Økning i enten L eller K.



Like dokumenter
NÆRINGSSTRUKTUR I EN LITEN, ÅPEN ØKONOMI

ECON Forelesning 10. Likevekt i en liten åpen økonomi. Mandag 28.oktober

Handel viktigste samkvem mellom land, kilde til velstand, fisk fra Lofoten, Hansatiden, olje og gass

ECON1410 Internasjonal økonomi Handel, produksjon, konsum & velferd

Tradisjonell forklaring: Utnyttelse av komparative fortrinn. - Ulike land bytter ulike varer

Internasjonal økonomi

SENSURVEILEDNING EKSAMENSOPPGAVE ECON 1410 VÅR 2006

Internasjonal økonomi

Internasjonal økonomi

Næringsstruktur 5. Økonomisk institutt, Universitetet i Oslo. ECON2915 Høsten 2008

Næringsstruktur 1. Innledning. Økonomiske sektorer og næringsstruktur. 2 x 2-modelering. ECON2915 Høsten 2008

Internasjonal økonomi

NÆRINGSSTRUKTUR OG INTERNASJONAL HANDEL

Mer om generell likevekt Åpen økonomi, handelsgevinster

Gevinster ved handel. Karen Helene Ulltveit-Moe. Econ 1410:Internasjonal økonomi Økonomisk institutt, UiO

ECON1410 Internasjonal økonomi Næringsinternhandel og Foretak i internasjonal handel

Internasjonal økonomi

ECON 2915 forelesning 9. Fredag 18. oktober

Teorien om komparative fortrinn

ECON 2915 forelesning 13. Oppsummering. Oppsummering. Fredag 22.november

Komparative fortrinn: Heckscher-Ohlins teori

HANDEL, PRODUKSJON, KONSUM OG VELFERD. Karen Helene Ulltveit-Moe ECON1410

Næringsintern handel, stordriftsfordeler og dumping

Internasjonal økonomi

Internasjonal økonomi

Internasjonal økonomi

Internasjonal økonomi

Konsumentteori. Grensenytte er økningen i nytte ved å konsumere én enhet til av et gode.

Ricardos modell (1817)

Næringsstruktur 2. Likevekt i to-sektor-modellen for en liten åpen økonomi. Økonomisk institutt, Universitetet i Oslo. ECON2915 Høsten 2008

ECON3610 Samfunnsøkonomisk lønnsomhet og økonomisk politikk Forelesning 3

Gevinster ved handel. Karen Helene Ulltveit-Moe. Økonomisk institutt, UiO

ECON1410 Internasjonal økonomi Komparative fortrinn

OPPGAVE 1: a. Hva menes med begrepet et lands bytteforhold (terms of trade)?

Næringsstruktur 4. Innledning. Komparative fortrinn og faktorrikelighet. ECON2915 Høsten Vi skal svare på følgende spørsmål

ECON1410 Obligatorisk Oppgave

Innhold. Symboler anvendt i læreboka... Forord... Råd på veien mot eksamen i mikroøkonomi... Inndeling av læreboka i fem deler...

ECON 1210 Forbruker, bedrift og marked

Handout 12. forelesning ECON Monopol og Arbeidsmarked

Basert på DP 462, SSB og ØA 4/2006 av Torstein Bye, Erling Holmøy og Kim M. Heide

π = 0. Konkurranse på kort sikt, forts.: Kvantumskonkurranse Pris eller kvantum? - Hva gjør bedriftene? - Hvilken antagelse fungerer? Modell: Duopol.

Arbeidskraftbegrensning med helning = - alternativkostnaden av tøy målt i enheter mat. Mengde tøy

Hvordan modellere et marked med heterogene produkter?

Anvendt internasjonal handel: Økonomisk vekst og handelspolitikk:

A-besvarelse i ECON2915, Høstsemesteret 2012

Emnenavn: Eksamenstid: 09:00 13:00 (4 timer) Faglærer: Roswitha M. King. Kontroller at oppgaven er komplett før du begynner å besvare spørsmålene.

