av personar frå høgendemiske område i verda, eller personar med visse sjukdomar som gjer dei meir utsett for hepatitt B eller konsekvensar av sjukdomen. Desse personane vil få dekka vaksinasjon frå Folketrygda. Vaksinen vert rekvirert av smittevernlegen frå Folkehelsa på staten si rekning (blåresept, 4 med gyldig indikasjon). For personar som i sitt arbeidsforhold har auka risiko for hepatitt B-smitte skal arbeidsgivar dekke vaksinasjonskostnadane. Hyllestad kommune som arbeidsgivar dekker slike kostnadar for dei av sine tilsette dette er aktuelt for. Smittevernlegen vil i kvar einskild tilfelle vurdere trongen for slik vaksinasjon av helsepersonell i samråd med aktuelle leiare. Elles skal kommunen sitt helsepersonell følgje dei til ei kvar tid gjeldande tilrådingar og rutinar som gjeld for hepatitt B vaksinasjon. 3.3.2 Reisevaksinar Hyllestad legekontor har som praksis å hjelpe sine pasientar og kommunen sine innbyggjarar med rådgiving og vaksinasjon ved reiser. Her vil det for eksempel nyttas NEL (Norsk elektronisk legehåndbok) sin reisevaksineprogram. I tillegg finst det kommersielle tilbod. Kostnader til reisevaksinasjon må dekkast av den reisande sjølv. 3.3.3 Vaksinasjon ved skadar Legene ved Hyllestad legekontor skal fylgje dei til ei kvar tid gjeldande tilrådingar frå Folkehelsa om vaksinasjon for tetanus (stivkrampe). I tillegg til det ordinære barnevaksinasjonsprogrammet er dette spesielt aktuelt ved skadar. Etter tilråding frå Folkehelseinstitutt gis det vanlegvis kombinasjonsvaksine (for eksempel DPT eller DPT-IPV).

Dersom ein blir biten av flaggermus, bør pasienten sin lege straks kontakte infeksjonsmedisinar eller folkehelseinstituttet som vil tilrår kva som bør gjerast. 3.3.4 HIV/AIDS- førebyggjande arbeid I Hyllestad kommune er det per april 2014 ingen kjent førekomst av HIV- positive eller AIDS sjuke personar. Fastlegen skal syte for nødvendig medisinsk oppfylging av HIV- positive og pasientar med AIDS, og hjelpe til med individuell rettleiing om smitteførebyggjande tiltak. Staten dekkjer fullt ut utgiftene til kondom til personar med HIV- sjukdom. Legane kan i slike høve rekvirere gratis kondom frå Folkehelseinstituttet. Fastlegen skal hjelpe til med generell og konkret informasjon gjennom sitt ordinære arbeid med familieplanlegging, prevensjon m.m. Personar som har blitt valdtekne og det er usikker om det føreligg eksponering for HIV-smitte, har rett til posteksponeringsvaksine. Helsepersonell bør tilvise pasienten til overgrepsmottak ved Førde sentralsjukehus (Tel. 90 15 24 92). Helsestasjonen har ansvar for informasjon om HIV/AIDS gjennom det ordinære informasjonsopplegget i skulen og gjennom helsestasjon for ungdom. Helsestasjonen deler ut gratis kondom til ungdommen. Dette vert dekka av Helsedirektoratet. Gjennom svangerskapsomsorga vert det gjeve generell informasjon om HIV og førebyggjande tiltak. HIV- test er eit tilbod til alle gravide. 3.3.5 Seksuelt overførte sjukdomar Helsestasjonen har ansvar for å samarbeide med skule om nødvendig informasjon om seksuelt overførte sjukdomar og smitteførebyggjande tiltak. Ved tilfelle av seksuelt overført sjukdom har behandlande lege plikt til, saman med pasienten, å sette i verk nødvendige smitteverneførebyggjande tiltak og smitteoppsporing. Dersom behandlande lege ikkje er i stand til å foreta smitteoppsporing sjølv, eller smitta person ikkje fylgjer den personlige smittevernerettleiinga, skal legen, utan omsyn til lovbestemt teieplikt, gi underretning til smittevernlegen viss omsynet til smittevernet krev dette (Smittevernlova 3-6). Staten dekker i sin heilskap utgifter til legebehandling og medisinar ved mistanke om, eller sikkert tilfelle av seksuelt overført sjukdom. 3.3.6 Vaksinasjonsprogram Kommunehelsetenesta skal tilby befolkninga det til ei kvar tid gjeldande nasjonale barnevaksinasjonsprogrammet via helsestasjonen. For faste vaksinasjonsprogram, sjå kapittel 4. 3.3.7 Vaksinasjon mot sesonginfluensa og pneumokokk-lungebetennelse. Det blir regelmessig haust/vinter gitt tilbod om vaksinering mot sesonginfluensa. Kommuneoverlege/smittevernlege bestiller om våren, på oppmoding av folkehelseinstituttet, influensavaksine som utleverast om hausten. Så snart vaksinen er tilgjengeleg blir tilrådde målgrupper informert og invitert til å la seg vaksinere. Informasjon skjer gjennom oppslag og kunngjering. I tillegg rekrutterast fortløpande aktuelle pasientar av fastlegane. Man reserverar vanlegvis nokre halve dagar, der folk kan komme utan påmelding. Elles tar ein vaksinering fortløpande.

