REGELVERKSVEILEDER ØKOLOGISK LANDBRUK

Veileder til forskrift om økologisk produksjon og merking av økologiske landbruksprodukter og næringsmidler, av. nr. REGELVERKSVEILEDER ØKOLOGISK LANDBRUK Utfyllende informasjon om regelverket for økologisk landbruksproduksjon 1

Innhold 1 INNLEDNING... 5 1.1 Grunnleggende mål og prinsipper for økologisk produksjon -... 5 Landbruk... 5 Gjødsel og fôr... 5 GMO... 5 Husdyrhold... 5 Karenstid... 6 1.2 Regelverket på økologiområdet... 6 Forholdet mellom økologiregelverket og annet regelverk... 6 1.3 Hvem er registrerings- og kontrollpliktig?... 7 Unntak fra plikt om tilknytning til kontrollordningen... 7 Gebyr... 7 1.4 Innmelding i kontrollordningen og krav til dokumentasjon... 8 1.5 Myndighetsfordeling og tilsynsansvar... 9 1.6 Søknader, klager og andre henvendelser om økologisk produksjon... 10 Dispensasjoner... 10 Klager... 10 2 ØKOLOGISK PLANTEPRODUKSJON... 11 2.1 Godkjenning av skifter/areal... 11 2.2 Karenstid... 11 Unntaksregler for beregning av karenstid for arealer... 12 2.3 Parallellproduksjon... 12 2.4 Næringstilførsel... 14 Vekstskifte... 14 Økologisk gjødsel... 14 Ikke-økologisk gjødsel... 15 2.5 Regulering av ugras, skadedyr og sykdommer... 15 2.6 Formeringsmateriale... 16 Frø og settepotet... 16 Vegetativt formeringsmateriale utenom settepotet... 17 Produksjon av frø, såvare og vegetativt formeringsmateriale... 17 2.7 Krav til vekstmedium i potter, kar og benker... 18 2.8 Veksthusproduksjon... 18 2.9 Høsting av planter og plantedeler fra utmark... 19 2.10 Økologisk sopp... 19 3 ØKOLOGISK HUSDYRHOLD... 21 2

3.1 Omlegging og karenstid... 21 Samtidig omlegging av arealer og besetning... 21 3.2 Godkjenning og identifikasjon av animalske produkter... 22 3.3 Parallellproduksjon... 22 Unntaksmuligheter for parallellproduksjon av samme art husdyr... 23 3.4 Dyrenes opprinnelse og innkjøp av dyr... 23 Førstegangsetablering av husdyrbesetning... 23 Fornying eller gjenetablering av husdyrbesetning... 24 Fornying med konvensjonelle hunndyr for avl... 24 Vilkår for å få tillatelse til å kjøpe inn konvensjonelle dyr... 24 Fornying med konvensjonelle hanndyr for avl... 24 3.5 Transport av dyr... 25 3.6 Fôr... 25 Melk... 26 Beiter og grovfôr... 26 Beitebruk... 27 Karensfôr... 27 Bruk av konvensjonelt fôr... 28 Avlingstap/fôrmangel... 29 Oppsummering, bruk av ulike typer fôr... 29 3.7 Sykdomsforebygging og veterinærbehandling... 29 3.8 Reproduksjon... 31 3.9 Fysiske inngrep... 31 3.10 Besetningstetthet... 31 3.11 Husdyrrom... 31 Oppbinding... 33 Husdyrrom: spesielt for storfe... 33 Husdyrrom: spesielt for sau... 33 Husdyrrom: spesielt for griser... 34 Dyreslag tilpasset helårs utegange... 34 Rengjøring og skadedyrbekjempelse i husdyrrom... 34 3.12 Utearealer sommer og vinter... 34 3.13 Spesielle regler for fjørfe... 36 Husdyrrom for fjørfe... 36 Luftegård... 36 Slaktealder... 37 3.14 Spesielle regler for kaninhold... 37 Karenstid... 37 Ute- og inneareal... 37 Fôring... 38 Reproduksjon... 38 4 ØKOLOGISK BIRØKT... 39 4.1 Generelt om økologisk birøkt... 39 3

4.2 Krav til dokumentasjon... 39 4.3 Karenstid... 39 4.4 Parallellproduksjon... 39 4.5 Bienes opprinnelse... 39 Fornying eller gjenetablering... 40 4.6 Plassering av bigårdene... 40 Unntak fra kravet om bigårdens plassering... 41 4.7 Fôr... 41 4.8 Sykdomsforebygging og veterinærbehandling... 41 4.9 Håndtering av biene... 42 4.10 Egenskaper ved bikuber og materialer som brukes i birøkt... 43 Bikuber... 43 Voks... 43 4.11 Rengjøring og desinfeksjon... 43 Vedlegg 1: Hjemmelagde planteuttrekk og preparater (plantestyrkende middel)... 45 Vedlegg 2: Minste innendørs- og utendørsareal for kaniner... 47 4

1 Innledning Denne veilederen er utarbeidet av Mattilsynet med faglig bistand fra Debio. Det er også utarbeidet en veileder som gir utfyllende informasjon om foredling, lagring, import og omsetning av økologiske landbruksprodukter, næringsmidler og fôrvarer. I veilederne gis det utfyllende beskrivelser av regelverket som gjelder på økologiområdet. Veilederne skal også bidra til en ensartet og samordnet forvaltning på området. Veilederne må leses sammen med forskriften, inklusive forordningsteksten, da det alltid er forskriften med oppdatert forordningstekst som utgjør de til enhver tid gjeldende bestemmelsene. Ved eventuell uoverensstemmelse mellom veilederne og forskriften med forordning, er det forskriftsteksten som gjelder. 1.1 Grunnleggende mål og prinsipper for økologisk produksjon Landbruk Økologisk landbruk er definert driftsform eller produksjonsmetode som det er fastsatt detaljerte minstekrav til. Driftsformen innebærer et allsidig driftsopplegg med bruk av naturlige fornybare ressurser som husdyrgjødsel, belgvekster og fôrvekster, som bidrar til at jordas fruktbarhet opprettholdes og på lang sikt forbedres. Husdyrhold utgjør en integrert del av virksomheten på mange gårdsbruk med økologisk landbruksproduksjon. Husdyrene skal bidra til at det skapes likevekt i produksjonssystemet gjennom å dekke plantenes behov for næringsstoffer og øke mengden av organisk materiale i jorda. Gjødsel og fôr Det er satt klare begrensninger til tillatt mengde gjødsel og fôr som kan tilføres til gården. Bruk av plantevernmidler er også strengt regulert, og svært begrenset, da det er få stoffer som er tillatt å bruke. GMO Det er forbud mot bruk av genmodifiserte organismer (GMO) og produkter avledet fra slike organismer. Husdyrhold Reglene for økologisk husdyrhold omfatter alle domestiserte dyreslag, inkludert utegangersau og andre dyr som er under tilsyn. Produkter av dyr fra jakt og fiske omfattes ikke av økologiforskriften. Økologisk bihold er beskrevet i et eget kapittel. Økologisk husdyrhold uten tilhørende areal er ikke tillatt, og besetningens størrelse skal stå i forhold til tilgjengelig gressareal for å unngå problemer med overbeiting, erosjon og forurensing av jord og vann. Alle dyr i økologisk husdyrhold skal i utgangspunktet ha tilgang til å gå ute. Kunnskap og respekt for dyrenes egenart er selve grunnlaget for økologisk husdyrhold. Husdyrene spiller en viktig rolle i økologisk landbruk av flere grunner: 5