Om betydningen av en avansert sektor for gevinster av handel

Internasjonal økonomi

Innholdsfortegnelse. Oppvarming og ledning inn Del 1. Oppvarming Kapittel 0

Handel, produksjon, konsum og velferd

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

Uke 36 Markedseffektivitet

ANVENDT INTERNASJONAL HANDEL: HANDELSPOLITIKK. Karen Helene Ulltveit-Moe ECON 1410

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

ECON2200 Matematikk 1/Mikroøkonomi 1 Diderik Lund, 3. mai 2010

Noen eksempler på strategiske bindinger. 1. Introduksjon av nye produktvarianter

Forelesning 10 Kapittel 3.2, Bævre og Vislie (2007): Næringsstruktur, internasjonal handel og vekst

d) Stigningen til gjennomsnittskostnadene er negativ når marginalkostnadene er større

Foreleser og emneansvarlig Tone Ognedal, rom 1108 konferansetid: torsd eller etter avtale (send e-post)

ECON 1210 Seminaroppgaver våren 2007

Nå skal vi vurdere det som skjer: Er det en samfunnsøkonomisk forbedring eller ikke?

Del IV (Kap. 16) Løsningsforslag til øvelsesoppgaver fra Del IV (Kap. 15, 16) (s ) Min {4 U 2 + (100 U) 2 }

Den realøkonomiske rammen i denne økonomien er gitt ved funksjonene (1) (3). Siden økonomien er lukket er c1 x1. (4), og c2 x2

Oppgave 1 (vekt 20 %) Oppgave 2 (vekt 50 %)

Internasjonal økonomi

ECON1210 Oblig. Fredrik Meyer

Fredag 25.oktober, 2013

Faktor. Eksamen høst 2004 SØK 1002 Besvarelse nr 1: Innføring i mikro. -en eksamensavis utgitt av Pareto

Hvordan gjøre samfunnsøkonomiske vurderinger? Effektivitet: Hvilken allokering av ressursene gir størst mulig velferd?

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

Globalisering det er nå det begynner!

Vi starter med et lite kontroversielt krav til fornuftig disponering og organisering av økonomien:

Oppsummering: Innføring i samfunnsøkonomi for realister

Effektivitet og fordeling

Mikroøkonomi del 2 - D5. Innledning. Definisjoner, modell og avgrensninger

Hva betyr det at noe er samfunnsøkonomisk effektivt? Er det forskjell på samfunnsøkonomisk og bedriftsøkonomisk effektivitet?

FULLKOMMEN KONKURRANSE

Institutt for økonomi og administrasjon

Mikroøkonomi - Intensivkurs

Velkommen nye studenter på bachelor og årsstudium i samfunnsøkonomi

Econ1220 Høsten 2006 Forelesningsnotater

Lukket økonomi (forts.) Paretooptimum Markedet

Hvis du ikke allerede har gjort det: Les kap.3 i K&W grundig. Vi skal bruke stoffet når vi gjennomgår kap.7 om skatt.

Econ1220 Høsten 2007 Forelesningsnotater

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

Norske tollbarrierer

Med naturlig monopol ( natural monopoly ) mener vi fallende gjennomsnittskostnader (ATC) i hele det aktuelle produksjonsintervallet.

Effektivitet og fordeling

Professor Erling Eide Rettsøkonomi, 4. avdeling. 1. Innledning: Rettsøkonomiens hovedtema

Oppsummering: Innføring i samfunnsøkonomi for realister

Internasjonal økonomi

ECON1410 Internasjonal økonomi Økonomisk vekst

Høst Foreleser Finn R Førsund. Oppsummering ECON 2915

Definisjon alternativkostnad: Hva en knapp ressurs er verdt i sin beste alternative anvendelse.

Økonomisk vekst November 2014, Steinar Holden

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

Løsningveiledning for obligatorisk oppgave

Dagens forelesning. Skattepolitikk. Skatt og økonomisk effektivitet. Hvordan bør et skattesystem designes? Effektivitetstap ved skatt.

Ny tilbudskurve. Etterspørselskurve. Mengde olje P P. eksport. import

INEC1800 ØKONOMI, FINANS OG REGNSKAP EINAR BELSOM

Transkript:

NÆRINGSSTRUKTUR I EN LITEN, ÅPEN ØKONOMI Prisene på verdensmarkedet gitt Faktorbeholdningene i økonomien gitt Fire ligninger som bestemmer fire endogene variable: w = w(p 1, p 2 ) q = q(p 1, p 2 ) Y 1 = Y 1 (p 1, p 2, L, K) Y 2 = Y 2 (p 1, p 2, L, K) Endogene variable: faktorpriser og næringsstruktur (w, q, Y 1, Y 2 ) Nytt spørsmål: Hva skjer dersom faktortilgangen i denne øker? Økning i enten L eller K. Tore Nilssen Næringsstruktur Forelesning 3 slide 1