Tilsynslege og leiar omsorgssenter/leiar omsorgstenesta planleggar tidleg på hausten informasjonskampanje og gjennomføring av vaksinering på sjukeheimen og hos pasientar som mottek heimetenesta. Oppslutting av vaksinering mot sesonginfluensa hos fastbuande institusjonspasientar og de som bur i omsorgsbustader overstiger 90%. Hyllestad kommune gir tilbod til sine tilsette i helse- og omsorgstenestene med direkte pasientkontakt om gratis vaksinering mot sesonginfluensa. Dette tilbodet brukast omtrent ikkje. På oppmoding av fastlegane prøver ein å rekruttere pasientar til vaksinering mot pneumokokksjukdom. Det finst oppdatert Rapport 2013:3 Anbefalinger for bruk av pneumokokkvaksine utanfor barnevaksinasjonsprogrammet i Norge frå folkehelseinstituttet som inneheld aktuelle tilrådingar (www.fhi.no ). 3.4 Mottak av flyktningar Kommuneoverlege og helsesyster skal varslast frå kommunens administrasjonen i god tid ved mottak av flyktningar (med born) til Hyllestad. Meldinga skal innehalde tal personar, alder, familieforhold, etniske tilhøve, om det er behov for tolk og i tilfelle på kva språk, fødestad og eventuelle transittland. Det er ynskeleg at flyktningkonsulenten hjelpar pasientane til å finne fastlege og avtale ein legekonsultasjon. Det er ynskjeleg at tidlegare legejournal vert bestilt og oversendt så raskt som mogleg. Når det er born som kjem til kommunen er det ynskjeleg at også time hos helsesyter blir avtalt innan dei fyrste to vekene. Helsestasjonsjournal blir (i de fleste tilfelle) oversendt frå tidlegare helsestasjon. Kommuneoverlege, eller den ho/han delegerer det til, skal lage ein plan for å sikre at det for nye (tidlegare) flyktningar blir gjort kartlegging av helsestatus og -behov, vaksinasjonsstatus og behov, eventuelle behov for smitteførebyggjande tiltak. Dette er delegert til helsesyster (i samarbeid med smittevernlegen). Både born og vaksne flyktningar med ufullstendig vaksinasjonsstatus får tilbod om gratis vaksinering. Her er det ynskjeleg med tett samarbeid mellom helsestasjon og legekontor. Kjem det fleire personar samtidig, ev. ved spesielle helseutfordringar hos einskilde, må ein regne med behov for ekstra ressursar i legetenesta, helsestasjon og ekstra økonomiske midlar til tolketeneste. Meirkostnadane for dette arbeidet føreset ein vert dekka frå dei overføringane som sentrale styresmakter yter for mottak av flyktningar. For undersøking på tuberkulose gjeld eigne forskrifter, sjå kapittel 6. 3.5 Smittevern versus miljøretta helsevern Smittevernet etter smittevernlova vil i nokre tilfelle ha grenseflatar opp mot miljøretta helsevern og anna lovverk. Det vil også vere grenseflatar mot kommunen sin internkontroll og rutinar elles. Som eksempel kan nemnast avløp, skadedyrkontroll, kontroll med drikkevassforsyning / vassmagasin, forskrifter om miljøretta helsevern i barnehage og skule m.m. Når det oppstår situasjonar som har kontakt med fleire fagfelt, pliktar dei ulike kommunale avdelingane, etter initiativ frå rådmann, å etablere nødvendig samarbeid for å avklare ansvarsforhold og å koordinere innsatsen.

Kapittel 4 Vaksinasjon 4.1 Barnevaksinasjonsprogram 4.1.1 Formål. Å førebyggje smittsame sjukdomar i kommunen. Hovudmålet med eit vaksinasjonsprogram er aktiv immunisering og gje individuelt vern mot sjukdom for den enkelte vaksinerte utan gjennomgått sjukdom. Å redusere farane for smittespreiing til uvaksinerte. Fortrengje sjukdommen på landsbasis og eventuelt utrydde han. Å arbeide for ei vaksinasjonsdekning i kommunen nær 100% 4.1.2 Bruksområde. Sjølv om all vaksinasjon er frivillig, har norske born rett til vaksinasjon og få det vern vaksinane i programmet kan gje (jf. Smittevernlova). Alle born i kommunen vert tilbydd vaksinasjon etter det statlig tilrådde vaksinasjonsprogrammet, som er utarbeidd for nyfødd og småbarnsalderen. Vaksinasjonane finn stad på helsestasjonen. Påfyllingsdosar av vaksinane vert gitt i skulealder av skulehelsetenesta. 4.1.3 Ansvar Helsesyster vert rekna som legen sin medhjelpar når ho/han utførar vaksinasjon for det nasjonale vaksinasjonsprogrammet. Helsestasjonslege og helsesyster har ansvar for at prosedyren er fagleg tilfredsstillande. Helsesyster som arbeider i kommunen har ansvar for praktisk utføring av prosedyren, og for tilfredsstillande dokumentasjon av vaksinane som er gitt. 4.1.4 Nasjonal vaksinasjonsregister SYSVAK Nasjonal vaksinasjonsregister (SYSVAK) er en landsomfattande elektronisk vaksinasjonsregister som held oversikt over vaksinasjonsstatus hos den einskild og over vaksinasjonsdekning i landet. Kvar type vaksinepreparat har ein Sysvak-kode som brukast til å melde til SYSVAK KOM06 difteri, tetanus, pertussis, poliomyelitt, haemophilus influensae B PNE13 pneumokokkvaksine for born, konjugert 13-valent (saman med KOM06) (HIB01 haemophilus influensae type B) (POL03 poliomyelitt) MMR52 varicella, parotitis epidemica, rubella (meslingar/ kusma/ raude hundar) KOM02 DPT-Polio (påfylling av) HPV01 BCG01 HEP01 humant papillomavirus (vaksine mot livmorhalskreft) tuberkulose hepatitt B

4.1.5 Dokumentasjon Alle vaksiner vert registrert i SYSVAK med tilhøyrande kodenummer og batch-nummer. Dersom barnet av ulike årsaker ikkje skal vaksinerast, skal dette journalførast. Vaksiner som er gitt, vert registrert i helsebok og journal. Den einskilde har tilgjenge til registrert opplysningar om seg sjølv og barn gjennom https://helsenorge.no/vaksiner/mine-vaksiner. 4.1.6 Komplikasjonar og lette biverknadar. I vaksinasjonssamanheng skil ein mellom komplikasjonar og lette biverknadar. Vaksinasjonskomplikasjonar er etter Meldingsforskrifta til Smittevernlova ein nominativ meldingspliktig tilstand ( 2.2). Einkvar lege, sjukepleiar, helsesyster eller jordmor som i sin yrkespraksis får mistanke om vaksinekomplikasjon har plikt til å melde dette til MSIS, Folkehelsa og Kommunelegen. Det er laga eige meldeskjema til SYSVAK for melding av komplikasjonar som har si årsak i vaksine. Dette kan lastast ned frå www.fhi.no og heiter Melding om mistenkt bivirkning etter vaksinasjon. 4.1.7 Vaksinasjonsdekning i Hyllestad kommune. I Hyllestad kommune vart det i 2013 født 13 born. Vaksinasjonsstatusen i Hyllestad kommune er opp mot 100%. Skulle det oppstå bekymring og reservasjon mot vaksinering av born, for eksempel ved presseoppslag, så ville ein leggje ekstra vekt på informasjon om vaksinen, biverknadar som er reelle og forsking på dette opp mot det som har kome fram i media. Dersom det er eit ynske om å få dele opp kombinasjonsvaksine til enkeltvaksine, ville vi prøve å gi tilbod om dette, men det er vanskelig å få tak i slik vaksine. 4.1.8 Vaksinasjonsprogramm Dei statlege tilrådingar om vaksinasjon av born og unge endrast fortløpande. 6 veker Rotavirus (oral), BCG-vaksine for barn i risikogrupper 1 stikk 3 månader DTP- IPV- Hib- PKV - 2 stikk, Rotavirus (oral) 5 månader DTP- IPV- Hib- PKV - 2 stikk 12 månader DTP- IPV- Hib- PKV - 2 stikk 15 månader MMR - 1 stikk Skuleborn får på ulike klassetrinn påfyllingsdose med fylgjande vaksinar 2. klasse Difteri, tetanus, kikhoste og polio ( DTP- IPV) 6. klasse MMR 7. klasse Jenter HPV, totalt 3 doser (0, etter 2 og 6 månader) 10. klasse Difteri/ tetanus/ pertussis/ polio 0 18 år Hepatitt B-vaksine for barn i risikogrupper 0 18 år BCG-vaksine for barn i risikogrupper Elevane med føresette skal på førehand ha skriftleg informasjon om vaksinen og når vaksinasjonen vert gjennomført. Ein arbeider for å ha ei vaksinasjonsdekning i grunnskulen tilsvarande målsetjinga i barnevaksinasjonsprogrammet. Målet må vera å oppretthalde en tilnærma full