Klimaet i store deler av landet er slik at en stor del av det dyrkede arealet først og fremst egner seg til eng og annen fôrproduksjon. Det er store beiteressurser i fjell og utmark som bør benyttes til matproduksjon. Husdyrgjødsel er en viktig ressurs for økologisk drift. Vekstskifte med kløverrik eng er gunstig for jordens fruktbarhet. Husdyr i utmark bidrar til å holde ved like et kulturlandskap som fremmer biologisk mangfold. Husdyr på gården gjør det enklere å utnytte rester fra annen planteproduksjon til fôr. For at en økologisk driftsenhet skal kunne fungere som en enhet og være minst mulig avhengig av tilførte ressurser utenfra, må sammenhengen mellom jord, planter og gjødsel være balansert. Det innebærer at hele gårdens husdyrhold må avpasses til arealgrunnlag og plantevekst, både med hensyn til type husdyr og mengde dyr. Karenstid Før produkter kan omsettes som økologiske, må høstearealene og produksjonsdyrene gjennom en karenstid. I denne tidsperioden skal reglene for økologisk plante- og husdyrproduksjon følges, men produktene kan ikke omsettes som økologiske. En karenstid er nødvendig for å bygge opp biologisk aktivitet i jorden, samt for å redusere uheldige ettervirkninger fra tidligere bruk av bl.a. kjemiske/syntetiske plantevernmidler. En gradvis omlegging, skifte for skifte, er ofte det mest hensiktsmessige. 1.2 Regelverket på økologiområdet Forskrift av.. om økologisk produksjon og merking av økologiske landbruksprodukter og næringsmidler (heretter kalt økologiforskriften) inneholder bestemmelser om hva som skal til for å kunne produsere og omsette landbruksprodukter, næringsmidler og fôrvarer som økologiske. Den offisielle korttittelen på forskriften er forskrift om økologiske landbruksprodukter mv. Økologiforskriften gjennomfører EUs forordninger på økologiområdet, jf økologiforskriften 4. EUs regelverk bygger på to hovedforordninger; 834/2007 og 889/2008. Den første forordningen (834) inneholder overordnede mål og prinsipper, mens den andre (889) inneholder de detaljerte produksjonsbestemmelsene med positivlister som vedlegg. I tillegg er det en egen forordning som omhandler detaljerte regler for import (1235/2008). Økologiforskriftens kapittel 2 inneholder nasjonale tilleggsbestemmelser. Forskriften er fastsatt i medhold av lov av 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven). Forholdet mellom økologiregelverket og annet regelverk Det er viktig å merke seg at alle krav i økologiregelverket gjelder i tillegg til kravene som virksomheter er pålagt i øvrig generelt og spesielt regelverk. Eksempler på øvrig regelverk er regelverk om hygiene, helse, dyrevelferd og merking mv. Virksomheter kan selv velge om de ønsker å drive økologisk produksjon eller markedsføre produkter som økologiske. Et vilkår for å kunne gjøre dette er at alle de krav som stilles til virksomheten i øvrig regelverk er oppfylt. 6

1.3 Hvem er registrerings- og kontrollpliktig? Virksomheter som: a) produserer, bearbeider, lagrer, importerer eller eksporterer økologiske produkter med tanke på markedsføring av produktene eller b) markedsfører økologiske produkter skal før markedsføring av produktene som økologiske eller under omlegging til økologisk produksjon underlegges registrering og kontroll 1. Virksomheter som ønsker å være omfattet av kontrollordningen må søke om tilknytning hos Debio. Mer informasjon om hvordan man søker finnes på Debio sine nettsider. Unntak fra plikt om tilknytning til kontrollordningen Virksomheter som ikke tilbereder, men kun selger ferdig merkede produkter direkte til forbrukeren eller sluttbrukeren kan unntas fra kontrollordningen. Dette gjelder forutsatt at produktet ikke lagres andre steder enn på salgsstedet, og ikke importeres fra utenfor EU/EØSområdet. Hvis virksomheten er å anse som et storkjøkken, og produserer eller tilbereder produkter direkte på salgsstedet, er den også unntatt fra den offentlige kontrollordningen (dvs at det er frivillig om det ønskes tilknytning til private regler som Debio administrerer). Storkjøkkenvirksomhet defineres som tilberedning og salg eller levering av mat direkte til forbruker. Dette inkluderer også servering av mat på messer og andre engangsarrangementer. Begrepet «bearbeiding» omfatter også merking av produkter og endringer i merkingen 2. Virksomheter som ompakker og merker maten, kan derfor ikke unntas fra kravene om å være underlagt kontrollordningen 3. Dersom det etter næringsmiddelregelverket er krav om merking av maten medfører dette at maten også skal merkes i henhold til det økologiske regelverket. Når det er krav om merking av maten medfører dette at produksjonen blir omfattet av kontrollordningen for økologisk produksjon. Gjeldende norsk forskrift om merking av mat og matinformasjonsforordningen (forordning (EU) nr. 1169/20011) stiller krav om at ferdigpakket mat skal være merket. Matinformasjonsforordningen definerer begrepet «ferdigpakket mat» slik at dette ikke omfatter mat som pakkes på salgsstedet på anmodning fra forbruker. Slik virksomhet er derfor ikke omfattet av økologiregelverket. Gebyr Alle virksomheter som er omfattet av kontrollordningen skal betale årlig gebyr. Kontrollorganet Debio er delegert myndighet til å kreve inn gebyrer. Gebyrenes størrelse er fastsatt henholdsvis i økologiforskriften og i forskrift 13. februar 2004 nr. 406 om betaling av gebyrer for særskilte ytelser fra Mattilsynet. 1 Jf. økologiforskriften 2, jf. fo. (EF) nr. 834/2007, art. 28 nr 1 2 Jf. økologiforskriften 2, jf. fo. (EF) nr. 834/2007, art. 2 3 Jf. økologiforskriften 2, jf. fo. (EF) nr. 889/2008, art.28 nr 2 7

1.4 Innmelding i kontrollordningen og krav til dokumentasjon Sertifiseringsprosessen starter med søknad om tilknytning til kontrollordningen. Sammen med søknaden må det utarbeides en fullstendig beskrivelse av driften. Søknad om tilknytning, sammen med beskrivelse av driften og aktuell dokumentasjon, danner grunnlag for behandling av søknaden. Virksomheten regnes som tilknyttet til kontrollordningen dersom søknaden godkjennes 4. Aktuell dokumentasjon som vedlegges søknad om tilknytning og beskrivelse av driften: Driftsansvarliges navn og adresse, samt eventuelle opplysninger om andre som kan undertegne for drifta 5. For samdrifter må det avklares ved innmelding hvem som er juridisk ansvarlig for virksomheten. Oversikt over gårdens bygninger og anlegg (skisse eller kart) og jordveier (skiftekart) hvor det skal drives økologisk. Hvilke produksjoner og aktiviteter som skal drives økologisk, det vil si skifter og husdyrproduksjoner (ev. sanking av ville vekster m.m.). I tilfeller hvor deler av gården ikke skal drives økologisk skal disse områder også angis, f.eks. på skisse/kart. I forhold til husdyrhold kan dette angis i tegning av husdyrrom, oversikt over beitearealer, utearealer osv., og i oversikten over lagerrom. Søknaden og beskrivelsen av driften med vedlegg vil danne utgangspunktet for den årlige økologikontrollen. Beskrivelsen skal vise hvordan gården skal drives økologisk, med tanke på produksjoner, omfang og driftsmåte. For mer informasjon om tilknytning til kontrollordningen, se http://www.debio.no/landbruk/soeknad-om-tilknytning. Alle virksomheter som er tilknyttet kontrollordningen blir revidert årlig av Debio. Ved revisjon er følgende dokumentasjon aktuell å ha tilgjengelig; a) fjorårets og årets regnskap og bilag 6 b) utskrift av elektronisk kartverk (helst) med inntegnet skifter m/arealstørrelser og skiftenummer 7 c) godkjent gjødselplan og oversikt over faktisk gjødsling (dato, type og mengde for ulike skifter) 8 d) oversikt over anvendelse av plantevernmidler og plantestyrkende midler (årsak, dato, type for ulike skifter) 9 e) avlingsoversikt (dato, type og mengde) 10 f) oversikt over innkjøp, salg eller tap av dyr 11 g) oversikt over innkjøp og bruk av fôr 12 h) oversikt over sykdoms- og dyrlegebehandling (helsekort) 13 i) Debios P3-skjema eller annen dokumentasjon ved bruk av utmark 14 4 jf. fo. (EF) nr. 889/2008, art. 63 5 jf. fo. (EF) nr. 834/2007, art. 2, d) 6 jf. fo. (EF) nr. 889/2008, art. 66 7 jf. fo. (EF) nr. 889/2008, art. 63, nr. 3b. 8 jf. fo. (EF) nr. 889/2008, art. 72 9 jf. fo. (EF) nr. 889/2008, art. 72 10 jf. fo. (EF) nr. 889/2008, art. 72 11 jf. fo. (EF) nr. 889/2008, art. 76, a)-c) 12 jf. fo. (EF) nr. 889/2008, art. 72, c) og 76, d) 13 jf. fo. (EF) nr. 889/2008, art. 76 14 jf. økologiforskriften 2, jf. fo. (EF) nr. 889/2008, art. 76 8