En økning i L påvirker kun Y 1 og Y 2, siden w og q bestemmes kun av p 1 og p 2. Likevekt i faktormarkedene Tilbud = etterspørsel L = L 1 + L 2 K = K 1 + K 2 L = l 1 (w, q)y 1 + l 2 (w, q)y 2 K = k 1 (w, q)y 1 + k 2 (w, q)y 2 Hva skjer med disse to ligningene når L endres? Siden w og q ikke påvirkes, vil heller ikke faktoretterspørsel per enhet påvirkes. L = l 1 Y 1 + l 2 Y 2 K = k 1 Y 1 + k 2 Y 2 Ligningssystem med 2 ligninger og 2 ukjente: Y 1, Y 2. Tore Nilssen Næringsstruktur Forelesning 3 slide 2

Totalderivering: dl = l 1 dy 1 + l 2 dy 2 0 = k 1 dy 1 + k 2 dy 2 1 = l dy 1 1 + l dy 2 2 dl dl 0 = k dy 1 1 + k dy 2 2 dl dl dy2 dl 1 l 2 1 k1 k > 0, 2 l 1 k l hvis og bare hvis dy1 k2 dy2. dl k dl 1 1 l 2 k1 k 2 ; l 1 l 2 Tore Nilssen Næringsstruktur Forelesning 3 slide 3

Rybczynski-teoremet Hvis tilgangen på en faktor øker, vil produk ksjonen øke i denn sektoren som er intensiv i produksjonen med denne faktoren, mens produksjonen i den andre sektoren går ned. o Tadeusz Rybczyn nski (1923-1998) Hvordan endres faktortilgangen n i en økonomi? Endret arbeidstid, pensjonsalder, etc. Innvandring og utvand dring. Kapitalimport/-eksportt Illustrasjon: Tore Nilssen Næringsstruktur Forelesning 3 slide 4

Handelsmønsteret Hva er det vi eksporterer, og hva er det vi importerer? Først: partiell likevekt Uten handel med utlandet: : autarki Tilbud = Etterspørsel Autarkipris: p A Konsumentoverskudd: A Produsentoverskudd: B + D Totalt: A + B + D Tore Nilssen Næringsstruktur Forelesning 3 slide 5

Med handel: verdensmarkedspris Overskuddsetterspørsel import Overskuddstilbud eksport Her: import Konsumentoverskudd: A + B + C Produsentoverskudd: D Totalt: A + B + C + D Gevinsterr ved hande l: C = E Konsumentene tjener B + C Produsentene taper B. Tore Nilssen Næringsstruktur Forelesning 3 slide 6

Import betyr p A > p V Frikonkurranse hjemme og ute Alternativkostnad større hjemme enn ute Vi gir opp mer av andre varer for å kunne produsere én enhet av denne varen hjemme enn de gjør ute. Vi har en komparativ ulempe i produksjon av denne varen. Den koster oss mer å produsere i autarki enn den koster andre land. Komparativt fortrinn: Vi har komparativt fortrinn i produksjon av en vare dersom det vi må gi opp av andre varer for å produsere denne varen, er mindre enn i andre land. Tore Nilssen Næringsstruktur Forelesning 3 slide 7

Generell likevekt: autarki Produsentatferd p 1 = c 1 (w, q) p 2 = c 2 (w, q) Konsumentatferd X 1 (p 1, p 2, R) X 2 (p 1, p 2, R) Markedsklarering ferdigvarer X 1 (p 1, p 2, R) = Y 1 X 2 (p 1, p 2, R) = Y 2 Markedsklarering innsatsfaktorer l 1 (w, q)y 1 + l 2 (w, q)y 2 = L k 1 (w, q)y 1 + k 2 (w, q)y 2 = K Konsumentene eier innsatsfaktorene Faktorinntekt = Budsjett R = wl + qk Tore Nilssen Næringsstruktur Forelesning 3 slide 8

Sju ligninger: p 1 = c 1 (w, q) p 2 = c 2 (w, q) X 1 (p 1, p 2, R) = Y 1 X 2 (p 1, p 2, R) = Y 2 l 1 (w, q)y 1 + l 2 (w, q)y 2 = L k 1 (w, q)y 1 + k 2 (w, q)y 2 = K R = wl + qk Sju ukjente: p 1, p 2, w, q, Y 1, Y 2, R. Men: de sju ligningene er ikke uavhengige Walras lov: Hvis alle markeder unntatt ett er i likevekt, da er også det siste markedet i likevekt. Tore Nilssen Næringsstruktur Forelesning 3 slide 9