vaksinasjonsdekninga også i grunnskolen. 4.1.9 Vaksine mot meningokokksjukdom Folkehelseinstituttet tilrår at all ungdom i alderen 17-19 år vaksinerar seg mot meningokokksjukdom. Helsesyster gir denne informasjon til 10. klassingar. Hyllestad har ingen vidaregåande skule. Difor blir det fastlegane som ivaretek sine pasientar etter behov. I kommunar der det fins vidaregåande skuler er det som oftast skulehelseteneste som tilbyr denne vaksinen til ungdomane. Vaksinasjon er frivillig og pasienten må betale for den.

Kapittel 5 Smittevern i beredskapssituasjonar 5.1 Smittevernlegen si oppgåve ved melding om allmennfarleg smittsam sjukdom 5.1.1 Kartlegging og vurdering Smittevernlegen, eller avløysar, skal, i samsvar med kapittel 3.2, søke å ha oversikt over den epidemiologiske tilstanden i kommunen når det gjeld allmennfarlege smittsame sjukdomar. Smittevernlegen skal ved mottatt melding vurdere meldinga, alvor og hastegrad, samt vurdere behovet for akutte eller meir langsiktige smitteverntiltak. Smittevernlegen skal initiere og leie det nødvendige lokale kartleggingsarbeid, og etter behov konsultere interne og/eller eksterne faglege ressursar. 5.1.2 Tiltak og varsling Smittevernlegen skal ut frå ein medisinsk-fagleg vurdering sette i verk nødvendige tiltak innan sitt myndeområde, eller komme med tilrådingar om tiltak innan andre sine myndeområde. Smittevernlegen skal etter behov og situasjon rapportere til kommunen si administrative leiing. Smittevernlegen rapporterer, i samsvar med sentrale retningsliner, lover eller forskrifter, tilfelle av sjukdom vidare til sentrale styresmakter. Smittevernlegen vurderer om beredskapsgruppa og kommunal kriseleiing skal innkallast. Smittevernlegen vurderer behovet for innkalling av personell, spesielle målgrupper for tiltak, eventuelt behov for hastevedtak etter smittevernlov, samt behovet for varsling gjennom media. 5.2 Tilgjenge til smittevernlegen vaktordning. Det eksisterer inga formell vaktordning for smittevernlegane. Dersom det i ein normal situasjon skulle oppstå eit uventa behov for raske smittevernfaglege råd, og verken smittevernlegen eller avløysar kan nåast, kan legevakt eller sjukehus (sjå liste over samarbeidspartnarar kapittel 2.2) kontaktast. Desse vil berre ha rådgjevande funksjon og har ikkje mynde som smittevernlege etter smittevernlova, som for eksempel å kunne treffe hastevedtak (etter smittevernlov 4). Skulle eit slikt behov uventa oppstå og smittevernlegen/avløysar ikkje kan nåast, må kommunestyret tre saman for anten å sjølv fatte hastevedtak etter smittevernlova 4-1 (m.a. stenging av verksemd), eller peike ut ny smittevernlege som kan fatte vedtak om tvangsbehandling etter 4-2. Dersom situasjonen skulle tilseie det, for eksempel ved nasjonale eller regionale beredskapssituasjonar, har rådmannen fullmakt til på kort varsel å etablere ei formalisert vaktordning innan smittevernet. Ei slik ordning skal så snart som mogleg i etterkant godkjennast av kommunestyret. 5.3 Departementet sine rettar (Smittevernlova 3-8).