j) rengjøringsjournal e.l. for husdyrproduksjon 15 k) eventuell kopi av de to siste søknadene om produksjonstilskudd (fra 20.01 og 20.08) l) eventuell KSL-perm og noteringer. Opplysninger om areal og husdyr registreres hvert år 16. Arealstørrelser og kulturer registreres per 31. juli i inneværende år. Opplysninger om husdyrproduksjoner og antall dyr registreres per 1. januar i inneværende år. 1.5 Myndighetsfordeling og tilsynsansvar Landbruks- og matdepartementet (LMD) er ansvarlig departement for regelverket om økologisk produksjon og merking av økologiske landbruksprodukter og næringsmidler. Fiskeriog kystdepartementet (FKD) er ansvarlig departement for økologisk akvakulturproduksjon. Hovedregelen er at Mattilsynet fører tilsyn og fatter vedtak for å gjennomføre bestemmelsene gitt i og i medhold av forskrifter hjemlet i matloven. På økologiområdet har Mattilsynet delegert myndigheten til å føre tilsyn og fatte enkeltvedtak etter forskrift om økologiske landbruksprodukter mv. til det private kontrollorganet Debio 17, med visse unntak. Disse unntakene er: o Føre tilsyn og fatte enkeltvedtak etter økologiforskriftens bestemmelser om import fra tredjeland av økologiske landbruksprodukter og næringsmidler, samt økologiske akvakulturprodukter. Slik myndighet er delegert til Mattilsynets distriktskontorer med grensekontrollstasjoner 18. Tredjeland er land utenfor EØS-området. o Fatte enkeltvedtak om dispensasjon etter økologiforskriften. Slik myndighet er delegert til Mattilsynets regionskontorer 19. o Gi midlertidige tillatelser til bruk av ikke-økologiske ingredienser i økologiske produkter. Slik myndighet er delegert til Mattilsynet, Regionskontoret for Oslo, Akershus og Østfold 20. o Gi tillatelse til import av økologiske landbruksprodukter og næringsmidler og akvakulturprodukter fra ikke-godkjente tredjeland. Slik myndighet er delegert til Mattilsynet, Regionskontoret for Oslo, Akershus og Østfold 21. 15 Jf fo. (EF) 834/2007 art. 14 e) i) 16 Jf. økologiforskriften 2, jf. fo. (EF) nr. 889/2008, art. 71 17 Forskrift 22. november 2005 nr. 1368 om delegering av myndighet fra det sentrale MT til Debio og det lokale og regionale Mattilsynet etter økologiforskriften 17, punkt 1.1 18 Jf. forskrift 22. november 2005 nr. 1368 om delegering av myndighet fra det sentrale MT til Debio og det lokale og regionale Mattilsynet etter økologiforskriften 17, punkt 2.1 19 Jf. forskrift 22. november 2005 nr. 1368 om delegering av myndighet fra det sentrale MT til Debio og det lokale og regionale Mattilsynet etter økologiforskriften 17, punkt 3.1 20 Jf. forskrift 22. november 2005 nr. 1368 om delegering av myndighet fra det sentrale MT til Debio og det lokale og regionale Mattilsynet etter økologiforskriften 17, punkt 4.1 21 Jf. forskrift 22. november 2005 nr. 1368 om delegering av myndighet fra det sentrale MT til Debio og det lokale og regionale Mattilsynet etter økologiforskriften 17, punkt 4.2 9

Debio skal føre tilsyn med at produkter som skal merkes eller er merket med en henvisning til den økologiske produksjonsmetoden, tilfredsstiller kravene i regelverket. Markedsføring av produkter som økologiske kan kun skje når hele produksjonen og håndteringsprosessen har vært underlagt kontrollordningen for økologisk produksjon. Når Debio fører tilsyn og fatter vedtak etter økologiforskriften, er Debio å anse som et forvaltningsorgan, og er derfor pålagt å følge bestemmelsene i lov 10. februar 1967 nr 00 om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven) inklusive alminnelige forvaltningsmessige prinsipper, og plikter å gi veiledning om gjeldende økologiregelverk og lov 19. mai 2006 nr 16 om rett til innsyn i dokument i offentleg verksemd (offentleglova). 1.6 Søknader, klager og andre henvendelser om økologisk produksjon Henvendelser og søknader vedrørende økologisk produksjon og økologiske produkter skal sendes til Debio (Debio, 1940 Bjørkelangen, tlf: 63 86 26 50, e-post: kontor@debio.no). Debio vil videreformidle henvendelsene til rett instans dersom Debio ikke selv har myndighet til å fatte vedtak i en sak. Dispensasjoner 22 Søknader om dispensasjon fra regelverket skal sendes kontrollorganet (Debio), som gir en vurdering av søknaden i henhold til enhver tid gjeldende regelverk før innstilling oversendes Mattilsynets regionskontor. Klager 23 Alle enkeltvedtak kan påklages etter lov 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven) kapittel VI. Klager skal sendes til det organet som fattet vedtaket som det klages over. Klagefristen er tre uker fra melding om vedtaket er mottatt. 22 Jf. Delegering av myndighet fra det sentrale Mattilsynet til Debio og det lokale og regionale Mattilsynet etter økologiforskriften 17 mv, pkt. 3.1 23 Jf. Delegering av myndighet fra det sentrale Mattilsynet til Debio og det lokale og regionale Mattilsynet etter økologiforskriften 17 mv, pkt. 5 10