Avhengighet mellom de sju ligningene: p 1 Y 1 + p 2 Y 2 = p 1 X 1 + p 2 X 2 = R = wl + qk = w(l 1 Y 1 + l 2 Y 2 ) + q(k 1 Y 1 + k 2 Y 2 ) = (wl 1 + qk 1 )Y 1 + (wl 2 + qk 2 )Y 2 = c 1 Y 1 + c 2 Y 2 p.g.a. konstant skalautbytte p 1 Y 1 = c 1 Y 1 p 1 = c 1 Avhengighet / Walras lov Vi kan bare finne relative priser. Vi kan f.eks. sette p 2 = 1; da er vare 2 numeraire-godet. Sju ligninger, som er avhengige, brukes til å finne seks endogene variable: p 1, w, q, Y 1, Y 2, R Tore Nilssen Næringsstruktur Forelesning 3 slide 10

Likevekt ved autarki: Produksjon og konsum i A Likevekt ved handel til priser (pp 1 /p 2 ) F Produksjon i B Konsum i C Gevinster ved handel: Konsumentene foretrekkerr C framfor A. Todelt gevinst: Frikoblingsgevinsten: A D Komparativt fortrinn: D C F : Tore Nilssen Næringsstruktur Forelesning 3 slide s 11

Eksport = Produksjon Konsum Handelsmønsteret Konsumentene foretrekkerr kombinasjonenn i A fremfo or alle andre punkter på og under r budsjettlinjen i autarki. Ved handel må da konsumet ligge på den nye budsjettlinjen, men over autarki-budsjettlinjen. Det betyr r eksport av vare 1, import av vare 2.. Tore Nilssen Næringsstruktur Forelesning 3 slide s 12

Forklaring på handelsmønsteret: komparative fortrinn Vi har komparativt fortrinn i produksjon av en vare dersom det vi må gi opp av andre varer for å produsere denne varen, er mindre enn i andre land. Vi kan lese av komparative fortrinn som forskjeller i autarkiprisforholdet «Andre land» = verdensmarkedet Hva kommer komparative fortrinn av? Forskjeller i teknologi Forskjeller i etterspørsel Forskjeller i faktorbeholdninger Heckscher-Ohlin-teoremet: Et land har komparativt fortrinn i produksjonen av den varen som er intensiv i bruken av den faktoren som landet er relativt rikelig utstyrt med. Tore Nilssen Næringsstruktur Forelesning 3 slide 13

Kapitalavkastningen fallerr raskere med lønnen i arbeid dsintensiv sektor enn den gjør i kapitalintensiv sektor. Langsiktig likevekt i en økonomi: kapitalavkastning den samme i beggee sektorer. To land i autarki med samme p 2 pris arbeidsintensiv vare: kapitalavkastningskurvenee deress er like i denne sektoren. Tore Nilssen Næringsstruktur Forelesning 3 slide s 14

Vi har komparativt fortrinn n i kapitalintensiv vare: vår pris på den kapitalintensivee varen er lavere. Derfor har vi lavere kapita alavkastning og høyere lønn i likevekt. Stolper-Samuelson. Vi har altså en kapitalavkastningskurve i kapitalintensiv sektor som ligger nærmere origo enn utlande ets. Kapital er en mindre knappp ressurs, relativt til arbeidskraft, ennn den er i utlandet. o Vi har relativ vt mer kapital tilgjengelig. Tore Nilssen Næringsstruktur Forelesning 3 slide s 15

Implikasjoner av Heckscher-Ohlin- forskjellige fra oss teorien: Vi handle er med land som er Men hva sier fakta? Norsk eksport: Norsk import: Tore Nilssen Næringsstruktur Forelesning 3 slide s 16

Næringsintern handel Stordriftsfordeler Produktdifferensiering Ufullkommen konku urransee Nisjeproduksjon Handel gjør det mulig å produsere fleree varianter hjemm me og mulig å konsum mere flere varianter hjemme Tore Nilssen Næringsstruktur Forelesning 3 slide s 17

Monopolistisk konkurranse: produktvarianter strømmerr til inntil hver bedrifts etterspørsel akkur at rekker til å dekke kostnadene. Handel begge veier mellom m land i ganske like varer. Handel mellomm like land. l Tore Nilssen Næringsstruktur Forelesning 3 slide s 18