Når det er avgjerande for å motverke eit alvorleg utbrot av allmennfarleg smittsam sjukdom, kan departementet i forskrift fastsette at befolkninga, eller deler av befolkninga, skal ha plikt til å la seg vaksinere. Ved eit alvorleg utbrot av allmennfarleg smittsam sjukdom kan departementet i forskrift bestemme at personar som ikkje er vaksinerte a) må opphalde seg innanfor bestemte områder. b) skal nektast deltaking i organisert samvær med andre, for eksempel i barnehage, skule, møte eller på kommunikasjonsmidlar. c) må ta nødvendige forholdsreglar etter kommunelegen si (smittevernlegen) nærare bestemming. 5.5 Møteforbod, stenging av verksemd, isolering og smittesanering (smittevernlova 4-1) hastevedtak Når det er nødvendig for å førebyggje ein allmennfarleg smittsam sjukdom eller for å motvirke at den blir overført, kan kommunestyret vedta a) forbod mot møte og samkome eller påbod om andre avgrensingar i den sosiale omgangen overalt der menneske er samla, b) stenging av verksemder som samlar fleire menneske, som barnehagar, skular, symjehallar, butikkar eller andre bedrifter og arbeidsplassar eller avgrensingar i aktivitetar på desse stadane, c) stans eller avgrensing i kommunikasjonar, d) isolering av personar i geografisk avgrensa område eller andre avgrensingar i deira fridom til å flytte på seg i opptil 7 dagar av gongen, e) pålegg til private eller offentlege om reingjering, desinfeksjon eller destruksjon av gjenstandar eller lokale. Pålegget kan også gå ut på avliving av dyr til selskap, utrydding av rotter og andre skadedyr, avlusing eller anna smittesanering. Statens helsetilsyn kan i visse situasjonar vedta tiltak som nemnt i heile eller delar av landet. Ved tiltak som nemnt over, kan kommunestyret syte for iverksetting dersom den ansvarlege ikkje retter seg etter vedtaket. Tiltaka vert gjennomført for den ansvarlege si rekning, Kommunen heftar for kravet om vederlag. Ved tiltak etter bokstav e), kan kommunestyret om nødvendig skade den ansvarlege sin eigedom. Ved tiltak etter bokstav d) og e) kan kommunestyret mot vederlag også bruke eller skade andre sin eigedom. Det er eit vilkår at vinninga er vesentlig større enn skaden eller ulempa ved inngrepet. Tiltak skal straks opphevast eller avgrensast når det ikkje lengre er nødvendig. I hastesaker kan smittevernlegen utøve den mynde som kommunestyret har etter dette punktet. 5.5 Forbod mot utføring av arbeid m.m. (Smittevernlova 4-2) Ein smitta person med allmennfarleg smittsam sjukdom som gjennom sitt arbeid eller ved deltaking i undervisning er ein alvorleg fare for overføring av smitte til andre, kan gjevast forbod mot å utføre dette arbeidet i opptil 3 veker. Slikt vedtak gjer smittevernlegen saman med den sjukehuslegen som Helse Vest har utpeika til slike vedtak (sjå kap 2.2.1, april 2014 er det lege ved Haukeland universitetssjukehus). Fylkeslegen avgjer klage på vedtak. Ein klage har ikkje utsettande verknad på iverksetting av vedtak.

5.7 Obduksjon og gravferd (smittevernlova 4-5, 4-6). Smittevernlegen kan i visse tilfelle vedta at ein avdød med ein allmennfarleg smittsam sjukdom skal obduserast. Ved alvorleg utbrot av allmennfarleg smittsam sjukdom kan kommunestyret vedta forholdsreglar i samband med gravferd, det vil også seie at kommunestyret kan vedta at avdøde personar skal kremerast, eller at det skal settast i verk andre spesielle tiltak. 5.7 Plikt for helsepersonell til å gjennomgå opplæring, fylgje faglege retningsliner og gjennomføre tiltak (smittevernlova 4-9). Kommunestyret kan pålegge helsepersonell i kommunehelsetenesta å gjennomgå nødvendig opplæring for å kunne delta i smittevernarbeidet. Kommunestyret kan ved alvorleg utbrot av ein allmennfarleg smittsam sjukdom etter vedtak pålegge helsepersonell som har gjennomgått nødvendig opplæring, å delta og å utføre nødvendige oppgåver i smittevernarbeidet. Dette inkluderer førebygging eller undersøking og behandling av person med smittsam sjukdom. Ved politisk godkjenning av denne planen gis smittevernlege og/eller rådmannen fullmakt til å gi pålegg som nemnt over, dersom tidshensyn gjer at saka ikkje kan leggjast fram for kommunestyret på førehand. Helsepersonell har plikt til å fylgje pålegg frå Statens helsetilsyn når det gjeld bestemte måtar å undersøke og behandle allmennfarleg smittsam sjukdom. 5.8 Tvangstiltak overfor smitta personar (smittevernlova 5) Dersom ein smitta person motset seg undersøking kan det i visse situasjonar gjerast vedtak om tvungen innlegging i sjukehus til legeundersøking og eventuelt kortvarig isolering. Dette vil svært sjeldan vere aktuelt. Dette skal vere siste utveg og alle forsvarlige frivillige tiltak skal vere prøvd først. Slike saker vert innleia ved at smittevernlegen utarbeider forslag til tiltak. Forslaget skal føreleggjast Fylkeslegen, som omgåande skal sende saka til smittevernnemnda. Fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker i Oslo og Akershus er utpeikt til smittevernnemnd for hele landet. Smittevernlova inneheld detaljerte retningsliner for framgangsmåten i slike saker. Hastevedtak kan gjerast av kommunelegen saman med smittevernkoordinerande lege ved Haukeland universitetssjukehus. Legen kan nåast gjennom seksjon for pasientsikkerheit Tel. 0 53 00 sentralbord eller Tel. 55 97 53 80 smittevernvakt. Viss dei to legane er usamde, deltek fylkesmannen i avgjerda. Eit slikt hastevedtak kan gjerast berre dersom dei interessene som vedtaket skal ivareta, kan bli vesentleg skadelidande om vedtaket ikkje blir gjort eller gjennomført straks. 5.9 Beredskapsgruppe for smittevern i Hyllestad kommune 5.9.1 Beredskapsgruppa samansetjing Grunnsamansetjing: Smittevernlegen (leder) Helsesyster Helse- og omsorgssjef (sekretær og loggførar). Ev. ovenståande sine avløysarar og/eller nødvendige medhjelparar Rådmannen, eller hennar/hans avløysar, har møterett i beredskapsgruppa Utviding av beredskapsgruppa. Mest aktuelle instansar vil være:

I saker som grenser mot miljøretta helsevern: leiar teknisk avdeling I saker med stor mediemerksemd: ordførar/rådmann I saker med stort informasjonsbehov til publikum gjennom annonser/internett m.m.: informasjonskonsulent oppnemnt av rådmann I saker som vedrører drikkevatn: Mattilsynet, leier teknisk avdeling, aktuelle fagfolk / leiarar Ved behov kan andre personar innkallast: For eksempel representant frå skule ved sjukdomsutbrot i skule m.m. Leier av omsorgssenter ved sjukdom i institusjon. Representant for psykososialt krisegruppa ved uventa dødsfall, eller fare for andre alvorlege kriser. Avhengig av sak/situasjon kan beredskapsgruppa bestemme at gruppa utvidast med relevant personell eller representantar for relevante organ. Personar tilsett i kommunen, inkludert kommuneleiing, har plikt til deltaking når beredskapsgruppa krev det. 5.9.2 Beredskapsgruppa leiing / fullmakter Smittevernlegen leier beredskapsgruppa og har ansvar for å kalle inn til møte. Beredskapsgruppa er ein rådgjevande instans overfor kommunen, samt vere ei arbeidsgruppe i dei aktuelle beredskapssituasjonar. Beredskapsgruppa har ikkje vedtaksmynde, med mindre dette er særskilt delegert. Smittevernlegen har likevel utøvande mynde innan rammene av smittevernlova eller annan delegasjon. 5.9.3 Når beredskapsgruppa skal møtast utan opphald Ved mistenkt, eller sikkert tilfelle, av gruppe A sjukdom (sjå kap. 3.2.1) Ved tilfelle av sjukdom gruppe B, der sjukdommen er av ein slik karakter at fleire må mistenkast å ha blitt, eller lett kan bli, smitta; for eksempel legionella, meningokokksjukdom, drikkevassmitta sjukdom eller næringsmiddelassosiert sjukdom som EHEC. Ved utbrot (fleire tilfelle) av sjukdomar i gruppe B, der 2 eller fleire tilfelle kan mistenkast å ha same smittekjelde. Ved enkelttilfelle av allmennfarleg sjukdom der særleg grad av varsemd vert kravd, for eksempel meningokokksjukdom hos born/ungdom. 5.9.4 Beredskapsgruppa sine oppgåver Hjelpe / assistere smittevernlegen med arbeidet etter kapittel 5.1.2. Ha ansvar for å vurdere og sette i verk vaksinering / medisinsk behandling og/eller andre smitteførebyggjande tiltak. Ha ansvar for nødvendig opplysningsarbeid til aktuelle personar eller befolkningsgrupper. Nødvendig informasjon til publikum i samarbeid med kommunen sin informasjonsansvarlege. Vurdere når smitteverntiltak kan avsluttast. Samarbeide med interne eller eksterne fagmiljø der dette er aktuelt. 5.9.5 Beredskapsgruppa evaluering og revisjon

Beredskapsgruppa bør møtast minst ein gong per år, for eksempel i august, der også gjennomgang av tuberkulosekontrollprogram kapittel 6 gjennomføras. Smittevernlegen har ansvar for innkalling. Det generelle smittevernarbeidet i kommunen skal da drøftast. Det skal også gjerast ei vurdering av behovet for revisjon av smittevernplanen. 5.10 Kommunal beredskap for pandemisk influensa Det brukast kommunens beredskapsplan. Se også: www.pandemi.no

Kapittel 6 Tuberkulosekontrollprogram 6.1 Rutinar for å oppdage tuberkulosesjukdom 6.1.1 Risikogrupper i kommunen I Hyllestad kommune er det fleire arbeidsgjevarar som tilset arbeidstakarar frå utlandet. Dei som arbeider berre i nokre veker i kommunen, er ofte tilsette hos underentreprenørar (verft). Vi vurderer desse som risikopersonar, der ein rutineoppfølging kan være ein utfordring. Vi har samarbeid med Havyard Shipyard som hjelper med å gi informasjon om underentreprenørar og kontaktpersoner. Det er Norsk mottaksdrift som driver de to asylmottak i Hyllestad kommune og tilset arbeidstakarar frå utlandet. Samarbeidet med politiet i Florø består i at smittevernlege får skrifteleg informasjon om registrering av relevante personar. Det er ikkje lenger eit samarbeid med lokalt politi. Oversikt over arbeidsplassar som kommunen ser som risikogrupper. Arbeidsplass / Risikogruppe Ansvarleg kontaktperson, Telefon Havyard Shipyard AS Hanne Karin Bruaas 47895270 SAIM catering Brakkerigg Karete Kvammen 57789677 Efinor Gruppen Robert Siekiera 90923947 Hyllestad Kommune Elin G. Solås 57789504 Norsk mottaksdrift AS Ronja Trolie 95 07 52 56 HPR Nedim Jakupovic nedim.jakupovic@havyard.com North Side NV Service Marcin Zajdlic 91527663 WIS Installasjon AS Even Wiik 91720347 Scan Con Steinar Ege +4520566852 Saltek AS Andrzej Stojaczyk 95420363 Fjordpipe AS Jon Åge Sande 91176623 Maritime Montering AS Geir Hille Halvorsen 91681818 IMS Electro Ship Service Siver Stendahl 48999998 Den ansvarlege på kvar av desse arbeidsplassane, skal ved tilfelle som krev tuberkuloseundersøking, be om at personen tek kontakt med lege for å få gjennomført undersøkinga før han/ho startar i jobben. Ansvarlege er informert om plikta ift. tuberkulosekontroll og får brevet «Arbeidsgjevar som tilset utanlandske arbeidarar» ( finnast i kap. 6.11.1). Kvart år i august reviderer helsesyster, i samråd med smittevernlegen, oversikten

og sender ut dette brevet som påminning. Dessutan vel ein å vere i tett dialog. 6.1.2 Tiltreding i stillingar i helse- og omsorgssektoren, skular og anna arbeid knytt til barneomsorg Alle arbeidstakarar som har opphelde seg i land med høg førekomst av tuberkulose i minst tre samanhengande månader i løpet av dei tre siste år, og som skal starte eller skal attende i stillingar i helse- og omsorgstenesta, i lærarstillingar eller i andre stillingar knytt til barneomsorg, har plikt til tuberkuloseundersøking før tilsetjing. Plikta gjeld òg for personar under opplæring og hospitering. Arbeidstakaren skal undersøkjast for aktiv tuberkulose og kan ved negativt røntgen thorax ta til i arbeidet. Dei med positivt røntgen thorax vert tilvist til spesialisthelsetenesta og skal ikkje starte i arbeid før ei vurdering er gjort. Arbeidsgjevar har plikt til å sjå til at resultat av undersøkinga føreligg med negativt resultat før tilsetjing. Arbeidstakaren skal òg undersøkjast med IGRA-test for latent tuberkulose, svaret på denne undersøkinga treng ikkje føreligge før tilsetjing. Arbeidsplassar dette gjeld i kommunen: Arbeidsplass Ansvarleg kontaktperson, Telefon Hyllestad Kommune Elin G. Solås 57789504 Norsk mottaksdrift AS Ronja Trolie 950752 56 Liste over arbeidsgjevarar som treng årleg informasjon: Hyllestad Kommune v/ personalsjef (Elin G. Solås) Hyllestad Omsorgssenter v/ leiar omsorgssenter (Liv Hilde Robinson) og forpleiingsleiar (Randi Gåsdal) Heimetenestene v/ leiar heimetenester (Målfrid Sognnes) Hyllestad Skule v/ rektor (Hildegunn Hatlem) Hyllestad Barnehage v/ styrar (Natalia Nowak-Kunc) Flyktningskonsulent (Rune Thorsnes) Norsk mottaksdrift AS v/regionleder Vest (Ronja Trolie) Den ansvarlege på kvar av desse arbeidsplassane, skal ved tilfelle som krev tuberkuloseundersøking, be om at personen tek kontakt med lege for å få gjennomført undersøkinga før han/ho startar i jobben. Kvart år i august reviderer helsesyster oversikten i samråd med smittevernlegen og sender ut brev Registreringsskjema for Tuberkulose og MRSA ved tilsetjing/etter permisjon (finnast kap.6.11.1) til relevante sjefar som påminning. 6.1.3 Flyktningar og asylsøkjarar Flyktningar og asylsøkjarar skal undersøkjast for tuberkulose innan 14 dagar etter innreise. For asylsøkjarar skjer dette på ankomst/transitt-mottak før personane vert overført til ordinære mottak i kommunen. Informasjon og resultat av tuberkuloseundersøkinga, samt journal, skal ettersendast snarast slik at kommunen kan sikre seg at tuberkuloseundersøkinga er utført. For flyktningar som kjem direkte til kommunen for busetjing, har kommunen ansvaret for å få gjort desse undersøkingane. Personar med latent tuberkulose må føljast opp i den enkelte kommune. Hyllestad kommune har frå januar 2016 to asylmottak for einslege, mindreårige flyktningar. 6.1.4 Familieinnvandrarar frå land med høg førekomst av tuberkulose Vi forventar å få brev om desse personane frå politiet. I tillegg ynskjer vi å få melding om alle nye born som begynner i barnehagen eller skulen. Nokre av borna kan kome frå land med høg