2 Økologisk planteproduksjon Den økologiske planteproduksjonen bør bidra til å bevare og forbedre jordens fruktbarhet og forebygge jorderosjon. Planter bør få næring fra økosystemet og ikke ved hjelp av lettoppløselig gjødsel tilsatt arealene. Sentrale deler av økologisk planteproduksjon er forvaltning av jordens fruktbarhet, utvelgelse av arter og sorter, vekstskifte, gjenbruk av organisk materiale og dyrkningsmetoder. 2.1 Godkjenning av skifter/areal Arealer kan godkjennes skifte for skifte 24. Inndeling og størrelse av skifter defineres av driftsansvarlig(e). Alle endringer i skiftenummer og areal skal meldes til kontrollorganet. Hvert skifte skal klassifiseres med status konvensjonell, karens eller økologisk 25. Ved kjøp eller leie av nye arealer som skal leggs om til økologisk drift, må kontrollorganet varsles. Kartverk med inntegnet(e)/ skifte(r) med arealstørrelser og skiftenummer må vedlegges. Ved dyrking av økologiske matvekster må det være en randsone mellom økologisk og ikkeøkologisk areal 26. Hensikten med randsonen er å hindre sammenblanding, og å hindre at det økologiske arealet påvirkes av konvensjonelle driftsmidler som lettløselig mineralgjødsel og kjemiske plantevernmidler. Randsonen kan være en naturlig avgrensning, f.eks. vei, grøft, steingjerde eller naturlig vegetasjon som ikke høstes som matvekst. Grensene mot konvensjonelt areal skal fremkomme av skifteoversikten. 2.2 Karenstid 27 Karenstiden er omleggingsperioden hvor produksjonen skal skje i henhold til reglene for økologisk produksjon. Karenstiden skal som hovedregel regnes tidligst fra den datoen driften og/eller arealet er innmeldt i kontrollordningen, og er spesifikk ut i fra hvilken plantekultur som dyrkes. For ettårige vekster er det krav til at jorda skal være drevet etter økologiske regler i 24 måneder før såing. For eng og flerårige vekster skal karenstiden beregnes slik at høstet produkt overholder krav til karenstid i regelverket 28. Karenstida er: Minimum 24 måneder før såing eller planting av ettårige vekster (f.eks. korn, grønnsaker, jordbær). Minimum 24 måneder før høsting av eng- og beitevekster. Minimum 36 måneder før høsting av produkter fra vekster med en produksjonsperiode på minimum 3 år (f.eks. frukt og ribesvekster). Minimum 24 måneder før såing eller planting av veksthusproduksjoner når det dyrkes i tidligere konvensjonelle jordbed 29. 24 Jf. økologiforskriften 1, jf. fo. (EF) nr. 834/2007, art. 17, pkt 1 25 Jf. økologiforskriften 2, jf. fo. (EF) nr. 889/2008, art. 63 26 Jf. økologiforskriften 1, jf. fo. (EF) nr. 834/2007, art. 11 27 Jf. økologiforskriften 2, jf. fo. (EF) nr. 889/2008, art. 36 og 37 28 Jf. økologiforskriften 2, jf. fo. (EF) nr. 889/2008, art. 36, pkt. 1 29 Jf. økologiforskriften 5 11

Unntaksregler for beregning av karenstid for arealer 30 A) Når ingen ikke-tillatte innsatsmidler har blitt brukt på arealet de siste tre årene: Hvis det kan dokumenteres at det ikke er brukt ikke-tillatte innsatsmidler på arealene minimum de siste tre årene, kan det søkes om karenstiden kan regnes fra før innmelding til kontrollordningen. Søknaden må vedlegges dokumentasjon, som for eksempel: egne notater som viser faktisk gjødsling/sprøyting eller gjødslingsplaner/sprøytejournaler, evt. opplysninger om tidligere bruk av arealet for eget areal bekreftelse fra eier/bruker om tidligere bruk av arealet for leid areal revisjonsrapport fra kontrollorganet som bekrefter at det ikke er brukt ikke-tillatte innsatsmidler. Er dokumentasjonen tilstrekkelig kan et areal stilles direkte i økologisk status. Dette kan bl.a være aktuelt for permanent eng/innmarksbeite, hvor det ikke har vært brukt ikke-tillatte innsatsmidler de siste 3 år. B) Spesielt om uteareal for fjørfe og gris 31 : Omleggingsperioden kan reduseres til ett år for beiter, utendørs luftegårder og mosjonsarealer som brukes av fjørfe og gris. Perioden kan reduseres til seks måneder når det aktuelle arealet det siste året ikke er blitt behandlet med ikke tillatte innsatsmidler. Hvis dette vilkåret er oppfylt, er det ikke behov for å søke om tillatelse. C) Ved offentlig pålagt sprøyting eller vitenskapelige forsøk 32 : Dersom økologisk areal eller areal under omlegging må behandles med et ikke tillatt innsatsmiddel på grunn av offentlig pålagt sprøyting eller vitenskapelige forsøk, kan det søkes om tillatelse til å forkorte den nye karenstiden på disse arealene. Ved vurderingen av om det skal tillates kortere karenstid på grunn av en slik behandling, skal det tas hensyn til restkonsentrasjoner i jorda og plantene. Avlingen kan ikke omsettes som økologisk den første høsten etter behandlingen. D) Ved omfattende bruk av ikke-tillatte innsatsmidler på arealet 33 : Forlenget karenstid kan pålegges på arealer hvor det tidligere har vært omfattende bruk av ikke-tillatte innsatsmidler på arealet. Lengre karenstid kan f.eks. kreves for arealer der det er brukt langsomt nedbrytbare plantevernmidler. 2.3 Parallellproduksjon 34 Med parallellproduksjon menes både konvensjonell og økologisk produksjon innen samme virksomhet, dvs under ett foretaksnummer. Arealer som er under omlegging regnes som økologiske i forhold til reglene om parallellproduksjon. 30 Jf. økologiforskriften 2, jf. fo. (EF) nr. 889/2008, art. 36, pkt. 2. 31 Jf. økologiforskriften 2, jf. fo. (EF) nr. 889/2008, art. 37 32 Jf. økologiforskriften 2, jf. fo. (EF) nr. 889/2008, art. 36, pkt. 4. 33 Jf. økologiforskriften 2, jf. fo. (EF) nr. 889/2008, art. 36, pkt. 3. 34 Jf. økologiforskriften 2, jf. fo. (EF) nr. 889/2008, art. 40. 12

Hovedregelen i økologiregelverket er at all produksjon innen samme virksomhet skal drives etter reglene for økologisk produksjon. Bakgrunnen for dette er å sikre forbrukernes tillit til at økologiske og konvensjonelle produkter ikke blir forvekslet eller svindlet med. Som et unntak åpner regelverket i noen tilfeller for parallellproduksjon. Når parallellproduksjon tillates, stilles det krav til dokumentasjon på adskilthet mellom den konvensjonelle og den økologiske produksjonen. Dette gjelder både for arealer og produkter, og innebærer at den konvensjonelle og den økologiske produksjonen må foregå på ulike produksjonsenheter innen virksomheten som er klart adskilt. Alle enhetene i virksomheten skal omfattes av kontrollsystemet for den økologiske produksjonen. En virksomhet kan drive med både økologisk og ikke-økologisk planteproduksjon under følgende forutsetninger: a) Ved dyrking av ulike sorter som lett kan skilles fra hverandre 35 b) Den økologiske produksjonen skjer i en driftsenhet der lager/driftsbygninger og arealer er klart atskilt fra ikke-økologiske enheter 36 : c) Produsent kan dokumentere klar atskillelse ved innkjøp av økologiske og konvensjonelle innsatsvarer (regnskap/bilag). d) Den konvensjonelle driftsenheten skal være tilgjengelig for fysisk inspeksjon. Når parallellproduksjon av planter tillates stilles det krav om at det skal være ulike sorter som er lette å skille fra hverandre på den konvensjonelle og økologiske produksjonsenheten. Det er produsentens ansvar å kunne dokumentere at to sorter er lette å skille. Kravet om dokumentasjon på at sorter er lette å skille er en endring i praktiseringen av regelverket som gjelder fra og med 01.01.2015. Kravet om at sortene lett skal kunne skilles fra hverandre gjelder først og fremst det innhøstede produktet. Årsaken er at det er ved lagring og transport at risikoen for forveksling mellom konvensjonelle og økologiske produkter er størst. Rutiner for atskilthet mellom den økologiske og konvensjonelle produksjonen må avklares i driftsbeskrivelsen. Eksempler: Produksjon av vårhvete og høsthvete vil ikke kunne aksepteres fordi det ferdige produktet ikke er lett å skille. Det samme gjelder bygg av ulike sorter til modning og brukt i gjenlegg. Grønnsaker av ulike sorter med ulik form og farge etter innhøsting kan være eksempel på hva som lett kan skilles fra hverandre. Når det gjelder engvekster til høsting, må det også brukes sorter som er lette å skille. Dette kan i praksis bety innblanding av en annen art som ikke går ut over tid. Ved parallellproduksjon av flerårige vekster som frukt og ribesvekster skal det brukes ulike sorter i den økologiske og konvensjonelle produksjon. Dersom sortene ikke lett kan skilles fra hverandre må det foreligge en godkjent plan for omlegging av hele arealet innen 5 år. I tillegg er det krav til tiltak som sikrer god adskilthet mellom produksjonene og varsling til kontrollorganet 48 timer før innhøsting 37. 35 Jf. økologiforskriften 2, jf. fo. (EF) nr. 834/2007, art. 11. 36 Jf. økologiforskriften 2, jf. fo. (EF) nr. 834/2007, art. 11. 37 Jf. økologiforskriften 2, jf. fo. (EF) nr. 889/2008, art. 40 pkt 1 a). 13

Unntak fra krav til ulike sorter 38 : Det åpnes for unntak til krav om ulike sorter, og i følgende tilfeller kan det brukes like sorter: Produksjon av frø- og formeringsmateriale. I forbindelse med landbruksforskning eller undervisning. I forbindelse med grasarealer som utelukkende brukes til beiting. 2.4 Næringstilførsel Vekstskifte 39 Vekstskifte har en sentral betydning i økologisk landbruk. I regelverket er det framhevet at jordens fruktbarhet og biologiske aktivitet skal økes ved flerårig vekstskifte. Dette skal omfatte belgvekster og andre grønngjødslingsvekster, husdyrgjødsel eller organisk materiale (helst kompostert). Vekstskifte gir som regel de beste forutsetninger for god jordstruktur, for utnyttelse av næringsressurser, for ugrasbekjempelse, og for å unngå oppformering av skadedyr og sykdommer 40. Det må foreligge en plan for vekstskifte for alle økologiske driftsenheter. Eksempel: På driftsenheter med permanent eng og beite, vurderes godkjenning på grunnlag av gårdens øvrige driftssituasjon. Dersom det legges opp til et ekstensivt driftsopplegg med f.eks. varig eng skal dette forklares og begrunnes i beskrivelsen av driften. Eksempler på begrunnelser kan være arrondering, stort arealgrunnlag i forhold til husdyrholdet, steinrik jord m.m. Økologisk gjødsel Jordas fruktbarhet, næringsinnhold og biologiske aktivitet skal først og fremst opprettholdes eller forbedres ved 41 : a) Bruk av et hensiktsmessig vekstskifte der belgvekster, grønngjødsling eller bruk av vekster med dypt rotsystem inngår. b) Nedmolding av husdyrgjødsel fra økologisk husdyrhold. c) Nedmolding av annet organisk materiale fra økologisk produksjon. For områder omfattet av nitratdirektivet 42 er det en øvre grense for tilført mengde husdyrgjødsel på gjennomsnittlig 17 kg total-nitrogen pr dekar og år for hele virksomhetens spredeareal, justert for aktuell faktor som gjelder spredeareal for beite. Nitrogen fra grønngjødsel, jorddekkingsmateriale og andre planterester fra økologisk drift, regnes som et tillegg til de 17 kg total-nitrogen per dekar fra husdyrgjødsel. 38 Jf. økologiforskriften 2, jf. fo. (EF) nr. 889/2008, art. 40 pkt 1 b)-d). 39 Jf. økologiforskriften 1, jf. fo. (EF) nr. 834/2007, art. 12, pkt.1 b). 40 Jf. økologiforskriften 1, jf. fo. (EF) nr. 834/2007, art. 12, pkt.1 g). 41 Jf. økologiforskriften 1, jf. fo. (EF) nr. 834/2007, art. 12, pkt.1 b) og jf. økologiforskriften 2, jf. fo. (EF) nr. 889/2008, art. 3. 42 Rådsdirektiv 91/676/EØF av 12. desember 1991 om beskyttelse av vann mot forurensning forårsaket av nitrater fra landbruket. 14

Driftsenheter kan samarbeide med andre driftsenheter om bruk av husdyrgjødsel. Totalareal, mengde husdyrgjødsel og antall dyr vil da vurderes under ett, i forhold til spredearealet. Hvis det produseres mer enn tilsvarende 17 kg total-nitrogen per dekar og år på den økologiske driftsenheten, må det derfor inngås skriftlig avtale med annen økologisk driftsenhet om anvendelse av resterende gjødsel 43. Til aktivering av kompost er det tillatt å bruke preparater framstilt på basis av planter eller mikroorganismer 44. Det er tillat å bruke preparater framstilt av mikroorganismer som gjødsel eller jordforbedringsmiddel på jordet 45. Det er en forutsetning at plantene eller mikroorganismene ikke er genmodifiserte. Bruken av slike preparater skal dokumenteres i beskrivelsen av driften. Ikke-økologisk gjødsel 46 Når det ikke er mulig å oppnå tilstrekkelig næringstilførsel gjennom et hensiktsmessig vekstskifte, bruk av belgvekster og tilførsel av økologisk husdyrgjødsel og annet økologisk organisk materiale, kan kun organiske eller uorganiske gjødselslag oppført i Vedlegg I i forordning 889/2008 brukes. Listen er uttømmende. Behovet for bruk av ikke-økologisk gjødsel skal dokumenteres. Nødvendig dokumentasjon: a) Redegjørelse for driftsopplegget, dvs. bruk av vekstskifte, belgvekster og lignende b) Gjødslingsplan, som viser at næringstilgangen fra det økologiske driftsopplegget ikke er tilstrekkelig c) Jordanalyser d) Opplysninger om mengde og gjødseltype, hvor gjødsla skal brukes og begrunnelse for bruken. Følgende organiske gjødselslag er ikke tillatt brukt 47 : Det er forbud mot bruk av gjødselslag som er fra industrilandbruk. Som industrilandbruk menes: Hønsegjødsel fra burdrift. Gjødsel fra produksjon av pelsdyr. 2.5 Regulering av ugras, skadedyr og sykdommer Følgende tiltak kan anvendes for å forebygge og bekjempe ugras, skadedyr og plantesykdommer 48 : a) Valg av hensiktsmessige (sykdomsresistente) arter og sorter, slik at plantene har størst mulig konkurranseevne overfor skadegjørere og ugras under de gjeldende forhold på den enkelte driftsenheten. 43 Jf. økologiforskriften 2, jf. fo. (EF) nr. 889/2008, art. 3, pkt. 3. 44 Jf. økologiforskriften 2, jf. fo. (EF) nr. 889/2008, art. 3, pkt. 5. 45 Jf. økologiforskriften 2, jf. fo. (EF) nr. 889/2008, art. 3, pkt. 4. 46 Jf. økologiforskriften 2, jf. fo. (EF) nr. 889/2008, art. 3 nr 1. 47 Jf. økologiforskriften 2, jf. fo. (EF) nr. 889/2008, Vedlegg 1. 48 Jf. økologiforskriften 2, jf. fo. (EF) nr. 889/2008, art. 5, pkt. 1, og jf. økologiforskriften 1, jf. fo. (EF) nr. 834/2007, art. 12, pkt.1 a-c) og g) 15