førekomst av tuberkulose. Vi ynskjer å få melding frå vaksenopplæring om nye innbyggjarar som begynner på språkopplæring. Nokre av disse kan komme frå land med høg førekomst av tuberkulose. 6.1.5 Arbeidsinnvandrarar og studentar frå land med høg førekomst av tuberkulose Personar frå land med høg førekomst av tuberkulose, som skal opphalde seg i landet i meir enn tre månader, har plikt til å gjennomgå tuberkuloseundersøking kort tid etter dei har kome til landet. (Gjeld ikkje dei som er unntatt for krav om visum/opphaldsløyve). Liste over land med høg førekomst av tuberkulose finnast på folkehelseinstituttet sine sider. http://www.fhi.no/artikler?id=56139 Det er ikkje krav om gjenteken tuberkuloseundersøking etter seinare besøk i heimlandet med mindre det gjeld arbeidarar i helse- og omsorgssektoren eller i arbeid med born. Når utlending med innfridd opphaldsløyve har meldt seg for politiet, eller politiet mottek søknad om førstegongs opphaldsløyve, skal politiet så snart som mogeleg varsle kommunelegen om utlendinga sitt namn og adresse. Politiet skal òg opplyse søkjaren om plikta den enkelte har til å la seg undersøkje for tuberkulose. Kommunelegen må ta kontakt med søkjaren dersom han ikkje innan rimeleg tid sjølv kjem til lege for å la seg undersøkje. Føremålet med å undersøkje arbeidsinnvandrarar er å identifisere eventuell smittsam sjukdom. Arbeidsinnvandrarar skal difor undersøkjast for aktiv tuberkulose, og skal berre ta røntgen av lungene. (Unntak er personar i helse- og omsorgssektoren og i arbeid med born). 6.1.6 Adoptivborn I Hyllestad kommune ynskjer vi å fange opp borna som kjem til Noreg som adoptivborn. Nokre born kan ha kome til Noreg frå land med høg førekomst av tuberkulose og flyttet etterpå frå ein anna norsk kommune til Hyllestad. Vi får ikkje overflyttings notat av alle desse born. Difor ynskjer vi å få melding om alle born som begynner i barnehagen eller skulen. 6.2 Gjennomføring av tuberkuloseundersøking og tilvising Praktisk gjennomføring: Smittevernlegen tek imot brev frå politiet, fyller ut/signerer røntgenskjema og gir brev frå politiet pluss utfylt røntgenskjema til helsesyster. Helsesyster kan vere behjelpeleg med å fylle ut røntgen skjema. Helsesyster tek anten direkte kontakt med vedkomande eller arbeidsgjevar for å avtale tid og dato for røntgen. Smittevernlegen mottek røntgensvara og sjekkar om det er behov for fleire tiltak. Er det funn som skal følgjast opp, vil smittevernlegen, i samarbeid med helsesyster, sørgje for at desse blir gjennomført. Føreligg det negativt svar, gir smittevernlegen desse til helsesyster. Helsesyster dokumenterer alle svara i WinMed 3 journal og arkiverer papirsvara i permen som heiter TBC undersøking, som er innlåst i helsestasjonen sitt metallskap. Undersøking av tuberkulose og vidare tilvising til spesialist gjerast for alle aktuelle grupper etter flytskjema frå folkehelseinstitutt (www.fhi.no/dokumenter/bfb605dbfd.pdf, finnast i kap. 6.11.2). Tilvising til spesialist skal skje på tilvisingsskjema utarbeidd av folkehelseinstituttet (www.fhi.no/dokumenter/ad092e8d94.pdf, finnast i kap. 6.11.3).