b) Bruk av hensiktsmessig vekstskifteplan (se kapittelet om næringstilførsel). c) Bruk av mekaniske bekjempningsmetoder (harving, radrensing, hakking, pløying osv.). d) Tilrettelegging for skadegjørernes naturlige fiender, f.eks. ved å sette opp fuglekasser, samplanting/artsmangfold, bruk av nyttedyr osv. e) Bruk av termisk behandling (flamming) og rekkedamping. Plantevern må alltid sees i sammenheng med tiltakene nevnt over. Når ovenstående tiltak ikke er tilstrekkelig, kan plantevernmidlene oppført i liste over preparater som kan tillates brukt i økologisk landbruk benyttes 49, se http://www.mattilsynet.no/planter_og_dyrking/plantevernmidler/godkjenning_av_plantevern midler/preparater_godkjent_til_bruk_i_okologisk_landbruk.12696. Behovet må dokumenteres. Det er nødvendig med en ekstra grundig rengjøring av sprøyteutstyr som også blir brukt til sprøyting med plantevernmidler som ikke er tillatt i økologisk produksjon. En oversikt over nytteorganismer som tillates brukt finnes på Mattilsynets nettsider; http://www.mattilsynet.no/planter_og_dyrking/plantevernmidler/godkjenning_av_plantevern midler/godkjente_nytteorganismer.12721. Midlene og nytteorganismene som kan benyttes i økologisk produksjon er godkjent av Mattilsynet i henhold til forskrift 26. juli 2004 om plantevernmidler nr. 1138 50. Det har blitt utarbeidet en liste over planteuttrekk og plantestyrkende preparater som kan benyttes, se vedlegg 1. Disse er inndelt i tre grupper ut i fra helserisikoen forbundet med de forskjellige stoffene. 2.6 Formeringsmateriale Godkjent økologisk formeringsmateriale (såvare, settepoteter og annet vegetativt formert plantemateriale) skal benyttes 51. Frø og settepotet 52 Det har blitt opprettet en database med oversikt over tilgjengelig økologisk såvare og settepotet. Databasen er tilgjengelig på www.okofro.no. Her er det en oversikt over hvilke sorter som kan skaffes, og hvor disse kan skaffes fra. Dersom økologisk formeringsmateriale av ønsket sort ikke er å få tak i, kan ubeiset konvensjonell vare brukes 53. Det må da søkes om tillatelse til å få bruke konvensjonell vare. Tillatelse til å bruke ubeiset konvensjonell vare kan gis i følgende situasjoner: a) Hvis ingen sorter av ønsket art er oppført som tilgjengelige på landsbasis. Eller hvis ingen av de oppførte sortene kan leveres i den aktuelle landsdelen. b) Hvis produsenten ønsker å bruke en annen sort enn de som er oppført i databasen, og det kan begrunnes at de sortene som er oppført ikke kan brukes til ønsket formål (f.eks. grunnet tidlighet, klimatilpasninger o.l., eller ved kontraktproduksjon med krav om en bestemt sort). 49 Jf. økologiforskriften 2, fo. (EF) nr. 889/2008, art. 5 jf vedlegg II. 50 Jf. Lov om matproduksjon og mattrygghet (Matloven) nr. 124/2003 og Forskrift om plantevernmidler nr. 1138/2004. 51 Jf. økologiforskriften 1, jf. fo. (EF) nr. 834/2007, art. 12, pkt.1 i). 52 Jf. økologiforskriften 2, jf. fo. (EF) nr. 889/2008, art. 48. 53 Jf. økologiforskriften 2, jf. fo. (EF) nr. 889/2008, art. 45, pkt 2. 16

c) Hvis en bestemt sort ønskes brukt til forsknings- eller undervisningsformål, eller er en bevaringsverdig sort. De som har tilgang til internett kan søke om tillatelse til å bruke konvensjonelt materiale i databasen. Når en søker etter ønsket vekst, vil en få tilgang til det elektroniske søknadsskjemaet. De som ikke selv har tilgang til internett, kan be rådgivningstjenesten eller Debio om hjelp til å skaffe seg informasjon om hvilke sorter som er tilgjengelige, og hvor disse kan skaffes fra. Disse kan også hjelpe til med å sende søknad om bruk av konvensjonelt materiale. Såvarevirksomheter kan av og til skaffe økologisk materiale på forespørsel. Den enkelte produsent kan også skaffe økologisk hagebruksfrø gjennom privat import. I henhold til forskrift 13. september 1999 nr. 1052 om såvarer 54, er slik privat import tillatt med inntil 50 porsjonspakninger. Ut over dette kan det søkes om tillatelse for privat import av hagebruksfrø utover de 50 porsjonspakningene. Søknader om tillatelse sendes til nærmeste distriktskontor i Mattilsynet. Vegetativt formeringsmateriale utenom settepotet Selve databasen inneholder bare oversikt over tilgjengelig økologisk såvare og settepotet. På www.okofro.no finnes det imidlertid en liste med kontaktinformasjon til produsenter av andre typer vegetativt formeringsmateriale, f.eks. frukttrær, bær og småplanter av urter. Hvis økologisk materiale av ønsket sort ikke er tilgjengelig, kan konvensjonelt materiale benyttes. Produsenten må da skaffe dokumentasjon på at økologisk materiale ikke var tilgjengelig, f.eks. med en bekreftelse fra produsentene av økologisk formeringsmateriale av aktuell type. Produksjon av frø, såvare og vegetativt formeringsmateriale 55 Ved produksjon av såvare og vegetativt formeringsmateriale kan avlingen markedsføres som økologisk når følgende betingelser er oppfylt; Ettårige vekster: Frøbærende planter og morplanter må være dyrket på godkjent økologisk areal i minst én generasjon. Arealet må være ferdig omlagt før såing eller planting av de frøbærende plantene eller morplanten. Flerårige vekster: Frøbærende planter og morplanter må være dyrket i henhold til reglene for økologisk produksjon i minst to vekstsesonger. I tillegg er det en forutsetning at karenstida på to år for grasvekster og tre år for flerårige vekster er avsluttet, og at arealet har status som økologisk før høsting av økologisk formeringsmateriale. Dette betyr for eksempel at det kan sås grasfrøgjenlegg på areal i andre års karens. 54 Jf. forskrift om såvarer (EF) nr. 1052/1999, 25. 55 Jf. økologiforskriften 2, jf. fo. (EF) nr. 889/2008, art. 36, pkt 1 og Jf. økologiforskriften 1, jf. fo. (EF) nr. 834/2007, art. 12, pkt.1 i) 17

De samme betingelsene gjelder ved produksjon av eget formeringsmateriale. Som utgangspunkt for produksjon av økologisk formeringsmateriale kan konvensjonelt frø, såkorn og plantemateriale som ikke er kjemisk/syntetisk behandlet benyttes. Produksjon av frø, såkorn og annet formeringsmateriale (kontraktdyrking) er unntatt fra reglene om parallellproduksjon, dvs samme sort kan dyrkes både økologisk og konvensjonelt innen samme virksomhet. Produksjonen må avklares i driftsbeskrivelsen. En forutsetning for å få tillatelse til parallellproduksjon er gode rutiner for atskilthet mellom den økologiske og konvensjonelle produksjonen. Økologiske trær som er podet med konvensjonell podekvist regnes fortsatt som økologiske etter poding. Konvensjonell podekvist er kun tillatt brukt dersom økologisk vare ikke er tilgjengelig. 2.7 Krav til vekstmedium i potter, kar og benker 56 Dødt vekstmedium alene, som steinull, vann med næring ol., er ikke tillatt i økologisk produksjon. Vekstmedium må tilfredsstille krav for høyest tillatte innhold av tungmetaller. Maksimalt innhold som kan tillates står oppført i vedlegg I i forordning 889/2008, jf art 3. 2.8 Veksthusproduksjon 57 Økologisk veksthusproduksjon skal skje i hus eller avdelinger som er klart atskilt fra konvensjonell produksjon. Kontrollorganet kan gi tidsavgrenset tillatelse til parallellproduksjon i ikke-atskilte hus eller avdelinger dersom følgende krav er oppfylt: Det må dyrkes forskjellige sorter som er lette å skille økologisk og konvensjonelt. Det må ikke brukes kjemiske plantevernmidler eller tilføres næring med ikkeøkologiske midler i den konvensjonelle produksjonen som kan komme i berøring med den økologiske produksjonen. En søknad om tillatelse til parallellproduksjon må inneholde nøye beskrivelse av driftsopplegget og rutiner for identifisering av produktene ved dyrking, høsting, lagring og transport. Det må f.eks. være tett plastvegg mot konvensjonell del av gartneri og separat gjødslingssystem. Ved gjødsling skal det i utgangspunktet brukes gjødselmidler fra godkjent økologisk drift. Dersom slike gjødselmidler ikke er tilgjengelig, eller hvis kvaliteten ikke er tilfredsstillende, kan det brukes gjødselmidler fra vedlegg I i forordning 889/2008, jf art.3. Bruk av slike gjødselmidler skal dokumenteres, og dokumentasjonen skal framlegges ved revisjon. Den øvre grensen for tilførsel av total-nitrogen fra husdyrgjødsel per daa gjelder ikke for veksthusproduksjon i avgrenset vekstmedium. Ensidig veksthusproduksjon er bare tillatt når det sørges for resirkulering av organisk materiale innen driftsenheten, f.eks. bruk av kompost eller organisk avfall fra 56 Jf. økologiforskriften 2, jf. fo. (EF) nr. 889/2008, art. 4 57 Jf. økologiforskriften 5 18

veksthusproduksjonen, og forutsatt at det drives med underkulturer, samplanting og vekstskifte der det er mulig. Produksjonen skal hovedsakelig baseres på naturlig lys. Kunstig lys kan kun i perioder av kulturtiden benyttes alene. Kunstig varme er tillatt. Tilsetting av CO 2 i produksjonen er tillatt så lenge dette er et biprodukt fra annen produksjon eller CO 2 fra ikke-fossile kilder. Termisk sterilisering av jord i veksthus kan etter søknad til Debio tillates dersom andre tiltak viser seg ikke å ha effekt. Uttalelse fra rådgivningstjeneste som bekrefter behovet for dette må legges ved en søknad. Ved omlegging til økologisk drift i jordbed som tidligere har vært drevet på konvensjonell basis, er karenstiden 2 år før utsåing eller planting. Se også avsnittet om karenstid (punkt 2.2). Ved fullstendig utskifting av konvensjonell jord er det ingen karenstid dersom nytilført jord/gjødsel er godkjent økologisk. 2.9 Høsting av planter og plantedeler fra utmark 58 Innsamling av spiselige viltvoksende planter og plantedeler i utmark, er å betrakte som økologiske, under forutsetning av at: a) Arealene de siste tre åra før innsamling ikke er blitt behandlet med andre produkter enn dem som står oppført i vedlegg I og II i forordning 889/2008. b) At høstingen ikke skader naturområdene eller truer artenes levedyktighet i området. Inspeksjon og utfylling av driftsbeskrivelsen må utføres selv om virksomheten begrenser seg til innhøsting av planter som vokser vilt 59, og et eget vedlegg til beskrivelsen av driften må fylles ut. Ansvarlige som er tilknyttet kontrollordningen 60 skal fremlegge tilstrekkelig dokumentasjon for arealene det høstes fra. For et sankelag er det tilstrekkelig at en person er ansvarlig overfor kontrollorganet. Den ansvarlige bør ha en skriftlig fullmakt fra de andre i sankelaget. Dokumentasjon som må foreligge: a) Kart over sankeområdet b) Debios P3-skjema eller egenerklæring/bekreftelse fra grunneier(e), landbrukskontor eller annen uavhengig tredjepart på at ikke-tillatte innsatsmidler ikke er benyttet de siste tre åra. 2.10 Økologisk sopp 61 Til produksjon av sopp kan følgende vekstmedier brukes: Fast, tørket, kompostert eller flytende husdyrgjødsel fra økologiske gårder. 58 Jf. økologiforskriften 1, jf. fo. (EF) nr. 834/2007, art. 12, pkt.2 59 Jf. økologiforskriften 2, jf. fo. (EF) nr. 889/2008, art. 70 60 Jf. økologiforskriften 1, jf. fo. (EF) nr. 834/2007, art. 2 d) 61 Jf. økologiforskriften 2, jf. fo. (EF) nr. 889/2008, art. 6 19

Inntil 25 % av tilsvarende ikke-økologisk gjødsel under visse betingelser som beskrevet i vedlegg I til forordning 889/2008, dersom det ikke er mulig å få tak i tilstrekkelig med økologisk gjødsel. Andre organiske gjødselslag og jordforbedringsmidler fra økologisk produksjon. Bruk av ikke-økologisk gjødsel og mineraler i henhold til artikkel 3 og vedlegg I i forordning 889/2008 ved dokumentert behov. Torv forutsatt at den ikke er kjemisk behandlet. Trevirke forutsatt at det ikke er kjemisk behandlet etter felling. Jord og vann. 20

3 Økologisk husdyrhold 3.1 Omlegging og karenstid Omlegging av husdyrholdet henger sammen med omlegging av arealer, og økologisk husdyrhold krever tilhørende økologisk areal 62. Derfor bør ikke omlegging av husdyrholdet påbegynnes før en tilstrekkelig andel med fôr kan godkjennes som økologisk 63. Det må også sikres at det er grunnlag for å opprettholde en kontinuerlig økologisk godkjenning etter karensperioden. Karenstiden for konvensjonelle husdyr er den perioden dyret må fôres og stelles etter reglene for økologisk produksjon, før dyret eller produkter fra dyret kan omsettes som økologisk. Avkom av dyr i karens regnes som økologisk fra samme tidspunkt som mordyr, forutsatt at fôring og stell er i henhold til reglene for økologisk produksjon 64. Karenstid for dyr og animalske produkter framgår av følgende oversikt 65 : Dyr Produkt Karenstid Storfe og hest Kjøtt, skinn og huder 12 måneder Storfe Melk 6 måneder Småfe Kjøtt, melk, ull, skinn og 6 måneder huder Svin Kjøtt 6 måneder Fjørfe Egg 6 uker Fjørfe Kjøtt 10 uker Kanin Kjøtt, ull, skinn og huder 10 uker 66 Samtidig omlegging av arealer og besetning 67 Dersom omleggingen til økologisk drift skjer samtidig for besetning, beiter og andre arealer til fôrproduksjon, kan den samlede karenstiden reduseres til to år, forutsatt at: a) Dyrene var på driftsenheten før omleggingen startet b) Arealene ble brukt til dyrking av fôr eller til beiter før omleggingen c) Dyrene skal hovedsakelig fôres med produkter fra driftsenheten (inkl. eget og leid areal) Samtidig omlegging vil kun unntaksvis gi en fordel, fordi det er tillatt å bruke 100 % karensfôr fra egen virksomhet. 62 Jf. økologiforskriften 2, jf. fo. (EF) nr. 889/2008, art. 16 63 Jf. økologiforskriften 1, jf. fo. (EF) nr. 834/2007, art. 14, pkt.1d, i) 64 Jf. økologiforskriften 2, jf. fo. (EF) nr. 889/2008, art. 9, pkt.2 65 Jf. økologiforskriften 2, jf. fo. (EF) nr. 889/2008, art. 38, pkt.1 66 Jf. økologiforskriften 14. 67 Jf. økologiforskriften 2, jf. fo. (EF) nr. 889/2008, art. 38, pkt.2 21