6.3 Meldeplikt 6.3.1 Melding ved tuberkulosesjukdom Behandlande spesialist som oppdagar/diagnostiserar tuberkulose/latent tuberkulose melder dette til folkehelseinstitutt på MSIS-melding tuberkulose. Ved avslutta behandling (6-9 månader) sender han/ho MSIS-melding behandlingsresultat tuberkulose. Kommunelegen skal ha kopi av desse meldingane. 6.3.2 Melding ved smitteoppsporing Kommunelegen har ansvar for gjennomføring av smitteoppsporing/miljøundersøking dersom det er behov for dette. Når heile smitteoppsporinga er gjort skal kommunelegen sende Rapport om resultat av smitteoppsporing til folkehelseinstitutt og tuberkulosekoordinator. Kommunelegen skal få dette skjemaet tilsendt frå folkehelseinstitutt etter at det er meldt om smittsam tuberkulose i hans/hennar kommune. 6.4 Smitteoppsporing / Miljøundersøking 6.4.1 Plan Nokre kommunar har smitteoppsporing med jamne mellomrom, andre har liten erfaring med dette. Kapittel 07.1 smitteoppsporing i TB rettleiaren er laga som ei rettleiing for dei som skal planlegge og gjennomføre smitteoppsporinga. Denne bør brukast i prosessen. Smittevernlege, helsesyster og andre som skal bidra i smitteoppsporinga bør saman lage ein plan og framgangsmåte for å sikre eit godt gjennomført opplegg basert på felles forståing. Faktorar som må vurderast i det enkelte tilfelle: 1. Indekspasienten si smittsomheit. Kontakt spesialisthelsetenesta for å avklare dette. 2. Intensitet og varigheit av eksponering. 3. Individuell sårbarheit hos kontaktane. Husstandsmedlemmar, sårbare kontaktar (sjå tabell 7.3 i TB veiledaren) og kontaktar med symptom skal undersøkjast først. Klinisk undersøking for å utelate sjukdom, samt undersøkingar i samsvar med flytskjema frå folkehelseinstitutt (kapittel 2) skal gjennomførast. Ved direkte mikroskopi positiv lunge-tb, bør kontaktar med samla kontakttid over 8 timar inkluderast. Ved dyrkningspositiv, direkte mikroskopi negativ lunge-tb, bør kontaktar med samla eksponeringstid over 40 timar inkluderast. 6.4.2 Praktisk gjennomføring Smittevernlege i kommunen mottek melding om TB pasient i sin kommune via MSIS-melding. Dersom smitteoppsporing bør gjennomførast vert han/ho varsla av spesialisthelsetenesta. Kommunelegen i pasientens bustadkommune er ansvarleg for at smitteoppsporinga vert gjennomført, og må samle resultata frå andre kommunar, asylmottak, helseføretak før han/ho sender «rapport om resultat av smitteoppsporing ved tuberkulose». Vi har liten / ingen erfaring med smitteoppsporing i Hyllestad kommune; difor vil kommuneoverlegen / smittevernlegen ved eit TB-tilfelle, straks innkalle til eit møte beredskapsgruppa (sjå kapittel 5.9.1.) utvida med Helse Førde si tuberkulosekoordinator og heile legegruppa. Gruppa kan ytterlegare utvidast avhengig av konkret situasjon. I dette møtet vil ein kartlegge omfang, planlegging, gjennomføring og evaluering av smitteoppsporinga, og samstundes avklare kven som har ansvar for dei ulike tiltaka. Sjå tabell 1 som illustrerer Smitteoppsporingsprosessen. Tabell 1: Smitteoppsporingsprosessen

6.5 Vaksinering Bcg-vaksinasjon var påbode ved lov frå 1947 til 1995, deretter eit tilbod til alle fram til 2009. Bcg-vaksine skal i dag gjevast som tilbod til personar med høg risiko for tuberkulose. Føljande risikogrupper bør få tilbod om Bcg-vaksine dersom dei er tuberkulinnegative, ikkje har arr etter tidlegare vaksinasjon og det ikkje føreligg kontraindikasjonar: Born og yngre vaksne som har ein eller begge foreldre frå land med høg førekomst av tuberkulose. Personar som skal opphalde seg i land med høg førekomst av tuberkulose i meir enn 3 månader og ha tett kontakt med lokalbefolkninga. Personar med risiko for smitte i yrkessamanheng Andre risikogrupper Bcg-vaksine utleverast kostnadsfritt frå folkehelseinstitutt. Kommunen har plikt til å dekke alle utgifter knytt til gjennomføring av tiltak i tuberkulosekontrollprogrammet. Reiseutgifter i samanheng med frammøte til tuberkuloseundersøking eller vaksinasjon skal dekkast, og det kan ikkje krevjast eigenadel. Vaksinasjon til andre enn personar i målgruppa må rekvirerast av lege, og kostnadane må då dekkast av den enkelte. Sjå kapittel 7, BCG-vaksinasjon i tuberkuloseveiledaren. Rutinar for gjennomføring av vaksinering i Hyllestad kommune:

Born som har ein eller begge foreldre frå land med høg førekomst av tuberkulose. Born som flyttar til kommunen, kjem alltid til ein bli kjent - samtale med helsestasjonen. Der kartlegg helsesyster vaksinasjonsstatus. Etter avklaring (eventuelt i samråd med helsestasjonslegen/smittevernlege) om at det ikkje føreligg kontraindikasjonar, vil helsesyster tilby Bcg-vaksine. Born i denne gruppe som blir født i Noreg får tilbod om Bcg-vaksine ved helsestasjonen ved 6-ukers-kontroll. Yngre vaksne som har ein eller begge foreldre frå land med høg førekomst av tuberkulose vurderast av fastlegen som gir eventuell tilbod om Bcg-vaksine. Denne gruppa kan vere vanskeleg å fange opp. Her prøver ein å skape bevisstheit hos alt helsepersonell i kommunen gjennom internundervisning og dialog. Personar som skal opphalde seg i land med høg førekomst av tuberkulose i meir enn 3 månader og har tett kontakt med lokalbefolkninga. Ein forventar at desse tek kontakt med sin fastlege eller helsestasjon, som vurderer og gir eventuelt tilbod om vaksinasjon. Dei som ikkje vil ha vaksinen kan få tilbod om ein Mantoux-test før reise til utlandet; og når testen er negativ får dei tilbod om ein ny test rett etter heimkomst og 6 månader etterpå. Personar med risiko for smitte i yrkessamanheng. Er personane i utdanning, får dei tilråding frå utdanningsinstitusjonen om at dei skal ha Bcg-vaksine. Ein forventar at desse tek kontakt med sin fastlege eller helsestasjon, som vurderer og gir eventuelt tilbod om vaksinasjon. Helsesyster kan sette Bcg-vaksine etter førespurnad av legen. Obs! Arr etter Bcg-vaksinering ligg ofte på andre kroppsdelar enn i venstre overarmen. 6.6 Informasjon til enkeltpersonar som vert behandla utanfor sjukehus med tuberkulosemedikament, DOT behandling Personar som skal ha behandling for aktiv eller latent tuberkulose, skal ha ein behandlingsplan. Denne skal utarbeidast av tuberkulosekoordinator i samarbeid med pasienten, behandlande spesialist, kommunelegen, og den som utfører behandlinga. Ofte er det heimetenestene i kommunen som utfører DOT behandlinga (Directly Observed Treatment). Desse vert bedne om å ta kontakt med kommunelege eller tuberkulosekoordinator om det skulle vere problem med gjennomføringa av DOT, eller andre spørsmål rundt pasienten som vert behandla for tuberkulose. Det er kommunelegen i pasientens bustadkommune som har ansvaret for DOT i sin kommune. Informasjon til pasienten på ulike språk: (http://www.fhi.no/tema/tuberkulose/informasjon-til-pasienter ) Tuberkulose er viktig å behandle. Du blir frisk av tuberkulose. Kva er førebyggande tuberkulosebehandling? 6.7 Opplæring av personell Helsesyster og alle legar treng opplæring. Alle desse må bli kjent med dette programmet i samband med tilsetjing. Kommuneoverlegen må syte for dette. Helsesyster følgjer regelmessig oppdatering med tuberkulosekoordinator gjennom helsesysterfagdagane og informerer