3.2 Godkjenning og identifikasjon av animalske produkter I økologisk husdyrhold skal alle enkeltdyr på en og samme driftsenhet oppdrettes i samsvar med reglene for økologisk produksjon 68. Dersom enkeltdyr i en økologisk godkjent besetning ikke tilfredsstiller kravene, f.eks. fordi de er ny innkjøpte eller på grunn av sykdomsbehandling, skal disse dyrene lett kunne identifiseres. Produkter fra slike enkeltdyr kan ikke omsettes som økologiske før en karensperiode er gjennomført, eller en tilbakeholdingstid er overholdt ved bruk av legemidler 69. Dyr som fødes eller fraktes inn i økologiske besetninger skal forbli i økologiske driftssystem resten av livet. Dette betyr at driftsopplegget ikke kan baseres på å veksle mellom økologisk og konvensjonelt husdyrhold 70. Besetninger som må tilbakestilles grunnet uforutsette årsaker, eller som er tilbakestilt grunnet regelbrudd, kan gå inn i ny omleggingsperiode. Dyr og husdyrprodukter skal kunne identifiseres på alle stadier i produksjon, tilberedning, transport og markedsføring 71. 3.3 Parallellproduksjon 72 Økologisk og konvensjonell produksjon innen samme foretaksnummer kalles parallellproduksjon. Dette omfatter skifter, luftegårder, bygninger og lokaler, inkludert blant annet lager for fôr og strø. Et foretak kan bestå av flere driftsenheter. Det er tillatt med både økologisk og konvensjonell husdyrproduksjon som atskilte driftsenheter innen samme foretak under følgende forutsetninger: a) Ved oppdrett av ulike arter 73 b) Den økologiske produksjonen skjer i en driftsenhet der husdyrrom og arealer er klart atskilt fra konvensjonelle enheter c) Produsent kan dokumentere klar atskillelse ved innkjøp av økologisk og konvensjonelle innsatsvarer og dyr (regnskap/bilag) 74 d) Den konvensjonelle driftsenheten skal være tilgjengelig for fysisk inspeksjon 75. Økologiske driftsenheter skal være klart atskilt fra konvensjonelle driftsenheter. Det er forbudt å oppbevare andre innsatsvarer på en økologisk driftsenhet enn de som er tillatt brukt i økologisk produksjon. Dersom det drives med både økologisk og konvensjonell produksjon innen samme foretak, må det gå fram av driftsbeskrivelsen hvor de økologiske og ikke-økologiske dyrene er plassert. Rutiner for atskilthet når det gjelder fôring, fôrlager, merking, beitebruk osv. må beskrives i driftsbeskrivelsen. Det er lov å ha for eksempel et økologisk godkjent sauehold og konvensjonelt storfehold på virksomheten, men det er krav om atskilte bygninger eller lokaler 68 Jf. økologiforskriften 1, jf. fo. (EF) nr. 834/2007, art. 14, pkt.1a, i) 69 Jf. økologiforskriften 2, jf. fo. (EF) nr. 889/2008, art. 76, a) e) 70 Jf. økologiforskriften 1, jf. fo. (EF) nr. 834/2007, art. 5, i) 71 Jf. økologiforskriften 2, jf. fo. (EF) nr. 889/2008, art. 75 72 Jf. økologiforskriften 2, jf. fo. (EF) nr. 889/2008, art. 17, pkt. 1 73 Jf. økologiforskriften 1, jf. fo. (EF) nr. 834/2007, art. 11 74 Jf. økologiforskriften 2, jf. fo. (EF) nr. 889/2008, art. 66 75 Jf. økologiforskriften 2, jf. fo. (EF) nr. 889/2008, art. 67 22

osv. Ved f.eks. omlegging av melkekyr er det et krav om at alle ungdyr, inkludert oksekalver, starter omlegging samtidig. Eksempel: Regelverket tillater ikke oppdrett av samme art konvensjonelt og økologisk på samme foretaksnummer, for eksempel oppdrett av villsau og spælsau. Unntaksmuligheter for parallellproduksjon av samme art husdyr 76 I forbindelse med forskning og undervisning kan det søkes om tillatelse til parallellproduksjon av samme art husdyr. En forutsetning for å få tillatelse til parallellproduksjon er gode rutiner for atskilthet mellom den økologiske og konvensjonelle produksjonen (dyr, animalske produkter, husdyrgjødsel og fôr). 3.4 Dyrenes opprinnelse og innkjøp av dyr Ved valg av raser og avlsdyr skal det tas hensyn til dyrenes evne til å tilpasse seg de lokale forholdene på driftsenheten, og deres levedyktighet og motstandsdyktighet mot sykdommer. Raser som er disponert for spesielle sykdommer eller helseproblemer skal ikke brukes 77. Ved etablering av husdyrbesetning skal dyrene i utgangspunktet være godkjent økologiske. Som et unntak kan man legge om egne dyr som allerede finnes på driftsenheten 78. Ved produksjon basert på innkjøpte dyr, må de innkjøpte dyra være økologiske 79. Det er ingen begrensninger i antall økologiske dyr man kan kjøpe inn til driftsenheten. Førstegangsetablering av husdyrbesetning Ved førstegangsetablering, og dersom det ikke er mulig å skaffe økologiske dyr, kan det kjøpes inn konvensjonelle dyr. Dette er bare mulig dersom: a) Økologisk fôring og stell starter når dyr ankommer gården. b) Følgende alders- og vektgrenser gjelder: - Unghøner til eggproduksjon maksimalt 18 uker gamle 80, når ikke økologisk livkylling er tilgjengelig (gjelder fram til 31.12.2017). - Fjørfe til kjøttproduksjon under tre dager gamle (se også punktet om fjørfe, 3.13) 81. - Kalver og føll maksimalt seks måneder gamle 82. - Lam og killinger maksimalt 60 dager gamle 83. - Grisunger maksimalt 35 kg tunge 84. 76 Jf. økologiforskriften 2, jf. fo. (EF) nr. 889/2008, art. 40, pkt. 2 77 Jf. økologiforskriften 2, jf. fo. (EF) nr. 889/2008, art. 8 78 Jf. økologiforskriften 2, jf. fo. (EF) nr. 889/2008, art. 38, pkt. 2 og jf. økologiforskriften 1, jf. fo. (EF) nr. 834/2007, art. 14, 1a) iii) 79 Jf. økologiforskriften 1, jf. fo. (EF) nr. 834/2007, art. 5, i) 80 Jf. økologiforskriften 2, jf. fo. (EF) nr. 889/2008, art. 42, b) 81 Jf. økologiforskriften 2, jf. fo. (EF) nr. 889/2008, art. 42, a) 82 Jf. økologiforskriften 2, jf. fo. (EF) nr. 889/2008, art. 9, pkt. 2 83 Jf. økologiforskriften 2, jf. fo. (EF) nr. 889/2008, art. 9, pkt. 2 84 Jf. økologiforskriften 2, jf. fo. (EF) nr. 889/2008, art. 9, pkt. 2 23