legegruppa ved behov. Legane held seg oppdaterte gjennom internundervisning og andre faglege fora. Kommuneoverlegen syter for internundervisning om tuberkulosekontrollprogrammet minst ein gong årleg, for eksempel i august. Det er ynskjeleg at smittevernlege og helsesyster deltek i lag på smitteverndagane. 6.8 Oversending av opplysningar ved flytting til ny kommune Dersom personar nemnde i forskrift om tuberkulosekontroll 3-1, 1 (sjå under) flyttar, skal føljande opplysningar sendast til kommunelegen i den nye bustadkommunen. Resultat av tuberkuloseundersøkinga og journal, dersom det føreligg funn som gir grunn til vidare oppfølging. Opplysningar om at tuberkuloseundersøkinga eventuelt ikkje har blitt gjennomført For nyankomne asylsøkjarar som flyttar frå transittmottak: resultat av ankomstundersøkinga og journal. Frå Forskrift om tuberkulosekontroll: 3-1. Plikt til å gjennomgå tuberkuloseundersøkelse 1. Personer fra land med høy forekomst av tuberkulose, som skal oppholde seg mer enn tre måneder i riket og som ikke er unntatt fra krav om arbeidstillatelse eller oppholdstillatelse, samt flyktninger og asylsøkere. Tuberkuloseundersøkelsen omfatter tuberkulintesting av denne gruppen og røntgenundersøkelse av personer som har fylt 15 år. 6.9 Ansvarsfordeling Forskrift om tuberkulosekontroll beskriv ansvarsfordeling mellom kommune, kommunelege, og tuberkulosekoordinator ( 4-1, 4-2, 4-4). For kommunelege med smittevernansvar må definerte oppgåver for tuberkulose sjåast i samanheng med dei oppgåvene han/ho har innan smittevern (smittevernlova 7-2). 6.9.1 Kommunen Kommunen har primæransvar for gjennomføring av tuberkulosekontrollen. Kommunen har ansvar for etablering, tilrettelegging, gjennomføring og oppfølging av sitt tuberkulosekontrollprogram. Kommunen skal organisere og legge til rette for at kommunelegen kan utføre tillagde oppgåver etter smittevernlov og forskrift om tuberkulosekontroll. 6.9.2 Kommuneoverlege Kommuneoverlegen har ei sentral rolle i arbeid med tuberkulosekontroll. Kommuneoverlegen kan delegere bestemte oppgåver. Han/ho skal sjå til at desse vert utført etter forskrifta. Det er ein føresetnad at kommunelege og tuberkulosekoordinator samarbeidar nært. utarbeide forslag til, og gjennomføre tuberkulosekontrollprogrammet oversende opplysningar nemnt i 2-3 bokstav h) til kommunelegen i ny bustadkommune når personar nemnt i 3-1 bokstav a) flyttar (sjå link til forskrift om tuberkulosekontroll under punkt 10 referansar). Bidra til at kontakta med politiet fungerar, slik at lokalt politi varslar kommuneoverlegen snarast med namn og adresse på utlending med plikt til tuberkuloseundersøking. Tuberkulosekontroll av personar som det er medisinsk mistanke om er smitta av tuberkulose. NB Risikogrupper. Ansvar for smitteoppsporing når det er oppdaga ein nysmitta person eller eit tilfelle av smittsam tuberkulose. 6.9.3 Helsesyster

Helsesyster er delegert viktige praktiske oppgåver i tuberkuloseførebyggande arbeid som for eksempel Bcg-vaksinering. Helsesyster sitt ansvar i Hyllestad kommune er framstilt i dette programmet. Det er forventa at helsesyster og kommuneoverlegen / smittevernlegen jobbar tett saman. 6.9.4 Tuberkulosekoordinator Tuberkulosekoordinator i Helse Førde skal bidra til at tuberkulosekontrollen fungerar i alle ledd, under dette at meldingar vert sendt som pålagt etablere behandlingsplan for pasienten i samarbeid med behandlande spesialist, pasienten og kommunelegen koordinere individuell oppfølging og behandling i samarbeid med behandlande spesialist og kommunehelsetenesta overvake førekomsten av tuberkulose i helseregionen delta i opplæring av personell. Tuberkulosekoordinator med ansvar for Hyllestad kommune er tilsett i Helse Førde. 6.9.5 Regionalt helseføretak Det regionale helseføretaket har det overordna ansvaret for etablering, tilrettelegging og oppfølging av det regionale tuberkulosekontrollprogrammet. Dette skal ivareta alle nødvendige rutinar for tiltak og tenester som det regionale helseføretaket er ansvarlig for etter lovverket. Tuberkulosekontrollprogram for Helse Vest RHF. 6.10 Referansar Barnehagelova 23. http://lovdata.no/all/tl-20050617-064-006.html#23 Folkehelseinstituttet sine nettsider. Forskrift om tuberkulosekontroll. http://lovdata.no/for/sf/ho/xo-20090213-0205.html Forskrift om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsforskriften). http://www.lovdata.no/for/sf/jd/td-20091015-1286-018.html#4-22 Smittevernlova. http://lovdata.no/cgi-wift/wiftldles?doc=/usr/www/lovdata/all/nl-19940805-055.html&emne=smittevernlov*&& Tuberkuloseveilederen som e bok: Smittevern 20. Innhold i Tuberkuloseveilederen - Folkehelseinstituttet 6.11 Vedlegg til tuberkuloseprogramm 6.11.1 Brev til arbeidsgivarar som tilset utanlandske arbeidstakarar 6.11.2 Flytskjema Rutineundersøkelse for tuberkulose 6.11.3 Tuberkulose. Tilvisning til spesialist

Kommunehuset 6957 HYLLESTAD www.hyllestad.kommune.no Utarbeidd av smittevernlege Anette Ester Februar 2015, vedteken politisk 23.4.2015. Administrativt redigert 10.3.2016.